I store deler av landet har man renavlsområder, det vil si at man har bestemt at de biene man har i området kun får tilhøre Krainer og Brune bier. Det eksisterer ikke renavlsområder for Buckfast. I disse reinavlsområdene kan kan ikke på sommersesongen flytte inn andre raser til sommertrekket fordi man da kan risikere sverming og raseblanding. Fordelen med et renavlsområde er at dronene hele tiden tilhører den rasen som er utplassert i området, og man kan trygt pare hjemme i bigården uten å få rasekrysninger. Utenfor renavlsområdene, kan man ha den birasen man selv ønsker, og dette åpner opp for kreativ avl og egne forsøk som er veldig interessante og lærerike. Man kan ofte oppnå å få sinte bier, men da har man jo muligheten til å få tak på avlsmateriale som er rolig å fripare det.

Er du nybegynner og kan bruke litt penger på å skifte dronninger, har Buckfast en fordel framfor Krainer, og det er svermetregheten. I Buckfastavlen er det et kriterium at man avler bare på det som er svermetregt, og man venter med å avle til 3 års dronninger fortsatt ikke viser svermetendenser. Gå inn og se hva som tilsier at ei Krainerdronning blir klassifisert som elitedronning og avlet på. Da jeg satt i Faglig Utvalg i Østfold for flere år tilbake, var dronninga godkjent for avl dersom den ikke viste svermetendenser etter ett års egglegging, og dette mener jeg er endret på nå. Som kjent er ferromonproduksjonen så høy på nye dronninger at de skal ikke sverme som ettåringer. Resultatet var ofte at etter at masse dronningen var produsert av denne dronninga tidlig det 2. året, kom svermetendensene fram til fulle 2. og 3. året og man hadde spredd en egenskap som ikke var ønskelig. Pareplasser for Krainer besto av mange dronebifolk med forskjellig arv, mens man på pareplassen for Buckfast, parer dronningene med droner fra en serie kuber der dronningene er helsøsken. Forskjellen blir at med Buckfastavlen, får man tilnærmet 100% kontroll både på mors- og fars siden, mens man på Krainer har full kontroll på hva man har avlet på, men ikke paret med - annet enn at det er Krainer. Slik var det i mange år, og er trolig slik fortsatt. Forskjellen ble også at Buckfastmodellen gav mulighet for å sette opp stamtavler og drive et avlsarbeid som gikk fort framover på de egenskapene man var på jakt etter, mens man på Krainer aldri vet hvilke kuber som har avgitt dronene og avler videre litt med bind for øynene. Å bli kvitt sverming som egenskap på denne måten, er praktisk talt umulig. Jeg tror derfor dette er årsaken til at Krainer ofte får svermetrang og ikke er til å stoppe når den først har bestemt seg. Man kan se svermetendenser på Buckfast også, men den er enklere å kontrollere og stagge. Buckfast er mye mer tilbøyelige til å operere med skifteceller/stille dronninggkifte enn å legge an en serie svermeceller. De som driver avl, setter ikke pris stille dronningskifte,men for de som har sverming som alternativ, er stille dronningskifte uproblematisk i forhold. Både Buckfast og Krainer tåler å fripares (F1) og krysses med en annen rase uten å bli annet enn noe mer vitale og urolige. Det er først ved annengangs krysning (F2) at egenskapene spaltes ut og man får aggressive bier.

Brune bier ble svært hardt satt tilbake ved stadig utbrudd av åpen yngelråte på sørlandet der tusenvis av brune kuber i renavlsområdet for brune, ble brent. Resultaten er at man i Norge nå har svært få brune kuber i renavlsområder som kan legge grunnlaget for rasen. Tror man kan si at brune bier er den rasen som gjennom generasjoner har hatt sverming som et av sine hovedtrekk. Brune bier i eldre tid ble bedømt som ekstra verdifulle når det svermet og man kunne fange og selge svermene. Dette gav klingende mynt i kassa, og med noe honning på brødskiva, var man fornøyd. Denne egenskapen på brune bier, sitter i sjela på denne rasen og er svært vanskelig å stagge. I tillegg kan de være svært stikkelystne i krysninger, og kanskje ikke spesielt godt egnet for nybegynnere. Birasen er svært hardfør, men utsatt for kalkyngel i enkelte år som setter kubene tilbake. Brune bier er flinke honningsamlere og samler mye honning selv på rellativt svake bifolk. Om jeg skulle anbefale birase til nybegynnere, er derfor valget greit: Dere i renavlsområder, skal ha den typen bier man har der, som enten er Krainer eller Brune bier. Om du er utenfor renablsområdet, er Krainer rellativt krevende å styre bort fra sverming og er 2. valget. Førstevalget er Buckfastbier fordi her har man godt gemytt og svermetreghet, og dette ser man også igjen i førstegangskrysningene. Om du derimot etter noen år som birøkter utenfor reiavlsområdet ønsker å bytte birase, er dette en enkel sak ved å bytte dronninger.

Emner: arv, Brune bier, Buckfast, Dronning, Ferromon, Krainer, Rase, Renavl, sverm, Yngel, Yngelråte

Nå er snart tiden inne til å forberede seg til den store larvedagen. Mange fylkeslag stiller avlsmateriale gratis til rådighet, og du kan komme å larve av godt avlsmateriale for å forbedre dine kuber. Men hvordan forbereder du deg til denne dagen? Det er mange måter å gjøre bifolket klart til dronningavl, og her er en enkel metode for deg som ikke skal ha så mange dronninger. Sørg for at du har en sterk kube som det går ei merket dronning i.

DETTE GJØR DU 3 TIMER FØR AVLSMATERIALE SKAL TILSETTES:
Gå gjennom kuben, finn den tavla dronninga går på, ta dronninga og tavla ut og lag en avlegger med den + ei fôrtavle og ei tavle med lukket yngel.

I cellebyggeren: La det være plass til ei tavle med avlesmateriale i midten av yngelrommet og la to tavler med åpen yngel stå på hver side av det avlsmateriale skal stå. Press bifolket inn på bare yngelrommet ved å riste biene fra skattekassene ned i yngelrommet eller på en duk som er stiftet fast under flyåpningen, da går biene inn selv. Tavla med cellekopper for omlarving er gjort klar - den kan inneholde ca 25 cellekopper.

Reis og omlarv, helst i dronninggelè eller litt flytende honning, pakk tavla med dronningcellene godt inn i et frotèhåndkle som er vridd opp i lunkent vann. Legg den så i en bærepose og brett den tett, og legg den i baksetet. Hjemme i bigården har bifolket oppdaget etter 3-4 timer at de er dronningløse. De har fylt opp hele den åpne plassen i yngelleiet med bier som henger i klaser.

Ta avlsmateriale ut av bærepose og håndkle og før ramma sakte og forsiktig ned i plassen med alle biene i. Biene vil nå gjenkjenne at denne ramma kommer med ferdige dronningkopper og vil umiddelbart sende pleiebier for å ta seg av larvene og utvikle de til dronninger. Allerede neste dag kan du åpne cellebyggeren og ta ut tavla for å se og telle tilslagene. Det bør være ca 15-20 dronningceller som blir matet og stelt. Er det bare 2-3 som er antatt, rist biene av ramma, plukk ut larvene, ta dronninggelèen og fordel de på de andre 22-23 koppene og larv nye larver i de, og sett de inn igjen i cellebyggeren. Tilslaget blir større andre gangen. Cellene tas ut av cellebyggeren når de forsegles etter 8 dager og cellebyggeren kan brukes til en ny serie celler etter først en grundig gjennomgang av alle tavlene for å plukke bort nødceller. Videre stell og bruk av dronningceller står det om i mange birøkterbøker.

Emner: arv, Avl, Dronning-gelé, dronningavl, Dronninger, Flyåpning, Fôrtavler, Honning, Larve, Nødcelle, Omlarvingsnål

Dronene har fra egglegging til klekking en utviklingstid som tar 24 dager, den lengste i bikuben, og fordi utviklingstiden er så lang, foretrekker varroa å formere seg i droneceller. Dronen er tyngst i kuben og veier 200mg, den har et lite «ansikt» mellom enorme ansamlinger av fasettøyne som peker både framover og bakover, ja dobbelt så mange som arbeidere og dronninga har. Dronene har store vinger og en stor honningblære som kan tankes opp med mye honning for å kunne holde seg på vingene lenge. En drone kan fly i 30 minutter på 14 milligram (14 tusenedels gram) honning. De blir den første tiden matet, men starter snart å forsyne seg av honningen i tavlene selv. Antall droner i et bifolk kan gå fra noen hundre opp til ca 1000. De har ingen kjente oppgaver så langt man vet i kubene og går rundt mellom tavlene og bare driver dank, for slik kan det se ut. Men da det er mange ting vi fortsatt ikke vet om bier, ligger det vel en doktorgrad å venter på den som kan finne ut hva de driver med ut over å late seg. Etter hvert blir de kjønnsmodne og flyr ut til dronesamleplasser der mange hundre droner flyr rundt på et område 10 til 30 meter oppe i lufta med noen hundre meter i diameter. De utskiller et ferromon som gjør at jomfrudronninger finner de og kommer inn i disse dronesamleplassene for å parre seg. Dronene ser alt i dette område som potensielle partnere, enten det er løv som kommer flagrende eller andre større insekter, så kjærlighet gjør blind uansett hvor store øyne man har. Ei jomfrudronning blir raskt søkt opp . og det blir en kamp om å få pare seg med henne. Dronen som vinner i lufta må kunne fly like fort som dronninga og greie å plassere seg på ryggen av dronninga i fart og befrukte henne med et stort antall spermer (rundt 1 million). Etter parringen, detter dronen av og faller til bakken og dør. Dronninga kan pare seg med 10-12 droner og sikrer da en stor variasjon i sædblæra i bakkroppen.

Om kuben av forskjellige grunner skulle bli droningløs, kan arbeidere starte å legge ubefruktede egg, ofte mange i samme celle. Vi kaller det en eggleggende arbeider. Disse eggene klekkes og blir til droner. Slike eggleggende arbeidere mister flyveevnen og kan ristes av et stykke bort fra kuben der de blir liggende mens resten av biene flyr tilbake til sin vante plass og kan få ei dronning i utspisningsbur. Masse droneceller tidlig på våren kan tyde på at kuben har ei gammel dronning som skal skiftes ut, er av svermevillig arv og planlegger sverming, eller det er noe fundamentalt galt med dronninga som ikke greier å legge befruktede egg.

Jeg er ingen genetiker, og det som kommer nå, kommer jeg ikke til å gå i dybden på. De som er spesielt interessert i arvelighet hos bier, kan finne litteratur som beskriver bienes nedarving til minste detalj, og det er komplisert nok. Dronen har bare halvparten av dronningens og arbeidernes kromosomer fordi han kommer fra et ubefruktet egg. Antall kromosomer han har fått med dette ubefruktede egget er 16. Dronninga og arbeiderne, som begge kommer fra befruktede egg, har 16 kromosomer fra egget + 16 kromosomer fra spermien, altså 32 kromosomer. Vi sier at dronen er haploid (halv kromosommengde), mens dronning og arbeidere er diploide (full kromosom mengde med to opphav). Spermiene i dronens sædblære er 100% genetisk identiske og overfører de 16 kromosomene han har fra sin mor, videre via sæden til ei jomfrudronning. Om denne dronninga da parer seg med 10 arvemessig forskjellige droner, har hun mulighet for å kombinere sine 32 gener med 10 forskjellige genkombinasjoner fra sæden. Selv om dette ser skrøpelig ut på spermiesiden med bare ti forskjellige sædkombinasjoner, har hennes egne 32 kromosomer som hun tar med seg i form av å legge ubefruktede egg, stor variasjon, for de ubefruktede eggene som blir droner, er IKKE GENETISK HELT LIKE. Dronene innenfor en kube kan derfor variere genetisk og det ser vi ved at noen f.eks. har et gult belte på bakkroppen, noen er helt mørke, eller noen har en helt gul bakkropp. Disse dronene vil da føre morsarven videre, en morsarv som er forskjellig. I følge boken "Bin ock biodling", av Åke Hansson, kan dronninga teoretisk legge 65.536 genetisk forskjellige typer ubefruktede egg som da har 16 kromosomer. Dette vil sikre at man har stor spredning i kromosomer innenfor en kube når arbeiderflokken i tillegg kanskje stammer fra 10 forskjellige droner på spermiesiden. Målrettet avl på bier er derfor komplisert , men kan ved seleksjon (utvelgelse), raskt gi store framskritt om man avler mot et fast mål og har nødvendig kunnskap.

Emner: Avl, Dronecelle, Droner, Dronninger, Parring

Temperament! Det er med bier som med folk, er det ikke no "gøts", blir det sjeldent noe resultat heller. Det er liksom ikke noen grenser hva sta og målrettede folk kan få til, og vanskelige er de å omgås. Dette oppleves med bier også, men det interessante (og nå er vi ved det mest fascinerende ved birøkt) er at du som birøkter kan velge hvor mye "gøts" dine bifolk skal ha. Du kan altså sette sammen en blanding av gode arveegenskaper når du har fått drevet med bier en tid, slik at du kan forutsi og ta fram de egenskapene du ønsker og foredle disse. Vi kaller det avl!

Om du ønsker full kontroll på arveegenskapene og gemyttet, må du kjøpe stasjonsparede dronninger med stamtavle som er basert på bruksegenskaper selektert gjennom generasjoner, men det er ikke dermed sagt at du får den honningen du ønsker. Arv er komplisert, men utrolig interessant, spesielt når man jobber med bier der generasjonstiden bare er noen uker.

Broder Adam, buckfastbienes far, viet storparten av livet sitt til avl på bier. Buckfast er en kunstrase der egenskaper er plukket fra en masse kjente raser og puttet sammen ved avl og seleksjon. Nedenfor finner dere en tabell som er gull verd ved avl og krysning av bier. Studer den, klipp den ut og heng den på kjøleskapet, den er resultat av et langt liv som birøkter i kloster, så slipper dere å gjøre de klassiske feilene og oppleve hva krutt er i bikuber. Tabellen er anerkjent av bimiljøet, og som dere ser har Broder Adam også ting å utsette på Buckfastbiene i forhold til andre raser. Et tips, parr buckfastdronninger med krainer droner og du har kanskje verdens beste F1-krysning (førstegangskrysning): Fint håndterbar, buckfastdronningenes enorme eggleggingsevne kombinert med krainerens fine gemytt gir flotte produksjonskuber som går utenpå de to "rasene". F1 er vanligvis mer vitale og litt mer aggressive enn opphavet - og innavlsdepresjoner og genetiske skavanker ved de to rasene fjernes. Spennende og ufarlig kombinasjon til å lære litt av. det er først ved F2 at egenskapene spaltes ut og man får stikkelystne bier. Tabellen er sakset fra boken av Broder Adam, "In Search og the Best strains of Bees", oversatt til svensk av Ulf Grön med svensk tittel: "På jakt efter de bästa bistammarna". Kolonnen til venstre er påført av meg, en oversettelse av de latinske rasenavnene i høyre kolonne. Dette er litt for viderekommende, men kan være interessant å sette seg inn i for alle med bier som hobby.

Emner: Avl, Buckfast, Dronninger, Krainer

Dronninga skal gi avkom med disse egenskapene: Rolige bier som kan stelles under alle værforhold, til alle døgnets tider. De skal være tavlefaste (sitte rolig på rammene og ikke fly opp), stor fruktbarhet, opparbeide stor bistyrke uten å sverme; være sykdomsresistente, ha stor samleiver (samle mye honning), ha avkom med lang livslengde, stor vingekraft, være hardføre, god luktesans, honningplassering langt fra yngelen, stor evne til å bygge perfekte tavler med arbeiderceller, bruke lite propolis, bygge lite villbygg (bygge på tvers av rammene eller deformiteter på voksbygget) og god orienteringsevne.

Emner: arv, Dronning, dronningavl, Propolis, sykdomsresistent

B417 var ei anatolsk linje Buckfastbier, det vil si de hadde arv fra de Anatoliske høyslettene i Tyrkia. Fikk 5 slike dronninger tidlig på 2000-tallet. Biene var fantastiske, brukte nesten ikke sukker på vinteren, samlet mye honning, svermet ikke, og det rareste - de fløy i regnvær og 8 grader. Ikke så rart, kanskje om du kjenner til klimaet i Anatolia, med vind, kalde vintre og tøffe somre. Arven var kjempeinteressant for Buckfastbias far, Broder Adam. Ut fra hva vi hadde fått av avlsmateriale kunne vi konstatere at dette var det nærmeste det fullkomne vi i biavl kunne komme. Ikke få dronninger ble avlet og spredd i Indre Østfold fra oss entusiastene, men reaksjonene lot ikke vente på seg: Alt avkom fra denne linja, uansett hva den hadde på farssiden, var ikke håndterbar for folk. De fløy på oss med livet som innsats. Jeg skulle lage en skikkelig hardhaus, så jeg parret disse dronningene med brune droner.

I Buckfastnytt hadde jeg et opus om B417 og dens vesen og la ikke fingrene imellom - de var jo fulle av brodder. Ja, Buckfast er en avlsretning og her er det fritt for innkrysning av forskjellige linjer, mye italiener, anatoliske, ceceropia, carnica monticola osv. Ikke all denne arven er kryssbar med våre brune eller Carnica. Førstegangskrysningen kan gå bra, men 2. gangskrysningen kan du sette på hustrappa di og dra på 3-ukers ferie, med døra på vid vegg. Ingen kommer inn, garantert.

Emner: B417, Broder Adam, Buckfast, Historie

Ofte er det litt tuchy å ta fram erfaring om raser, men om ikke, lærer vi ikke så mye. Tror alle kan være enige om at vi vil ha: tavlefaste, svermetrege, sykdomsresistente, robuste bier med god overvintring som i tillegg samler mye honning. Dette er nemlig avlsmålene for bier med Buckfastarv. Om biene er store, små, gule-brune-grønne, spiller ingen rolle, bare målene nås.

Med Buckfast har avlerne alle disse målene på plass og i tillegg er det avlet på linjer som oppdager varroa i forseglede celler med død yngel og renser de ut. Målet er bier som holder kuben fri for varroa. Noe av det viktigste er svermetregheten for sverming er totalt ødeleggende for honningutbyttet. Med to halvkasser som yngelrommet, er det nok å knekke disse fra hverandre og se opp mellom rammene i den øverste. Svermeceller blir nemlig anlagt på bunnlista i øverste halvkasser som er yngelrom. To yngelrom med cellestørrelse 5,1mm tilsvarer 14 helrammer, og det må ei Buckfastdronning ha for å ha nok plass til yngel, pollen og litt honning. Buckfast tåler å stå trangt uten å sverme. Dronninga legger mye egg og skiller slik ut mye ferromon som holder sverminga i sjakk, og den yngler selv i trekkfrie perioder når andre raser stanser ynglinga.

Svermetrangenstarter oftest når biene blir sittende inne uvirksomme og de genetisk er svermevillige. Kan si med handa på hjerte og 30 kuber, sverming er praktisk talt fraværende. I skrivende stund er jeg i Italia og sist jeg så på biene var 19.6. De vil ikke bli kontrollert før høsting av sommerhonning, om det blir noe. Når trekket starter, holder det sverminga på mine bier i sjakk, om de har plass nok. Jeg har delt kuber som beskrevet et annet sted, men det er fordi mine dronninger har vært frisparket med bl.a. Krainer på dronesiden. Disse kubene blir flinke honningsamlere og greie å stelle, men mer tilbøyelige til sverming. Buckfastbiene er utrolig flinke til å bygge ut tavler. Ei 10 rammers helkasse kan bygges ut fullstendig på 48 timer under gode trekkforhold. Bier som bygger, svermer ikke. Hvorfor bygge nye rammer og så flytte fra hele greia? Bier er logiske. Stanser biene å bygge nye tavler i skattekassa og det er trekk, er det svermetrangen i kubene, da er det bare å telle timer til den kommer.

Akkurat nå har jeg 20 dronninger til paring og en ny serie i cellebyggeren, noen med arv fra gamle Buckfastlinjer og noen med Italienerarv, importert fra Danmark. Skal bli spennende å sammenligne disse etter hvert. De siste er lavet fra det beste jeg har med honningutbytte godt over gjennomsnittet. Det er et eventyr å se yngelrommet til de beste dronningene. Yngeltavlene er forseglet fra list til list, og slikt blir det mye bier og honning av.

Emner: arv, Buckfast, Italiener, svermetrang, Sverming, sykdomsresistent, tavlefast