Mange vil oppleve at kubene svermer også etter sommertrekket. Spesielt er dette tilfelle der birøkteren har latt humla suse og har glemt å sette på flere skattekasser. Om du finner hele kuben gjenklistret av honning, i dekkbrettet, mellom kassene og helt ned på bunnbrettet, er det stor sannsynlighet for at det spankulerer ei gammeldronning der som pusser vinger og er klar til en større ekspedisjon til nærmeste tre med mulighet for opphenging av en alvorlig sverm.

Finner du kuber med svermeceller og ser gamlemor går der mellom dronningcellene, del kuben så snart som mulig. Flytt yngelrommet til ny plass i bigården og la ei tavle med ei stor påsittende dronningcelle stå igjen i et nytt yngelrom på morkubens plass. Yngelrommet med gammeldronninga vil miste trekkbiene og noen svermer kommer derfor ikke fra denne kassa. I det nye yngelrommet er det kun ei dronningcelle, og der vil den nye dronninga etablere seg. Biene gjør klar alle rammene for henne, og etter paring, er hun i full gang med å sette sitt preg på kubens bier.

I det heletatt, finner du yngelrom med svermeceller etter sommertrekket , bør kuben deles straks og yngelrommet flyttes bort fordi det er svært vanskelig å fjerne svermetrangen på dette tidspunktet på sommeren når ikke noe trekk kan engasjere trekkbiene. Ofte finner du denne kuben etter at den første svermen har forlatt residensen, og da er det ofte svært kort tid før neste sverm går ut. Jeg har funnet slike kuber med ei jomfrudronning som springer rundt og tuter på tavlene og får svar fra de som sitter i cellene sine. Faktisk krøp ei slik svermedronning mens jeg holdt tavla i hendene en gang som da skulle etablere seg etter neste sverm, eller sverme selv. Godt få ordnet opp i slikt.

Så er det bare å holde et øye på plassforholdene i kubene og fôrsituasjonen, enten de er på lyngtrekk eller ikke, fram til det nærmer seg slutten av august og kubene skal innvintres.

Emner: Jomfrudronning, Skattekasse, Sommertrekk, sverm, svermetrang, Sverming, Yngelrom

Birøkt gjennom en sesong kan sammenlignes med et travløp eller et maraton, om du vil, der målet er å gjøre det best mulig og bruke kreftene på en strategisk riktig måte for å nå målet med flest mulig kuber. Kubene står egentlig på startstreken i mars med forskjellige styrkeforhold og forutsetninger til å gjøre det bra og må ha individuelt stell for å gi topp resultat. Noen er kanskje så svake at de ikke stiller til start, men må få dilte etter så godt de kan og må forsterkes av de andres overskudd for å komme på banen. Ok, som birøkter tenker jeg slik på våren:

- Hvordan kan jeg som birøkter jobbe på lag med biene for å få de opp i maksimal bistyrke til riktig tid?
- Hvordan kan biene gi meg informasjon og hvordan kan jeg «lese» de og gjøre det som er riktigst på riktig tid?
- Når setter jeg på den første skattekassa og hvor sterke skal kubene være når de får den?
- Når må jeg bremse/ utjevne kuber for å unngå sverming, og hvilke tegn ser jeg etter før dronningceller dukker opp?
- Når skal jeg holde igjen og når skal jeg gi full gass?
- Når får de byggevoks som de bygger ut og hvor plasseres denne?
- Når har svermetrangen blitt så sterk at jeg må dele opp for å stanse den, og hva gjør jeg?
- Når kan jeg lage avleggere uten at det går ut over trekkbiene før og under trekket?
- Når nærmer jeg meg trekket/målet og hvorfor slutter jeg å kontrollere yngelrommene, slipper tømmene og lar «villdyrene» ta innspurten uten mine inngrep?

De fleste punktene begynner med «Når» som viser at vi snakker om tidspunkter der ting skal gjøres – ikke OM de blir gjort, eller ikke gjort, men til rett tid.
I et slikt «løp» har man birøktere av alle avskygninger, fra de som alle kubene svermer hos, til de som har stålkontroll uten at de får mer honning enn hos han som sliter med sverming. I mellom disse kategoriene har man de fleste gode birøktere som har jevne og gode kuber, men som kanskje kunne ha hatt 20kg høyere gjennomsnitt pr. kube dersom driften var annerledes lagt opp.

Faktisk har vi birøktere muligheter til å manipulere kuber på en slik måte, at dersom vi jobber klokt, skal vi sitte med et høyere honningutbytte enn birøktere flest uansett hvordan værforholdene blir. Det er strategien og hvordan du driver birøkten din som til syvende og sist skiller de gode resultatene fra de mindre gode, og hva som trengs av tiltak kan være forskjellige fra bigård til bigård selv i samme område.

MAT NOK I KUBENE, MEN IKKE FOR MYE!
Flere som driver stort med bier foretrekker å gi kubene 12-14kg sukker maksimalt på høsten, altså i minste laget til å holde helt fram til sommertrekket. Begrunnelsene er flere:

- Biene tømmer rammene for fôr i så stor grad at når dronninga starter eggleggingen, er det god plass til egg selv om seljetrekket skulle gi masse nektar og pollen som fosser inn. Det er med andre ord plass nok til tidlig yngling og begrenset med fôrtavler å holde varme når varmen trengs til yngelsetning.

- Lite fôr i tavlene gir mulighet til kunstig stimulering ved å bruke dryppfôrer eller hvit fôrdeig i kombinasjon med pollenerstatning.

- Mange ønsker ikke overskudd av fôrtavler i kubene på vår og sommer som tar opp plass og blir til overs og må tas bort når trekket starter. De foretrekker å bruke fôrmangelen til å stimulere fram sterkere bifolk. Ekstra fôrtavler er derimot fine når man skal lage avleggere.

Minuset med lite fôr om høsten er at sterke kuber kan sulte i hjel om man ikke har kontroll på fôrsituasjonen, ikke minst i mars /april når varmen i kubene «skrues opp». De neste innleggene vil komme til ujevne mellomrom og vil ta for seg hvordan jeg praktiserer min birøkt og hvilke inngrep jeg gjør måned for måned fram til trekket.

JANUAR/FEBRUAR
På etterjulsvinteren tar jeg en kontroll av kubene ved å ta av tak og isoporplata, kjenne at de er varme på toppen av dekkbrettet og lette på kuben med et grep i ene siden av bunnbrettet. Kjennes den tung ut, har de fôr nok. Er de lette, må de løftes opp og eventuelt åpnes og kontrolleres. Biene gjør lite av at kuben åpnes dersom det gjøres på bare noen minutter om det er kaldt. Sjekk at flyåpningen ikke er tettet med døde bier og at de har luft nok nedenfra. Bunnbrettet skal ikke gjøres rent på denne tiden.

MARS
Litt ut i mars kommer det milde finværsdager der biene flyr ut for renselsesflukt, det vil si de «flyr på do» om du vil og kvitter seg med opphopet avføring i tarmen som er samlet gjennom de 6 månedene de har måttet sitte inne og bare spise sukkerlake. Nå løses klasen opp på slike milde dager, og lufta i bigården er full av bier som orienterer seg på nytt. Mange overasker med å finne det første pollenet og kommer tilbake til kuben med store gule klumper på bakbeina. Deretter starter de selv å tømme kuben for døde bier. Tiden er da inne for å gjøre bunnbrettene rene. Vent likevel til en dag da det er kaldt og biene sitter i klase igjen så slipper du å sloss med uroede bier. Har bunnbrettene stått åpne om vinteren uten bunnplata i, er det tilstrekkelig å løsne yngelrommet fra bunnbrettet og løfte det opp på taket til nabokuben. Børst og skrap vekk alt nedfallet som sitter løst og er tørt. Om bunnbrettet har vært tettet i bunnen, er det ofte klinete og må vaskes med medbrakt såpevann på kanner og børste eller byttes med et annet før yngelrommet løftes på plass. Skyv så inn og tett bunnen mest mulig under for å stanse varmetapet nedenfra. Luft skal nå komme kun gjennom flyåpningen. Her kan ei tilskåret isoporplate gjøre jobben eller at man forsøker å tette rillene på hver side.

ETTERSYN FOR FÔR OG PLASS
I Mars er tiden kommet da biene ønsker å legge forholdene til rette for yngling, og til det må temperatruren opp. En finværsdag må kubene sjekkes:
- Har de nok fôr? Om de har for mye, tas de fra og det settes inn pakkvegger. Har de for lite, flyttes det over tavler fra andre kuber.
- La biene sitte trangt. Du kan også ta ut overflødige rammer og flytte pakkveggene inntil biene og sette fôrrammene bak pakkveggen. Slik har du en fôrreserve i kubene og samtidig er plassen innskrenket.
- Mangler kubene fôr, kan man montere dryppfôrer eller bruke hvit fôrdeig som ekstra fôr.

RISIKO FOR BITAP
Mars og første del av april kan være lumsk med lav temperatur og sur vind i ukesvis . Ofte blåser det sterkt, sola skinner og det er 8 grader. Dette er døden for biene om de blir stimulert til yngling fordi de MÅ ut for å hente vann, og ute har de ingenting å gjøre. Om ikke vann kan tilføres inni kuben og du kjører på med f.eks. pollenerstatning i kaldt vær, ender det med stort bitap og sterk tilbakegang i stedet for framgang i kubene. Biene flyr ut for henting av vann, blir tatt av vinden og kommer aldri mer tilbake. Derimot, kan biene gis 40% sukkervann inni kuben med dryppfôrer, syltetøyglass eller på annen måte, og gir man pollenerstatning, vil biene ha det de trenger for yngling uten å måtte ut i ruskeværet. Slik kan biene stimuleres til yngling selv om været er dårlig. Faktisk er det en fordel om det er så kjølig at uteturer er helt utelukket, og de har det de trenger i eget hus for da er bitapet minst.

APRIL
Noen kuber kan ha blitt dronningløse om vinteren eller dronninga har blitt dronemor. Slike kuber er det viktig å oppdage og få slått sammen med andre etter at dronninga er fjernet. Gjennomgangen passer å ta en fin dag i begynnelsen av april. Nå bør det være yngel i kubene i forskjellige stadier og seljetrekket står for døra. Ofte fører værforholdene til at selja bare gir pollen og ikke nektar, men blir det varmt, kan seljetrekket gi store utfordringer. Spørsmålet er: Har de plass nok til egg og yngel, pollen og honning om selja skulle gi masse nektar? Følg med på seljetrekket fordi kubens plass er så begrenset og mye kan skje på kort tid! Selv synes jeg dette er den vanskeligste tiden som birøkter fordi det er et ønske at biene skal sitte trang, ha passe med plass, yngle og samtidig holde varmen. De har rett og slett ikke plass til et stortrekk. Blir været varmt og pollen og nektar fosser inn, er det raskt mangel på tomme celler og tavler. Yngelleiet blir sperret av nektar og dronninga slutter å legge egg fordi det rett og slett ikke er ledig plass. Fortsetter trekket for fullt og man ikke følger med, sitter biene snart på utsiden av kubene. Er det plassmangel, blir det før eller siden sverming selv om fenomenet dukker opp så tidlig som i midten av april. Hva gjør du for å unngå blokkering om det slår til med kraftig trekk?? Ta ut fôrrammer eller pakkvegger og sett inn utbygde rammer etter behov, eller om det er varmt og mye trekk, sett ei utbygd kasse under yngelrommet eller ei halvkasse over uten dronninggitter. Slik får dronninga mer plass, biene mer lagringsplass og blokkering unngås. Ei helkasse under kjøler yngelrommet mindre enn ei helkasse over. Når trekket roer seg og vi har kommet litt ut i mai og kuben har bruk for skattekasse, kan du flytte dronninga ut av den ekstra kassa, legge dronninggitter på yngelrommet og plassere kassa over gitteret som første skattekasse.

I midten av april når våren er mild, er det ikke grunn til å holde kubene igjen lenger. Er de så sterke at de kan utnytte pollenerstatning, gi de ei halv plate hver uke i de neste 4 ukene og følg med på plassen til dronninga. Yngelen i april er grunnlaget for en sterk kube til trekket, og kraftig egglegging er basis for masse trekkbier i juni. I denne tiden ser du fordelene av unge dronninger som jobber døgnet rundt med egglegging. Slitne 3-års gamle dronninger vil henge etter og kanskje tenke mer på sverming enn på stor bistyrke. Kuber som utmerker seg med store tette yngelleier, tas fra to pene tavler som settes til svakere samfunn for forsterkning og utjevning.

MAI
Etter hvert som bistyrken øker dag for dag og nye horder av arbeidere kommer ut av cellene, kommer tidspunktet da første skattekasse må settes på. I et normalår uten kraftig seljetrekk skjer dette 1. eller 2. uka i mai. Tegnet for at de er klare for skattekasse er at de fyller tavlegatene helt til veggene med bier og at det sitter bier i dekkbrettet. Settes kassa på nå, vil den tas i bruk umiddelbart. Løvetanntrekket kommer 2. uka i mai der biene samler pollen og nektar kun til eget bruk. Sett gjerne på skattekasser med byggevoks i da de er flinke under løvetanntrekket til å bygge ut tavler. Nå kryper også de første dronene og det dukker opp tomme cellekopper som kan utvikles til dronningceller.

SPLITTING AV YNGELLEIET
Det er sagt som en leveregel at yngelleiet aldri skal splittes med tavler som settes inn, men det går faktisk fint i sterke kuber. Ta ut to forseglede tavler i yngelleiet fra en sterk kube og sett inn to utbygde tavler med ei forseglet tavle mellom disse, i slutten av april og se etter 3 dager hva som har skjedd. Tavlene er pakkfulle av egg. Det er mye som er sagt om bier og skrevet i bøker som er feil. Unngå likevel og splitte yngelleiet i svake kuber, det kommer det ikke noe godt ut av.

JUNI TIL MIDTEN AV JULI
Det finnes knapt noe som er så lovende og spennende som sterke kuber i begynnelsen av juni. De har en framdrift og er samkjørte for et felles mål som er å overleve som samfunn og høste av naturens overflod til alles fordel. Bifolkene bygger på denne tiden gjerne vokstavler og gjør det penest i skattekassene, helt uten droneceller. Siste utjevning av kubene gjøres i begynnelsen av juni. Jevne kuber er en stor fordel. En kombinasjon av noen svake og noen oversterke kuber fram mot trekket, er en risiko for at de sterke svermer. Svekkelse og utjevning av styrke er derfor beste løsningen.

Men det finnes ei blindgate som heter sverming, og dette avslører seg ofte i perioden 25. mai til 20. juni. Birøkterens oppgave er å avsløre dette og sette inn tiltak som skal føre svermesamfunnet videre mot trekket uten at det svermer.

SVERMING
De flinkeste birøkterne kan «lukte» sverming bare ved å se på biene idet man tar av dekkbrettet på svermesamfunnet. De ser det, lenge før de er i yngelrommet. Byggevokstavler bl.a. er ikke bygd på selv om biene er sterke nok til å gjøre det. Det er en egen atmosfære i kuben og de oppfører seg på en spesiell måte, sitter liksom å ruger og venter på at noe stort skal skje, nemlig at samfunnet skal dele seg opp, fly ut som svermer og danne nye bisamfunn. Sverming er en helt naturlig formeringsform for mange innen årevingefamilien. Vi ser bl.a. at svart sukkermaursamfunn svermer samme dag, på samme tid på dagen der lufta er full av surrende dronninger og små droner med vinger. Ikke vet jeg hvordan de kan vite hvilken dag de skal sverme, men gå til mauren du late, å bli vis.

Birøkteren ser igjennom yngelrommet, og der avslører bifolket planene sine, og finner du svermecellene før de er forseglet, (innen 8 dager siden man sist var i kubene), kan du ved resolutt inngrep, styre bifolket ut av svermemodus og inn i vekst og samlemodus. Selv om alle bikuber kan styres inn i sverming ved at de blir stående for trangt, er det arvelige forskjeller mellom birasene. Jo tøffere forhold birasen er utviklet under gjennom tusenvis av år, jo viktigere er det for samfunnet å sikre eksistensen ved å sverme. Carnica/krainer og brune bier er kanskje de som har måttet tilpasse seg de verste forholdene fordi de har levd i kalde og snøfulle områder – korte sommere, lang innesittingsperiode med lite mat og begrenset med trekkplanter. Deres tilbøyelighet til å sverme kan være vanskelig å styre ved å plukke dronningceller. Du kan gjøre det flere ganger, og de kommer igjen og igjen. Løsningen er å dele opp kuben så snart svermetrangen melder seg og få de ut av uvirksomheten.

SOMMERTREKK OG NØDVENDIG NEDBØR
Villbringebærblomstringen er vårt viktigste sommertrekk. Trekket kommer vanligvis rundt 20.6., men kan komme 2 uker tidligere dersom våren er ekstra tidlig. Er trekket svært tidlig, er ofte ikke bifolkene sterke nok til å utnytte trekket fullt ut, og honningutbyttet blir betydelig mindre enn man kunne ha ønsket. Er våren tidlig, er det ekstra viktig at bifolkene har vært stimulert slik at bistyrken er så stor som mulig.

Sommertrekket e avhengig av godt med regn i perioden før trekket setter inn. Slik er det fordi villbringebær har grunne røtter og er utsatt for tørke når varme og vind setter inn. Blir det 2 uker med tørke før sommertrekket, sparer plantene på vannet og prioriterer å holde seg i live. Blomstene gir da bare pollen og ofte tiltrekkes ikke biene i de i det heletatt. Typisk for dette fenomenet, er rybsåkre som må ha minimum 18 grader, godt med regn før trekket og høy luftfuktighet under blomstring dersom åkrene skal gi honning.
Det er knapt noe som er så bremsende på svermelyst som at sommertrekket starter. Det hender at bifolk med begynnende svermetrang, «gir opp svermetanken, pakker ned svermecellene» og konsentrerer seg om trekket. Har ikke bifolkene vist svermetrang før trekket, og trekket er godt, er sannsynligheten svært liten for at de skal anlegge svermeceller i sommertrekket om de har god plass. Nå har du egentlig gjort jobben og kan være «vaktmester» og bare sjekke fra tid til annen at kubene har plass nok. Selv drar jeg på ferie ca 24. juni og blir borte i 8-10 dager. Setter på godt med kasser og gir de frie tøyler. Kubene blir ikke gått gjennom før de skal høstes i midten av juli, altså kun kontroll av plassen i skattekassene. Nye kasser blir satt øverst for å spare krefter. Bare sjeldent viser det seg ved høsting at en enkelt kube har svermet og har mye mindre honning enn de andre. Her blir det byttet dronning uansett, jeg går ikke videre med svermedronninger om de er aldri så vakre.

Emner: Fôr, Fôrdeig, Fôrtavler, Honning, Høst, Innvintring, Kube, Pollen, Sommer, Sommertrekk, Sukker, sverm, svermetrang, Tavle, Trekk, Voks

Da svermene henger seg opp på forskjellige steder, både høyt og lavt, kan det være vanskelig noen ganger å få tak i de. Førstesvermen som inneholder mordronninga setter seg vanligvis ganske lavt, mens ettersvermer med jomfrudronninger setter seg ofte høyere. Ok, så der sitter den hos naboen eller på egen eiendom, hva kan du gjøre raskt?
Gjør klar en kasse med dekkbrett og med 10 rammer for en sterk sverm, eller færre rammer for 2. eller 3. sverm, alt etter hvor stor svermen er. Fyll ut med pakkvegger om plassen i kassa er for stor. Sett kassa på bunnbrettet rett på bakken. Legg et gammelt laken, et glatt tøystykke eller ei papplate forran kuben med enden under bunnbrettet. Klede kan du feste til bunnen på flyåpningen slik at biene kan gå rett fra tøystykket og rett inn i kuben. Nå er alt klart for svermen. Spray gjerne biklasen med litt vann for da mister den flygeevnen og sitter ekstra rolige under den videre behandlingen. Sitter den lavt i ei tynn grein, kan du forsiktig klippe den løs med greinsaks og bære den til kassa. Fremme ved kassa kan du legge greina forsiktig ned forran kuben eller riste biene ned på kledet med et rykk, helt inntil flyåpningen. Biene vil nå kjenne lukta av rammene og tåge inn til fots til alle er inne, Er du heldig kan du stå å se at dronninga finner veien inn.

SØPPELSEKKMETODEN
Jeg har ofte reddet svermer i søppelsekk, og det går fint nesten uansett hvor svermen setter seg. Da biene utvikler mye varme, er det viktig at svermen blir i sekken bare maks 4-5 minutter, ellers dør de. Tre søppelsekken forsiktig rundt svermen - om nødvendig, fest søppelsekken med stiftemaskin eller teip så åpningen blir lett å kontrollere, gi greina et kraftig rykk, så biene deiser til bunns i mørket i sekken, lukk sekken med hendene og skynd deg tilbake til kassa som venter. Tøm biene ut forran kuben og de finner veien inn på vanlig måte.

HENTING PÅ HUSVEGG ELLER UNDER TAKSKJEGG
Stift søppelsekken fast langs veggen, hold i kanten av sekken og styr den under svermen, fei biene med bibørste ned i sekken. Biene greier ikke å fly opp av sekken så de blir der til du er ferdig.

HØYTHENGENDE SVERMER
Her må stige og halmkube fram, eller at greina kan klippes av å svermen ristes ned i søppelsekken eller halmkuben. Har du laget deg en ring av tynt armeringsjern og festet den på ei lang list, kan du teipe søppelsekken på ringen som i et søppelstativ slik at den holdes på plass og er åpne, Stå under treet, løft lista opp og tre sekken opp over svermen der den henger 4-5 meter over bakken. Med sekken rundt svermen, river du svermen løs fra greina med et par kraftige dunk OPPOVER i greina med enden av lista. Svermen deiser da ned i sekken, lista tas ned og sekken tømmes på vanlig måte. Svermer som sitter innfiltret i greiner, og er umulige å komme til, kan selv gå inn i kassen om man fjerner bunnbrettet og stropper den fast over svermen. De kjenner da lukta og går opp. Halmkube som det er fanget sverm i tidligere, lukter av sverm og biene kryper ofte opp i en slik dersom den henges over svermen.

STELL AV SVERM
En sverm har med seg nok niste til de neste 2-3 dagene og trengs ikke fôres dersom været og trekket er bra de neste dagene. Svermer er eksperter til å bygge ut rammer, så gi de gjerne godt med byggevoks, så er tavlene utbygd på 3-4 dager. Mor-dronninga kommer raskt i egglegging igjen, men er det ei jomfrudronning i svermen, går det noen dager før

den er kjønnsmoden og parret. Er svermen sterk og trekket i full gang, må den ha skattekasse og dronninggitter for det er mye trekkbier med som vil starte å samle honning etter kort tid. Noen ganger hender det at to kuber svermer på samme tid, og i kaoset setter svermene seg sammen til en kjempesverm der det kan være to dronninger. Behandlingen av svermen er lik som beskrevet over - dronningene ordner opp seg i mellom så det blir bare ei igjen til slutt. Gi de god nok plass til å huse en slik kjempesverm. Kanskje må to kasser stilles opp. Etter at biene har gått inn i kassa, kan den stenges (husk lufting) og fraktes dit den skal stå, enten den skal bæres eller biles. Det kan være gunstig å vente til kvelden med å frakte de når biene har roet seg litt. Om det setter inn med dårlig vær, må svermen fôres med innskuddsfôrer eller at det løftes over fôrtavler eller honningtavler til den så den ikke sulter, men de første dagene er den selvforsynt med egen medbragt mat fra den kuben den kom fra - damer på tur sørger alltid for for medbragt niste for minst to dager, må vite. Har aldri opplevd noe annet.

Etter noen dager, kan svermen inspiseres, og det er et syn å se hva de har utrettet på så kort tid: Flotte utbygde tavler er gjort klare for egglegging og ny ekspansjon, og ei dronning går der og legger egg som om sverming var et fremmedord.

Som svermer er ikke biene aggresive. De har forlatt kuben som de vanligvis forsvarer og viser ikke rare forsvarsevnen. Er du heldig :-), kan du få stikk, men vanligvis kan de håndteres uten å angripe. Derimot når de er etablerte i ny kube, er svermer fra sinna kuber igjen sinna.

BYTTE AV SVERMEDRONNINGER
Så sant du vil ha kontroll på sverming i bigården, må svermedronninger skiftes ut med dronninger som er svermetrege. Slike får man kjøpt fra avlere, og de stammer fra selektert avlsmateriale som har vist seg svermetregt ved normal drift. Sverming er så ødeleggende for honningutbyttet at dette bør man prioritere å bruke penger på. Er Kr 450,- mye penger for å slippe sverming de neste åra? Hvor mye tar du pr. kilo honning du selger privat og hvor mange kilo skal til for å betale ei god dronning? Du finner nok ut at dronningskifte er god butikk framfor å miste 10kg honning ved sverming.

Villsvermer med ukjent opprinnelse er det en risiko å ta inn i bigården da de kan være bærere av yngelråte og andre sykdommer. Forhør deg med birøkterlaget om karantenebigård for svermer. Til slutt, har du svermer som setter seg høyt i et tre og på samme sted hver gang, sag ned greina, eller om nødvendig hele buska for å løse problemet. Svermene lukter at her har det hengt svermer før og søker til slike steder.

Emner: Avl, Dekkbrett, Flyåpning, Fôr, Innskuddsfôr, sverm, svermetrang, Sverming, Yngel, Yngelråte

Mange kuber basert på en sverm, utvikler seg raskt og bygger seg opp til en sterk kube før innvintring, og i denne kuben går det ei prektig dronning og "spyr" ut egg. Slike dronninger kan ha masse positive egenskaper, gir rolig og flittig avkom, utvikler seg til sterke kuber, uten kalkyngel osv, osv. Men en egenskap ser du ikke, og det er svermetrangen. Svermedronninger bærer med seg arven i sine gener som sier at når samfunnet er sterkt nok, skal vi sverme. Dette skjer nesten uansett i kuber der det går et bifolk som stammer fra en sverm. De svermer kanskje ikke første året, men trolig det andre og garantert det 3. året dronninga lever.

Slik arv er lite verdifullt å ta vare på. Faktisk er det slik at det i Norge har vært avlet elitedronninger og solgt over landet som er avlet fra 1 år gamle dronninger som året etter har svermet! Det gikk lang tid før man la om dette testmønstret til avl på 2-års gamle dronninger for å eliminere de som svermer første året. Dronningavl bør jo skje etter dronninger som har vist minst mulig svermetrang, helst 3 år gamle dronninger. Da vet man alt om disse dronningenes svermetreghet og ikke bedrive bingo ved å avle fra noe man ikke kjenner godt nok når det gjelder sverming.

Regelen er: Ikke avl dronninger fra kuber som viser klare tegn til svermetrang. Bytt ut svermedronninger uansett med dronninger fra kuber som ikke viser svermevillighet om du ønsker deg færre svermer og mindre klatring og telefoner fra opprørte naboer. Slik eliminerer du svermetrangen over tid og kan feriere i 14 dager på hytta i Kragerø og dra på Ikea med kona uten å måtte tenke på at hjemme skjer det ugreie ting i nabolaget.

Emner: Dronning, Innvintring, Kalkyngel, svermetrang, Sverming

Som alle sikkert vet eksisterer det en oppgavefordeling i bifolket. Man mener at det er alderen på biene som bestemmer hvilken oppgave hvert enkelt individ skal ha. Nyfødte arbeidere og ungbier rydder og ordner opp cellene, litt eldre blir de byggebier og bygger voksbygg. Peiebiene som er litt eldre steller yngel, husbier tar mot pollen og nektar og lagrer og tørker det, vaktbiene forsvarer kuben og til slutt trekkbiene. Det er glidende overganger mellom disse gruppene, og selv de eldste trekkbiene kan starte som pleiebier og produsere fôrsaft om nødvendig for samfunnet.

Trekkbiene er på mange måter matriarkene i kuben, de med lengst livserfaring og helt avgjørende for selve svermingen. Uten trekkbier, ingen sverming. Har du derfor svermetrang i kuben, er det om å gjøre å «kvitte seg» med trekkbiene ved å dele opp kuben slik at trekkbiene kommer bort fra dronningcellene. Dette er det skrevet om tidligere her på siden. Når bifolket blir sterkt før trekket, og svermetrangen melder seg ved at du finner svermeceller, kan to ting skje. Enten er bifolket blitt så sterkt og svermetrangen så kraftig, at de gjør alt for å sverme, eller en svak svermetrang går over når trekket starter hvis svermecellene fjernes. Trekkbiene og resten av bifolket blir nemlig så opptatt av all nektaren som flommer inn at de glemmer at de er i svermemodus.

Har du da kuber du har fulgt fram til sommertrekket uten at du har sett dronningceller i kuben, vil de sannsynligvis heller ikke anlegge svermeceller i trekkperioden. Selv går jeg ikke gjennom yngelrommene etter at trekket er startet da det med mine Buckfastbier er kontroll nok at de er opptatt med tavlebygging og honningsamling. Å rive hele kuben til atomer i et kraftig trekk, er ugunstig for et folk i fullt arbeid, det sier seg selv. Derimot, har du et bifolk med svermetrang før trekket, er det viktig å finne ut hvordan du skal få de ut av svermemodus og fortest mulig over i samlemodus. Et bifolk som sitter hjemme i kuben uvirksomt og bare venter på at været skal bli lagelig for sverming eller at første dronningcella skal forsegles, samler ikke honning og pollen og bygger ikke tavler. Ser du slikt er det bare en ting å gjøre, og det er gjennomgang av yngelrommet og oppdeling av bifolket fortest mulig. Det er skrevet om hvordan dette gjøres lenger ned på siden om du leter. Har førstesvermen allerede gått ut, er det bare et tidsspørsmål før andresvermen og flere ettersvermer følger med, og man kan oppleve at nye dronninger kryper ut av cellene sine når du åpner og kontrollerer tavlene. Disse sitter bare og venter på sin tur til å fly ut og danne en sverm. Drep disse og fjern alle dronningcellene ved å skjære de løs og klemme de flater fordi det går da allerede ei krøpen jomfrudronning omkring og tuter og holder disse innesitterne i sjakk som bare venter på å fly ut med sverm. Blir de fjernet, vil den eneste jomfrudronninga som er krøpet registrere at den er alene dronning og ikke sverme, men etablere seg, pare seg og komme i egglegging.

Slik kan du forhindre en ødeleggende svermeserie i denne kuben. Sommertrekket i seg selv virker altså svært svermehindrende dersom du greier å legge forholdene til rette for biene så normal aktivitet opprettholdes ved at de har plass nok til egglegging og til honningen, tavler å bygge og været er slik at de kommer ut for å samle nektar og pollen. Dronninga vil da stå på med egglegging og produsere mye ferromoner som holder svermetrangen nede. Kombinert med unge dronninger, er dette et godt tiltak mot sverming. Derimot, sitter de trangt, har ikke tavler å bygge ut og har liten plass til honning, vil svermetrangen tvinge seg fram uansett hvor svermetreg rase du har og hvor unge dronningene er. Da er det ikke bifolkets feil at de sverme, men hans som slanger seg på stranda ved hytta i Kragerø og skal være borte 14 dager med tre skrikerunger som vil ha is og ei kjerring som vil på Ikea uansett hvor langt det er å bile.

Emner: Buckfast, Ferromon, Fôrsaft, Nektar, sverm, svermetrang, Sverming, Trekk

Når en politiker på ytterste venstre fløy en gang gikk inn for at Norge skulle ha flere sauer fordi "Sauer er ålreite dyr", burde politikere av samme kaliber kunne forby sverming. Sverming er nemlig ikke "ålreit", men det kommer likevel, for alle som driver med bier. For noen raser og krysninger, mer enn for andre. Sverming er en genetisk nedarvet egenskap som tilhører arter innenfor årevingefamilien der bier hører hjemme. Maur svermer også, i massevis, og på samme dag, til samme tid over store områder. Gå til mauren å bli vis, og finn ut hvordan disse krypene får til denne "taimingen".

Sverming er et symptom, ingen årsak, og skal du få bukt med årsaken, er det liten vits i å angripe symptomet og glemme årsaken, skjønner?
Når symptomet ditt er store ryggsmerter og du behandler symptomet ved å spise en Voltaren som døyver smertene i ca 30 minutter, har du ikke fjernet årsaken, som er en prolaps i korsryggen som krever operasjon. Slik er det med sverming også. Å fjerne sverming fra bigården din krever analyse på ÅRSAK og mindre fokus på symptomene. Henger du deg bare opp i sverming som symptom, vil du aldri bli kvitt sverming.

Årsaker til sverming er:
1) Svermevillig rase: Noen raser har sverming nesten øverst på lista over gjøremål. De prioriterer sverming, og gjør alt de kan for å bli så sterke at de kan sverme. Nesten uansett hvor tøff du er på å skjære dronningceller, så greier de å anlegge en på et skjult sted du ikke ser, og så svermer de. Det sier seg selv at slike bier krever dyktige birøktere for å holdes i sjakk. I slike kuber vil kanskje så mye som 40 til 100% av kubene greie målsettinga om å sverme dersom de i tillegg i perioder har for liten plass. Jeg tror kanskje at slike svermeegenskaper skyldes at dronninga/rasen i slike kuber produserer for lite ferromon til å holdebifolket samlet. Mengden dronningferromon er avgjørende for om biene anlegger dronningceller eller ikke. Når andre raser nesten ikke svermer og krever minimalt ettersyn, kan man virkelig lure på hva som skjer. Du kan skjære dronningceller til langt ut i august og du behandler bare symptomet, ikke årsaken i håp om at de vil slutte med dette som burde forbys ved lov!
Sverming er arvelig egenskap, så det beste er å bytte arv og rase, til noe som er svermetregt.

2) For liten plass: Uansett hvilken rase du måtte ha, så vil de sverme når de ikke har nok plass. Det kan de ikke klandres for, det er omgivelser som for trangt i en husvegg, eller en birøkter som er på jordomseiling og ikke har vært i kubene på 4 uker. Da må biene ordne opp selv, og mer enn halvere bostedets individer ved sverming. Bier i for trange kuber kan være av de mest svermetrege som finnes, men selv de må innse at kuben ikke er til å leve i med det antall individer under tak. Klag ikke på bier du ikke steller og som svermer, det blir for dumt.

OK, her er de to hovedårsakene, hvordan forhindrer vi sverming.
Ut fra det du har lest, er to svar gitt allerede:

1) Bytt rase eller bytt dronning. Unge dronninger legger mer egg enn gamle, produserer av det, mer ferromon enn gamle og greier å holde kuben i sjakk med stor bistyrke uten å sverme. Rase kan byttes til opphav med liten svermetrang.

2) Kontroller at bifolket, og ikke minst at dronningene får drive på med sitt (gjelder også dronning Sonja ;-) ). Bidronninger må ha plass til å legge egg, stanser eggleggingen, vil dronningcellene dukke opp, garantert.
Plassmangel er også yngelleie klaket igjen med store mengder pollentavler, honning og sukkerfôr fra i vinter. Rydd opp, flytt opp noen av mange pollentavler og forseglede yngeltavler om det er overskudd som tar plass og hemmer ynglingen. Prioriter unge dronninger og ikke gamlehjem.

Hvordan stanser du en kube som vil sverme? Er det like før sommertrekket, kan det hjelpe å skjære dronningceller, og så kommer trekket og trekkbiene blir så opptatt med trekket at sverming ikke prioriteres lenger. Celler blir da ikke anlagt, men du kan ikke være trygg. Har de signalisert at de har ønske om sverming, kan den komme når du minst venter det.

Så, hva gjør du, jo du lager en kunstig sverm ved å dele kuben. En ny kube rigges til med bunnbrett, kasse, tak, 10 tavler osv. Demonter kuben med svermetrang og flytt hele yngelrommet til et nytt sted i bigården der den etter hvert må ha dekkbrett, tak osv. Et nytt yngelrom settes opp på svermekubens plass. Ta ut tavla fra svermekuben som dronninga sitter på, sjekk at ikke dronningceller følger med og flytt den over midt i det blivende yngelrommet som nå står på svermekubens opprinnelige plass. Fyll ut med rammer, sett på dronninggitteret og løft skattekassene på plass der de sto. Hva skjer nå? Jo, alle trekkbiene flyr nå ut av det opprinnelige yngelrommet og tilbake der de hører hjemme. Der finner de kuben tom for annet enn si gamle dronning og ei yngeltavle. Med så lite pleiebier og så stor plass i yngelrommet, vil de ikke sverme med gamledronninga og overlate yngelen til seg selv - det gjør bier ALDRI. Ergo forsvinner svermetrangen, du har ikke mista ei bie og heller ikke ett gram honning i kommende trekk fordi trekkbiene er intakte og vil samle honning i skattekassene sine.

Det finnes sikkert mange metoder som kan brukes, men har du litt ekstra biutstyr, er dette løsningen. En sverm hengende i et tre, krever også materiell om den skal tas vare på. Og så til slutt: Avle ikke dronninger fra ei svermedronning uansett hvor god den er på alle andre felt. Sverm er nummeret innpå økonomisk katastrofe for denne bikuben og egenskapene ellers er ikke verd å ta vare på. Det er bedre med 5 middelmådige kuber enn 10 fulle av dronningceller.

Emner: Ferromon, svermetrang, Sverming, Utstyr

Om vi studerer bifolket og forskjellige biraser, så ser vi at det er enkelte faktorer som trigger sverming:

1) Er birasen fra naturen svermevillig, stammer den sannsynligvis fra områder med store utfordringer for bier. Eneste sikre måte å kunne gå videre på var sverming. Krainer/Carnica og brune bier har hatt slike naturforhold å kjempe med - altså tilbøyelig for sverming.

2) Er det plassmangel i kuben? Liten plass til egglegging gir lite dronningferromon som signaliserer til biene om at her må vi flytte ut.

3) Overbefolkning. Dette gir naturligvis også lite plass til egglegging og svermetrang.

4) Blir det mye kaldt vær og innesitting, trapper dronninga ned eggleggingen, og ferromonet som holder bifolket sammen, svekkes og de anlegger dronningceller med sverming som resultat. Om du ser på disse 4 kriteriene for sverming, ser du at i bakgrunnen ligger redselen for ikke å overleve, ikke komme ut og skaffe nok mat osv. , altså en naturlig tilpasning til tøffe forhold. Mennesket har forsøkt å stagge svermetrangen, og i mange tilfeller har avl på svermetrege avlslinjer gitt bier med nedsatt svermetendens. Disse yngler da gjennom de periodene som normalt skulle gi eggleggingsstopp og svermetrang. Mest kjent for denne egenskapen er Broder Adams Buckfastbier som er en avlsretning der et av avlskriteriene er lav svermevillighet. Slike bier tåler da å sitte trangt, sitte inne lenge og dronningene produserer sannsynligvis mer ferromon enn de som lett svermer.

Dette kunne det vært skrevet masse om, men regner med at noen vil komme med utfyllende kommentarer. Jeg tror at mange vil oppleve sverming i år, nettopp fordi det er mye innesitting med lav ferromonproduksjon. Se opp for svermeceller i kubene ved gjennomgang og les deg opp på hvordan du forhindrer at svermen kommer. Å stanse svermetrangen i kuben, er helt avgjørende for om du skal få lite eller mye honning. Kontroller derfor yngelrommene ca i gang i uken fram til sommertrekket, gi nødvendig plass og grip inn dersom du ser dronningceller. Kommer det først en sverm, kommer det alltid en serie mindre svermer i tillegg og bistyrken ruineres helt, men moro kan det være å se på.

Emner: Avlslinje, Border Adam, Buckfast, Ferromon, Rase, sverm, Svermecelle, svermetrang, Sverming

Derimot , er dronninga merket og godtatt i kuben, kan hun tas forsiktig over i et merkebur, man fisker ene vinge ut gjennom ei rute i nettingen, og med ei skarp saks, klippes den tuppen av vingen av, ca 3-4mm inn på vingen. (Se godt på bildet så ser dere vingeklippingen), Deretter slippes dronninga bare tilbake på kuben, og vil alltid bli godtatt.

Så sier vi at denne kuben får svermetrang uten at birøkteren har oppdaget celler. Nå får vi visualisere dette litt, så blir det lettere å sette seg inn i situasjonen.
Kanskje birøkteren ikke har hatt tid til å se gjennom kubene de siste to ukene midt på sommeren, han har jo kone og 5 skrikarunger, trebåt med innendørs Marna bensinmotor, campingvogn med vannlekkasje og småbruk med 37 sauer med lam i tillegg til at han jobber skift med 10 timer overtid i uka...ok. Den første svermen med gammeldronninga går ut - biene fosser ut av kuben og hele himmelen fylles, sola blir formørket, ungene skriker og sauene breker. (Dette blir spennende)

Så kommer den vingeklipte dronninga ut, kaster seg på vingene og går rett i bakken. (Marnamotoren vil ikke starte) Svermebiene som svever i lufta kjenner ikke lukta av dronninga, svirrer fortvilet rundt og må returnere til kuben. Mange flyr inn i kuben igjen, men noen finner dronninga foran kuben og klumper seg rundt henne.

Når så gubben kommer sliten hjem etter overtidsarbeid til skrikarungene som ikke har fått viljen sin og roet ned kona, går har en tur i bigården og finner en klump med bier foran kuben og vet med en gang at i den kuben har det svermeceller som vil krype og flere svermer vil komme i dagene som kommer. Han tar med seg materiell til en ny kube, lar svermen på bakken krype opp i kassa som bare forsiktig plasseres over svermen. Han går raskt ned i kuben, fjerner alle dronningceller bortsett fra en og svekker kuben ved å ta bort noen forseglede tavler, og flytter morkuben med dronningcella til et nytt sted i bigården. Kassa med den lille svermen får ei god honningtavle og blir satt opp på den opprinnelig plassen til morkuben. Terkkbiene vil nemlig havne der og hjelpe dronninga i gang igjen. Nå er hele svermeforløpet under kontroll, det tok en halv time, middagen er klar med taco og sviskegrøt med kremfløte på og kaffe med bløtkake fra 17. mai.

Etterpå får han tid til å tette lekkasjen i campingvogna og båtmotoren av typen Marna fra Mandal Motorfabrikk produsert og godkjent under tvil i 1957, starter med et smell og går som ei klokke hele sesongen. På tross av at sauene egentlig breka fordi de ble tatt av ulven, blir moralen: Vingeklipping av dronninger er et godt hjelpemiddel i arbeidet med å unngå sverming dersom du tar jevnlig en inspeksjonstur i bigården på ettermiddager med godt vær og ser forran kubene om det ligger en klump med bier der.

Emner: Dronninger, svermetrang, Sverming

Blant planter finner vi to formeringsmåter. De fleste formerer seg med frø, og den andre formeringsmåten er ved stiklinger/rotskudd. Det skal visst finnes planter som ikke formerer seg med frø, men bare ved å spre seg med undrejordiske rotskudd og ved tilfeldig deling og spredning på den måten. Når en plante deles til to selvstendige planter, sier vi at vi har en "vegetativ formering". Hos bier har vi også påmange måter to formeringsformer, ved at dronninga legger egg og antall bier øker på den måten, og ved en to/flerdeling, som ved oppdeling av planter, kan de sverme og formere seg ved den måten. Lever biene i et område med masse fiender (som enkelte steder i Afrika) og utrolig liten sjanse til å overleve, svermer de vanvittig mye og er ekstremt aggressive . Disse egenskapen sikrer at i allefall noen greier seg og kan føre arten videre. Sett i denne sammenhengen, er svermingen helt avgjørende for frittlevende bier i vårt klima også fordi sjansen er stor for at det skal komme en ekstra dårlig sommer med lite honning i kombinasjon med at neste vinter blir steinkald. Slike kombinasjoner får bisamfunn i hule trær, husvegger etc. til å dø ut.

Som birøktere er sverming helt håpløst, og vi gjør alt vi kan for å unngå det. Har biene dine genetisk arv for mye sverming, er den beste medisinen å bytte dronning fra avlsmateriale som er kjent for lite sverming. Innenfor de birasene vi har i Norge, finnes det avlsmateriale som er svært svermestabilt. Spesielt har man kommet langt med Buckfast fordi de har benyttet en avlsmetode med testing over 3 år før man avler på dronninga. Dronninga må i tillegg være fra en stor søsterserie som heller ikke har svermet. Ved å pare sammen to slike søsterserier som ikke er nær beslektet, får man bier som kun nødig svermer. Joda, de svermer dersom du ikke gir de plass, garantert svermer de da, men ellers er sverming ikke noe problem. Da er det også mulig å være storbirøkter med 300 kuber praktisk talt uten sverming fordi storbirøktere kan ikke forholde seg til bier med utpreget svermetrang. Skulle en storbirøkter med 300 kuber plutselig ha 50 med svermetrang, blir det et mareritt å unngå at de svermet. Da er det mye bedre å bruke kreftene på å avle og bytte dronninger ofte, hvert 2. år, slik at ikke kubene med 3-årsdronningene, som er mest svermevillige, går ut i sverm.

Emner: Avl, Buckfast, Dronninger, Formering, svermetrang, Sverming

Dronninger er et produkt av et befruktet egg på lik linje med arbeiderne, i motsetning til dronene som kommer fra ubefruktede egg. Dronningegget legges i en celle som peker nedover og ligner både i størrelse og fasong på ytterste delen av lillefingeren din fra ytterste leddet og ut. Når dronningegget klekkes, blir larven fôret på en ekstra næringsrik kost, og den får så mye mat at den ligger på toppen av den og "flyter". Hele cellebunnen fylles opp med dronning-gelè. Veksten av larven er formidabel. Jeg har lest at vektøkningen fra nyklekket larve til forseglet celle, tilsvarer at et nyfødt barn på 8 dager skulle vokse til vekten av en fullvoksen elefant. Det er derfor dronninggelè har blitt så magisk/mytisk for forskere.

Etter ringlarvestadiet, retter larven seg ut i cella, spinner seg inn i en kokong og henger i en tråd fra bunnen av cella. Det skjer mange spennende ting med hudskifter og forvandlinger, men det er det for mye å komme inn på.Spesielt interesserte får fordype seg i det. Lokket i cella er forseglet, men dagene før dronninga kryper, begynner arbeiderne å gnage ned tuppen slik at det er bare en tynn "duk" igjen som slipper luft inn. De siste dagene skjer det masse, dronninga går over fra å være hvit og ubevegelig til å få sin endelige farge og begynner å røre på seg. Vingene utvikler seg også de siste dagene og er helt avhengig av at temperaturen er riktig, om ikke kommer dronningene fram med forkrøblede vinger, eller helt uten. Så kommer tiden for kryping. Dronninga har da beveget seg mye inne i cella, fram og tilbake, men kan ikke snu seg, og den har hodet nedover mot åpningen.

Hodet på dronninga titter fram, den blir matet på nytt og samler krefter til å presse seg ut. På utsiden er det mange hjelpere som gjør at dronninga får maksimal oppmerksomhet og behandling. Avhengig av om denne dronninga er født inn i en kube som er dronningløs, har ei syk dronning den skal erstatte, er født i en kube med svermetrang, eller er født i en kube der det henger flere erstatnings-/nødceller, er de neste timene avgjørende for hva som skjer i resten av hennes liv.

1) Er kuben dronningløs, vil hun bli i kuben, parre seg, komme i egglegging og bli kubens "mor" for kortere eller lengre tid. Ei dronning lever 3-4 år, der 3 år er vanligst.

2) Er dette ei erstatningsdronning der ei gammel dronning, snart takker av, parrer den seg og kommer i egglegging og erstatter den gamle, som dør etter hvert. Ofte er det da fred mellom gammel og ny dronning, maktforholdet er avklart og de går begge og legger egg på tavlene.

3) Er dronninga født i kube med mange dronningceller og kuben har svermetrang, har allerede mor til dronninga sverma med halve bistyrken noen dager før dronninga fødes. Et antall dronningceller med dronninger er klare til kryping, og dronninga vil sverme så snart været tillater det, ofte en varm dag etter kl. 12.00. Er det dårlig vær og regn, går den nykrøpne dronninga rundt i kuben og piper "Pip, pip, pip, pip, pip" , som en advarsel til de dronningene som nå sitter inne i cellene sine og venter på sin tur.

Klokelig sitter de tålmodig inne og venter, kommer de ut, blir det kamp og en av de blir drept. Pipingen kan høres i dagesvis i dårlig vær og er et dårlig signal for birøkteren som går i bigåeden sin og hører dette, for så snart været er rett, kommer svermene på løpende bånd. Så kommer godværet, dronninga flyr ut av kuben sammen med halve arbeiderstyrken, setter seg i et tre f.eks. og arbeiderne klaser seg utenpå henne slik at svermen blir en stor klump med bier som bare henger der i påvente av at speiderbiene finner et passelig hulrom/kube å være i.

Hjemme i kuben kryper det nå ut ei ny dronning, og ut fra gjenværende bistyrke, vil hun enten sverme eller bli. Om hun "bestemmer" seg for å bli, blir hun en veritabel drapsmaskin som i løpet av minutter oppsøker de resterende dronningcellene, gnager seg inn gjennom siden på dronningcellene med kinnbakkene sine og ødelegger dronninga som sitter der. Slik springer hun fra celle til celle og dronningene der er fortapte og kan ingenting gjøre for sin egen eksistens. Når så alle cellene er ødelagt, vil hun etter hvert pare seg og komme i egglegging. PARING: Når dronninga er blitt 5-6 dager gammel, blir den kjønnsmoden og flyr ut på paringsflukt. Dette skjer en finværsdag, over 18 grader C, gjerne fra 13.00 og utover.

I lufta, på et sted vi kaller en droneplass (et treffsted for kjønnsmodne droner), dukker så denne dronninga opp. Hun kan lokalisere denne plassen på lang avstand, trolig grunnet feromoner de kjønnsmodne dronene slikker ut. Når hun ankommer droneplassen, blir hun oppdaget, bare noen meter fra der de svever i påvente av henne. Det blir da en kamp om å få pare seg med henne og mange droner har samlet seg der, kanskje flere hundre. Flyvende i lufta, setter dronene seg på ryggen hennes og hun blir befruktet. Dronen faller til marka og dør, kjønnsorganet hans sitter fast i bakkroppen til dronninga som en hvit tapp og hun flyr tilbake til kuben.

Om du står foran kuben når hun lander, står arbeiderbier med bakenden ut i lufta, holder seg fast med beina, slår med vingene og sprer duftferomon som "landingslys på en rullebane", så dronninga skal kunne finne trygt hjem. NB! Jomfrudronninger vet godt hvor de hører hjemme og besøker aldri andre kuber ved utflukter. De har fotografisk hukommelse og innebygget super-GPS som kan lede de tilbake til det 1cm store hullet i parekassetten som ligger f.eks. 2km fra der de flyr for paring. Hjem dit kommer de om ikke noe galt skjedde under disse halsbrekkende paringsutfluktene med en svær drone klamrende på ryggen.

Ok, der er altså ikke for ingenting at vår skaper har bestemt at dronninger ikke skal pare seg inne i sin egen kube med dronene der, men fly ut i et hav av genetiske kombinasjoner og plukke egenskapene langt fra bigården sin for å få variasjoner innen spermiene på plass. :-) Nå er vi inne på dronningavl og genetikk, og det er vel et annet tema.

Dronninga starter så sin jobb som er å legge egg I TAKT MED NATURENS UTVIKLING. Ingen utvikling i floraen, ingen egglegging, stor utvikling, stor egglegging. Hun legger 2000-3000 egg om dagen, det vil si at det må være plass til alle hennes egg i tavlene og også plass slik at 2000-3000 nyfødte bier har et sted å gjøre av seg når de fødes (sette på kasser). Når sommeren er over og ingen honning/pollen kan høstes, reduserer dronninga eggleggingen sin til praktisk talt intet, samfunnet trekker seg sammen og dronninga sitter varmt i klasen og blir fôret. Om det skulle oppstå en sultsituasjon i kuben din, vil biene dø i den rang de har: Først drepes alle dronene (om det er på sommeren), så drepes yngelen, så dør arbeiderne, og den siste som ikke får mat, er dronninga. Nå nekter Facebook meg å skrive mer her - det stanser opp, så det får være nok om dronninger.

Emner: Avl, Droner, Dronning, Dronning-gelé, dronningavl, Nødcelle, Parekassetter, sinne, svermetrang, Sverming