Hva er egentlig buckfast?
Hva er egentlig Buckfast? Morten Bull forklarer kort om Buckfast og bi-rasens historie.
For mer informasjon om hva Jens Martin Nybøle kan tilby, se http://www.bier.no/
-------
Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!
https://goo.gl/RI722v
Abonner for å få varsel om nye videoer!
Hvor kommer birasene oprinnelig fra?
Dette ser kanskje uinteressant ut, men for en biforedler er disse rasene et genetisk eventyr fordi mange av disse biraseen er enkle å avle på, f.eks å tilsette litt Saharaensis i Buckfastbier og få som resultat en enorm bistyrke på svært kort tid, eller putte Anatolisk arv (anatoliaca) inn i Krainerbier og få som resultat at de samler honning og vann uten problem ved 8 grader og regn. Bare ikke kryss adansonii med italienske Ligustica, da får vi søramerikanske "killer bees". Krysser du f,eks, italienske med norske brune bier, ligger du tett på hva som i dag kalles opphavet til Buckfastbier. Vi trenger disse rasene i ren form for å lage gode krysningskombinasjoner, for i ren form er det mange som ikke kan brukes. Saharabier og egyptiske bier flyr ut om vinteren fordi de ikke danner vinterklase, men i kombinasjon med andre raser som danner vinterklase, kan mange egenskaper være fine å få med seg. Under, et bilde fra dronningavl.
Hvordan skal kubene settes opp for å unngå feilflukt?
Det er stor variasjon fra birase til birase hvor flinke de er til å finne eksakt den rette kuben når de kommer susende på vei inn i bigården. Den trolig flinkeste bia til å finne frem, er den egyptiske bia (Apis mellifera lamarckii), og ikke så rart kanskje, når den i tusenvis av år før moderne kuber, har vært holdt i kjeramiske rør stablet oppå hverandre i store stabler.
Våre biraser har en tendens til å bomme på kuben og forville seg inn i en annen. Det er derfor viktig å finne en måte å sette opp kubene på som forhindrer feilflukt og i tillegg gjør det enkelt å stelle biene. Oppsetting på rekke, er enkelt for birøkteren, men fører til mye feilflukt og forsterking av kubene i enden av rekka. Buckfastbiene har mye feilflukt, og derfor har jeg valgt å sette biene mine, 4 og 4 kuber på skipspaller med mål 1m x 1,2m som står på 30cm bein. Hver kube har flyretning hver sin vei og dette hindrer feilflukt. Rammene står på såkalt kaldtbygg, det vil si at tavlegatene peker ut mot flyåpningen, Slik har jeg også alle rammene rett forran meg når jeg steller og står heller ikke i veien for innflygingen til noen av kubene. Det fine med dette opplegget er at jeg alltid har tak å sette skattekasser og redskaper på, oppå nabokubene. Skibspallene får jeg gratis, men er nøye på at de er spesielt solid bygd da tyngden lett kan komme opp i 300-500kg på en slik pall. De blå er best.
Bier med temperament!
Temperament! Det er med bier som med folk, er det ikke no "gøts", blir det sjeldent noe resultat heller. Det er liksom ikke noen grenser hva sta og målrettede folk kan få til, og vanskelige er de å omgås. Dette oppleves med bier også, men det interessante (og nå er vi ved det mest fascinerende ved birøkt) er at du som birøkter kan velge hvor mye "gøts" dine bifolk skal ha. Du kan altså sette sammen en blanding av gode arveegenskaper når du har fått drevet med bier en tid, slik at du kan forutsi og ta fram de egenskapene du ønsker og foredle disse. Vi kaller det avl!
Om du ønsker full kontroll på arveegenskapene og gemyttet, må du kjøpe stasjonsparede dronninger med stamtavle som er basert på bruksegenskaper selektert gjennom generasjoner, men det er ikke dermed sagt at du får den honningen du ønsker. Arv er komplisert, men utrolig interessant, spesielt når man jobber med bier der generasjonstiden bare er noen uker.
Broder Adam, buckfastbienes far, viet storparten av livet sitt til avl på bier. Buckfast er en kunstrase der egenskaper er plukket fra en masse kjente raser og puttet sammen ved avl og seleksjon. Nedenfor finner dere en tabell som er gull verd ved avl og krysning av bier. Studer den, klipp den ut og heng den på kjøleskapet, den er resultat av et langt liv som birøkter i kloster, så slipper dere å gjøre de klassiske feilene og oppleve hva krutt er i bikuber. Tabellen er anerkjent av bimiljøet, og som dere ser har Broder Adam også ting å utsette på Buckfastbiene i forhold til andre raser. Et tips, parr buckfastdronninger med krainer droner og du har kanskje verdens beste F1-krysning (førstegangskrysning): Fint håndterbar, buckfastdronningenes enorme eggleggingsevne kombinert med krainerens fine gemytt gir flotte produksjonskuber som går utenpå de to "rasene". F1 er vanligvis mer vitale og litt mer aggressive enn opphavet - og innavlsdepresjoner og genetiske skavanker ved de to rasene fjernes. Spennende og ufarlig kombinasjon til å lære litt av. det er først ved F2 at egenskapene spaltes ut og man får stikkelystne bier. Tabellen er sakset fra boken av Broder Adam, "In Search og the Best strains of Bees", oversatt til svensk av Ulf Grön med svensk tittel: "På jakt efter de bästa bistammarna". Kolonnen til venstre er påført av meg, en oversettelse av de latinske rasenavnene i høyre kolonne. Dette er litt for viderekommende, men kan være interessant å sette seg inn i for alle med bier som hobby.
B417 - anatolsk linje av Buckfast
B417 var ei anatolsk linje Buckfastbier, det vil si de hadde arv fra de Anatoliske høyslettene i Tyrkia. Fikk 5 slike dronninger tidlig på 2000-tallet. Biene var fantastiske, brukte nesten ikke sukker på vinteren, samlet mye honning, svermet ikke, og det rareste - de fløy i regnvær og 8 grader. Ikke så rart, kanskje om du kjenner til klimaet i Anatolia, med vind, kalde vintre og tøffe somre. Arven var kjempeinteressant for Buckfastbias far, Broder Adam. Ut fra hva vi hadde fått av avlsmateriale kunne vi konstatere at dette var det nærmeste det fullkomne vi i biavl kunne komme. Ikke få dronninger ble avlet og spredd i Indre Østfold fra oss entusiastene, men reaksjonene lot ikke vente på seg: Alt avkom fra denne linja, uansett hva den hadde på farssiden, var ikke håndterbar for folk. De fløy på oss med livet som innsats. Jeg skulle lage en skikkelig hardhaus, så jeg parret disse dronningene med brune droner.
I Buckfastnytt hadde jeg et opus om B417 og dens vesen og la ikke fingrene imellom - de var jo fulle av brodder. Ja, Buckfast er en avlsretning og her er det fritt for innkrysning av forskjellige linjer, mye italiener, anatoliske, ceceropia, carnica monticola osv. Ikke all denne arven er kryssbar med våre brune eller Carnica. Førstegangskrysningen kan gå bra, men 2. gangskrysningen kan du sette på hustrappa di og dra på 3-ukers ferie, med døra på vid vegg. Ingen kommer inn, garantert.
Hva er egentlig buckfast?
Hva er egentlig Buckfast? Morten Bull forklarer kort om Buckfast og bi-rasens historie.
For mer informasjon om hva Jens Martin Nybøle kan tilby, se http://www.bier.no/
-------
Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!
https://goo.gl/RI722v
Abonner for å få varsel om nye videoer!
Hvor kommer birasene oprinnelig fra?
Dette ser kanskje uinteressant ut, men for en biforedler er disse rasene et genetisk eventyr fordi mange av disse biraseen er enkle å avle på, f.eks å tilsette litt Saharaensis i Buckfastbier og få som resultat en enorm bistyrke på svært kort tid, eller putte Anatolisk arv (anatoliaca) inn i Krainerbier og få som resultat at de samler honning og vann uten problem ved 8 grader og regn. Bare ikke kryss adansonii med italienske Ligustica, da får vi søramerikanske "killer bees". Krysser du f,eks, italienske med norske brune bier, ligger du tett på hva som i dag kalles opphavet til Buckfastbier. Vi trenger disse rasene i ren form for å lage gode krysningskombinasjoner, for i ren form er det mange som ikke kan brukes. Saharabier og egyptiske bier flyr ut om vinteren fordi de ikke danner vinterklase, men i kombinasjon med andre raser som danner vinterklase, kan mange egenskaper være fine å få med seg. Under, et bilde fra dronningavl.
Hvordan skal kubene settes opp for å unngå feilflukt?
Det er stor variasjon fra birase til birase hvor flinke de er til å finne eksakt den rette kuben når de kommer susende på vei inn i bigården. Den trolig flinkeste bia til å finne frem, er den egyptiske bia (Apis mellifera lamarckii), og ikke så rart kanskje, når den i tusenvis av år før moderne kuber, har vært holdt i kjeramiske rør stablet oppå hverandre i store stabler.
Våre biraser har en tendens til å bomme på kuben og forville seg inn i en annen. Det er derfor viktig å finne en måte å sette opp kubene på som forhindrer feilflukt og i tillegg gjør det enkelt å stelle biene. Oppsetting på rekke, er enkelt for birøkteren, men fører til mye feilflukt og forsterking av kubene i enden av rekka. Buckfastbiene har mye feilflukt, og derfor har jeg valgt å sette biene mine, 4 og 4 kuber på skipspaller med mål 1m x 1,2m som står på 30cm bein. Hver kube har flyretning hver sin vei og dette hindrer feilflukt. Rammene står på såkalt kaldtbygg, det vil si at tavlegatene peker ut mot flyåpningen, Slik har jeg også alle rammene rett forran meg når jeg steller og står heller ikke i veien for innflygingen til noen av kubene. Det fine med dette opplegget er at jeg alltid har tak å sette skattekasser og redskaper på, oppå nabokubene. Skibspallene får jeg gratis, men er nøye på at de er spesielt solid bygd da tyngden lett kan komme opp i 300-500kg på en slik pall. De blå er best.
Bier med temperament!
Temperament! Det er med bier som med folk, er det ikke no "gøts", blir det sjeldent noe resultat heller. Det er liksom ikke noen grenser hva sta og målrettede folk kan få til, og vanskelige er de å omgås. Dette oppleves med bier også, men det interessante (og nå er vi ved det mest fascinerende ved birøkt) er at du som birøkter kan velge hvor mye "gøts" dine bifolk skal ha. Du kan altså sette sammen en blanding av gode arveegenskaper når du har fått drevet med bier en tid, slik at du kan forutsi og ta fram de egenskapene du ønsker og foredle disse. Vi kaller det avl!
Om du ønsker full kontroll på arveegenskapene og gemyttet, må du kjøpe stasjonsparede dronninger med stamtavle som er basert på bruksegenskaper selektert gjennom generasjoner, men det er ikke dermed sagt at du får den honningen du ønsker. Arv er komplisert, men utrolig interessant, spesielt når man jobber med bier der generasjonstiden bare er noen uker.
Broder Adam, buckfastbienes far, viet storparten av livet sitt til avl på bier. Buckfast er en kunstrase der egenskaper er plukket fra en masse kjente raser og puttet sammen ved avl og seleksjon. Nedenfor finner dere en tabell som er gull verd ved avl og krysning av bier. Studer den, klipp den ut og heng den på kjøleskapet, den er resultat av et langt liv som birøkter i kloster, så slipper dere å gjøre de klassiske feilene og oppleve hva krutt er i bikuber. Tabellen er anerkjent av bimiljøet, og som dere ser har Broder Adam også ting å utsette på Buckfastbiene i forhold til andre raser. Et tips, parr buckfastdronninger med krainer droner og du har kanskje verdens beste F1-krysning (førstegangskrysning): Fint håndterbar, buckfastdronningenes enorme eggleggingsevne kombinert med krainerens fine gemytt gir flotte produksjonskuber som går utenpå de to "rasene". F1 er vanligvis mer vitale og litt mer aggressive enn opphavet - og innavlsdepresjoner og genetiske skavanker ved de to rasene fjernes. Spennende og ufarlig kombinasjon til å lære litt av. det er først ved F2 at egenskapene spaltes ut og man får stikkelystne bier. Tabellen er sakset fra boken av Broder Adam, "In Search og the Best strains of Bees", oversatt til svensk av Ulf Grön med svensk tittel: "På jakt efter de bästa bistammarna". Kolonnen til venstre er påført av meg, en oversettelse av de latinske rasenavnene i høyre kolonne. Dette er litt for viderekommende, men kan være interessant å sette seg inn i for alle med bier som hobby.
B417 - anatolsk linje av Buckfast
B417 var ei anatolsk linje Buckfastbier, det vil si de hadde arv fra de Anatoliske høyslettene i Tyrkia. Fikk 5 slike dronninger tidlig på 2000-tallet. Biene var fantastiske, brukte nesten ikke sukker på vinteren, samlet mye honning, svermet ikke, og det rareste - de fløy i regnvær og 8 grader. Ikke så rart, kanskje om du kjenner til klimaet i Anatolia, med vind, kalde vintre og tøffe somre. Arven var kjempeinteressant for Buckfastbias far, Broder Adam. Ut fra hva vi hadde fått av avlsmateriale kunne vi konstatere at dette var det nærmeste det fullkomne vi i biavl kunne komme. Ikke få dronninger ble avlet og spredd i Indre Østfold fra oss entusiastene, men reaksjonene lot ikke vente på seg: Alt avkom fra denne linja, uansett hva den hadde på farssiden, var ikke håndterbar for folk. De fløy på oss med livet som innsats. Jeg skulle lage en skikkelig hardhaus, så jeg parret disse dronningene med brune droner.
I Buckfastnytt hadde jeg et opus om B417 og dens vesen og la ikke fingrene imellom - de var jo fulle av brodder. Ja, Buckfast er en avlsretning og her er det fritt for innkrysning av forskjellige linjer, mye italiener, anatoliske, ceceropia, carnica monticola osv. Ikke all denne arven er kryssbar med våre brune eller Carnica. Førstegangskrysningen kan gå bra, men 2. gangskrysningen kan du sette på hustrappa di og dra på 3-ukers ferie, med døra på vid vegg. Ingen kommer inn, garantert.
