BEHOV FOR PLASS OG MAT ETTER HØSTING
Kubenes volum reduseres ved høsting, og det er ikke uvanlig at kubene på dette tidspunktet er kjempesterke og ikke kommer inn selv med 3 tomme kasser tilgjengelig etter at honningkassene er tatt. Det er vanlig at noe bier sitter på utsiden , men kommer inn dersom de blir røkt litt på eller får en dusj fra spraykanna. Biene kan sitte på utsiden av kuben selv om det er god plass på innsiden, spørr ikke hvorfor det er slik. Bistyrken avgjør hvor mange kasser som skal bli med hver kube til lyngtrekket, men vanligvis holder det med 1 eller 2 målt som helkasse (2 til 4 halvkasser).
Skal du på lyngtrekk med kubene dine eller skal de stå hjemme? Skal de kjøres på lyngtrekk, må sterke kuber utstyres med vandregitter på toppen som slipper ut varme nedenfra under transporten. Bier kan bli svært urolige under transport og kan få panikk når de er innestengt, temperaturen stiger og biene dør i for tett kube. På med vandregitter og ut med plata i bunnbrettet er regelen ved vandring.
Kubene som står hjemme fram til innvintring i september, har ofte svært lite trekk, og bistyrken går som oftest nå sakte tilbake. Dette kan du redusere omfanget av. Du kan gi de Fondabee/Apifonda i pose på toppen av kuben, og avleggere kan stimuleres med dryppfôring og pollenerstatning for å få opp bistyrken til vinteren kommer og hver bie teller. Har du god kontroll med tilført sukkerlakemengde og drypptakt så den ikke lagres sammen med honning, kan du også dryppfôre sterke kuber og få masse ekstra yngel og gode vinterbier. Har du ikke trekk og du dryppfôrer med høy drypptakt, lagres sukkerfôret i tavlene. Disse tavlene er verdifulle fordi det blir kubens innvintringsfôr når du innskrenker plassen, eller de kan flyttes over til avleggerne. Avleggere som heller ikke har trekk, har svært godt av å dryppfôres. Nye dronninger, dryppfôring i kombinasjon med pollenerstatning, gir mye bier i kassene. Ved dryppfôring av avleggere er det viktig at avleggerne ikke får så mye at det renner over fôringskaret. Drypper det sukkerlake på nedsiden av kuben og avleggerne står i bigård med sterke kuber, går det ikke lenge før det er røving over en lav sko. Står derimot avleggerne for seg selv i en avleggerbigård, er ikke røving vanlig om det dryppes for fort.
AVLEGGERNE ER ETABLERT - HVA TRENGER DE AV STELL OG ETTERSYN FRAM TIL VINTEREN?
Alle kan dele en kube for å lage avleggere, men blir de sterke nok til å tåle overvintring? Når man deler en sterk kube i to, kan man få to enheter med omtrent lik bistyrke dersom den ene flyttes minst 6km vekk til en ny plass. Slik beholder du også trekkbiene, og tilsetter du ei para dronning i den uten dronning, vil begge bli sterke til overvintring. Fristelsen er å lage mange små avleggere, ekspandere fort, og kommer du da i tillegg seint i gang i sesongen, blir avleggerne svake og lite overvintringsdyktige. Start derfor planlegging av avleggerproduksjon tidlig slik at du har lengst mulig tid fram til innvintring slik at bifolkene kan bygge seg opp i styrke til å tåle en tøff vinter. Vinteren krever jo i tillegg ganske mange bier som dør en naturlig død, og svake avleggere på våren kan være helt verdiløse som honningsamlere samme sommer.
Det finnes mange måter å øke antall kuber på, og her kan ikke alle tenkelige måter tas opp, men noen.
DELING AV STERK KUBE I 2 ETTER 3.
Om du deler kuben i trekket på 2 eller 3 og lar alle stå i bigården, vil trekkbiene fly tilbake til morkubens plass som vil få all honningen de kan samle. Da de ikke har så mye yngel å ta vare på, vil honningmengden ikke gå til så mye intensiv fôring, men blir lagret. Du vil da på sommertrekket stort sett få all den honningen kuben kunne samle også uten at den ble delt.
Avleggerne bør enten ha ei para dronning hver eller i det minste ei krypeferdig dronningcelle for å spare så mye tid som mulig da det tar mange dager for en dronningløs avlegger å få fram ei ny dronning til egglegging.
Avleggere skal alltid ha flyåpning som skal være innskrenket til 1-2cm. De er svært utsatt for røving uansett hvor de blir plassert i et område med bier. En annen god regel er at man ikke går ned i avleggere på dager med godt flyvær og masse røverbier i lufta. Ta kontrollen om kvelden når trekkbiene er returnert til kubene sine. Ikke ta en titt i avleggerne etter at du har aset opp hele bigården i trekkfattige perioder. Det vil garantert føre til røving.
Avleggerne er altså en svak kube som det er enkelt for sterke kuber å overmanne, ta alt fôret, få med seg flyvedyktige bier tilbake der de kom fra og overlate dronninga og noen stakkars gråtasser til sin egen skjebne.
Ellers gjelder disse punktene som råd:
1) Kontroller ikke avleggere rett etter at de er laget. La det gå ei uke før kontroll. Dette for at bifolket skal bli vant til den nye situasjonen, ha ro rundt dronninga som er ny for dem og slik at dronninga skal få komme i egglegging uten stadige inngrep. Bifolk kan balle inn dronninga og skade henne om vi åpner stadig vekk for vår egen nyskjerrighets skyld. Unngå å utsette avleggerne for røving!
2) Start tidlig på året med oppdeling. Sent i mai, begynnelsen av juni er fint om du skal ha mange små avleggere og stor økning i antall kuber.
3) Se til at avleggerne har mat og plass nok. Avleggere som starter frie for trekkbier, vil måtte bruke av fôr som er gitt ved dannelsen av avleggerne til de etter en del tid får sine egne trekkbier. Pollenerstatning og fôr/honningtavler er det beste. Om du kan føle deg trygg for røving, kan flytende fôr gis i form av friksjonsfôrboks eller dryppfôring.
4) Om bistyrken på avleggere er svak med lite yngel, kan forseglede tavler uten bier på, flyttes fra sterke kuber over til avleggerne som forsterkning. Unngå å få med røverbier. Ikke utvid flyåpningen mens avleggerne er svake og gjør inngrep på tider av døgnet der du ikke risikerer røving. Best er det om avleggerne transporteres til ny avsidesliggende bigård der de ikke er under press fra andre kuber.
5) Utvid plassen i avleggerne i takt med plassbehovet. Avleggere skal stå trangt. Ikke gå for fort fram med utvidelse av plassen slik at svake avleggere må varme opp mer plass enn de har behov for. De har bruk for hver kalori med varme de kan produsere og må ikke overvurderes på evnen til å bruke mange rammer.
6) Svake avleggere har svært godt av å få flytende fôr f.eks. når de sterke kubene er flyttet til lyngtrekk og det ikke er fare for røving. Flytende sukkerfôr gis da og fører til økt yngelsetning og sterkere avleggere ved innvintring.
7) Ved innvintring gjelder samme regel som ellers. Start tidlig med innvintring av avleggerne, gjerne mens sterke kuber er på lyngtrekk – like før de flyttes hjem. Ved å gjøre ferdig fôringen før de sterke kommer, er det mindre fare for at avleggeren skal bli røvet. Det beste er også her å ha avsides bigård for å unngå røving. Venter du til det blir kaldt, greier de ikke å ta ned fôret og vil lide sultedøden. Om høsten er det viktig å vurdere styrken og kanskje plassere 2 avleggere i samme kasse adskilt av en tynn skillevegg for å spare på varmen gi sjanse for at begge skal kunne overvintre.
8) Et annet tips er å gjøre bigården klar med fôrkar og tilføre sukkerlaka sent på kvelden. Da får du ikke bier ut under fôringen som havner i fôrkaret eller legger opp til røving.
9) Kontroller fôrsituasjonen i avleggerne før vinteren. Har de nok fôr? Må du hente fôrtavler fra kuber som har overskudd? Avleggerne skal stå trangt om vinteren. Kan du ta bort tavler de ikke sitter på, er sjansen for god overvintring større enn om de må holde en svær kasse varm når de selv hadde greid seg med noen få tavler.
10) Sørg for at de har luft nok gjennom flyåpning og plata i bunnbrettet. Det er flere avleggere som dør av for lite luft og klam kube enn av kulde. Steng ALDRI flyåpningen til bikuber om vinteren! Finner de ut at de er innestengt, bryter det ut panikk og hele bifolket kan gå til grunne.
Visste du at bier kan dresseres?
Visste du at bier kan dresseres? Bier kan klokka og kan dresseres til å komme til avtalt sted til avtalt tid. Forskere begynte med å sette ut sukkervann slik at bier kom og fant stedet. Biene dro tilbake og alarmerte kuben, og masse bier kom. Deretter ble maten fjernet og kun satt fram på et gitt tidspunkt hver dag. Ingen bier kom til sukkervannet før kort tid før maten ble servert og tatt bort igjen. Slik er det med blomstene også, de gir nektar på faste tider og da er biene der, ikke ellers. Biene er også selektive. I et område blomstret en stor rekke ville blomster, men pollenanalyser viste at kun en art ble foretrukket og jevnlig høstet - de andre fikk stå av en eller annen grunn. Bier kan også legge igjen duftspor på blomstene som gjør det enklere å finne fram til de samme blomstene over flere dager.
Noen samler og noen sulter
I nærheten av to bigårder er åkrer med høstraps innenfor rekkevidde. I luftlinje er det ca 2,2km til den ene, og den andre bigården har ca 1,5km til dette blomsterhavet. Fordi jeg har fripara buckfastdronninger, er det gøts i massevis til å nå disse åkrene. De flyr tomme i motvind til åkrene og fulle i medvind tilbake. Snakker om resultater på tross av drittvær, regn, kaldt og vind, har disse "maurene" samlet helt opp til 35kg honning! Se på bildet, så skjønner du at her er det to søkkfulle halvkasser hver med 17kg honning. Var altså for sen til å sette på kasser, så det er trolig også honning i yngelrommet.
Måtte flytte 9 kuber til disse to bigårdene i hui og hast. Det var tomt for både sukker og pollen selv om de er fôret ganske jevnt, men så lenge plassene er skrinne uten blomster, ender det opp med sult om ikke de finner noe. Nå står de svært gunstig til, og i år tror jeg det vil bli masse honning fordi;
1) Jeg har gitt de sukkervann og pollenerstatning (litt lite sukkervann)
2) De har fått jevnt og trutt pollenerstatning og har økt kraftig i bistyrke
3) I bringebærtrekket kommer også flere rapsåkre i nærheten, og så kommer hvitkløveren etter det.
En ønskesituasjon, selv om våren gav en elendig start i naturen, har biene jobbet jevnt og trutt og vil være på høyden når trekket kommer om ei uke eller to. Dette på tross av at biene mine mildest talt var skranglete ved utvintring der de satt på få tavler.
Ta av fôrtaket?
Når du nå tar av fôrkaret, sitter det vanligvis masse bier oppe i toppen av karet. Der har ofte biene bygd og lagt fôr i villbygg. Kanalen opp i karet er også ofte bygd tett med villbygg fylt med sukkerlake. Hva du enn gjør når du tar av nå når det er varmt, vil du drepe og skake opp masse bier, og det er jo synd.
Et godt råd: Vent med å ta av karene til det blir kuldegrader og frostnetter. Om kvelden dagen før du skal ta av karene tar du rett og slett bort takene og isolasjonen slik at karene står helt åpne. Biene vil da trekke ned i kuben , bort fra de kalde flatene øverst. dagen etter tar du så bort karene og du ser biene sitter godt borte fra ø bli knust. Skjær så bort villbygget og legg på dekkbrett eller plastfilmen. Når kuben blir lukket på toppen, vil varmen stige opp og biene vil trekke opp igjen.
Gjæring i fôrkarene
Massefôrerne til å sette oppå kubene, blir varmet opp av aktiviteten til bifolket under. Varmen holder sukkerlaka lunken og enkel å ta ned. Minuset er at sukkerlake som holdes på nærmere 30 grader, lett gjærer og mugner. Fôret starter å boble, det danner seg illekuktende mugg og biene slutter å ta ned maten. Litt gjæring greier biene å hanskes med, men blir dette kombinert med døde bier i nedgangen bak plexiglasset, er det slutt på interessen fra bienes side. Resultatet kan bli at bifolket ikke greier å lagre nok mat til å komme gjennom vinteren eller at maten gjærer i tavlene.
For å forhindre gjæring, må fôrkarene være rene, vasket med varmt vann, Zalo eller det som er sterkere og skyllet godt. Sukkerlaka må være på 60%, bifolket sterke og raske til å ta ned fôret.
Hva tåler en bikube av kulde?
Hva tåler en bikube av kulde, og skal plata i nettingbunnbrettet være inne eller ute om vinteren? Vet dere, her er det flere meninger enn det erbirøktere, kanskje dobbelt så mange :-). Hvorfor er dette så omdiskutert, jo fordi det finnes så mange myter om hva bier tåler, spesielt når det kommer til hva de overlever eller ikke. Noen fakta:
1) Om du ha tett bunnbrett og døde bier tetter flyåpningen, dør de av Co2-forgiftning og får ikke nok oksygen.
2) Om du har et svakt bifolk og det er sprengkulde, kan de dø selv om det er fôr i kuben fordi de har for mye luft nedenfra eller for mye plass å varme opp (for mange rammer i forhold til bistyrken) og kulda gjør at de ikke kan flytte seg. Kommer de da inn i et hjørne, hender det at de blir værende der og dør.
3) Om du har bunnbrett med for lite utlufting og kuber med for mange tavler, blir det fukt i kuben, tavlene mugner og det blir økt bidød.
4) Om du har tett bunnbrett av typen Rasjonell med flypinne, kan flyåpningen lett tettes av døde bier eller ise igjen i kalde vintere og resultatet er død kube.
Jeg vil komme med en påstand etter 31 års forsøk med overvintringer: Et normalt sterkt bifolk får ikke for mye luft og vil tåle en hvilken som helst vinter dersom plassen er tilpasset bistyrken og de har fôr nok. Jeg innvintret for noen år siden alle mine kuber inkl. avleggere i en eller to halvkasser på nettingbunnbrett UTEN plate i bunnen uten å vite at den vinteren de gikk i møte, ble den kaldeste og lengste i de 31 år jeg har drevet med bier. Jeg mistet to svake avleggere, resten av de 20 kubene overvintret nesten uten vintertap. Konklusjon: Nok fôr, lite ekstra plass og fôr å varme opp og NOK LUFT. Kubene var alle som en, tørre innvendig, de døde biene i bunnen var tørre og bunnbrettene kunne renses nesten bare med å dunke lett på nettingen så bier og vokssmuler løsnet. Ingen vasking er nødvendig - ingenting sitter fast. Dette var en svært positiv erfaring, det negative var at noen kuber hadde brukt så mye fôr at de måtte ha sukkerlake på våren. Nå bruker jeg en middelvei, jeg har netting i hele bunnen, men da biene mine står på skipspaller (120cmx100cm), legger jeg ei aluminiumsplate under bunnbrettet slik at det blir åpning både foran og bak for luft og 3cm avstand fra aluminiumsplata til nettingen (se bildet med blå pall). Nå bruker de normalt med fôr og overvintrer tørt og sikkert. Bildet til høyre viser en liten avlegger der det er gjort to feil om den ble innvintret slik, ser dere hva som er feil, bortsett fra at tak og pakning er vekk da.
Når skal vi ta av fôrkarene?
Honningcentralens sorte fôrkar er så "intelligent" laget at biene bygger villbygg oppover i kanalen de går når de skal hente sukkerlaka. Tar du av karene for tidlig, før biene har trukket ned på grunn av kulda, får du med deg en haug med bier som blir klemt i filler når denne bikaka med sukkerlake i skal fjernes. Vent med å ta av fôrkaret til kulda kommer så biene har forlatt karet. Et tips er å ta bort tak og isoporpakningen på toppen en kveld det er meldt kuldegrader. Biene trekker da ned mellom tavlene og karene kan tas bort om morgenen uten at bier tapes.
BEHOV FOR PLASS OG MAT ETTER HØSTING
Kubenes volum reduseres ved høsting, og det er ikke uvanlig at kubene på dette tidspunktet er kjempesterke og ikke kommer inn selv med 3 tomme kasser tilgjengelig etter at honningkassene er tatt. Det er vanlig at noe bier sitter på utsiden , men kommer inn dersom de blir røkt litt på eller får en dusj fra spraykanna. Biene kan sitte på utsiden av kuben selv om det er god plass på innsiden, spørr ikke hvorfor det er slik. Bistyrken avgjør hvor mange kasser som skal bli med hver kube til lyngtrekket, men vanligvis holder det med 1 eller 2 målt som helkasse (2 til 4 halvkasser).
Skal du på lyngtrekk med kubene dine eller skal de stå hjemme? Skal de kjøres på lyngtrekk, må sterke kuber utstyres med vandregitter på toppen som slipper ut varme nedenfra under transporten. Bier kan bli svært urolige under transport og kan få panikk når de er innestengt, temperaturen stiger og biene dør i for tett kube. På med vandregitter og ut med plata i bunnbrettet er regelen ved vandring.
Kubene som står hjemme fram til innvintring i september, har ofte svært lite trekk, og bistyrken går som oftest nå sakte tilbake. Dette kan du redusere omfanget av. Du kan gi de Fondabee/Apifonda i pose på toppen av kuben, og avleggere kan stimuleres med dryppfôring og pollenerstatning for å få opp bistyrken til vinteren kommer og hver bie teller. Har du god kontroll med tilført sukkerlakemengde og drypptakt så den ikke lagres sammen med honning, kan du også dryppfôre sterke kuber og få masse ekstra yngel og gode vinterbier. Har du ikke trekk og du dryppfôrer med høy drypptakt, lagres sukkerfôret i tavlene. Disse tavlene er verdifulle fordi det blir kubens innvintringsfôr når du innskrenker plassen, eller de kan flyttes over til avleggerne. Avleggere som heller ikke har trekk, har svært godt av å dryppfôres. Nye dronninger, dryppfôring i kombinasjon med pollenerstatning, gir mye bier i kassene. Ved dryppfôring av avleggere er det viktig at avleggerne ikke får så mye at det renner over fôringskaret. Drypper det sukkerlake på nedsiden av kuben og avleggerne står i bigård med sterke kuber, går det ikke lenge før det er røving over en lav sko. Står derimot avleggerne for seg selv i en avleggerbigård, er ikke røving vanlig om det dryppes for fort.
AVLEGGERNE ER ETABLERT - HVA TRENGER DE AV STELL OG ETTERSYN FRAM TIL VINTEREN?
Alle kan dele en kube for å lage avleggere, men blir de sterke nok til å tåle overvintring? Når man deler en sterk kube i to, kan man få to enheter med omtrent lik bistyrke dersom den ene flyttes minst 6km vekk til en ny plass. Slik beholder du også trekkbiene, og tilsetter du ei para dronning i den uten dronning, vil begge bli sterke til overvintring. Fristelsen er å lage mange små avleggere, ekspandere fort, og kommer du da i tillegg seint i gang i sesongen, blir avleggerne svake og lite overvintringsdyktige. Start derfor planlegging av avleggerproduksjon tidlig slik at du har lengst mulig tid fram til innvintring slik at bifolkene kan bygge seg opp i styrke til å tåle en tøff vinter. Vinteren krever jo i tillegg ganske mange bier som dør en naturlig død, og svake avleggere på våren kan være helt verdiløse som honningsamlere samme sommer.
Det finnes mange måter å øke antall kuber på, og her kan ikke alle tenkelige måter tas opp, men noen.
DELING AV STERK KUBE I 2 ETTER 3.
Om du deler kuben i trekket på 2 eller 3 og lar alle stå i bigården, vil trekkbiene fly tilbake til morkubens plass som vil få all honningen de kan samle. Da de ikke har så mye yngel å ta vare på, vil honningmengden ikke gå til så mye intensiv fôring, men blir lagret. Du vil da på sommertrekket stort sett få all den honningen kuben kunne samle også uten at den ble delt.
Avleggerne bør enten ha ei para dronning hver eller i det minste ei krypeferdig dronningcelle for å spare så mye tid som mulig da det tar mange dager for en dronningløs avlegger å få fram ei ny dronning til egglegging.
Avleggere skal alltid ha flyåpning som skal være innskrenket til 1-2cm. De er svært utsatt for røving uansett hvor de blir plassert i et område med bier. En annen god regel er at man ikke går ned i avleggere på dager med godt flyvær og masse røverbier i lufta. Ta kontrollen om kvelden når trekkbiene er returnert til kubene sine. Ikke ta en titt i avleggerne etter at du har aset opp hele bigården i trekkfattige perioder. Det vil garantert føre til røving.
Avleggerne er altså en svak kube som det er enkelt for sterke kuber å overmanne, ta alt fôret, få med seg flyvedyktige bier tilbake der de kom fra og overlate dronninga og noen stakkars gråtasser til sin egen skjebne.
Ellers gjelder disse punktene som råd:
1) Kontroller ikke avleggere rett etter at de er laget. La det gå ei uke før kontroll. Dette for at bifolket skal bli vant til den nye situasjonen, ha ro rundt dronninga som er ny for dem og slik at dronninga skal få komme i egglegging uten stadige inngrep. Bifolk kan balle inn dronninga og skade henne om vi åpner stadig vekk for vår egen nyskjerrighets skyld. Unngå å utsette avleggerne for røving!
2) Start tidlig på året med oppdeling. Sent i mai, begynnelsen av juni er fint om du skal ha mange små avleggere og stor økning i antall kuber.
3) Se til at avleggerne har mat og plass nok. Avleggere som starter frie for trekkbier, vil måtte bruke av fôr som er gitt ved dannelsen av avleggerne til de etter en del tid får sine egne trekkbier. Pollenerstatning og fôr/honningtavler er det beste. Om du kan føle deg trygg for røving, kan flytende fôr gis i form av friksjonsfôrboks eller dryppfôring.
4) Om bistyrken på avleggere er svak med lite yngel, kan forseglede tavler uten bier på, flyttes fra sterke kuber over til avleggerne som forsterkning. Unngå å få med røverbier. Ikke utvid flyåpningen mens avleggerne er svake og gjør inngrep på tider av døgnet der du ikke risikerer røving. Best er det om avleggerne transporteres til ny avsidesliggende bigård der de ikke er under press fra andre kuber.
5) Utvid plassen i avleggerne i takt med plassbehovet. Avleggere skal stå trangt. Ikke gå for fort fram med utvidelse av plassen slik at svake avleggere må varme opp mer plass enn de har behov for. De har bruk for hver kalori med varme de kan produsere og må ikke overvurderes på evnen til å bruke mange rammer.
6) Svake avleggere har svært godt av å få flytende fôr f.eks. når de sterke kubene er flyttet til lyngtrekk og det ikke er fare for røving. Flytende sukkerfôr gis da og fører til økt yngelsetning og sterkere avleggere ved innvintring.
7) Ved innvintring gjelder samme regel som ellers. Start tidlig med innvintring av avleggerne, gjerne mens sterke kuber er på lyngtrekk – like før de flyttes hjem. Ved å gjøre ferdig fôringen før de sterke kommer, er det mindre fare for at avleggeren skal bli røvet. Det beste er også her å ha avsides bigård for å unngå røving. Venter du til det blir kaldt, greier de ikke å ta ned fôret og vil lide sultedøden. Om høsten er det viktig å vurdere styrken og kanskje plassere 2 avleggere i samme kasse adskilt av en tynn skillevegg for å spare på varmen gi sjanse for at begge skal kunne overvintre.
8) Et annet tips er å gjøre bigården klar med fôrkar og tilføre sukkerlaka sent på kvelden. Da får du ikke bier ut under fôringen som havner i fôrkaret eller legger opp til røving.
9) Kontroller fôrsituasjonen i avleggerne før vinteren. Har de nok fôr? Må du hente fôrtavler fra kuber som har overskudd? Avleggerne skal stå trangt om vinteren. Kan du ta bort tavler de ikke sitter på, er sjansen for god overvintring større enn om de må holde en svær kasse varm når de selv hadde greid seg med noen få tavler.
10) Sørg for at de har luft nok gjennom flyåpning og plata i bunnbrettet. Det er flere avleggere som dør av for lite luft og klam kube enn av kulde. Steng ALDRI flyåpningen til bikuber om vinteren! Finner de ut at de er innestengt, bryter det ut panikk og hele bifolket kan gå til grunne.
Visste du at bier kan dresseres?
Visste du at bier kan dresseres? Bier kan klokka og kan dresseres til å komme til avtalt sted til avtalt tid. Forskere begynte med å sette ut sukkervann slik at bier kom og fant stedet. Biene dro tilbake og alarmerte kuben, og masse bier kom. Deretter ble maten fjernet og kun satt fram på et gitt tidspunkt hver dag. Ingen bier kom til sukkervannet før kort tid før maten ble servert og tatt bort igjen. Slik er det med blomstene også, de gir nektar på faste tider og da er biene der, ikke ellers. Biene er også selektive. I et område blomstret en stor rekke ville blomster, men pollenanalyser viste at kun en art ble foretrukket og jevnlig høstet - de andre fikk stå av en eller annen grunn. Bier kan også legge igjen duftspor på blomstene som gjør det enklere å finne fram til de samme blomstene over flere dager.
Noen samler og noen sulter
I nærheten av to bigårder er åkrer med høstraps innenfor rekkevidde. I luftlinje er det ca 2,2km til den ene, og den andre bigården har ca 1,5km til dette blomsterhavet. Fordi jeg har fripara buckfastdronninger, er det gøts i massevis til å nå disse åkrene. De flyr tomme i motvind til åkrene og fulle i medvind tilbake. Snakker om resultater på tross av drittvær, regn, kaldt og vind, har disse "maurene" samlet helt opp til 35kg honning! Se på bildet, så skjønner du at her er det to søkkfulle halvkasser hver med 17kg honning. Var altså for sen til å sette på kasser, så det er trolig også honning i yngelrommet.
Måtte flytte 9 kuber til disse to bigårdene i hui og hast. Det var tomt for både sukker og pollen selv om de er fôret ganske jevnt, men så lenge plassene er skrinne uten blomster, ender det opp med sult om ikke de finner noe. Nå står de svært gunstig til, og i år tror jeg det vil bli masse honning fordi;
1) Jeg har gitt de sukkervann og pollenerstatning (litt lite sukkervann)
2) De har fått jevnt og trutt pollenerstatning og har økt kraftig i bistyrke
3) I bringebærtrekket kommer også flere rapsåkre i nærheten, og så kommer hvitkløveren etter det.
En ønskesituasjon, selv om våren gav en elendig start i naturen, har biene jobbet jevnt og trutt og vil være på høyden når trekket kommer om ei uke eller to. Dette på tross av at biene mine mildest talt var skranglete ved utvintring der de satt på få tavler.
Ta av fôrtaket?
Når du nå tar av fôrkaret, sitter det vanligvis masse bier oppe i toppen av karet. Der har ofte biene bygd og lagt fôr i villbygg. Kanalen opp i karet er også ofte bygd tett med villbygg fylt med sukkerlake. Hva du enn gjør når du tar av nå når det er varmt, vil du drepe og skake opp masse bier, og det er jo synd.
Et godt råd: Vent med å ta av karene til det blir kuldegrader og frostnetter. Om kvelden dagen før du skal ta av karene tar du rett og slett bort takene og isolasjonen slik at karene står helt åpne. Biene vil da trekke ned i kuben , bort fra de kalde flatene øverst. dagen etter tar du så bort karene og du ser biene sitter godt borte fra ø bli knust. Skjær så bort villbygget og legg på dekkbrett eller plastfilmen. Når kuben blir lukket på toppen, vil varmen stige opp og biene vil trekke opp igjen.
Gjæring i fôrkarene
Massefôrerne til å sette oppå kubene, blir varmet opp av aktiviteten til bifolket under. Varmen holder sukkerlaka lunken og enkel å ta ned. Minuset er at sukkerlake som holdes på nærmere 30 grader, lett gjærer og mugner. Fôret starter å boble, det danner seg illekuktende mugg og biene slutter å ta ned maten. Litt gjæring greier biene å hanskes med, men blir dette kombinert med døde bier i nedgangen bak plexiglasset, er det slutt på interessen fra bienes side. Resultatet kan bli at bifolket ikke greier å lagre nok mat til å komme gjennom vinteren eller at maten gjærer i tavlene.
For å forhindre gjæring, må fôrkarene være rene, vasket med varmt vann, Zalo eller det som er sterkere og skyllet godt. Sukkerlaka må være på 60%, bifolket sterke og raske til å ta ned fôret.
Hva tåler en bikube av kulde?
Hva tåler en bikube av kulde, og skal plata i nettingbunnbrettet være inne eller ute om vinteren? Vet dere, her er det flere meninger enn det erbirøktere, kanskje dobbelt så mange :-). Hvorfor er dette så omdiskutert, jo fordi det finnes så mange myter om hva bier tåler, spesielt når det kommer til hva de overlever eller ikke. Noen fakta:
1) Om du ha tett bunnbrett og døde bier tetter flyåpningen, dør de av Co2-forgiftning og får ikke nok oksygen.
2) Om du har et svakt bifolk og det er sprengkulde, kan de dø selv om det er fôr i kuben fordi de har for mye luft nedenfra eller for mye plass å varme opp (for mange rammer i forhold til bistyrken) og kulda gjør at de ikke kan flytte seg. Kommer de da inn i et hjørne, hender det at de blir værende der og dør.
3) Om du har bunnbrett med for lite utlufting og kuber med for mange tavler, blir det fukt i kuben, tavlene mugner og det blir økt bidød.
4) Om du har tett bunnbrett av typen Rasjonell med flypinne, kan flyåpningen lett tettes av døde bier eller ise igjen i kalde vintere og resultatet er død kube.
Jeg vil komme med en påstand etter 31 års forsøk med overvintringer: Et normalt sterkt bifolk får ikke for mye luft og vil tåle en hvilken som helst vinter dersom plassen er tilpasset bistyrken og de har fôr nok. Jeg innvintret for noen år siden alle mine kuber inkl. avleggere i en eller to halvkasser på nettingbunnbrett UTEN plate i bunnen uten å vite at den vinteren de gikk i møte, ble den kaldeste og lengste i de 31 år jeg har drevet med bier. Jeg mistet to svake avleggere, resten av de 20 kubene overvintret nesten uten vintertap. Konklusjon: Nok fôr, lite ekstra plass og fôr å varme opp og NOK LUFT. Kubene var alle som en, tørre innvendig, de døde biene i bunnen var tørre og bunnbrettene kunne renses nesten bare med å dunke lett på nettingen så bier og vokssmuler løsnet. Ingen vasking er nødvendig - ingenting sitter fast. Dette var en svært positiv erfaring, det negative var at noen kuber hadde brukt så mye fôr at de måtte ha sukkerlake på våren. Nå bruker jeg en middelvei, jeg har netting i hele bunnen, men da biene mine står på skipspaller (120cmx100cm), legger jeg ei aluminiumsplate under bunnbrettet slik at det blir åpning både foran og bak for luft og 3cm avstand fra aluminiumsplata til nettingen (se bildet med blå pall). Nå bruker de normalt med fôr og overvintrer tørt og sikkert. Bildet til høyre viser en liten avlegger der det er gjort to feil om den ble innvintret slik, ser dere hva som er feil, bortsett fra at tak og pakning er vekk da.
Når skal vi ta av fôrkarene?
Honningcentralens sorte fôrkar er så "intelligent" laget at biene bygger villbygg oppover i kanalen de går når de skal hente sukkerlaka. Tar du av karene for tidlig, før biene har trukket ned på grunn av kulda, får du med deg en haug med bier som blir klemt i filler når denne bikaka med sukkerlake i skal fjernes. Vent med å ta av fôrkaret til kulda kommer så biene har forlatt karet. Et tips er å ta bort tak og isoporpakningen på toppen en kveld det er meldt kuldegrader. Biene trekker da ned mellom tavlene og karene kan tas bort om morgenen uten at bier tapes.
