Stacks Image 166452

​HVORDAN VARROAMIDDEN ORIENTERER SEG.

Først, dette er en artikkel som er oversatt fra «Bee Culture» og refererer til mange års forskning på hvordan varroa kan finne fram i bikuben til larver og voksne bier av rett alder for å kunne parasittere på de. Varroa er en utrolig godt tilpasset parasitt med sanser som setter den i stand til å finne fram i kubens mylder av bier, lukter, vibrasjoner, lyder, temperaturforskjeller, manglende formeringsmuligheter i perioder og alt annet livet i en bikube kan utsette en parasitt for på våre breddegrader.

Skal forskningen og vi kunne kjempe effektivt mot varroa, må alle dens sanser og evner kartlegges. Håpet er at man skal kunne finne fram til en effektiv bekjempningsmetode eller om ikke annet, en felle som kan redusere varroapresset på en skånsom og ufarlig måte for biene. Les artikkelen, still gjerne spørsmål og spre kunnskapen om varroa slik at vi blir klokere på birøktens største fiende.

VARROA, EN GODT TILPASSET PARASITT.

Varroa hunnmidd er parasitt på både voksne bier og på yngel, men da bare på forseglet yngel. Derfor må midden forlate de voksne individene og trenge ned i yngelceller på riktig tidspunkt. Midden sitter på de voksne individene fra bare noen dager til flere uker i påvente av å finne yngelceller av riktig alder. Både arbeiderceller og droneceller er invadert av midden, men varroamidden får flere avkom i dronecellene.
Varroa går inn i cellene til litt forskjellig tid: 15-20 timer før forsegling i arbeidercellene og 40 til 50 timer i droneceller (Boot et al. 1992). Midden foretrekker å parasittere dronelarver 8 til 12 ganger oftere enn arbeiderlarver om den kan velge (Fuchs 1990; Boot et al. 1995b). I tillegg viser midden at den foretrekker voksne bier med en spesiell alder fordi den forflytter seg fra den nykrøpne bia over til eldre ammebier.

STORE CELLER FORETREKKES.
Dronecellene er blant annet foretrukket på grunn av selve utformingen. Større celler får nemlig et større antall midd. Celler som stikker ut over tavleoverflaten, enten naturlig (DeJong and Morse 1988) eller skjøtet på med smeltet voks (DeRuijter and Calis 1988) viser seg å få et større antall midd. Nivået på varroa som formerer seg i arbeiderceller som stikker ut fra tavleoverflata var 6 ganger høyere enn hva man finner i 6 omliggende celler med normalt utseende (Kuenen and Calderone 2000).

Forskjellene i angrepsnivået på disse store cellene tilsvarer forskjellene man har funnet med høyere midd-angrep i droneceller enn i arbeiderceller. Angrepsnivået i kontrollcellene i forsøk viser samme nivå som i omgivelsene ellers. Om man konstruerer ei rute på tavla med forlengede arbeiderceller i en firkant som består av 10 celler i 21 rekker (skjøter på cellene med små voksrør), vil man finne at det er 2,5 ganger flere midd i de ytterste celleradene i firkanten enn angrepsnivået i normalt lange arbeiderceller rundt denne firkanten. Det viser seg også at angrepsnivået i periferien av denne forhøyede firkanten er 2,5 ganger høyere enn angrepsnivået i de resterende cellene innover i denne firkanten. Laget man en forhøyet rute med droneceller på ei tavle, fant man tilsvarende resultat. Midden invaderte de forlengede dronecellene 3,3 ganger oftere enn normalt utbygde naboceller og kontrollceller.
Fasongen på de forlengede cellene, og den innsatsen biene gjør for å forsegle de, kan være faktorer som kan bestemme graden av angrep. I tillegg kommer stimulering av midden fra den larven som angripes. Det at midden foretrekker droneceller blir ikke påvirket av mengden midd som angriper eller totalmengden av tilgjengelige celler (Fuchs 1990).

STUDIER AV FORMERINGSSYKLUSEN.
Varroaens angrep på bienes yngelceller ble studert i en observasjonskube som hadde tavler med celler bare på den ene siden. Byggevoksen var erstattet med en gjennomsiktig plate der man kunne se middene tydelig etter at den hadde gått ned i en celle. Midden gikk ned i arbeidercellene i tidsrommet fra 15-20 timer før forsegling, mens de i droneceller gikk ned 40 til 50 timer før forsegling (Boot et al. 1992). Årsaken til at man finner flere varroamidd i droneceller enn i arbeiderceller, skyldes blant annet at midden kan være lengre i dronecellene enn i arbeidercellene fordi dronene utvikler seg saktere.

Angrep av varroamidd i dronecellerble studert i bifolk uten arbeiderceller. Man tok som utgangspunkt i forholdet yngel/bier som ble definert som antall forseglede droneceller pr. kilo bier. Sammenlignet med angrepet i bifolk med bare arbeiderceller, angriper varroamidd droneceller 11,6 ganger oftere. Dette tyder på at spredningsforholdet i droneceller i forhold til arbeiderceller dominers av en sterkere grad av angrep på droneceller enn på arbeiderceller. (Boot et al. 1995b). Fordi dronecellene blir angrepet sterkere enn arbeidercellene, vil fangst av varroa i dronebygg være en svært effektiv måte å kontrollere varroamidden på. Dersom ikke annen yngel enn droneyngel er tilgjengelig, vil det holde med 462 droneceller for å fange 95% av midden i et bifolk med 1kg bier. Studier er gjennomført på Karnicabier som er smittet med reproduserende Varroa Jacobsoni. Disse hadde både arbeideryngel og droneyngel og angrepet på yngelen ble studert (Fuchs 1990). I 68 valgmuligheter mellom begge celletypene viste resultatene 8,3 ganger oftere angrep på droneceller enn på arbeiderceller. At varroamidden velger droneceller framfor arbeiderceller er ikke påvirket av mengden varroamidd i bifolket. Dette ble tydeligere dersom det var lite droneceller og fenomenet avtok mot slutten av tiden der droner blir produsert.

VARROA FØLGER DUFTSPOR.
Studier av Varroa Destructors evne til å orientere seg hos biene er også gjennomført. Målet var å kunne finne fram til (isolere) spesielle kjemiske stoffer som kan starte middens leting etter en larve å angripe. Man gjennomførte bioanalyser i Petriskåler (skåler for dyrking av bakterier) for å finne tegn som fikk midden til å angripe kunstige yngelceller. Det ble også brukt Y-formede rør (olfactometer) for å vurdere varroamiddens luktesans. Petriskål testene viste at varroa er sterkt tiltrukket av arbeiderlarver i det femte utviklingstrinn og til pleiebier som både var levende eller drept ved frysing.


Testene av luktesans ved hjelp av Y-formede rør, indikerte orientering ved hjelp av luktesansen til samme type verter ( arbeiderlarver i 5. utviklingstrinn og pleiebier), men midden var ikke tiltrukket av trekkbier som samlet pollen. Trekkbier har en spesiell lukt fra stoffet hexan, og ekstrakt fra trekkbienes hexan forstyrret varroaens evne til å lokalisere og angripe pleiebier som ble holdt fast. I Y-test røret, orienterte varroamidden seg mot lukten av nykrøpne bier ( under 16 timer gamle) når alternativet var en luftstrøm uten lukt. Kunne midden velge mellom lukten av nykrøpne bier og ammebier, valgte den ammebiene. Varroa kan trolig registrere forskjell i styrkeforholdet av luktstoffer for å kunne velge mellom å angripe voksne bier eller pleiebier i kuben. Hvordan nykrøpne bier lukter, kan virke som første trinn i å søke seg fram. Da voksne bier også oppsøker nykrøpne bier, blir det enklere for midden å finne ungbiene. Disse eldre biene skiller ut et attraktivt duftstoff som er med å lede midden til bl.a. pleiebier.

PÅ SPORET AV DUFTSTOFFER SOM GIR HÅP.
En rekke forsøk er utført for å teste middens orienteringssans på forskjellige signalstoffer (semiokjemikalier – tiltrekningsstoffer/feromoner). Signalstoffenes oppgave er å etablere kontakt mellom insekter av samme art eller mellom insekter av forskjellige arter. Dette er testet utført av forskere i forskjellige forskermiljøer. (Kraus 1993, 1994; Rosenkranz 1993; Zetlmeisl and Rosenkranz 1994; LeDoux et al. 2000; Nazzi et al. 2001; Calderone and Lin 2001; Aumeier et al. 2002; Calderone et al. 2002). De har brukt enkle Petriskåler og spesielle glassplate analyser. Disse studiene har vist at varroa orienterer seg mot lukt fra larver og voksne individer i forskjellige utviklingsstadier. Forsøk der man har brukt deler av bienes og larvenes kroppsoverflate som signalstoff, har vist at man enkelt kan styre middens bevegelser. Midden kan også styres på samme måte med larvefôr. Andre forskere har påvist en delvis gjennomtrengelig membran hos midden som fungerer som et sanseområde med evne til å vurdere styrken på duftstoffene. Dette området har vært brukt for å vurdere hvordan midden beveger seg eller kan styres når sanseområdet blir stimulert med forskjellige stoffer. (Rickli et al. 1994; Donze’ et al. 1998). Forsøkene har gitt oppsiktsvekkende resultater ved at midden utvilsomt kan styres ved kombinasjonen av rettkjedede hydrokarboner eller ikke-aromatiske alkoholer og aldehyder ekstrahert ut fra larver eller kokonger fra vokstavlene.

NOEN LUKTER TILTREKKER, NOEN LUKTER SKREMMER. ENKLE TEKNIKKER.
Forskjellige teknikker er brukt for å studere varroaens evne til å oppdage duftstoff i lufta fra bier og larver i riktig alder. Le Conte et al. (1989) brukte en 4-armet olfracometer for å vise at varroa foretrekker å søke i retning av levende dronelarver, ekstrakter fra droner og fettsyre esteres metylpalmitat, etylpalmitat og metyllinoleat. Rickli et al. (1992) fant at varroa på ei servokule (link: https://agresearchmag.ars.usda.gov/2003/feb/pest/) beveget seg i rett retning mot luftstrømmer som enten hadde lukt fra levende larve, voksne bier, ekstrakt fra larver eller lukt fra palmitinsyre, men viste bare en svak respons på stoffet metylpalmitat.
Kjemiske stoffer i bienes feromoner virker også inn på varroamiddens evne til å finne en vert å snylte på. Ved å bruke «voksrør valgtest» og Y-rør tester, viste Kraus (1990) at lukt laget av giftkjertelen og de kjemiske enkeltstoffene i bienes alarmferomon, skremte varroamidden.

Forskerne Hoppe og Ritter (1988) viste ved bruk av same type tester at grunnen til at varroa velger voksne bier av en viss alder, kan skyldes at varroamidden avskyr lukta fra Nasanovkjertelen (kraftig duftkjertel i enden av bakkroppen) eller den eteriske oljen Geraniol som er en av komponentene duften fra kjertelen inneholder.
Varroamidden er tiltrukket av dronelarver ved at disse skiller ut metyl- og etylestere av rettkjedede fettsyrer, spesielt metylpalmitat. Disse estrene ble ekstrahert fra dronelarver ved hjelp av løsemidlet n-hexan og ble identifisert ved hjelp av kromatografi og massespektrometrianalyser. Hvordan midden reagerer på stoffene ble vurdert ved bruken av 4-armers luftstrøm olfaktometer. (Le Conte et al. 1989).
Varroamidd foretrekker voksne bier av en viss alder fordi midden lett forflytter seg fra nykrøpne bier over til bier som aldersmessig er i pleiebie stadiet som da vanligvis er i aldersområde 3 til 12 dager gamle. Disse biene foretrekkes framfor de som er eldre. (Kraus et al. 1986; Le Conte and Arnold 1987; Kuenen and Calderone 1997). Fordi varroa ikke har øyne og syn (Bruce 1997), må den stole på stimuli som ikke er synlige for spesielt å finne larver av droner og arbeidere. Inne i kubemiljøet er trolig semiokjemikalier (duftstoff som brukes for signalisering) som sansynligvis gir disse signalene til midden. Et alternativ for varroakontroll er derfor å bruke disse signalstoffene som da enten kan brukes til å forstyrre midden i letingen etter larver eller å fange en viss andel midden i kuben. Da varroa er spesielt nøye på hvilke larver og voksne bier som blir valgt, tyder det på at midden bruker kairomoner for å lokalisere og parasitere larver og voksne bier. (Pernal et al. 2005).
Kommentarer: Etter å ha oversatt denne artikkelen, tror jeg det er håp for en annen angrepsvinkel enn bruk av akaricider og organiske syrer. Et bifolk bruker masse kjemiske signalstoffer som en del av språket i kuben. Det er dette språket varroamidden har greid å tolke og bruke til sin fordel. Kan språket også brukes til å redusere middens liv i kubene? Mye kan tyde på det fordi varroa gir så kraftig respons på enkelte stoffer. Men noen enkel jobb blir det ikke å løse problemet så lenge biene bruker de samme duftstoffene hele tiden. Forskningen er forsiktig med bastante påstander, og utviklingen av effektive løsninger vil ta tid.

SAKSET FRA NORSK HOBBYBIRØKT. GÅ INN PÅ LINKEN OG BLI MEDLEM OG LÆR MER OM BIER: https://www.facebook.com/groups/313556729403141/pe...

REFERANSER.
https://www.beeculture.com/a-closer-look-varroa-mite-orien…/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5305104/

Kromatografi: https://www.bioingenioren.no/…/en-kromatografisk-revolusjon/

Nasanow kjertelen: https://en.wikipedia.org/wiki/Nasonov_pheromone

Video:
Utvikling av varroa: https://www.beeculture.com/a-closer-look-varroa-mite-orien…/
https://www.youtube.com/watch?v=a2vg59Snt6c
Amerikansk strategi mot varroa: https://www.youtube.com/watch?v=km541EtCjbY

Bilder: Google

Tidlig oksalsyrebehandling

Vanlig prosedyre er oksalsyre etter innvintring og etter at man har ventet så lenge at all yngel er krøpet. Om kubene har varroamidd, vil bifolkene stå med store mengder varroa som i tillegg formerer seg kraftig fram til oksalsyrebehandlingen gjennomføres i november/desember. Er dette den beste måten å beskytte biene mot varroaens plager?

Når tiden for innvintring av biene er kommet i september, er det mange kuber som er helt yngelfrie, både åpen og lukket yngel er borte. Disse kubene starter ynglingen igjen når de fôres og varroamidden får på nytt mulighet til å formere seg kraftig i den siste perioden på året før biene trekker i vinterklase. Det viser seg at når antall bier reduseres i kubene, øker antall midd dramatisk på høsten, ikke minst fordi antall midd i august/september ved fôringsstart, normalt er så stort. For bifolkene er det en dramatisk økning i antallet parasitter i disse månedene i kombinasjon med at antall bier går tilbake. Jeg har derfor de siste 2 sesongene oksalsyrebehandlet biene ved oppstart av vinterfôringen i stedet for å vente til senhøstes. Dette gjør jeg også fordi jeg anser sjansen for reinvasjon av varroa som liten da jeg har lang avstand til nærmeste bigård.

Det starter med at skattekassene høstes, yngelrommene gås gjennom og innskrenkes, og all forseglet yngel flyttes over til avleggere som trenger forsterkning. Deretter vurderes bistyrken, og oksalsyre gis i den anbefalte mengden ut fra angitt bistyrke. Deretter settes fôrkaret på og biene får sukkerlake.

Det viktigste er å skåne biene mest mulig mot midd og virus, for hvor mange midd ekstra får du ved all yngel som kommer ved at dronninga starter egglegging på nytt når innvintringen begynner?" Man må regne med at alle kuber har et mye større antall midd ved oksalsyrebehandling senhøstes enn hva de har ved innvintringsstart. Ved innvintring er det masse midd i kubene som ikke har celler og yngel å formere seg på. Ved oppstart av ny egglegging ved fôringsstart, vil trolig samtlige celler bli infisert av en eller flere varroa. Det tyter ut varroa i september, oktober og november, noe vi så på sykdomskonsulent Vejsnæs sine grafer og lært om på Honnemøte 2015. Grafen viste kurve for varroaantallet som i august, september oktober pekte oppover mens antall bier i kuben pekte nedover. Jeg har tidligere år sett at smittetrykket er så stort at yngelen dør i de siste rosene på tavlene uten å krype fordi biene gnager av lokkene for å fjerne yngelen etter ei stund. Å få tatt oksalsyrebehandlingen eller en kraftig melkesyrebehandling tidlig og effektivt mens biene er yngelfrie og enda har mulighet til å fly, ser jeg som en fordel.

OND SIRKEL
Det kan sees et fenomen som vil kan kalle en ond sirkel: Middetrykket kan være så stort i noen bifolk at bifolket ikke greier å roe seg å gå inn i klaseformasjon etter innvintring. Midden stresser biene, og fordi de stresses så kraftig, legger dronninga egg, det kommer yngel, varroaen får celler å formere seg i, og slik holder de på til bifolket svekkes kraftig eller rett og slett dør på vinteren. Dette har jeg opplevd på egne kuber. Kuben bruker i tillegg masse fôr. Spesielt så vi dette fenomenet vinteren 13-14 da vi i Østfold og mange andre fylker, innvintret slitne bifolk fra et lyngtrekk der de ikke fant særlig honning. Det ble innvintret nærmest et gamlehjem, og høyt middetrykk i kombinasjon med stress, og gamle bier i perioden august til desember, mener man var årsaken til at mange mistet store antall av de kubene de hadde. En birøkter i Rakkestad birøkterlag fikk innvintret kubene på vanlig måte, men mistet samtlige på vinteren og våren, i alt 19 kuber. En annen i Østfold sendte 100 bier inn til Veterinærhøyskolen fra sine bifolk og fikk påvist 54 midd på disse 100 biene før oksalsyrebehandling. Så gikk det skikkelig galt også for denne birøkteren som mistet mange kuber. En annen hadde ca 40 kuber og satt igjen med 13 stk. Faren for røving i denne perioden tror jeg er svært liten, men at det er kontakt kuber i mellom, må vi regne med. Det er sånn fred å fordragelighet i bigården når alle kubene har fôrkarene fulle med lake. Det suser i alle, og interessen for meg eller ønske om å røve andres kuber, ser jeg lite til når alle har fått sitt. Samtlige bier og snabler er i bruk for å få flyttet maten på plass. Dette er ikke en oppfordring til varroabehandling ved innvintring, men resonnement rundt varroabehandling som går på at det er viktig å ta behandlingen når kuben er yngelfri, at innvintringen gir sterk økning i varroamengden med økt fare for virus, at mye bier flyr ut i kjølig vær ved oksalsyrebehandling og ikke kommer inn igjen, og at det ved varroabehandling er fare for reinfeksjon fra ikke-behandlede kuber, skulle peke fram mot en tidlig behandling på kuber der man plukker bort lukkede yngeltavler. Å oksalsyrebehandle kuber i i september som er gjort yngelfrie, kan være det beste valget mellom to onder.

​Hvordan ser syke yngeltavler ut?

Se på disse tavlebildene så ser dere kanskje at noe er feil? Kommenter det dere ser, så skal jeg forklare etter hvert.



Vis flere poster...

Stacks Image 166226
Stacks Image 166229
Stacks Image 166264
Stacks Image 166267
Stacks Image 166319
Stacks Image 166322

Utviklet av sirBull.com

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Stacks Image 187995

​HVORDAN VARROAMIDDEN ORIENTERER SEG.

Først, dette er en artikkel som er oversatt fra «Bee Culture» og refererer til mange års forskning på hvordan varroa kan finne fram i bikuben til larver og voksne bier av rett alder for å kunne parasittere på de. Varroa er en utrolig godt tilpasset parasitt med sanser som setter den i stand til å finne fram i kubens mylder av bier, lukter, vibrasjoner, lyder, temperaturforskjeller, manglende formeringsmuligheter i perioder og alt annet livet i en bikube kan utsette en parasitt for på våre breddegrader.

Skal forskningen og vi kunne kjempe effektivt mot varroa, må alle dens sanser og evner kartlegges. Håpet er at man skal kunne finne fram til en effektiv bekjempningsmetode eller om ikke annet, en felle som kan redusere varroapresset på en skånsom og ufarlig måte for biene. Les artikkelen, still gjerne spørsmål og spre kunnskapen om varroa slik at vi blir klokere på birøktens største fiende.

VARROA, EN GODT TILPASSET PARASITT.

Varroa hunnmidd er parasitt på både voksne bier og på yngel, men da bare på forseglet yngel. Derfor må midden forlate de voksne individene og trenge ned i yngelceller på riktig tidspunkt. Midden sitter på de voksne individene fra bare noen dager til flere uker i påvente av å finne yngelceller av riktig alder. Både arbeiderceller og droneceller er invadert av midden, men varroamidden får flere avkom i dronecellene.
Varroa går inn i cellene til litt forskjellig tid: 15-20 timer før forsegling i arbeidercellene og 40 til 50 timer i droneceller (Boot et al. 1992). Midden foretrekker å parasittere dronelarver 8 til 12 ganger oftere enn arbeiderlarver om den kan velge (Fuchs 1990; Boot et al. 1995b). I tillegg viser midden at den foretrekker voksne bier med en spesiell alder fordi den forflytter seg fra den nykrøpne bia over til eldre ammebier.

STORE CELLER FORETREKKES.
Dronecellene er blant annet foretrukket på grunn av selve utformingen. Større celler får nemlig et større antall midd. Celler som stikker ut over tavleoverflaten, enten naturlig (DeJong and Morse 1988) eller skjøtet på med smeltet voks (DeRuijter and Calis 1988) viser seg å få et større antall midd. Nivået på varroa som formerer seg i arbeiderceller som stikker ut fra tavleoverflata var 6 ganger høyere enn hva man finner i 6 omliggende celler med normalt utseende (Kuenen and Calderone 2000).

Forskjellene i angrepsnivået på disse store cellene tilsvarer forskjellene man har funnet med høyere midd-angrep i droneceller enn i arbeiderceller. Angrepsnivået i kontrollcellene i forsøk viser samme nivå som i omgivelsene ellers. Om man konstruerer ei rute på tavla med forlengede arbeiderceller i en firkant som består av 10 celler i 21 rekker (skjøter på cellene med små voksrør), vil man finne at det er 2,5 ganger flere midd i de ytterste celleradene i firkanten enn angrepsnivået i normalt lange arbeiderceller rundt denne firkanten. Det viser seg også at angrepsnivået i periferien av denne forhøyede firkanten er 2,5 ganger høyere enn angrepsnivået i de resterende cellene innover i denne firkanten. Laget man en forhøyet rute med droneceller på ei tavle, fant man tilsvarende resultat. Midden invaderte de forlengede dronecellene 3,3 ganger oftere enn normalt utbygde naboceller og kontrollceller.
Fasongen på de forlengede cellene, og den innsatsen biene gjør for å forsegle de, kan være faktorer som kan bestemme graden av angrep. I tillegg kommer stimulering av midden fra den larven som angripes. Det at midden foretrekker droneceller blir ikke påvirket av mengden midd som angriper eller totalmengden av tilgjengelige celler (Fuchs 1990).

STUDIER AV FORMERINGSSYKLUSEN.
Varroaens angrep på bienes yngelceller ble studert i en observasjonskube som hadde tavler med celler bare på den ene siden. Byggevoksen var erstattet med en gjennomsiktig plate der man kunne se middene tydelig etter at den hadde gått ned i en celle. Midden gikk ned i arbeidercellene i tidsrommet fra 15-20 timer før forsegling, mens de i droneceller gikk ned 40 til 50 timer før forsegling (Boot et al. 1992). Årsaken til at man finner flere varroamidd i droneceller enn i arbeiderceller, skyldes blant annet at midden kan være lengre i dronecellene enn i arbeidercellene fordi dronene utvikler seg saktere.

Angrep av varroamidd i dronecellerble studert i bifolk uten arbeiderceller. Man tok som utgangspunkt i forholdet yngel/bier som ble definert som antall forseglede droneceller pr. kilo bier. Sammenlignet med angrepet i bifolk med bare arbeiderceller, angriper varroamidd droneceller 11,6 ganger oftere. Dette tyder på at spredningsforholdet i droneceller i forhold til arbeiderceller dominers av en sterkere grad av angrep på droneceller enn på arbeiderceller. (Boot et al. 1995b). Fordi dronecellene blir angrepet sterkere enn arbeidercellene, vil fangst av varroa i dronebygg være en svært effektiv måte å kontrollere varroamidden på. Dersom ikke annen yngel enn droneyngel er tilgjengelig, vil det holde med 462 droneceller for å fange 95% av midden i et bifolk med 1kg bier. Studier er gjennomført på Karnicabier som er smittet med reproduserende Varroa Jacobsoni. Disse hadde både arbeideryngel og droneyngel og angrepet på yngelen ble studert (Fuchs 1990). I 68 valgmuligheter mellom begge celletypene viste resultatene 8,3 ganger oftere angrep på droneceller enn på arbeiderceller. At varroamidden velger droneceller framfor arbeiderceller er ikke påvirket av mengden varroamidd i bifolket. Dette ble tydeligere dersom det var lite droneceller og fenomenet avtok mot slutten av tiden der droner blir produsert.

VARROA FØLGER DUFTSPOR.
Studier av Varroa Destructors evne til å orientere seg hos biene er også gjennomført. Målet var å kunne finne fram til (isolere) spesielle kjemiske stoffer som kan starte middens leting etter en larve å angripe. Man gjennomførte bioanalyser i Petriskåler (skåler for dyrking av bakterier) for å finne tegn som fikk midden til å angripe kunstige yngelceller. Det ble også brukt Y-formede rør (olfactometer) for å vurdere varroamiddens luktesans. Petriskål testene viste at varroa er sterkt tiltrukket av arbeiderlarver i det femte utviklingstrinn og til pleiebier som både var levende eller drept ved frysing.


Testene av luktesans ved hjelp av Y-formede rør, indikerte orientering ved hjelp av luktesansen til samme type verter ( arbeiderlarver i 5. utviklingstrinn og pleiebier), men midden var ikke tiltrukket av trekkbier som samlet pollen. Trekkbier har en spesiell lukt fra stoffet hexan, og ekstrakt fra trekkbienes hexan forstyrret varroaens evne til å lokalisere og angripe pleiebier som ble holdt fast. I Y-test røret, orienterte varroamidden seg mot lukten av nykrøpne bier ( under 16 timer gamle) når alternativet var en luftstrøm uten lukt. Kunne midden velge mellom lukten av nykrøpne bier og ammebier, valgte den ammebiene. Varroa kan trolig registrere forskjell i styrkeforholdet av luktstoffer for å kunne velge mellom å angripe voksne bier eller pleiebier i kuben. Hvordan nykrøpne bier lukter, kan virke som første trinn i å søke seg fram. Da voksne bier også oppsøker nykrøpne bier, blir det enklere for midden å finne ungbiene. Disse eldre biene skiller ut et attraktivt duftstoff som er med å lede midden til bl.a. pleiebier.

PÅ SPORET AV DUFTSTOFFER SOM GIR HÅP.
En rekke forsøk er utført for å teste middens orienteringssans på forskjellige signalstoffer (semiokjemikalier – tiltrekningsstoffer/feromoner). Signalstoffenes oppgave er å etablere kontakt mellom insekter av samme art eller mellom insekter av forskjellige arter. Dette er testet utført av forskere i forskjellige forskermiljøer. (Kraus 1993, 1994; Rosenkranz 1993; Zetlmeisl and Rosenkranz 1994; LeDoux et al. 2000; Nazzi et al. 2001; Calderone and Lin 2001; Aumeier et al. 2002; Calderone et al. 2002). De har brukt enkle Petriskåler og spesielle glassplate analyser. Disse studiene har vist at varroa orienterer seg mot lukt fra larver og voksne individer i forskjellige utviklingsstadier. Forsøk der man har brukt deler av bienes og larvenes kroppsoverflate som signalstoff, har vist at man enkelt kan styre middens bevegelser. Midden kan også styres på samme måte med larvefôr. Andre forskere har påvist en delvis gjennomtrengelig membran hos midden som fungerer som et sanseområde med evne til å vurdere styrken på duftstoffene. Dette området har vært brukt for å vurdere hvordan midden beveger seg eller kan styres når sanseområdet blir stimulert med forskjellige stoffer. (Rickli et al. 1994; Donze’ et al. 1998). Forsøkene har gitt oppsiktsvekkende resultater ved at midden utvilsomt kan styres ved kombinasjonen av rettkjedede hydrokarboner eller ikke-aromatiske alkoholer og aldehyder ekstrahert ut fra larver eller kokonger fra vokstavlene.

NOEN LUKTER TILTREKKER, NOEN LUKTER SKREMMER. ENKLE TEKNIKKER.
Forskjellige teknikker er brukt for å studere varroaens evne til å oppdage duftstoff i lufta fra bier og larver i riktig alder. Le Conte et al. (1989) brukte en 4-armet olfracometer for å vise at varroa foretrekker å søke i retning av levende dronelarver, ekstrakter fra droner og fettsyre esteres metylpalmitat, etylpalmitat og metyllinoleat. Rickli et al. (1992) fant at varroa på ei servokule (link: https://agresearchmag.ars.usda.gov/2003/feb/pest/) beveget seg i rett retning mot luftstrømmer som enten hadde lukt fra levende larve, voksne bier, ekstrakt fra larver eller lukt fra palmitinsyre, men viste bare en svak respons på stoffet metylpalmitat.
Kjemiske stoffer i bienes feromoner virker også inn på varroamiddens evne til å finne en vert å snylte på. Ved å bruke «voksrør valgtest» og Y-rør tester, viste Kraus (1990) at lukt laget av giftkjertelen og de kjemiske enkeltstoffene i bienes alarmferomon, skremte varroamidden.

Forskerne Hoppe og Ritter (1988) viste ved bruk av same type tester at grunnen til at varroa velger voksne bier av en viss alder, kan skyldes at varroamidden avskyr lukta fra Nasanovkjertelen (kraftig duftkjertel i enden av bakkroppen) eller den eteriske oljen Geraniol som er en av komponentene duften fra kjertelen inneholder.
Varroamidden er tiltrukket av dronelarver ved at disse skiller ut metyl- og etylestere av rettkjedede fettsyrer, spesielt metylpalmitat. Disse estrene ble ekstrahert fra dronelarver ved hjelp av løsemidlet n-hexan og ble identifisert ved hjelp av kromatografi og massespektrometrianalyser. Hvordan midden reagerer på stoffene ble vurdert ved bruken av 4-armers luftstrøm olfaktometer. (Le Conte et al. 1989).
Varroamidd foretrekker voksne bier av en viss alder fordi midden lett forflytter seg fra nykrøpne bier over til bier som aldersmessig er i pleiebie stadiet som da vanligvis er i aldersområde 3 til 12 dager gamle. Disse biene foretrekkes framfor de som er eldre. (Kraus et al. 1986; Le Conte and Arnold 1987; Kuenen and Calderone 1997). Fordi varroa ikke har øyne og syn (Bruce 1997), må den stole på stimuli som ikke er synlige for spesielt å finne larver av droner og arbeidere. Inne i kubemiljøet er trolig semiokjemikalier (duftstoff som brukes for signalisering) som sansynligvis gir disse signalene til midden. Et alternativ for varroakontroll er derfor å bruke disse signalstoffene som da enten kan brukes til å forstyrre midden i letingen etter larver eller å fange en viss andel midden i kuben. Da varroa er spesielt nøye på hvilke larver og voksne bier som blir valgt, tyder det på at midden bruker kairomoner for å lokalisere og parasitere larver og voksne bier. (Pernal et al. 2005).
Kommentarer: Etter å ha oversatt denne artikkelen, tror jeg det er håp for en annen angrepsvinkel enn bruk av akaricider og organiske syrer. Et bifolk bruker masse kjemiske signalstoffer som en del av språket i kuben. Det er dette språket varroamidden har greid å tolke og bruke til sin fordel. Kan språket også brukes til å redusere middens liv i kubene? Mye kan tyde på det fordi varroa gir så kraftig respons på enkelte stoffer. Men noen enkel jobb blir det ikke å løse problemet så lenge biene bruker de samme duftstoffene hele tiden. Forskningen er forsiktig med bastante påstander, og utviklingen av effektive løsninger vil ta tid.

SAKSET FRA NORSK HOBBYBIRØKT. GÅ INN PÅ LINKEN OG BLI MEDLEM OG LÆR MER OM BIER: https://www.facebook.com/groups/313556729403141/pe...

REFERANSER.
https://www.beeculture.com/a-closer-look-varroa-mite-orien…/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5305104/

Kromatografi: https://www.bioingenioren.no/…/en-kromatografisk-revolusjon/

Nasanow kjertelen: https://en.wikipedia.org/wiki/Nasonov_pheromone

Video:
Utvikling av varroa: https://www.beeculture.com/a-closer-look-varroa-mite-orien…/
https://www.youtube.com/watch?v=a2vg59Snt6c
Amerikansk strategi mot varroa: https://www.youtube.com/watch?v=km541EtCjbY

Bilder: Google

Tidlig oksalsyrebehandling

Vanlig prosedyre er oksalsyre etter innvintring og etter at man har ventet så lenge at all yngel er krøpet. Om kubene har varroamidd, vil bifolkene stå med store mengder varroa som i tillegg formerer seg kraftig fram til oksalsyrebehandlingen gjennomføres i november/desember. Er dette den beste måten å beskytte biene mot varroaens plager?

Når tiden for innvintring av biene er kommet i september, er det mange kuber som er helt yngelfrie, både åpen og lukket yngel er borte. Disse kubene starter ynglingen igjen når de fôres og varroamidden får på nytt mulighet til å formere seg kraftig i den siste perioden på året før biene trekker i vinterklase. Det viser seg at når antall bier reduseres i kubene, øker antall midd dramatisk på høsten, ikke minst fordi antall midd i august/september ved fôringsstart, normalt er så stort. For bifolkene er det en dramatisk økning i antallet parasitter i disse månedene i kombinasjon med at antall bier går tilbake. Jeg har derfor de siste 2 sesongene oksalsyrebehandlet biene ved oppstart av vinterfôringen i stedet for å vente til senhøstes. Dette gjør jeg også fordi jeg anser sjansen for reinvasjon av varroa som liten da jeg har lang avstand til nærmeste bigård.

Det starter med at skattekassene høstes, yngelrommene gås gjennom og innskrenkes, og all forseglet yngel flyttes over til avleggere som trenger forsterkning. Deretter vurderes bistyrken, og oksalsyre gis i den anbefalte mengden ut fra angitt bistyrke. Deretter settes fôrkaret på og biene får sukkerlake.

Det viktigste er å skåne biene mest mulig mot midd og virus, for hvor mange midd ekstra får du ved all yngel som kommer ved at dronninga starter egglegging på nytt når innvintringen begynner?" Man må regne med at alle kuber har et mye større antall midd ved oksalsyrebehandling senhøstes enn hva de har ved innvintringsstart. Ved innvintring er det masse midd i kubene som ikke har celler og yngel å formere seg på. Ved oppstart av ny egglegging ved fôringsstart, vil trolig samtlige celler bli infisert av en eller flere varroa. Det tyter ut varroa i september, oktober og november, noe vi så på sykdomskonsulent Vejsnæs sine grafer og lært om på Honnemøte 2015. Grafen viste kurve for varroaantallet som i august, september oktober pekte oppover mens antall bier i kuben pekte nedover. Jeg har tidligere år sett at smittetrykket er så stort at yngelen dør i de siste rosene på tavlene uten å krype fordi biene gnager av lokkene for å fjerne yngelen etter ei stund. Å få tatt oksalsyrebehandlingen eller en kraftig melkesyrebehandling tidlig og effektivt mens biene er yngelfrie og enda har mulighet til å fly, ser jeg som en fordel.

OND SIRKEL
Det kan sees et fenomen som vil kan kalle en ond sirkel: Middetrykket kan være så stort i noen bifolk at bifolket ikke greier å roe seg å gå inn i klaseformasjon etter innvintring. Midden stresser biene, og fordi de stresses så kraftig, legger dronninga egg, det kommer yngel, varroaen får celler å formere seg i, og slik holder de på til bifolket svekkes kraftig eller rett og slett dør på vinteren. Dette har jeg opplevd på egne kuber. Kuben bruker i tillegg masse fôr. Spesielt så vi dette fenomenet vinteren 13-14 da vi i Østfold og mange andre fylker, innvintret slitne bifolk fra et lyngtrekk der de ikke fant særlig honning. Det ble innvintret nærmest et gamlehjem, og høyt middetrykk i kombinasjon med stress, og gamle bier i perioden august til desember, mener man var årsaken til at mange mistet store antall av de kubene de hadde. En birøkter i Rakkestad birøkterlag fikk innvintret kubene på vanlig måte, men mistet samtlige på vinteren og våren, i alt 19 kuber. En annen i Østfold sendte 100 bier inn til Veterinærhøyskolen fra sine bifolk og fikk påvist 54 midd på disse 100 biene før oksalsyrebehandling. Så gikk det skikkelig galt også for denne birøkteren som mistet mange kuber. En annen hadde ca 40 kuber og satt igjen med 13 stk. Faren for røving i denne perioden tror jeg er svært liten, men at det er kontakt kuber i mellom, må vi regne med. Det er sånn fred å fordragelighet i bigården når alle kubene har fôrkarene fulle med lake. Det suser i alle, og interessen for meg eller ønske om å røve andres kuber, ser jeg lite til når alle har fått sitt. Samtlige bier og snabler er i bruk for å få flyttet maten på plass. Dette er ikke en oppfordring til varroabehandling ved innvintring, men resonnement rundt varroabehandling som går på at det er viktig å ta behandlingen når kuben er yngelfri, at innvintringen gir sterk økning i varroamengden med økt fare for virus, at mye bier flyr ut i kjølig vær ved oksalsyrebehandling og ikke kommer inn igjen, og at det ved varroabehandling er fare for reinfeksjon fra ikke-behandlede kuber, skulle peke fram mot en tidlig behandling på kuber der man plukker bort lukkede yngeltavler. Å oksalsyrebehandle kuber i i september som er gjort yngelfrie, kan være det beste valget mellom to onder.

​Hvordan ser syke yngeltavler ut?

Se på disse tavlebildene så ser dere kanskje at noe er feil? Kommenter det dere ser, så skal jeg forklare etter hvert.



Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 188243
Stacks Image 188246
Stacks Image 188251
Stacks Image 188254
Stacks Image 188259
Stacks Image 188262

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Utviklet av sirBull.com