Dette ser kanskje uinteressant ut, men for en biforedler er disse rasene et genetisk eventyr fordi mange av disse biraseen er enkle å avle på, f.eks å tilsette litt Saharaensis i Buckfastbier og få som resultat en enorm bistyrke på svært kort tid, eller putte Anatolisk arv (anatoliaca) inn i Krainerbier og få som resultat at de samler honning og vann uten problem ved 8 grader og regn. Bare ikke kryss adansonii med italienske Ligustica, da får vi søramerikanske "killer bees". Krysser du f,eks, italienske med norske brune bier, ligger du tett på hva som i dag kalles opphavet til Buckfastbier. Vi trenger disse rasene i ren form for å lage gode krysningskombinasjoner, for i ren form er det mange som ikke kan brukes. Saharabier og egyptiske bier flyr ut om vinteren fordi de ikke danner vinterklase, men i kombinasjon med andre raser som danner vinterklase, kan mange egenskaper være fine å få med seg. Under, et bilde fra dronningavl.

Emner: Avl, Brune bier, Buckfast, Krainer, Ligustica