Stacks Image 166452

​TEMPERATURREGULERING I VINTERKLASEN.

Nå har alle birøktere her til lands biene sine «i hus», og dersom vi har gitt de nok vinterfôr, kan vi med god samvittighet smøre oss ei skive med sommerhonning, selv om honningen er «stjålet» fra kuben. Mens vi tygger på brødskiva, kan vi gruble over hva som skjer inni kubene nå om dagen. Har biene full kontroll der inne?

Allerede ved utetemperatur +14 grader, kan man se antydning til at biene samler seg i en fortetning, men er ikke kommet i vintermodus enda og beveger seg rundt og gjør forskjellige oppgaver. En del utflukt er det naturligvis ved denne temperaturen. Ved denne utetemperaturen er det ikke uvanlig at senteret for fortetningen inneholder dronninga og en del yngel i forskjellige stadier. Temperaturen i yngelområdet kan biene regulere på forskjellige måter.

Fortetningen ved denne utetemperaturen er ikke en homogen klase, men en relativt åpen struktur med et skall mot kantene og åpen inni slik at biene som steller dronning og yngel kan bevege seg ganske fritt. Etter hvert som daglengden blir kortere og temperaturen synker, forsvinner yngelen fra tavlene.

Når temperaturen ute synker, danner biene en tettere klase som holdes varm ved at biene vibrerer med vingemusklene. Dette forbrenner kalorier fra vinterfôret og produserer varme. Samtidig kan biene trekke sammen klasen eller utvide den, alt etter om de ønsker å redusere luftstrømmen gjennom klasen eller øke den. Om yngelleiet f.eks. på våren blir for kaldt, trekker biene seg sammen rundt yngelen for å redusere gjennomstrømningen og holde temperaturen på 34 grader.

Biene i ytterkantene av klasen blir vanligvis så kalde at de blir ubevegelige og ser døde ut. Disse stivnede biene i utkanten av klasen danner en ubevegelig vegg, men blir etter hvert presset innover i klasen av varme bier som tar deres plass i de ytterste rekkene. Slik bytter kubens bier på å takle de lave temperaturene som kan være rundt klasen. Når temperaturen ute synker til -5 grader eller lavere, starter biene inni klasen å bruse med vingene for å opprettholde varmen som vil holde temperaturen inni vinterklasen stabil. Selv ved denne temperaturen, sitter biene i ytterste delen av klasen ubevegelige og som døde og danner et isolerende lag.

En annen fascinerende måte biene kan regulere temperaturen på er å bruke «varmeapparatbier». De har evnen til å vibrere hele bakkroppen med kraftige muskler, og når de gjør dette, kan de presse kroppstemperaturen opp til hele 44 ºC som er 9 ºC over optimal kroppstemperatur. Disse «varmeapparatbiene kryper inn i tomme celler og kan ved sin intense muskelbruk greie å varme opp hele 70 celler pr. bie i områdene rundt der de er plassert.

Biene i en kube anstrenger seg ikke for å holde rommet rundt klasen varm. Det er derfor viktig at dette rommet ikke er for stort, for det fører til varmetap fra klasen over tid. Man mener det ikke er en direkte sammenheng mellom utetemperaturen og størrelsen på vinterklasen, men man ser at en markert økning av utetemperaturen, gir en betydelig endring i størrelsen på vinterklasen og den mengden varme som produseres.

Bier i vinterklase trenger hele tiden tilførsel av karbohydrat til varmeproduksjon, og etter hvert som tiden går, vil biene bevege seg sakte gjennom tavlegatene til lagret vinterfôr. Om biene kommer i områder uten fôr, kan de sulte. Er det da et lite bifolk med lite bier i klasen og de beveger seg inn i et hjørne, kan man se at de ikke greier å holde temperaturen opp og samtidig forflytte seg tilbake til fôrreservene. Resultatet blir ofte at de dør.

Innskrenkning av yngelrommet ved innvintring vil redusere behovet for å forflytte seg mer enn nødvendig. Plassen og antall rammer som skal holdes varme er da riktig i forhold til bimengden og belastningen ved å holde kuben varm blir minst mulig. Samtidig skal de rammene biene sitter på, ha nok fôr i seg til å holde gjennom hele vinteren.

Den optimale temperaturen i sentrum av en vinterklase er 35 ºC. Forsøk har vist disse dataene: Gjennomsnittstemperaturen midt i en vinterklase gjennom vinteren ble målt til 27 °C, og gjennomsnittstemperaturen i det ytterste laget ble målt til 9 °C. Den høyeste temperaturen målt i en vinterklase er 37,5ºC. Laveste temperatur som er målt inni en vinterklase er 12,8 ºC mens den laveste temperaturen biene i ytterkant av klasen kan tåle er 7,8 ºC. Noen kilder oppgir at bier i ytterste del av klasen kan tåle 6,7ºC.

Nå håper jeg at den første skiva med honning er fortært og at du fikk lyst på ei skive til med lys aromatisk sommerhonning. God fornøyelse!

Bli medlem av Facebook gruppa "Norsk Hobbybirøkt". Gå til https://www.facebook.com/groups/313556729403141/ og meld deg inn.

Kilder:

Beepods: https://www.beepods.com/honey-bees-survive-winter-regulating-temperature-cluster/

Honeybeesuite: https://honeybeesuite.com/temperature-regulation-i...

​HVILKEN ARBEIDSSTILLING FÅR DU I BIGÅRDEN?

Hobbybirøkt har mange positive sider ved seg, men skal man tegne et riktig bilde av birøkt, må man også ta med det negative. Birøkt er fysisk tungt, mye tyngre enn andre hobbyer som frimerkesamling????,presse blomster eller spikre fuglekasser. Skal du drive med birøkt de neste 10-15 årene, er det viktig at du tenker både på hvordan tunge kasser skal håndteres, men ikke minst hvordan du står og steller kubene. Feil arbeidsstilling kombinert med tunge løft, er oppskriften på ryggproblemer og skulderproblemer.

KOM DEG OPP FRA BAKKEN!
Bikubene bør stå på krakker eller paller som er tilpasset kroppshøyden din. Når du jobber i yngelrommet, skal du stå rimelig rett uten for bøyd rygg. Da kan du jobbe i mange timer og se gjennom et stort antall yngelrom uten ryggbelastninger. Ta også hensyn til hvor du kan sette fra deg kubens skattekasser. Er det nabokuber du kan sette skattekassene på, eller må du ha med deg en ekstra krakk til kassene? Må du ta 30kg tunge skattekasser fra bakkenivå og opp til høyde 1,5 meter eller høyere, er det en belastning man skal jobbe med å få redusert!
HVOR HØYT BØR KUBENE STÅ?
Jeg har funnet ut for min del med kroppshøyde 184cm at kubene må stå på krakker/paller med høyde minimum 40cm. kanskje burde de ha stått enda noe høyere, men så må jeg ta hensyn til at kubene ikke blir for høye å håndtere med fulle skattekasser på. Dette passer for meg, men om du er bare 160cm, må kubekrakkene tilpasses en god arbeidsstilling for deg.
BRUKER DU HELKASSER ELLER HALVKASSER?
Ei full helkasse med honning veier ofte 30-34kg og ei full halvkasse 18-22kg. Når norsk lov forbyr sekker, dunker osv. med vekt over 25kg, er det unødvendig å gå inn på hvorfor du skal bruke halvkasser i stedet for helkasser som skattekasser. Det er grunner til at 50kg mel-, sukker-, og saltsekker forsvant.
TA VARE PÅ HELSA DI.
Det er ingen arbeidsplass som takker deg spesielt fordi du ofret helsa di og av den grunn er langtidssykmeldt. Tunge løft og feil arbeidsstillinger i birøkten kan gi deg sykmeldinger på jobben som vil skape problemer både for deg og arbeidsgiveren. Hvorfor er det så viktig å nevne dette?
Jo, fordi det er så mange birøktere som sliter med rygg og skuldre. Samtidig blir man blind for hvordan man selv står og jobber. Ei full helkasse med honning er jo en gave fra biene, men 200 løft à 30kg, er et ryggproblem.

Sakset fra FB-gruppa Norsk Hobbybirøkt https://www.facebook.com/groups/313556729403141/ Klikk deg inn og bli medlem

Hvilken vannprosent og hvordan slynge med radialkurv?

Morten Bull viser hvordan man bruker et refraktometer, og viktigheten av rett vannprosent i honningen før slynging. I tillegg viser han prosessen fra å skrelle eller stikke tavlene til hvordan man kan slynge sommerhonning med radialkurv.
--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
http://YouTube.com/c/NorskBirøkt

Følg Norsk birøkt på facebook:
https://www.facebook.com/norskbirokt

HØSTING MED KOMPRESSOR

Har du kompressor og en god blåsespiss, er høsting ved hjelp av dette en elegant og effektiv metode. Har du ikke strøm, kan et mobilt strømaggregat gjøre jobben som strømkilde. En liten flyttbar kompressor fra Biltema er nok for å få luft nok. Forran kubene stiftes det et tøystykke i en bue ned på bakken fra åpningen i bunnbrettet, og en kubekrakk settes oppå tøystykket. Løft skattekassa ned på kubekrakken og blås biene ut av kassa ned på tøystyllet. Kasse tom for bier settes bort og tildekkes. Slik tar du ei og ei kasse, og du høster 3 kuber på ca 10 minutter om du jobber fort. Biene havner på kledet på bakken og finner lett veien opp til bunnbrettet om du tar i enden av stoffet til slutt og rister de inn mot kuben.

Metoden er fin å lage kunstsvermer på. Da setter du opp ei ny kasse med ei dronning i utspisningsbur og stifter fastl duken på flyåpningen. Bier fra forskjellige kuber kan da blåses av og ned på stoffet.. De marsjerer opp stoffet og inn i kassa hvor de finner dronninga og frigjør den, og du har en ny kube med helt ny dronning som alltid blir godtatt. Ulemper: Det kreves noe utstyr for denne blåsinga, men brukte kompressorer og strømaggregater som er bærbare og går stille på bensin, får du kjøpt rimelig brukt på Finn.no. Har selv et slikt utstyr som er noe av det beste jeg har i birøkten.

Hvor mye veier en full halvkasse?

Hvor mye veier egentlig en full halvkasse? Morten Bull veier tre halvkasser fulle av honning, og snakker litt rundt bæring og vekt.
--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
http://YouTube.com/c/NorskBirøkt

Følg Norsk birøkt på facebook: https://www.facebook.com/norskbirokt

BEHOV FOR PLASS OG MAT ETTER HØSTING

Kubenes volum reduseres ved høsting, og det er ikke uvanlig at kubene på dette tidspunktet er kjempesterke og ikke kommer inn selv med 3 tomme kasser tilgjengelig etter at honningkassene er tatt. Det er vanlig at noe bier sitter på utsiden , men kommer inn dersom de blir røkt litt på eller får en dusj fra spraykanna. Biene kan sitte på utsiden av kuben selv om det er god plass på innsiden, spørr ikke hvorfor det er slik. Bistyrken avgjør hvor mange kasser som skal bli med hver kube til lyngtrekket, men vanligvis holder det med 1 eller 2 målt som helkasse (2 til 4 halvkasser).

Skal du på lyngtrekk med kubene dine eller skal de stå hjemme? Skal de kjøres på lyngtrekk, må sterke kuber utstyres med vandregitter på toppen som slipper ut varme nedenfra under transporten. Bier kan bli svært urolige under transport og kan få panikk når de er innestengt, temperaturen stiger og biene dør i for tett kube. På med vandregitter og ut med plata i bunnbrettet er regelen ved vandring.

Kubene som står hjemme fram til innvintring i september, har ofte svært lite trekk, og bistyrken går som oftest nå sakte tilbake. Dette kan du redusere omfanget av. Du kan gi de Fondabee/Apifonda i pose på toppen av kuben, og avleggere kan stimuleres med dryppfôring og pollenerstatning for å få opp bistyrken til vinteren kommer og hver bie teller. Har du god kontroll med tilført sukkerlakemengde og drypptakt så den ikke lagres sammen med honning, kan du også dryppfôre sterke kuber og få masse ekstra yngel og gode vinterbier. Har du ikke trekk og du dryppfôrer med høy drypptakt, lagres sukkerfôret i tavlene. Disse tavlene er verdifulle fordi det blir kubens innvintringsfôr når du innskrenker plassen, eller de kan flyttes over til avleggerne. Avleggere som heller ikke har trekk, har svært godt av å dryppfôres. Nye dronninger, dryppfôring i kombinasjon med pollenerstatning, gir mye bier i kassene. Ved dryppfôring av avleggere er det viktig at avleggerne ikke får så mye at det renner over fôringskaret. Drypper det sukkerlake på nedsiden av kuben og avleggerne står i bigård med sterke kuber, går det ikke lenge før det er røving over en lav sko. Står derimot avleggerne for seg selv i en avleggerbigård, er ikke røving vanlig om det dryppes for fort.

SLANGEBRETT

En metode til er også brukt til å få biene ut av kassene, og det er slangebrettet. Man lager et brett med ca 5cm høye karmer, tilsvarende mål som et dekkbrett. I kanten, nær et hjørne, borres et 3cm hull og det settes inn en ca 10-15cm plastslange eller en rull av fluenetting formet som et rør. Slangebrettet settes på en kubekrakk helt inntil den kuben som skal høstes med slangen stikkende bort til enden av bunnbrettets flyåpning. Så løfter man alle honningkassene med bier i over på brettet og legger på dekkbrett og eventuelt tak. Kuben som skal høstes, får tomkasse med honningtavle i over dronninggitteret. Nå går biene ned gjennom kassene og ut slangen og havner i flyåpningen der de går inn. Etter 1-2 døgn er kassene tomme og kan kjøres bort. Noen bifolk finner ut at det er skjedd noe med skattekassene og finner veien inn via slangen og frakter honningen inn i kuben igjen, men det er svært sjeldent, spesielt om slangen er laget av netting.

Lyse og mørke tavler


Morten Bull forteller birøktere fra Rakkestad og Skiptvet birøkterlag hva som er fordeler og ulemper med lyse og mørke tavler.

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook:
HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

NÅR SKAL SOMMERHONNINGEN HØSTES?

Nå i slutten av juni 2017, er bringebærtrekket så absolutt på slutten i Indre Østfold. Skattekassene er fulle av honning fra bringebærblomster, og for min del vil det i tillegg komme trekk på hvitkløver litt senere. Slutt på sommertrekket varierer mye hvor man er i landet, men tegnet på at det går mot slutten er at bringebærblomstene i solfylte områder nå blir kart og svært få blomster er å se. Det bruser fortsatt sterkt i kubene fordi fortsatt er det masse tavler som har for høyt vanninnhold og må tørkes.

Så kommer spørsmålet: Når kan sommerhonningen tas? Det er så fristende å bli ferdig med høsting og slynging tidlig slik at det ikke kolliderer med ferie og andre planer. Til dere vil jeg si nå i slutten av juni: Vent med høsting og slynging! Det er så fristende å ta honningen for tidlig å oppdage at den har for høy vannprosent og starter å gjære. Om jeg skal anbefale et tidspunkt for slynging på Østlandet, blir det ikke før midten av juli. Det kommer nemlig ofte et ettertrekk nå med 1-3kg honning om dagen som kan vare noen uker og som er viktig å få med seg. Bringebærbusker i svarteste skogen eller skyggefullt plassert eller andre blomstertyper, kan ligge langt etter det første og gir også honning som må tørkes. Klipp heller hekken eller mal garasjen, eller dra på 3 ukers ferie med god samvittighet. Honningen springer ikke noe sted, men står og venter på deg til du er tilbake. Det vi vil ha er naturlig tørket sommerhonning i godt forseglede tavler med rett vannprosent, og dette har du ikke i kubene før biene har hatt tid til å få med seg alt av sommertrekk og tørket og forseglet på en god måte. Vi birøktere er redd for krystallisering av honningen i tavlene, men fram til 15.07. har jeg ikke opplevd krystalliseringsproblemer selv med rybshonning i tavlene. Ha derfor is i magen og hold igjen iveren etter å få ut årets sommertrekk til du kan være sikker på at trekket er over og at det du høster holder god kvalitet. Bildet viser høsting av honning ved hjelp av trykkluft. Effektivt og skånsomt. To mann høstet og kjørte hjem fra 3 bigårder skattekassene til 32 kuber på en dag.

HVILKEN BIRASE SKAL DU VELGE SOM NYBEGYNNER?

I store deler av landet har man renavlsområder, det vil si at man har bestemt at de biene man har i området kun får tilhøre Krainer og Brune bier. Det eksisterer ikke renavlsområder for Buckfast. I disse reinavlsområdene kan kan ikke på sommersesongen flytte inn andre raser til sommertrekket fordi man da kan risikere sverming og raseblanding. Fordelen med et renavlsområde er at dronene hele tiden tilhører den rasen som er utplassert i området, og man kan trygt pare hjemme i bigården uten å få rasekrysninger. Utenfor renavlsområdene, kan man ha den birasen man selv ønsker, og dette åpner opp for kreativ avl og egne forsøk som er veldig interessante og lærerike. Man kan ofte oppnå å få sinte bier, men da har man jo muligheten til å få tak på avlsmateriale som er rolig å fripare det.

Er du nybegynner og kan bruke litt penger på å skifte dronninger, har Buckfast en fordel framfor Krainer, og det er svermetregheten. I Buckfastavlen er det et kriterium at man avler bare på det som er svermetregt, og man venter med å avle til 3 års dronninger fortsatt ikke viser svermetendenser. Gå inn og se hva som tilsier at ei Krainerdronning blir klassifisert som elitedronning og avlet på. Da jeg satt i Faglig Utvalg i Østfold for flere år tilbake, var dronninga godkjent for avl dersom den ikke viste svermetendenser etter ett års egglegging, og dette mener jeg er endret på nå. Som kjent er ferromonproduksjonen så høy på nye dronninger at de skal ikke sverme som ettåringer. Resultatet var ofte at etter at masse dronningen var produsert av denne dronninga tidlig det 2. året, kom svermetendensene fram til fulle 2. og 3. året og man hadde spredd en egenskap som ikke var ønskelig. Pareplasser for Krainer besto av mange dronebifolk med forskjellig arv, mens man på pareplassen for Buckfast, parer dronningene med droner fra en serie kuber der dronningene er helsøsken. Forskjellen blir at med Buckfastavlen, får man tilnærmet 100% kontroll både på mors- og fars siden, mens man på Krainer har full kontroll på hva man har avlet på, men ikke paret med - annet enn at det er Krainer. Slik var det i mange år, og er trolig slik fortsatt. Forskjellen ble også at Buckfastmodellen gav mulighet for å sette opp stamtavler og drive et avlsarbeid som gikk fort framover på de egenskapene man var på jakt etter, mens man på Krainer aldri vet hvilke kuber som har avgitt dronene og avler videre litt med bind for øynene. Å bli kvitt sverming som egenskap på denne måten, er praktisk talt umulig. Jeg tror derfor dette er årsaken til at Krainer ofte får svermetrang og ikke er til å stoppe når den først har bestemt seg. Man kan se svermetendenser på Buckfast også, men den er enklere å kontrollere og stagge. Buckfast er mye mer tilbøyelige til å operere med skifteceller/stille dronninggkifte enn å legge an en serie svermeceller. De som driver avl, setter ikke pris stille dronningskifte,men for de som har sverming som alternativ, er stille dronningskifte uproblematisk i forhold. Både Buckfast og Krainer tåler å fripares (F1) og krysses med en annen rase uten å bli annet enn noe mer vitale og urolige. Det er først ved annengangs krysning (F2) at egenskapene spaltes ut og man får aggressive bier.

Brune bier ble svært hardt satt tilbake ved stadig utbrudd av åpen yngelråte på sørlandet der tusenvis av brune kuber i renavlsområdet for brune, ble brent. Resultaten er at man i Norge nå har svært få brune kuber i renavlsområder som kan legge grunnlaget for rasen. Tror man kan si at brune bier er den rasen som gjennom generasjoner har hatt sverming som et av sine hovedtrekk. Brune bier i eldre tid ble bedømt som ekstra verdifulle når det svermet og man kunne fange og selge svermene. Dette gav klingende mynt i kassa, og med noe honning på brødskiva, var man fornøyd. Denne egenskapen på brune bier, sitter i sjela på denne rasen og er svært vanskelig å stagge. I tillegg kan de være svært stikkelystne i krysninger, og kanskje ikke spesielt godt egnet for nybegynnere. Birasen er svært hardfør, men utsatt for kalkyngel i enkelte år som setter kubene tilbake. Brune bier er flinke honningsamlere og samler mye honning selv på rellativt svake bifolk. Om jeg skulle anbefale birase til nybegynnere, er derfor valget greit: Dere i renavlsområder, skal ha den typen bier man har der, som enten er Krainer eller Brune bier. Om du er utenfor renablsområdet, er Krainer rellativt krevende å styre bort fra sverming og er 2. valget. Førstevalget er Buckfastbier fordi her har man godt gemytt og svermetreghet, og dette ser man også igjen i førstegangskrysningene. Om du derimot etter noen år som birøkter utenfor reiavlsområdet ønsker å bytte birase, er dette en enkel sak ved å bytte dronninger.

Vis flere poster...

Stacks Image 166226
Stacks Image 166229
Stacks Image 166264
Stacks Image 166267
Stacks Image 166319
Stacks Image 166322

Utviklet av sirBull.com

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Stacks Image 187995

​TEMPERATURREGULERING I VINTERKLASEN.

Nå har alle birøktere her til lands biene sine «i hus», og dersom vi har gitt de nok vinterfôr, kan vi med god samvittighet smøre oss ei skive med sommerhonning, selv om honningen er «stjålet» fra kuben. Mens vi tygger på brødskiva, kan vi gruble over hva som skjer inni kubene nå om dagen. Har biene full kontroll der inne?

Allerede ved utetemperatur +14 grader, kan man se antydning til at biene samler seg i en fortetning, men er ikke kommet i vintermodus enda og beveger seg rundt og gjør forskjellige oppgaver. En del utflukt er det naturligvis ved denne temperaturen. Ved denne utetemperaturen er det ikke uvanlig at senteret for fortetningen inneholder dronninga og en del yngel i forskjellige stadier. Temperaturen i yngelområdet kan biene regulere på forskjellige måter.

Fortetningen ved denne utetemperaturen er ikke en homogen klase, men en relativt åpen struktur med et skall mot kantene og åpen inni slik at biene som steller dronning og yngel kan bevege seg ganske fritt. Etter hvert som daglengden blir kortere og temperaturen synker, forsvinner yngelen fra tavlene.

Når temperaturen ute synker, danner biene en tettere klase som holdes varm ved at biene vibrerer med vingemusklene. Dette forbrenner kalorier fra vinterfôret og produserer varme. Samtidig kan biene trekke sammen klasen eller utvide den, alt etter om de ønsker å redusere luftstrømmen gjennom klasen eller øke den. Om yngelleiet f.eks. på våren blir for kaldt, trekker biene seg sammen rundt yngelen for å redusere gjennomstrømningen og holde temperaturen på 34 grader.

Biene i ytterkantene av klasen blir vanligvis så kalde at de blir ubevegelige og ser døde ut. Disse stivnede biene i utkanten av klasen danner en ubevegelig vegg, men blir etter hvert presset innover i klasen av varme bier som tar deres plass i de ytterste rekkene. Slik bytter kubens bier på å takle de lave temperaturene som kan være rundt klasen. Når temperaturen ute synker til -5 grader eller lavere, starter biene inni klasen å bruse med vingene for å opprettholde varmen som vil holde temperaturen inni vinterklasen stabil. Selv ved denne temperaturen, sitter biene i ytterste delen av klasen ubevegelige og som døde og danner et isolerende lag.

En annen fascinerende måte biene kan regulere temperaturen på er å bruke «varmeapparatbier». De har evnen til å vibrere hele bakkroppen med kraftige muskler, og når de gjør dette, kan de presse kroppstemperaturen opp til hele 44 ºC som er 9 ºC over optimal kroppstemperatur. Disse «varmeapparatbiene kryper inn i tomme celler og kan ved sin intense muskelbruk greie å varme opp hele 70 celler pr. bie i områdene rundt der de er plassert.

Biene i en kube anstrenger seg ikke for å holde rommet rundt klasen varm. Det er derfor viktig at dette rommet ikke er for stort, for det fører til varmetap fra klasen over tid. Man mener det ikke er en direkte sammenheng mellom utetemperaturen og størrelsen på vinterklasen, men man ser at en markert økning av utetemperaturen, gir en betydelig endring i størrelsen på vinterklasen og den mengden varme som produseres.

Bier i vinterklase trenger hele tiden tilførsel av karbohydrat til varmeproduksjon, og etter hvert som tiden går, vil biene bevege seg sakte gjennom tavlegatene til lagret vinterfôr. Om biene kommer i områder uten fôr, kan de sulte. Er det da et lite bifolk med lite bier i klasen og de beveger seg inn i et hjørne, kan man se at de ikke greier å holde temperaturen opp og samtidig forflytte seg tilbake til fôrreservene. Resultatet blir ofte at de dør.

Innskrenkning av yngelrommet ved innvintring vil redusere behovet for å forflytte seg mer enn nødvendig. Plassen og antall rammer som skal holdes varme er da riktig i forhold til bimengden og belastningen ved å holde kuben varm blir minst mulig. Samtidig skal de rammene biene sitter på, ha nok fôr i seg til å holde gjennom hele vinteren.

Den optimale temperaturen i sentrum av en vinterklase er 35 ºC. Forsøk har vist disse dataene: Gjennomsnittstemperaturen midt i en vinterklase gjennom vinteren ble målt til 27 °C, og gjennomsnittstemperaturen i det ytterste laget ble målt til 9 °C. Den høyeste temperaturen målt i en vinterklase er 37,5ºC. Laveste temperatur som er målt inni en vinterklase er 12,8 ºC mens den laveste temperaturen biene i ytterkant av klasen kan tåle er 7,8 ºC. Noen kilder oppgir at bier i ytterste del av klasen kan tåle 6,7ºC.

Nå håper jeg at den første skiva med honning er fortært og at du fikk lyst på ei skive til med lys aromatisk sommerhonning. God fornøyelse!

Bli medlem av Facebook gruppa "Norsk Hobbybirøkt". Gå til https://www.facebook.com/groups/313556729403141/ og meld deg inn.

Kilder:

Beepods: https://www.beepods.com/honey-bees-survive-winter-regulating-temperature-cluster/

Honeybeesuite: https://honeybeesuite.com/temperature-regulation-i...

​HVILKEN ARBEIDSSTILLING FÅR DU I BIGÅRDEN?

Hobbybirøkt har mange positive sider ved seg, men skal man tegne et riktig bilde av birøkt, må man også ta med det negative. Birøkt er fysisk tungt, mye tyngre enn andre hobbyer som frimerkesamling????,presse blomster eller spikre fuglekasser. Skal du drive med birøkt de neste 10-15 årene, er det viktig at du tenker både på hvordan tunge kasser skal håndteres, men ikke minst hvordan du står og steller kubene. Feil arbeidsstilling kombinert med tunge løft, er oppskriften på ryggproblemer og skulderproblemer.

KOM DEG OPP FRA BAKKEN!
Bikubene bør stå på krakker eller paller som er tilpasset kroppshøyden din. Når du jobber i yngelrommet, skal du stå rimelig rett uten for bøyd rygg. Da kan du jobbe i mange timer og se gjennom et stort antall yngelrom uten ryggbelastninger. Ta også hensyn til hvor du kan sette fra deg kubens skattekasser. Er det nabokuber du kan sette skattekassene på, eller må du ha med deg en ekstra krakk til kassene? Må du ta 30kg tunge skattekasser fra bakkenivå og opp til høyde 1,5 meter eller høyere, er det en belastning man skal jobbe med å få redusert!
HVOR HØYT BØR KUBENE STÅ?
Jeg har funnet ut for min del med kroppshøyde 184cm at kubene må stå på krakker/paller med høyde minimum 40cm. kanskje burde de ha stått enda noe høyere, men så må jeg ta hensyn til at kubene ikke blir for høye å håndtere med fulle skattekasser på. Dette passer for meg, men om du er bare 160cm, må kubekrakkene tilpasses en god arbeidsstilling for deg.
BRUKER DU HELKASSER ELLER HALVKASSER?
Ei full helkasse med honning veier ofte 30-34kg og ei full halvkasse 18-22kg. Når norsk lov forbyr sekker, dunker osv. med vekt over 25kg, er det unødvendig å gå inn på hvorfor du skal bruke halvkasser i stedet for helkasser som skattekasser. Det er grunner til at 50kg mel-, sukker-, og saltsekker forsvant.
TA VARE PÅ HELSA DI.
Det er ingen arbeidsplass som takker deg spesielt fordi du ofret helsa di og av den grunn er langtidssykmeldt. Tunge løft og feil arbeidsstillinger i birøkten kan gi deg sykmeldinger på jobben som vil skape problemer både for deg og arbeidsgiveren. Hvorfor er det så viktig å nevne dette?
Jo, fordi det er så mange birøktere som sliter med rygg og skuldre. Samtidig blir man blind for hvordan man selv står og jobber. Ei full helkasse med honning er jo en gave fra biene, men 200 løft à 30kg, er et ryggproblem.

Sakset fra FB-gruppa Norsk Hobbybirøkt https://www.facebook.com/groups/313556729403141/ Klikk deg inn og bli medlem

Hvilken vannprosent og hvordan slynge med radialkurv?

Morten Bull viser hvordan man bruker et refraktometer, og viktigheten av rett vannprosent i honningen før slynging. I tillegg viser han prosessen fra å skrelle eller stikke tavlene til hvordan man kan slynge sommerhonning med radialkurv.
--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
http://YouTube.com/c/NorskBirøkt

Følg Norsk birøkt på facebook:
https://www.facebook.com/norskbirokt

HØSTING MED KOMPRESSOR

Har du kompressor og en god blåsespiss, er høsting ved hjelp av dette en elegant og effektiv metode. Har du ikke strøm, kan et mobilt strømaggregat gjøre jobben som strømkilde. En liten flyttbar kompressor fra Biltema er nok for å få luft nok. Forran kubene stiftes det et tøystykke i en bue ned på bakken fra åpningen i bunnbrettet, og en kubekrakk settes oppå tøystykket. Løft skattekassa ned på kubekrakken og blås biene ut av kassa ned på tøystyllet. Kasse tom for bier settes bort og tildekkes. Slik tar du ei og ei kasse, og du høster 3 kuber på ca 10 minutter om du jobber fort. Biene havner på kledet på bakken og finner lett veien opp til bunnbrettet om du tar i enden av stoffet til slutt og rister de inn mot kuben.

Metoden er fin å lage kunstsvermer på. Da setter du opp ei ny kasse med ei dronning i utspisningsbur og stifter fastl duken på flyåpningen. Bier fra forskjellige kuber kan da blåses av og ned på stoffet.. De marsjerer opp stoffet og inn i kassa hvor de finner dronninga og frigjør den, og du har en ny kube med helt ny dronning som alltid blir godtatt. Ulemper: Det kreves noe utstyr for denne blåsinga, men brukte kompressorer og strømaggregater som er bærbare og går stille på bensin, får du kjøpt rimelig brukt på Finn.no. Har selv et slikt utstyr som er noe av det beste jeg har i birøkten.

Hvor mye veier en full halvkasse?

Hvor mye veier egentlig en full halvkasse? Morten Bull veier tre halvkasser fulle av honning, og snakker litt rundt bæring og vekt.
--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
http://YouTube.com/c/NorskBirøkt

Følg Norsk birøkt på facebook: https://www.facebook.com/norskbirokt

BEHOV FOR PLASS OG MAT ETTER HØSTING

Kubenes volum reduseres ved høsting, og det er ikke uvanlig at kubene på dette tidspunktet er kjempesterke og ikke kommer inn selv med 3 tomme kasser tilgjengelig etter at honningkassene er tatt. Det er vanlig at noe bier sitter på utsiden , men kommer inn dersom de blir røkt litt på eller får en dusj fra spraykanna. Biene kan sitte på utsiden av kuben selv om det er god plass på innsiden, spørr ikke hvorfor det er slik. Bistyrken avgjør hvor mange kasser som skal bli med hver kube til lyngtrekket, men vanligvis holder det med 1 eller 2 målt som helkasse (2 til 4 halvkasser).

Skal du på lyngtrekk med kubene dine eller skal de stå hjemme? Skal de kjøres på lyngtrekk, må sterke kuber utstyres med vandregitter på toppen som slipper ut varme nedenfra under transporten. Bier kan bli svært urolige under transport og kan få panikk når de er innestengt, temperaturen stiger og biene dør i for tett kube. På med vandregitter og ut med plata i bunnbrettet er regelen ved vandring.

Kubene som står hjemme fram til innvintring i september, har ofte svært lite trekk, og bistyrken går som oftest nå sakte tilbake. Dette kan du redusere omfanget av. Du kan gi de Fondabee/Apifonda i pose på toppen av kuben, og avleggere kan stimuleres med dryppfôring og pollenerstatning for å få opp bistyrken til vinteren kommer og hver bie teller. Har du god kontroll med tilført sukkerlakemengde og drypptakt så den ikke lagres sammen med honning, kan du også dryppfôre sterke kuber og få masse ekstra yngel og gode vinterbier. Har du ikke trekk og du dryppfôrer med høy drypptakt, lagres sukkerfôret i tavlene. Disse tavlene er verdifulle fordi det blir kubens innvintringsfôr når du innskrenker plassen, eller de kan flyttes over til avleggerne. Avleggere som heller ikke har trekk, har svært godt av å dryppfôres. Nye dronninger, dryppfôring i kombinasjon med pollenerstatning, gir mye bier i kassene. Ved dryppfôring av avleggere er det viktig at avleggerne ikke får så mye at det renner over fôringskaret. Drypper det sukkerlake på nedsiden av kuben og avleggerne står i bigård med sterke kuber, går det ikke lenge før det er røving over en lav sko. Står derimot avleggerne for seg selv i en avleggerbigård, er ikke røving vanlig om det dryppes for fort.

SLANGEBRETT

En metode til er også brukt til å få biene ut av kassene, og det er slangebrettet. Man lager et brett med ca 5cm høye karmer, tilsvarende mål som et dekkbrett. I kanten, nær et hjørne, borres et 3cm hull og det settes inn en ca 10-15cm plastslange eller en rull av fluenetting formet som et rør. Slangebrettet settes på en kubekrakk helt inntil den kuben som skal høstes med slangen stikkende bort til enden av bunnbrettets flyåpning. Så løfter man alle honningkassene med bier i over på brettet og legger på dekkbrett og eventuelt tak. Kuben som skal høstes, får tomkasse med honningtavle i over dronninggitteret. Nå går biene ned gjennom kassene og ut slangen og havner i flyåpningen der de går inn. Etter 1-2 døgn er kassene tomme og kan kjøres bort. Noen bifolk finner ut at det er skjedd noe med skattekassene og finner veien inn via slangen og frakter honningen inn i kuben igjen, men det er svært sjeldent, spesielt om slangen er laget av netting.

Lyse og mørke tavler


Morten Bull forteller birøktere fra Rakkestad og Skiptvet birøkterlag hva som er fordeler og ulemper med lyse og mørke tavler.

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook:
HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

NÅR SKAL SOMMERHONNINGEN HØSTES?

Nå i slutten av juni 2017, er bringebærtrekket så absolutt på slutten i Indre Østfold. Skattekassene er fulle av honning fra bringebærblomster, og for min del vil det i tillegg komme trekk på hvitkløver litt senere. Slutt på sommertrekket varierer mye hvor man er i landet, men tegnet på at det går mot slutten er at bringebærblomstene i solfylte områder nå blir kart og svært få blomster er å se. Det bruser fortsatt sterkt i kubene fordi fortsatt er det masse tavler som har for høyt vanninnhold og må tørkes.

Så kommer spørsmålet: Når kan sommerhonningen tas? Det er så fristende å bli ferdig med høsting og slynging tidlig slik at det ikke kolliderer med ferie og andre planer. Til dere vil jeg si nå i slutten av juni: Vent med høsting og slynging! Det er så fristende å ta honningen for tidlig å oppdage at den har for høy vannprosent og starter å gjære. Om jeg skal anbefale et tidspunkt for slynging på Østlandet, blir det ikke før midten av juli. Det kommer nemlig ofte et ettertrekk nå med 1-3kg honning om dagen som kan vare noen uker og som er viktig å få med seg. Bringebærbusker i svarteste skogen eller skyggefullt plassert eller andre blomstertyper, kan ligge langt etter det første og gir også honning som må tørkes. Klipp heller hekken eller mal garasjen, eller dra på 3 ukers ferie med god samvittighet. Honningen springer ikke noe sted, men står og venter på deg til du er tilbake. Det vi vil ha er naturlig tørket sommerhonning i godt forseglede tavler med rett vannprosent, og dette har du ikke i kubene før biene har hatt tid til å få med seg alt av sommertrekk og tørket og forseglet på en god måte. Vi birøktere er redd for krystallisering av honningen i tavlene, men fram til 15.07. har jeg ikke opplevd krystalliseringsproblemer selv med rybshonning i tavlene. Ha derfor is i magen og hold igjen iveren etter å få ut årets sommertrekk til du kan være sikker på at trekket er over og at det du høster holder god kvalitet. Bildet viser høsting av honning ved hjelp av trykkluft. Effektivt og skånsomt. To mann høstet og kjørte hjem fra 3 bigårder skattekassene til 32 kuber på en dag.

HVILKEN BIRASE SKAL DU VELGE SOM NYBEGYNNER?

I store deler av landet har man renavlsområder, det vil si at man har bestemt at de biene man har i området kun får tilhøre Krainer og Brune bier. Det eksisterer ikke renavlsområder for Buckfast. I disse reinavlsområdene kan kan ikke på sommersesongen flytte inn andre raser til sommertrekket fordi man da kan risikere sverming og raseblanding. Fordelen med et renavlsområde er at dronene hele tiden tilhører den rasen som er utplassert i området, og man kan trygt pare hjemme i bigården uten å få rasekrysninger. Utenfor renavlsområdene, kan man ha den birasen man selv ønsker, og dette åpner opp for kreativ avl og egne forsøk som er veldig interessante og lærerike. Man kan ofte oppnå å få sinte bier, men da har man jo muligheten til å få tak på avlsmateriale som er rolig å fripare det.

Er du nybegynner og kan bruke litt penger på å skifte dronninger, har Buckfast en fordel framfor Krainer, og det er svermetregheten. I Buckfastavlen er det et kriterium at man avler bare på det som er svermetregt, og man venter med å avle til 3 års dronninger fortsatt ikke viser svermetendenser. Gå inn og se hva som tilsier at ei Krainerdronning blir klassifisert som elitedronning og avlet på. Da jeg satt i Faglig Utvalg i Østfold for flere år tilbake, var dronninga godkjent for avl dersom den ikke viste svermetendenser etter ett års egglegging, og dette mener jeg er endret på nå. Som kjent er ferromonproduksjonen så høy på nye dronninger at de skal ikke sverme som ettåringer. Resultatet var ofte at etter at masse dronningen var produsert av denne dronninga tidlig det 2. året, kom svermetendensene fram til fulle 2. og 3. året og man hadde spredd en egenskap som ikke var ønskelig. Pareplasser for Krainer besto av mange dronebifolk med forskjellig arv, mens man på pareplassen for Buckfast, parer dronningene med droner fra en serie kuber der dronningene er helsøsken. Forskjellen blir at med Buckfastavlen, får man tilnærmet 100% kontroll både på mors- og fars siden, mens man på Krainer har full kontroll på hva man har avlet på, men ikke paret med - annet enn at det er Krainer. Slik var det i mange år, og er trolig slik fortsatt. Forskjellen ble også at Buckfastmodellen gav mulighet for å sette opp stamtavler og drive et avlsarbeid som gikk fort framover på de egenskapene man var på jakt etter, mens man på Krainer aldri vet hvilke kuber som har avgitt dronene og avler videre litt med bind for øynene. Å bli kvitt sverming som egenskap på denne måten, er praktisk talt umulig. Jeg tror derfor dette er årsaken til at Krainer ofte får svermetrang og ikke er til å stoppe når den først har bestemt seg. Man kan se svermetendenser på Buckfast også, men den er enklere å kontrollere og stagge. Buckfast er mye mer tilbøyelige til å operere med skifteceller/stille dronninggkifte enn å legge an en serie svermeceller. De som driver avl, setter ikke pris stille dronningskifte,men for de som har sverming som alternativ, er stille dronningskifte uproblematisk i forhold. Både Buckfast og Krainer tåler å fripares (F1) og krysses med en annen rase uten å bli annet enn noe mer vitale og urolige. Det er først ved annengangs krysning (F2) at egenskapene spaltes ut og man får aggressive bier.

Brune bier ble svært hardt satt tilbake ved stadig utbrudd av åpen yngelråte på sørlandet der tusenvis av brune kuber i renavlsområdet for brune, ble brent. Resultaten er at man i Norge nå har svært få brune kuber i renavlsområder som kan legge grunnlaget for rasen. Tror man kan si at brune bier er den rasen som gjennom generasjoner har hatt sverming som et av sine hovedtrekk. Brune bier i eldre tid ble bedømt som ekstra verdifulle når det svermet og man kunne fange og selge svermene. Dette gav klingende mynt i kassa, og med noe honning på brødskiva, var man fornøyd. Denne egenskapen på brune bier, sitter i sjela på denne rasen og er svært vanskelig å stagge. I tillegg kan de være svært stikkelystne i krysninger, og kanskje ikke spesielt godt egnet for nybegynnere. Birasen er svært hardfør, men utsatt for kalkyngel i enkelte år som setter kubene tilbake. Brune bier er flinke honningsamlere og samler mye honning selv på rellativt svake bifolk. Om jeg skulle anbefale birase til nybegynnere, er derfor valget greit: Dere i renavlsområder, skal ha den typen bier man har der, som enten er Krainer eller Brune bier. Om du er utenfor renablsområdet, er Krainer rellativt krevende å styre bort fra sverming og er 2. valget. Førstevalget er Buckfastbier fordi her har man godt gemytt og svermetreghet, og dette ser man også igjen i førstegangskrysningene. Om du derimot etter noen år som birøkter utenfor reiavlsområdet ønsker å bytte birase, er dette en enkel sak ved å bytte dronninger.

Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 188243
Stacks Image 188246
Stacks Image 188251
Stacks Image 188254
Stacks Image 188259
Stacks Image 188262

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Utviklet av sirBull.com