Stacks Image 166452

Enkel oksalsyrebehandling

Morten Bull viser og forklarer hvordan man enkelt kan gjennomføre oksalsyrebehandling på bikubene. Han snakker også litt om hvordan biene behandler fôret i kuben før de kan spise det.

Det vanligste er bare en behandling i november-desember, men Morten Bull har i stedet de siste 4 årene behandlet to ganger på høsten. Grunnen til den første behandlingen i september-oktober er ønske om å fjerne flest mulig midd slik at de ikke smitter biene med virus, frem til behandling i november-desember.

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Hva har biene gjort de siste 8 ukene? Tidlig oksalsyrebehandling.

For de som ikke vandret til lyngtrekket med biene sine, var sommertrekket på Østlandet slutt ca 20. juni. Det siste blaffet av trekk for mine kuber kom fra noen lindetrær noen kilometer unna, så var det definitivt slutt. På det tidspunktet var bistyrken på det sterkeste. Tørken skremte mange fra å dra på lyngtrekk, og jeg bestemte meg for å la kubene stå. Hvordan skulle jeg holde ynglingen oppe og bistyrken sterk fram til innvintring? Å la de få beholde litt honning og overlate de til seg selv ville gitt svake kuber og gamle bier i vinterklasen. Jeg gjorde noe jeg ikke hadde gjort før, jeg startet spekulasjonsfôring i begynnelsen av juli med tilførsel av fortynnet sukkervann og proteiner. Dryppfôrere ble montert på samtlige kuber, også avleggere. Poser med Apifôr proteinfôr ble lagt på dronninggitterne og dryppingen startet når all honningen var tatt. Resultatet har vært overaskende bra. I 8 uker har de ynglet jevnt og trutt med tette, fine yngelleier. Kubene har holdt seg sterke, og har rikelig med fôr. Nå 1. september tar jeg en pause på de fleste slik at yngelleiet tømmes for yngel før det fôres hardt om ca 14 dager. Vil alledrede nå gi en runde med oksalsyre som vil fjerne masse midd, og så en opprydding i november /desember når kubene er yngelfrie. Følger den danske veiledningen med to oksalsyrebehandlinger i år da jeg mistenker mye midd som jeg ikke ønsker skal få være i kubene fram til senhøstesbehandlingen. Bildene er fra 28.08. og viser tavle med forseglet yngel og tavle med åpen yngel. Bildet nedenfor viser tomme plastposer der alt Apifôr er spist opp til siste gram. Tidligere i sommer har det vært liten rift etter Apifôr i kubene på grunn av den kraftige pollentilgangen. Nå er pollentilgangen svært begrenset og Apifôr spises med stor appetitt. Posen er åpnet ved at et ca 5cm stripe av plasten er fjernet med skarp kniv og et kraftig rykk i plasten. Åpningen er så lagt med mot gitteret.


Tidlig oksalsyrebehandling

Vanlig prosedyre er oksalsyre etter innvintring og etter at man har ventet så lenge at all yngel er krøpet. Om kubene har varroamidd, vil bifolkene stå med store mengder varroa som i tillegg formerer seg kraftig fram til oksalsyrebehandlingen gjennomføres i november/desember. Er dette den beste måten å beskytte biene mot varroaens plager?

Når tiden for innvintring av biene er kommet i september, er det mange kuber som er helt yngelfrie, både åpen og lukket yngel er borte. Disse kubene starter ynglingen igjen når de fôres og varroamidden får på nytt mulighet til å formere seg kraftig i den siste perioden på året før biene trekker i vinterklase. Det viser seg at når antall bier reduseres i kubene, øker antall midd dramatisk på høsten, ikke minst fordi antall midd i august/september ved fôringsstart, normalt er så stort. For bifolkene er det en dramatisk økning i antallet parasitter i disse månedene i kombinasjon med at antall bier går tilbake. Jeg har derfor de siste 2 sesongene oksalsyrebehandlet biene ved oppstart av vinterfôringen i stedet for å vente til senhøstes. Dette gjør jeg også fordi jeg anser sjansen for reinvasjon av varroa som liten da jeg har lang avstand til nærmeste bigård.

Det starter med at skattekassene høstes, yngelrommene gås gjennom og innskrenkes, og all forseglet yngel flyttes over til avleggere som trenger forsterkning. Deretter vurderes bistyrken, og oksalsyre gis i den anbefalte mengden ut fra angitt bistyrke. Deretter settes fôrkaret på og biene får sukkerlake.

Det viktigste er å skåne biene mest mulig mot midd og virus, for hvor mange midd ekstra får du ved all yngel som kommer ved at dronninga starter egglegging på nytt når innvintringen begynner?" Man må regne med at alle kuber har et mye større antall midd ved oksalsyrebehandling senhøstes enn hva de har ved innvintringsstart. Ved innvintring er det masse midd i kubene som ikke har celler og yngel å formere seg på. Ved oppstart av ny egglegging ved fôringsstart, vil trolig samtlige celler bli infisert av en eller flere varroa. Det tyter ut varroa i september, oktober og november, noe vi så på sykdomskonsulent Vejsnæs sine grafer og lært om på Honnemøte 2015. Grafen viste kurve for varroaantallet som i august, september oktober pekte oppover mens antall bier i kuben pekte nedover. Jeg har tidligere år sett at smittetrykket er så stort at yngelen dør i de siste rosene på tavlene uten å krype fordi biene gnager av lokkene for å fjerne yngelen etter ei stund. Å få tatt oksalsyrebehandlingen eller en kraftig melkesyrebehandling tidlig og effektivt mens biene er yngelfrie og enda har mulighet til å fly, ser jeg som en fordel.

OND SIRKEL
Det kan sees et fenomen som vil kan kalle en ond sirkel: Middetrykket kan være så stort i noen bifolk at bifolket ikke greier å roe seg å gå inn i klaseformasjon etter innvintring. Midden stresser biene, og fordi de stresses så kraftig, legger dronninga egg, det kommer yngel, varroaen får celler å formere seg i, og slik holder de på til bifolket svekkes kraftig eller rett og slett dør på vinteren. Dette har jeg opplevd på egne kuber. Kuben bruker i tillegg masse fôr. Spesielt så vi dette fenomenet vinteren 13-14 da vi i Østfold og mange andre fylker, innvintret slitne bifolk fra et lyngtrekk der de ikke fant særlig honning. Det ble innvintret nærmest et gamlehjem, og høyt middetrykk i kombinasjon med stress, og gamle bier i perioden august til desember, mener man var årsaken til at mange mistet store antall av de kubene de hadde. En birøkter i Rakkestad birøkterlag fikk innvintret kubene på vanlig måte, men mistet samtlige på vinteren og våren, i alt 19 kuber. En annen i Østfold sendte 100 bier inn til Veterinærhøyskolen fra sine bifolk og fikk påvist 54 midd på disse 100 biene før oksalsyrebehandling. Så gikk det skikkelig galt også for denne birøkteren som mistet mange kuber. En annen hadde ca 40 kuber og satt igjen med 13 stk. Faren for røving i denne perioden tror jeg er svært liten, men at det er kontakt kuber i mellom, må vi regne med. Det er sånn fred å fordragelighet i bigården når alle kubene har fôrkarene fulle med lake. Det suser i alle, og interessen for meg eller ønske om å røve andres kuber, ser jeg lite til når alle har fått sitt. Samtlige bier og snabler er i bruk for å få flyttet maten på plass. Dette er ikke en oppfordring til varroabehandling ved innvintring, men resonnement rundt varroabehandling som går på at det er viktig å ta behandlingen når kuben er yngelfri, at innvintringen gir sterk økning i varroamengden med økt fare for virus, at mye bier flyr ut i kjølig vær ved oksalsyrebehandling og ikke kommer inn igjen, og at det ved varroabehandling er fare for reinfeksjon fra ikke-behandlede kuber, skulle peke fram mot en tidlig behandling på kuber der man plukker bort lukkede yngeltavler. Å oksalsyrebehandle kuber i i september som er gjort yngelfrie, kan være det beste valget mellom to onder.

Innvintring og høstarbeid

INNVINTRING
I slutten av august, begynnelsen av september er det på tide å starte innvintringen av biene. Hele september er innvintringemåned, men jo nærmere oktober vi kommer, jo vanskeligere kan det bli å få biene til å ta ned det helt nødvendige vinterfôret.

Start med å ta fram det du trenger for å gjøre jobben, slik som pakkvegger, nye rammer/ lyse rammer/rammer med byggevoks, fôrkar, nye kubedeler og hva du ellers ser at du må ha. Ta fra biene skattekassene med tavler og honning. Har de honning i yngelrommet, fjernes dette, men la for all del nok fôr stå igjen til du har rukket å gi de sukkerlak/ferdigfôr slik at de ikke blir sittende uten noe å spise.

Det praktiske arbeidet er ofte enklest å gjøre når biigården er i ferd med å roe seg på ettermiddagen eller en dag det er grått, ikke for varmt og gjerne lite flukt. Begynner du å romstere med nyslyngede skattekasser på en finværsdag med masse bier i lufta på høsten, blir det lett kaos, røving og tomkasser fulle med bier. Uansett, dekk til slik at du slipper å få biene dit du ikke skal ha de.

BRUK AV BITØMMER
Dette gjøres enklest ved først å kontrollere at det er mat nok for en uke i yngelrommet. De moderne bitømmerne legges ned på bærelistene i yngelrommet og dekkbrettet/bitømmerbrettet legges over slik at hullet i brettet havner midt på bitømmeren. NB! Husk å legge bitømmeren riktig vei. Legg på et nytt dekkbrett på toppen av skattekassene, bruk plast der eller skrap topplistene fri for villbygg og legg pakningen og tak på etter først å sjekket at alt blir tett. Slik står kassene 3-4 dager. Biene kjenner seg dronningløse og går nå ned gjennom bitømmeren uten å returnere til skattekassene igjen. Etter 3-4 dager, er det bare noen få bier igjen på tavlene som enkelt kan ristes eller kostes vekk.

BRUK AV BIBØRSTE
Høsting av kassene ved hjelp av bibørste, er også mulig om ikke man har godt vær og røverbier. Skal du høste skattekassene med bibørste, vent til ettermiddag eller kveld eller ta jobben en dag det er overskyet og litt kjølig for å unngå røving og mye ekstra bier i lufta. Tavlene tas ut av skattekassa en etter en, biene kostes av ramma og faller ned i skattekassa. Ramma settes i ei tomkasse med lokk som dekker helt.

BRUK AV SLANGEBRETT
Dette er et trebrett med ca 5cm karm og tett bunn der det i den ene siden av karmen er boret et hull for feste av en stiv slangestump ca 10cm lang. Man setter en kubekrakk inntil kuben, plasserer slangebrettet på krakken slik at den stive plastslangen når enden på bunnbrettets åpning. Så setter man skattekassene ned på slangebrettet og tetter godt på toppen. Biene vil nå gå ned på brettet og ut slangen og kan da gå bort på bunnbrettet og rett inn i kuben. Noen kan oppleve at bier kan snakke seg i mellom, og at de får vite om veien inn til disse slangebrettkassene. Da hender det at man finner tomme kasser og et sprengfullt yngelrom med honning.

LØVBLÅSER
En bensindrevet løvblåser er også blitt et verdifullt hjelpemiddel for større birøktere. Man tar da skattekassene, setter de på kant på nabokubens tak og blåser biene ut mellom tavlegatene – ut i fri luft. Tomme kasser bæres umiddelbart bort for å unngå røving. Biene vil da etter hvert fly tilbake og finne kuben sin eller en annen kube som de kommer seg inn i. Noen betenkeligheter er det med løvblåseren fordi mye ungbier befinner seg i skattekassene som kanskje aldri har vært ute av kuben. Disse vet ikke hvor de hører hjemme og kan ha problemer med å finne inn i et bifolk etter denne behandlingen, men stort sett går også dette bra om man jobber med så mye tid til kveld og mørke at de har tid til å somle litt før de finner ut hvor de skal fly.

KOMPRESSOR
Skattekassene kan også høstes med kompressor og trykkluft. Biene skades ikke av trykkluft. Du trenger kompressor, lang slange med blåsespiss, en strømkilde, en kubekrakk og store biter av noen gamle laken (mål ca 100cm x 70cm) og en stiftemaskin. Stift fast lakenstykke slik at det blir ei bru fra bakken og inn til flyåpningen på bunnbrettet. Sett kubekrakken oppå lakenstykket som må være så stort at alle beina på krakken kommer godt innpå lakenstykket. Sett ei skattekasse som skal høstes oppå kubekrakken og blås biene gjennom krakken ned på lakenstykket. Ei av rammene kan tas ut om det er enklere å blåse når man kan forskyve rammene under blåsingen. Etter at alle skattekassene er høstet på denne måten, ligger det en stor haug bier på lakenstykket som etter hvert vil gå opp stoffet og inn i kuben. Om du vil få biene raskere inn, kan du løfte opp enden av lakenstykke og trille haugen med bier inn mot kubeåpningen.

LAGE KUNSTSVERM
Vil du lage kunstsvermer, er dette tidspunktet. Rigg da til den nye avleggeren med utbygde rammer, ny dronning i utspisningsbur , noen honningrammer, kubedeler og alt som skal til på en ny plass i bigården. Bær skattekassene dit og høst dem der. Det kan gjerne være bier fra forskjellige kuber som på denne måten havner i samme kasse, de vil ikke sloss. Blås ut biene fra skattekassene, og når du synes du har bier nok på lakenstykket, løfter du lakenstykke i enden og rister du de inn mot flyåpningen for å signalisere hvor de skal. Disse biene vil umiddelbart etablere seg som et nytt bifolk og vil bli på sin nye plass. For sikkerhets skyld, kan flyåpningen innskrenkes for å unngå røving, men det er sjeldent skjer om dette gjøres rett.

INNVINTRINGEN
Bier skal sitte trangt om vinteren og bare på ei kasse. Bunnbrettet må ha god lufting. Det er derfor viktig å innskrenke plassen biene skal sitte på slik at det er mindre å holde varmt. På denne tiden av året er det lite yngel i kubene, og en masse bier er samlet på et lite volum som er yngelrommet. Selv om det ser ut som det er sprengfullt, er det som oftest behov for å innskrenke plassen. Sterke kuber får vanligvis overvintre på 8 rammer, bare unntaksvis på 10 rammer. Om du blar gjennom yngelrommet og finner samtlige rammer fulle av bier i tykke lag, da er det overvintring på 10 rammer som gjelder. Er det tynnere med bier, er det 8 rammer. Sitter det tynt med bier på tavlene, må 5-6 rammer vurderes. Svake avleggere som fyller 3 rammer er i grensesonen for om de greier å overvintre og holde varmen. Ta ut rammer og sett inn pakkvegger slik at all plass er brukt, altså ingen stor tomplass bak pakkveggen da det gir villbygg når du starter å fôre. Sett på fôrkaret og start fôring umiddelbart.

TIDLIG OKSALSYREBEHANDLING
Om du ikke har forseglet yngel på tavlene, kan du faktisk oksalsyrebehandle nå, sette på fôrkarene og fôre direkte. Har du noen yngelrammer, kan disse samles hos avleggere som trenger å bli forsterket. Fordelen med denne tidlige oksalsyrebehandlingen er at biene slipper å stå gjennom hele innfôringstiden fram til november/desember før behandlingen kan gjennomføres på grunn av ny yngling som kommer ved at man fôrer. Å gå med store antall virusspredende varroamidd i 2-3 måneder er for bifolket en stor belastning som de ved tidlig oksalsyrebehandling kan skånes for.

MENGDE VINTERFÔR
Biene må ha nok mat til helt fram til neste års sommertrekk som kommer i midten av juni måned. Regelen er at sterke bifolk må ha minst 12kg rent sukker oppløst til 60% sukkerlake for å komme gjennom vinteren fram til trekket. Noen kuber må ha mer og noen mindre. Selv gir jeg kubene så mye fôr at de fyller og forsegler de rammene de har fått. Mengden vil derfor variere en del ut fra plassen i kuben. Blir det for mye fôr og for mange tavler i en kube, kan dette plukker ut når det har blitt kjøligere i været og biene har trukket seg sammen. Man setter da inn pakkvegger for å fylle opp åpen plass.

Om man oppdager at en kube på våren har for lite fôr, er det fint mulig å flytte over fôrtavler fra de som har for mange eller ta fôrtavler fra lageret om det trengs. Bare unngå å få med deg bier mellom kubene. Kjedelig å få med dronninga.

Når innvintringen er ferdig og sukkerfôret er tatt ned i kuben, skal fôrkaret fjernes og plast/dekkbrett settes på, isolasjon på toppen og så tak med stropp eller stein på plass. Har du isopor fôrkar, kan disse stå på kuben over vinteren. Tiden er nå inne til å få slynget ut de siste honningtavlene og la biene gå vinteren i møte uten vår stadige forstyrrelser.

Maursyrebehandling

Da varroa ble påvist i mitt distrikt i 1998, var Krämerplater med maursyre (trefiberplater tettpakket i plast som man skulle lage hull i for avdamping) det eneste tillatte behandlingsmåten. Platene ble lagt på toppen av bærelistene i en egen karm for å kunne avgi maursyredamp for drap av varroa. I varme høster var effekten god, i kalde høster gikk biene å spaserte på Krämerplatene og effekten var praktisk talt null. Maursyre er ei organisk syre som er svært farlig å håndtere. Maursyre 80% som ble brukt av mange den gangen, tar huden i løpet av sekunder, svært farlig å få i øynene og farlig å ånde inn dampen. Syra fordamper lett ved 25-35 grader som det er i en bikube, men er det kjølig og biene sitter i ro med liten varmeproduksjon, er effekten liten. Når ei så sterk syre med store svingninger i fordampning skal doseres slik at den dreper midden, men ikke biene, er dette en kunst for vitenskapsfolk, mener jeg.

Jeg mistet et år 19 kuber, de levde på høsten, men var døde på våren. Årsaken var en fordamper jeg brukte som jeg mente var forsvarlig, men som drepte biene fordi avdampingen var for kraftig og skadene på bienes åndedrettsorganer var katastrofal. Biene dreit ned utstyret fullstendig, og jeg er ikke i tvil om det var maursyra som tok livet av de.

Mitt råd er: Bruk droneskjæring, bruk melkesyre i stedet for røykpuster, bruk cellestørelse 5,1mm, skjær dronetavler og oksalsyrebehandle, helst ved innvintring ved at alle yngeltavler med yngelrester tas bort og settes i avleggere som behandles senere på høsten (unngår da virustrykk fra varroa fram til all yngel har krøpet i november). Min erfaring med dette: Minimalt med midd i dronetavlene, minimalt med nedfall etter behandling i september og moderat (noen hundre) i nedfall i avleggerne som fikk yngelrestene. Jeg mener hemmeligheten med dette er at det ikke er bare ett tiltak, men flere forskjellige som virker samme vei, men er av forskjellig karakter. Cellestørelse 5,1mm gir litt kortere utviklingstid på biene, melkesyra gir ved hvert stell en dusj på biene på bærelistene som da mister varroaen sin, droneskjæringa tar bort de middene som har unngått tiltakene og oksalsyra gir 85-95% effekt på høsten. I tillegg dør av naturlige årsaker 90% av resterende midd ved selve overvintringen. Da er det ikke mange midd igjen til å formere seg på våren, og det lever både bier og røkter godt med.

Hva gjør biene om vinteren?

Bier er insekter som lever naturlig i tropiske og subtropiske strøk der subtropiske områder er Portugal, Spania, Italia, Hellas, Tyrkia m.fl. I disse nordligste landene for naturlige overvintringer, greier biene seg uten menneske praktisk talt dersom de får inn nok honning. De fleste bi-raser som har levd i lange tider i klima der det er temperaturforskjeller mellom vinter og sommer, sitter rolige i kalde perioder som kan vare fra 1 uke og oppover, men sjeldent mer enn 2 uker uten flukt.

Hos oss er det svært vanskelig for bier å overvintre på egenhånd. Honningen vår sukrer seg i rammene og innesittingen med honning som fôr, gir masse avføring som MÅ ut. Når de ikke kan fly ut på egenhånd, skjer katastrofen inne i kuben - de skiter ned tavler og fôr eller går til grunne av mangel på mat.

Som birøktere kan vi påvirke denne negative overvintringen ved å legge forholdene til rette slik at biene kan sitte lenge inne uten å måtte ut. Ren sukkerlake av rent sukker, gir lite avfallsstoffer i tarmen, og biene kan sitte inne til nærmere mai, om det skulle trengs. Når alt er gjort riktig av birøkteren, sitter biene tett med lite ekstra plass i kuben. Biene trekker seg sammen når det blir kaldt og reduserer slik overflaten på klasen for å spare varme. Inne i klasen sitter dronninga uvirksom, men klar til å legge egg dersom det blir omslag i været og det kommer pollen inn i kuben. I kuldeperioder med varmetap fra kuben, sitter biene med bakkroppene pekende ut og hele klasen er i aktivitet med å bruse med vingene for å produsere varme. Temperaturen i midten av klasen er +25 grader uansett temperaturen ute. På utsiden av klasen faller temperaturen, men når aldri utetemperatur. Celler med fôr åpnes og tømmes, og fôret fordeles fra bie til bie slik at alle har tilgang til mat. Det byttes på å sitte ytterst, og man tenker seg at biene hele tiden sakte forflytter seg ut og inn av klasen gjennom overvintringen. Fordi biene blir sittende slik inne i en påtvunget lang unntakstilstand, og ikke har tilgang til pollen og nektar utenfra, er eggleggingen minimal. Stopp i eggleggingen er viktig for å holde varroabestanden i kuben på et minimum. Oksalsyrebehandling i yngelfrie samfunn er den eneste tiden der varroaen er sårbar og ikke kan komme unna behandlingsmiddelet.

Slik sitter de helt til vårsola lokker de ut selv om det er kaldt i lufta og snø foran kubene. På en finværsdag med over 10 grader, bytter biene på å fly ut for å tømme seg, og samtidig kommer det første pollenet inn til kubene og de tidligste kubene starter så eggleggingen mens andre venter enda noen uker.

Når året er omme

Nå har de siste innvintret kubene sine, og har du ikke det, haster det svært med å komme i gang! Sjekk bunnbrettene dine, at flyhullspinner (gamle brett) er på plass og at flyåpningen ikke overskrider 8mm fo å hindre mus å komme inn. Har du de store sorte fôrkarene på enda, er det to måter å ta de av på:

1) Vent til en varm dag da biene er ute og flyr, ta de av og bank biene ut av karene før du stabler de sammen og tar de (og bier) med deg hjem.

2) Ta av tak og isolasjon en kveld med ei kjølig natt i sikte og la kubene stå slik med karet åpent til neste dag. Blir det kjølig, trekker biene helt ut av karet og godt ned mellom tavlene og karet kan tas av uten at ei bie flyr opp. Velg selv hva du foretrekker. Det er heller ingen ting i veien for at karet kan stå på enda noen uker, men det er jo godt å kunne avslutte arbeidet før høstregn og vind tar over.

Skrap av propolis og voksrester på dekkbrettet slik at når du legger det på, blir det rimelig tett rundt kantene. Legg på isolasjon, tak og en stein eller stropp det for å unngå at vinden blåser taket av.

Har bunnbrettet nok lufttilførsel til kuben? Les gjerne stykket i siste Birøkteren om åpent bunnbrett med fluenetting i hele brettets flate. Jeg kan underskrive på at vinteren som kubene sto med åpne bunnbrett var den tøffeste siden 1990 da jeg kom til Østfold og jeg fikk utskrift av alle registreringene fra Meteorologisk Institutt som viste temperaturene og været hele vinteren.. Har du erfaring med mugg på tavlene om våren, ei suppe av døde bier på bunnbrettet og masse døde bier ved utvintring, ja da har det vært for lite luftsirkulasjon i kuben. Kanskje skal du trekke innskuddsbrettet helt ut og heller legge ei papplate under bunnbrettet oppå kubekrakken, slik jeg praktiserer det? Mine kuber er knusktørre om våren, døde bier er frysetørket og det holder bare å dunke i nettingen, så er brettene frie for vokssmuler og døde bier. Vasking og flambering er fremmedord og forteller at det har vært for rått der inne om du trenger det.

Nå i oktober er det faktisk ganske mye yngel i midten av yngelrommet. Dronninga startet egglegging når fôret ble hentet av ivrige bier. Slik er jo naturen, at når det høstes store overskudd og mye næring, da starter også formeringen. Det er derfor viktig å vente med oksalsyrebehandlingen til all yngel er krøpet og all midd er ute av cellene. Tidligst er det slik i første uka av novemver. Da har bifolket også trukket seg så kraftig sammen for å holde på varmen, at vi kan vurdere bistyrke og mengden oksalsyre som skal brukes.

Fram til da er det viktig at kubene får stå i fred og ikke åpnes i utrengsmål. Biene er nå i vintermodus og greier ikke å lette fra bakken om de faller på utsiden av kuben. Kroppstemperaturen er for lav til det.

Oksalsyrebehandling med spraykanne der dysa reguleres slik at strålen blir som en strek. Lett å treffe biene mellom tavlene og gir riktig mengde for bistyrken. Les om oksalsyrebehandling, blandingsforhold, mengde oksalsyre pr. tavlegate m.m på denne lenken. http://apinor.no/…/data…/Apinor_syrepakka_bruksanvisning.pdf

Vinteren 2010/2011 med snø i november som lå langt på våren og temperaturer i lange perioder ned mot -30 grader. Alle kubene mine sto med bare fluenetting i bunnen, pip åpne ned. De brukte mer fôr, var knusktørre på våren og kun en liten avlegger døde denne vinteren som hadde fôr, men rotet seg inn i et hjørne og kom ikke tilbake til maten fordi det var for kaldt da den sto på 1/2-kasse svært nære nettingen og ute-temperatturen. Måtte fôre litt på våren for flyenetting rett ned denne vinteren hadde ført til høyt fôrforbruk. Kubene mine står kun med nettingbunn nå også, men bunnbrettene står på ei metallplate som skjermer for vind opp i tavlegatene.

Når fôrkarene tas av etter ei kald natt. Som dere ser får jeg jobbe i fred. Biene har trukket unna karet og kommer ikke opp. Kan til og med skrape vekk villbygg uten nevneverdig interesse fra biene.

Tilberedning av oksalsyreoppløsning

Det har blitt gjort masse feil når det kommer til birøkt, og en av feilene gjøres ofte når man skal lage oksalsyreoppløsning. Da oksalsyre er ei tungtoppløselig syre og spesielt tungtoppløselig i sukkerlake, bør du gjøre slik:

Ta fram ingrediensene, sukker og oksalsyre. Mål opp det vannet du skal bruke og det skal være varmt, ca 60 grader. Tilsett oksalsyra og rist ca et minutt. Oksalsyra er da 100% oppløst. Sett oppløsningen i kjøleskapet til den er kald. Tilsett sukkeret og rist til det er oppløst - det var det hele. Oppløser du sukkeret i kaldt vann og deretter tilsetter oksalsyra, må du riste i lange tider da sukkerkonsentrasjonen forsinker oppløsningen av syra. Du kan risikere at den lille mengden oksalsyre ikke er oppløst godt nok og at varroabekjempningen blir dårlig.

Den duskeflaska som jeg bruker til melkesyreoppløsning, brukes også til oksalsyrebehandling. Den heter Kabi 650 og har en bøyd hals samt ei slitesterk pumpe som tåler både oksalsyre og melkesyreoppløsning. Jeg bruker altså samme type dusjeflaske til oksalsyrebehandlingen fordi denne pumpa gir eksakt riktig volum for varroabehandlingen. Dette er testet på gramvekt med 2 desimaler etter komma. Jeg gjør som følger:

1) Tøm oksalsyreoppløsningen over i Kabi-dusjeflaske.

2) Juster dysa ved å skru den utover noen omdreininger slik at du får en
tynn stråle, som en vannpistol. Kabi gir deg mulighet til eksakt å treffe
biene og ikke rammene.

3) Når det er tid for oksalsyrebehandlingen og biene har trukket seg sammen
til en klase, vurderer du bistyrken på 3 forskjellige måter:
1/3-dels full tavlegate får ett trykk (legg strålen som en lang strek på
biene mens du klemmer inn avtrekkeren).
2/3-dels full tavlegate får 2 trykk ( du lager en "strek frem og tilbake)
Full tavlegate får 3 trykk. Ikke gi biene noen trykk ekstra - det kan
drepe hele kuben med for sterk behandling.

Denne måten å behandle bier på tar bare noen få minutter pr. kube. Å behandle 20 kuber tar ca en halv time. Vi har behandlet nesten 100 kuber hvert år siden år 2000 på denne måten med gotd resultat. Enkelt, renslig og svært effektivt.

Litt om varroa

Vi trodde da varroa ble oppdaget i Asker på 90-tallet at verdens ende var nær :-). Gjennomgangsmelodien hos birøkterne var:" Får jeg varroa i bigården, da slutter jeg med bier!" Alle mulige tåpelige tiltak ble satt i verk fra landbruksmyndighetene for å forsøke å stanse varroaens frammasj, slik som soneinndeling, vandrerestriksjoner, trusler om bøtelegging osv. Varroa er nå sprett til store deler av landet og har vist seg å være praktisk talt, ikke til å stanse med menneskelige inngrep. Grunnen er at det er mye mer kontakt mellom bigårder og bikuber enn det vi liker/har lært å tro, og varroaen har blitt spredd raskere enn det vi forventet. Jeg oppdaget varroa i noen avsidesliggende kuber som vi skulle rødde opp i etter et dødsfall. Dette var i 1998, og vi ble kjempeoverasket da vi så midden med egne øyne på nedfall - her langt unna andre kuber. Tavler og bier ble dynket med melkesyreoppløsning, og der lå parasittene. I dag har alle birøktere i Østfold varroa og den er ikke et problem verken for birøkteren eller biene dersom tiltakene gjøres rett.

TILTAK MOT VARROA:

Maursyrebehandling:
Svært effektivt, men svært risikabelt å bruke da du kan drepe biene også. Jeg har mistet 19 bifolk en høst fordi det plutselig slo om til en finværsdag og syredampen i varmen ble for kraftig, Anbefales ikke av meg å bruke.

Melkesyrebehandling: Fungerer fint, også god funksjon i stedet for røyk, og så får biene på topplistene en dusj i ny og ne som reduserer varroatrykket. Melkesyrebehandlingen fungerer ved å dusje tavlene med påsittende bier lett med melkesyreoppløsning. Gjøres ikke med honningtavler, naturligvis.

Oksalsyrebehandling:
Effektiv behandling seint på høsten når biene er i ferd med å roe seg for vinteren. Gjøres hos oss første uka i november når all yngel er krøpet og varroaen da kun sitter på biene. Enkel og svært effektiv behandling som dreper ca 90% av all midd. Av de 10% som overlever behandlingen, dør 9/10.deler en naturlig død gjennom vinteren, så svært få er i live på våren, og disse er vanskelige å ta.

Droneskjæring:
Effektiv metode, arbeidskrevende, og etter min mening unødvendig og risikabel fordi ved å fjerne dronene og varroa med den,(varroa foretrekker å yngle i droneceller fordi utviklingstiden på droner er lenger enn arbeiderne) selekterer du på varroa som trives i arbeiderceller. Får du fram slike varroa som foretrekker arbeideryngel, da har du et virkelig problem.

Kombinasjonen byggeanvisninger med cellestørrelse 5,1mm, melkesyrebehandling og oksalsyrebehandling er tilstrekkelig for meg. Jeg har sterke kuber gjennom sesongen og lite nedfall etter oksalsyrebehandlingen som jeg har utviklet en superrask og effektiv teknikk for. Det får være tema en annen gang.

​Er det nødvendig å skjære droneyngel på sommeren?

Her er det sterke meninger for og i mot, men jeg mener det er feil å skjære droneyngel, med denne begrunnelsen:

Varroamidden foretrekker dronebygg, sørg da for at alle dine tavler blir bygd ut i skattekassene så alle kun har arbeiderceller. Flytt disse tavlene ned i yngelrommet så får du i tillegg lite droner. Droneyngel trenger lengre utviklingstid enn arbeideryngel, men varroaen kan greie å utvikle seg til fullstendig individ i arbeiderbygg, men med et skrik. Det er dagene fra egg til ferdig bie som er i korteste laget.

Hva om man da skjærer dronetavler og får bort varroaen på denne måten, hva skjer? Jo, man selekterer med denne fjerningen fram varroa som foretrekker og utvikle seg i arbeideryngel fordi man fjerner de som foretrekker droneceller. Igjen er de som fint klarer seg i arbeideryngel. Får vi slik varroamidd som foretrekker arbeideryngel, ja da har vi et kjempeproblem. Det eneste trekket jeg har gjort er å gå ned på cellestørrelsen ved å bruke byggevoks med cellestørrelse 5,1mm i stedet for 5,3mm. Mindre celler gir raskere utvikling av biene og enda kortere tid for varroaen å utvikle seg. Dette i kombinasjon med kun en oksalsyrebehandling, gir hos meg et lavt varroatrykk og sterke og sunne bifolk. Og så sparer jeg masse ekstra arbeid og tunge løft hver uke. En sterk uttalelse, men ut fra nedfallet etter oksalsyrebehandling de siste årene kan jeg si, varroa er ikke noe problem for mine bier.

Det er trist å se bier uten vinger og tett befengt med varroa slik det ene bildet viser. Jeg har sett slikt fra tid til annen i bigårder der eieren ikke behandler biene sine mot varroa. Bifolkene blir ekstra svake og kommer liksom aldri ordentlig opp i bistyrke.

Vis flere poster...

Stacks Image 166226
Stacks Image 166229
Stacks Image 166264
Stacks Image 166267
Stacks Image 166319
Stacks Image 166322

Utviklet av sirBull.com

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Stacks Image 187995

Enkel oksalsyrebehandling

Morten Bull viser og forklarer hvordan man enkelt kan gjennomføre oksalsyrebehandling på bikubene. Han snakker også litt om hvordan biene behandler fôret i kuben før de kan spise det.

Det vanligste er bare en behandling i november-desember, men Morten Bull har i stedet de siste 4 årene behandlet to ganger på høsten. Grunnen til den første behandlingen i september-oktober er ønske om å fjerne flest mulig midd slik at de ikke smitter biene med virus, frem til behandling i november-desember.

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Hva har biene gjort de siste 8 ukene? Tidlig oksalsyrebehandling.

For de som ikke vandret til lyngtrekket med biene sine, var sommertrekket på Østlandet slutt ca 20. juni. Det siste blaffet av trekk for mine kuber kom fra noen lindetrær noen kilometer unna, så var det definitivt slutt. På det tidspunktet var bistyrken på det sterkeste. Tørken skremte mange fra å dra på lyngtrekk, og jeg bestemte meg for å la kubene stå. Hvordan skulle jeg holde ynglingen oppe og bistyrken sterk fram til innvintring? Å la de få beholde litt honning og overlate de til seg selv ville gitt svake kuber og gamle bier i vinterklasen. Jeg gjorde noe jeg ikke hadde gjort før, jeg startet spekulasjonsfôring i begynnelsen av juli med tilførsel av fortynnet sukkervann og proteiner. Dryppfôrere ble montert på samtlige kuber, også avleggere. Poser med Apifôr proteinfôr ble lagt på dronninggitterne og dryppingen startet når all honningen var tatt. Resultatet har vært overaskende bra. I 8 uker har de ynglet jevnt og trutt med tette, fine yngelleier. Kubene har holdt seg sterke, og har rikelig med fôr. Nå 1. september tar jeg en pause på de fleste slik at yngelleiet tømmes for yngel før det fôres hardt om ca 14 dager. Vil alledrede nå gi en runde med oksalsyre som vil fjerne masse midd, og så en opprydding i november /desember når kubene er yngelfrie. Følger den danske veiledningen med to oksalsyrebehandlinger i år da jeg mistenker mye midd som jeg ikke ønsker skal få være i kubene fram til senhøstesbehandlingen. Bildene er fra 28.08. og viser tavle med forseglet yngel og tavle med åpen yngel. Bildet nedenfor viser tomme plastposer der alt Apifôr er spist opp til siste gram. Tidligere i sommer har det vært liten rift etter Apifôr i kubene på grunn av den kraftige pollentilgangen. Nå er pollentilgangen svært begrenset og Apifôr spises med stor appetitt. Posen er åpnet ved at et ca 5cm stripe av plasten er fjernet med skarp kniv og et kraftig rykk i plasten. Åpningen er så lagt med mot gitteret.


Tidlig oksalsyrebehandling

Vanlig prosedyre er oksalsyre etter innvintring og etter at man har ventet så lenge at all yngel er krøpet. Om kubene har varroamidd, vil bifolkene stå med store mengder varroa som i tillegg formerer seg kraftig fram til oksalsyrebehandlingen gjennomføres i november/desember. Er dette den beste måten å beskytte biene mot varroaens plager?

Når tiden for innvintring av biene er kommet i september, er det mange kuber som er helt yngelfrie, både åpen og lukket yngel er borte. Disse kubene starter ynglingen igjen når de fôres og varroamidden får på nytt mulighet til å formere seg kraftig i den siste perioden på året før biene trekker i vinterklase. Det viser seg at når antall bier reduseres i kubene, øker antall midd dramatisk på høsten, ikke minst fordi antall midd i august/september ved fôringsstart, normalt er så stort. For bifolkene er det en dramatisk økning i antallet parasitter i disse månedene i kombinasjon med at antall bier går tilbake. Jeg har derfor de siste 2 sesongene oksalsyrebehandlet biene ved oppstart av vinterfôringen i stedet for å vente til senhøstes. Dette gjør jeg også fordi jeg anser sjansen for reinvasjon av varroa som liten da jeg har lang avstand til nærmeste bigård.

Det starter med at skattekassene høstes, yngelrommene gås gjennom og innskrenkes, og all forseglet yngel flyttes over til avleggere som trenger forsterkning. Deretter vurderes bistyrken, og oksalsyre gis i den anbefalte mengden ut fra angitt bistyrke. Deretter settes fôrkaret på og biene får sukkerlake.

Det viktigste er å skåne biene mest mulig mot midd og virus, for hvor mange midd ekstra får du ved all yngel som kommer ved at dronninga starter egglegging på nytt når innvintringen begynner?" Man må regne med at alle kuber har et mye større antall midd ved oksalsyrebehandling senhøstes enn hva de har ved innvintringsstart. Ved innvintring er det masse midd i kubene som ikke har celler og yngel å formere seg på. Ved oppstart av ny egglegging ved fôringsstart, vil trolig samtlige celler bli infisert av en eller flere varroa. Det tyter ut varroa i september, oktober og november, noe vi så på sykdomskonsulent Vejsnæs sine grafer og lært om på Honnemøte 2015. Grafen viste kurve for varroaantallet som i august, september oktober pekte oppover mens antall bier i kuben pekte nedover. Jeg har tidligere år sett at smittetrykket er så stort at yngelen dør i de siste rosene på tavlene uten å krype fordi biene gnager av lokkene for å fjerne yngelen etter ei stund. Å få tatt oksalsyrebehandlingen eller en kraftig melkesyrebehandling tidlig og effektivt mens biene er yngelfrie og enda har mulighet til å fly, ser jeg som en fordel.

OND SIRKEL
Det kan sees et fenomen som vil kan kalle en ond sirkel: Middetrykket kan være så stort i noen bifolk at bifolket ikke greier å roe seg å gå inn i klaseformasjon etter innvintring. Midden stresser biene, og fordi de stresses så kraftig, legger dronninga egg, det kommer yngel, varroaen får celler å formere seg i, og slik holder de på til bifolket svekkes kraftig eller rett og slett dør på vinteren. Dette har jeg opplevd på egne kuber. Kuben bruker i tillegg masse fôr. Spesielt så vi dette fenomenet vinteren 13-14 da vi i Østfold og mange andre fylker, innvintret slitne bifolk fra et lyngtrekk der de ikke fant særlig honning. Det ble innvintret nærmest et gamlehjem, og høyt middetrykk i kombinasjon med stress, og gamle bier i perioden august til desember, mener man var årsaken til at mange mistet store antall av de kubene de hadde. En birøkter i Rakkestad birøkterlag fikk innvintret kubene på vanlig måte, men mistet samtlige på vinteren og våren, i alt 19 kuber. En annen i Østfold sendte 100 bier inn til Veterinærhøyskolen fra sine bifolk og fikk påvist 54 midd på disse 100 biene før oksalsyrebehandling. Så gikk det skikkelig galt også for denne birøkteren som mistet mange kuber. En annen hadde ca 40 kuber og satt igjen med 13 stk. Faren for røving i denne perioden tror jeg er svært liten, men at det er kontakt kuber i mellom, må vi regne med. Det er sånn fred å fordragelighet i bigården når alle kubene har fôrkarene fulle med lake. Det suser i alle, og interessen for meg eller ønske om å røve andres kuber, ser jeg lite til når alle har fått sitt. Samtlige bier og snabler er i bruk for å få flyttet maten på plass. Dette er ikke en oppfordring til varroabehandling ved innvintring, men resonnement rundt varroabehandling som går på at det er viktig å ta behandlingen når kuben er yngelfri, at innvintringen gir sterk økning i varroamengden med økt fare for virus, at mye bier flyr ut i kjølig vær ved oksalsyrebehandling og ikke kommer inn igjen, og at det ved varroabehandling er fare for reinfeksjon fra ikke-behandlede kuber, skulle peke fram mot en tidlig behandling på kuber der man plukker bort lukkede yngeltavler. Å oksalsyrebehandle kuber i i september som er gjort yngelfrie, kan være det beste valget mellom to onder.

Innvintring og høstarbeid

INNVINTRING
I slutten av august, begynnelsen av september er det på tide å starte innvintringen av biene. Hele september er innvintringemåned, men jo nærmere oktober vi kommer, jo vanskeligere kan det bli å få biene til å ta ned det helt nødvendige vinterfôret.

Start med å ta fram det du trenger for å gjøre jobben, slik som pakkvegger, nye rammer/ lyse rammer/rammer med byggevoks, fôrkar, nye kubedeler og hva du ellers ser at du må ha. Ta fra biene skattekassene med tavler og honning. Har de honning i yngelrommet, fjernes dette, men la for all del nok fôr stå igjen til du har rukket å gi de sukkerlak/ferdigfôr slik at de ikke blir sittende uten noe å spise.

Det praktiske arbeidet er ofte enklest å gjøre når biigården er i ferd med å roe seg på ettermiddagen eller en dag det er grått, ikke for varmt og gjerne lite flukt. Begynner du å romstere med nyslyngede skattekasser på en finværsdag med masse bier i lufta på høsten, blir det lett kaos, røving og tomkasser fulle med bier. Uansett, dekk til slik at du slipper å få biene dit du ikke skal ha de.

BRUK AV BITØMMER
Dette gjøres enklest ved først å kontrollere at det er mat nok for en uke i yngelrommet. De moderne bitømmerne legges ned på bærelistene i yngelrommet og dekkbrettet/bitømmerbrettet legges over slik at hullet i brettet havner midt på bitømmeren. NB! Husk å legge bitømmeren riktig vei. Legg på et nytt dekkbrett på toppen av skattekassene, bruk plast der eller skrap topplistene fri for villbygg og legg pakningen og tak på etter først å sjekket at alt blir tett. Slik står kassene 3-4 dager. Biene kjenner seg dronningløse og går nå ned gjennom bitømmeren uten å returnere til skattekassene igjen. Etter 3-4 dager, er det bare noen få bier igjen på tavlene som enkelt kan ristes eller kostes vekk.

BRUK AV BIBØRSTE
Høsting av kassene ved hjelp av bibørste, er også mulig om ikke man har godt vær og røverbier. Skal du høste skattekassene med bibørste, vent til ettermiddag eller kveld eller ta jobben en dag det er overskyet og litt kjølig for å unngå røving og mye ekstra bier i lufta. Tavlene tas ut av skattekassa en etter en, biene kostes av ramma og faller ned i skattekassa. Ramma settes i ei tomkasse med lokk som dekker helt.

BRUK AV SLANGEBRETT
Dette er et trebrett med ca 5cm karm og tett bunn der det i den ene siden av karmen er boret et hull for feste av en stiv slangestump ca 10cm lang. Man setter en kubekrakk inntil kuben, plasserer slangebrettet på krakken slik at den stive plastslangen når enden på bunnbrettets åpning. Så setter man skattekassene ned på slangebrettet og tetter godt på toppen. Biene vil nå gå ned på brettet og ut slangen og kan da gå bort på bunnbrettet og rett inn i kuben. Noen kan oppleve at bier kan snakke seg i mellom, og at de får vite om veien inn til disse slangebrettkassene. Da hender det at man finner tomme kasser og et sprengfullt yngelrom med honning.

LØVBLÅSER
En bensindrevet løvblåser er også blitt et verdifullt hjelpemiddel for større birøktere. Man tar da skattekassene, setter de på kant på nabokubens tak og blåser biene ut mellom tavlegatene – ut i fri luft. Tomme kasser bæres umiddelbart bort for å unngå røving. Biene vil da etter hvert fly tilbake og finne kuben sin eller en annen kube som de kommer seg inn i. Noen betenkeligheter er det med løvblåseren fordi mye ungbier befinner seg i skattekassene som kanskje aldri har vært ute av kuben. Disse vet ikke hvor de hører hjemme og kan ha problemer med å finne inn i et bifolk etter denne behandlingen, men stort sett går også dette bra om man jobber med så mye tid til kveld og mørke at de har tid til å somle litt før de finner ut hvor de skal fly.

KOMPRESSOR
Skattekassene kan også høstes med kompressor og trykkluft. Biene skades ikke av trykkluft. Du trenger kompressor, lang slange med blåsespiss, en strømkilde, en kubekrakk og store biter av noen gamle laken (mål ca 100cm x 70cm) og en stiftemaskin. Stift fast lakenstykke slik at det blir ei bru fra bakken og inn til flyåpningen på bunnbrettet. Sett kubekrakken oppå lakenstykket som må være så stort at alle beina på krakken kommer godt innpå lakenstykket. Sett ei skattekasse som skal høstes oppå kubekrakken og blås biene gjennom krakken ned på lakenstykket. Ei av rammene kan tas ut om det er enklere å blåse når man kan forskyve rammene under blåsingen. Etter at alle skattekassene er høstet på denne måten, ligger det en stor haug bier på lakenstykket som etter hvert vil gå opp stoffet og inn i kuben. Om du vil få biene raskere inn, kan du løfte opp enden av lakenstykke og trille haugen med bier inn mot kubeåpningen.

LAGE KUNSTSVERM
Vil du lage kunstsvermer, er dette tidspunktet. Rigg da til den nye avleggeren med utbygde rammer, ny dronning i utspisningsbur , noen honningrammer, kubedeler og alt som skal til på en ny plass i bigården. Bær skattekassene dit og høst dem der. Det kan gjerne være bier fra forskjellige kuber som på denne måten havner i samme kasse, de vil ikke sloss. Blås ut biene fra skattekassene, og når du synes du har bier nok på lakenstykket, løfter du lakenstykke i enden og rister du de inn mot flyåpningen for å signalisere hvor de skal. Disse biene vil umiddelbart etablere seg som et nytt bifolk og vil bli på sin nye plass. For sikkerhets skyld, kan flyåpningen innskrenkes for å unngå røving, men det er sjeldent skjer om dette gjøres rett.

INNVINTRINGEN
Bier skal sitte trangt om vinteren og bare på ei kasse. Bunnbrettet må ha god lufting. Det er derfor viktig å innskrenke plassen biene skal sitte på slik at det er mindre å holde varmt. På denne tiden av året er det lite yngel i kubene, og en masse bier er samlet på et lite volum som er yngelrommet. Selv om det ser ut som det er sprengfullt, er det som oftest behov for å innskrenke plassen. Sterke kuber får vanligvis overvintre på 8 rammer, bare unntaksvis på 10 rammer. Om du blar gjennom yngelrommet og finner samtlige rammer fulle av bier i tykke lag, da er det overvintring på 10 rammer som gjelder. Er det tynnere med bier, er det 8 rammer. Sitter det tynt med bier på tavlene, må 5-6 rammer vurderes. Svake avleggere som fyller 3 rammer er i grensesonen for om de greier å overvintre og holde varmen. Ta ut rammer og sett inn pakkvegger slik at all plass er brukt, altså ingen stor tomplass bak pakkveggen da det gir villbygg når du starter å fôre. Sett på fôrkaret og start fôring umiddelbart.

TIDLIG OKSALSYREBEHANDLING
Om du ikke har forseglet yngel på tavlene, kan du faktisk oksalsyrebehandle nå, sette på fôrkarene og fôre direkte. Har du noen yngelrammer, kan disse samles hos avleggere som trenger å bli forsterket. Fordelen med denne tidlige oksalsyrebehandlingen er at biene slipper å stå gjennom hele innfôringstiden fram til november/desember før behandlingen kan gjennomføres på grunn av ny yngling som kommer ved at man fôrer. Å gå med store antall virusspredende varroamidd i 2-3 måneder er for bifolket en stor belastning som de ved tidlig oksalsyrebehandling kan skånes for.

MENGDE VINTERFÔR
Biene må ha nok mat til helt fram til neste års sommertrekk som kommer i midten av juni måned. Regelen er at sterke bifolk må ha minst 12kg rent sukker oppløst til 60% sukkerlake for å komme gjennom vinteren fram til trekket. Noen kuber må ha mer og noen mindre. Selv gir jeg kubene så mye fôr at de fyller og forsegler de rammene de har fått. Mengden vil derfor variere en del ut fra plassen i kuben. Blir det for mye fôr og for mange tavler i en kube, kan dette plukker ut når det har blitt kjøligere i været og biene har trukket seg sammen. Man setter da inn pakkvegger for å fylle opp åpen plass.

Om man oppdager at en kube på våren har for lite fôr, er det fint mulig å flytte over fôrtavler fra de som har for mange eller ta fôrtavler fra lageret om det trengs. Bare unngå å få med deg bier mellom kubene. Kjedelig å få med dronninga.

Når innvintringen er ferdig og sukkerfôret er tatt ned i kuben, skal fôrkaret fjernes og plast/dekkbrett settes på, isolasjon på toppen og så tak med stropp eller stein på plass. Har du isopor fôrkar, kan disse stå på kuben over vinteren. Tiden er nå inne til å få slynget ut de siste honningtavlene og la biene gå vinteren i møte uten vår stadige forstyrrelser.

Maursyrebehandling

Da varroa ble påvist i mitt distrikt i 1998, var Krämerplater med maursyre (trefiberplater tettpakket i plast som man skulle lage hull i for avdamping) det eneste tillatte behandlingsmåten. Platene ble lagt på toppen av bærelistene i en egen karm for å kunne avgi maursyredamp for drap av varroa. I varme høster var effekten god, i kalde høster gikk biene å spaserte på Krämerplatene og effekten var praktisk talt null. Maursyre er ei organisk syre som er svært farlig å håndtere. Maursyre 80% som ble brukt av mange den gangen, tar huden i løpet av sekunder, svært farlig å få i øynene og farlig å ånde inn dampen. Syra fordamper lett ved 25-35 grader som det er i en bikube, men er det kjølig og biene sitter i ro med liten varmeproduksjon, er effekten liten. Når ei så sterk syre med store svingninger i fordampning skal doseres slik at den dreper midden, men ikke biene, er dette en kunst for vitenskapsfolk, mener jeg.

Jeg mistet et år 19 kuber, de levde på høsten, men var døde på våren. Årsaken var en fordamper jeg brukte som jeg mente var forsvarlig, men som drepte biene fordi avdampingen var for kraftig og skadene på bienes åndedrettsorganer var katastrofal. Biene dreit ned utstyret fullstendig, og jeg er ikke i tvil om det var maursyra som tok livet av de.

Mitt råd er: Bruk droneskjæring, bruk melkesyre i stedet for røykpuster, bruk cellestørelse 5,1mm, skjær dronetavler og oksalsyrebehandle, helst ved innvintring ved at alle yngeltavler med yngelrester tas bort og settes i avleggere som behandles senere på høsten (unngår da virustrykk fra varroa fram til all yngel har krøpet i november). Min erfaring med dette: Minimalt med midd i dronetavlene, minimalt med nedfall etter behandling i september og moderat (noen hundre) i nedfall i avleggerne som fikk yngelrestene. Jeg mener hemmeligheten med dette er at det ikke er bare ett tiltak, men flere forskjellige som virker samme vei, men er av forskjellig karakter. Cellestørelse 5,1mm gir litt kortere utviklingstid på biene, melkesyra gir ved hvert stell en dusj på biene på bærelistene som da mister varroaen sin, droneskjæringa tar bort de middene som har unngått tiltakene og oksalsyra gir 85-95% effekt på høsten. I tillegg dør av naturlige årsaker 90% av resterende midd ved selve overvintringen. Da er det ikke mange midd igjen til å formere seg på våren, og det lever både bier og røkter godt med.

Hva gjør biene om vinteren?

Bier er insekter som lever naturlig i tropiske og subtropiske strøk der subtropiske områder er Portugal, Spania, Italia, Hellas, Tyrkia m.fl. I disse nordligste landene for naturlige overvintringer, greier biene seg uten menneske praktisk talt dersom de får inn nok honning. De fleste bi-raser som har levd i lange tider i klima der det er temperaturforskjeller mellom vinter og sommer, sitter rolige i kalde perioder som kan vare fra 1 uke og oppover, men sjeldent mer enn 2 uker uten flukt.

Hos oss er det svært vanskelig for bier å overvintre på egenhånd. Honningen vår sukrer seg i rammene og innesittingen med honning som fôr, gir masse avføring som MÅ ut. Når de ikke kan fly ut på egenhånd, skjer katastrofen inne i kuben - de skiter ned tavler og fôr eller går til grunne av mangel på mat.

Som birøktere kan vi påvirke denne negative overvintringen ved å legge forholdene til rette slik at biene kan sitte lenge inne uten å måtte ut. Ren sukkerlake av rent sukker, gir lite avfallsstoffer i tarmen, og biene kan sitte inne til nærmere mai, om det skulle trengs. Når alt er gjort riktig av birøkteren, sitter biene tett med lite ekstra plass i kuben. Biene trekker seg sammen når det blir kaldt og reduserer slik overflaten på klasen for å spare varme. Inne i klasen sitter dronninga uvirksom, men klar til å legge egg dersom det blir omslag i været og det kommer pollen inn i kuben. I kuldeperioder med varmetap fra kuben, sitter biene med bakkroppene pekende ut og hele klasen er i aktivitet med å bruse med vingene for å produsere varme. Temperaturen i midten av klasen er +25 grader uansett temperaturen ute. På utsiden av klasen faller temperaturen, men når aldri utetemperatur. Celler med fôr åpnes og tømmes, og fôret fordeles fra bie til bie slik at alle har tilgang til mat. Det byttes på å sitte ytterst, og man tenker seg at biene hele tiden sakte forflytter seg ut og inn av klasen gjennom overvintringen. Fordi biene blir sittende slik inne i en påtvunget lang unntakstilstand, og ikke har tilgang til pollen og nektar utenfra, er eggleggingen minimal. Stopp i eggleggingen er viktig for å holde varroabestanden i kuben på et minimum. Oksalsyrebehandling i yngelfrie samfunn er den eneste tiden der varroaen er sårbar og ikke kan komme unna behandlingsmiddelet.

Slik sitter de helt til vårsola lokker de ut selv om det er kaldt i lufta og snø foran kubene. På en finværsdag med over 10 grader, bytter biene på å fly ut for å tømme seg, og samtidig kommer det første pollenet inn til kubene og de tidligste kubene starter så eggleggingen mens andre venter enda noen uker.

Når året er omme

Nå har de siste innvintret kubene sine, og har du ikke det, haster det svært med å komme i gang! Sjekk bunnbrettene dine, at flyhullspinner (gamle brett) er på plass og at flyåpningen ikke overskrider 8mm fo å hindre mus å komme inn. Har du de store sorte fôrkarene på enda, er det to måter å ta de av på:

1) Vent til en varm dag da biene er ute og flyr, ta de av og bank biene ut av karene før du stabler de sammen og tar de (og bier) med deg hjem.

2) Ta av tak og isolasjon en kveld med ei kjølig natt i sikte og la kubene stå slik med karet åpent til neste dag. Blir det kjølig, trekker biene helt ut av karet og godt ned mellom tavlene og karet kan tas av uten at ei bie flyr opp. Velg selv hva du foretrekker. Det er heller ingen ting i veien for at karet kan stå på enda noen uker, men det er jo godt å kunne avslutte arbeidet før høstregn og vind tar over.

Skrap av propolis og voksrester på dekkbrettet slik at når du legger det på, blir det rimelig tett rundt kantene. Legg på isolasjon, tak og en stein eller stropp det for å unngå at vinden blåser taket av.

Har bunnbrettet nok lufttilførsel til kuben? Les gjerne stykket i siste Birøkteren om åpent bunnbrett med fluenetting i hele brettets flate. Jeg kan underskrive på at vinteren som kubene sto med åpne bunnbrett var den tøffeste siden 1990 da jeg kom til Østfold og jeg fikk utskrift av alle registreringene fra Meteorologisk Institutt som viste temperaturene og været hele vinteren.. Har du erfaring med mugg på tavlene om våren, ei suppe av døde bier på bunnbrettet og masse døde bier ved utvintring, ja da har det vært for lite luftsirkulasjon i kuben. Kanskje skal du trekke innskuddsbrettet helt ut og heller legge ei papplate under bunnbrettet oppå kubekrakken, slik jeg praktiserer det? Mine kuber er knusktørre om våren, døde bier er frysetørket og det holder bare å dunke i nettingen, så er brettene frie for vokssmuler og døde bier. Vasking og flambering er fremmedord og forteller at det har vært for rått der inne om du trenger det.

Nå i oktober er det faktisk ganske mye yngel i midten av yngelrommet. Dronninga startet egglegging når fôret ble hentet av ivrige bier. Slik er jo naturen, at når det høstes store overskudd og mye næring, da starter også formeringen. Det er derfor viktig å vente med oksalsyrebehandlingen til all yngel er krøpet og all midd er ute av cellene. Tidligst er det slik i første uka av novemver. Da har bifolket også trukket seg så kraftig sammen for å holde på varmen, at vi kan vurdere bistyrke og mengden oksalsyre som skal brukes.

Fram til da er det viktig at kubene får stå i fred og ikke åpnes i utrengsmål. Biene er nå i vintermodus og greier ikke å lette fra bakken om de faller på utsiden av kuben. Kroppstemperaturen er for lav til det.

Oksalsyrebehandling med spraykanne der dysa reguleres slik at strålen blir som en strek. Lett å treffe biene mellom tavlene og gir riktig mengde for bistyrken. Les om oksalsyrebehandling, blandingsforhold, mengde oksalsyre pr. tavlegate m.m på denne lenken. http://apinor.no/…/data…/Apinor_syrepakka_bruksanvisning.pdf

Vinteren 2010/2011 med snø i november som lå langt på våren og temperaturer i lange perioder ned mot -30 grader. Alle kubene mine sto med bare fluenetting i bunnen, pip åpne ned. De brukte mer fôr, var knusktørre på våren og kun en liten avlegger døde denne vinteren som hadde fôr, men rotet seg inn i et hjørne og kom ikke tilbake til maten fordi det var for kaldt da den sto på 1/2-kasse svært nære nettingen og ute-temperatturen. Måtte fôre litt på våren for flyenetting rett ned denne vinteren hadde ført til høyt fôrforbruk. Kubene mine står kun med nettingbunn nå også, men bunnbrettene står på ei metallplate som skjermer for vind opp i tavlegatene.

Når fôrkarene tas av etter ei kald natt. Som dere ser får jeg jobbe i fred. Biene har trukket unna karet og kommer ikke opp. Kan til og med skrape vekk villbygg uten nevneverdig interesse fra biene.

Tilberedning av oksalsyreoppløsning

Det har blitt gjort masse feil når det kommer til birøkt, og en av feilene gjøres ofte når man skal lage oksalsyreoppløsning. Da oksalsyre er ei tungtoppløselig syre og spesielt tungtoppløselig i sukkerlake, bør du gjøre slik:

Ta fram ingrediensene, sukker og oksalsyre. Mål opp det vannet du skal bruke og det skal være varmt, ca 60 grader. Tilsett oksalsyra og rist ca et minutt. Oksalsyra er da 100% oppløst. Sett oppløsningen i kjøleskapet til den er kald. Tilsett sukkeret og rist til det er oppløst - det var det hele. Oppløser du sukkeret i kaldt vann og deretter tilsetter oksalsyra, må du riste i lange tider da sukkerkonsentrasjonen forsinker oppløsningen av syra. Du kan risikere at den lille mengden oksalsyre ikke er oppløst godt nok og at varroabekjempningen blir dårlig.

Den duskeflaska som jeg bruker til melkesyreoppløsning, brukes også til oksalsyrebehandling. Den heter Kabi 650 og har en bøyd hals samt ei slitesterk pumpe som tåler både oksalsyre og melkesyreoppløsning. Jeg bruker altså samme type dusjeflaske til oksalsyrebehandlingen fordi denne pumpa gir eksakt riktig volum for varroabehandlingen. Dette er testet på gramvekt med 2 desimaler etter komma. Jeg gjør som følger:

1) Tøm oksalsyreoppløsningen over i Kabi-dusjeflaske.

2) Juster dysa ved å skru den utover noen omdreininger slik at du får en
tynn stråle, som en vannpistol. Kabi gir deg mulighet til eksakt å treffe
biene og ikke rammene.

3) Når det er tid for oksalsyrebehandlingen og biene har trukket seg sammen
til en klase, vurderer du bistyrken på 3 forskjellige måter:
1/3-dels full tavlegate får ett trykk (legg strålen som en lang strek på
biene mens du klemmer inn avtrekkeren).
2/3-dels full tavlegate får 2 trykk ( du lager en "strek frem og tilbake)
Full tavlegate får 3 trykk. Ikke gi biene noen trykk ekstra - det kan
drepe hele kuben med for sterk behandling.

Denne måten å behandle bier på tar bare noen få minutter pr. kube. Å behandle 20 kuber tar ca en halv time. Vi har behandlet nesten 100 kuber hvert år siden år 2000 på denne måten med gotd resultat. Enkelt, renslig og svært effektivt.

Litt om varroa

Vi trodde da varroa ble oppdaget i Asker på 90-tallet at verdens ende var nær :-). Gjennomgangsmelodien hos birøkterne var:" Får jeg varroa i bigården, da slutter jeg med bier!" Alle mulige tåpelige tiltak ble satt i verk fra landbruksmyndighetene for å forsøke å stanse varroaens frammasj, slik som soneinndeling, vandrerestriksjoner, trusler om bøtelegging osv. Varroa er nå sprett til store deler av landet og har vist seg å være praktisk talt, ikke til å stanse med menneskelige inngrep. Grunnen er at det er mye mer kontakt mellom bigårder og bikuber enn det vi liker/har lært å tro, og varroaen har blitt spredd raskere enn det vi forventet. Jeg oppdaget varroa i noen avsidesliggende kuber som vi skulle rødde opp i etter et dødsfall. Dette var i 1998, og vi ble kjempeoverasket da vi så midden med egne øyne på nedfall - her langt unna andre kuber. Tavler og bier ble dynket med melkesyreoppløsning, og der lå parasittene. I dag har alle birøktere i Østfold varroa og den er ikke et problem verken for birøkteren eller biene dersom tiltakene gjøres rett.

TILTAK MOT VARROA:

Maursyrebehandling:
Svært effektivt, men svært risikabelt å bruke da du kan drepe biene også. Jeg har mistet 19 bifolk en høst fordi det plutselig slo om til en finværsdag og syredampen i varmen ble for kraftig, Anbefales ikke av meg å bruke.

Melkesyrebehandling: Fungerer fint, også god funksjon i stedet for røyk, og så får biene på topplistene en dusj i ny og ne som reduserer varroatrykket. Melkesyrebehandlingen fungerer ved å dusje tavlene med påsittende bier lett med melkesyreoppløsning. Gjøres ikke med honningtavler, naturligvis.

Oksalsyrebehandling:
Effektiv behandling seint på høsten når biene er i ferd med å roe seg for vinteren. Gjøres hos oss første uka i november når all yngel er krøpet og varroaen da kun sitter på biene. Enkel og svært effektiv behandling som dreper ca 90% av all midd. Av de 10% som overlever behandlingen, dør 9/10.deler en naturlig død gjennom vinteren, så svært få er i live på våren, og disse er vanskelige å ta.

Droneskjæring:
Effektiv metode, arbeidskrevende, og etter min mening unødvendig og risikabel fordi ved å fjerne dronene og varroa med den,(varroa foretrekker å yngle i droneceller fordi utviklingstiden på droner er lenger enn arbeiderne) selekterer du på varroa som trives i arbeiderceller. Får du fram slike varroa som foretrekker arbeideryngel, da har du et virkelig problem.

Kombinasjonen byggeanvisninger med cellestørrelse 5,1mm, melkesyrebehandling og oksalsyrebehandling er tilstrekkelig for meg. Jeg har sterke kuber gjennom sesongen og lite nedfall etter oksalsyrebehandlingen som jeg har utviklet en superrask og effektiv teknikk for. Det får være tema en annen gang.

​Er det nødvendig å skjære droneyngel på sommeren?

Her er det sterke meninger for og i mot, men jeg mener det er feil å skjære droneyngel, med denne begrunnelsen:

Varroamidden foretrekker dronebygg, sørg da for at alle dine tavler blir bygd ut i skattekassene så alle kun har arbeiderceller. Flytt disse tavlene ned i yngelrommet så får du i tillegg lite droner. Droneyngel trenger lengre utviklingstid enn arbeideryngel, men varroaen kan greie å utvikle seg til fullstendig individ i arbeiderbygg, men med et skrik. Det er dagene fra egg til ferdig bie som er i korteste laget.

Hva om man da skjærer dronetavler og får bort varroaen på denne måten, hva skjer? Jo, man selekterer med denne fjerningen fram varroa som foretrekker og utvikle seg i arbeideryngel fordi man fjerner de som foretrekker droneceller. Igjen er de som fint klarer seg i arbeideryngel. Får vi slik varroamidd som foretrekker arbeideryngel, ja da har vi et kjempeproblem. Det eneste trekket jeg har gjort er å gå ned på cellestørrelsen ved å bruke byggevoks med cellestørrelse 5,1mm i stedet for 5,3mm. Mindre celler gir raskere utvikling av biene og enda kortere tid for varroaen å utvikle seg. Dette i kombinasjon med kun en oksalsyrebehandling, gir hos meg et lavt varroatrykk og sterke og sunne bifolk. Og så sparer jeg masse ekstra arbeid og tunge løft hver uke. En sterk uttalelse, men ut fra nedfallet etter oksalsyrebehandling de siste årene kan jeg si, varroa er ikke noe problem for mine bier.

Det er trist å se bier uten vinger og tett befengt med varroa slik det ene bildet viser. Jeg har sett slikt fra tid til annen i bigårder der eieren ikke behandler biene sine mot varroa. Bifolkene blir ekstra svake og kommer liksom aldri ordentlig opp i bistyrke.

Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 188243
Stacks Image 188246
Stacks Image 188251
Stacks Image 188254
Stacks Image 188259
Stacks Image 188262

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Utviklet av sirBull.com