Nå har alle birøktere her til lands biene sine «i hus», og dersom vi har gitt de nok vinterfôr, kan vi med god samvittighet smøre oss ei skive med sommerhonning, selv om honningen er «stjålet» fra kuben. Mens vi tygger på brødskiva, kan vi gruble over hva som skjer inni kubene nå om dagen. Har biene full kontroll der inne?

Allerede ved utetemperatur +14 grader, kan man se antydning til at biene samler seg i en fortetning, men er ikke kommet i vintermodus enda og beveger seg rundt og gjør forskjellige oppgaver. En del utflukt er det naturligvis ved denne temperaturen. Ved denne utetemperaturen er det ikke uvanlig at senteret for fortetningen inneholder dronninga og en del yngel i forskjellige stadier. Temperaturen i yngelområdet kan biene regulere på forskjellige måter.

Fortetningen ved denne utetemperaturen er ikke en homogen klase, men en relativt åpen struktur med et skall mot kantene og åpen inni slik at biene som steller dronning og yngel kan bevege seg ganske fritt. Etter hvert som daglengden blir kortere og temperaturen synker, forsvinner yngelen fra tavlene.

Når temperaturen ute synker, danner biene en tettere klase som holdes varm ved at biene vibrerer med vingemusklene. Dette forbrenner kalorier fra vinterfôret og produserer varme. Samtidig kan biene trekke sammen klasen eller utvide den, alt etter om de ønsker å redusere luftstrømmen gjennom klasen eller øke den. Om yngelleiet f.eks. på våren blir for kaldt, trekker biene seg sammen rundt yngelen for å redusere gjennomstrømningen og holde temperaturen på 34 grader.

Biene i ytterkantene av klasen blir vanligvis så kalde at de blir ubevegelige og ser døde ut. Disse stivnede biene i utkanten av klasen danner en ubevegelig vegg, men blir etter hvert presset innover i klasen av varme bier som tar deres plass i de ytterste rekkene. Slik bytter kubens bier på å takle de lave temperaturene som kan være rundt klasen. Når temperaturen ute synker til -5 grader eller lavere, starter biene inni klasen å bruse med vingene for å opprettholde varmen som vil holde temperaturen inni vinterklasen stabil. Selv ved denne temperaturen, sitter biene i ytterste delen av klasen ubevegelige og som døde og danner et isolerende lag.

En annen fascinerende måte biene kan regulere temperaturen på er å bruke «varmeapparatbier». De har evnen til å vibrere hele bakkroppen med kraftige muskler, og når de gjør dette, kan de presse kroppstemperaturen opp til hele 44 ºC som er 9 ºC over optimal kroppstemperatur. Disse «varmeapparatbiene kryper inn i tomme celler og kan ved sin intense muskelbruk greie å varme opp hele 70 celler pr. bie i områdene rundt der de er plassert.

Biene i en kube anstrenger seg ikke for å holde rommet rundt klasen varm. Det er derfor viktig at dette rommet ikke er for stort, for det fører til varmetap fra klasen over tid. Man mener det ikke er en direkte sammenheng mellom utetemperaturen og størrelsen på vinterklasen, men man ser at en markert økning av utetemperaturen, gir en betydelig endring i størrelsen på vinterklasen og den mengden varme som produseres.

Bier i vinterklase trenger hele tiden tilførsel av karbohydrat til varmeproduksjon, og etter hvert som tiden går, vil biene bevege seg sakte gjennom tavlegatene til lagret vinterfôr. Om biene kommer i områder uten fôr, kan de sulte. Er det da et lite bifolk med lite bier i klasen og de beveger seg inn i et hjørne, kan man se at de ikke greier å holde temperaturen opp og samtidig forflytte seg tilbake til fôrreservene. Resultatet blir ofte at de dør.

Innskrenkning av yngelrommet ved innvintring vil redusere behovet for å forflytte seg mer enn nødvendig. Plassen og antall rammer som skal holdes varme er da riktig i forhold til bimengden og belastningen ved å holde kuben varm blir minst mulig. Samtidig skal de rammene biene sitter på, ha nok fôr i seg til å holde gjennom hele vinteren.

Den optimale temperaturen i sentrum av en vinterklase er 35 ºC. Forsøk har vist disse dataene: Gjennomsnittstemperaturen midt i en vinterklase gjennom vinteren ble målt til 27 °C, og gjennomsnittstemperaturen i det ytterste laget ble målt til 9 °C. Den høyeste temperaturen målt i en vinterklase er 37,5ºC. Laveste temperatur som er målt inni en vinterklase er 12,8 ºC mens den laveste temperaturen biene i ytterkant av klasen kan tåle er 7,8 ºC. Noen kilder oppgir at bier i ytterste del av klasen kan tåle 6,7ºC.

Nå håper jeg at den første skiva med honning er fortært og at du fikk lyst på ei skive til med lys aromatisk sommerhonning. God fornøyelse!

Bli medlem av Facebook gruppa "Norsk Hobbybirøkt". Gå til https://www.facebook.com/groups/313556729403141/ og meld deg inn.

Kilder:

Beepods: https://www.beepods.com/honey-bees-survive-winter-regulating-temperature-cluster/

Honeybeesuite: https://honeybeesuite.com/temperature-regulation-i...

Emner: Høst, Sommer, Temperatur, Vår, Vinter

Morten Bull har fått besøk av Rakkestad og Skiptvet birøkterlag i bi-gården sin på Heen. Her forteller han litt rundt temperatur og ventilasjon i kuben.

Abonner for å få varsel om nye videoer!
https://goo.gl/RI722v

Emner: Temperatur, Vårutvikling, Ventilasjon

Bier er insekter som lever naturlig i tropiske og subtropiske strøk der subtropiske områder er Portugal, Spania, Italia, Hellas, Tyrkia m.fl. I disse nordligste landene for naturlige overvintringer, greier biene seg uten menneske praktisk talt dersom de får inn nok honning. De fleste bi-raser som har levd i lange tider i klima der det er temperaturforskjeller mellom vinter og sommer, sitter rolige i kalde perioder som kan vare fra 1 uke og oppover, men sjeldent mer enn 2 uker uten flukt.

Hos oss er det svært vanskelig for bier å overvintre på egenhånd. Honningen vår sukrer seg i rammene og innesittingen med honning som fôr, gir masse avføring som MÅ ut. Når de ikke kan fly ut på egenhånd, skjer katastrofen inne i kuben - de skiter ned tavler og fôr eller går til grunne av mangel på mat.

Som birøktere kan vi påvirke denne negative overvintringen ved å legge forholdene til rette slik at biene kan sitte lenge inne uten å måtte ut. Ren sukkerlake av rent sukker, gir lite avfallsstoffer i tarmen, og biene kan sitte inne til nærmere mai, om det skulle trengs. Når alt er gjort riktig av birøkteren, sitter biene tett med lite ekstra plass i kuben. Biene trekker seg sammen når det blir kaldt og reduserer slik overflaten på klasen for å spare varme. Inne i klasen sitter dronninga uvirksom, men klar til å legge egg dersom det blir omslag i været og det kommer pollen inn i kuben. I kuldeperioder med varmetap fra kuben, sitter biene med bakkroppene pekende ut og hele klasen er i aktivitet med å bruse med vingene for å produsere varme. Temperaturen i midten av klasen er +25 grader uansett temperaturen ute. På utsiden av klasen faller temperaturen, men når aldri utetemperatur. Celler med fôr åpnes og tømmes, og fôret fordeles fra bie til bie slik at alle har tilgang til mat. Det byttes på å sitte ytterst, og man tenker seg at biene hele tiden sakte forflytter seg ut og inn av klasen gjennom overvintringen. Fordi biene blir sittende slik inne i en påtvunget lang unntakstilstand, og ikke har tilgang til pollen og nektar utenfra, er eggleggingen minimal. Stopp i eggleggingen er viktig for å holde varroabestanden i kuben på et minimum. Oksalsyrebehandling i yngelfrie samfunn er den eneste tiden der varroaen er sårbar og ikke kan komme unna behandlingsmiddelet.

Slik sitter de helt til vårsola lokker de ut selv om det er kaldt i lufta og snø foran kubene. På en finværsdag med over 10 grader, bytter biene på å fly ut for å tømme seg, og samtidig kommer det første pollenet inn til kubene og de tidligste kubene starter så eggleggingen mens andre venter enda noen uker.

Emner: Behandling, Oksalsyre, Temperatur, Varroa, Vinter

En plage i noen kuber som skyldes liten motstandskraft mot en mikroorganisme som skader yngelen så den dør i forseglede celler. Kalkyngel kommer gjerne i kalde og fuktige vårer, men det kan også skyldes innavl. Kuber med kalkyngel får hullete yngelleie og kommer aldri ordentlig opp i bistyrke, og honningutbytte blir deretter. Avle aldri på dronninger med kalkyngel, bytt de heller ved første anledning. Bildet viser en kube med nettingbunnbrett der kalkyngelen ligger i en haug i bakkant av brettet. Reneste kalkbruddet. Dronninga er ingenting å samle på.

Emner: Avl, Kalkyngel, Temperatur, Vår, Yngel

Vi birøktere tenker slik at i år blir det et kronår, eller i år blir det dårlig. Her er noen vurderinger på om kassene dine blir fulle. Det er en del ting som skal falle på plass for at det skal bli mer enn middels:

1) At du har sterke kuber som ikke svermer.

2) Det er fukt nok i bakken til at plantene/bringebæra får vann nok og ikke tørker.

3) At det ikke regner mye i trekkperioden slik at biene ikke kommer ut.

4) At det dagtemperaturen er høy nok til at biene trekker. Bør være over 15 grader.

5) At det ikke blåser mye. Vind er en stor belastning for biene, de er svært lette i forhold til størrelsen og tas lett av vinden. Bruker mye energi til å fly i vind, og det blir mindre honning.

6) At du har blomstrende åker i nærheten som raps, rybs eller hvit kløver og at temperaturen da er over 18 grader og litt lummert med stor luftfuktighet.

7) At trekkene kommer litt adskilt og ikke kommer oppå hverandre.

8) At du har kuber, utstyr og kasser nok til å holde unna.

9) At du har bier av en slik genetisk sammensetning at de er gode honningsamlere. Dette kan variere mye fra kube til kube.

10) At du ikke står i et område med for mange bikuber innenfor trekkområde.

Emner: Bikube, Gener, Honning, Raps, Sommertrekk, sverm, Temperatur, tips, Trekk

Sør i landet opplever vi nå soldager med opptil 10 grader i skyggen, og da kommer biene ut en liten tur. Det er nok for tidlig til å ta en renselsesflukt, men de som er ute, starter å rense ut det som ligger på bunnbrettet av døde bier. Dette kaster de ofte rett utenfor kuben, og det er ikke bra. Bunnbrettet gjør du enklest rent når du ikke har biene rundt deg. Jobb derfor en kald dag med dette når biene igjen har gått i vinterklase og det ikke er flyvær og flytemperatur.

Det virker som alle birøktere har hver sin måte å gjøre rent bunnbrettet på: Noen har dobbelt sett og bytter det med et rent, noen skraper det og setter det tilbake, noen vasker med såpevann, noen skraper og flamberer, osv. Det viktigste er at det blir rengjort og rengjort grundig. Har du som meg nettingbunn eller brett med perforert stålplate i bunnen, er jobben enkel fordi det som ligger på netting eller plate er tørt. Jeg bare snur brettene mine på siden og koster løs frysetørkede bier og tørre vokssmuler – det er det hele. Har du en saus av døde bier og voks som er smørbart og lukter pyton, må du vaske med varmt Zalovann. Ta med deg ei pappkasse, ei gammel oppvaskbørste og noen spylevæskekanner til bigården med varmt Zalovann og noen med varmt skyllevann, så rengjør du brettene med ei gammel oppvaskbørste – det går fint.

HER ER MIN MÅTE Å GJØRE DET PRAKTISKE PÅ:
Bruk kubeskrapa og brekk kuben løs fra bunnbrettet, og løft den uten å slå den inn på noe, over på taket til nabokuben. Tyngden på kuben forteller meg om de har mye eller lite fôr (Bevares, denne har for lite!!). Ta bunnbretter, kost og skrap vekk døde bier, klumper av vokssmuler m.m. så godt det lar seg gjøre. Er brettet nå tørt og rent, er det liten grunn til å vaske med såpevann. Er det derimot bløtt og tilgriset, må du bruke såpevann og kost og skylle vekk såpa til slutt. Når brettene er rene, må de få renne av seg.

VARMEØKONOMI
Nå på våren er det viktig at bifolket kan løfte temperaturen i yngelleiet opp til 34 grader. For å gjøre det enklere for de, tetter jeg nå brettet nedenfra slik at den lufta de skal ha, kommer kun via flyhullet. Tiden for gjennomtrekk er forbi. Du kan kjøpe tynne isoporplater eller bruke papp og presse de eller teipe de fast under brettet slik at det kan bli lunt i kuben ved at den varme lufta holder seg mellom tavlene. Har du PEVE-brett, trekk ut skuffen under, mål til ei isoporplate og skyv den inn slik at plata tettes helt. Setter så bunnbrettet på kubekrakken og løft kuben forsiktig ned på brettet. Biene blir vanligvis ikke urolige av denne jobben om det er kaldt, også fordi det står kaldt fra det taket de er plassert på.

Mine bunnbrett er bygd med tanke på god overvintring og varmeøkonomi på våren. Bunnen er av netting som gir bare tørt nedfall da det er god utlufting i mine brett. Aluminiumsplata som under overvintringen er lagt under bunnbrettet og der har hindret mye sur vind å komme inn, skyves nå inn i et spor fra baksiden av brettet og lukker bunnbrettet slik at kun luft kommer inn gjennom flyhullet. Noen entusiaster har etter dette inngrepet tettet store deler av flyåpningen for å øke varmeproduksjonen enda mer. Resultatet ble fuktige kuber med mugg i som er svært ugunstig for biene.

INNSKRENKING AV PLASSEN
Ofte har vi gitt biene for mange tavler ved innvintring og for mye mat i forhold til den bimengden vi har på våren. Biene vil nå slite med å få opp temperaturen til 34 grader fordi de må varme opp all massen i overflødige fôrtavler. En finværsdag med litt flukt kan passe til å gjøre denne jobben: Åpne kuben, se hvordan biene sitter og vurder hvor mange tavler de sitter på. Ta bort overflødige tavler, men se til at de har fôr nok etter inngrepet. Fjern fulle tavler og sett inn pakkvegger eller flytt etter pakkveggene som allerede står der slik at biene blir sittende på færre rammer og har mindre å varme opp. Disse rammene kan du bruke på kuber som har for lite fôr eller lagre de i tavlelageret og sette de inn til høsten når kubene skal innvintres. Også fine som fôr til avleggere. Se også gjennom de som har lite mat, og gi dem av overskuddslageret. Det er kjedelig å miste kuber om våren fordi du har slurvet med fôrkontrollen.

Emner: Bunnbrett, Flyåpning, Fôr, Fôrtavler, Innvintring, Temperatur

Noen har innført stimulering av bikubene på våren for å få de opp i styrke til trekket, og dette kan gå begge veier om du starter for tidlig. Her er et situasjonsbilde jeg har opplevd selv flere ganger:

Er du god til å spå været? Da er det ingen sak for deg å vite om du skal starte stimulering av bikubene dine, men for oss andre kan det være stor risiko etter min mening. Legger du på pollenerstatning eller Apifonda (fondant), starter nemlig bifolket yngelsesongen for alvor. Det som skjer er at dronninga starter å legge dramatisk mye egg i forhold til det som er normalt for mars måned. Arbeiderbiene får mye å gjøre med å fôre yngelen og til dette trenger de vann. Yngelen kan nemlig ikke leve av 81% sukkerlake som er lagret i tavlene.

Biene produserer fôrsaft som mat for yngelen, og til denne må de ha vann og pollen i tillegg til karbohydrater (sukker). Ok, da gir du dem pollenerstatning så har de i alle fall protein, karbohydrater har de jo allerede, og yngling blir det. Så er det været. Det du har gjort forutsetter flyvær og henting av mineralholdig vann, men det blir tre uker med godt vær faktisk. Ynglingen i kubene eksploderer og plutselig har du et sterkt bifolk på gang med yngel på masse tavler. Så i første uke av april setter det inn med 3 uker kaldt og blåsende vær med sol, men med dagtemperaturer under 8 grader som er bienes flytemperatur. Hva skjer? Jo, dronninga slutter etter noen dager å legge egg, men trekkbiene MÅ ut for å hente vann og selv ved 8 grader blir de borte fordi de blåser bort og har ikke ved denne temperaturen krefter til å komme tilbake til kuben. Resultatet blir det motsatte av det du ønsket.

Hver trekkbie som tar til vingene blir vindens rov og kubene tappes for bier i stedet for å forsterkes. Dette har jeg opplevd flere ganger fordi jeg har vært for optimistisk og trodd på godt vær. Jeg har hatt kuber der praktisk talt alle biene blåste bort fordi de sto alt for værhardt plassert, bier som ble sittende inne i 3 uker uten å komme ut og hadde vett på å holde seg for det meste inne, men også kuber som i begynnelsen av mai kokte over av bier og hadde svermeceller første uke av mai. Ingen av disse vårutviklingene er optimale, svake og tappede kuber kommer ikke opp i tilstrekkelig bistyrke i tide til sommertrekket fordi de har sløst med kreftene uten å få noe tilbake. De som ble knallsterke endte med sverming før trekket og måtte reddes med oppdeling.

Jeg anbefaler derfor å drøye med å gi biene stimuli til naturen spiller på lag med biene, ikke biene på lag med deg. Da snakker vi om ca 1.4. dersom man har en normal vårutvikling på Østlandet. Ellers i landet kan det være 14 dager seinere, alt etter hvor du bor. Kunsten er å treffe så nøye at du får fullt trykk på kubene og at de kan trekke etter pollen og nektar i tillegg til det de har fått. Husk en annen viktig ting: Det er bare de sterkeste kubene som kan nyttiggjøre seg pollenerstatning. Svake bifolk etter overvintring har liten eller ingen nytte av drivfôringen. Drivfôring er spennende, og kan gi sterke bifolk og mye honning, men kan også gi svekkelse og «depresjon». Det er derfor det er så interessant, men også så vanskelig.

Emner: Apifonda, Fôr, Fôrsaft, Pollen, Pollenerstatning, Svermecelle, Temperatur, Trekkbie, Yngel

De sitter inni kuben og gleder seg til finvær! "Bier er solens barn", sa Broder Adam, og han hadde gjennom et langt liv sett hvordan biene i England skyndte seg hjem når uværet satte inn. Når det blåser og regner slik det gjør på Østlandet nå, tetter de åpningene inn mellom tavlegatene og lukker på den måten yngelleiet med en "levende dør" av bier for trekk utenfra. Dette er ikke noen "komfortsone" akkurat for insekter som ikke kan bevege seg ved denne temperaturen, men de ofrer seg for samfunnet og bytter plass for ikke å overbelaste seg. Slik greier de å holde temperaturen og yngling oppe i kjølige perioder selv om været for biene er håpløst når de egentlig skulle ha vært ute å sanket nektar og pollen ved høyere temperatur. Jeg tror arbeidsoperasjonene i yngelleiet for biene er lystbetont, så da tar de vel et felles ansvar og krafttak når utfordringene står i kø og varmeøkonomien må sikres. Vi ser noe av den samme situasjonen om vinteren når de danner yngelleie, eller når de har svermet og henger i en klase og danne taksteinsmønster for å unngå at regnet trenger inn i kjernen av svermen. Man må bare ta av seg hatten for denne "levende organismen" som et bifolk er der det kollektive er mål nummer 1. Her er det ikke bruk for enkeltindivider med trang til selvrealisering.

Emner: Sverming, Temperatur

Voksmøll finnes vilt i naturen og gjør vanligvis ikke skade på tavler i sterke bikuber, men kan etablere seg i ustelte kuber med gammelt voksbygg, masse bøss på bunnbrettet og alt for mye plass. Voksmøllarvene er ekstremt sterke mot frost og kan overleve i tavlelager selv om temperaturen går ned i -10 grader C. Faktisk så jeg ei voksmøllarve nær topplisa på en av mine avleggere i vår. Da hadde den holdt seg i et lunt område i kuben og hadde mat nok fra vokstavlene. Jeg var rask til å ta den og håper det ikke er fler. I sterke kuber har ikke voksmøllen en sjanse for biene tar den, verken som larve eller møll, men kan observeres på bunnplata dersom det detter ned mye vokssmuler og pollen utover våren. Det er viktig å holde disse platene rene så ikke møllen får fri tilgang til å formere seg.

Emner: Bunnbrett, Byggevoks, Pollen, Temperatur, Voksmøll

Når du går gjennom yngelleiet på våren og ser at biene trenger flere tavler, så er det fristende å sette de annenhver i forhold til tavler med åpen og lukket yngel. Håpet er at dronninga skal kaste seg over disse nye tavlene og bestifte de (legge egg i de). Om ikke kuben er svært sterk, kan dette føre til at biene ikke greier å holde yngelen varm nok og du oppnår det motsatte av det du ønsket. Altså, ikke sett nye tavler inn i mellom de som det er yngel på, sett de i utkanten av yngelleiet. Det tar noen dager får de nye tavlene er preparert og klare for dronninga (de skal rettes opp og renses for vokssmuler, honningrester etc og det tar sin tid), men etter hvert ekspanderer hun inn i de nye tavlene med egg. Dette må få ta sin tid, og må skje når det er naturlig å ekspandere. Setter du tavler med lys voks nær yngelleiet tar det tid å få dronninga interessert, men setter du mørkere tavler der, kommer hun raskt, ukjent av hvilken grunn. Merkelig å se: om du setter på ei halvkasse rett over yngelleiet med mørke og lyse tavler annenhver og gir dronninga tilgang, vil det bli yngel først i de mørke tavlene. hun kan hoppe over de lyse for å komme over til de mørke for å legge der.

Emner: Avl, Dronninger, Temperatur, Yngel