Stacks Image 166452

Tidlig oksalsyrebehandling

Vanlig prosedyre er oksalsyre etter innvintring og etter at man har ventet så lenge at all yngel er krøpet. Om kubene har varroamidd, vil bifolkene stå med store mengder varroa som i tillegg formerer seg kraftig fram til oksalsyrebehandlingen gjennomføres i november/desember. Er dette den beste måten å beskytte biene mot varroaens plager?

Når tiden for innvintring av biene er kommet i september, er det mange kuber som er helt yngelfrie, både åpen og lukket yngel er borte. Disse kubene starter ynglingen igjen når de fôres og varroamidden får på nytt mulighet til å formere seg kraftig i den siste perioden på året før biene trekker i vinterklase. Det viser seg at når antall bier reduseres i kubene, øker antall midd dramatisk på høsten, ikke minst fordi antall midd i august/september ved fôringsstart, normalt er så stort. For bifolkene er det en dramatisk økning i antallet parasitter i disse månedene i kombinasjon med at antall bier går tilbake. Jeg har derfor de siste 2 sesongene oksalsyrebehandlet biene ved oppstart av vinterfôringen i stedet for å vente til senhøstes. Dette gjør jeg også fordi jeg anser sjansen for reinvasjon av varroa som liten da jeg har lang avstand til nærmeste bigård.

Det starter med at skattekassene høstes, yngelrommene gås gjennom og innskrenkes, og all forseglet yngel flyttes over til avleggere som trenger forsterkning. Deretter vurderes bistyrken, og oksalsyre gis i den anbefalte mengden ut fra angitt bistyrke. Deretter settes fôrkaret på og biene får sukkerlake.

Det viktigste er å skåne biene mest mulig mot midd og virus, for hvor mange midd ekstra får du ved all yngel som kommer ved at dronninga starter egglegging på nytt når innvintringen begynner?" Man må regne med at alle kuber har et mye større antall midd ved oksalsyrebehandling senhøstes enn hva de har ved innvintringsstart. Ved innvintring er det masse midd i kubene som ikke har celler og yngel å formere seg på. Ved oppstart av ny egglegging ved fôringsstart, vil trolig samtlige celler bli infisert av en eller flere varroa. Det tyter ut varroa i september, oktober og november, noe vi så på sykdomskonsulent Vejsnæs sine grafer og lært om på Honnemøte 2015. Grafen viste kurve for varroaantallet som i august, september oktober pekte oppover mens antall bier i kuben pekte nedover. Jeg har tidligere år sett at smittetrykket er så stort at yngelen dør i de siste rosene på tavlene uten å krype fordi biene gnager av lokkene for å fjerne yngelen etter ei stund. Å få tatt oksalsyrebehandlingen eller en kraftig melkesyrebehandling tidlig og effektivt mens biene er yngelfrie og enda har mulighet til å fly, ser jeg som en fordel.

OND SIRKEL
Det kan sees et fenomen som vil kan kalle en ond sirkel: Middetrykket kan være så stort i noen bifolk at bifolket ikke greier å roe seg å gå inn i klaseformasjon etter innvintring. Midden stresser biene, og fordi de stresses så kraftig, legger dronninga egg, det kommer yngel, varroaen får celler å formere seg i, og slik holder de på til bifolket svekkes kraftig eller rett og slett dør på vinteren. Dette har jeg opplevd på egne kuber. Kuben bruker i tillegg masse fôr. Spesielt så vi dette fenomenet vinteren 13-14 da vi i Østfold og mange andre fylker, innvintret slitne bifolk fra et lyngtrekk der de ikke fant særlig honning. Det ble innvintret nærmest et gamlehjem, og høyt middetrykk i kombinasjon med stress, og gamle bier i perioden august til desember, mener man var årsaken til at mange mistet store antall av de kubene de hadde. En birøkter i Rakkestad birøkterlag fikk innvintret kubene på vanlig måte, men mistet samtlige på vinteren og våren, i alt 19 kuber. En annen i Østfold sendte 100 bier inn til Veterinærhøyskolen fra sine bifolk og fikk påvist 54 midd på disse 100 biene før oksalsyrebehandling. Så gikk det skikkelig galt også for denne birøkteren som mistet mange kuber. En annen hadde ca 40 kuber og satt igjen med 13 stk. Faren for røving i denne perioden tror jeg er svært liten, men at det er kontakt kuber i mellom, må vi regne med. Det er sånn fred å fordragelighet i bigården når alle kubene har fôrkarene fulle med lake. Det suser i alle, og interessen for meg eller ønske om å røve andres kuber, ser jeg lite til når alle har fått sitt. Samtlige bier og snabler er i bruk for å få flyttet maten på plass. Dette er ikke en oppfordring til varroabehandling ved innvintring, men resonnement rundt varroabehandling som går på at det er viktig å ta behandlingen når kuben er yngelfri, at innvintringen gir sterk økning i varroamengden med økt fare for virus, at mye bier flyr ut i kjølig vær ved oksalsyrebehandling og ikke kommer inn igjen, og at det ved varroabehandling er fare for reinfeksjon fra ikke-behandlede kuber, skulle peke fram mot en tidlig behandling på kuber der man plukker bort lukkede yngeltavler. Å oksalsyrebehandle kuber i i september som er gjort yngelfrie, kan være det beste valget mellom to onder.

Stacks Image 166226
Stacks Image 166229
Stacks Image 166264
Stacks Image 166267
Stacks Image 166319
Stacks Image 166322

Utviklet av sirBull.com

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Stacks Image 187995

Tidlig oksalsyrebehandling

Vanlig prosedyre er oksalsyre etter innvintring og etter at man har ventet så lenge at all yngel er krøpet. Om kubene har varroamidd, vil bifolkene stå med store mengder varroa som i tillegg formerer seg kraftig fram til oksalsyrebehandlingen gjennomføres i november/desember. Er dette den beste måten å beskytte biene mot varroaens plager?

Når tiden for innvintring av biene er kommet i september, er det mange kuber som er helt yngelfrie, både åpen og lukket yngel er borte. Disse kubene starter ynglingen igjen når de fôres og varroamidden får på nytt mulighet til å formere seg kraftig i den siste perioden på året før biene trekker i vinterklase. Det viser seg at når antall bier reduseres i kubene, øker antall midd dramatisk på høsten, ikke minst fordi antall midd i august/september ved fôringsstart, normalt er så stort. For bifolkene er det en dramatisk økning i antallet parasitter i disse månedene i kombinasjon med at antall bier går tilbake. Jeg har derfor de siste 2 sesongene oksalsyrebehandlet biene ved oppstart av vinterfôringen i stedet for å vente til senhøstes. Dette gjør jeg også fordi jeg anser sjansen for reinvasjon av varroa som liten da jeg har lang avstand til nærmeste bigård.

Det starter med at skattekassene høstes, yngelrommene gås gjennom og innskrenkes, og all forseglet yngel flyttes over til avleggere som trenger forsterkning. Deretter vurderes bistyrken, og oksalsyre gis i den anbefalte mengden ut fra angitt bistyrke. Deretter settes fôrkaret på og biene får sukkerlake.

Det viktigste er å skåne biene mest mulig mot midd og virus, for hvor mange midd ekstra får du ved all yngel som kommer ved at dronninga starter egglegging på nytt når innvintringen begynner?" Man må regne med at alle kuber har et mye større antall midd ved oksalsyrebehandling senhøstes enn hva de har ved innvintringsstart. Ved innvintring er det masse midd i kubene som ikke har celler og yngel å formere seg på. Ved oppstart av ny egglegging ved fôringsstart, vil trolig samtlige celler bli infisert av en eller flere varroa. Det tyter ut varroa i september, oktober og november, noe vi så på sykdomskonsulent Vejsnæs sine grafer og lært om på Honnemøte 2015. Grafen viste kurve for varroaantallet som i august, september oktober pekte oppover mens antall bier i kuben pekte nedover. Jeg har tidligere år sett at smittetrykket er så stort at yngelen dør i de siste rosene på tavlene uten å krype fordi biene gnager av lokkene for å fjerne yngelen etter ei stund. Å få tatt oksalsyrebehandlingen eller en kraftig melkesyrebehandling tidlig og effektivt mens biene er yngelfrie og enda har mulighet til å fly, ser jeg som en fordel.

OND SIRKEL
Det kan sees et fenomen som vil kan kalle en ond sirkel: Middetrykket kan være så stort i noen bifolk at bifolket ikke greier å roe seg å gå inn i klaseformasjon etter innvintring. Midden stresser biene, og fordi de stresses så kraftig, legger dronninga egg, det kommer yngel, varroaen får celler å formere seg i, og slik holder de på til bifolket svekkes kraftig eller rett og slett dør på vinteren. Dette har jeg opplevd på egne kuber. Kuben bruker i tillegg masse fôr. Spesielt så vi dette fenomenet vinteren 13-14 da vi i Østfold og mange andre fylker, innvintret slitne bifolk fra et lyngtrekk der de ikke fant særlig honning. Det ble innvintret nærmest et gamlehjem, og høyt middetrykk i kombinasjon med stress, og gamle bier i perioden august til desember, mener man var årsaken til at mange mistet store antall av de kubene de hadde. En birøkter i Rakkestad birøkterlag fikk innvintret kubene på vanlig måte, men mistet samtlige på vinteren og våren, i alt 19 kuber. En annen i Østfold sendte 100 bier inn til Veterinærhøyskolen fra sine bifolk og fikk påvist 54 midd på disse 100 biene før oksalsyrebehandling. Så gikk det skikkelig galt også for denne birøkteren som mistet mange kuber. En annen hadde ca 40 kuber og satt igjen med 13 stk. Faren for røving i denne perioden tror jeg er svært liten, men at det er kontakt kuber i mellom, må vi regne med. Det er sånn fred å fordragelighet i bigården når alle kubene har fôrkarene fulle med lake. Det suser i alle, og interessen for meg eller ønske om å røve andres kuber, ser jeg lite til når alle har fått sitt. Samtlige bier og snabler er i bruk for å få flyttet maten på plass. Dette er ikke en oppfordring til varroabehandling ved innvintring, men resonnement rundt varroabehandling som går på at det er viktig å ta behandlingen når kuben er yngelfri, at innvintringen gir sterk økning i varroamengden med økt fare for virus, at mye bier flyr ut i kjølig vær ved oksalsyrebehandling og ikke kommer inn igjen, og at det ved varroabehandling er fare for reinfeksjon fra ikke-behandlede kuber, skulle peke fram mot en tidlig behandling på kuber der man plukker bort lukkede yngeltavler. Å oksalsyrebehandle kuber i i september som er gjort yngelfrie, kan være det beste valget mellom to onder.

Kategorier:
Stacks Image 188243
Stacks Image 188246
Stacks Image 188251
Stacks Image 188254
Stacks Image 188259
Stacks Image 188262

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Utviklet av sirBull.com