Hvordan har det gått med svermen vi tok?
Hvordan gikk det med svermen vi hentet ned 25.juni, to uker tidligere?
Morten Bull åpner og inspiserer det som viser seg å ha blitt en sterk og utrolig vennlig kube.
Se video av at vi tok ned svermen!
-----------
Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT
Følg Norsk birøkt på facebook:
HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT
HVILKEN BIRASE SKAL DU VELGE SOM NYBEGYNNER?
I store deler av landet har man renavlsområder, det vil si at man har bestemt at de biene man har i området kun får tilhøre Krainer og Brune bier. Det eksisterer ikke renavlsområder for Buckfast. I disse reinavlsområdene kan kan ikke på sommersesongen flytte inn andre raser til sommertrekket fordi man da kan risikere sverming og raseblanding. Fordelen med et renavlsområde er at dronene hele tiden tilhører den rasen som er utplassert i området, og man kan trygt pare hjemme i bigården uten å få rasekrysninger. Utenfor renavlsområdene, kan man ha den birasen man selv ønsker, og dette åpner opp for kreativ avl og egne forsøk som er veldig interessante og lærerike. Man kan ofte oppnå å få sinte bier, men da har man jo muligheten til å få tak på avlsmateriale som er rolig å fripare det.
Er du nybegynner og kan bruke litt penger på å skifte dronninger, har Buckfast en fordel framfor Krainer, og det er svermetregheten. I Buckfastavlen er det et kriterium at man avler bare på det som er svermetregt, og man venter med å avle til 3 års dronninger fortsatt ikke viser svermetendenser. Gå inn og se hva som tilsier at ei Krainerdronning blir klassifisert som elitedronning og avlet på. Da jeg satt i Faglig Utvalg i Østfold for flere år tilbake, var dronninga godkjent for avl dersom den ikke viste svermetendenser etter ett års egglegging, og dette mener jeg er endret på nå. Som kjent er ferromonproduksjonen så høy på nye dronninger at de skal ikke sverme som ettåringer. Resultatet var ofte at etter at masse dronningen var produsert av denne dronninga tidlig det 2. året, kom svermetendensene fram til fulle 2. og 3. året og man hadde spredd en egenskap som ikke var ønskelig. Pareplasser for Krainer besto av mange dronebifolk med forskjellig arv, mens man på pareplassen for Buckfast, parer dronningene med droner fra en serie kuber der dronningene er helsøsken. Forskjellen blir at med Buckfastavlen, får man tilnærmet 100% kontroll både på mors- og fars siden, mens man på Krainer har full kontroll på hva man har avlet på, men ikke paret med - annet enn at det er Krainer. Slik var det i mange år, og er trolig slik fortsatt. Forskjellen ble også at Buckfastmodellen gav mulighet for å sette opp stamtavler og drive et avlsarbeid som gikk fort framover på de egenskapene man var på jakt etter, mens man på Krainer aldri vet hvilke kuber som har avgitt dronene og avler videre litt med bind for øynene. Å bli kvitt sverming som egenskap på denne måten, er praktisk talt umulig. Jeg tror derfor dette er årsaken til at Krainer ofte får svermetrang og ikke er til å stoppe når den først har bestemt seg. Man kan se svermetendenser på Buckfast også, men den er enklere å kontrollere og stagge. Buckfast er mye mer tilbøyelige til å operere med skifteceller/stille dronninggkifte enn å legge an en serie svermeceller. De som driver avl, setter ikke pris stille dronningskifte,men for de som har sverming som alternativ, er stille dronningskifte uproblematisk i forhold. Både Buckfast og Krainer tåler å fripares (F1) og krysses med en annen rase uten å bli annet enn noe mer vitale og urolige. Det er først ved annengangs krysning (F2) at egenskapene spaltes ut og man får aggressive bier.
Brune bier ble svært hardt satt tilbake ved stadig utbrudd av åpen yngelråte på sørlandet der tusenvis av brune kuber i renavlsområdet for brune, ble brent. Resultaten er at man i Norge nå har svært få brune kuber i renavlsområder som kan legge grunnlaget for rasen. Tror man kan si at brune bier er den rasen som gjennom generasjoner har hatt sverming som et av sine hovedtrekk. Brune bier i eldre tid ble bedømt som ekstra verdifulle når det svermet og man kunne fange og selge svermene. Dette gav klingende mynt i kassa, og med noe honning på brødskiva, var man fornøyd. Denne egenskapen på brune bier, sitter i sjela på denne rasen og er svært vanskelig å stagge. I tillegg kan de være svært stikkelystne i krysninger, og kanskje ikke spesielt godt egnet for nybegynnere. Birasen er svært hardfør, men utsatt for kalkyngel i enkelte år som setter kubene tilbake. Brune bier er flinke honningsamlere og samler mye honning selv på rellativt svake bifolk. Om jeg skulle anbefale birase til nybegynnere, er derfor valget greit: Dere i renavlsområder, skal ha den typen bier man har der, som enten er Krainer eller Brune bier. Om du er utenfor renablsområdet, er Krainer rellativt krevende å styre bort fra sverming og er 2. valget. Førstevalget er Buckfastbier fordi her har man godt gemytt og svermetreghet, og dette ser man også igjen i førstegangskrysningene. Om du derimot etter noen år som birøkter utenfor reiavlsområdet ønsker å bytte birase, er dette en enkel sak ved å bytte dronninger.
Hva er egentlig buckfast?
Hva er egentlig Buckfast? Morten Bull forklarer kort om Buckfast og bi-rasens historie.
For mer informasjon om hva Jens Martin Nybøle kan tilby, se http://www.bier.no/
-------
Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!
https://goo.gl/RI722v
Abonner for å få varsel om nye videoer!
Stille dronningskifte
Dette er tiden for stille dronningskifte, sesongen er på hell, dronninga har produsert 200.000-300.000 egg eller mer og er kanskje medtatt av arbeidet, kanskje en fot som svikter, et følehorn knekt osv. som gjør at bifolket finner tiden inne til å bytte henne ut. Dette er ofte en klok avgjørelse, fordi er hun sliten, kan de risikere at hun dør om vinteren, og da er det slutt for bifolket, da går de til grunne. Som birøkter opplever man "Det store traumet", den merka dronninga som jeg så her for 14 dager siden, er borte! De leter febrilsk i timer, men ingen dronning å se.
Stille dronningskifte kan skje på to måter:
1: Den ene er at ei stor celle dukker opp på midten av ei yngeltavle, det kryper ei dronning som parer seg og starter å legge egg i yngelrommet sammen med den gamle dronning, altså to dronninger i samme yngelrom. Det har vi lært ikke går an, men det går fint for bifolket, fordi den unge respekterer den gamle, og da den nye er arvtakeren og ikke en konkurrent, går de der side om side å legger egg. Mor og datter i felles jobb, for felles mål, i samme hus, side om side, som om den unge var på opplæring. Etter hvert er den nye dronninga godt i gang, og den gamle rett og slett forsvinner.
Er du da klar over at dronninga i kuben synger på siste verset fordi den er gammel, og er så god birøkter at du bytter henne ut med ei nyinnkjøpt dronning i utspisningsbur som blir satt inn i en kube som har to dronninger, så kan du jo bare tenke deg hva som skjer. Kuben dreper den nye momentant de har sjansen til å gjøre det fordi de foretrekker sin egen. Mange flotte og kostbare dronninger er blitt tapt på denne måten fordi birøktere ikke har sett den nye umerkede dronninga som går på ei annen tavle, fordi de er så fokusert på å finne henne med merket på ryggen. Ved gjennomgang av kuben noen dager seinere, finner de heller ikke den nye merkede som ble tilsatt for noen dager siden, og heller ikke dronningceller, og ei ny dronning blir skaffet og satt inn som tar samme veien, uten at man har lagt merke til at det er egg og yngel i kuben fra den nye dronninga. Ok, dette er stille dronningskifte med overlapping der to dronninger går side om side, men den nye umerkede er vrien å se når man i skallen har det for seg at alle dronninger er merkede. 
2: Den andre måten for stille dronningskifte er mer dramatisk for bifolket, det er at noe akutt har skjedd med dronninga, rett og slett blitt syk og avgått ved døden. Kanskje har de rukket å bygge kopper for nye dronninger og at dronninga har lagt egg (bestiftet) i disse før hun døde. Disse nødcellene, 3-4 i antall, finner du midt på tavler og ikke i utkanten som ved svermeceller. Husk det, om du finner slike nødceller midt på tavlene, ikke riv ned disse ukritisk. Ikke alt er sverming i en kube når slike celler dukker frem, og plasseringen sier alt. Leter du gjennom kuben, finner du sannsynligvis ikke dronninga, men om hun går der, vil du se ei dronning med klare fysiske tegn på alderdom, skade eller sykdom. Dette kan være fysiske feil, vanlig er det at et bein er borte, ei antenne brukket, eller at hun drar på et bakbein, eller beveger seg nesten ikke rundt. Hun kan også ha sterkt nedsatt eggleggingsevne. Slike dronninger registrerer bifolket raskt og nødceller anlegges, og da flere fordi det er akutt. Ofte finner man ikke dronninga i det heletatt, er hun allerede død og bifolket må lite på at det kommer ei velskapt dronning ut av en av nødcellene. Kun ei dronning etablerer seg i kuben, hun dreper de andre som sitter i cellene, kun den første går videre. Kommer du derfor ned i en slik kube på sommeren og finner slike nødceller, må du ha is nok i magen til å la de henge og spørre deg selv: Kan dette være stille dronningskifte? Åpne øyne, is i magen og kunnskap skal til for å gjøre det rette i en slik situasjon. Feier du de ned, har du et problem. Plasseringen er nøkkelen til å forstå hva som har skjedd siden sist du var der.
Stille dronningskifte er en helt naturlig del av bifolks liv som ikke svermer. De må jo, de også, få byttet ut slitte dronninger. I Buckfastkuber er stille dronningskifte derfor en kjent sak på denne tiden fordi de ikke har fornyet dronninga på sommeren ved sverming.
Stille dronningskifte er ofte så stille at du ikke har merket noe som helst, i allefall om du gjør som meg å ikke er nede i yngelrommet hver uke. Slike skiftedronninger er av svært god kvalitet og blir fine produksjonsdronninger, store og velutviklede da de har fått spesialbehandling og fullt fokus på yngelstadiet. Spretter du opp ei slik tom celle der det har krøpet ei erstatningsdronning, vil du finne at nesten halvparten av plassen er fylt med dronninggelè som ikke er spist opp. Så til konklusjonen: Birøkt er bruk av syn, sanser og kunnskap. Les deg opp på "Stille dronningskifte" så du er i stand til å gjenkjenne symptomene som er: Ei eller flere store dronningceller i kuben plassert på midten av tavla/tavlene. Dronninga kan gå der likevel eller er borte. Bytter du dronning og ikke får godtatt den, kan det gå ei byttedronning i kuben. Gå da gjennom yngelrommet for å finne henne eller enklest, sett inn ei tavle fra en annen kube med egg og åpen yngel. Ta denne tavla ut etter ca 20 minutter, og den nye dronninga går på denne tavla. Tredje alternativet, la denne tavla med egg og åpen yngel stå, så får du se om de bygger dronningceller eller ikke.
Hvordan virker trekket inn på svermetrangen?
Som alle sikkert vet eksisterer det en oppgavefordeling i bifolket. Man mener at det er alderen på biene som bestemmer hvilken oppgave hvert enkelt individ skal ha. Nyfødte arbeidere og ungbier rydder og ordner opp cellene, litt eldre blir de byggebier og bygger voksbygg. Peiebiene som er litt eldre steller yngel, husbier tar mot pollen og nektar og lagrer og tørker det, vaktbiene forsvarer kuben og til slutt trekkbiene. Det er glidende overganger mellom disse gruppene, og selv de eldste trekkbiene kan starte som pleiebier og produsere fôrsaft om nødvendig for samfunnet.
Trekkbiene er på mange måter matriarkene i kuben, de med lengst livserfaring og helt avgjørende for selve svermingen. Uten trekkbier, ingen sverming. Har du derfor svermetrang i kuben, er det om å gjøre å «kvitte seg» med trekkbiene ved å dele opp kuben slik at trekkbiene kommer bort fra dronningcellene. Dette er det skrevet om tidligere her på siden. Når bifolket blir sterkt før trekket, og svermetrangen melder seg ved at du finner svermeceller, kan to ting skje. Enten er bifolket blitt så sterkt og svermetrangen så kraftig, at de gjør alt for å sverme, eller en svak svermetrang går over når trekket starter hvis svermecellene fjernes. Trekkbiene og resten av bifolket blir nemlig så opptatt av all nektaren som flommer inn at de glemmer at de er i svermemodus.
Har du da kuber du har fulgt fram til sommertrekket uten at du har sett dronningceller i kuben, vil de sannsynligvis heller ikke anlegge svermeceller i trekkperioden. Selv går jeg ikke gjennom yngelrommene etter at trekket er startet da det med mine Buckfastbier er kontroll nok at de er opptatt med tavlebygging og honningsamling. Å rive hele kuben til atomer i et kraftig trekk, er ugunstig for et folk i fullt arbeid, det sier seg selv. Derimot, har du et bifolk med svermetrang før trekket, er det viktig å finne ut hvordan du skal få de ut av svermemodus og fortest mulig over i samlemodus. Et bifolk som sitter hjemme i kuben uvirksomt og bare venter på at været skal bli lagelig for sverming eller at første dronningcella skal forsegles, samler ikke honning og pollen og bygger ikke tavler. Ser du slikt er det bare en ting å gjøre, og det er gjennomgang av yngelrommet og oppdeling av bifolket fortest mulig. Det er skrevet om hvordan dette gjøres lenger ned på siden om du leter. Har førstesvermen allerede gått ut, er det bare et tidsspørsmål før andresvermen og flere ettersvermer følger med, og man kan oppleve at nye dronninger kryper ut av cellene sine når du åpner og kontrollerer tavlene. Disse sitter bare og venter på sin tur til å fly ut og danne en sverm. Drep disse og fjern alle dronningcellene ved å skjære de løs og klemme de flater fordi det går da allerede ei krøpen jomfrudronning omkring og tuter og holder disse innesitterne i sjakk som bare venter på å fly ut med sverm. Blir de fjernet, vil den eneste jomfrudronninga som er krøpet registrere at den er alene dronning og ikke sverme, men etablere seg, pare seg og komme i egglegging.
Slik kan du forhindre en ødeleggende svermeserie i denne kuben. Sommertrekket i seg selv virker altså svært svermehindrende dersom du greier å legge forholdene til rette for biene så normal aktivitet opprettholdes ved at de har plass nok til egglegging og til honningen, tavler å bygge og været er slik at de kommer ut for å samle nektar og pollen. Dronninga vil da stå på med egglegging og produsere mye ferromoner som holder svermetrangen nede. Kombinert med unge dronninger, er dette et godt tiltak mot sverming. Derimot, sitter de trangt, har ikke tavler å bygge ut og har liten plass til honning, vil svermetrangen tvinge seg fram uansett hvor svermetreg rase du har og hvor unge dronningene er. Da er det ikke bifolkets feil at de sverme, men hans som slanger seg på stranda ved hytta i Kragerø og skal være borte 14 dager med tre skrikerunger som vil ha is og ei kjerring som vil på Ikea uansett hvor langt det er å bile.
Noen samler og noen sulter
I nærheten av to bigårder er åkrer med høstraps innenfor rekkevidde. I luftlinje er det ca 2,2km til den ene, og den andre bigården har ca 1,5km til dette blomsterhavet. Fordi jeg har fripara buckfastdronninger, er det gøts i massevis til å nå disse åkrene. De flyr tomme i motvind til åkrene og fulle i medvind tilbake. Snakker om resultater på tross av drittvær, regn, kaldt og vind, har disse "maurene" samlet helt opp til 35kg honning! Se på bildet, så skjønner du at her er det to søkkfulle halvkasser hver med 17kg honning. Var altså for sen til å sette på kasser, så det er trolig også honning i yngelrommet.
Måtte flytte 9 kuber til disse to bigårdene i hui og hast. Det var tomt for både sukker og pollen selv om de er fôret ganske jevnt, men så lenge plassene er skrinne uten blomster, ender det opp med sult om ikke de finner noe. Nå står de svært gunstig til, og i år tror jeg det vil bli masse honning fordi;
1) Jeg har gitt de sukkervann og pollenerstatning (litt lite sukkervann)
2) De har fått jevnt og trutt pollenerstatning og har økt kraftig i bistyrke
3) I bringebærtrekket kommer også flere rapsåkre i nærheten, og så kommer hvitkløveren etter det.
En ønskesituasjon, selv om våren gav en elendig start i naturen, har biene jobbet jevnt og trutt og vil være på høyden når trekket kommer om ei uke eller to. Dette på tross av at biene mine mildest talt var skranglete ved utvintring der de satt på få tavler.
Litt om svermetrang
Om vi studerer bifolket og forskjellige biraser, så ser vi at det er enkelte faktorer som trigger sverming:
1) Er birasen fra naturen svermevillig, stammer den sannsynligvis fra områder med store utfordringer for bier. Eneste sikre måte å kunne gå videre på var sverming. Krainer/Carnica og brune bier har hatt slike naturforhold å kjempe med - altså tilbøyelig for sverming.
2) Er det plassmangel i kuben? Liten plass til egglegging gir lite dronningferromon som signaliserer til biene om at her må vi flytte ut.
3) Overbefolkning. Dette gir naturligvis også lite plass til egglegging og svermetrang.
4) Blir det mye kaldt vær og innesitting, trapper dronninga ned eggleggingen, og ferromonet som holder bifolket sammen, svekkes og de anlegger dronningceller med sverming som resultat. Om du ser på disse 4 kriteriene for sverming, ser du at i bakgrunnen ligger redselen for ikke å overleve, ikke komme ut og skaffe nok mat osv. , altså en naturlig tilpasning til tøffe forhold. Mennesket har forsøkt å stagge svermetrangen, og i mange tilfeller har avl på svermetrege avlslinjer gitt bier med nedsatt svermetendens. Disse yngler da gjennom de periodene som normalt skulle gi eggleggingsstopp og svermetrang. Mest kjent for denne egenskapen er Broder Adams Buckfastbier som er en avlsretning der et av avlskriteriene er lav svermevillighet. Slike bier tåler da å sitte trangt, sitte inne lenge og dronningene produserer sannsynligvis mer ferromon enn de som lett svermer.
Dette kunne det vært skrevet masse om, men regner med at noen vil komme med utfyllende kommentarer. Jeg tror at mange vil oppleve sverming i år, nettopp fordi det er mye innesitting med lav ferromonproduksjon. Se opp for svermeceller i kubene ved gjennomgang og les deg opp på hvordan du forhindrer at svermen kommer. Å stanse svermetrangen i kuben, er helt avgjørende for om du skal få lite eller mye honning. Kontroller derfor yngelrommene ca i gang i uken fram til sommertrekket, gi nødvendig plass og grip inn dersom du ser dronningceller. Kommer det først en sverm, kommer det alltid en serie mindre svermer i tillegg og bistyrken ruineres helt, men moro kan det være å se på.
Stell av bier gjennom sesongen
VÅREN
Biene utvintres hos oss i Østfold ca 15.3. da bunnbrettene gjøres rene og bunnbrettets aluminiumsplate settes på plass. Nå er det viktig at bifolket kan heve temperaturen i kuben til 34 grader for at ynglinga kan startes for alvor. Om bunnen står åpen hele året, vil du få en sein vårutvikling og for svake kuber til trekket.
Når April kommer, gir jeg hvert bifolk ei plate med Kvikkpoll da det er protein kubene trenger i denne perioden da de har karbohydrater allerede. Avhengig av styrken på bifolket, spises denne plata opp i løpet av noen dager og ynglinga tar til for alvor. Når den første Kvikkpollplata er spist opp, får de en ny. Det er viktig å utnytte dronningas tidlige eggleggingsevne så lenge de gamle biene som likevel dør på våren, er i bifolkene. Når de dør i april, faller bistyrken ytteligere og da er det avgjørende å ha rikelig med forseglede yngeltavler som holder varmen i kuben for egen maskin. Har bifolket for mye plass på våren, tas det ut fôrtavler og settes inn pakkvegger i stedet. Biene må sitte tett om de skal greie å varme opp yngelrommet.
Første kassa over dronninggitter kommer når yngelrommet er fylt med bier, og da mener jeg fylt. Buckfastbier tåler å sitte trangt før første skattekasse og vil da umiddelbart ta den nye kassa i bruk. Denne kassa inneholder mange tavler med byggevoks og Buckfastbiene elsker å bygge tavler.
Da jeg satser på svermetrege bier basert på arv fra Buckfastbier, er det ikke så ofte man trenger se gjennom kubene for sverming. I fjor hadde jeg en sverm og i år ingen. Så lenge de har ung dronning og plass nok, er ikke svermetrang et stort problem. Kontrollen av mulig svermetrang i bifolkene begrenser seg stort sett til å knekke fra hverandre de to halvkassene som utgjør yngelrommet og se opp under den øverste. Om det er svermeceller, så sitter de på nedre bærelistene.
Viktigst er å sette på kasser i rett tid, og det kan ikke understrekes nok at plass er første bud i svermeforhindrende tiltak. Her mener jeg også halvkasser er en grei plassutvidelse på våren som ikke kjøler ned yngelrommet unødig mye. Den andre halvkassa settes på ofte bare ei uke etter den første. Jeg spør meg ved vårkontroller disse spørsmålene:
- Har biene fôr nok? Et sterkt bifolk kan ved innesitting i ei uke på våren spise opp ca 2 halvrammer med vinterfôr. Dette sjekkes, og er det for lite fôr, tar jeg noen tavler fra bifolk som har for mye. For mye fôr er unødvendig masse å holde varm ot tapper biene for energi. Tar derfor slike tavler ut av kubene og erstatter de med pakkvegger.
- Har biene nok plass? Ekstra sterke kuber med masse tavler dekt yngel blir loppet for krypeferdige yngeltavler for å dels bremse de litt og også for å forsterke svake avleggere som man ofte har på våren, altså en forsiktig utjevning av bistyrken. Husk at ei god dronning kan legge 2000-3000 egg i løpet av et døgn, og da må det nødvendigvis noen ukes senere fødes 2000-3000 nye bier som krever mat og plass.
- Er dronninga i normal egglegging? Tidlige droneceller i kuben kan tyde på at dronninga synger på siste verset, at sædblæra er i ferd med å tømmes eller at dronninga lider av en eller annen svikt eller alderdomssvakhet. Sakker eggleggingen av, kan du merke det på arbeiderbiene at de er arbeidsløse og er frustrerte over situasjonen. Sjekk at dronninga beveger seg normalt og at ikke bein er skadet. I kuber med ei produktiv dronning som "spyr" ut egg, der er alle "mann" i jobb, kuben er harmonisk og biene har knapt nok tid til å registrere at du "herjer rundt" med de.
- Er det noe som er unormalt i kuben? Registrer om det er normal lukt av kuben når den åpnes. Fuktige kuber lukter mugg, bifolk med sykdom som lukket yngelråte har bier som springer fortvilet rundt på tavlene i en svært spesiell lukt. Se etter kalkyngel og unormale yngelleier. Biene skal ikke fortsette å bruse med vingene når dekkbrettet tas av, det er et tegn på dronningløshet eller noe annet galt. Sjekk slike kuber nøye og du vil finne ut hva biene vil si deg om situasjonen. Kanskje finner du nødceller?
- Sitter det mye bier i flyåpningen og ventilerer? Der er for varmt i kuben. Juster hvor langt innskuddsbrettet i bunnen sitter og gi mer luft. Husk å ta ut aluminiumsbrettet fra tid til annen for å skrape bort vokssmuler, pollenrester og annet som kan gi grobunn for bakterier, mugg og være mat for møll.
SOMMERSTELL
Sommeren kommer før du aner ordet av det, og utviklingen i bikubene er nesten eksplosjonsartet i slutten av mai og begynnelsen av juni. Har jeg kasser og rammer nok til et stortrekk og kommer de på i tide? Dette må ha vært forberedt på vinter/vår da det er i seineste laget når kubene står der sprengt med honning og bier. Nå får du igjen for at du brukte tid på kubene dine på våren og sørget for at de hadde optimale forhold å utvikle seg. Buckfastbier bygger rammer uansett om det er trekk eller ikke dersom de trenger plassen , og de bygger i skattekassene både jevnt og uten droneceller. Byggebiene som er et stadie i bienes utvikling, trekker opp i skattekassene og er også de jeg bruker i parekassettene som du finner mer om under avsnittet "Dronningavl". Kan jeg beskjeftige biene mine med rammebygging, er det en sterk svermeforebygging i seg selv. Stanser tavlebygginga brott, er det all grunn til å finne ut hvorfor for da har det kanskje fått svermetrang. Det er som med oss mennesker: Slutter vi å ta vare på huset vårt og ikke vedlikeholder eller kan bygger på, da planlegger vi vel å forlate det om ei stund fordi det ikke egner seg. Slik er det med bier også: Bier som ikke bygger, har ikke et overskudd å bygge for eller har ikke nok plass. De har satt i gang en stagnasjon som kan tyde på at de vil forlate kuben, altså sverming. Kuber i god drift med flust av byggebier kaster seg over byggeanvisningene og kan bygge ut 10 fullkomne halvrammer på 3 dager. Det er som et eventyr å lette på dekkbrettet å se hva de har greid bare i løpet av et døgn. Disse byggebiene er også snille som pusekatter. Rist de ned i handa di og føl naturen mot huden. Gjennomgang av kubene gjøres litt på impuls, og det er nok å ta en titt i kubene ved å ta bort skattekassene og la dronninggitteret sitte på, knekke fra hverandre de to halvkassene som danner yngelrommet og se opp i den øverste kassa nedenfra ved å støtte den mot kantan på den nederste halvkassa. Om det er svermetrang i kuben, sitter svermecellene og peker mot deg på nedre rammelist. Ser man ikke dronningceller ved denne sjekken, er det liten sjanse for at de sitter andre steder.
Når sommertrekket starter, ser jeg ikke igjennom yngelrommet mer. Trekket i seg selv i kombinasjon med nok plass, er et så sterkt svermehindrende middel at det se bortkastet arbeid og unødvendig slit å løfte av alle kassene for å se etter noe som ikke er der. I tillegg synes jeg biene skal få samle honningen i fred uten mine inngrep som naturligvis forstyrrer dem. Om jeg gjør noe i bikubene mine, benytter jeg kun dusjeflaska med vann + 15% melkesyre av 60% konsentrasjon, jeg benytter aldri røyk. Se hva som skjer når du røyker biene, de stresses unødvendig. Mitt forbruk av melkesyreoppløsning pr. bikube er ved stell kanskje 10g. Det er biene på bærelistene som får dusjen, ikke honningtavlene. Selv honning inneholder naturlig melkesyre lik den jeg bruker, men det er biene jeg kontrollerer med denne dusjen.
I Rakkestad er det bringebærblomstringa som gir storparten av honningen, og da vi har mye jordekanter, skogsfelt og skyggefulle elvedaler, har vi rikelig med bringebærkjerr som blomstrer ca 3 uker. Været er naturligvis den avgjørende faktoren og det er viktig å sjekke at biene har mat nok om trekket skulle regne bort. Høsting av sommerhonning skjer i midten av juli. Da kan de sterkeste kubene ha et tårn av skattekasser og samlet utrolige mengder til birøkterens store tilfredshet. Ikke fritt for at det er en slitsom jobb å ta av kasser, men så var det fordelene med halvkasser at de bare veier ca 15kg fulle med honning. Når sommerhonningen er tatt av, settes det på tomkasser og kubene gjøres klare til lyngtrekket som starter i slutten av juli. Alle kubene får da en tørrsukkerfôrer satt inn hvor jeg kan tømme på rent, tørt sukker som en sikkerhet for at de ikke skal sulte i hjel fordi all sommerhonningen tas fra de. Deretter kjøres de på lyngtrekk når tiden er inne og vi ser de første lyngknoppene springe ut.
HØSTING AV HONNING.
Honninghøsting kan gjøres på mange måter: Ved bruk av bitømmerbrett, bittermandelolje (er dette tillatt lenger?), slangebrett, røyking, risting og kosting av rammer og sikkert flere metoder. Selv har jeg gått til anskaffelse av et bensindrevet strømaggregat og en enkel kompressor fra Biltema. Forran kubene stifter jeg ei stoffstripe opp mot flyåpningen og er klar for operasjonen. En kubekrakk settes oppå tøyet og kassene blåses rene for bier og bæres inn i i bilen. Om jeg er forsiktig med blåsespissen, skades ikke biene og kan kravle opp kledet og inn i kuben igjen som om du slo inn en sverm. Å tømme kassene for bier, tar svært kort tid - du skal bare få de vekk så snart de er rene for røverbier står klar til å befolke de igjen. Se bilder av operasjonen. Ellers så synes jeg de trapesformede bitømmerne i plast som HC selger, er fine å bruke. Du legger den bare på bærelistene og legger dekkbrettet på. Kassene med honning settes så over brettet og kuben dekkes til. Etter et par dager er kassene tomme for bier.
BYTTE AV DRONNINGER.
Jeg vil hevde at å bytte dronning i et bifolk, er for bifolket det største biologiske inngrepet i bisamfunnet du kan gjøre. Det er derfor stor sjanse for at dette ikke går slik du ønsker. Faktorer som gjør det vanskelig om ikke umulig å få godkjent ei ny dronning:
* Den nye dronninga er av en annen rase enn det bifolket er
* Den nye dronninga skiller ut ferromoner som biene ikke kjenner igjen eller aksepterer
* Det går ei ungdronning i kuben i tillegg til den du har tatt ut (les om stille dronningskifte)
* Det er trekkpause og innesitting.
* Du vil bytte dronning i et sterkt bifolk og går ikke via en avlegger.
* Den nye dronninga blir spist ut av følgeburet for fort.
* Det går for lang tid å få spist ut den nye dronninga.
Dårlige dronninger på våren er det liten sjanse for å erstatte annet enn ved å slå sammen to kuber, dersom jeg ikke har overvintret reservedronninger. Ellers kan dronninger settes inn i hele sommersesongen, men det er en fordel at det ved bytte i sterke bifolk, pågår et trekk slik at trekkbiene er i aktivitet. Trekkbiene har tydeligvis en innvirkning på om dronninga kommer seg levende inn i samfunnet eller ikke. Pågår det et godt trekk, er biene så opptatt med dette at de tydeligvis har lettere for å akseptere ei ny dronning. Husk noen hovedpunkter som kan sies om dronninger:
* Dronninga er mor til alle individene i kuben, er samlende ved sin ferromonproduksjon og hemmer arbeidernes eggleggingsevne med ferromon som forsvinner når dronninga tas bort. Biene vil etter kort tid lete etter dronninga både inni kuben og utenpå om dronninga blir fjernet uten tilsetning av
en ny.
* Ei ny dronning har et annet ferromon som lukter annerledes enn mordronningas ferromon. Dette alarmerer bifolket som umiddelbart ville drepe den nye dronninga om de hadde fått en sjanse til det og den ble sluppet inn direkte i kuben. Den må derfor tilsettes via et utspisningsbur som er et lite
plastbur med en åpning tettet igjen med en sukkerdeig. Det må gå gjerne 2 døgn før dronninga spises ut.
* Å tilsette ei dronning i full eggleggning er lettere enn ei som ikke er eggleggende.
INNSETTING I AVLEGGER.
Om man skal være sikker på å få godtatt ei ny dronning, er det best å lage en avlegger og tilsette dronninga i utspisningsbur i denne avleggeren. Gjør slik:
* Gjør klar en kube med pakkvegger, bunnbrett, tak etc. og ta den med til bigården sammen med den nye dronninga i utspisningsburet.
* Finn en sterk kube som har rikelig med forseglede yngeltavler.
* Flytt over 1-3 forseglede yngeltavler med påsittende bier i den nye kuben, sett inn 1-2 tomtavle og 1-2 tavler med honning/sukkerfôr,
* Heng den nye dronninga inn mellom tavlene i en streng så den ikke faller ned.
* Flytt avleggeren til et nytt sted i bigården eller helst langt bort fra bigården en periode og tett flyåpningen til en åpning der kun en og en bie kan komme ut og inn. Dette for å unngå røving.
* Når du inspiserer avleggeren etter ei uke, vil du mest sansynlig finne et harmonisk bifolk og ei dronning i full egglegging.
Nå kan du forene denne avleggeren med en sterk kube som du ønsker å bytte dronning på, eller beholde den som et nytt bifolk.
INNSETTING I ET STERKT BIFOLK.
Dette kan være mer sjansebetont og du må være forberedt på at den nye dronninga kan bli drept. Om du kan velge når du skal foreta dronningbytte, er det best når trekk pågår eller du fôrer inn biene på høsten slik at du har et kunstig trekk. Fremgangsmåten blir:
* Let opp og fjern den gamle dronninga. Finner du ikke den gamle dronninga, må du ikke sette inn ei ny. Da går det ei dronning et eller annet sted, enten ei umerket dronning eller ei jomfrudronning som du ikke har sett. Din nye dronning blir et legg bytte når den kommer ut.
Et råd som kanskje kan være å prøve, er å sette inn i bifolket ei tavle med åpen yngel fra en annen kube. Gå tilbake til kuben etter 45 minutter og du vil finne dronninga på denne tavla om du leter.
* Sett inn den nue dronninga i utspisningsbur med rikelig fôrdeig, og kryss fingrene... Vent med å kontrollere kuben og den nye dronninga til det har gått ei uke. Bifolket kan nemlig ved inspeksjon for tidlig, balle inn dronninga og skade eller drepe den mens du ser på og det er kjedelig.
* Finner du etter ei uke dronningceller/nødceller i kuben, har de drept dronninga og du må vurdere å ta bort cellene og sette til ei ny dronning. Har det gått godt, går det ei stor eggleggende dronning i kuben og høster fortjent respekt for den jobben den gjør.
INNVINTRING AV BIER.
Bier går ikke i dvale om vinteren slik humler, veps og andre insekter gjør som enkeltindivider. Ville insekter i Norge må ha motstandskraft for kulde og lave temperaturer, og alene enten finne egnede overvintringsplasser med temperatur om vinteren som de trenger, eller gå til grunne. Bifolk derimot, samler et forråd av honning om sommeren som skal være nok til å overleve til neste sommer som et samfunn. For å få en best mulig overvintring, må biene tas fra all honning og gis sukkerlake som vinterfôr i stedet. Honning gir biene så mye avføring, at om de skulle overvintre på honning, vil de måtte gjøre fra seg inne i kuben om vinteren. Ut i kulda for et nødvendig ærende , kan de ikke for da ville de aldri komme tilbake til kuben, Derfor får de sukkerlake.
Ved innvintring, tar man også bort de tavlene som er for mye i yngelrommet for biene og erstatter de med isolerte pakkvegger. Jeg bruker hjemmelagede pakkvegger av 5cm styropor som er malt med latexmaling tilsatt sandblåsersand for at biene ikke skal gnage. Man må altså innskrenke plassen slik at antall tavler biene skal sitte på er det de trenger, og ikke noe mer. Blir det for stor plass til et lite bifolk, vil de slite med å holde varmen og dette kan redusere antallet bier som greier overvintringen.
Om ikke alle yngeltavlene er fri for forseglet yngel, spiller dette mindre rolle - yngelen vil krype under fôringen og cellene fylles deretter med sukkerlake. Når biene er etablert på rett antall tavler (for sterke bifolk på helkasser, 6-8 tavler og i sjeldne tilfeller 10 tavler. Sett på fôrkar og fôr ned 13-17 kg rent sukker gitt som 60% sukkerlake. Selv gir jeg sukkerlake så lenge de tar unna i innskrenkede yngelrom. Nå har biene fått mat nok fram til sommertrekket starter og kun varroabehandlingen står igjen. Finner du ut at biene sitter med for mye plass ved varroabehandlingen, kan du ta ut noen fôrtavler om mulig som erstattes med pakkvegger.
GOD OVERVINTRING AV BIER KREVER GOD TILGANG TIL LUFT UTENFRA.
Om vinteren danner biene vinterklase og hele bifolket klumper seg sammen til en tett ball inne i kuben. De redusere overflaten på hele bifolket nettopp av varmeøkonomiske grunner. Jo tettere de sitter, jo lettere kan de kontrollere overflaten og varmen i kuben som om vinteren inne i denne klasen ligger på ca +25 grader uansett temperaturen ute. Når de sitter så tett i en stor ball, er det viktig for bifolket at de blir kvitt egen CO2 og fukt som de utskiller når de fortærer vannholdig sukkerlake.
Om bier har for lite ventilasjon, eller sagt på en annen måte, for lite åpning i bunnbrettet, vil man kunne oppleve dette:
* Dårlig overvintring, det vil si, masse døde bier på bunnbrettet og døde bier
ligger som et bløtt lag som lukter ille og som stresser biene.
* På grunn av den høye luftfuktigheten det blir ved at biene spiser sukkerlake
med 20% vann hele vinteren, vil dårlig utlufting gi vekst av muggsopp på
tomme tavler, spesielt om biene i tillegg har for mye plass i kuben.
* Gjentettet flyåpning i kombinasjon med gamle rasjonell bunnbrett, er
det samme som en død kube.
* For lite tilgang til luft, gir ansamling av brukt luft som nitrogengass Co2 i
kuben som kan kvele de.
Det er derfor viktig å ha bunnbrett med tilstrekkelig åpning ned. Bruk gjerne nettinbunnbrett med innskyvningsplate der du kan regulere lufttilgangen.
MINE BUNNBRETT
Jeg lager mine egne bunnbrett med netting i det meste av bunnen, men samtidig kan jeg skyve inn ei aluminiumsplate bakfra som lukker bunnen for luft nedenfra. Bunnen holdes lukket bare i den kritiske vårutviklinga, slik fra 15. mars til ca 1. juni, litt avhengig av været. Når bistyrken øker og varmen setter inn, regulerer jeg lufttilgangen ved å trekke plata delvis ut, eller helt ut.
ET REALISTISK OVERVINTRINGSFORSØK.
Først skal jeg komme med en påstand: Bier tåler nesten alt dersom de er mange nok, har luft og mat. De tåler vind, regn, kulde, stress og de fleste påkjenninger vi og naturen kan utsette dem for, men de må være mange nok og ha mat. Hvorfor sa jeg ikke noe om kuben? Jeg tror oppholdsstedet kommer langt ned på lista. Har ikke en og hver av oss opplevd kuber uten bunnbrett og tak stående ei uke åpen om vinteren fordi unger har åpnet, kastet tak og dekkbrett og sprunget? Mine sto vel slik i over ei uke før jeg oppdaget det.
En høst fant jeg ikke finerbunnen i bunnbrettet og bestemte meg for å innvintre uten. Biene var sterke, og og denne kuben hadde praktisk talt ikke døde bier på våren, mens alle de som hadde Baråsbunnbrett med finerplate, hadde betydelig vintertap og var fuktige inni. Jeg laget meg da mine første bunnbrett selv med en nettingåpning på midten på 15cm x15 cm. Disse bunnbrettene overvintret biene greit på med tørre, døde bier på nettingen og bløte, illeluktende bier på bunnens tette deler. Bunnbrettene ble ombygd og i vinter overvintret jeg kun på bunnbrett med netting i så godt som hele bunnen.
I Østfold har vi vanligvis milde vintre med lite snø, men vinteren 2010/2011 var snørik og beinkald med lange kuldeperioder ned i minus 29 grader i Rakkestad. Alle mine b20 bikuber sto med nettingbunnbrett og full åpning ned. Ikke minst 7 avleggere som var innvintret på halvkasser der avstanden til nettingbunnen var svært kort. I februar ble alle kubene inspisert og alle var i full vigør. Legg merke på bildet at snøen rundt kubene er smeltet bort av varmen fra kubene.
Bortsett fra en liten avlegger som sto på ei halvkasse, var alle bifolkene i live da våren kom. På grunn av den harde vinteren, hadde de brukt mye fôr og jeg måtte følge med utover våren at de hadde nok å leve av. På nettingene lå det en del døde bier, men alt nedfallet var tørt og bare å koste vekk. Bunnbrettene trengte altså ikke vaskes slik man vanligvis gjør. Det naturlige nedfallet på nettingen vil også påvirke lufttilgangen til bifolket gjennom vinteren. Voksnedfallet hadde gått rett gjennom nettingen og lå på bakken.
Et stort mer realistisk overvintringsforsøk er det vel knapt mulig å gjennomføre. Sjansen var stor for at biene ville være døde, men som sagt er de mange nok, har luft og mat, så tåler de praktisk talt alt. Jeg innvintrer i år 40 kuber på nettingbunnbrett.
Litt om sverming og formering
Blant planter finner vi to formeringsmåter. De fleste formerer seg med frø, og den andre formeringsmåten er ved stiklinger/rotskudd. Det skal visst finnes planter som ikke formerer seg med frø, men bare ved å spre seg med undrejordiske rotskudd og ved tilfeldig deling og spredning på den måten. Når en plante deles til to selvstendige planter, sier vi at vi har en "vegetativ formering". Hos bier har vi også påmange måter to formeringsformer, ved at dronninga legger egg og antall bier øker på den måten, og ved en to/flerdeling, som ved oppdeling av planter, kan de sverme og formere seg ved den måten. Lever biene i et område med masse fiender (som enkelte steder i Afrika) og utrolig liten sjanse til å overleve, svermer de vanvittig mye og er ekstremt aggressive . Disse egenskapen sikrer at i allefall noen greier seg og kan føre arten videre. Sett i denne sammenhengen, er svermingen helt avgjørende for frittlevende bier i vårt klima også fordi sjansen er stor for at det skal komme en ekstra dårlig sommer med lite honning i kombinasjon med at neste vinter blir steinkald. Slike kombinasjoner får bisamfunn i hule trær, husvegger etc. til å dø ut.
Som birøktere er sverming helt håpløst, og vi gjør alt vi kan for å unngå det. Har biene dine genetisk arv for mye sverming, er den beste medisinen å bytte dronning fra avlsmateriale som er kjent for lite sverming. Innenfor de birasene vi har i Norge, finnes det avlsmateriale som er svært svermestabilt. Spesielt har man kommet langt med Buckfast fordi de har benyttet en avlsmetode med testing over 3 år før man avler på dronninga. Dronninga må i tillegg være fra en stor søsterserie som heller ikke har svermet. Ved å pare sammen to slike søsterserier som ikke er nær beslektet, får man bier som kun nødig svermer. Joda, de svermer dersom du ikke gir de plass, garantert svermer de da, men ellers er sverming ikke noe problem. Da er det også mulig å være storbirøkter med 300 kuber praktisk talt uten sverming fordi storbirøktere kan ikke forholde seg til bier med utpreget svermetrang. Skulle en storbirøkter med 300 kuber plutselig ha 50 med svermetrang, blir det et mareritt å unngå at de svermet. Da er det mye bedre å bruke kreftene på å avle og bytte dronninger ofte, hvert 2. år, slik at ikke kubene med 3-årsdronningene, som er mest svermevillige, går ut i sverm.
Hvor kommer birasene oprinnelig fra?
Dette ser kanskje uinteressant ut, men for en biforedler er disse rasene et genetisk eventyr fordi mange av disse biraseen er enkle å avle på, f.eks å tilsette litt Saharaensis i Buckfastbier og få som resultat en enorm bistyrke på svært kort tid, eller putte Anatolisk arv (anatoliaca) inn i Krainerbier og få som resultat at de samler honning og vann uten problem ved 8 grader og regn. Bare ikke kryss adansonii med italienske Ligustica, da får vi søramerikanske "killer bees". Krysser du f,eks, italienske med norske brune bier, ligger du tett på hva som i dag kalles opphavet til Buckfastbier. Vi trenger disse rasene i ren form for å lage gode krysningskombinasjoner, for i ren form er det mange som ikke kan brukes. Saharabier og egyptiske bier flyr ut om vinteren fordi de ikke danner vinterklase, men i kombinasjon med andre raser som danner vinterklase, kan mange egenskaper være fine å få med seg. Under, et bilde fra dronningavl.
Hvordan har det gått med svermen vi tok?
Hvordan gikk det med svermen vi hentet ned 25.juni, to uker tidligere?
Morten Bull åpner og inspiserer det som viser seg å ha blitt en sterk og utrolig vennlig kube.
Se video av at vi tok ned svermen!
-----------
Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT
Følg Norsk birøkt på facebook:
HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT
HVILKEN BIRASE SKAL DU VELGE SOM NYBEGYNNER?
I store deler av landet har man renavlsområder, det vil si at man har bestemt at de biene man har i området kun får tilhøre Krainer og Brune bier. Det eksisterer ikke renavlsområder for Buckfast. I disse reinavlsområdene kan kan ikke på sommersesongen flytte inn andre raser til sommertrekket fordi man da kan risikere sverming og raseblanding. Fordelen med et renavlsområde er at dronene hele tiden tilhører den rasen som er utplassert i området, og man kan trygt pare hjemme i bigården uten å få rasekrysninger. Utenfor renavlsområdene, kan man ha den birasen man selv ønsker, og dette åpner opp for kreativ avl og egne forsøk som er veldig interessante og lærerike. Man kan ofte oppnå å få sinte bier, men da har man jo muligheten til å få tak på avlsmateriale som er rolig å fripare det.
Er du nybegynner og kan bruke litt penger på å skifte dronninger, har Buckfast en fordel framfor Krainer, og det er svermetregheten. I Buckfastavlen er det et kriterium at man avler bare på det som er svermetregt, og man venter med å avle til 3 års dronninger fortsatt ikke viser svermetendenser. Gå inn og se hva som tilsier at ei Krainerdronning blir klassifisert som elitedronning og avlet på. Da jeg satt i Faglig Utvalg i Østfold for flere år tilbake, var dronninga godkjent for avl dersom den ikke viste svermetendenser etter ett års egglegging, og dette mener jeg er endret på nå. Som kjent er ferromonproduksjonen så høy på nye dronninger at de skal ikke sverme som ettåringer. Resultatet var ofte at etter at masse dronningen var produsert av denne dronninga tidlig det 2. året, kom svermetendensene fram til fulle 2. og 3. året og man hadde spredd en egenskap som ikke var ønskelig. Pareplasser for Krainer besto av mange dronebifolk med forskjellig arv, mens man på pareplassen for Buckfast, parer dronningene med droner fra en serie kuber der dronningene er helsøsken. Forskjellen blir at med Buckfastavlen, får man tilnærmet 100% kontroll både på mors- og fars siden, mens man på Krainer har full kontroll på hva man har avlet på, men ikke paret med - annet enn at det er Krainer. Slik var det i mange år, og er trolig slik fortsatt. Forskjellen ble også at Buckfastmodellen gav mulighet for å sette opp stamtavler og drive et avlsarbeid som gikk fort framover på de egenskapene man var på jakt etter, mens man på Krainer aldri vet hvilke kuber som har avgitt dronene og avler videre litt med bind for øynene. Å bli kvitt sverming som egenskap på denne måten, er praktisk talt umulig. Jeg tror derfor dette er årsaken til at Krainer ofte får svermetrang og ikke er til å stoppe når den først har bestemt seg. Man kan se svermetendenser på Buckfast også, men den er enklere å kontrollere og stagge. Buckfast er mye mer tilbøyelige til å operere med skifteceller/stille dronninggkifte enn å legge an en serie svermeceller. De som driver avl, setter ikke pris stille dronningskifte,men for de som har sverming som alternativ, er stille dronningskifte uproblematisk i forhold. Både Buckfast og Krainer tåler å fripares (F1) og krysses med en annen rase uten å bli annet enn noe mer vitale og urolige. Det er først ved annengangs krysning (F2) at egenskapene spaltes ut og man får aggressive bier.
Brune bier ble svært hardt satt tilbake ved stadig utbrudd av åpen yngelråte på sørlandet der tusenvis av brune kuber i renavlsområdet for brune, ble brent. Resultaten er at man i Norge nå har svært få brune kuber i renavlsområder som kan legge grunnlaget for rasen. Tror man kan si at brune bier er den rasen som gjennom generasjoner har hatt sverming som et av sine hovedtrekk. Brune bier i eldre tid ble bedømt som ekstra verdifulle når det svermet og man kunne fange og selge svermene. Dette gav klingende mynt i kassa, og med noe honning på brødskiva, var man fornøyd. Denne egenskapen på brune bier, sitter i sjela på denne rasen og er svært vanskelig å stagge. I tillegg kan de være svært stikkelystne i krysninger, og kanskje ikke spesielt godt egnet for nybegynnere. Birasen er svært hardfør, men utsatt for kalkyngel i enkelte år som setter kubene tilbake. Brune bier er flinke honningsamlere og samler mye honning selv på rellativt svake bifolk. Om jeg skulle anbefale birase til nybegynnere, er derfor valget greit: Dere i renavlsområder, skal ha den typen bier man har der, som enten er Krainer eller Brune bier. Om du er utenfor renablsområdet, er Krainer rellativt krevende å styre bort fra sverming og er 2. valget. Førstevalget er Buckfastbier fordi her har man godt gemytt og svermetreghet, og dette ser man også igjen i førstegangskrysningene. Om du derimot etter noen år som birøkter utenfor reiavlsområdet ønsker å bytte birase, er dette en enkel sak ved å bytte dronninger.
Hva er egentlig buckfast?
Hva er egentlig Buckfast? Morten Bull forklarer kort om Buckfast og bi-rasens historie.
For mer informasjon om hva Jens Martin Nybøle kan tilby, se http://www.bier.no/
-------
Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!
https://goo.gl/RI722v
Abonner for å få varsel om nye videoer!
Stille dronningskifte
Dette er tiden for stille dronningskifte, sesongen er på hell, dronninga har produsert 200.000-300.000 egg eller mer og er kanskje medtatt av arbeidet, kanskje en fot som svikter, et følehorn knekt osv. som gjør at bifolket finner tiden inne til å bytte henne ut. Dette er ofte en klok avgjørelse, fordi er hun sliten, kan de risikere at hun dør om vinteren, og da er det slutt for bifolket, da går de til grunne. Som birøkter opplever man "Det store traumet", den merka dronninga som jeg så her for 14 dager siden, er borte! De leter febrilsk i timer, men ingen dronning å se.
Stille dronningskifte kan skje på to måter:
1: Den ene er at ei stor celle dukker opp på midten av ei yngeltavle, det kryper ei dronning som parer seg og starter å legge egg i yngelrommet sammen med den gamle dronning, altså to dronninger i samme yngelrom. Det har vi lært ikke går an, men det går fint for bifolket, fordi den unge respekterer den gamle, og da den nye er arvtakeren og ikke en konkurrent, går de der side om side å legger egg. Mor og datter i felles jobb, for felles mål, i samme hus, side om side, som om den unge var på opplæring. Etter hvert er den nye dronninga godt i gang, og den gamle rett og slett forsvinner.
Er du da klar over at dronninga i kuben synger på siste verset fordi den er gammel, og er så god birøkter at du bytter henne ut med ei nyinnkjøpt dronning i utspisningsbur som blir satt inn i en kube som har to dronninger, så kan du jo bare tenke deg hva som skjer. Kuben dreper den nye momentant de har sjansen til å gjøre det fordi de foretrekker sin egen. Mange flotte og kostbare dronninger er blitt tapt på denne måten fordi birøktere ikke har sett den nye umerkede dronninga som går på ei annen tavle, fordi de er så fokusert på å finne henne med merket på ryggen. Ved gjennomgang av kuben noen dager seinere, finner de heller ikke den nye merkede som ble tilsatt for noen dager siden, og heller ikke dronningceller, og ei ny dronning blir skaffet og satt inn som tar samme veien, uten at man har lagt merke til at det er egg og yngel i kuben fra den nye dronninga. Ok, dette er stille dronningskifte med overlapping der to dronninger går side om side, men den nye umerkede er vrien å se når man i skallen har det for seg at alle dronninger er merkede.
2: Den andre måten for stille dronningskifte er mer dramatisk for bifolket, det er at noe akutt har skjedd med dronninga, rett og slett blitt syk og avgått ved døden. Kanskje har de rukket å bygge kopper for nye dronninger og at dronninga har lagt egg (bestiftet) i disse før hun døde. Disse nødcellene, 3-4 i antall, finner du midt på tavler og ikke i utkanten som ved svermeceller. Husk det, om du finner slike nødceller midt på tavlene, ikke riv ned disse ukritisk. Ikke alt er sverming i en kube når slike celler dukker frem, og plasseringen sier alt. Leter du gjennom kuben, finner du sannsynligvis ikke dronninga, men om hun går der, vil du se ei dronning med klare fysiske tegn på alderdom, skade eller sykdom. Dette kan være fysiske feil, vanlig er det at et bein er borte, ei antenne brukket, eller at hun drar på et bakbein, eller beveger seg nesten ikke rundt. Hun kan også ha sterkt nedsatt eggleggingsevne. Slike dronninger registrerer bifolket raskt og nødceller anlegges, og da flere fordi det er akutt. Ofte finner man ikke dronninga i det heletatt, er hun allerede død og bifolket må lite på at det kommer ei velskapt dronning ut av en av nødcellene. Kun ei dronning etablerer seg i kuben, hun dreper de andre som sitter i cellene, kun den første går videre. Kommer du derfor ned i en slik kube på sommeren og finner slike nødceller, må du ha is nok i magen til å la de henge og spørre deg selv: Kan dette være stille dronningskifte? Åpne øyne, is i magen og kunnskap skal til for å gjøre det rette i en slik situasjon. Feier du de ned, har du et problem. Plasseringen er nøkkelen til å forstå hva som har skjedd siden sist du var der.
Stille dronningskifte er en helt naturlig del av bifolks liv som ikke svermer. De må jo, de også, få byttet ut slitte dronninger. I Buckfastkuber er stille dronningskifte derfor en kjent sak på denne tiden fordi de ikke har fornyet dronninga på sommeren ved sverming.
Stille dronningskifte er ofte så stille at du ikke har merket noe som helst, i allefall om du gjør som meg å ikke er nede i yngelrommet hver uke. Slike skiftedronninger er av svært god kvalitet og blir fine produksjonsdronninger, store og velutviklede da de har fått spesialbehandling og fullt fokus på yngelstadiet. Spretter du opp ei slik tom celle der det har krøpet ei erstatningsdronning, vil du finne at nesten halvparten av plassen er fylt med dronninggelè som ikke er spist opp. Så til konklusjonen: Birøkt er bruk av syn, sanser og kunnskap. Les deg opp på "Stille dronningskifte" så du er i stand til å gjenkjenne symptomene som er: Ei eller flere store dronningceller i kuben plassert på midten av tavla/tavlene. Dronninga kan gå der likevel eller er borte. Bytter du dronning og ikke får godtatt den, kan det gå ei byttedronning i kuben. Gå da gjennom yngelrommet for å finne henne eller enklest, sett inn ei tavle fra en annen kube med egg og åpen yngel. Ta denne tavla ut etter ca 20 minutter, og den nye dronninga går på denne tavla. Tredje alternativet, la denne tavla med egg og åpen yngel stå, så får du se om de bygger dronningceller eller ikke.
Hvordan virker trekket inn på svermetrangen?
Som alle sikkert vet eksisterer det en oppgavefordeling i bifolket. Man mener at det er alderen på biene som bestemmer hvilken oppgave hvert enkelt individ skal ha. Nyfødte arbeidere og ungbier rydder og ordner opp cellene, litt eldre blir de byggebier og bygger voksbygg. Peiebiene som er litt eldre steller yngel, husbier tar mot pollen og nektar og lagrer og tørker det, vaktbiene forsvarer kuben og til slutt trekkbiene. Det er glidende overganger mellom disse gruppene, og selv de eldste trekkbiene kan starte som pleiebier og produsere fôrsaft om nødvendig for samfunnet.
Trekkbiene er på mange måter matriarkene i kuben, de med lengst livserfaring og helt avgjørende for selve svermingen. Uten trekkbier, ingen sverming. Har du derfor svermetrang i kuben, er det om å gjøre å «kvitte seg» med trekkbiene ved å dele opp kuben slik at trekkbiene kommer bort fra dronningcellene. Dette er det skrevet om tidligere her på siden. Når bifolket blir sterkt før trekket, og svermetrangen melder seg ved at du finner svermeceller, kan to ting skje. Enten er bifolket blitt så sterkt og svermetrangen så kraftig, at de gjør alt for å sverme, eller en svak svermetrang går over når trekket starter hvis svermecellene fjernes. Trekkbiene og resten av bifolket blir nemlig så opptatt av all nektaren som flommer inn at de glemmer at de er i svermemodus.
Har du da kuber du har fulgt fram til sommertrekket uten at du har sett dronningceller i kuben, vil de sannsynligvis heller ikke anlegge svermeceller i trekkperioden. Selv går jeg ikke gjennom yngelrommene etter at trekket er startet da det med mine Buckfastbier er kontroll nok at de er opptatt med tavlebygging og honningsamling. Å rive hele kuben til atomer i et kraftig trekk, er ugunstig for et folk i fullt arbeid, det sier seg selv. Derimot, har du et bifolk med svermetrang før trekket, er det viktig å finne ut hvordan du skal få de ut av svermemodus og fortest mulig over i samlemodus. Et bifolk som sitter hjemme i kuben uvirksomt og bare venter på at været skal bli lagelig for sverming eller at første dronningcella skal forsegles, samler ikke honning og pollen og bygger ikke tavler. Ser du slikt er det bare en ting å gjøre, og det er gjennomgang av yngelrommet og oppdeling av bifolket fortest mulig. Det er skrevet om hvordan dette gjøres lenger ned på siden om du leter. Har førstesvermen allerede gått ut, er det bare et tidsspørsmål før andresvermen og flere ettersvermer følger med, og man kan oppleve at nye dronninger kryper ut av cellene sine når du åpner og kontrollerer tavlene. Disse sitter bare og venter på sin tur til å fly ut og danne en sverm. Drep disse og fjern alle dronningcellene ved å skjære de løs og klemme de flater fordi det går da allerede ei krøpen jomfrudronning omkring og tuter og holder disse innesitterne i sjakk som bare venter på å fly ut med sverm. Blir de fjernet, vil den eneste jomfrudronninga som er krøpet registrere at den er alene dronning og ikke sverme, men etablere seg, pare seg og komme i egglegging.
Slik kan du forhindre en ødeleggende svermeserie i denne kuben. Sommertrekket i seg selv virker altså svært svermehindrende dersom du greier å legge forholdene til rette for biene så normal aktivitet opprettholdes ved at de har plass nok til egglegging og til honningen, tavler å bygge og været er slik at de kommer ut for å samle nektar og pollen. Dronninga vil da stå på med egglegging og produsere mye ferromoner som holder svermetrangen nede. Kombinert med unge dronninger, er dette et godt tiltak mot sverming. Derimot, sitter de trangt, har ikke tavler å bygge ut og har liten plass til honning, vil svermetrangen tvinge seg fram uansett hvor svermetreg rase du har og hvor unge dronningene er. Da er det ikke bifolkets feil at de sverme, men hans som slanger seg på stranda ved hytta i Kragerø og skal være borte 14 dager med tre skrikerunger som vil ha is og ei kjerring som vil på Ikea uansett hvor langt det er å bile.
Noen samler og noen sulter
I nærheten av to bigårder er åkrer med høstraps innenfor rekkevidde. I luftlinje er det ca 2,2km til den ene, og den andre bigården har ca 1,5km til dette blomsterhavet. Fordi jeg har fripara buckfastdronninger, er det gøts i massevis til å nå disse åkrene. De flyr tomme i motvind til åkrene og fulle i medvind tilbake. Snakker om resultater på tross av drittvær, regn, kaldt og vind, har disse "maurene" samlet helt opp til 35kg honning! Se på bildet, så skjønner du at her er det to søkkfulle halvkasser hver med 17kg honning. Var altså for sen til å sette på kasser, så det er trolig også honning i yngelrommet.
Måtte flytte 9 kuber til disse to bigårdene i hui og hast. Det var tomt for både sukker og pollen selv om de er fôret ganske jevnt, men så lenge plassene er skrinne uten blomster, ender det opp med sult om ikke de finner noe. Nå står de svært gunstig til, og i år tror jeg det vil bli masse honning fordi;
1) Jeg har gitt de sukkervann og pollenerstatning (litt lite sukkervann)
2) De har fått jevnt og trutt pollenerstatning og har økt kraftig i bistyrke
3) I bringebærtrekket kommer også flere rapsåkre i nærheten, og så kommer hvitkløveren etter det.
En ønskesituasjon, selv om våren gav en elendig start i naturen, har biene jobbet jevnt og trutt og vil være på høyden når trekket kommer om ei uke eller to. Dette på tross av at biene mine mildest talt var skranglete ved utvintring der de satt på få tavler.
Litt om svermetrang
Om vi studerer bifolket og forskjellige biraser, så ser vi at det er enkelte faktorer som trigger sverming:
1) Er birasen fra naturen svermevillig, stammer den sannsynligvis fra områder med store utfordringer for bier. Eneste sikre måte å kunne gå videre på var sverming. Krainer/Carnica og brune bier har hatt slike naturforhold å kjempe med - altså tilbøyelig for sverming.
2) Er det plassmangel i kuben? Liten plass til egglegging gir lite dronningferromon som signaliserer til biene om at her må vi flytte ut.
3) Overbefolkning. Dette gir naturligvis også lite plass til egglegging og svermetrang.
4) Blir det mye kaldt vær og innesitting, trapper dronninga ned eggleggingen, og ferromonet som holder bifolket sammen, svekkes og de anlegger dronningceller med sverming som resultat. Om du ser på disse 4 kriteriene for sverming, ser du at i bakgrunnen ligger redselen for ikke å overleve, ikke komme ut og skaffe nok mat osv. , altså en naturlig tilpasning til tøffe forhold. Mennesket har forsøkt å stagge svermetrangen, og i mange tilfeller har avl på svermetrege avlslinjer gitt bier med nedsatt svermetendens. Disse yngler da gjennom de periodene som normalt skulle gi eggleggingsstopp og svermetrang. Mest kjent for denne egenskapen er Broder Adams Buckfastbier som er en avlsretning der et av avlskriteriene er lav svermevillighet. Slike bier tåler da å sitte trangt, sitte inne lenge og dronningene produserer sannsynligvis mer ferromon enn de som lett svermer.
Dette kunne det vært skrevet masse om, men regner med at noen vil komme med utfyllende kommentarer. Jeg tror at mange vil oppleve sverming i år, nettopp fordi det er mye innesitting med lav ferromonproduksjon. Se opp for svermeceller i kubene ved gjennomgang og les deg opp på hvordan du forhindrer at svermen kommer. Å stanse svermetrangen i kuben, er helt avgjørende for om du skal få lite eller mye honning. Kontroller derfor yngelrommene ca i gang i uken fram til sommertrekket, gi nødvendig plass og grip inn dersom du ser dronningceller. Kommer det først en sverm, kommer det alltid en serie mindre svermer i tillegg og bistyrken ruineres helt, men moro kan det være å se på.
Stell av bier gjennom sesongen
VÅREN
Biene utvintres hos oss i Østfold ca 15.3. da bunnbrettene gjøres rene og bunnbrettets aluminiumsplate settes på plass. Nå er det viktig at bifolket kan heve temperaturen i kuben til 34 grader for at ynglinga kan startes for alvor. Om bunnen står åpen hele året, vil du få en sein vårutvikling og for svake kuber til trekket.
Når April kommer, gir jeg hvert bifolk ei plate med Kvikkpoll da det er protein kubene trenger i denne perioden da de har karbohydrater allerede. Avhengig av styrken på bifolket, spises denne plata opp i løpet av noen dager og ynglinga tar til for alvor. Når den første Kvikkpollplata er spist opp, får de en ny. Det er viktig å utnytte dronningas tidlige eggleggingsevne så lenge de gamle biene som likevel dør på våren, er i bifolkene. Når de dør i april, faller bistyrken ytteligere og da er det avgjørende å ha rikelig med forseglede yngeltavler som holder varmen i kuben for egen maskin. Har bifolket for mye plass på våren, tas det ut fôrtavler og settes inn pakkvegger i stedet. Biene må sitte tett om de skal greie å varme opp yngelrommet.
Første kassa over dronninggitter kommer når yngelrommet er fylt med bier, og da mener jeg fylt. Buckfastbier tåler å sitte trangt før første skattekasse og vil da umiddelbart ta den nye kassa i bruk. Denne kassa inneholder mange tavler med byggevoks og Buckfastbiene elsker å bygge tavler.
Da jeg satser på svermetrege bier basert på arv fra Buckfastbier, er det ikke så ofte man trenger se gjennom kubene for sverming. I fjor hadde jeg en sverm og i år ingen. Så lenge de har ung dronning og plass nok, er ikke svermetrang et stort problem. Kontrollen av mulig svermetrang i bifolkene begrenser seg stort sett til å knekke fra hverandre de to halvkassene som utgjør yngelrommet og se opp under den øverste. Om det er svermeceller, så sitter de på nedre bærelistene.
Viktigst er å sette på kasser i rett tid, og det kan ikke understrekes nok at plass er første bud i svermeforhindrende tiltak. Her mener jeg også halvkasser er en grei plassutvidelse på våren som ikke kjøler ned yngelrommet unødig mye. Den andre halvkassa settes på ofte bare ei uke etter den første. Jeg spør meg ved vårkontroller disse spørsmålene:
- Har biene fôr nok? Et sterkt bifolk kan ved innesitting i ei uke på våren spise opp ca 2 halvrammer med vinterfôr. Dette sjekkes, og er det for lite fôr, tar jeg noen tavler fra bifolk som har for mye. For mye fôr er unødvendig masse å holde varm ot tapper biene for energi. Tar derfor slike tavler ut av kubene og erstatter de med pakkvegger.
- Har biene nok plass? Ekstra sterke kuber med masse tavler dekt yngel blir loppet for krypeferdige yngeltavler for å dels bremse de litt og også for å forsterke svake avleggere som man ofte har på våren, altså en forsiktig utjevning av bistyrken. Husk at ei god dronning kan legge 2000-3000 egg i løpet av et døgn, og da må det nødvendigvis noen ukes senere fødes 2000-3000 nye bier som krever mat og plass.
- Er dronninga i normal egglegging? Tidlige droneceller i kuben kan tyde på at dronninga synger på siste verset, at sædblæra er i ferd med å tømmes eller at dronninga lider av en eller annen svikt eller alderdomssvakhet. Sakker eggleggingen av, kan du merke det på arbeiderbiene at de er arbeidsløse og er frustrerte over situasjonen. Sjekk at dronninga beveger seg normalt og at ikke bein er skadet. I kuber med ei produktiv dronning som "spyr" ut egg, der er alle "mann" i jobb, kuben er harmonisk og biene har knapt nok tid til å registrere at du "herjer rundt" med de.
- Er det noe som er unormalt i kuben? Registrer om det er normal lukt av kuben når den åpnes. Fuktige kuber lukter mugg, bifolk med sykdom som lukket yngelråte har bier som springer fortvilet rundt på tavlene i en svært spesiell lukt. Se etter kalkyngel og unormale yngelleier. Biene skal ikke fortsette å bruse med vingene når dekkbrettet tas av, det er et tegn på dronningløshet eller noe annet galt. Sjekk slike kuber nøye og du vil finne ut hva biene vil si deg om situasjonen. Kanskje finner du nødceller?
- Sitter det mye bier i flyåpningen og ventilerer? Der er for varmt i kuben. Juster hvor langt innskuddsbrettet i bunnen sitter og gi mer luft. Husk å ta ut aluminiumsbrettet fra tid til annen for å skrape bort vokssmuler, pollenrester og annet som kan gi grobunn for bakterier, mugg og være mat for møll.
SOMMERSTELL
Sommeren kommer før du aner ordet av det, og utviklingen i bikubene er nesten eksplosjonsartet i slutten av mai og begynnelsen av juni. Har jeg kasser og rammer nok til et stortrekk og kommer de på i tide? Dette må ha vært forberedt på vinter/vår da det er i seineste laget når kubene står der sprengt med honning og bier. Nå får du igjen for at du brukte tid på kubene dine på våren og sørget for at de hadde optimale forhold å utvikle seg. Buckfastbier bygger rammer uansett om det er trekk eller ikke dersom de trenger plassen , og de bygger i skattekassene både jevnt og uten droneceller. Byggebiene som er et stadie i bienes utvikling, trekker opp i skattekassene og er også de jeg bruker i parekassettene som du finner mer om under avsnittet "Dronningavl". Kan jeg beskjeftige biene mine med rammebygging, er det en sterk svermeforebygging i seg selv. Stanser tavlebygginga brott, er det all grunn til å finne ut hvorfor for da har det kanskje fått svermetrang. Det er som med oss mennesker: Slutter vi å ta vare på huset vårt og ikke vedlikeholder eller kan bygger på, da planlegger vi vel å forlate det om ei stund fordi det ikke egner seg. Slik er det med bier også: Bier som ikke bygger, har ikke et overskudd å bygge for eller har ikke nok plass. De har satt i gang en stagnasjon som kan tyde på at de vil forlate kuben, altså sverming. Kuber i god drift med flust av byggebier kaster seg over byggeanvisningene og kan bygge ut 10 fullkomne halvrammer på 3 dager. Det er som et eventyr å lette på dekkbrettet å se hva de har greid bare i løpet av et døgn. Disse byggebiene er også snille som pusekatter. Rist de ned i handa di og føl naturen mot huden. Gjennomgang av kubene gjøres litt på impuls, og det er nok å ta en titt i kubene ved å ta bort skattekassene og la dronninggitteret sitte på, knekke fra hverandre de to halvkassene som danner yngelrommet og se opp i den øverste kassa nedenfra ved å støtte den mot kantan på den nederste halvkassa. Om det er svermetrang i kuben, sitter svermecellene og peker mot deg på nedre rammelist. Ser man ikke dronningceller ved denne sjekken, er det liten sjanse for at de sitter andre steder.
Når sommertrekket starter, ser jeg ikke igjennom yngelrommet mer. Trekket i seg selv i kombinasjon med nok plass, er et så sterkt svermehindrende middel at det se bortkastet arbeid og unødvendig slit å løfte av alle kassene for å se etter noe som ikke er der. I tillegg synes jeg biene skal få samle honningen i fred uten mine inngrep som naturligvis forstyrrer dem. Om jeg gjør noe i bikubene mine, benytter jeg kun dusjeflaska med vann + 15% melkesyre av 60% konsentrasjon, jeg benytter aldri røyk. Se hva som skjer når du røyker biene, de stresses unødvendig. Mitt forbruk av melkesyreoppløsning pr. bikube er ved stell kanskje 10g. Det er biene på bærelistene som får dusjen, ikke honningtavlene. Selv honning inneholder naturlig melkesyre lik den jeg bruker, men det er biene jeg kontrollerer med denne dusjen.
I Rakkestad er det bringebærblomstringa som gir storparten av honningen, og da vi har mye jordekanter, skogsfelt og skyggefulle elvedaler, har vi rikelig med bringebærkjerr som blomstrer ca 3 uker. Været er naturligvis den avgjørende faktoren og det er viktig å sjekke at biene har mat nok om trekket skulle regne bort. Høsting av sommerhonning skjer i midten av juli. Da kan de sterkeste kubene ha et tårn av skattekasser og samlet utrolige mengder til birøkterens store tilfredshet. Ikke fritt for at det er en slitsom jobb å ta av kasser, men så var det fordelene med halvkasser at de bare veier ca 15kg fulle med honning. Når sommerhonningen er tatt av, settes det på tomkasser og kubene gjøres klare til lyngtrekket som starter i slutten av juli. Alle kubene får da en tørrsukkerfôrer satt inn hvor jeg kan tømme på rent, tørt sukker som en sikkerhet for at de ikke skal sulte i hjel fordi all sommerhonningen tas fra de. Deretter kjøres de på lyngtrekk når tiden er inne og vi ser de første lyngknoppene springe ut.
HØSTING AV HONNING.
Honninghøsting kan gjøres på mange måter: Ved bruk av bitømmerbrett, bittermandelolje (er dette tillatt lenger?), slangebrett, røyking, risting og kosting av rammer og sikkert flere metoder. Selv har jeg gått til anskaffelse av et bensindrevet strømaggregat og en enkel kompressor fra Biltema. Forran kubene stifter jeg ei stoffstripe opp mot flyåpningen og er klar for operasjonen. En kubekrakk settes oppå tøyet og kassene blåses rene for bier og bæres inn i i bilen. Om jeg er forsiktig med blåsespissen, skades ikke biene og kan kravle opp kledet og inn i kuben igjen som om du slo inn en sverm. Å tømme kassene for bier, tar svært kort tid - du skal bare få de vekk så snart de er rene for røverbier står klar til å befolke de igjen. Se bilder av operasjonen. Ellers så synes jeg de trapesformede bitømmerne i plast som HC selger, er fine å bruke. Du legger den bare på bærelistene og legger dekkbrettet på. Kassene med honning settes så over brettet og kuben dekkes til. Etter et par dager er kassene tomme for bier.
BYTTE AV DRONNINGER.
Jeg vil hevde at å bytte dronning i et bifolk, er for bifolket det største biologiske inngrepet i bisamfunnet du kan gjøre. Det er derfor stor sjanse for at dette ikke går slik du ønsker. Faktorer som gjør det vanskelig om ikke umulig å få godkjent ei ny dronning:
* Den nye dronninga er av en annen rase enn det bifolket er
* Den nye dronninga skiller ut ferromoner som biene ikke kjenner igjen eller aksepterer
* Det går ei ungdronning i kuben i tillegg til den du har tatt ut (les om stille dronningskifte)
* Det er trekkpause og innesitting.
* Du vil bytte dronning i et sterkt bifolk og går ikke via en avlegger.
* Den nye dronninga blir spist ut av følgeburet for fort.
* Det går for lang tid å få spist ut den nye dronninga.
Dårlige dronninger på våren er det liten sjanse for å erstatte annet enn ved å slå sammen to kuber, dersom jeg ikke har overvintret reservedronninger. Ellers kan dronninger settes inn i hele sommersesongen, men det er en fordel at det ved bytte i sterke bifolk, pågår et trekk slik at trekkbiene er i aktivitet. Trekkbiene har tydeligvis en innvirkning på om dronninga kommer seg levende inn i samfunnet eller ikke. Pågår det et godt trekk, er biene så opptatt med dette at de tydeligvis har lettere for å akseptere ei ny dronning. Husk noen hovedpunkter som kan sies om dronninger:
* Dronninga er mor til alle individene i kuben, er samlende ved sin ferromonproduksjon og hemmer arbeidernes eggleggingsevne med ferromon som forsvinner når dronninga tas bort. Biene vil etter kort tid lete etter dronninga både inni kuben og utenpå om dronninga blir fjernet uten tilsetning av
en ny.
* Ei ny dronning har et annet ferromon som lukter annerledes enn mordronningas ferromon. Dette alarmerer bifolket som umiddelbart ville drepe den nye dronninga om de hadde fått en sjanse til det og den ble sluppet inn direkte i kuben. Den må derfor tilsettes via et utspisningsbur som er et lite
plastbur med en åpning tettet igjen med en sukkerdeig. Det må gå gjerne 2 døgn før dronninga spises ut.
* Å tilsette ei dronning i full eggleggning er lettere enn ei som ikke er eggleggende.
INNSETTING I AVLEGGER.
Om man skal være sikker på å få godtatt ei ny dronning, er det best å lage en avlegger og tilsette dronninga i utspisningsbur i denne avleggeren. Gjør slik:
* Gjør klar en kube med pakkvegger, bunnbrett, tak etc. og ta den med til bigården sammen med den nye dronninga i utspisningsburet.
* Finn en sterk kube som har rikelig med forseglede yngeltavler.
* Flytt over 1-3 forseglede yngeltavler med påsittende bier i den nye kuben, sett inn 1-2 tomtavle og 1-2 tavler med honning/sukkerfôr,
* Heng den nye dronninga inn mellom tavlene i en streng så den ikke faller ned.
* Flytt avleggeren til et nytt sted i bigården eller helst langt bort fra bigården en periode og tett flyåpningen til en åpning der kun en og en bie kan komme ut og inn. Dette for å unngå røving.
* Når du inspiserer avleggeren etter ei uke, vil du mest sansynlig finne et harmonisk bifolk og ei dronning i full egglegging.
Nå kan du forene denne avleggeren med en sterk kube som du ønsker å bytte dronning på, eller beholde den som et nytt bifolk.
INNSETTING I ET STERKT BIFOLK.
Dette kan være mer sjansebetont og du må være forberedt på at den nye dronninga kan bli drept. Om du kan velge når du skal foreta dronningbytte, er det best når trekk pågår eller du fôrer inn biene på høsten slik at du har et kunstig trekk. Fremgangsmåten blir:
* Let opp og fjern den gamle dronninga. Finner du ikke den gamle dronninga, må du ikke sette inn ei ny. Da går det ei dronning et eller annet sted, enten ei umerket dronning eller ei jomfrudronning som du ikke har sett. Din nye dronning blir et legg bytte når den kommer ut.
Et råd som kanskje kan være å prøve, er å sette inn i bifolket ei tavle med åpen yngel fra en annen kube. Gå tilbake til kuben etter 45 minutter og du vil finne dronninga på denne tavla om du leter.
* Sett inn den nue dronninga i utspisningsbur med rikelig fôrdeig, og kryss fingrene... Vent med å kontrollere kuben og den nye dronninga til det har gått ei uke. Bifolket kan nemlig ved inspeksjon for tidlig, balle inn dronninga og skade eller drepe den mens du ser på og det er kjedelig.
* Finner du etter ei uke dronningceller/nødceller i kuben, har de drept dronninga og du må vurdere å ta bort cellene og sette til ei ny dronning. Har det gått godt, går det ei stor eggleggende dronning i kuben og høster fortjent respekt for den jobben den gjør.
INNVINTRING AV BIER.
Bier går ikke i dvale om vinteren slik humler, veps og andre insekter gjør som enkeltindivider. Ville insekter i Norge må ha motstandskraft for kulde og lave temperaturer, og alene enten finne egnede overvintringsplasser med temperatur om vinteren som de trenger, eller gå til grunne. Bifolk derimot, samler et forråd av honning om sommeren som skal være nok til å overleve til neste sommer som et samfunn. For å få en best mulig overvintring, må biene tas fra all honning og gis sukkerlake som vinterfôr i stedet. Honning gir biene så mye avføring, at om de skulle overvintre på honning, vil de måtte gjøre fra seg inne i kuben om vinteren. Ut i kulda for et nødvendig ærende , kan de ikke for da ville de aldri komme tilbake til kuben, Derfor får de sukkerlake.
Ved innvintring, tar man også bort de tavlene som er for mye i yngelrommet for biene og erstatter de med isolerte pakkvegger. Jeg bruker hjemmelagede pakkvegger av 5cm styropor som er malt med latexmaling tilsatt sandblåsersand for at biene ikke skal gnage. Man må altså innskrenke plassen slik at antall tavler biene skal sitte på er det de trenger, og ikke noe mer. Blir det for stor plass til et lite bifolk, vil de slite med å holde varmen og dette kan redusere antallet bier som greier overvintringen.
Om ikke alle yngeltavlene er fri for forseglet yngel, spiller dette mindre rolle - yngelen vil krype under fôringen og cellene fylles deretter med sukkerlake. Når biene er etablert på rett antall tavler (for sterke bifolk på helkasser, 6-8 tavler og i sjeldne tilfeller 10 tavler. Sett på fôrkar og fôr ned 13-17 kg rent sukker gitt som 60% sukkerlake. Selv gir jeg sukkerlake så lenge de tar unna i innskrenkede yngelrom. Nå har biene fått mat nok fram til sommertrekket starter og kun varroabehandlingen står igjen. Finner du ut at biene sitter med for mye plass ved varroabehandlingen, kan du ta ut noen fôrtavler om mulig som erstattes med pakkvegger.
GOD OVERVINTRING AV BIER KREVER GOD TILGANG TIL LUFT UTENFRA.
Om vinteren danner biene vinterklase og hele bifolket klumper seg sammen til en tett ball inne i kuben. De redusere overflaten på hele bifolket nettopp av varmeøkonomiske grunner. Jo tettere de sitter, jo lettere kan de kontrollere overflaten og varmen i kuben som om vinteren inne i denne klasen ligger på ca +25 grader uansett temperaturen ute. Når de sitter så tett i en stor ball, er det viktig for bifolket at de blir kvitt egen CO2 og fukt som de utskiller når de fortærer vannholdig sukkerlake.
Om bier har for lite ventilasjon, eller sagt på en annen måte, for lite åpning i bunnbrettet, vil man kunne oppleve dette:
* Dårlig overvintring, det vil si, masse døde bier på bunnbrettet og døde bier
ligger som et bløtt lag som lukter ille og som stresser biene.
* På grunn av den høye luftfuktigheten det blir ved at biene spiser sukkerlake
med 20% vann hele vinteren, vil dårlig utlufting gi vekst av muggsopp på
tomme tavler, spesielt om biene i tillegg har for mye plass i kuben.
* Gjentettet flyåpning i kombinasjon med gamle rasjonell bunnbrett, er
det samme som en død kube.
* For lite tilgang til luft, gir ansamling av brukt luft som nitrogengass Co2 i
kuben som kan kvele de.
Det er derfor viktig å ha bunnbrett med tilstrekkelig åpning ned. Bruk gjerne nettinbunnbrett med innskyvningsplate der du kan regulere lufttilgangen.
MINE BUNNBRETT
Jeg lager mine egne bunnbrett med netting i det meste av bunnen, men samtidig kan jeg skyve inn ei aluminiumsplate bakfra som lukker bunnen for luft nedenfra. Bunnen holdes lukket bare i den kritiske vårutviklinga, slik fra 15. mars til ca 1. juni, litt avhengig av været. Når bistyrken øker og varmen setter inn, regulerer jeg lufttilgangen ved å trekke plata delvis ut, eller helt ut.
ET REALISTISK OVERVINTRINGSFORSØK.
Først skal jeg komme med en påstand: Bier tåler nesten alt dersom de er mange nok, har luft og mat. De tåler vind, regn, kulde, stress og de fleste påkjenninger vi og naturen kan utsette dem for, men de må være mange nok og ha mat. Hvorfor sa jeg ikke noe om kuben? Jeg tror oppholdsstedet kommer langt ned på lista. Har ikke en og hver av oss opplevd kuber uten bunnbrett og tak stående ei uke åpen om vinteren fordi unger har åpnet, kastet tak og dekkbrett og sprunget? Mine sto vel slik i over ei uke før jeg oppdaget det.
En høst fant jeg ikke finerbunnen i bunnbrettet og bestemte meg for å innvintre uten. Biene var sterke, og og denne kuben hadde praktisk talt ikke døde bier på våren, mens alle de som hadde Baråsbunnbrett med finerplate, hadde betydelig vintertap og var fuktige inni. Jeg laget meg da mine første bunnbrett selv med en nettingåpning på midten på 15cm x15 cm. Disse bunnbrettene overvintret biene greit på med tørre, døde bier på nettingen og bløte, illeluktende bier på bunnens tette deler. Bunnbrettene ble ombygd og i vinter overvintret jeg kun på bunnbrett med netting i så godt som hele bunnen.
I Østfold har vi vanligvis milde vintre med lite snø, men vinteren 2010/2011 var snørik og beinkald med lange kuldeperioder ned i minus 29 grader i Rakkestad. Alle mine b20 bikuber sto med nettingbunnbrett og full åpning ned. Ikke minst 7 avleggere som var innvintret på halvkasser der avstanden til nettingbunnen var svært kort. I februar ble alle kubene inspisert og alle var i full vigør. Legg merke på bildet at snøen rundt kubene er smeltet bort av varmen fra kubene.
Bortsett fra en liten avlegger som sto på ei halvkasse, var alle bifolkene i live da våren kom. På grunn av den harde vinteren, hadde de brukt mye fôr og jeg måtte følge med utover våren at de hadde nok å leve av. På nettingene lå det en del døde bier, men alt nedfallet var tørt og bare å koste vekk. Bunnbrettene trengte altså ikke vaskes slik man vanligvis gjør. Det naturlige nedfallet på nettingen vil også påvirke lufttilgangen til bifolket gjennom vinteren. Voksnedfallet hadde gått rett gjennom nettingen og lå på bakken.
Et stort mer realistisk overvintringsforsøk er det vel knapt mulig å gjennomføre. Sjansen var stor for at biene ville være døde, men som sagt er de mange nok, har luft og mat, så tåler de praktisk talt alt. Jeg innvintrer i år 40 kuber på nettingbunnbrett.
Litt om sverming og formering
Blant planter finner vi to formeringsmåter. De fleste formerer seg med frø, og den andre formeringsmåten er ved stiklinger/rotskudd. Det skal visst finnes planter som ikke formerer seg med frø, men bare ved å spre seg med undrejordiske rotskudd og ved tilfeldig deling og spredning på den måten. Når en plante deles til to selvstendige planter, sier vi at vi har en "vegetativ formering". Hos bier har vi også påmange måter to formeringsformer, ved at dronninga legger egg og antall bier øker på den måten, og ved en to/flerdeling, som ved oppdeling av planter, kan de sverme og formere seg ved den måten. Lever biene i et område med masse fiender (som enkelte steder i Afrika) og utrolig liten sjanse til å overleve, svermer de vanvittig mye og er ekstremt aggressive . Disse egenskapen sikrer at i allefall noen greier seg og kan føre arten videre. Sett i denne sammenhengen, er svermingen helt avgjørende for frittlevende bier i vårt klima også fordi sjansen er stor for at det skal komme en ekstra dårlig sommer med lite honning i kombinasjon med at neste vinter blir steinkald. Slike kombinasjoner får bisamfunn i hule trær, husvegger etc. til å dø ut.
Som birøktere er sverming helt håpløst, og vi gjør alt vi kan for å unngå det. Har biene dine genetisk arv for mye sverming, er den beste medisinen å bytte dronning fra avlsmateriale som er kjent for lite sverming. Innenfor de birasene vi har i Norge, finnes det avlsmateriale som er svært svermestabilt. Spesielt har man kommet langt med Buckfast fordi de har benyttet en avlsmetode med testing over 3 år før man avler på dronninga. Dronninga må i tillegg være fra en stor søsterserie som heller ikke har svermet. Ved å pare sammen to slike søsterserier som ikke er nær beslektet, får man bier som kun nødig svermer. Joda, de svermer dersom du ikke gir de plass, garantert svermer de da, men ellers er sverming ikke noe problem. Da er det også mulig å være storbirøkter med 300 kuber praktisk talt uten sverming fordi storbirøktere kan ikke forholde seg til bier med utpreget svermetrang. Skulle en storbirøkter med 300 kuber plutselig ha 50 med svermetrang, blir det et mareritt å unngå at de svermet. Da er det mye bedre å bruke kreftene på å avle og bytte dronninger ofte, hvert 2. år, slik at ikke kubene med 3-årsdronningene, som er mest svermevillige, går ut i sverm.
Hvor kommer birasene oprinnelig fra?
Dette ser kanskje uinteressant ut, men for en biforedler er disse rasene et genetisk eventyr fordi mange av disse biraseen er enkle å avle på, f.eks å tilsette litt Saharaensis i Buckfastbier og få som resultat en enorm bistyrke på svært kort tid, eller putte Anatolisk arv (anatoliaca) inn i Krainerbier og få som resultat at de samler honning og vann uten problem ved 8 grader og regn. Bare ikke kryss adansonii med italienske Ligustica, da får vi søramerikanske "killer bees". Krysser du f,eks, italienske med norske brune bier, ligger du tett på hva som i dag kalles opphavet til Buckfastbier. Vi trenger disse rasene i ren form for å lage gode krysningskombinasjoner, for i ren form er det mange som ikke kan brukes. Saharabier og egyptiske bier flyr ut om vinteren fordi de ikke danner vinterklase, men i kombinasjon med andre raser som danner vinterklase, kan mange egenskaper være fine å få med seg. Under, et bilde fra dronningavl.
