Stacks Image 166452

​HVILKEN ARBEIDSSTILLING FÅR DU I BIGÅRDEN?

Hobbybirøkt har mange positive sider ved seg, men skal man tegne et riktig bilde av birøkt, må man også ta med det negative. Birøkt er fysisk tungt, mye tyngre enn andre hobbyer som frimerkesamling????,presse blomster eller spikre fuglekasser. Skal du drive med birøkt de neste 10-15 årene, er det viktig at du tenker både på hvordan tunge kasser skal håndteres, men ikke minst hvordan du står og steller kubene. Feil arbeidsstilling kombinert med tunge løft, er oppskriften på ryggproblemer og skulderproblemer.

KOM DEG OPP FRA BAKKEN!
Bikubene bør stå på krakker eller paller som er tilpasset kroppshøyden din. Når du jobber i yngelrommet, skal du stå rimelig rett uten for bøyd rygg. Da kan du jobbe i mange timer og se gjennom et stort antall yngelrom uten ryggbelastninger. Ta også hensyn til hvor du kan sette fra deg kubens skattekasser. Er det nabokuber du kan sette skattekassene på, eller må du ha med deg en ekstra krakk til kassene? Må du ta 30kg tunge skattekasser fra bakkenivå og opp til høyde 1,5 meter eller høyere, er det en belastning man skal jobbe med å få redusert!
HVOR HØYT BØR KUBENE STÅ?
Jeg har funnet ut for min del med kroppshøyde 184cm at kubene må stå på krakker/paller med høyde minimum 40cm. kanskje burde de ha stått enda noe høyere, men så må jeg ta hensyn til at kubene ikke blir for høye å håndtere med fulle skattekasser på. Dette passer for meg, men om du er bare 160cm, må kubekrakkene tilpasses en god arbeidsstilling for deg.
BRUKER DU HELKASSER ELLER HALVKASSER?
Ei full helkasse med honning veier ofte 30-34kg og ei full halvkasse 18-22kg. Når norsk lov forbyr sekker, dunker osv. med vekt over 25kg, er det unødvendig å gå inn på hvorfor du skal bruke halvkasser i stedet for helkasser som skattekasser. Det er grunner til at 50kg mel-, sukker-, og saltsekker forsvant.
TA VARE PÅ HELSA DI.
Det er ingen arbeidsplass som takker deg spesielt fordi du ofret helsa di og av den grunn er langtidssykmeldt. Tunge løft og feil arbeidsstillinger i birøkten kan gi deg sykmeldinger på jobben som vil skape problemer både for deg og arbeidsgiveren. Hvorfor er det så viktig å nevne dette?
Jo, fordi det er så mange birøktere som sliter med rygg og skuldre. Samtidig blir man blind for hvordan man selv står og jobber. Ei full helkasse med honning er jo en gave fra biene, men 200 løft à 30kg, er et ryggproblem.

Sakset fra FB-gruppa Norsk Hobbybirøkt https://www.facebook.com/groups/313556729403141/ Klikk deg inn og bli medlem

DET SPESIELLE SOMMERTREKKET I 2018

Jeg har drevet som birøkter i 35 år, men maken til denne sommeren så langt, har jeg ikke opplevd. Kubene mine sto med snø rundt kubekrakken 15.04. da alt eksploderte. Ingen av dem var spesielt sterke på grunn av sterk oppdeling året før. Både sterke og svake kuber fikk Apifôr og dryppfôring, og av disse to , har dryppfôringen betydd mest fordi jeg har hatt lite vinterfôr i yngelrommet.

SÅ BEGYNTE TREKKET: Hestehov og selje avløste hverandre og gav både pollen, og det kom mye nektar fra selja. Fordi jeg bare har halvkasser, kom den første skattekassa raskt på der nektaren ble samlet. Verre var det for yngelrommet. Etter hvert som pollenet hvelvet inn, ble det mindre og mindre plass til yngel.

Dette så det ut til at biene overhode ikke tok hensyn til. Apifôr, som skulle være proteinfôr ved innesittingen, ble ikke spist, de hadde protein nok. Sol og varme drev fram den ene plantearten etter den andre i raskt tempo, løvetann og blåbærtrekk kom 3 uker før normalen, det var knusktørt, men tross tørken, kom det fortsatt mye pollen og nektar inn. Biene jobbet iherdig, ynglingen ble kjørt på høygir, men var bistyrken stor nok til bringebærtrekket som også kom svært tidlig? Når vi rundet 20. mai, kom de første bringebærblomstene. Bakken var knusktørr og pesimismen stor for at det i år ville bli et uår. Bringebær står ofte svært utsatt til på tørkesvake fjellrabber og jord med dårlig bonitet, men likevel greide plantene å gi mye nektar. Det var bare å sette på kasser. Mangel på kasser, rammer og voks har for mange tvunget fram tidlig slynging.Leverandører av dette har ikke greid å henge med, så 2018 har blitt et problemår for utstyr vi håper ikke skal gjenta seg.

Dagtemperaturene har med få unntak vært over 20 grader i hele sesongen, og biene har ikke vært forhindret fra å holde oppe et stort trekk på grunn av været. Jeg så et dele i bringebærtrekket jeg ikke har sett tidligere. Den første bringebæra som sto tørkeutsatt til, blomstret tidlig og fort. Så kom det et lengre trekk fra busker som sto i skogstrakter, og til slutt kom et godt trekk fra bringebær i slukter og daler som vi har mye av langs Glomma. Kombinert mye snø som smeltet senere enn i åpne flater og flom i områder nær Glomma, hadde disse buskene mer tilgang til fukt fra bakken, og dette gav betydelig med honning.

Aldri har jeg slynget så tidlig som i år. Rammene var forseglet, kassene tunge og klare for slynging rundt 15.06. som er 4 uker før jeg normalt slynger. Kanskje slynget jeg for tidlig, eller kanskje startet jeg for sent? Alt tydet på at jeg kunne ha slynget mye honning tidligere fordi vannmålinger av det som var forseglet viste vannprosent helt ned i 14,0%. Honningen var så tykk som å røre i fruktgrøt.

Nyslynget honning så tykk som fruktgrøt.


Honningen var fryktelig seig og vanskelig å få gjennom sil. Det eneste som hjalp var hengesil. Smaken var fra hele vårens flora, inklusive bringebær. Og er litt urtepreget, synes jeg. Poding og krystallisering etter hurtigmetoden, gikk greit, og en ferdigkrystallisert svært lys honning anno 2018 ble tappet på 6-kantede bokser for første gang. Selv etter at jeg hadde tatt av sommerhonningen, har det kommet inn ca 15kg honning ekstra av ukjente planteslag, men nå i skrivende stund, 19.07. er det slutt på sommertrekket.

LYNGTREKKET I ØSTFOLD. For Østfoldlyngen er denne sommeren uten regn en katastrofe. Den er grønn til brun, og gjør et krampaktig forsøk på å blomstre, men å flytte biene på denne lyngen, er det samme som å utsette de for dramatisk sult. Jeg står derfor over årets lyngtrekk og vandrer ikke til Engerdal, Trysil eller Feminden der de faktisk får honning fordi det har regnet. Her er bilde av kystlyngen på Bolærne tatt 3.7.2018.

GJENNOMGANG AV KUBENE I DAG. Det er mye latskap i kubene for tiden. Biene sitter uvirksomme ute på fronten og i flyåpningen store deler av døgnet selv om det er rikelig plass inni. Eggleggingen er dramatisk redusert allerede nå 5 uker før normal oppstart av innvintring. Spesielt ser jeg det i kuber med fripara dronning der biene har Krainertegninger fordi dronningene har friparet seg med stedets krainerdroner. Mye kan tyde på at disse kubene blir så svekket før innvintring at de ikke når våren 2019. Ellers er det fortsatt mye forseglet ungel, men trist å se at partier med utkrøpen yngel ikke erstattes av ny yngling.

STORE FORSKJELLER PÅ KUBENE.

Kuber som har fått Apifôr proteinfôr, har tidligere ikke vist særlig interesse for fôret fordi pollentilgangen har vært så kraftig. Nå derimot, når pollentilgangen er sterkt redusert og reservene brukes opp, går biene på Apifôr med stor iver. Nå er også forskjellene klare: De kubene som ikke har fått Apifôr, er i alvorlig stagnasjon allerede. Slike kuber har nå bare lukket yngel. De som fikk Apifôr proteinfôr for en tid tilbake, har spist opp alt de har fått og har nå fått mer. De som ikke tidligere har fått Apifôr, får nå en solid dose i håp om at de vil starte yngling igjen.

Apifôrplatene deles til avleggere. Jeg trer noen pinner (tørre bringebærskudd) inn i snittflatene. Da holdes åpningen oppe selv om de nesten er spist tomme.

Sterke bifolk får hele plater som er 560g. Plata får to snitt i plasten med ca 5cm avstand. Fliken snittes løs, man tar et solid grep med fingeren og rykker den løs fra proteindeigens overflate med et raskt rykk. Nå er den klar til å legges på dronninggitteret med åpningen ned. Ved å la plastfliken gå på utsiden av kuben, kan du lett se hvilke kuber som har fått en hel plate på gitteret. Fortsatt er det mye honning i tavlene, men nå flyttes dronninggitteret slik at yngelen kryper ut over dronninggitteret og honningen kan tas av. Snart blir det dryppfôring i tillegg til proteinfôring fram til innvintring som enda er 5-6 uker fram i tid. Det blir lange og frustrerende uker for et aktivt bifolk.

BYTTE AV DRONNINGER. I parekassetter har jeg nå 11 ferdigparede dronninger som venter på å bli brukt. Gjennomgangen viste at kuber med Krainerarv stagnerer nå. Slike tidlig stagnerende dronninger, ønsker jeg å erstatte med nye som ikke har respekt for tørke og ettersommerproblemer. Dronningene blir tilsatt i utspisningsbur i disse sterke kubene, og da de selv ikke har egg og åpen yngel når den gamle blir fjernet, mottar de den nye uten videre problemer, håper jeg. Tilsetning av dronninger i sterke kuber er et sjansespill, men som oftest går det greit.

STIMULERINGSFÔRING: Jeg vil på det sterkeste anmode alle birøktere som ikke har vandret på gode lyngtrekk til å fôre biene sine med proteinfôr/pollenerstatning. Bruk hva du vil, men gjør noe! Kan du i tillegg gi de flytende fôr uten at det blir røving og honningforfalskning, er dette en fantastisk fin stimuli som holder ynglingen oppe i ukene framover. Vi trenger sårt unge, spreke vinterbier når vinterfôret skal lagres og klasen skal holde ut mange måneder med innesitting fram mot våren. Jeg tror at mange birøktere dessverre ikke tenker på dette nå i feriemodus og kan miste sine gode kuber i løpet av vinteren. Ta derfor en titt i kubene dine og se spesielt etter egg og åpen yngel, for det må vi ha nå. Dette er spesielt viktig for de av dere som har Krainerbier fordi de lett skrur av eggleggingen så snart trekket er slutt. Selv om denne birasen har langlivede enkeltbier, kan tiden fram til våren 2019 bli i lengste laget uten rekruttering utover høsten. Nå, 19.07. håper alle at regnet snart vil flomme ned og gi grønne bakker med gress og blomster og håp om at bringebærskuddene fra i år har tålt varmen og tørken slik at vi kan få litt sommerhonning til neste år også.

Hvilken vannprosent og hvordan slynge med radialkurv?

Morten Bull viser hvordan man bruker et refraktometer, og viktigheten av rett vannprosent i honningen før slynging. I tillegg viser han prosessen fra å skrelle eller stikke tavlene til hvordan man kan slynge sommerhonning med radialkurv.
--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
http://YouTube.com/c/NorskBirøkt

Følg Norsk birøkt på facebook:
https://www.facebook.com/norskbirokt

AVLEGGERNE ER ETABLERT - HVA TRENGER DE AV STELL OG ETTERSYN FRAM TIL VINTEREN?

Alle kan dele en kube for å lage avleggere, men blir de sterke nok til å tåle overvintring? Når man deler en sterk kube i to, kan man få to enheter med omtrent lik bistyrke dersom den ene flyttes minst 6km vekk til en ny plass. Slik beholder du også trekkbiene, og tilsetter du ei para dronning i den uten dronning, vil begge bli sterke til overvintring. Fristelsen er å lage mange små avleggere, ekspandere fort, og kommer du da i tillegg seint i gang i sesongen, blir avleggerne svake og lite overvintringsdyktige. Start derfor planlegging av avleggerproduksjon tidlig slik at du har lengst mulig tid fram til innvintring slik at bifolkene kan bygge seg opp i styrke til å tåle en tøff vinter. Vinteren krever jo i tillegg ganske mange bier som dør en naturlig død, og svake avleggere på våren kan være helt verdiløse som honningsamlere samme sommer.

Det finnes mange måter å øke antall kuber på, og her kan ikke alle tenkelige måter tas opp, men noen.

DELING AV STERK KUBE I 2 ETTER 3.

Om du deler kuben i trekket på 2 eller 3 og lar alle stå i bigården, vil trekkbiene fly tilbake til morkubens plass som vil få all honningen de kan samle. Da de ikke har så mye yngel å ta vare på, vil honningmengden ikke gå til så mye intensiv fôring, men blir lagret. Du vil da på sommertrekket stort sett få all den honningen kuben kunne samle også uten at den ble delt.

Avleggerne bør enten ha ei para dronning hver eller i det minste ei krypeferdig dronningcelle for å spare så mye tid som mulig da det tar mange dager for en dronningløs avlegger å få fram ei ny dronning til egglegging.

Avleggere skal alltid ha flyåpning som skal være innskrenket til 1-2cm. De er svært utsatt for røving uansett hvor de blir plassert i et område med bier. En annen god regel er at man ikke går ned i avleggere på dager med godt flyvær og masse røverbier i lufta. Ta kontrollen om kvelden når trekkbiene er returnert til kubene sine. Ikke ta en titt i avleggerne etter at du har aset opp hele bigården i trekkfattige perioder. Det vil garantert føre til røving.

Avleggerne er altså en svak kube som det er enkelt for sterke kuber å overmanne, ta alt fôret, få med seg flyvedyktige bier tilbake der de kom fra og overlate dronninga og noen stakkars gråtasser til sin egen skjebne.

Ellers gjelder disse punktene som råd:

1) Kontroller ikke avleggere rett etter at de er laget. La det gå ei uke før kontroll. Dette for at bifolket skal bli vant til den nye situasjonen, ha ro rundt dronninga som er ny for dem og slik at dronninga skal få komme i egglegging uten stadige inngrep. Bifolk kan balle inn dronninga og skade henne om vi åpner stadig vekk for vår egen nyskjerrighets skyld. Unngå å utsette avleggerne for røving!

2) Start tidlig på året med oppdeling. Sent i mai, begynnelsen av juni er fint om du skal ha mange små avleggere og stor økning i antall kuber.

3) Se til at avleggerne har mat og plass nok. Avleggere som starter frie for trekkbier, vil måtte bruke av fôr som er gitt ved dannelsen av avleggerne til de etter en del tid får sine egne trekkbier. Pollenerstatning og fôr/honningtavler er det beste. Om du kan føle deg trygg for røving, kan flytende fôr gis i form av friksjonsfôrboks eller dryppfôring.

4) Om bistyrken på avleggere er svak med lite yngel, kan forseglede tavler uten bier på, flyttes fra sterke kuber over til avleggerne som forsterkning. Unngå å få med røverbier. Ikke utvid flyåpningen mens avleggerne er svake og gjør inngrep på tider av døgnet der du ikke risikerer røving. Best er det om avleggerne transporteres til ny avsidesliggende bigård der de ikke er under press fra andre kuber.

5) Utvid plassen i avleggerne i takt med plassbehovet. Avleggere skal stå trangt. Ikke gå for fort fram med utvidelse av plassen slik at svake avleggere må varme opp mer plass enn de har behov for. De har bruk for hver kalori med varme de kan produsere og må ikke overvurderes på evnen til å bruke mange rammer.

6) Svake avleggere har svært godt av å få flytende fôr f.eks. når de sterke kubene er flyttet til lyngtrekk og det ikke er fare for røving. Flytende sukkerfôr gis da og fører til økt yngelsetning og sterkere avleggere ved innvintring.

7) Ved innvintring gjelder samme regel som ellers. Start tidlig med innvintring av avleggerne, gjerne mens sterke kuber er på lyngtrekk – like før de flyttes hjem. Ved å gjøre ferdig fôringen før de sterke kommer, er det mindre fare for at avleggeren skal bli røvet. Det beste er også her å ha avsides bigård for å unngå røving. Venter du til det blir kaldt, greier de ikke å ta ned fôret og vil lide sultedøden. Om høsten er det viktig å vurdere styrken og kanskje plassere 2 avleggere i samme kasse adskilt av en tynn skillevegg for å spare på varmen gi sjanse for at begge skal kunne overvintre.

8) Et annet tips er å gjøre bigården klar med fôrkar og tilføre sukkerlaka sent på kvelden. Da får du ikke bier ut under fôringen som havner i fôrkaret eller legger opp til røving.

9) Kontroller fôrsituasjonen i avleggerne før vinteren. Har de nok fôr? Må du hente fôrtavler fra kuber som har overskudd? Avleggerne skal stå trangt om vinteren. Kan du ta bort tavler de ikke sitter på, er sjansen for god overvintring større enn om de må holde en svær kasse varm når de selv hadde greid seg med noen få tavler.

10) Sørg for at de har luft nok gjennom flyåpning og plata i bunnbrettet. Det er flere avleggere som dør av for lite luft og klam kube enn av kulde. Steng ALDRI flyåpningen til bikuber om vinteren! Finner de ut at de er innestengt, bryter det ut panikk og hele bifolket kan gå til grunne.

Hvordan tre rammer?

Morten Bull viser hvordan man bør tre rammer og hvordan man kan smelte boksplater inn i rammene.

--------

Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!

https://goo.gl/RI722v

Abonner for å få varsel om nye videoer!

Forskjellige måter å høste kubene på

Morten Bull går gjennom forskjellige metoder for å høste kubene. Fra risting, børsting, bi-tømmer og trykkluftsblåsing.

--------

Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!
https://goo.gl/RI722v
Abonner for å få varsel om nye videoer!

Hvordan sette inn bi-tømmer?

Morten Bull forklarer hvordan man setter inn bi-tømmer i en kube for å høste inn honningen.

Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!
https://goo.gl/RI722v
Abonner for å få varsel om nye videoer!

Hvor høyt skal kubene stå?

En liten videosnutt som forklarer hvor høyt kubene bør stå, og hvorfor.

Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!
https://goo.gl/RI722v
Abonner for å få varsel om nye videoer!

Stell av avlegger

Morten Bull forklarer hvordan han utvider en avlegger.

Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!
https://goo.gl/RI722v
Abonner for å få varsel om nye videoer!

Enkel måte å avle dronninger på!

Morten bull viser sin måte å avle dronninger på, som er så enkelt at de fleste kan få det til!

Dette ble gjort:
Flyttet bort yngelrommet på en mellomsterk kube og satte skattekassene ned på bunnbrettet. Yngelleiet fikk eget bunnbrett og etablert som en egen kube. Tok ut 2 tavler av øverste skattekasse og lot kuben stå slik i 3 timer. I skattekassene er det da ikke egg og yngeltavler, bare arbeidere. Etter 3 timer, omlarver jeg fra min beste honningsamler og setter to tavler med tilsammen 40 celler ned i øverste skattekasse der de to honningtavlene sto. Biene vet at de er dronningløse og at disse dronningcellene er deres eneste sjanse til å overleve som bifolk. Kontrollerte tilslaget dagen etter og 33 celler er antatt. Dette er alt for mange celler til at biene kan bygge ut disse til gode dronninger. Flytter derfor over i 2 andre kuber løse celler som settes inn mellom bærelistene i skattekassene slik at det blir ca 10 celler pr. kube å stelle. Dette skjer på dag 2. På dag 2 flyttes også yngelrommet direkte tilbake på opprinnelig plass uten noe forsiktighetstiltak og skattekassene settes tilbake på toppen av yngelrommet med dronninggitter mellom. Husk en ting; bier forlater eller slutter aldri å mate yngel uansett hvor den er i kuben. Dronningcellene vil derfor så langt fra dronningene bli stelt og tatt godt vare på. Etter 5-6 dager er cellene forseglet og kan bures eller flyttes ut av kubene for plassering i klekkeskap, eller settes inn i avleggere og får krype der. Blir de stående i skattekassene, kan de bygges inn med voksbygg å bli vanskelige å få løs uten skader. Celler der larven etter forsegling har spunnet og hengt seg opp i en tråd inni cella, er utrolig følsom for dunk, risting og brå bevegelser. Skal du flytte på cellene, lønner det seg å gjøre det meste rett etter forsegling fordi da tåler de mye. To dager før kryping, tåler de i tillegg nesten hva som helst og kan fint håndteres uten risiko.

Om du har behov for bare noen få dronningceller, gjør du akkurat som beskrevet her, men lar cellene stå i skattekassa der de ble satt inn. Kuben greier fint å dra ut opptil 10 celler om det er et antall som passer deg bedre. Klekking av dronninger og innsetting er et annet tema.
-----

Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!
https://goo.gl/RI722v
Abonner for å få varsel om nye videoer!

Vis flere poster...

Stacks Image 166226
Stacks Image 166229
Stacks Image 166264
Stacks Image 166267
Stacks Image 166319
Stacks Image 166322

Utviklet av sirBull.com

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Stacks Image 187995

​HVILKEN ARBEIDSSTILLING FÅR DU I BIGÅRDEN?

Hobbybirøkt har mange positive sider ved seg, men skal man tegne et riktig bilde av birøkt, må man også ta med det negative. Birøkt er fysisk tungt, mye tyngre enn andre hobbyer som frimerkesamling????,presse blomster eller spikre fuglekasser. Skal du drive med birøkt de neste 10-15 årene, er det viktig at du tenker både på hvordan tunge kasser skal håndteres, men ikke minst hvordan du står og steller kubene. Feil arbeidsstilling kombinert med tunge løft, er oppskriften på ryggproblemer og skulderproblemer.

KOM DEG OPP FRA BAKKEN!
Bikubene bør stå på krakker eller paller som er tilpasset kroppshøyden din. Når du jobber i yngelrommet, skal du stå rimelig rett uten for bøyd rygg. Da kan du jobbe i mange timer og se gjennom et stort antall yngelrom uten ryggbelastninger. Ta også hensyn til hvor du kan sette fra deg kubens skattekasser. Er det nabokuber du kan sette skattekassene på, eller må du ha med deg en ekstra krakk til kassene? Må du ta 30kg tunge skattekasser fra bakkenivå og opp til høyde 1,5 meter eller høyere, er det en belastning man skal jobbe med å få redusert!
HVOR HØYT BØR KUBENE STÅ?
Jeg har funnet ut for min del med kroppshøyde 184cm at kubene må stå på krakker/paller med høyde minimum 40cm. kanskje burde de ha stått enda noe høyere, men så må jeg ta hensyn til at kubene ikke blir for høye å håndtere med fulle skattekasser på. Dette passer for meg, men om du er bare 160cm, må kubekrakkene tilpasses en god arbeidsstilling for deg.
BRUKER DU HELKASSER ELLER HALVKASSER?
Ei full helkasse med honning veier ofte 30-34kg og ei full halvkasse 18-22kg. Når norsk lov forbyr sekker, dunker osv. med vekt over 25kg, er det unødvendig å gå inn på hvorfor du skal bruke halvkasser i stedet for helkasser som skattekasser. Det er grunner til at 50kg mel-, sukker-, og saltsekker forsvant.
TA VARE PÅ HELSA DI.
Det er ingen arbeidsplass som takker deg spesielt fordi du ofret helsa di og av den grunn er langtidssykmeldt. Tunge løft og feil arbeidsstillinger i birøkten kan gi deg sykmeldinger på jobben som vil skape problemer både for deg og arbeidsgiveren. Hvorfor er det så viktig å nevne dette?
Jo, fordi det er så mange birøktere som sliter med rygg og skuldre. Samtidig blir man blind for hvordan man selv står og jobber. Ei full helkasse med honning er jo en gave fra biene, men 200 løft à 30kg, er et ryggproblem.

Sakset fra FB-gruppa Norsk Hobbybirøkt https://www.facebook.com/groups/313556729403141/ Klikk deg inn og bli medlem

DET SPESIELLE SOMMERTREKKET I 2018

Jeg har drevet som birøkter i 35 år, men maken til denne sommeren så langt, har jeg ikke opplevd. Kubene mine sto med snø rundt kubekrakken 15.04. da alt eksploderte. Ingen av dem var spesielt sterke på grunn av sterk oppdeling året før. Både sterke og svake kuber fikk Apifôr og dryppfôring, og av disse to , har dryppfôringen betydd mest fordi jeg har hatt lite vinterfôr i yngelrommet.

SÅ BEGYNTE TREKKET: Hestehov og selje avløste hverandre og gav både pollen, og det kom mye nektar fra selja. Fordi jeg bare har halvkasser, kom den første skattekassa raskt på der nektaren ble samlet. Verre var det for yngelrommet. Etter hvert som pollenet hvelvet inn, ble det mindre og mindre plass til yngel.

Dette så det ut til at biene overhode ikke tok hensyn til. Apifôr, som skulle være proteinfôr ved innesittingen, ble ikke spist, de hadde protein nok. Sol og varme drev fram den ene plantearten etter den andre i raskt tempo, løvetann og blåbærtrekk kom 3 uker før normalen, det var knusktørt, men tross tørken, kom det fortsatt mye pollen og nektar inn. Biene jobbet iherdig, ynglingen ble kjørt på høygir, men var bistyrken stor nok til bringebærtrekket som også kom svært tidlig? Når vi rundet 20. mai, kom de første bringebærblomstene. Bakken var knusktørr og pesimismen stor for at det i år ville bli et uår. Bringebær står ofte svært utsatt til på tørkesvake fjellrabber og jord med dårlig bonitet, men likevel greide plantene å gi mye nektar. Det var bare å sette på kasser. Mangel på kasser, rammer og voks har for mange tvunget fram tidlig slynging.Leverandører av dette har ikke greid å henge med, så 2018 har blitt et problemår for utstyr vi håper ikke skal gjenta seg.

Dagtemperaturene har med få unntak vært over 20 grader i hele sesongen, og biene har ikke vært forhindret fra å holde oppe et stort trekk på grunn av været. Jeg så et dele i bringebærtrekket jeg ikke har sett tidligere. Den første bringebæra som sto tørkeutsatt til, blomstret tidlig og fort. Så kom det et lengre trekk fra busker som sto i skogstrakter, og til slutt kom et godt trekk fra bringebær i slukter og daler som vi har mye av langs Glomma. Kombinert mye snø som smeltet senere enn i åpne flater og flom i områder nær Glomma, hadde disse buskene mer tilgang til fukt fra bakken, og dette gav betydelig med honning.

Aldri har jeg slynget så tidlig som i år. Rammene var forseglet, kassene tunge og klare for slynging rundt 15.06. som er 4 uker før jeg normalt slynger. Kanskje slynget jeg for tidlig, eller kanskje startet jeg for sent? Alt tydet på at jeg kunne ha slynget mye honning tidligere fordi vannmålinger av det som var forseglet viste vannprosent helt ned i 14,0%. Honningen var så tykk som å røre i fruktgrøt.

Nyslynget honning så tykk som fruktgrøt.


Honningen var fryktelig seig og vanskelig å få gjennom sil. Det eneste som hjalp var hengesil. Smaken var fra hele vårens flora, inklusive bringebær. Og er litt urtepreget, synes jeg. Poding og krystallisering etter hurtigmetoden, gikk greit, og en ferdigkrystallisert svært lys honning anno 2018 ble tappet på 6-kantede bokser for første gang. Selv etter at jeg hadde tatt av sommerhonningen, har det kommet inn ca 15kg honning ekstra av ukjente planteslag, men nå i skrivende stund, 19.07. er det slutt på sommertrekket.

LYNGTREKKET I ØSTFOLD. For Østfoldlyngen er denne sommeren uten regn en katastrofe. Den er grønn til brun, og gjør et krampaktig forsøk på å blomstre, men å flytte biene på denne lyngen, er det samme som å utsette de for dramatisk sult. Jeg står derfor over årets lyngtrekk og vandrer ikke til Engerdal, Trysil eller Feminden der de faktisk får honning fordi det har regnet. Her er bilde av kystlyngen på Bolærne tatt 3.7.2018.

GJENNOMGANG AV KUBENE I DAG. Det er mye latskap i kubene for tiden. Biene sitter uvirksomme ute på fronten og i flyåpningen store deler av døgnet selv om det er rikelig plass inni. Eggleggingen er dramatisk redusert allerede nå 5 uker før normal oppstart av innvintring. Spesielt ser jeg det i kuber med fripara dronning der biene har Krainertegninger fordi dronningene har friparet seg med stedets krainerdroner. Mye kan tyde på at disse kubene blir så svekket før innvintring at de ikke når våren 2019. Ellers er det fortsatt mye forseglet ungel, men trist å se at partier med utkrøpen yngel ikke erstattes av ny yngling.

STORE FORSKJELLER PÅ KUBENE.

Kuber som har fått Apifôr proteinfôr, har tidligere ikke vist særlig interesse for fôret fordi pollentilgangen har vært så kraftig. Nå derimot, når pollentilgangen er sterkt redusert og reservene brukes opp, går biene på Apifôr med stor iver. Nå er også forskjellene klare: De kubene som ikke har fått Apifôr, er i alvorlig stagnasjon allerede. Slike kuber har nå bare lukket yngel. De som fikk Apifôr proteinfôr for en tid tilbake, har spist opp alt de har fått og har nå fått mer. De som ikke tidligere har fått Apifôr, får nå en solid dose i håp om at de vil starte yngling igjen.

Apifôrplatene deles til avleggere. Jeg trer noen pinner (tørre bringebærskudd) inn i snittflatene. Da holdes åpningen oppe selv om de nesten er spist tomme.

Sterke bifolk får hele plater som er 560g. Plata får to snitt i plasten med ca 5cm avstand. Fliken snittes løs, man tar et solid grep med fingeren og rykker den løs fra proteindeigens overflate med et raskt rykk. Nå er den klar til å legges på dronninggitteret med åpningen ned. Ved å la plastfliken gå på utsiden av kuben, kan du lett se hvilke kuber som har fått en hel plate på gitteret. Fortsatt er det mye honning i tavlene, men nå flyttes dronninggitteret slik at yngelen kryper ut over dronninggitteret og honningen kan tas av. Snart blir det dryppfôring i tillegg til proteinfôring fram til innvintring som enda er 5-6 uker fram i tid. Det blir lange og frustrerende uker for et aktivt bifolk.

BYTTE AV DRONNINGER. I parekassetter har jeg nå 11 ferdigparede dronninger som venter på å bli brukt. Gjennomgangen viste at kuber med Krainerarv stagnerer nå. Slike tidlig stagnerende dronninger, ønsker jeg å erstatte med nye som ikke har respekt for tørke og ettersommerproblemer. Dronningene blir tilsatt i utspisningsbur i disse sterke kubene, og da de selv ikke har egg og åpen yngel når den gamle blir fjernet, mottar de den nye uten videre problemer, håper jeg. Tilsetning av dronninger i sterke kuber er et sjansespill, men som oftest går det greit.

STIMULERINGSFÔRING: Jeg vil på det sterkeste anmode alle birøktere som ikke har vandret på gode lyngtrekk til å fôre biene sine med proteinfôr/pollenerstatning. Bruk hva du vil, men gjør noe! Kan du i tillegg gi de flytende fôr uten at det blir røving og honningforfalskning, er dette en fantastisk fin stimuli som holder ynglingen oppe i ukene framover. Vi trenger sårt unge, spreke vinterbier når vinterfôret skal lagres og klasen skal holde ut mange måneder med innesitting fram mot våren. Jeg tror at mange birøktere dessverre ikke tenker på dette nå i feriemodus og kan miste sine gode kuber i løpet av vinteren. Ta derfor en titt i kubene dine og se spesielt etter egg og åpen yngel, for det må vi ha nå. Dette er spesielt viktig for de av dere som har Krainerbier fordi de lett skrur av eggleggingen så snart trekket er slutt. Selv om denne birasen har langlivede enkeltbier, kan tiden fram til våren 2019 bli i lengste laget uten rekruttering utover høsten. Nå, 19.07. håper alle at regnet snart vil flomme ned og gi grønne bakker med gress og blomster og håp om at bringebærskuddene fra i år har tålt varmen og tørken slik at vi kan få litt sommerhonning til neste år også.

Hvilken vannprosent og hvordan slynge med radialkurv?

Morten Bull viser hvordan man bruker et refraktometer, og viktigheten av rett vannprosent i honningen før slynging. I tillegg viser han prosessen fra å skrelle eller stikke tavlene til hvordan man kan slynge sommerhonning med radialkurv.
--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
http://YouTube.com/c/NorskBirøkt

Følg Norsk birøkt på facebook:
https://www.facebook.com/norskbirokt

AVLEGGERNE ER ETABLERT - HVA TRENGER DE AV STELL OG ETTERSYN FRAM TIL VINTEREN?

Alle kan dele en kube for å lage avleggere, men blir de sterke nok til å tåle overvintring? Når man deler en sterk kube i to, kan man få to enheter med omtrent lik bistyrke dersom den ene flyttes minst 6km vekk til en ny plass. Slik beholder du også trekkbiene, og tilsetter du ei para dronning i den uten dronning, vil begge bli sterke til overvintring. Fristelsen er å lage mange små avleggere, ekspandere fort, og kommer du da i tillegg seint i gang i sesongen, blir avleggerne svake og lite overvintringsdyktige. Start derfor planlegging av avleggerproduksjon tidlig slik at du har lengst mulig tid fram til innvintring slik at bifolkene kan bygge seg opp i styrke til å tåle en tøff vinter. Vinteren krever jo i tillegg ganske mange bier som dør en naturlig død, og svake avleggere på våren kan være helt verdiløse som honningsamlere samme sommer.

Det finnes mange måter å øke antall kuber på, og her kan ikke alle tenkelige måter tas opp, men noen.

DELING AV STERK KUBE I 2 ETTER 3.

Om du deler kuben i trekket på 2 eller 3 og lar alle stå i bigården, vil trekkbiene fly tilbake til morkubens plass som vil få all honningen de kan samle. Da de ikke har så mye yngel å ta vare på, vil honningmengden ikke gå til så mye intensiv fôring, men blir lagret. Du vil da på sommertrekket stort sett få all den honningen kuben kunne samle også uten at den ble delt.

Avleggerne bør enten ha ei para dronning hver eller i det minste ei krypeferdig dronningcelle for å spare så mye tid som mulig da det tar mange dager for en dronningløs avlegger å få fram ei ny dronning til egglegging.

Avleggere skal alltid ha flyåpning som skal være innskrenket til 1-2cm. De er svært utsatt for røving uansett hvor de blir plassert i et område med bier. En annen god regel er at man ikke går ned i avleggere på dager med godt flyvær og masse røverbier i lufta. Ta kontrollen om kvelden når trekkbiene er returnert til kubene sine. Ikke ta en titt i avleggerne etter at du har aset opp hele bigården i trekkfattige perioder. Det vil garantert føre til røving.

Avleggerne er altså en svak kube som det er enkelt for sterke kuber å overmanne, ta alt fôret, få med seg flyvedyktige bier tilbake der de kom fra og overlate dronninga og noen stakkars gråtasser til sin egen skjebne.

Ellers gjelder disse punktene som råd:

1) Kontroller ikke avleggere rett etter at de er laget. La det gå ei uke før kontroll. Dette for at bifolket skal bli vant til den nye situasjonen, ha ro rundt dronninga som er ny for dem og slik at dronninga skal få komme i egglegging uten stadige inngrep. Bifolk kan balle inn dronninga og skade henne om vi åpner stadig vekk for vår egen nyskjerrighets skyld. Unngå å utsette avleggerne for røving!

2) Start tidlig på året med oppdeling. Sent i mai, begynnelsen av juni er fint om du skal ha mange små avleggere og stor økning i antall kuber.

3) Se til at avleggerne har mat og plass nok. Avleggere som starter frie for trekkbier, vil måtte bruke av fôr som er gitt ved dannelsen av avleggerne til de etter en del tid får sine egne trekkbier. Pollenerstatning og fôr/honningtavler er det beste. Om du kan føle deg trygg for røving, kan flytende fôr gis i form av friksjonsfôrboks eller dryppfôring.

4) Om bistyrken på avleggere er svak med lite yngel, kan forseglede tavler uten bier på, flyttes fra sterke kuber over til avleggerne som forsterkning. Unngå å få med røverbier. Ikke utvid flyåpningen mens avleggerne er svake og gjør inngrep på tider av døgnet der du ikke risikerer røving. Best er det om avleggerne transporteres til ny avsidesliggende bigård der de ikke er under press fra andre kuber.

5) Utvid plassen i avleggerne i takt med plassbehovet. Avleggere skal stå trangt. Ikke gå for fort fram med utvidelse av plassen slik at svake avleggere må varme opp mer plass enn de har behov for. De har bruk for hver kalori med varme de kan produsere og må ikke overvurderes på evnen til å bruke mange rammer.

6) Svake avleggere har svært godt av å få flytende fôr f.eks. når de sterke kubene er flyttet til lyngtrekk og det ikke er fare for røving. Flytende sukkerfôr gis da og fører til økt yngelsetning og sterkere avleggere ved innvintring.

7) Ved innvintring gjelder samme regel som ellers. Start tidlig med innvintring av avleggerne, gjerne mens sterke kuber er på lyngtrekk – like før de flyttes hjem. Ved å gjøre ferdig fôringen før de sterke kommer, er det mindre fare for at avleggeren skal bli røvet. Det beste er også her å ha avsides bigård for å unngå røving. Venter du til det blir kaldt, greier de ikke å ta ned fôret og vil lide sultedøden. Om høsten er det viktig å vurdere styrken og kanskje plassere 2 avleggere i samme kasse adskilt av en tynn skillevegg for å spare på varmen gi sjanse for at begge skal kunne overvintre.

8) Et annet tips er å gjøre bigården klar med fôrkar og tilføre sukkerlaka sent på kvelden. Da får du ikke bier ut under fôringen som havner i fôrkaret eller legger opp til røving.

9) Kontroller fôrsituasjonen i avleggerne før vinteren. Har de nok fôr? Må du hente fôrtavler fra kuber som har overskudd? Avleggerne skal stå trangt om vinteren. Kan du ta bort tavler de ikke sitter på, er sjansen for god overvintring større enn om de må holde en svær kasse varm når de selv hadde greid seg med noen få tavler.

10) Sørg for at de har luft nok gjennom flyåpning og plata i bunnbrettet. Det er flere avleggere som dør av for lite luft og klam kube enn av kulde. Steng ALDRI flyåpningen til bikuber om vinteren! Finner de ut at de er innestengt, bryter det ut panikk og hele bifolket kan gå til grunne.

Hvordan tre rammer?

Morten Bull viser hvordan man bør tre rammer og hvordan man kan smelte boksplater inn i rammene.

--------

Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!

https://goo.gl/RI722v

Abonner for å få varsel om nye videoer!

Forskjellige måter å høste kubene på

Morten Bull går gjennom forskjellige metoder for å høste kubene. Fra risting, børsting, bi-tømmer og trykkluftsblåsing.

--------

Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!
https://goo.gl/RI722v
Abonner for å få varsel om nye videoer!

Hvordan sette inn bi-tømmer?

Morten Bull forklarer hvordan man setter inn bi-tømmer i en kube for å høste inn honningen.

Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!
https://goo.gl/RI722v
Abonner for å få varsel om nye videoer!

Hvor høyt skal kubene stå?

En liten videosnutt som forklarer hvor høyt kubene bør stå, og hvorfor.

Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!
https://goo.gl/RI722v
Abonner for å få varsel om nye videoer!

Stell av avlegger

Morten Bull forklarer hvordan han utvider en avlegger.

Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!
https://goo.gl/RI722v
Abonner for å få varsel om nye videoer!

Enkel måte å avle dronninger på!

Morten bull viser sin måte å avle dronninger på, som er så enkelt at de fleste kan få det til!

Dette ble gjort:
Flyttet bort yngelrommet på en mellomsterk kube og satte skattekassene ned på bunnbrettet. Yngelleiet fikk eget bunnbrett og etablert som en egen kube. Tok ut 2 tavler av øverste skattekasse og lot kuben stå slik i 3 timer. I skattekassene er det da ikke egg og yngeltavler, bare arbeidere. Etter 3 timer, omlarver jeg fra min beste honningsamler og setter to tavler med tilsammen 40 celler ned i øverste skattekasse der de to honningtavlene sto. Biene vet at de er dronningløse og at disse dronningcellene er deres eneste sjanse til å overleve som bifolk. Kontrollerte tilslaget dagen etter og 33 celler er antatt. Dette er alt for mange celler til at biene kan bygge ut disse til gode dronninger. Flytter derfor over i 2 andre kuber løse celler som settes inn mellom bærelistene i skattekassene slik at det blir ca 10 celler pr. kube å stelle. Dette skjer på dag 2. På dag 2 flyttes også yngelrommet direkte tilbake på opprinnelig plass uten noe forsiktighetstiltak og skattekassene settes tilbake på toppen av yngelrommet med dronninggitter mellom. Husk en ting; bier forlater eller slutter aldri å mate yngel uansett hvor den er i kuben. Dronningcellene vil derfor så langt fra dronningene bli stelt og tatt godt vare på. Etter 5-6 dager er cellene forseglet og kan bures eller flyttes ut av kubene for plassering i klekkeskap, eller settes inn i avleggere og får krype der. Blir de stående i skattekassene, kan de bygges inn med voksbygg å bli vanskelige å få løs uten skader. Celler der larven etter forsegling har spunnet og hengt seg opp i en tråd inni cella, er utrolig følsom for dunk, risting og brå bevegelser. Skal du flytte på cellene, lønner det seg å gjøre det meste rett etter forsegling fordi da tåler de mye. To dager før kryping, tåler de i tillegg nesten hva som helst og kan fint håndteres uten risiko.

Om du har behov for bare noen få dronningceller, gjør du akkurat som beskrevet her, men lar cellene stå i skattekassa der de ble satt inn. Kuben greier fint å dra ut opptil 10 celler om det er et antall som passer deg bedre. Klekking av dronninger og innsetting er et annet tema.
-----

Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!
https://goo.gl/RI722v
Abonner for å få varsel om nye videoer!

Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 188243
Stacks Image 188246
Stacks Image 188251
Stacks Image 188254
Stacks Image 188259
Stacks Image 188262

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Utviklet av sirBull.com