SLANGEBRETT
En metode til er også brukt til å få biene ut av kassene, og det er slangebrettet. Man lager et brett med ca 5cm høye karmer, tilsvarende mål som et dekkbrett. I kanten, nær et hjørne, borres et 3cm hull og det settes inn en ca 10-15cm plastslange eller en rull av fluenetting formet som et rør. Slangebrettet settes på en kubekrakk helt inntil den kuben som skal høstes med slangen stikkende bort til enden av bunnbrettets flyåpning. Så løfter man alle honningkassene med bier i over på brettet og legger på dekkbrett og eventuelt tak. Kuben som skal høstes, får tomkasse med honningtavle i over dronninggitteret. Nå går biene ned gjennom kassene og ut slangen og havner i flyåpningen der de går inn. Etter 1-2 døgn er kassene tomme og kan kjøres bort. Noen bifolk finner ut at det er skjedd noe med skattekassene og finner veien inn via slangen og frakter honningen inn i kuben igjen, men det er svært sjeldent, spesielt om slangen er laget av netting.
HØSTING AV SOMMERHONNINGEN OG BEHOV FOR PLASS OG FÔR
Sommertrekket på bringebærblomster går mot slutten i siste del av juni og begynnelsen av juli, men fortsatt kan mange ha trekk som gir honning i kassene. Om du har store felt med hvitkløver eller lindetrær som blomstrer i nærheten, kan det i gode år bli en forlenging av sommertrekket med ca 2 uker. Likevel er midten til slutten av juli tidspunktet for høsting av skattekasser og slynging av honning.
SELVE HØSTINGEN.
Til nå har biene fått skattekasse etter skattekasse og tatt de i bruk både som plass til egen ekspansjon som bifolk og til samling av honning. Ofte står det nå så mange kasser på kubene at de rager over hodet til birøkteren. Slike kuber kan ha nærmere 100kg honning der de står som levende bevis for flinke bier og godt sommertrekk, og nå skal de høstes.
Uansett hvilken metode du velger, skal antall kasser reduseres og plassen innskrenkes i forhold til starten for høstingen fordi biene ikke har behov for all plassen når honningen er tatt. Det beste tidspunktet for åpning og høsting, er når biene har begynt å roe seg på ettermiddag og kveld. Slik slipper du å få oppmerksomheten fra alle trekkbiene som nå er i røvermodus.
VALG AV METODE.
Finn deg først ei helkasse full av 8 tomme, utbygde tavler og flytt 2 tavler med honning over slik at kassa får 10 tavler. Har du halvkasser over dronninggitteret, må du rigge til 2 kasser som beskrevet. Dekk til disse kassene så bigårdens bier ikke kommer til. Finn i tillegg ei tom kasse uten tavler i som du skal samle honningtavler i om du børster. Du trenger også noen ekstra dekkbrett eller til nød kan du låne nabokubenes tak.
Løft så alle skattekassene av kuben, helt ned til dronninggitteret og sett de på dekkbrettet eller nabokubens tak om det er mer praktisk.
Hvordan avle frem nye dronninger?
Morten Bull viser hvordan han deler en kube for å få biene til å føle seg dronningløse, og på denne måten starte produksjon av nye dronningceller.
--------
Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT
Følg Norsk birøkt på facebook:
HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT
Kan man si noe om biers intelligens?
Mange vil si at bier handler kun på instinkt, ikke på resonement, og kanskje har de rett. Men noen ganger er deres handlinger bemerkelsesverdige - som om de resonerer og handler deretter. Kommer det ei mus inn i kuben og blir liggende der, blir den "balsamert" med antibiotikaholdig propolis for å hindre smittespredning, plasseres former med Tymol i kuben mot varroa (en behandlingsmåte som kommer om noen år), organiserer de seg og bærer stoffet ut uansett hvor ille de synes jobben er.
Er de dronningløse og 100% fri for egg eller yngel, har jeg med egne øyne sett at ei stor dronningcelle har utviklet seg og ei flott dronning krøpet ut fra egg, trolig "lånt" fra nabokuben. Har de god plass over dronninggitteret til ei ekstra dronning der, har jeg opplevd at de har båret larver gjennom dronninggitteret og anlagt dronningceller i første skattekasse som er kjemisk fri fra yngel og egg fra før. Kunne ha nevnt mange andre bemerkelsesverdige hendelser som kan tyde på intelligens utover instinkt . Uansett er det fasinerende å se hvordan de reagerer på forskjellige inngrep på en måte som kan forbløff.
Dronninggitter mellom yngelrom og bunnbrett?
Det har stått et stykke om birøkt i Sverige i "Birøkteren" der det fortelles om bruk av dronninggitter mellom bunnbrettet og yngelrommet for å unngå sverming. Dette synes jeg er forkastelig og ødeleggende for birøkten og for bienes naturlige livssyklus. En kjent birøkter som hadde brune bier og som var en kapasitet som skrev bøker om bier, brukte dronninggitter under yngelrommene sine for å stanse svermingen på brunbiene, men skrevingenting om dette som han holdt hemmelig. Hans stjerne falt for meg når jeg så dette da jeg besøkte ham.
Om du leser det jeg skrev om dronninger, vil du skjønne hvor ødeleggende en slik teknikk er for bienes naturlige liv. Tenk deg hva som skjer om du har et dronninggitter under yngelrommet og det skulle oppstå sverming. Arbeiderbiene ville ruse ut, dronene ville tette dronninggitteret, dronninga er stengt inne og ei jomfrudronning kommer ut av cella si og dreper gamledronninga. Samtidig kommer ikke denne dronninga ut for paring, alle dronningcellene vil krype etter hvert og det blir et "blodbad" inne i kuben mellom disse jomfrudronningene som er sperret inne. De vil skade hverandre slik at den siste overlevende kanskje mangler både bein og vinger. Slik vil ikke biene ha det og slik synes jeg vi skal skåne de for å oppleve bare fordi vi ikke greier å stelle kubene våre rett. Da er det bedre man skaffer seg en annen hobby, og jeg anbefaler i fleng: Frimerkesamling, gamle Citroen-biler, treskjæring, tranetelling på svenske Hornborgarsjøen, strikkhopp fra gardintrapp, salto fra garasjetaket og egen navlelo-samling i glass og ramme :-). Men dronninggitter under yngelrommet holder vi oss for gode til å bruke-der går grensa! Det sier ikke så lite om den svenske birøkteren som burde ha hatt munnkurv!
Hvordan forsterke svake kuber?
Vi ønsker alle sterke bikuber til trekket og noe kan vi gjøre for å hjelpe de. På våren finner vi ofte at noen bifolk er ekstra svake og at utviklingen liksom ikke kommer i gang. To alternativ er mulig:
Sammenslåing med en annen kube. Legg to dronninggittere over yngelrommet på den sterke kuben og legg så på et avispapir som perforeres noen steder med en pinne. Sett på den svake kuben på dronninggitteret og sett inn en innskuddsfôrer med litt sukkerlake eller honningrester. Med to eggleggende dronninger blir det fart på utviklingen og snart må det ei ny kasse på med et dronninggitter under. Når du finner ut at du vil ta bifolkene fra hverandre igjen, bør du flytte toppetasjen til et nytt sted i 14 dager som ligger minst 6km borte fra der den sto, hvis ikke flyr de tilbake. Slik får du to sterke kuber. Om du deler de og lar kubene bli stående i bigården, vil trekkbiene fly inn på sin gamle plass og toppetasjen svekkes på nytt. Best er det derfor å flytte den bort i 14 dager til de har glemt den gamle kubens posisjon. Ikke flytt den tilbake før etter 14 dager, det går dårlig.
Det andre alternativet er å ta tavler med lukket yngel over fra sterke bifolk til svake. Sett tavlene i midten av yngelleiet. Tavlene SKAL være forseglede da svake bifolk ikke greier å ta hånd om fulle tavler med åpen yngel, mens forseglede tavler er selvgående både på varmeøkonomi og stell. TA ALDRI MED BIER PÅ SLIKE TAVLER. Det blir slossing til de ligger der.
SLANGEBRETT
En metode til er også brukt til å få biene ut av kassene, og det er slangebrettet. Man lager et brett med ca 5cm høye karmer, tilsvarende mål som et dekkbrett. I kanten, nær et hjørne, borres et 3cm hull og det settes inn en ca 10-15cm plastslange eller en rull av fluenetting formet som et rør. Slangebrettet settes på en kubekrakk helt inntil den kuben som skal høstes med slangen stikkende bort til enden av bunnbrettets flyåpning. Så løfter man alle honningkassene med bier i over på brettet og legger på dekkbrett og eventuelt tak. Kuben som skal høstes, får tomkasse med honningtavle i over dronninggitteret. Nå går biene ned gjennom kassene og ut slangen og havner i flyåpningen der de går inn. Etter 1-2 døgn er kassene tomme og kan kjøres bort. Noen bifolk finner ut at det er skjedd noe med skattekassene og finner veien inn via slangen og frakter honningen inn i kuben igjen, men det er svært sjeldent, spesielt om slangen er laget av netting.
HØSTING AV SOMMERHONNINGEN OG BEHOV FOR PLASS OG FÔR
Sommertrekket på bringebærblomster går mot slutten i siste del av juni og begynnelsen av juli, men fortsatt kan mange ha trekk som gir honning i kassene. Om du har store felt med hvitkløver eller lindetrær som blomstrer i nærheten, kan det i gode år bli en forlenging av sommertrekket med ca 2 uker. Likevel er midten til slutten av juli tidspunktet for høsting av skattekasser og slynging av honning.
SELVE HØSTINGEN.
Til nå har biene fått skattekasse etter skattekasse og tatt de i bruk både som plass til egen ekspansjon som bifolk og til samling av honning. Ofte står det nå så mange kasser på kubene at de rager over hodet til birøkteren. Slike kuber kan ha nærmere 100kg honning der de står som levende bevis for flinke bier og godt sommertrekk, og nå skal de høstes.
Uansett hvilken metode du velger, skal antall kasser reduseres og plassen innskrenkes i forhold til starten for høstingen fordi biene ikke har behov for all plassen når honningen er tatt. Det beste tidspunktet for åpning og høsting, er når biene har begynt å roe seg på ettermiddag og kveld. Slik slipper du å få oppmerksomheten fra alle trekkbiene som nå er i røvermodus.
VALG AV METODE.
Finn deg først ei helkasse full av 8 tomme, utbygde tavler og flytt 2 tavler med honning over slik at kassa får 10 tavler. Har du halvkasser over dronninggitteret, må du rigge til 2 kasser som beskrevet. Dekk til disse kassene så bigårdens bier ikke kommer til. Finn i tillegg ei tom kasse uten tavler i som du skal samle honningtavler i om du børster. Du trenger også noen ekstra dekkbrett eller til nød kan du låne nabokubenes tak.
Løft så alle skattekassene av kuben, helt ned til dronninggitteret og sett de på dekkbrettet eller nabokubens tak om det er mer praktisk.
Hvordan avle frem nye dronninger?
Morten Bull viser hvordan han deler en kube for å få biene til å føle seg dronningløse, og på denne måten starte produksjon av nye dronningceller.
--------
Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT
Følg Norsk birøkt på facebook:
HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT
Kan man si noe om biers intelligens?
Mange vil si at bier handler kun på instinkt, ikke på resonement, og kanskje har de rett. Men noen ganger er deres handlinger bemerkelsesverdige - som om de resonerer og handler deretter. Kommer det ei mus inn i kuben og blir liggende der, blir den "balsamert" med antibiotikaholdig propolis for å hindre smittespredning, plasseres former med Tymol i kuben mot varroa (en behandlingsmåte som kommer om noen år), organiserer de seg og bærer stoffet ut uansett hvor ille de synes jobben er.
Er de dronningløse og 100% fri for egg eller yngel, har jeg med egne øyne sett at ei stor dronningcelle har utviklet seg og ei flott dronning krøpet ut fra egg, trolig "lånt" fra nabokuben. Har de god plass over dronninggitteret til ei ekstra dronning der, har jeg opplevd at de har båret larver gjennom dronninggitteret og anlagt dronningceller i første skattekasse som er kjemisk fri fra yngel og egg fra før. Kunne ha nevnt mange andre bemerkelsesverdige hendelser som kan tyde på intelligens utover instinkt . Uansett er det fasinerende å se hvordan de reagerer på forskjellige inngrep på en måte som kan forbløff.
Dronninggitter mellom yngelrom og bunnbrett?
Det har stått et stykke om birøkt i Sverige i "Birøkteren" der det fortelles om bruk av dronninggitter mellom bunnbrettet og yngelrommet for å unngå sverming. Dette synes jeg er forkastelig og ødeleggende for birøkten og for bienes naturlige livssyklus. En kjent birøkter som hadde brune bier og som var en kapasitet som skrev bøker om bier, brukte dronninggitter under yngelrommene sine for å stanse svermingen på brunbiene, men skrevingenting om dette som han holdt hemmelig. Hans stjerne falt for meg når jeg så dette da jeg besøkte ham.
Om du leser det jeg skrev om dronninger, vil du skjønne hvor ødeleggende en slik teknikk er for bienes naturlige liv. Tenk deg hva som skjer om du har et dronninggitter under yngelrommet og det skulle oppstå sverming. Arbeiderbiene ville ruse ut, dronene ville tette dronninggitteret, dronninga er stengt inne og ei jomfrudronning kommer ut av cella si og dreper gamledronninga. Samtidig kommer ikke denne dronninga ut for paring, alle dronningcellene vil krype etter hvert og det blir et "blodbad" inne i kuben mellom disse jomfrudronningene som er sperret inne. De vil skade hverandre slik at den siste overlevende kanskje mangler både bein og vinger. Slik vil ikke biene ha det og slik synes jeg vi skal skåne de for å oppleve bare fordi vi ikke greier å stelle kubene våre rett. Da er det bedre man skaffer seg en annen hobby, og jeg anbefaler i fleng: Frimerkesamling, gamle Citroen-biler, treskjæring, tranetelling på svenske Hornborgarsjøen, strikkhopp fra gardintrapp, salto fra garasjetaket og egen navlelo-samling i glass og ramme :-). Men dronninggitter under yngelrommet holder vi oss for gode til å bruke-der går grensa! Det sier ikke så lite om den svenske birøkteren som burde ha hatt munnkurv!
Hvordan forsterke svake kuber?
Vi ønsker alle sterke bikuber til trekket og noe kan vi gjøre for å hjelpe de. På våren finner vi ofte at noen bifolk er ekstra svake og at utviklingen liksom ikke kommer i gang. To alternativ er mulig:
Sammenslåing med en annen kube. Legg to dronninggittere over yngelrommet på den sterke kuben og legg så på et avispapir som perforeres noen steder med en pinne. Sett på den svake kuben på dronninggitteret og sett inn en innskuddsfôrer med litt sukkerlake eller honningrester. Med to eggleggende dronninger blir det fart på utviklingen og snart må det ei ny kasse på med et dronninggitter under. Når du finner ut at du vil ta bifolkene fra hverandre igjen, bør du flytte toppetasjen til et nytt sted i 14 dager som ligger minst 6km borte fra der den sto, hvis ikke flyr de tilbake. Slik får du to sterke kuber. Om du deler de og lar kubene bli stående i bigården, vil trekkbiene fly inn på sin gamle plass og toppetasjen svekkes på nytt. Best er det derfor å flytte den bort i 14 dager til de har glemt den gamle kubens posisjon. Ikke flytt den tilbake før etter 14 dager, det går dårlig.
Det andre alternativet er å ta tavler med lukket yngel over fra sterke bifolk til svake. Sett tavlene i midten av yngelleiet. Tavlene SKAL være forseglede da svake bifolk ikke greier å ta hånd om fulle tavler med åpen yngel, mens forseglede tavler er selvgående både på varmeøkonomi og stell. TA ALDRI MED BIER PÅ SLIKE TAVLER. Det blir slossing til de ligger der.
