Som dere vet alle, er det vanligvis ei mor til alle individene i kuben, og det er dronninga. Bortsett fra når det er to dronninger i kuben eller masse dronningceller i forbindelse med stille dronningskifte eller sverming, er det vanligvis bare ei dronning som går der og legger egg. Hun skiller ut et ferromon som gjør at alle individene i kuben vet at hun er der og at hun fungerer som hun skal. Blir det noe feil med dronninga, eller at ferromonproduksjonen går ned, går alarmen. Dronningas tilstedeværelse og utskilling av ferromon, forhindrer at det anlegges erstatningsceller og at arbeidere (som også er hunnindivider), starter å legge ubefruktede egg, men faktisk forekommer det mer enn vi aner at arbeidere legger egg i cellene selv om dronninga er i fullt arbeid.

I en bigård med mange kuber, kan man oppleve f.eks. på våren at dronninga døde på vinteren og at en eggleggende arbeider har tatt over jobben med eggleggingen. Eggene vil være usystematisk plassert på rammene og i cellene, og gjerne flere egg i samme celle. All yngel som utvikles fra egg lagt av arbeiderbier, vil bli droner.

Det er viktig å få slike kuber over i normal produksjon ved å tilsette ei dronning eller slå den sammen med en annen dronningriktig kube. Å sette inn ei ny dronning direkte i en kube med eggleggende arbeider, lykkes sjeldent. Bifolket vil ikke ta i mort dronninga og den vil bli drept i solidaritet til den eggleggende arbeideren som oppfattes av bifolket som ei dronning. En eggleggende arbeider kan ikke fly, og derfor anbefales det å riste hele bifolket ut litt bort fra kubene i litt høyt gress. Vanlige arbeidere vil da fly tilbake til kubens plass, mens den eggleggende arbeideren går tapt på bakken. Slik kan man sette inn ei ny dronning uten at bifolket vil forkaste den.

Hva med eggleggende arbeider slik på høsten når man oppdager at en kube har flere egg i masse celler og det er så seint at det ikke er ny dronning å oppdrive? Jeg har i mange år avlet dronninger, og ikke alle parekassettene får ei dronning paret og i egglegging. Dronninga forsvinner ofte under paringsflukten eller finner ikke tilbake til kassetten den hører til i. I slike parekassetter utvikler det seg ofte en eggleggende arbeider. Slike kassetter med eggleggende arbeider og bier i, slår jeg uten noen form for forsiktighet, sammen med en dronningriktig avlegger der dronninga er i full aktivitet. Det har aldri skjedd at dronninga har blitt drept, og jeg tror at dronningens ferromon raskt eliminerer arbeiderens eggleggningsevne, slik den gjør det selv om det slenger at en og annen arbeider legger egg i en dronningriktig kube også. Bare dronninggitter har skilt de to da rammene fra kassettene med og uten arbeideryngel, er hengt inn i kassa over for at eventuelt yngel skal få krype der. Har du derfor en kube med eggleggende arbeider nå på høsten, mener jeg det er uproblematisk å slå den sammen med en dronningriktig kube. Bruk gjerne et dronninggitter mellom de to kassene for å forhindre at dronninga går opp og starter egglegging i den kassa du etter hvert vil bli kvitt. Anbefaler også å legge på et avispapir på dronninggitteret der det er revet på huller slik at biene kan forenes sakte, men sikkert til ett samfunn. Jeg mener dette er uproblematisk slik senhøstes der egglegging er på hell både i kasse over og under gitteret. Å riste biene av tavlene i kjølig vær i gresset for på den måten fjerne den eggleggende arbeideren, tror jeg er en sjanse å ta for da vil du sannsynligvis miste mer enn denne ene som legger egg. Jeg tar gjerne i mot kommentarer på dette og erfaringer fra andre, men hos meg har dette fungert fint.

Emner: Arbeiderbier, Dronning, Egg, Eggleggende, Ferromoner, Parekassetter, Paring

Bistyrken i bigårdene er på dette tidspunktet svært ujevn med masse yngeltavler i enkelte kuber og svake bifolk med lite yngel i andre. For å få kuber med jevn bistyrke til sommertrekket, er det fint å foreta utjevning av bistyrke slik at de sterke blir noe svekket og de svake får forsterkninger.

Regelen er: Ikke fordel fattigdommen, men vent til bistyrken i sterke kuber gir mulighet for å ta fra dem forseglede tavler uten å svekke dem for mye.

Slik gjør du:
Gå først gjennom de svake kubene og finn hvor de har yngelleiet i kuben. Splitt yngelleiet slik at det er plass til ei tavle midt i yngelleiet. Legg på dekkbrettet. Gå så gjennom den kuben som skal svekkes, finn fram til yngeltavler som ikke har åpen yngel som vil krype i løpet av få dager. Rist alle biene av og sett inn ei tomtavle i den sterke kuben. Ramma kan gjerne settes inn i midten av yngelleiet på denne tiden selv om regelen er at man ikke skal splitte yngelleiet. Sett den forseglede tavla inn i "sveklingen" midt i yngelleiet , skyv tavlene sammen og lukk kuben. Selv om det er rimelig lite bier i den svake kuben, skulle man tro at det er fare for at ramma ikke greier å holdes varm fram til den kryper. Dette er feil. Ei forseglet ramme satt inn i en svak kube, greier å holde varmen. Den forseglede cella inneholder masse energi som utvikles i og med at larven forpupper seg og utvikles til ferdig bie. En forsiktig og gradvis utjevning over tid, gir mulighet til å sette på skattekasser til samme tid på jevne kuber. Dette er både effektiv svermekontroll og gir mer honning, enn om noen er for svake til å samle et overskudd mens andre ble så sterke at de svermet før trekket.

Emner: Bikube, Sommertrekk, Yngel

Noen har innført stimulering av bikubene på våren for å få de opp i styrke til trekket, og dette kan gå begge veier om du starter for tidlig. Her er et situasjonsbilde jeg har opplevd selv flere ganger:

Er du god til å spå været? Da er det ingen sak for deg å vite om du skal starte stimulering av bikubene dine, men for oss andre kan det være stor risiko etter min mening. Legger du på pollenerstatning eller Apifonda (fondant), starter nemlig bifolket yngelsesongen for alvor. Det som skjer er at dronninga starter å legge dramatisk mye egg i forhold til det som er normalt for mars måned. Arbeiderbiene får mye å gjøre med å fôre yngelen og til dette trenger de vann. Yngelen kan nemlig ikke leve av 81% sukkerlake som er lagret i tavlene.

Biene produserer fôrsaft som mat for yngelen, og til denne må de ha vann og pollen i tillegg til karbohydrater (sukker). Ok, da gir du dem pollenerstatning så har de i alle fall protein, karbohydrater har de jo allerede, og yngling blir det. Så er det været. Det du har gjort forutsetter flyvær og henting av mineralholdig vann, men det blir tre uker med godt vær faktisk. Ynglingen i kubene eksploderer og plutselig har du et sterkt bifolk på gang med yngel på masse tavler. Så i første uke av april setter det inn med 3 uker kaldt og blåsende vær med sol, men med dagtemperaturer under 8 grader som er bienes flytemperatur. Hva skjer? Jo, dronninga slutter etter noen dager å legge egg, men trekkbiene MÅ ut for å hente vann og selv ved 8 grader blir de borte fordi de blåser bort og har ikke ved denne temperaturen krefter til å komme tilbake til kuben. Resultatet blir det motsatte av det du ønsket.

Hver trekkbie som tar til vingene blir vindens rov og kubene tappes for bier i stedet for å forsterkes. Dette har jeg opplevd flere ganger fordi jeg har vært for optimistisk og trodd på godt vær. Jeg har hatt kuber der praktisk talt alle biene blåste bort fordi de sto alt for værhardt plassert, bier som ble sittende inne i 3 uker uten å komme ut og hadde vett på å holde seg for det meste inne, men også kuber som i begynnelsen av mai kokte over av bier og hadde svermeceller første uke av mai. Ingen av disse vårutviklingene er optimale, svake og tappede kuber kommer ikke opp i tilstrekkelig bistyrke i tide til sommertrekket fordi de har sløst med kreftene uten å få noe tilbake. De som ble knallsterke endte med sverming før trekket og måtte reddes med oppdeling.

Jeg anbefaler derfor å drøye med å gi biene stimuli til naturen spiller på lag med biene, ikke biene på lag med deg. Da snakker vi om ca 1.4. dersom man har en normal vårutvikling på Østlandet. Ellers i landet kan det være 14 dager seinere, alt etter hvor du bor. Kunsten er å treffe så nøye at du får fullt trykk på kubene og at de kan trekke etter pollen og nektar i tillegg til det de har fått. Husk en annen viktig ting: Det er bare de sterkeste kubene som kan nyttiggjøre seg pollenerstatning. Svake bifolk etter overvintring har liten eller ingen nytte av drivfôringen. Drivfôring er spennende, og kan gi sterke bifolk og mye honning, men kan også gi svekkelse og «depresjon». Det er derfor det er så interessant, men også så vanskelig.

Emner: Apifonda, Fôr, Fôrsaft, Pollen, Pollenerstatning, Svermecelle, Temperatur, Trekkbie, Yngel

Hullet yngelleie skyldes at de eggene dronninga legger, ikke utvikler seg normalt. Trolig klekkes eggene, men biene finner fort ut at noe er feil, så de fjerner dårlig yngel som er syk eller døende. Resultatet er at tavlene er hullete der yngelen er kastet ut. Når kuber mister kanskje opp til 80% av all yngel, får de mange problemer: For lite bier og yngel til å øke i styrke, problemer med varmeøkonomien i kuben, problemer med å hente inn mengder av honning og pollen, de blir rett og slett for svake. Slike kuber er lite verd og slike dronninger må byttes ut raskt. Årsaken til hullet yngelleie er ofte en feil med dronninga. Noen ganger er dronninga ok, men avkommet er så innavlet at det dør i et tidlig stadium. Hullet yngelleie er faktisk ganske vanlig å finne på våren i flere kuber, men det ser ut som om kubene yngler det av seg og noen kuber blir helt fine etter noen uker. Andre går inn i sommeren uten bedring og trenger ny dronning. Når hullet yngelleie dukker opp, er det fint å kjøpe inn dronninger med nytt blod til bigården, så innavl kan bli eliminert.

Emner: Honning, Pollen, Svak, Sykdom, Tavle, Yngel

Se på disse tavlebildene så ser dere kanskje at noe er feil? Kommenter det dere ser, så skal jeg forklare etter hvert.

Emner: Sykdom, Yngel

Her er det sterke meninger for og i mot, men jeg mener det er feil å skjære droneyngel, med denne begrunnelsen:

Varroamidden foretrekker dronebygg, sørg da for at alle dine tavler blir bygd ut i skattekassene så alle kun har arbeiderceller. Flytt disse tavlene ned i yngelrommet så får du i tillegg lite droner. Droneyngel trenger lengre utviklingstid enn arbeideryngel, men varroaen kan greie å utvikle seg til fullstendig individ i arbeiderbygg, men med et skrik. Det er dagene fra egg til ferdig bie som er i korteste laget.

Hva om man da skjærer dronetavler og får bort varroaen på denne måten, hva skjer? Jo, man selekterer med denne fjerningen fram varroa som foretrekker og utvikle seg i arbeideryngel fordi man fjerner de som foretrekker droneceller. Igjen er de som fint klarer seg i arbeideryngel. Får vi slik varroamidd som foretrekker arbeideryngel, ja da har vi et kjempeproblem. Det eneste trekket jeg har gjort er å gå ned på cellestørrelsen ved å bruke byggevoks med cellestørrelse 5,1mm i stedet for 5,3mm. Mindre celler gir raskere utvikling av biene og enda kortere tid for varroaen å utvikle seg. Dette i kombinasjon med kun en oksalsyrebehandling, gir hos meg et lavt varroatrykk og sterke og sunne bifolk. Og så sparer jeg masse ekstra arbeid og tunge løft hver uke. En sterk uttalelse, men ut fra nedfallet etter oksalsyrebehandling de siste årene kan jeg si, varroa er ikke noe problem for mine bier.

Det er trist å se bier uten vinger og tett befengt med varroa slik det ene bildet viser. Jeg har sett slikt fra tid til annen i bigårder der eieren ikke behandler biene sine mot varroa. Bifolkene blir ekstra svake og kommer liksom aldri ordentlig opp i bistyrke.

Emner: Behandling, Dronebygg, Droner, Droneyngel, Oksalsyre, Varroa, Yngel