Stacks Image 166452

Henting av sverm

Noen forsnakkelser blir det ofte på et opptak. Jeg dusjer ikke biene med ren ufortynnet melkesyre, men 10% melkesyre i 90% vann. Dette holder biene i ro og forhindrer at de tar til vingene når jeg starter jobben med å ta de ned.

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook:
HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Innhenting av svermer

Svermer betyr ekstra arbeid og ekstra utstyr, og det kompliserer driften av bigården. Det er derfor viktig å ha svermekontroll og gode tiltak for å hindre at det går ut svermer. Når svermen henger der, er det også viktig at den tas ned fortest mulig slik at den ikke flyr sin vei, langt av gårde, til et bestemmelsessted som du ikke har kontroll over som f.eks. en husvegg, ei trerot eller et hult tre.

Da svermene henger seg opp på forskjellige steder, både høyt og lavt, kan det være vanskelig noen ganger å få tak i de. Førstesvermen som inneholder mordronninga setter seg vanligvis ganske lavt, mens ettersvermer med jomfrudronninger setter seg ofte høyere. Ok, så der sitter den hos naboen eller på egen eiendom, hva kan du gjøre raskt?
Gjør klar en kasse med dekkbrett og med 10 rammer for en sterk sverm, eller færre rammer for 2. eller 3. sverm, alt etter hvor stor svermen er. Fyll ut med pakkvegger om plassen i kassa er for stor. Sett kassa på bunnbrettet rett på bakken. Legg et gammelt laken, et glatt tøystykke eller ei papplate forran kuben med enden under bunnbrettet. Klede kan du feste til bunnen på flyåpningen slik at biene kan gå rett fra tøystykket og rett inn i kuben. Nå er alt klart for svermen. Spray gjerne biklasen med litt vann for da mister den flygeevnen og sitter ekstra rolige under den videre behandlingen. Sitter den lavt i ei tynn grein, kan du forsiktig klippe den løs med greinsaks og bære den til kassa. Fremme ved kassa kan du legge greina forsiktig ned forran kuben eller riste biene ned på kledet med et rykk, helt inntil flyåpningen. Biene vil nå kjenne lukta av rammene og tåge inn til fots til alle er inne, Er du heldig kan du stå å se at dronninga finner veien inn.

SØPPELSEKKMETODEN
Jeg har ofte reddet svermer i søppelsekk, og det går fint nesten uansett hvor svermen setter seg. Da biene utvikler mye varme, er det viktig at svermen blir i sekken bare maks 4-5 minutter, ellers dør de. Tre søppelsekken forsiktig rundt svermen - om nødvendig, fest søppelsekken med stiftemaskin eller teip så åpningen blir lett å kontrollere, gi greina et kraftig rykk, så biene deiser til bunns i mørket i sekken, lukk sekken med hendene og skynd deg tilbake til kassa som venter. Tøm biene ut forran kuben og de finner veien inn på vanlig måte.

HENTING PÅ HUSVEGG ELLER UNDER TAKSKJEGG
Stift søppelsekken fast langs veggen, hold i kanten av sekken og styr den under svermen, fei biene med bibørste ned i sekken. Biene greier ikke å fly opp av sekken så de blir der til du er ferdig.

HØYTHENGENDE SVERMER
Her må stige og halmkube fram, eller at greina kan klippes av å svermen ristes ned i søppelsekken eller halmkuben. Har du laget deg en ring av tynt armeringsjern og festet den på ei lang list, kan du teipe søppelsekken på ringen som i et søppelstativ slik at den holdes på plass og er åpne, Stå under treet, løft lista opp og tre sekken opp over svermen der den henger 4-5 meter over bakken. Med sekken rundt svermen, river du svermen løs fra greina med et par kraftige dunk OPPOVER i greina med enden av lista. Svermen deiser da ned i sekken, lista tas ned og sekken tømmes på vanlig måte. Svermer som sitter innfiltret i greiner, og er umulige å komme til, kan selv gå inn i kassen om man fjerner bunnbrettet og stropper den fast over svermen. De kjenner da lukta og går opp. Halmkube som det er fanget sverm i tidligere, lukter av sverm og biene kryper ofte opp i en slik dersom den henges over svermen.

STELL AV SVERM
En sverm har med seg nok niste til de neste 2-3 dagene og trengs ikke fôres dersom været og trekket er bra de neste dagene. Svermer er eksperter til å bygge ut rammer, så gi de gjerne godt med byggevoks, så er tavlene utbygd på 3-4 dager. Mor-dronninga kommer raskt i egglegging igjen, men er det ei jomfrudronning i svermen, går det noen dager før

den er kjønnsmoden og parret. Er svermen sterk og trekket i full gang, må den ha skattekasse og dronninggitter for det er mye trekkbier med som vil starte å samle honning etter kort tid. Noen ganger hender det at to kuber svermer på samme tid, og i kaoset setter svermene seg sammen til en kjempesverm der det kan være to dronninger. Behandlingen av svermen er lik som beskrevet over - dronningene ordner opp seg i mellom så det blir bare ei igjen til slutt. Gi de god nok plass til å huse en slik kjempesverm. Kanskje må to kasser stilles opp. Etter at biene har gått inn i kassa, kan den stenges (husk lufting) og fraktes dit den skal stå, enten den skal bæres eller biles. Det kan være gunstig å vente til kvelden med å frakte de når biene har roet seg litt. Om det setter inn med dårlig vær, må svermen fôres med innskuddsfôrer eller at det løftes over fôrtavler eller honningtavler til den så den ikke sulter, men de første dagene er den selvforsynt med egen medbragt mat fra den kuben den kom fra - damer på tur sørger alltid for for medbragt niste for minst to dager, må vite. Har aldri opplevd noe annet.

Etter noen dager, kan svermen inspiseres, og det er et syn å se hva de har utrettet på så kort tid: Flotte utbygde tavler er gjort klare for egglegging og ny ekspansjon, og ei dronning går der og legger egg som om sverming var et fremmedord.

Som svermer er ikke biene aggresive. De har forlatt kuben som de vanligvis forsvarer og viser ikke rare forsvarsevnen. Er du heldig :-), kan du få stikk, men vanligvis kan de håndteres uten å angripe. Derimot når de er etablerte i ny kube, er svermer fra sinna kuber igjen sinna.

BYTTE AV SVERMEDRONNINGER
Så sant du vil ha kontroll på sverming i bigården, må svermedronninger skiftes ut med dronninger som er svermetrege. Slike får man kjøpt fra avlere, og de stammer fra selektert avlsmateriale som har vist seg svermetregt ved normal drift. Sverming er så ødeleggende for honningutbyttet at dette bør man prioritere å bruke penger på. Er Kr 450,- mye penger for å slippe sverming de neste åra? Hvor mye tar du pr. kilo honning du selger privat og hvor mange kilo skal til for å betale ei god dronning? Du finner nok ut at dronningskifte er god butikk framfor å miste 10kg honning ved sverming.

Villsvermer med ukjent opprinnelse er det en risiko å ta inn i bigården da de kan være bærere av yngelråte og andre sykdommer. Forhør deg med birøkterlaget om karantenebigård for svermer. Til slutt, har du svermer som setter seg høyt i et tre og på samme sted hver gang, sag ned greina, eller om nødvendig hele buska for å løse problemet. Svermene lukter at her har det hengt svermer før og søker til slike steder.

Svermedronninger overfører sverme-gener til døtrene

Mange kuber basert på en sverm, utvikler seg raskt og bygger seg opp til en sterk kube før innvintring, og i denne kuben går det ei prektig dronning og "spyr" ut egg. Slike dronninger kan ha masse positive egenskaper, gir rolig og flittig avkom, utvikler seg til sterke kuber, uten kalkyngel osv, osv. Men en egenskap ser du ikke, og det er svermetrangen. Svermedronninger bærer med seg arven i sine gener som sier at når samfunnet er sterkt nok, skal vi sverme. Dette skjer nesten uansett i kuber der det går et bifolk som stammer fra en sverm. De svermer kanskje ikke første året, men trolig det andre og garantert det 3. året dronninga lever.

Slik arv er lite verdifullt å ta vare på. Faktisk er det slik at det i Norge har vært avlet elitedronninger og solgt over landet som er avlet fra 1 år gamle dronninger som året etter har svermet! Det gikk lang tid før man la om dette testmønstret til avl på 2-års gamle dronninger for å eliminere de som svermer første året. Dronningavl bør jo skje etter dronninger som har vist minst mulig svermetrang, helst 3 år gamle dronninger. Da vet man alt om disse dronningenes svermetreghet og ikke bedrive bingo ved å avle fra noe man ikke kjenner godt nok når det gjelder sverming.

Regelen er: Ikke avl dronninger fra kuber som viser klare tegn til svermetrang. Bytt ut svermedronninger uansett med dronninger fra kuber som ikke viser svermevillighet om du ønsker deg færre svermer og mindre klatring og telefoner fra opprørte naboer. Slik eliminerer du svermetrangen over tid og kan feriere i 14 dager på hytta i Kragerø og dra på Ikea med kona uten å måtte tenke på at hjemme skjer det ugreie ting i nabolaget.

Hvordan virker trekket inn på svermetrangen?

Som alle sikkert vet eksisterer det en oppgavefordeling i bifolket. Man mener at det er alderen på biene som bestemmer hvilken oppgave hvert enkelt individ skal ha. Nyfødte arbeidere og ungbier rydder og ordner opp cellene, litt eldre blir de byggebier og bygger voksbygg. Peiebiene som er litt eldre steller yngel, husbier tar mot pollen og nektar og lagrer og tørker det, vaktbiene forsvarer kuben og til slutt trekkbiene. Det er glidende overganger mellom disse gruppene, og selv de eldste trekkbiene kan starte som pleiebier og produsere fôrsaft om nødvendig for samfunnet.

Trekkbiene er på mange måter matriarkene i kuben, de med lengst livserfaring og helt avgjørende for selve svermingen. Uten trekkbier, ingen sverming. Har du derfor svermetrang i kuben, er det om å gjøre å «kvitte seg» med trekkbiene ved å dele opp kuben slik at trekkbiene kommer bort fra dronningcellene. Dette er det skrevet om tidligere her på siden. Når bifolket blir sterkt før trekket, og svermetrangen melder seg ved at du finner svermeceller, kan to ting skje. Enten er bifolket blitt så sterkt og svermetrangen så kraftig, at de gjør alt for å sverme, eller en svak svermetrang går over når trekket starter hvis svermecellene fjernes. Trekkbiene og resten av bifolket blir nemlig så opptatt av all nektaren som flommer inn at de glemmer at de er i svermemodus.

Har du da kuber du har fulgt fram til sommertrekket uten at du har sett dronningceller i kuben, vil de sannsynligvis heller ikke anlegge svermeceller i trekkperioden. Selv går jeg ikke gjennom yngelrommene etter at trekket er startet da det med mine Buckfastbier er kontroll nok at de er opptatt med tavlebygging og honningsamling. Å rive hele kuben til atomer i et kraftig trekk, er ugunstig for et folk i fullt arbeid, det sier seg selv. Derimot, har du et bifolk med svermetrang før trekket, er det viktig å finne ut hvordan du skal få de ut av svermemodus og fortest mulig over i samlemodus. Et bifolk som sitter hjemme i kuben uvirksomt og bare venter på at været skal bli lagelig for sverming eller at første dronningcella skal forsegles, samler ikke honning og pollen og bygger ikke tavler. Ser du slikt er det bare en ting å gjøre, og det er gjennomgang av yngelrommet og oppdeling av bifolket fortest mulig. Det er skrevet om hvordan dette gjøres lenger ned på siden om du leter. Har førstesvermen allerede gått ut, er det bare et tidsspørsmål før andresvermen og flere ettersvermer følger med, og man kan oppleve at nye dronninger kryper ut av cellene sine når du åpner og kontrollerer tavlene. Disse sitter bare og venter på sin tur til å fly ut og danne en sverm. Drep disse og fjern alle dronningcellene ved å skjære de løs og klemme de flater fordi det går da allerede ei krøpen jomfrudronning omkring og tuter og holder disse innesitterne i sjakk som bare venter på å fly ut med sverm. Blir de fjernet, vil den eneste jomfrudronninga som er krøpet registrere at den er alene dronning og ikke sverme, men etablere seg, pare seg og komme i egglegging.

Slik kan du forhindre en ødeleggende svermeserie i denne kuben. Sommertrekket i seg selv virker altså svært svermehindrende dersom du greier å legge forholdene til rette for biene så normal aktivitet opprettholdes ved at de har plass nok til egglegging og til honningen, tavler å bygge og været er slik at de kommer ut for å samle nektar og pollen. Dronninga vil da stå på med egglegging og produsere mye ferromoner som holder svermetrangen nede. Kombinert med unge dronninger, er dette et godt tiltak mot sverming. Derimot, sitter de trangt, har ikke tavler å bygge ut og har liten plass til honning, vil svermetrangen tvinge seg fram uansett hvor svermetreg rase du har og hvor unge dronningene er. Da er det ikke bifolkets feil at de sverme, men hans som slanger seg på stranda ved hytta i Kragerø og skal være borte 14 dager med tre skrikerunger som vil ha is og ei kjerring som vil på Ikea uansett hvor langt det er å bile.

Årsaker til sverming

Når en politiker på ytterste venstre fløy en gang gikk inn for at Norge skulle ha flere sauer fordi "Sauer er ålreite dyr", burde politikere av samme kaliber kunne forby sverming. Sverming er nemlig ikke "ålreit", men det kommer likevel, for alle som driver med bier. For noen raser og krysninger, mer enn for andre. Sverming er en genetisk nedarvet egenskap som tilhører arter innenfor årevingefamilien der bier hører hjemme. Maur svermer også, i massevis, og på samme dag, til samme tid over store områder. Gå til mauren å bli vis, og finn ut hvordan disse krypene får til denne "taimingen".

Sverming er et symptom, ingen årsak, og skal du få bukt med årsaken, er det liten vits i å angripe symptomet og glemme årsaken, skjønner?
Når symptomet ditt er store ryggsmerter og du behandler symptomet ved å spise en Voltaren som døyver smertene i ca 30 minutter, har du ikke fjernet årsaken, som er en prolaps i korsryggen som krever operasjon. Slik er det med sverming også. Å fjerne sverming fra bigården din krever analyse på ÅRSAK og mindre fokus på symptomene. Henger du deg bare opp i sverming som symptom, vil du aldri bli kvitt sverming.

Årsaker til sverming er:
1) Svermevillig rase: Noen raser har sverming nesten øverst på lista over gjøremål. De prioriterer sverming, og gjør alt de kan for å bli så sterke at de kan sverme. Nesten uansett hvor tøff du er på å skjære dronningceller, så greier de å anlegge en på et skjult sted du ikke ser, og så svermer de. Det sier seg selv at slike bier krever dyktige birøktere for å holdes i sjakk. I slike kuber vil kanskje så mye som 40 til 100% av kubene greie målsettinga om å sverme dersom de i tillegg i perioder har for liten plass. Jeg tror kanskje at slike svermeegenskaper skyldes at dronninga/rasen i slike kuber produserer for lite ferromon til å holdebifolket samlet. Mengden dronningferromon er avgjørende for om biene anlegger dronningceller eller ikke. Når andre raser nesten ikke svermer og krever minimalt ettersyn, kan man virkelig lure på hva som skjer. Du kan skjære dronningceller til langt ut i august og du behandler bare symptomet, ikke årsaken i håp om at de vil slutte med dette som burde forbys ved lov!
Sverming er arvelig egenskap, så det beste er å bytte arv og rase, til noe som er svermetregt.

2) For liten plass: Uansett hvilken rase du måtte ha, så vil de sverme når de ikke har nok plass. Det kan de ikke klandres for, det er omgivelser som for trangt i en husvegg, eller en birøkter som er på jordomseiling og ikke har vært i kubene på 4 uker. Da må biene ordne opp selv, og mer enn halvere bostedets individer ved sverming. Bier i for trange kuber kan være av de mest svermetrege som finnes, men selv de må innse at kuben ikke er til å leve i med det antall individer under tak. Klag ikke på bier du ikke steller og som svermer, det blir for dumt.

OK, her er de to hovedårsakene, hvordan forhindrer vi sverming.
Ut fra det du har lest, er to svar gitt allerede:

1) Bytt rase eller bytt dronning. Unge dronninger legger mer egg enn gamle, produserer av det, mer ferromon enn gamle og greier å holde kuben i sjakk med stor bistyrke uten å sverme. Rase kan byttes til opphav med liten svermetrang.

2) Kontroller at bifolket, og ikke minst at dronningene får drive på med sitt (gjelder også dronning Sonja ;-) ). Bidronninger må ha plass til å legge egg, stanser eggleggingen, vil dronningcellene dukke opp, garantert.
Plassmangel er også yngelleie klaket igjen med store mengder pollentavler, honning og sukkerfôr fra i vinter. Rydd opp, flytt opp noen av mange pollentavler og forseglede yngeltavler om det er overskudd som tar plass og hemmer ynglingen. Prioriter unge dronninger og ikke gamlehjem.

Hvordan stanser du en kube som vil sverme? Er det like før sommertrekket, kan det hjelpe å skjære dronningceller, og så kommer trekket og trekkbiene blir så opptatt med trekket at sverming ikke prioriteres lenger. Celler blir da ikke anlagt, men du kan ikke være trygg. Har de signalisert at de har ønske om sverming, kan den komme når du minst venter det.

Så, hva gjør du, jo du lager en kunstig sverm ved å dele kuben. En ny kube rigges til med bunnbrett, kasse, tak, 10 tavler osv. Demonter kuben med svermetrang og flytt hele yngelrommet til et nytt sted i bigården der den etter hvert må ha dekkbrett, tak osv. Et nytt yngelrom settes opp på svermekubens plass. Ta ut tavla fra svermekuben som dronninga sitter på, sjekk at ikke dronningceller følger med og flytt den over midt i det blivende yngelrommet som nå står på svermekubens opprinnelige plass. Fyll ut med rammer, sett på dronninggitteret og løft skattekassene på plass der de sto. Hva skjer nå? Jo, alle trekkbiene flyr nå ut av det opprinnelige yngelrommet og tilbake der de hører hjemme. Der finner de kuben tom for annet enn si gamle dronning og ei yngeltavle. Med så lite pleiebier og så stor plass i yngelrommet, vil de ikke sverme med gamledronninga og overlate yngelen til seg selv - det gjør bier ALDRI. Ergo forsvinner svermetrangen, du har ikke mista ei bie og heller ikke ett gram honning i kommende trekk fordi trekkbiene er intakte og vil samle honning i skattekassene sine.

Det finnes sikkert mange metoder som kan brukes, men har du litt ekstra biutstyr, er dette løsningen. En sverm hengende i et tre, krever også materiell om den skal tas vare på. Og så til slutt: Avle ikke dronninger fra ei svermedronning uansett hvor god den er på alle andre felt. Sverm er nummeret innpå økonomisk katastrofe for denne bikuben og egenskapene ellers er ikke verd å ta vare på. Det er bedre med 5 middelmådige kuber enn 10 fulle av dronningceller.

Litt om svermetrang

Sverming er en helt naturlig del av bienes adferd. Bier formerer seg egentlig på 2 måter, gjennom yngling og gjennom oppdeling av bifolket, som er sverming. Denne måten å formere seg på sikrer i alle fall at noe av bifolket overlever - sprer man sjansene ved oppdeling, er det en større sannsynlighet for at noe vil overleve. Svermingen er altså en forsikring som biene setter i verk når de lever vilt i naturen, men som vi birøktere setter mindre pris på. De nordiske brune biene som vi har hatt i Norge gjennom mange hundre år og som da de ble innført, måtte leve bare på innsamlet honning, var fra naturens side, og av birøkterne, utviklet for å sverme. Hadde du 4 kuber som hver svermet og gav 4 svermer, kunne du selge eller bytte bort 16 avleggere og på den måten ble biene spredt til nye områder og gav inntekt. Kuber som ikke svermet, var mindre verd.



Om vi studerer bifolket og forskjellige biraser, så ser vi at det er enkelte faktorer som trigger sverming:

1) Er birasen fra naturen svermevillig, stammer den sannsynligvis fra områder med store utfordringer for bier. Eneste sikre måte å kunne gå videre på var sverming. Krainer/Carnica og brune bier har hatt slike naturforhold å kjempe med - altså tilbøyelig for sverming.

2) Er det plassmangel i kuben? Liten plass til egglegging gir lite dronningferromon som signaliserer til biene om at her må vi flytte ut.

3) Overbefolkning. Dette gir naturligvis også lite plass til egglegging og svermetrang.

4) Blir det mye kaldt vær og innesitting, trapper dronninga ned eggleggingen, og ferromonet som holder bifolket sammen, svekkes og de anlegger dronningceller med sverming som resultat. Om du ser på disse 4 kriteriene for sverming, ser du at i bakgrunnen ligger redselen for ikke å overleve, ikke komme ut og skaffe nok mat osv. , altså en naturlig tilpasning til tøffe forhold. Mennesket har forsøkt å stagge svermetrangen, og i mange tilfeller har avl på svermetrege avlslinjer gitt bier med nedsatt svermetendens. Disse yngler da gjennom de periodene som normalt skulle gi eggleggingsstopp og svermetrang. Mest kjent for denne egenskapen er Broder Adams Buckfastbier som er en avlsretning der et av avlskriteriene er lav svermevillighet. Slike bier tåler da å sitte trangt, sitte inne lenge og dronningene produserer sannsynligvis mer ferromon enn de som lett svermer.

Dette kunne det vært skrevet masse om, men regner med at noen vil komme med utfyllende kommentarer. Jeg tror at mange vil oppleve sverming i år, nettopp fordi det er mye innesitting med lav ferromonproduksjon. Se opp for svermeceller i kubene ved gjennomgang og les deg opp på hvordan du forhindrer at svermen kommer. Å stanse svermetrangen i kuben, er helt avgjørende for om du skal få lite eller mye honning. Kontroller derfor yngelrommene ca i gang i uken fram til sommertrekket, gi nødvendig plass og grip inn dersom du ser dronningceller. Kommer det først en sverm, kommer det alltid en serie mindre svermer i tillegg og bistyrken ruineres helt, men moro kan det være å se på.

Bier i husvegg

På 1980-tallet startet jeg med bier, og en onkel av kona hadde ei hytte i Enebakk som gangveggen var fylt opp med et bifolk. Da det var et spetakkel å komme seg ut og inn uten å få biene etter seg, var han mer enn villig til å gjøre et større inngrep. Jeg fikk frie tøyler og grublet fælt på hvordan jeg kunne få tatt vare på bifolket, Løsningen ble støvsuger som hadde en slange som var glatt innvendig så biene kunne suges inn uten å bli skrubbet frie for vinger og annet kroppsutstyr. I tillegg ble sugekrafta justert ned med halvveis kveling av motoren.

Forsiktig rev vi kledningen av inngangspartiet, og på baksiden av sort papp åpenbarte det seg ei vokskake av ubeskrivelige dimensjoner, ca 60cm bred og nesten 1 meter høy bygd under en vannrett stender. Det var et sterkt bifolk som hadde rikelig med honning, pollen og yngel. Først ble alle biene på forsiden støvsugd inn i posen, og når den var full, ble den åpnet og biene ble ristet ned i en bikube som sto klar på bunnbrett og dekkbrett og med en del rammer og fôr i. Så ble vokstavla skjært opp i seksjoner og biene forsvant inn i støvsugeren og endte opp i kassa. Slik holdt vi på til alle innbyggerne hadde fått ny bolig. Honningen ble lagt i husmora sin oppvaskhåndkle og vridd rundt så honningen kom ut. Hytteeieren fikk pålegg på brødskiva og var svært så fornøyd på alle sett og vis. Kuben ble flyttet til Skjetten og satt opp i bigården. Jammen var dronninga kommet med og kuben opparbeidet seg til en av mine beste kuber. Året etter gav den 40kg sommerhonning som takk for flyttesjauen.

Blokkering av yngelrommet

Vær klar over en ting om du ønsker å unngå sverming i sommer: Yngelrommet må ikke blokkeres!!! Hva mener jeg med det? Jo, i vinter har fôrforbruke (d.v.s. forbruket av mat) vært utrolig lavt, det vil si at mengden tomme celler som dronninga kan legge egg i, er svært begrenset. resten er jo fylt opp med sukkerfôr. Hva skjer da i de kommende dagene med høy temperatur, jo selja starter å blomstre og gir store mengder nektar og pollen og dette drar biene inn i de tomme cellene. Resultatet kan fort bli at kubene er fulle med nektar og pollen og dronninga får ikke lagt egg. En kube full av sukkerfôr og ikke plass til dronningas egg, er det bare på planlegge å flytte fra, altså sverming på sommeren. Akkurat dette skjedde i 1993, og i år med lite forbruk av vinterfôr, og tidlig og varm vår, ligger vi an til repetisjon. Året 1993 var et sjeldent kraftig svermeår, biene satt utenpå kubene i slutten av april da det slo til med 24 grader og supertrekk. Nå er dere advart. Har dere masse fôr i kubene, ta ut overflødig mat og sett inn tomtavler så de har noe å samle i og dronninga har noe å legge egg i. Om dette ikke er tilfelle hos deg, er det bare å la humla suse.

​Kan et tidlig vårtrekk fra selje starte svermetrangen?

Ja, det tror jeg. Ikke det at de svermer i april, men masse honning i kombinasjon med lite lagringsplass blokkerer yngelleiet for dronningas egglegging. Uten egglegging, stanser ferromonproduksjonen og nedsatt ferromonproduksjon er det som får biene til å anlegge dronningceller. Et overbefolket bifolk, må biene ta stilling til, og da blir det oppdeling, det vil si sverming.

April 1993 slo til med 24 grader 20.- 21.-22.4. Mine guttunger satt i plaskebaseng i hagen og temperaturen var som en høysommerdag. Da ringte naboen:" Kom bort og se hva som skjer med bikubene mine. Biene henger i store klaser under bunnbrettene!". Biene fløy som om det var årets hovedtrekk og selja gav uante mengder nektar. Jeg hadde aldri sett noe slikt så tidlig og, vi åpnet for å se hvordan de så ut innvendig. Alt var bygd sammen, honning under dekkbrettet og alt av tavler smekkfullt av seljehonning. Dronninga hadde ikke ei celle å legge egg i. Mine kuber var ikke så sterke som naboens sine, så jeg nøyde meg med å sette ei kasse under yngelrommet på mine for å unngå blokkering. Varmen og trekket gav seg etter noen dager, men signalet til sverming glemte ikke biene det året. Mine svermet ikke, men naboens som var av samme avstamning som mine, fordelte seg jevnt som svermer i nabolagets hengebjørker. Det ble ikke få svermer å hente ned med stige. Moralen må bli: Se opp for blokkering av yngelrommet av honning og pollen på et tidspunkt da biene ikke har lagringsplass tilstrekkelig i forhold til alt som renner på. Gi biene ei ny kasse om slikt skjer, og sett gjerne kassa under yngelrommet for å unngå at varmen stiger opp og avkjøler yngelrommet.

Arv og svermetrang

Ofte er det litt tuchy å ta fram erfaring om raser, men om ikke, lærer vi ikke så mye. Tror alle kan være enige om at vi vil ha: tavlefaste, svermetrege, sykdomsresistente, robuste bier med god overvintring som i tillegg samler mye honning. Dette er nemlig avlsmålene for bier med Buckfastarv. Om biene er store, små, gule-brune-grønne, spiller ingen rolle, bare målene nås.

Med Buckfast har avlerne alle disse målene på plass og i tillegg er det avlet på linjer som oppdager varroa i forseglede celler med død yngel og renser de ut. Målet er bier som holder kuben fri for varroa. Noe av det viktigste er svermetregheten for sverming er totalt ødeleggende for honningutbyttet. Med to halvkasser som yngelrommet, er det nok å knekke disse fra hverandre og se opp mellom rammene i den øverste. Svermeceller blir nemlig anlagt på bunnlista i øverste halvkasser som er yngelrom. To yngelrom med cellestørrelse 5,1mm tilsvarer 14 helrammer, og det må ei Buckfastdronning ha for å ha nok plass til yngel, pollen og litt honning. Buckfast tåler å stå trangt uten å sverme. Dronninga legger mye egg og skiller slik ut mye ferromon som holder sverminga i sjakk, og den yngler selv i trekkfrie perioder når andre raser stanser ynglinga.

Svermetrangenstarter oftest når biene blir sittende inne uvirksomme og de genetisk er svermevillige. Kan si med handa på hjerte og 30 kuber, sverming er praktisk talt fraværende. I skrivende stund er jeg i Italia og sist jeg så på biene var 19.6. De vil ikke bli kontrollert før høsting av sommerhonning, om det blir noe. Når trekket starter, holder det sverminga på mine bier i sjakk, om de har plass nok. Jeg har delt kuber som beskrevet et annet sted, men det er fordi mine dronninger har vært frisparket med bl.a. Krainer på dronesiden. Disse kubene blir flinke honningsamlere og greie å stelle, men mer tilbøyelige til sverming. Buckfastbiene er utrolig flinke til å bygge ut tavler. Ei 10 rammers helkasse kan bygges ut fullstendig på 48 timer under gode trekkforhold. Bier som bygger, svermer ikke. Hvorfor bygge nye rammer og så flytte fra hele greia? Bier er logiske. Stanser biene å bygge nye tavler i skattekassa og det er trekk, er det svermetrangen i kubene, da er det bare å telle timer til den kommer.

Akkurat nå har jeg 20 dronninger til paring og en ny serie i cellebyggeren, noen med arv fra gamle Buckfastlinjer og noen med Italienerarv, importert fra Danmark. Skal bli spennende å sammenligne disse etter hvert. De siste er lavet fra det beste jeg har med honningutbytte godt over gjennomsnittet. Det er et eventyr å se yngelrommet til de beste dronningene. Yngeltavlene er forseglet fra list til list, og slikt blir det mye bier og honning av.

Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 166226
Stacks Image 166229
Stacks Image 166264
Stacks Image 166267
Stacks Image 166319
Stacks Image 166322

Utviklet av sirBull.com

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Henting av sverm

Noen forsnakkelser blir det ofte på et opptak. Jeg dusjer ikke biene med ren ufortynnet melkesyre, men 10% melkesyre i 90% vann. Dette holder biene i ro og forhindrer at de tar til vingene når jeg starter jobben med å ta de ned.

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook:
HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Innhenting av svermer

Svermer betyr ekstra arbeid og ekstra utstyr, og det kompliserer driften av bigården. Det er derfor viktig å ha svermekontroll og gode tiltak for å hindre at det går ut svermer. Når svermen henger der, er det også viktig at den tas ned fortest mulig slik at den ikke flyr sin vei, langt av gårde, til et bestemmelsessted som du ikke har kontroll over som f.eks. en husvegg, ei trerot eller et hult tre.

Da svermene henger seg opp på forskjellige steder, både høyt og lavt, kan det være vanskelig noen ganger å få tak i de. Førstesvermen som inneholder mordronninga setter seg vanligvis ganske lavt, mens ettersvermer med jomfrudronninger setter seg ofte høyere. Ok, så der sitter den hos naboen eller på egen eiendom, hva kan du gjøre raskt?
Gjør klar en kasse med dekkbrett og med 10 rammer for en sterk sverm, eller færre rammer for 2. eller 3. sverm, alt etter hvor stor svermen er. Fyll ut med pakkvegger om plassen i kassa er for stor. Sett kassa på bunnbrettet rett på bakken. Legg et gammelt laken, et glatt tøystykke eller ei papplate forran kuben med enden under bunnbrettet. Klede kan du feste til bunnen på flyåpningen slik at biene kan gå rett fra tøystykket og rett inn i kuben. Nå er alt klart for svermen. Spray gjerne biklasen med litt vann for da mister den flygeevnen og sitter ekstra rolige under den videre behandlingen. Sitter den lavt i ei tynn grein, kan du forsiktig klippe den løs med greinsaks og bære den til kassa. Fremme ved kassa kan du legge greina forsiktig ned forran kuben eller riste biene ned på kledet med et rykk, helt inntil flyåpningen. Biene vil nå kjenne lukta av rammene og tåge inn til fots til alle er inne, Er du heldig kan du stå å se at dronninga finner veien inn.

SØPPELSEKKMETODEN
Jeg har ofte reddet svermer i søppelsekk, og det går fint nesten uansett hvor svermen setter seg. Da biene utvikler mye varme, er det viktig at svermen blir i sekken bare maks 4-5 minutter, ellers dør de. Tre søppelsekken forsiktig rundt svermen - om nødvendig, fest søppelsekken med stiftemaskin eller teip så åpningen blir lett å kontrollere, gi greina et kraftig rykk, så biene deiser til bunns i mørket i sekken, lukk sekken med hendene og skynd deg tilbake til kassa som venter. Tøm biene ut forran kuben og de finner veien inn på vanlig måte.

HENTING PÅ HUSVEGG ELLER UNDER TAKSKJEGG
Stift søppelsekken fast langs veggen, hold i kanten av sekken og styr den under svermen, fei biene med bibørste ned i sekken. Biene greier ikke å fly opp av sekken så de blir der til du er ferdig.

HØYTHENGENDE SVERMER
Her må stige og halmkube fram, eller at greina kan klippes av å svermen ristes ned i søppelsekken eller halmkuben. Har du laget deg en ring av tynt armeringsjern og festet den på ei lang list, kan du teipe søppelsekken på ringen som i et søppelstativ slik at den holdes på plass og er åpne, Stå under treet, løft lista opp og tre sekken opp over svermen der den henger 4-5 meter over bakken. Med sekken rundt svermen, river du svermen løs fra greina med et par kraftige dunk OPPOVER i greina med enden av lista. Svermen deiser da ned i sekken, lista tas ned og sekken tømmes på vanlig måte. Svermer som sitter innfiltret i greiner, og er umulige å komme til, kan selv gå inn i kassen om man fjerner bunnbrettet og stropper den fast over svermen. De kjenner da lukta og går opp. Halmkube som det er fanget sverm i tidligere, lukter av sverm og biene kryper ofte opp i en slik dersom den henges over svermen.

STELL AV SVERM
En sverm har med seg nok niste til de neste 2-3 dagene og trengs ikke fôres dersom været og trekket er bra de neste dagene. Svermer er eksperter til å bygge ut rammer, så gi de gjerne godt med byggevoks, så er tavlene utbygd på 3-4 dager. Mor-dronninga kommer raskt i egglegging igjen, men er det ei jomfrudronning i svermen, går det noen dager før

den er kjønnsmoden og parret. Er svermen sterk og trekket i full gang, må den ha skattekasse og dronninggitter for det er mye trekkbier med som vil starte å samle honning etter kort tid. Noen ganger hender det at to kuber svermer på samme tid, og i kaoset setter svermene seg sammen til en kjempesverm der det kan være to dronninger. Behandlingen av svermen er lik som beskrevet over - dronningene ordner opp seg i mellom så det blir bare ei igjen til slutt. Gi de god nok plass til å huse en slik kjempesverm. Kanskje må to kasser stilles opp. Etter at biene har gått inn i kassa, kan den stenges (husk lufting) og fraktes dit den skal stå, enten den skal bæres eller biles. Det kan være gunstig å vente til kvelden med å frakte de når biene har roet seg litt. Om det setter inn med dårlig vær, må svermen fôres med innskuddsfôrer eller at det løftes over fôrtavler eller honningtavler til den så den ikke sulter, men de første dagene er den selvforsynt med egen medbragt mat fra den kuben den kom fra - damer på tur sørger alltid for for medbragt niste for minst to dager, må vite. Har aldri opplevd noe annet.

Etter noen dager, kan svermen inspiseres, og det er et syn å se hva de har utrettet på så kort tid: Flotte utbygde tavler er gjort klare for egglegging og ny ekspansjon, og ei dronning går der og legger egg som om sverming var et fremmedord.

Som svermer er ikke biene aggresive. De har forlatt kuben som de vanligvis forsvarer og viser ikke rare forsvarsevnen. Er du heldig :-), kan du få stikk, men vanligvis kan de håndteres uten å angripe. Derimot når de er etablerte i ny kube, er svermer fra sinna kuber igjen sinna.

BYTTE AV SVERMEDRONNINGER
Så sant du vil ha kontroll på sverming i bigården, må svermedronninger skiftes ut med dronninger som er svermetrege. Slike får man kjøpt fra avlere, og de stammer fra selektert avlsmateriale som har vist seg svermetregt ved normal drift. Sverming er så ødeleggende for honningutbyttet at dette bør man prioritere å bruke penger på. Er Kr 450,- mye penger for å slippe sverming de neste åra? Hvor mye tar du pr. kilo honning du selger privat og hvor mange kilo skal til for å betale ei god dronning? Du finner nok ut at dronningskifte er god butikk framfor å miste 10kg honning ved sverming.

Villsvermer med ukjent opprinnelse er det en risiko å ta inn i bigården da de kan være bærere av yngelråte og andre sykdommer. Forhør deg med birøkterlaget om karantenebigård for svermer. Til slutt, har du svermer som setter seg høyt i et tre og på samme sted hver gang, sag ned greina, eller om nødvendig hele buska for å løse problemet. Svermene lukter at her har det hengt svermer før og søker til slike steder.

Svermedronninger overfører sverme-gener til døtrene

Mange kuber basert på en sverm, utvikler seg raskt og bygger seg opp til en sterk kube før innvintring, og i denne kuben går det ei prektig dronning og "spyr" ut egg. Slike dronninger kan ha masse positive egenskaper, gir rolig og flittig avkom, utvikler seg til sterke kuber, uten kalkyngel osv, osv. Men en egenskap ser du ikke, og det er svermetrangen. Svermedronninger bærer med seg arven i sine gener som sier at når samfunnet er sterkt nok, skal vi sverme. Dette skjer nesten uansett i kuber der det går et bifolk som stammer fra en sverm. De svermer kanskje ikke første året, men trolig det andre og garantert det 3. året dronninga lever.

Slik arv er lite verdifullt å ta vare på. Faktisk er det slik at det i Norge har vært avlet elitedronninger og solgt over landet som er avlet fra 1 år gamle dronninger som året etter har svermet! Det gikk lang tid før man la om dette testmønstret til avl på 2-års gamle dronninger for å eliminere de som svermer første året. Dronningavl bør jo skje etter dronninger som har vist minst mulig svermetrang, helst 3 år gamle dronninger. Da vet man alt om disse dronningenes svermetreghet og ikke bedrive bingo ved å avle fra noe man ikke kjenner godt nok når det gjelder sverming.

Regelen er: Ikke avl dronninger fra kuber som viser klare tegn til svermetrang. Bytt ut svermedronninger uansett med dronninger fra kuber som ikke viser svermevillighet om du ønsker deg færre svermer og mindre klatring og telefoner fra opprørte naboer. Slik eliminerer du svermetrangen over tid og kan feriere i 14 dager på hytta i Kragerø og dra på Ikea med kona uten å måtte tenke på at hjemme skjer det ugreie ting i nabolaget.

Hvordan virker trekket inn på svermetrangen?

Som alle sikkert vet eksisterer det en oppgavefordeling i bifolket. Man mener at det er alderen på biene som bestemmer hvilken oppgave hvert enkelt individ skal ha. Nyfødte arbeidere og ungbier rydder og ordner opp cellene, litt eldre blir de byggebier og bygger voksbygg. Peiebiene som er litt eldre steller yngel, husbier tar mot pollen og nektar og lagrer og tørker det, vaktbiene forsvarer kuben og til slutt trekkbiene. Det er glidende overganger mellom disse gruppene, og selv de eldste trekkbiene kan starte som pleiebier og produsere fôrsaft om nødvendig for samfunnet.

Trekkbiene er på mange måter matriarkene i kuben, de med lengst livserfaring og helt avgjørende for selve svermingen. Uten trekkbier, ingen sverming. Har du derfor svermetrang i kuben, er det om å gjøre å «kvitte seg» med trekkbiene ved å dele opp kuben slik at trekkbiene kommer bort fra dronningcellene. Dette er det skrevet om tidligere her på siden. Når bifolket blir sterkt før trekket, og svermetrangen melder seg ved at du finner svermeceller, kan to ting skje. Enten er bifolket blitt så sterkt og svermetrangen så kraftig, at de gjør alt for å sverme, eller en svak svermetrang går over når trekket starter hvis svermecellene fjernes. Trekkbiene og resten av bifolket blir nemlig så opptatt av all nektaren som flommer inn at de glemmer at de er i svermemodus.

Har du da kuber du har fulgt fram til sommertrekket uten at du har sett dronningceller i kuben, vil de sannsynligvis heller ikke anlegge svermeceller i trekkperioden. Selv går jeg ikke gjennom yngelrommene etter at trekket er startet da det med mine Buckfastbier er kontroll nok at de er opptatt med tavlebygging og honningsamling. Å rive hele kuben til atomer i et kraftig trekk, er ugunstig for et folk i fullt arbeid, det sier seg selv. Derimot, har du et bifolk med svermetrang før trekket, er det viktig å finne ut hvordan du skal få de ut av svermemodus og fortest mulig over i samlemodus. Et bifolk som sitter hjemme i kuben uvirksomt og bare venter på at været skal bli lagelig for sverming eller at første dronningcella skal forsegles, samler ikke honning og pollen og bygger ikke tavler. Ser du slikt er det bare en ting å gjøre, og det er gjennomgang av yngelrommet og oppdeling av bifolket fortest mulig. Det er skrevet om hvordan dette gjøres lenger ned på siden om du leter. Har førstesvermen allerede gått ut, er det bare et tidsspørsmål før andresvermen og flere ettersvermer følger med, og man kan oppleve at nye dronninger kryper ut av cellene sine når du åpner og kontrollerer tavlene. Disse sitter bare og venter på sin tur til å fly ut og danne en sverm. Drep disse og fjern alle dronningcellene ved å skjære de løs og klemme de flater fordi det går da allerede ei krøpen jomfrudronning omkring og tuter og holder disse innesitterne i sjakk som bare venter på å fly ut med sverm. Blir de fjernet, vil den eneste jomfrudronninga som er krøpet registrere at den er alene dronning og ikke sverme, men etablere seg, pare seg og komme i egglegging.

Slik kan du forhindre en ødeleggende svermeserie i denne kuben. Sommertrekket i seg selv virker altså svært svermehindrende dersom du greier å legge forholdene til rette for biene så normal aktivitet opprettholdes ved at de har plass nok til egglegging og til honningen, tavler å bygge og været er slik at de kommer ut for å samle nektar og pollen. Dronninga vil da stå på med egglegging og produsere mye ferromoner som holder svermetrangen nede. Kombinert med unge dronninger, er dette et godt tiltak mot sverming. Derimot, sitter de trangt, har ikke tavler å bygge ut og har liten plass til honning, vil svermetrangen tvinge seg fram uansett hvor svermetreg rase du har og hvor unge dronningene er. Da er det ikke bifolkets feil at de sverme, men hans som slanger seg på stranda ved hytta i Kragerø og skal være borte 14 dager med tre skrikerunger som vil ha is og ei kjerring som vil på Ikea uansett hvor langt det er å bile.

Årsaker til sverming

Når en politiker på ytterste venstre fløy en gang gikk inn for at Norge skulle ha flere sauer fordi "Sauer er ålreite dyr", burde politikere av samme kaliber kunne forby sverming. Sverming er nemlig ikke "ålreit", men det kommer likevel, for alle som driver med bier. For noen raser og krysninger, mer enn for andre. Sverming er en genetisk nedarvet egenskap som tilhører arter innenfor årevingefamilien der bier hører hjemme. Maur svermer også, i massevis, og på samme dag, til samme tid over store områder. Gå til mauren å bli vis, og finn ut hvordan disse krypene får til denne "taimingen".

Sverming er et symptom, ingen årsak, og skal du få bukt med årsaken, er det liten vits i å angripe symptomet og glemme årsaken, skjønner?
Når symptomet ditt er store ryggsmerter og du behandler symptomet ved å spise en Voltaren som døyver smertene i ca 30 minutter, har du ikke fjernet årsaken, som er en prolaps i korsryggen som krever operasjon. Slik er det med sverming også. Å fjerne sverming fra bigården din krever analyse på ÅRSAK og mindre fokus på symptomene. Henger du deg bare opp i sverming som symptom, vil du aldri bli kvitt sverming.

Årsaker til sverming er:
1) Svermevillig rase: Noen raser har sverming nesten øverst på lista over gjøremål. De prioriterer sverming, og gjør alt de kan for å bli så sterke at de kan sverme. Nesten uansett hvor tøff du er på å skjære dronningceller, så greier de å anlegge en på et skjult sted du ikke ser, og så svermer de. Det sier seg selv at slike bier krever dyktige birøktere for å holdes i sjakk. I slike kuber vil kanskje så mye som 40 til 100% av kubene greie målsettinga om å sverme dersom de i tillegg i perioder har for liten plass. Jeg tror kanskje at slike svermeegenskaper skyldes at dronninga/rasen i slike kuber produserer for lite ferromon til å holdebifolket samlet. Mengden dronningferromon er avgjørende for om biene anlegger dronningceller eller ikke. Når andre raser nesten ikke svermer og krever minimalt ettersyn, kan man virkelig lure på hva som skjer. Du kan skjære dronningceller til langt ut i august og du behandler bare symptomet, ikke årsaken i håp om at de vil slutte med dette som burde forbys ved lov!
Sverming er arvelig egenskap, så det beste er å bytte arv og rase, til noe som er svermetregt.

2) For liten plass: Uansett hvilken rase du måtte ha, så vil de sverme når de ikke har nok plass. Det kan de ikke klandres for, det er omgivelser som for trangt i en husvegg, eller en birøkter som er på jordomseiling og ikke har vært i kubene på 4 uker. Da må biene ordne opp selv, og mer enn halvere bostedets individer ved sverming. Bier i for trange kuber kan være av de mest svermetrege som finnes, men selv de må innse at kuben ikke er til å leve i med det antall individer under tak. Klag ikke på bier du ikke steller og som svermer, det blir for dumt.

OK, her er de to hovedårsakene, hvordan forhindrer vi sverming.
Ut fra det du har lest, er to svar gitt allerede:

1) Bytt rase eller bytt dronning. Unge dronninger legger mer egg enn gamle, produserer av det, mer ferromon enn gamle og greier å holde kuben i sjakk med stor bistyrke uten å sverme. Rase kan byttes til opphav med liten svermetrang.

2) Kontroller at bifolket, og ikke minst at dronningene får drive på med sitt (gjelder også dronning Sonja ;-) ). Bidronninger må ha plass til å legge egg, stanser eggleggingen, vil dronningcellene dukke opp, garantert.
Plassmangel er også yngelleie klaket igjen med store mengder pollentavler, honning og sukkerfôr fra i vinter. Rydd opp, flytt opp noen av mange pollentavler og forseglede yngeltavler om det er overskudd som tar plass og hemmer ynglingen. Prioriter unge dronninger og ikke gamlehjem.

Hvordan stanser du en kube som vil sverme? Er det like før sommertrekket, kan det hjelpe å skjære dronningceller, og så kommer trekket og trekkbiene blir så opptatt med trekket at sverming ikke prioriteres lenger. Celler blir da ikke anlagt, men du kan ikke være trygg. Har de signalisert at de har ønske om sverming, kan den komme når du minst venter det.

Så, hva gjør du, jo du lager en kunstig sverm ved å dele kuben. En ny kube rigges til med bunnbrett, kasse, tak, 10 tavler osv. Demonter kuben med svermetrang og flytt hele yngelrommet til et nytt sted i bigården der den etter hvert må ha dekkbrett, tak osv. Et nytt yngelrom settes opp på svermekubens plass. Ta ut tavla fra svermekuben som dronninga sitter på, sjekk at ikke dronningceller følger med og flytt den over midt i det blivende yngelrommet som nå står på svermekubens opprinnelige plass. Fyll ut med rammer, sett på dronninggitteret og løft skattekassene på plass der de sto. Hva skjer nå? Jo, alle trekkbiene flyr nå ut av det opprinnelige yngelrommet og tilbake der de hører hjemme. Der finner de kuben tom for annet enn si gamle dronning og ei yngeltavle. Med så lite pleiebier og så stor plass i yngelrommet, vil de ikke sverme med gamledronninga og overlate yngelen til seg selv - det gjør bier ALDRI. Ergo forsvinner svermetrangen, du har ikke mista ei bie og heller ikke ett gram honning i kommende trekk fordi trekkbiene er intakte og vil samle honning i skattekassene sine.

Det finnes sikkert mange metoder som kan brukes, men har du litt ekstra biutstyr, er dette løsningen. En sverm hengende i et tre, krever også materiell om den skal tas vare på. Og så til slutt: Avle ikke dronninger fra ei svermedronning uansett hvor god den er på alle andre felt. Sverm er nummeret innpå økonomisk katastrofe for denne bikuben og egenskapene ellers er ikke verd å ta vare på. Det er bedre med 5 middelmådige kuber enn 10 fulle av dronningceller.

Litt om svermetrang

Sverming er en helt naturlig del av bienes adferd. Bier formerer seg egentlig på 2 måter, gjennom yngling og gjennom oppdeling av bifolket, som er sverming. Denne måten å formere seg på sikrer i alle fall at noe av bifolket overlever - sprer man sjansene ved oppdeling, er det en større sannsynlighet for at noe vil overleve. Svermingen er altså en forsikring som biene setter i verk når de lever vilt i naturen, men som vi birøktere setter mindre pris på. De nordiske brune biene som vi har hatt i Norge gjennom mange hundre år og som da de ble innført, måtte leve bare på innsamlet honning, var fra naturens side, og av birøkterne, utviklet for å sverme. Hadde du 4 kuber som hver svermet og gav 4 svermer, kunne du selge eller bytte bort 16 avleggere og på den måten ble biene spredt til nye områder og gav inntekt. Kuber som ikke svermet, var mindre verd.



Om vi studerer bifolket og forskjellige biraser, så ser vi at det er enkelte faktorer som trigger sverming:

1) Er birasen fra naturen svermevillig, stammer den sannsynligvis fra områder med store utfordringer for bier. Eneste sikre måte å kunne gå videre på var sverming. Krainer/Carnica og brune bier har hatt slike naturforhold å kjempe med - altså tilbøyelig for sverming.

2) Er det plassmangel i kuben? Liten plass til egglegging gir lite dronningferromon som signaliserer til biene om at her må vi flytte ut.

3) Overbefolkning. Dette gir naturligvis også lite plass til egglegging og svermetrang.

4) Blir det mye kaldt vær og innesitting, trapper dronninga ned eggleggingen, og ferromonet som holder bifolket sammen, svekkes og de anlegger dronningceller med sverming som resultat. Om du ser på disse 4 kriteriene for sverming, ser du at i bakgrunnen ligger redselen for ikke å overleve, ikke komme ut og skaffe nok mat osv. , altså en naturlig tilpasning til tøffe forhold. Mennesket har forsøkt å stagge svermetrangen, og i mange tilfeller har avl på svermetrege avlslinjer gitt bier med nedsatt svermetendens. Disse yngler da gjennom de periodene som normalt skulle gi eggleggingsstopp og svermetrang. Mest kjent for denne egenskapen er Broder Adams Buckfastbier som er en avlsretning der et av avlskriteriene er lav svermevillighet. Slike bier tåler da å sitte trangt, sitte inne lenge og dronningene produserer sannsynligvis mer ferromon enn de som lett svermer.

Dette kunne det vært skrevet masse om, men regner med at noen vil komme med utfyllende kommentarer. Jeg tror at mange vil oppleve sverming i år, nettopp fordi det er mye innesitting med lav ferromonproduksjon. Se opp for svermeceller i kubene ved gjennomgang og les deg opp på hvordan du forhindrer at svermen kommer. Å stanse svermetrangen i kuben, er helt avgjørende for om du skal få lite eller mye honning. Kontroller derfor yngelrommene ca i gang i uken fram til sommertrekket, gi nødvendig plass og grip inn dersom du ser dronningceller. Kommer det først en sverm, kommer det alltid en serie mindre svermer i tillegg og bistyrken ruineres helt, men moro kan det være å se på.

Bier i husvegg

På 1980-tallet startet jeg med bier, og en onkel av kona hadde ei hytte i Enebakk som gangveggen var fylt opp med et bifolk. Da det var et spetakkel å komme seg ut og inn uten å få biene etter seg, var han mer enn villig til å gjøre et større inngrep. Jeg fikk frie tøyler og grublet fælt på hvordan jeg kunne få tatt vare på bifolket, Løsningen ble støvsuger som hadde en slange som var glatt innvendig så biene kunne suges inn uten å bli skrubbet frie for vinger og annet kroppsutstyr. I tillegg ble sugekrafta justert ned med halvveis kveling av motoren.

Forsiktig rev vi kledningen av inngangspartiet, og på baksiden av sort papp åpenbarte det seg ei vokskake av ubeskrivelige dimensjoner, ca 60cm bred og nesten 1 meter høy bygd under en vannrett stender. Det var et sterkt bifolk som hadde rikelig med honning, pollen og yngel. Først ble alle biene på forsiden støvsugd inn i posen, og når den var full, ble den åpnet og biene ble ristet ned i en bikube som sto klar på bunnbrett og dekkbrett og med en del rammer og fôr i. Så ble vokstavla skjært opp i seksjoner og biene forsvant inn i støvsugeren og endte opp i kassa. Slik holdt vi på til alle innbyggerne hadde fått ny bolig. Honningen ble lagt i husmora sin oppvaskhåndkle og vridd rundt så honningen kom ut. Hytteeieren fikk pålegg på brødskiva og var svært så fornøyd på alle sett og vis. Kuben ble flyttet til Skjetten og satt opp i bigården. Jammen var dronninga kommet med og kuben opparbeidet seg til en av mine beste kuber. Året etter gav den 40kg sommerhonning som takk for flyttesjauen.

Blokkering av yngelrommet

Vær klar over en ting om du ønsker å unngå sverming i sommer: Yngelrommet må ikke blokkeres!!! Hva mener jeg med det? Jo, i vinter har fôrforbruke (d.v.s. forbruket av mat) vært utrolig lavt, det vil si at mengden tomme celler som dronninga kan legge egg i, er svært begrenset. resten er jo fylt opp med sukkerfôr. Hva skjer da i de kommende dagene med høy temperatur, jo selja starter å blomstre og gir store mengder nektar og pollen og dette drar biene inn i de tomme cellene. Resultatet kan fort bli at kubene er fulle med nektar og pollen og dronninga får ikke lagt egg. En kube full av sukkerfôr og ikke plass til dronningas egg, er det bare på planlegge å flytte fra, altså sverming på sommeren. Akkurat dette skjedde i 1993, og i år med lite forbruk av vinterfôr, og tidlig og varm vår, ligger vi an til repetisjon. Året 1993 var et sjeldent kraftig svermeår, biene satt utenpå kubene i slutten av april da det slo til med 24 grader og supertrekk. Nå er dere advart. Har dere masse fôr i kubene, ta ut overflødig mat og sett inn tomtavler så de har noe å samle i og dronninga har noe å legge egg i. Om dette ikke er tilfelle hos deg, er det bare å la humla suse.

​Kan et tidlig vårtrekk fra selje starte svermetrangen?

Ja, det tror jeg. Ikke det at de svermer i april, men masse honning i kombinasjon med lite lagringsplass blokkerer yngelleiet for dronningas egglegging. Uten egglegging, stanser ferromonproduksjonen og nedsatt ferromonproduksjon er det som får biene til å anlegge dronningceller. Et overbefolket bifolk, må biene ta stilling til, og da blir det oppdeling, det vil si sverming.

April 1993 slo til med 24 grader 20.- 21.-22.4. Mine guttunger satt i plaskebaseng i hagen og temperaturen var som en høysommerdag. Da ringte naboen:" Kom bort og se hva som skjer med bikubene mine. Biene henger i store klaser under bunnbrettene!". Biene fløy som om det var årets hovedtrekk og selja gav uante mengder nektar. Jeg hadde aldri sett noe slikt så tidlig og, vi åpnet for å se hvordan de så ut innvendig. Alt var bygd sammen, honning under dekkbrettet og alt av tavler smekkfullt av seljehonning. Dronninga hadde ikke ei celle å legge egg i. Mine kuber var ikke så sterke som naboens sine, så jeg nøyde meg med å sette ei kasse under yngelrommet på mine for å unngå blokkering. Varmen og trekket gav seg etter noen dager, men signalet til sverming glemte ikke biene det året. Mine svermet ikke, men naboens som var av samme avstamning som mine, fordelte seg jevnt som svermer i nabolagets hengebjørker. Det ble ikke få svermer å hente ned med stige. Moralen må bli: Se opp for blokkering av yngelrommet av honning og pollen på et tidspunkt da biene ikke har lagringsplass tilstrekkelig i forhold til alt som renner på. Gi biene ei ny kasse om slikt skjer, og sett gjerne kassa under yngelrommet for å unngå at varmen stiger opp og avkjøler yngelrommet.

Arv og svermetrang

Ofte er det litt tuchy å ta fram erfaring om raser, men om ikke, lærer vi ikke så mye. Tror alle kan være enige om at vi vil ha: tavlefaste, svermetrege, sykdomsresistente, robuste bier med god overvintring som i tillegg samler mye honning. Dette er nemlig avlsmålene for bier med Buckfastarv. Om biene er store, små, gule-brune-grønne, spiller ingen rolle, bare målene nås.

Med Buckfast har avlerne alle disse målene på plass og i tillegg er det avlet på linjer som oppdager varroa i forseglede celler med død yngel og renser de ut. Målet er bier som holder kuben fri for varroa. Noe av det viktigste er svermetregheten for sverming er totalt ødeleggende for honningutbyttet. Med to halvkasser som yngelrommet, er det nok å knekke disse fra hverandre og se opp mellom rammene i den øverste. Svermeceller blir nemlig anlagt på bunnlista i øverste halvkasser som er yngelrom. To yngelrom med cellestørrelse 5,1mm tilsvarer 14 helrammer, og det må ei Buckfastdronning ha for å ha nok plass til yngel, pollen og litt honning. Buckfast tåler å stå trangt uten å sverme. Dronninga legger mye egg og skiller slik ut mye ferromon som holder sverminga i sjakk, og den yngler selv i trekkfrie perioder når andre raser stanser ynglinga.

Svermetrangenstarter oftest når biene blir sittende inne uvirksomme og de genetisk er svermevillige. Kan si med handa på hjerte og 30 kuber, sverming er praktisk talt fraværende. I skrivende stund er jeg i Italia og sist jeg så på biene var 19.6. De vil ikke bli kontrollert før høsting av sommerhonning, om det blir noe. Når trekket starter, holder det sverminga på mine bier i sjakk, om de har plass nok. Jeg har delt kuber som beskrevet et annet sted, men det er fordi mine dronninger har vært frisparket med bl.a. Krainer på dronesiden. Disse kubene blir flinke honningsamlere og greie å stelle, men mer tilbøyelige til sverming. Buckfastbiene er utrolig flinke til å bygge ut tavler. Ei 10 rammers helkasse kan bygges ut fullstendig på 48 timer under gode trekkforhold. Bier som bygger, svermer ikke. Hvorfor bygge nye rammer og så flytte fra hele greia? Bier er logiske. Stanser biene å bygge nye tavler i skattekassa og det er trekk, er det svermetrangen i kubene, da er det bare å telle timer til den kommer.

Akkurat nå har jeg 20 dronninger til paring og en ny serie i cellebyggeren, noen med arv fra gamle Buckfastlinjer og noen med Italienerarv, importert fra Danmark. Skal bli spennende å sammenligne disse etter hvert. De siste er lavet fra det beste jeg har med honningutbytte godt over gjennomsnittet. Det er et eventyr å se yngelrommet til de beste dronningene. Yngeltavlene er forseglet fra list til list, og slikt blir det mye bier og honning av.

Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 188243
Stacks Image 188246
Stacks Image 188251
Stacks Image 188254
Stacks Image 188259
Stacks Image 188262

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Utviklet av sirBull.com