Lite mat er kritisk for et bifolk, sørg derfor for at de ALLTID har nok å leve av. Er det lite fôr og en kald periode står for døra, gi dem ekstra mat! Øker bistyrke og yngelmengde og ikke biene kommer ut for å hente næring, varierer reaksjonen fra bifolket på forskjellige måter: Krainerbier (Carnica) stanser eggleggingen helt når biene ikke kommer ut på grunn av dårlig vær på våren. Eggleggingen blir altså "start"/"stopp""start""stopp" og du kan i en kald 3-ukers periode risikere å miste mer eller mindre all egglegging og framgang og dette går ut over bistyrken. Likevel, Krainerbier får fôret til å vare lenger på den måten, men det er jo unødvendig når kubene har mer enn nok å leve av.

Buckfastdronninger derimot, fortsetter ynglingen gjennom en slik periode, noe som gir mye yngel, men også økt forbruk av mat. Om varmen så kommer igjen, er Krainerdronningene raske til å starte eggleggingen igjen, og kan legge store mengder egg på kort tid, men mye kan være tapt av vårutviklingen. Dette er ofte grunnen til at Buckfastbier er betydelig sterkere enn Krainer når sommertrekket begynner.

Om det er tomt for mat i kuben, vil biene først forbruke reserver som er lagret i deres egen kropp, og de begynner deretter å spise og kaste ut yngel, du finner de foran flybrettet. Deretter mister de flyve-evnen og blir sittende apatiske på tavnene. De første begynner å krype inn i cellene og dør der. Resten av biene søker sammen rundt dronninga som blir holdt i live til det siste.

Om du finner en slik kube som er i ferd med å bryte sammen, er det bare en ting å gjøre - skaff dem mat fortest mulig! Sett ned til dem fôrtavler uten forsegling fra andre kuber og tøm lunken sukkerlake inn i noen av deres tomme tavler og sett det ned til dem og tøm nor sukkervann over selve biene. Det er utrolig merkelig å se hvor fort de kommer til hektene igjen, men har de sultet over flere dager, kan både arbeidsbier og dronninga ha tatt skade. En kube som har sultet, er satt så tilbake i utviklingen at den sjelden gir et godt resultat samme sommer. Eggleggingen har jo stanset helt og all åpen yngel er vanligvis borte. Ofte har også dronninga tatt varig skade og kommer aldri tilbake til tidligere eggleggingskapasitet. Altså er regelen: Man gambler aldri med fôret i bikuber! Gi så de har, så slipper du å miste bifolk og ligge våken om natta å tenke på om de nå går til grunne. Det er alt for mange som opplever dette, og det er helt unødvendig.

Emner: Buckfast, Dronninger, Fôr