En kald april med lite yngling og en varm mai med mye yngling, skaper to problemer som bør følges opp nå:

1. Sverming. Med en svært varm mai følger svært kraftig yngling og oppfylling av yngelrommet både med honning og yngel. Når vi i tillegg får bringebærblomstringa 14 dager før normal tid, blir bifolkene drevet ekstremt hard på få uker. Med mye honning i yngelrommet, blir det lite plass til dronningas yngling, og dette fører til at bifolket anlegger svermeceller.
   Gå gjennom kubene og se etter svermetrang. Rist biene av tavlene og gransk de nøye. Ikke ei eneste celle må henge igjen om du skal få stanset svermetranga. Et alternativ er å dele kuben ved å flytte dronninga og halve yngelrommet til et nytt sted. La da ei dronningcelle få stå igjen i den opprinnelige kuben som blir den nye dronninga. Det beste er å flytte dronninga og halve yngelrommet til en ny plass mer enn 6km fra den opprinnelige. Da blir trekkbiene i kuben og flyr ikke tilbake til morkubens plass.
   
2. VURDER HVOR MYE POLLEN KUBEN HAR I TAVLENE! Med i realiteten bare vårtrekk i mai måned kombinert med tørke og kraftig yngling, har gitt mye bier og stort pollenbehov . Tidlig bringebærtrekk og kraftig yngling i kombinasjon med svært mye ungbier som spiser pollen, kan gi proteinmangel i kubene når de ikke har pollen tilgjengelig. Er yngelrommets tavler tomme for pollen nå, har biene en kritisk situasjon fordi i mange områder av landet er det lite å trekke på etter sommertrekket. Gjennomgang av yngelrom nå avslører hos mange pollentomme tavler! At sommertrekket straks er over når det i et normalår skulle ha startet, gir en ettersommerperiode fram til innvintring som blir 14 dager lenger enn normalt. Det man vet med sikkerhet er at en tørr ettersommer med lite trekkplanter, gir nedsatt yngling, dårlige vinterbier og økt fare for store vintertap spesielt om biene ikke flyttes til et godt lyngtrekk. Vurder derfor om du skal gi biene dine proteinfôr - det kan være helt avgjørende for om du har bier til neste år eller ikke. Har ikke kubene flere trekk enn sommertrekket og ikke skal på vandring, bør fôring vurderes.

VINTERTAP OG VARROA.
Vintretap trengs ikke skyldes varroa og virus, men er bifolket i en dårlig helsemessig forfatning på grunn av varroa og de i tillegg ikke har trekk etter sommertrekket, er risikoen for døde kuber på vinteren økt enda mer. Snakk med andre birøktere og høst erfaring fra de som har drevet birøkt lengre enn deg. De som har mistet kuber på vinteren har ofte trukket noen dyrekjøpte konklusjoner som det er verdt å få med seg.

Emner: April, Mai, Pollen, sverm, Sverming, Tavle, Varroa, Vintertap

Om du tar mål av en vanlig pakkvegg for å innskrenke plassen i kubene dine, kan du bruke målene til å lage rimelige innskuddsfôrere av lister og kryssfinèr. Lag deg en jigg, det vil si en holder for å sette listene i når du spikrer. Lim med trelim og spikre slik at hjørnene blir tette. Sett dem deretter inn til biene med tørrsukker i på slutten av sommeren. Fin fôring når trekket er over. De bruker opp sukkeret og greier ikke å lagre det i tavlene. Når sukkeret er oppbrukt, tetter biene alle hjørnene med propolis og karet er VANNTETT og kan brukes til fôring med flytende fôr når det måtte være behov og det er kaldt i været. Bildet viser innskuddsfôrer tilsvarer 2 halvrammer som jeg også tetter med ei list og bruker som pakkvegg i nøden. Tar ca 3 liter sukkerlake. Tilsvarende for 2 helrammer tar nærmere 5 liter. To slike i hver sin ende av yngelrommet gjør innvintringa lettvint for svake bifolk som har vanskelig for å holde varmen. Ved å legge ei 2mm tykk flis med klaring til sidene på 3mm som flyter på toppen av sukkerlaka, unngår du at biene drukner og kan ta laken langs veggene i fôreren.

Emner: Fôr, Helrammer, Innskuddsfôr, Innvintring, Kryssfinér, Propolis

Lite mat er kritisk for et bifolk, sørg derfor for at de ALLTID har nok å leve av. Er det lite fôr og en kald periode står for døra, gi dem ekstra mat! Øker bistyrke og yngelmengde og ikke biene kommer ut for å hente næring, varierer reaksjonen fra bifolket på forskjellige måter: Krainerbier (Carnica) stanser eggleggingen helt når biene ikke kommer ut på grunn av dårlig vær på våren. Eggleggingen blir altså "start"/"stopp""start""stopp" og du kan i en kald 3-ukers periode risikere å miste mer eller mindre all egglegging og framgang og dette går ut over bistyrken. Likevel, Krainerbier får fôret til å vare lenger på den måten, men det er jo unødvendig når kubene har mer enn nok å leve av.

Buckfastdronninger derimot, fortsetter ynglingen gjennom en slik periode, noe som gir mye yngel, men også økt forbruk av mat. Om varmen så kommer igjen, er Krainerdronningene raske til å starte eggleggingen igjen, og kan legge store mengder egg på kort tid, men mye kan være tapt av vårutviklingen. Dette er ofte grunnen til at Buckfastbier er betydelig sterkere enn Krainer når sommertrekket begynner.

Om det er tomt for mat i kuben, vil biene først forbruke reserver som er lagret i deres egen kropp, og de begynner deretter å spise og kaste ut yngel, du finner de foran flybrettet. Deretter mister de flyve-evnen og blir sittende apatiske på tavnene. De første begynner å krype inn i cellene og dør der. Resten av biene søker sammen rundt dronninga som blir holdt i live til det siste.

Om du finner en slik kube som er i ferd med å bryte sammen, er det bare en ting å gjøre - skaff dem mat fortest mulig! Sett ned til dem fôrtavler uten forsegling fra andre kuber og tøm lunken sukkerlake inn i noen av deres tomme tavler og sett det ned til dem og tøm nor sukkervann over selve biene. Det er utrolig merkelig å se hvor fort de kommer til hektene igjen, men har de sultet over flere dager, kan både arbeidsbier og dronninga ha tatt skade. En kube som har sultet, er satt så tilbake i utviklingen at den sjelden gir et godt resultat samme sommer. Eggleggingen har jo stanset helt og all åpen yngel er vanligvis borte. Ofte har også dronninga tatt varig skade og kommer aldri tilbake til tidligere eggleggingskapasitet. Altså er regelen: Man gambler aldri med fôret i bikuber! Gi så de har, så slipper du å miste bifolk og ligge våken om natta å tenke på om de nå går til grunne. Det er alt for mange som opplever dette, og det er helt unødvendig.

Emner: Buckfast, Dronninger, Fôr

Mange, inklusive meg tenker at det er viktig å få fart i kubene på våren. Mye yngel i kubene betyr mye bier og mye honning, og vi sier som Ole Brum :"Begge deler, takk". En ting kan ikke sies uten understrekning: Forsøk å behold varmen i bikubene på våren og forsøk å beholde biene. Innskrenk plassen i yngelrommet, ta ut overflødige fôrtavler og sett inn pakkvegger eller tilskjærte isoporplater i plastposer om du ikke har annet og tett bunnen i bunnbrettet så kun flyåpningen gir luft. Biene skal sitte trangt på våren. Disse to parametrene er avgjørende for vårutviklingen i kubene - varme og bier.

Starter du for tidlig med drivfôring med Apifonda og Kvikkpoll, kan resultatet bli det motsatte av forsterkning. Bifolket blir stimulert og dronninga legger egg av en annen verden, det blir masse åpen yngel som skal ha mat og biene flyr ut for å skaffe vann og pollen - og kommer aldri tilbake for ute blåser det kaldt og temperaturen er for lav til å holde seg på vingene. Dette gjorde jeg i fjor i mars og flere år tidligere da det var høy temperatur og masse fart i bifolkene. Og så kom en kald periode. Jeg mistet alle trekkbiene og kom ut i april med lite bier i kubene. Naturen er lunefull og må spilles på lag med. Bier starter ikke en slik vårutvikling på egenhånd dersom de får bestemme selv. Derimot i midten av april, om været er gunstig, kan du kjøre på med ei halv plate Kvikkpoll til hver, og en ny halv plate om de er ferdig med den første. Mindre gis til svake bifolk som ofte ikke tar slike stimuli i det heletatt. Vær. tålmodig, det blir sterke kuber av en god overvintring og litt god hjelp fra røkteren. Det er som med unger, de blir voksne når tiden er inne, det hjelper lite å trekke i armer og bein.

Emner: Apifonda, Fôr, Kvikkpoll, Vår