Stacks Image 166452

Hva har biene gjort de siste 8 ukene? Tidlig oksalsyrebehandling.

For de som ikke vandret til lyngtrekket med biene sine, var sommertrekket på Østlandet slutt ca 20. juni. Det siste blaffet av trekk for mine kuber kom fra noen lindetrær noen kilometer unna, så var det definitivt slutt. På det tidspunktet var bistyrken på det sterkeste. Tørken skremte mange fra å dra på lyngtrekk, og jeg bestemte meg for å la kubene stå. Hvordan skulle jeg holde ynglingen oppe og bistyrken sterk fram til innvintring? Å la de få beholde litt honning og overlate de til seg selv ville gitt svake kuber og gamle bier i vinterklasen. Jeg gjorde noe jeg ikke hadde gjort før, jeg startet spekulasjonsfôring i begynnelsen av juli med tilførsel av fortynnet sukkervann og proteiner. Dryppfôrere ble montert på samtlige kuber, også avleggere. Poser med Apifôr proteinfôr ble lagt på dronninggitterne og dryppingen startet når all honningen var tatt. Resultatet har vært overaskende bra. I 8 uker har de ynglet jevnt og trutt med tette, fine yngelleier. Kubene har holdt seg sterke, og har rikelig med fôr. Nå 1. september tar jeg en pause på de fleste slik at yngelleiet tømmes for yngel før det fôres hardt om ca 14 dager. Vil alledrede nå gi en runde med oksalsyre som vil fjerne masse midd, og så en opprydding i november /desember når kubene er yngelfrie. Følger den danske veiledningen med to oksalsyrebehandlinger i år da jeg mistenker mye midd som jeg ikke ønsker skal få være i kubene fram til senhøstesbehandlingen. Bildene er fra 28.08. og viser tavle med forseglet yngel og tavle med åpen yngel. Bildet nedenfor viser tomme plastposer der alt Apifôr er spist opp til siste gram. Tidligere i sommer har det vært liten rift etter Apifôr i kubene på grunn av den kraftige pollentilgangen. Nå er pollentilgangen svært begrenset og Apifôr spises med stor appetitt. Posen er åpnet ved at et ca 5cm stripe av plasten er fjernet med skarp kniv og et kraftig rykk i plasten. Åpningen er så lagt med mot gitteret.


Innvintring - Hva har skjedd med dronninga?

Morten Bull har fått med seg Carl F. Corneil til bigården på Heen. Her skal de starte så vidt med innvinting av kubene, men det viser seg å være noe uventet i den ene kuben...

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
http://YouTube.com/c/NorskBirøkt

Følg Norsk birøkt på facebook:
https://www.facebook.com/norskbirokt

AVLEGGERNE ER ETABLERT - HVA TRENGER DE AV STELL OG ETTERSYN FRAM TIL VINTEREN?

Alle kan dele en kube for å lage avleggere, men blir de sterke nok til å tåle overvintring? Når man deler en sterk kube i to, kan man få to enheter med omtrent lik bistyrke dersom den ene flyttes minst 6km vekk til en ny plass. Slik beholder du også trekkbiene, og tilsetter du ei para dronning i den uten dronning, vil begge bli sterke til overvintring. Fristelsen er å lage mange små avleggere, ekspandere fort, og kommer du da i tillegg seint i gang i sesongen, blir avleggerne svake og lite overvintringsdyktige. Start derfor planlegging av avleggerproduksjon tidlig slik at du har lengst mulig tid fram til innvintring slik at bifolkene kan bygge seg opp i styrke til å tåle en tøff vinter. Vinteren krever jo i tillegg ganske mange bier som dør en naturlig død, og svake avleggere på våren kan være helt verdiløse som honningsamlere samme sommer.

Det finnes mange måter å øke antall kuber på, og her kan ikke alle tenkelige måter tas opp, men noen.

DELING AV STERK KUBE I 2 ETTER 3.

Om du deler kuben i trekket på 2 eller 3 og lar alle stå i bigården, vil trekkbiene fly tilbake til morkubens plass som vil få all honningen de kan samle. Da de ikke har så mye yngel å ta vare på, vil honningmengden ikke gå til så mye intensiv fôring, men blir lagret. Du vil da på sommertrekket stort sett få all den honningen kuben kunne samle også uten at den ble delt.

Avleggerne bør enten ha ei para dronning hver eller i det minste ei krypeferdig dronningcelle for å spare så mye tid som mulig da det tar mange dager for en dronningløs avlegger å få fram ei ny dronning til egglegging.

Avleggere skal alltid ha flyåpning som skal være innskrenket til 1-2cm. De er svært utsatt for røving uansett hvor de blir plassert i et område med bier. En annen god regel er at man ikke går ned i avleggere på dager med godt flyvær og masse røverbier i lufta. Ta kontrollen om kvelden når trekkbiene er returnert til kubene sine. Ikke ta en titt i avleggerne etter at du har aset opp hele bigården i trekkfattige perioder. Det vil garantert føre til røving.

Avleggerne er altså en svak kube som det er enkelt for sterke kuber å overmanne, ta alt fôret, få med seg flyvedyktige bier tilbake der de kom fra og overlate dronninga og noen stakkars gråtasser til sin egen skjebne.

Ellers gjelder disse punktene som råd:

1) Kontroller ikke avleggere rett etter at de er laget. La det gå ei uke før kontroll. Dette for at bifolket skal bli vant til den nye situasjonen, ha ro rundt dronninga som er ny for dem og slik at dronninga skal få komme i egglegging uten stadige inngrep. Bifolk kan balle inn dronninga og skade henne om vi åpner stadig vekk for vår egen nyskjerrighets skyld. Unngå å utsette avleggerne for røving!

2) Start tidlig på året med oppdeling. Sent i mai, begynnelsen av juni er fint om du skal ha mange små avleggere og stor økning i antall kuber.

3) Se til at avleggerne har mat og plass nok. Avleggere som starter frie for trekkbier, vil måtte bruke av fôr som er gitt ved dannelsen av avleggerne til de etter en del tid får sine egne trekkbier. Pollenerstatning og fôr/honningtavler er det beste. Om du kan føle deg trygg for røving, kan flytende fôr gis i form av friksjonsfôrboks eller dryppfôring.

4) Om bistyrken på avleggere er svak med lite yngel, kan forseglede tavler uten bier på, flyttes fra sterke kuber over til avleggerne som forsterkning. Unngå å få med røverbier. Ikke utvid flyåpningen mens avleggerne er svake og gjør inngrep på tider av døgnet der du ikke risikerer røving. Best er det om avleggerne transporteres til ny avsidesliggende bigård der de ikke er under press fra andre kuber.

5) Utvid plassen i avleggerne i takt med plassbehovet. Avleggere skal stå trangt. Ikke gå for fort fram med utvidelse av plassen slik at svake avleggere må varme opp mer plass enn de har behov for. De har bruk for hver kalori med varme de kan produsere og må ikke overvurderes på evnen til å bruke mange rammer.

6) Svake avleggere har svært godt av å få flytende fôr f.eks. når de sterke kubene er flyttet til lyngtrekk og det ikke er fare for røving. Flytende sukkerfôr gis da og fører til økt yngelsetning og sterkere avleggere ved innvintring.

7) Ved innvintring gjelder samme regel som ellers. Start tidlig med innvintring av avleggerne, gjerne mens sterke kuber er på lyngtrekk – like før de flyttes hjem. Ved å gjøre ferdig fôringen før de sterke kommer, er det mindre fare for at avleggeren skal bli røvet. Det beste er også her å ha avsides bigård for å unngå røving. Venter du til det blir kaldt, greier de ikke å ta ned fôret og vil lide sultedøden. Om høsten er det viktig å vurdere styrken og kanskje plassere 2 avleggere i samme kasse adskilt av en tynn skillevegg for å spare på varmen gi sjanse for at begge skal kunne overvintre.

8) Et annet tips er å gjøre bigården klar med fôrkar og tilføre sukkerlaka sent på kvelden. Da får du ikke bier ut under fôringen som havner i fôrkaret eller legger opp til røving.

9) Kontroller fôrsituasjonen i avleggerne før vinteren. Har de nok fôr? Må du hente fôrtavler fra kuber som har overskudd? Avleggerne skal stå trangt om vinteren. Kan du ta bort tavler de ikke sitter på, er sjansen for god overvintring større enn om de må holde en svær kasse varm når de selv hadde greid seg med noen få tavler.

10) Sørg for at de har luft nok gjennom flyåpning og plata i bunnbrettet. Det er flere avleggere som dør av for lite luft og klam kube enn av kulde. Steng ALDRI flyåpningen til bikuber om vinteren! Finner de ut at de er innestengt, bryter det ut panikk og hele bifolket kan gå til grunne.

Tidlig oksalsyrebehandling

Vanlig prosedyre er oksalsyre etter innvintring og etter at man har ventet så lenge at all yngel er krøpet. Om kubene har varroamidd, vil bifolkene stå med store mengder varroa som i tillegg formerer seg kraftig fram til oksalsyrebehandlingen gjennomføres i november/desember. Er dette den beste måten å beskytte biene mot varroaens plager?

Når tiden for innvintring av biene er kommet i september, er det mange kuber som er helt yngelfrie, både åpen og lukket yngel er borte. Disse kubene starter ynglingen igjen når de fôres og varroamidden får på nytt mulighet til å formere seg kraftig i den siste perioden på året før biene trekker i vinterklase. Det viser seg at når antall bier reduseres i kubene, øker antall midd dramatisk på høsten, ikke minst fordi antall midd i august/september ved fôringsstart, normalt er så stort. For bifolkene er det en dramatisk økning i antallet parasitter i disse månedene i kombinasjon med at antall bier går tilbake. Jeg har derfor de siste 2 sesongene oksalsyrebehandlet biene ved oppstart av vinterfôringen i stedet for å vente til senhøstes. Dette gjør jeg også fordi jeg anser sjansen for reinvasjon av varroa som liten da jeg har lang avstand til nærmeste bigård.

Det starter med at skattekassene høstes, yngelrommene gås gjennom og innskrenkes, og all forseglet yngel flyttes over til avleggere som trenger forsterkning. Deretter vurderes bistyrken, og oksalsyre gis i den anbefalte mengden ut fra angitt bistyrke. Deretter settes fôrkaret på og biene får sukkerlake.

Det viktigste er å skåne biene mest mulig mot midd og virus, for hvor mange midd ekstra får du ved all yngel som kommer ved at dronninga starter egglegging på nytt når innvintringen begynner?" Man må regne med at alle kuber har et mye større antall midd ved oksalsyrebehandling senhøstes enn hva de har ved innvintringsstart. Ved innvintring er det masse midd i kubene som ikke har celler og yngel å formere seg på. Ved oppstart av ny egglegging ved fôringsstart, vil trolig samtlige celler bli infisert av en eller flere varroa. Det tyter ut varroa i september, oktober og november, noe vi så på sykdomskonsulent Vejsnæs sine grafer og lært om på Honnemøte 2015. Grafen viste kurve for varroaantallet som i august, september oktober pekte oppover mens antall bier i kuben pekte nedover. Jeg har tidligere år sett at smittetrykket er så stort at yngelen dør i de siste rosene på tavlene uten å krype fordi biene gnager av lokkene for å fjerne yngelen etter ei stund. Å få tatt oksalsyrebehandlingen eller en kraftig melkesyrebehandling tidlig og effektivt mens biene er yngelfrie og enda har mulighet til å fly, ser jeg som en fordel.

OND SIRKEL
Det kan sees et fenomen som vil kan kalle en ond sirkel: Middetrykket kan være så stort i noen bifolk at bifolket ikke greier å roe seg å gå inn i klaseformasjon etter innvintring. Midden stresser biene, og fordi de stresses så kraftig, legger dronninga egg, det kommer yngel, varroaen får celler å formere seg i, og slik holder de på til bifolket svekkes kraftig eller rett og slett dør på vinteren. Dette har jeg opplevd på egne kuber. Kuben bruker i tillegg masse fôr. Spesielt så vi dette fenomenet vinteren 13-14 da vi i Østfold og mange andre fylker, innvintret slitne bifolk fra et lyngtrekk der de ikke fant særlig honning. Det ble innvintret nærmest et gamlehjem, og høyt middetrykk i kombinasjon med stress, og gamle bier i perioden august til desember, mener man var årsaken til at mange mistet store antall av de kubene de hadde. En birøkter i Rakkestad birøkterlag fikk innvintret kubene på vanlig måte, men mistet samtlige på vinteren og våren, i alt 19 kuber. En annen i Østfold sendte 100 bier inn til Veterinærhøyskolen fra sine bifolk og fikk påvist 54 midd på disse 100 biene før oksalsyrebehandling. Så gikk det skikkelig galt også for denne birøkteren som mistet mange kuber. En annen hadde ca 40 kuber og satt igjen med 13 stk. Faren for røving i denne perioden tror jeg er svært liten, men at det er kontakt kuber i mellom, må vi regne med. Det er sånn fred å fordragelighet i bigården når alle kubene har fôrkarene fulle med lake. Det suser i alle, og interessen for meg eller ønske om å røve andres kuber, ser jeg lite til når alle har fått sitt. Samtlige bier og snabler er i bruk for å få flyttet maten på plass. Dette er ikke en oppfordring til varroabehandling ved innvintring, men resonnement rundt varroabehandling som går på at det er viktig å ta behandlingen når kuben er yngelfri, at innvintringen gir sterk økning i varroamengden med økt fare for virus, at mye bier flyr ut i kjølig vær ved oksalsyrebehandling og ikke kommer inn igjen, og at det ved varroabehandling er fare for reinfeksjon fra ikke-behandlede kuber, skulle peke fram mot en tidlig behandling på kuber der man plukker bort lukkede yngeltavler. Å oksalsyrebehandle kuber i i september som er gjort yngelfrie, kan være det beste valget mellom to onder.

Innvintring

Det er alltid spennende å gi biene vinterfôret fordi her legges grunnlaget for en god overvintring, eller en dårlig. At kubene tar nok sukkerlake/ferdigfôr til å holde ut til våren kommer, er det viktigste. En sterk kube kan overvintre på 12 kg sukker, men da kan det bli lite i mai og juni å leve av, kan supplering være nødvendig.

VARIASJONER PÅ NEDTAK AV FÔRET
Kuber som er flinke til å samle honning, tar fôret i løpet av timer mens kuber med lavt honningutbytte på sommeren viser at de må ha lengre tid til å ta ned fôret. Trolig skyldes dette arvelige egenskaper slik som forskjell i størrelsen på honningblæra, svakere samlerinstinkt, innavl og andre faktorer som gjør at det er variasjoner i evnen til å samle honning, og da også evnen til å ta ned fôret.

Noen kuber går nærmest inn i en depresjon når de er presset ned i yngelrommet og fått fôrkaret på plass. De tar ikke fôret selv om sukkerlaka er centimetre fra der de sitter. Da er det nødvendig å tømme sukkerlake langs kanten på fôrkaret slik at de kan følge sølet av laka opp i karet. Man må altså lede de på vei. Så mens svake terke kuber kan ta ned et fullt fôrkar på 1-2 døgn, kan svake kuber trenge 4-5 døgn. Utbygging av 10 tavler i yngelrommet kan ta bare 1-2 døgn i sterke kuber, men fyller bifolket på med sukkerlake for fort, kan tavlene sige før de er fylt og forseglet. Styrken i tavlebygget er rett og slett ikke sterkt nok til å bære tyngden. Dette er en risiko dersom kuben får bare byggevoks og har sterk samleiver.

Det er vanskelig å beregne mengden kubene kan ta ned. Selv justerer jeg inn plassen i kuben etter bifolkets styrke og fôrer så lenge de tar ned, i forhold til de som gir 12kg enten de er sterke eller svake. Ulempen ved å gi mindre enn det er lagringsplass til, er at man risikerer at tavler ikke blir forseglet og at det er skvetter som mugner og gjærer i slike tavler.

FÔRKAR MED VARIASJONER
Det finnes flere typer massefôrkar, og alle har sine styrker og svakheter. Isoporkar med sein vinterfôring, isolerer mot varmeavgivning fra bifolket og fôret kan bli så kaldt at biene ikke tar det. Dette kan man også oppleve i svarte plastfôrkar dersom man venter til oktober med å innvintre. Fôrkarene virker fint når temperaturen er gunstig og bifolket vet at det er mat der oppe. I det hele tatt er det en god regel å komme i gang med fôringa mens det er så varmt at biene kan fly. Tar ikke biene fôret i løpet av 5-6 døgn, har det lett for å mugne fordi det blir varmet opp av å stå over yngelrommet. Dette kan også skyldes at det ligger så mange døde bier i nedgangen til fôret etter for brå påfylling slik at biene ikke kommer til fôret (se bildet). Stanser biene med å ta ned fôret etter å ha vært ivrige lenge, er det sprengfullt der nede. Ikke bryt fra hverandre tavlene på høsten for å gjennomgå kuben. Nå er tiden for inspeksjoner over. Inngriping etter innvintring fører til masse døde bier om de sitter trangt. Kjedelig er det å finne fôrkaret fullt av bier fordi det enten er feilkonstruert med glipe mellom plexiglass og svart plast, eller du har lukket for dårlig på toppen slik at bier og veps har fri tilgang. Tidligere var det små fôrkar med blikkbokser som man satte over hullet i dekkbrettet. Disse "Idealkarene" måtte fylles opp hver kveld og resulterte også i at masse bier druknet langs kanten eller at de kom ut i blikkboksene og druknet der. Det ser ut til at alle kar der biene har tilgang til flytende fôr, kan gi døde bier. Ferdigfôr i bøtter fungerer også fint dersom temperaturen ikke er for lav. Ferdigfôr er så viskøst, og det kan virke som jo senere man får satt denne foringen fra spannene i gang, jo vanskeligere er det også her å få biene til å gå opp å ta fôret. Tømmer du ferdigfôret over i vanlige fôrkar senhøstes, viser det seg at biene tar det fortere.

For de fleste går innvintringen fint, biene tar fôret i rikelig monn, modner det og forsegler cellene slik at det holder seg gjennom vinteren. Når alt er tatt ned, tas fôrkarene bort, vaskes grundig og lagres til neste høst. Kubene lukkes og står urørt fram til oksalsyrebehandlingen i november/desember.

PROBLEMER:
Tar ikke kuben fôret, kan den være dronningløs. Dette er det enklest å finne ut før de har fått fôrkar med lake i. Sjekk derfor at de har dronning før fôring og forene svake dronningløse bifolk med dronningriktige om nødvendig. Min erfaring er at et bifolk med eggleggende arbeider kan forenes med en kube der dronninga legger egg uten at dette skaper problemer. Pass på at det ikke går ei ungdronning i kuben slik at det havner 2 dronninger i den sammenslåtte - da blir det slossing og bare en tilbake, og kanskje den som du ikke vil ha. Det er ikke nødvendig å riste biene fra kuber med eggleggende arbeider ut på bakken om de skal forenes med en annen. Avispapirmetoden benyttes. Tar biene lite fôr, men er dronningriktige, er de ikke sterke nok til å ta fôret fra fôrkaret og må fôres enten med dryppfôrer eller fôrkar som henges inn i yngelrommet for å få nok vinterfôr.

Innvintring og høstarbeid

INNVINTRING
I slutten av august, begynnelsen av september er det på tide å starte innvintringen av biene. Hele september er innvintringemåned, men jo nærmere oktober vi kommer, jo vanskeligere kan det bli å få biene til å ta ned det helt nødvendige vinterfôret.

Start med å ta fram det du trenger for å gjøre jobben, slik som pakkvegger, nye rammer/ lyse rammer/rammer med byggevoks, fôrkar, nye kubedeler og hva du ellers ser at du må ha. Ta fra biene skattekassene med tavler og honning. Har de honning i yngelrommet, fjernes dette, men la for all del nok fôr stå igjen til du har rukket å gi de sukkerlak/ferdigfôr slik at de ikke blir sittende uten noe å spise.

Det praktiske arbeidet er ofte enklest å gjøre når biigården er i ferd med å roe seg på ettermiddagen eller en dag det er grått, ikke for varmt og gjerne lite flukt. Begynner du å romstere med nyslyngede skattekasser på en finværsdag med masse bier i lufta på høsten, blir det lett kaos, røving og tomkasser fulle med bier. Uansett, dekk til slik at du slipper å få biene dit du ikke skal ha de.

BRUK AV BITØMMER
Dette gjøres enklest ved først å kontrollere at det er mat nok for en uke i yngelrommet. De moderne bitømmerne legges ned på bærelistene i yngelrommet og dekkbrettet/bitømmerbrettet legges over slik at hullet i brettet havner midt på bitømmeren. NB! Husk å legge bitømmeren riktig vei. Legg på et nytt dekkbrett på toppen av skattekassene, bruk plast der eller skrap topplistene fri for villbygg og legg pakningen og tak på etter først å sjekket at alt blir tett. Slik står kassene 3-4 dager. Biene kjenner seg dronningløse og går nå ned gjennom bitømmeren uten å returnere til skattekassene igjen. Etter 3-4 dager, er det bare noen få bier igjen på tavlene som enkelt kan ristes eller kostes vekk.

BRUK AV BIBØRSTE
Høsting av kassene ved hjelp av bibørste, er også mulig om ikke man har godt vær og røverbier. Skal du høste skattekassene med bibørste, vent til ettermiddag eller kveld eller ta jobben en dag det er overskyet og litt kjølig for å unngå røving og mye ekstra bier i lufta. Tavlene tas ut av skattekassa en etter en, biene kostes av ramma og faller ned i skattekassa. Ramma settes i ei tomkasse med lokk som dekker helt.

BRUK AV SLANGEBRETT
Dette er et trebrett med ca 5cm karm og tett bunn der det i den ene siden av karmen er boret et hull for feste av en stiv slangestump ca 10cm lang. Man setter en kubekrakk inntil kuben, plasserer slangebrettet på krakken slik at den stive plastslangen når enden på bunnbrettets åpning. Så setter man skattekassene ned på slangebrettet og tetter godt på toppen. Biene vil nå gå ned på brettet og ut slangen og kan da gå bort på bunnbrettet og rett inn i kuben. Noen kan oppleve at bier kan snakke seg i mellom, og at de får vite om veien inn til disse slangebrettkassene. Da hender det at man finner tomme kasser og et sprengfullt yngelrom med honning.

LØVBLÅSER
En bensindrevet løvblåser er også blitt et verdifullt hjelpemiddel for større birøktere. Man tar da skattekassene, setter de på kant på nabokubens tak og blåser biene ut mellom tavlegatene – ut i fri luft. Tomme kasser bæres umiddelbart bort for å unngå røving. Biene vil da etter hvert fly tilbake og finne kuben sin eller en annen kube som de kommer seg inn i. Noen betenkeligheter er det med løvblåseren fordi mye ungbier befinner seg i skattekassene som kanskje aldri har vært ute av kuben. Disse vet ikke hvor de hører hjemme og kan ha problemer med å finne inn i et bifolk etter denne behandlingen, men stort sett går også dette bra om man jobber med så mye tid til kveld og mørke at de har tid til å somle litt før de finner ut hvor de skal fly.

KOMPRESSOR
Skattekassene kan også høstes med kompressor og trykkluft. Biene skades ikke av trykkluft. Du trenger kompressor, lang slange med blåsespiss, en strømkilde, en kubekrakk og store biter av noen gamle laken (mål ca 100cm x 70cm) og en stiftemaskin. Stift fast lakenstykke slik at det blir ei bru fra bakken og inn til flyåpningen på bunnbrettet. Sett kubekrakken oppå lakenstykket som må være så stort at alle beina på krakken kommer godt innpå lakenstykket. Sett ei skattekasse som skal høstes oppå kubekrakken og blås biene gjennom krakken ned på lakenstykket. Ei av rammene kan tas ut om det er enklere å blåse når man kan forskyve rammene under blåsingen. Etter at alle skattekassene er høstet på denne måten, ligger det en stor haug bier på lakenstykket som etter hvert vil gå opp stoffet og inn i kuben. Om du vil få biene raskere inn, kan du løfte opp enden av lakenstykke og trille haugen med bier inn mot kubeåpningen.

LAGE KUNSTSVERM
Vil du lage kunstsvermer, er dette tidspunktet. Rigg da til den nye avleggeren med utbygde rammer, ny dronning i utspisningsbur , noen honningrammer, kubedeler og alt som skal til på en ny plass i bigården. Bær skattekassene dit og høst dem der. Det kan gjerne være bier fra forskjellige kuber som på denne måten havner i samme kasse, de vil ikke sloss. Blås ut biene fra skattekassene, og når du synes du har bier nok på lakenstykket, løfter du lakenstykke i enden og rister du de inn mot flyåpningen for å signalisere hvor de skal. Disse biene vil umiddelbart etablere seg som et nytt bifolk og vil bli på sin nye plass. For sikkerhets skyld, kan flyåpningen innskrenkes for å unngå røving, men det er sjeldent skjer om dette gjøres rett.

INNVINTRINGEN
Bier skal sitte trangt om vinteren og bare på ei kasse. Bunnbrettet må ha god lufting. Det er derfor viktig å innskrenke plassen biene skal sitte på slik at det er mindre å holde varmt. På denne tiden av året er det lite yngel i kubene, og en masse bier er samlet på et lite volum som er yngelrommet. Selv om det ser ut som det er sprengfullt, er det som oftest behov for å innskrenke plassen. Sterke kuber får vanligvis overvintre på 8 rammer, bare unntaksvis på 10 rammer. Om du blar gjennom yngelrommet og finner samtlige rammer fulle av bier i tykke lag, da er det overvintring på 10 rammer som gjelder. Er det tynnere med bier, er det 8 rammer. Sitter det tynt med bier på tavlene, må 5-6 rammer vurderes. Svake avleggere som fyller 3 rammer er i grensesonen for om de greier å overvintre og holde varmen. Ta ut rammer og sett inn pakkvegger slik at all plass er brukt, altså ingen stor tomplass bak pakkveggen da det gir villbygg når du starter å fôre. Sett på fôrkaret og start fôring umiddelbart.

TIDLIG OKSALSYREBEHANDLING
Om du ikke har forseglet yngel på tavlene, kan du faktisk oksalsyrebehandle nå, sette på fôrkarene og fôre direkte. Har du noen yngelrammer, kan disse samles hos avleggere som trenger å bli forsterket. Fordelen med denne tidlige oksalsyrebehandlingen er at biene slipper å stå gjennom hele innfôringstiden fram til november/desember før behandlingen kan gjennomføres på grunn av ny yngling som kommer ved at man fôrer. Å gå med store antall virusspredende varroamidd i 2-3 måneder er for bifolket en stor belastning som de ved tidlig oksalsyrebehandling kan skånes for.

MENGDE VINTERFÔR
Biene må ha nok mat til helt fram til neste års sommertrekk som kommer i midten av juni måned. Regelen er at sterke bifolk må ha minst 12kg rent sukker oppløst til 60% sukkerlake for å komme gjennom vinteren fram til trekket. Noen kuber må ha mer og noen mindre. Selv gir jeg kubene så mye fôr at de fyller og forsegler de rammene de har fått. Mengden vil derfor variere en del ut fra plassen i kuben. Blir det for mye fôr og for mange tavler i en kube, kan dette plukker ut når det har blitt kjøligere i været og biene har trukket seg sammen. Man setter da inn pakkvegger for å fylle opp åpen plass.

Om man oppdager at en kube på våren har for lite fôr, er det fint mulig å flytte over fôrtavler fra de som har for mange eller ta fôrtavler fra lageret om det trengs. Bare unngå å få med deg bier mellom kubene. Kjedelig å få med dronninga.

Når innvintringen er ferdig og sukkerfôret er tatt ned i kuben, skal fôrkaret fjernes og plast/dekkbrett settes på, isolasjon på toppen og så tak med stropp eller stein på plass. Har du isopor fôrkar, kan disse stå på kuben over vinteren. Tiden er nå inne til å få slynget ut de siste honningtavlene og la biene gå vinteren i møte uten vår stadige forstyrrelser.

Maursyrebehandling

Da varroa ble påvist i mitt distrikt i 1998, var Krämerplater med maursyre (trefiberplater tettpakket i plast som man skulle lage hull i for avdamping) det eneste tillatte behandlingsmåten. Platene ble lagt på toppen av bærelistene i en egen karm for å kunne avgi maursyredamp for drap av varroa. I varme høster var effekten god, i kalde høster gikk biene å spaserte på Krämerplatene og effekten var praktisk talt null. Maursyre er ei organisk syre som er svært farlig å håndtere. Maursyre 80% som ble brukt av mange den gangen, tar huden i løpet av sekunder, svært farlig å få i øynene og farlig å ånde inn dampen. Syra fordamper lett ved 25-35 grader som det er i en bikube, men er det kjølig og biene sitter i ro med liten varmeproduksjon, er effekten liten. Når ei så sterk syre med store svingninger i fordampning skal doseres slik at den dreper midden, men ikke biene, er dette en kunst for vitenskapsfolk, mener jeg.

Jeg mistet et år 19 kuber, de levde på høsten, men var døde på våren. Årsaken var en fordamper jeg brukte som jeg mente var forsvarlig, men som drepte biene fordi avdampingen var for kraftig og skadene på bienes åndedrettsorganer var katastrofal. Biene dreit ned utstyret fullstendig, og jeg er ikke i tvil om det var maursyra som tok livet av de.

Mitt råd er: Bruk droneskjæring, bruk melkesyre i stedet for røykpuster, bruk cellestørelse 5,1mm, skjær dronetavler og oksalsyrebehandle, helst ved innvintring ved at alle yngeltavler med yngelrester tas bort og settes i avleggere som behandles senere på høsten (unngår da virustrykk fra varroa fram til all yngel har krøpet i november). Min erfaring med dette: Minimalt med midd i dronetavlene, minimalt med nedfall etter behandling i september og moderat (noen hundre) i nedfall i avleggerne som fikk yngelrestene. Jeg mener hemmeligheten med dette er at det ikke er bare ett tiltak, men flere forskjellige som virker samme vei, men er av forskjellig karakter. Cellestørelse 5,1mm gir litt kortere utviklingstid på biene, melkesyra gir ved hvert stell en dusj på biene på bærelistene som da mister varroaen sin, droneskjæringa tar bort de middene som har unngått tiltakene og oksalsyra gir 85-95% effekt på høsten. I tillegg dør av naturlige årsaker 90% av resterende midd ved selve overvintringen. Da er det ikke mange midd igjen til å formere seg på våren, og det lever både bier og røkter godt med.

Vårutvikling i bifolket

Ved innvintring i september/oktober har bifolket en bistyrke mellom 10.000 og 20.000 individer. Dronene er normalt kastet ut og de overlever som et hunnlig samfunn. Aldersfordelingen er slik at de fleste av vinterbiene er født i siste del av juli til midten av august, altså et spenn på ca 4-6 uker uker. Noen få stammer fra siste del av august til midten av september også, men da er det stort sett slutt. Innvintring på 8 tavler tar vi som et utgangspunkt. Selve innvintringen, men utbygging av byggevoks, og modning av fôret ved å blåse i tavlegatene, er en stor påkjenning for de eldste biene, men de deltar i arbeidet. I oktober når fôrkarene tas av, roer det hele seg og klasen dannes etter hvert som temperaturen synker. Eggleggingen skal nå stanse helt, eller kun noen egg blir lagt. Aldersforskjellen på biene begynner på førjulsvinteren å kreve sine første døde bier, gjerne i desember, men det store raset kommer når kuben møter vinterkulda for alvor i januar og februar når biene må bruse for å holde varmen. Gamlebiene faller da ut av klasen og ned på bunnbrettet hvor de helst skal tørke og ikke råtne. I mars, når vi rengjør brettet, er de fleste av de gamle biene med som avfall når vi tar vårrengjøringa, eller de dør de neste ukene. Dette tapet av bier fram til 1.3. er ingenting vi får gjort noe med. Juli-biene har vært innebier og trekkbier og har ikke fettreserver som gjør at de kan holde ut videre (det som skiller vinterbier og sommerbier.) Livet er over og de har bidratt gjennom storparten av vinteren med å holde varmen. De biene som fortsatt lever, har nå en kjempeoppgave, nemlig å få en helt nytt bifolk opp å gå av årets avkom. Temperaturen må opp til 34 grader og dronningas egglegging og yngelpleie blir fokuset framover.

Vi birøktere er klar over denne viktige jobben som starter i mars og øker i styrke helt fram til sommertrekket. Kurven under viser en normal død og vekst i et bifolk med angivelse av bistyrke og tid i måneder. Som diagrammet viser er det en periode på våren der man har gamle bier på vei ut og ei rød kurve med nye bier i vekst. Perioden fra 1.3. til 1.5. er det stor utbytting av bier i kubene og en skanse til å beholde gamlebiene lengst mulig.

TO METODER
Det er det to måter å se vårutviklingen på:
1) La biene utvikle seg selv, sørge for at de har fôr og la temperatur, trekkplanter, tiden og naturen styre utviklingen.
2) Se om det er mulig å få et forsprang på den naturlige utviklingen ved å utnytte de eldste biene til yngelpleie og varmeutvikling før de flyr ut og dør.
Det ser nemlig ut til at riktig utnyttelse av bistyrken med stimuli før seljetrekket setter inn, kan få ynglingen skikkelig i gang. Dette forspranget greier vanligvis ikke de kubene å ta igjen som ikke er stimulert. De har sittet rent for lenge inne uvirksomme uten å kunne fly ut for å hente pollen og vann som er helt nødvendig for vårutviklingen. Fordelen med sterke kuber på våren er at man kan utjevne bistyrken, ha overskudd av bier til avleggere eller få mer honning enn uten stimulering

PROTEIN, FETT OG KARBOHYDRAT
Biene er som andre levende skapninger der næringsstoffene protein, fett og karbohydrat er nødvendig for en normal fordøyelse og kroppsutvikling. Karbohydrater har biene på våren via den sukkerlaken vi har gitt de på høsten. Fett og protein får biene gjennom pollenet de samler. Pollen inneholder i tillegg vitaminer og mineraler som er nødvendig for at biene skal holde seg friske.
På våren, før temperaturen har økt slik at biene selv kan samle det de trenger, har de rett og slett ikke annet enn karbohydrat. Karbohydrat kan voksne bier overleve vinteren på, men yngelpleie trenger tilgang på proteiner og fett fra pollen for å komme skikkelig i gang. Derfor blir det lite av egg og yngel før biene selv i kalde vårer tar sjansen på å fly ut for å samle det som skal til.
Tilbakeslag i været innvirker dramatisk på dronningas eggleggingskapasitet når biene er helt avhengig av å samle alt selv. Ofte får vi 2-3 uker med kaldt og bløtt vær på våren som helt forhindrer at biene kommer ut. En gjennomgang av yngelrommet etter en slik periode, viser ikke egg og åpen yngel og bier som sliter med å komme videre i utviklingen av samfunnet. Spesielt ser man dette i kuber med krainerbier. Dronninga stanser fullstendig eggleggingen så snart de blir sittende inne og starter ikke opp igjen før det er utflukt og pollen og vann kommer inn. Denne start/stopp egenskapen kan også finnes igjen på andre biraser, men ikke så markant som på krainerbier.
Så er det hovedsakelig pollen som er flaskehalsen på våren i tillegg til tilgang på vann. Et bifolk i full egglegging trenger ca 2-3dl vann i døgnet som de henter på spesielle steder.

POLLENERSTATNING
For å få biene i gang tidligere enn hva naturen tilbyr de, kan vi gi kubene pollenerstatning. Pollenerstatning er ei plate, som en tykk deig laget av soyamel, eggehvittepulver, gjærekstrakt, sukker og vann. Ofte er noen mineraler og vitaminer tilsatt. Denne deigen formes til plater med tykkelse ca 1cm. Med denne tykkelsen kan platene legges under dekkbrettet oppå bærelistene. Det er viktig at platene får beholde plastinnpakningen på toppen mot brettet slik at de bare er tilgjengelige fra undersiden og fra sidene, ellers tørker de ut. Honningcentralens Kvikkpollplater er godt egnet til vårstimulering, men er avhengig av at biene kan fly jevnlig for å hente vann.

TILFØRSEL AV VANN OG SUKKER
Noen birøktere setter på et glass med vann snudd i hullet på bitømmerbrettet, noen gir biene honningvann og noen gir de fortynnet sukkerlake for å tilføre det vannet som de ikke kan få tak i på grunn av lav temperatur. Det er overraskende hvor mye rent vann som forsvinner dersom biene ikke kan hente det ute. Fortynnet sukkerlake har to funksjoner, det gir et kunstig trekk i kubene og kraftig yngling, og det tilfører nødvendig vann. Noen bruker også Apifonda eller Fondabee fôrdeig, men mange mener denne stimuleringen som bare gir karbohydrat ikke tilfører biene det de mest trenger på våren, nemlig proteiner og fett. For å redde kuber man er usikker på har fôr nok, er hvit fôrdeig fin, og noen mener den også virker positivt inn på ynglingen. Her er meningene forskjellige.
En kombinasjon av at biene har karbohydrat i tavlene, får pollenerstatning og tilføres sukkervann/honningvann , mener mange er optimalt når man ønsker å få biene i gang før gamlebiene dør og før de kan fly ut selv.

Å LEGGE PÅ POLLENERSTATNING OG TILFØRE VANN
Vi er så alt for redde for å forstyrre bifolket på våren. Åpner du en kube i mars eller i begynnelsen av begynnelsen av april i kaldt vær, vil de bruse litt idet du tar av dekkbrett/plast. En liten blås med røykpuster eller noen spray med melkesyreoppløsning, så er biene borte fra topplistene. Kun få tar til vingene i slikt vær. Fjern villbygg, legg på ei halv plate Kvikkpoll, sett inn eventuelt dryppôrer og lukk igjen. Skal du ha tilført vann gjennom dekkbrettet, er det viktig å legge pollenerstatningen til side for bitømmerhullet.

TILFØRTE MENGDER
Et sterkt bifolk vil i løpet av ei uke ha spist opp ei halv plate Kvikkpoll pollenerstatning, og bør få ei ny halvplate når den første er borte. Dryppfôring kan stå på med ca 5-10 dråper i minuttet, 5 dråper gir ca 300ml i døgnet og 10 dråper gir ca 600ml pr. døgn.. Se til at bifolket har plass til all yngelen, og om du dryppfôrer mer enn 10 dråper i minuttet, bør det være plass til å lagre overskuddet. Ta da ut pakkvegger og gi mer plass om det er nødvendig.

BARE POLLENERSTATNING ELLER FÔRDEIG
Om du bruker bare pollenerstatning eller fôrdeig, kan du oppleve at bistyrken går tilbake i stedet for å gå fram. Dette skyldes at vannmangel tvinger trekkbier ut selv om det er vind og under 8 grader. Slik mister man masse bier og vårstimuleringen blir i stedet vårknipa. Om du ikke ønsker å tilføre væske til biene, er det best å vente med å legge på pollenerstatning til de selv kan fly ut etter vann de fleste dager. Vi snakker da om midten av april.

RESULTATET AV GOD VÅRUTVIKLING
Forhåpentligvis har man fått sterke kuber i mai som kan deles til avleggere eller gå fram mot sommertrekket med stor bistyrke. Ta høyde for svermefaren ved tidlig vårutvikling om du har svermevillige bier. Til slutt vil jeg si, at om du er nybegynner, er det viktig å la naturen gå sin gang og lære mest mulig om biene før du starter med vårstimulering. Du kan ved å gjøre dette feil, påføre biene problemer som de og du må slite med videre. Snakk med mentoren din eller birøkterlaget og følg deres råd som kjenner til lokale klimaforhold og bienes vårutvikling der du bor.

Driftsteknikk, balanse og strategi i sommersesongen

Birøkt gjennom en sesong kan sammenlignes med et travløp eller et maraton, om du vil, der målet er å gjøre det best mulig og bruke kreftene på en strategisk riktig måte for å nå målet med flest mulig kuber. Kubene står egentlig på startstreken i mars med forskjellige styrkeforhold og forutsetninger til å gjøre det bra og må ha individuelt stell for å gi topp resultat. Noen er kanskje så svake at de ikke stiller til start, men må få dilte etter så godt de kan og må forsterkes av de andres overskudd for å komme på banen. Ok, som birøkter tenker jeg slik på våren:

- Hvordan kan jeg som birøkter jobbe på lag med biene for å få de opp i maksimal bistyrke til riktig tid?
- Hvordan kan biene gi meg informasjon og hvordan kan jeg «lese» de og gjøre det som er riktigst på riktig tid?
- Når setter jeg på den første skattekassa og hvor sterke skal kubene være når de får den?
- Når må jeg bremse/ utjevne kuber for å unngå sverming, og hvilke tegn ser jeg etter før dronningceller dukker opp?
- Når skal jeg holde igjen og når skal jeg gi full gass?
- Når får de byggevoks som de bygger ut og hvor plasseres denne?
- Når har svermetrangen blitt så sterk at jeg må dele opp for å stanse den, og hva gjør jeg?
- Når kan jeg lage avleggere uten at det går ut over trekkbiene før og under trekket?
- Når nærmer jeg meg trekket/målet og hvorfor slutter jeg å kontrollere yngelrommene, slipper tømmene og lar «villdyrene» ta innspurten uten mine inngrep?

De fleste punktene begynner med «Når» som viser at vi snakker om tidspunkter der ting skal gjøres – ikke OM de blir gjort, eller ikke gjort, men til rett tid.
I et slikt «løp» har man birøktere av alle avskygninger, fra de som alle kubene svermer hos, til de som har stålkontroll uten at de får mer honning enn hos han som sliter med sverming. I mellom disse kategoriene har man de fleste gode birøktere som har jevne og gode kuber, men som kanskje kunne ha hatt 20kg høyere gjennomsnitt pr. kube dersom driften var annerledes lagt opp.

Faktisk har vi birøktere muligheter til å manipulere kuber på en slik måte, at dersom vi jobber klokt, skal vi sitte med et høyere honningutbytte enn birøktere flest uansett hvordan værforholdene blir. Det er strategien og hvordan du driver birøkten din som til syvende og sist skiller de gode resultatene fra de mindre gode, og hva som trengs av tiltak kan være forskjellige fra bigård til bigård selv i samme område.

MAT NOK I KUBENE, MEN IKKE FOR MYE!
Flere som driver stort med bier foretrekker å gi kubene 12-14kg sukker maksimalt på høsten, altså i minste laget til å holde helt fram til sommertrekket. Begrunnelsene er flere:

- Biene tømmer rammene for fôr i så stor grad at når dronninga starter eggleggingen, er det god plass til egg selv om seljetrekket skulle gi masse nektar og pollen som fosser inn. Det er med andre ord plass nok til tidlig yngling og begrenset med fôrtavler å holde varme når varmen trengs til yngelsetning.

- Lite fôr i tavlene gir mulighet til kunstig stimulering ved å bruke dryppfôrer eller hvit fôrdeig i kombinasjon med pollenerstatning.

- Mange ønsker ikke overskudd av fôrtavler i kubene på vår og sommer som tar opp plass og blir til overs og må tas bort når trekket starter. De foretrekker å bruke fôrmangelen til å stimulere fram sterkere bifolk. Ekstra fôrtavler er derimot fine når man skal lage avleggere.

Minuset med lite fôr om høsten er at sterke kuber kan sulte i hjel om man ikke har kontroll på fôrsituasjonen, ikke minst i mars /april når varmen i kubene «skrues opp». De neste innleggene vil komme til ujevne mellomrom og vil ta for seg hvordan jeg praktiserer min birøkt og hvilke inngrep jeg gjør måned for måned fram til trekket.

JANUAR/FEBRUAR
På etterjulsvinteren tar jeg en kontroll av kubene ved å ta av tak og isoporplata, kjenne at de er varme på toppen av dekkbrettet og lette på kuben med et grep i ene siden av bunnbrettet. Kjennes den tung ut, har de fôr nok. Er de lette, må de løftes opp og eventuelt åpnes og kontrolleres. Biene gjør lite av at kuben åpnes dersom det gjøres på bare noen minutter om det er kaldt. Sjekk at flyåpningen ikke er tettet med døde bier og at de har luft nok nedenfra. Bunnbrettet skal ikke gjøres rent på denne tiden.

MARS
Litt ut i mars kommer det milde finværsdager der biene flyr ut for renselsesflukt, det vil si de «flyr på do» om du vil og kvitter seg med opphopet avføring i tarmen som er samlet gjennom de 6 månedene de har måttet sitte inne og bare spise sukkerlake. Nå løses klasen opp på slike milde dager, og lufta i bigården er full av bier som orienterer seg på nytt. Mange overasker med å finne det første pollenet og kommer tilbake til kuben med store gule klumper på bakbeina. Deretter starter de selv å tømme kuben for døde bier. Tiden er da inne for å gjøre bunnbrettene rene. Vent likevel til en dag da det er kaldt og biene sitter i klase igjen så slipper du å sloss med uroede bier. Har bunnbrettene stått åpne om vinteren uten bunnplata i, er det tilstrekkelig å løsne yngelrommet fra bunnbrettet og løfte det opp på taket til nabokuben. Børst og skrap vekk alt nedfallet som sitter løst og er tørt. Om bunnbrettet har vært tettet i bunnen, er det ofte klinete og må vaskes med medbrakt såpevann på kanner og børste eller byttes med et annet før yngelrommet løftes på plass. Skyv så inn og tett bunnen mest mulig under for å stanse varmetapet nedenfra. Luft skal nå komme kun gjennom flyåpningen. Her kan ei tilskåret isoporplate gjøre jobben eller at man forsøker å tette rillene på hver side.

ETTERSYN FOR FÔR OG PLASS
I Mars er tiden kommet da biene ønsker å legge forholdene til rette for yngling, og til det må temperatruren opp. En finværsdag må kubene sjekkes:
- Har de nok fôr? Om de har for mye, tas de fra og det settes inn pakkvegger. Har de for lite, flyttes det over tavler fra andre kuber.
- La biene sitte trangt. Du kan også ta ut overflødige rammer og flytte pakkveggene inntil biene og sette fôrrammene bak pakkveggen. Slik har du en fôrreserve i kubene og samtidig er plassen innskrenket.
- Mangler kubene fôr, kan man montere dryppfôrer eller bruke hvit fôrdeig som ekstra fôr.

RISIKO FOR BITAP
Mars og første del av april kan være lumsk med lav temperatur og sur vind i ukesvis . Ofte blåser det sterkt, sola skinner og det er 8 grader. Dette er døden for biene om de blir stimulert til yngling fordi de MÅ ut for å hente vann, og ute har de ingenting å gjøre. Om ikke vann kan tilføres inni kuben og du kjører på med f.eks. pollenerstatning i kaldt vær, ender det med stort bitap og sterk tilbakegang i stedet for framgang i kubene. Biene flyr ut for henting av vann, blir tatt av vinden og kommer aldri mer tilbake. Derimot, kan biene gis 40% sukkervann inni kuben med dryppfôrer, syltetøyglass eller på annen måte, og gir man pollenerstatning, vil biene ha det de trenger for yngling uten å måtte ut i ruskeværet. Slik kan biene stimuleres til yngling selv om været er dårlig. Faktisk er det en fordel om det er så kjølig at uteturer er helt utelukket, og de har det de trenger i eget hus for da er bitapet minst.

APRIL
Noen kuber kan ha blitt dronningløse om vinteren eller dronninga har blitt dronemor. Slike kuber er det viktig å oppdage og få slått sammen med andre etter at dronninga er fjernet. Gjennomgangen passer å ta en fin dag i begynnelsen av april. Nå bør det være yngel i kubene i forskjellige stadier og seljetrekket står for døra. Ofte fører værforholdene til at selja bare gir pollen og ikke nektar, men blir det varmt, kan seljetrekket gi store utfordringer. Spørsmålet er: Har de plass nok til egg og yngel, pollen og honning om selja skulle gi masse nektar? Følg med på seljetrekket fordi kubens plass er så begrenset og mye kan skje på kort tid! Selv synes jeg dette er den vanskeligste tiden som birøkter fordi det er et ønske at biene skal sitte trang, ha passe med plass, yngle og samtidig holde varmen. De har rett og slett ikke plass til et stortrekk. Blir været varmt og pollen og nektar fosser inn, er det raskt mangel på tomme celler og tavler. Yngelleiet blir sperret av nektar og dronninga slutter å legge egg fordi det rett og slett ikke er ledig plass. Fortsetter trekket for fullt og man ikke følger med, sitter biene snart på utsiden av kubene. Er det plassmangel, blir det før eller siden sverming selv om fenomenet dukker opp så tidlig som i midten av april. Hva gjør du for å unngå blokkering om det slår til med kraftig trekk?? Ta ut fôrrammer eller pakkvegger og sett inn utbygde rammer etter behov, eller om det er varmt og mye trekk, sett ei utbygd kasse under yngelrommet eller ei halvkasse over uten dronninggitter. Slik får dronninga mer plass, biene mer lagringsplass og blokkering unngås. Ei helkasse under kjøler yngelrommet mindre enn ei helkasse over. Når trekket roer seg og vi har kommet litt ut i mai og kuben har bruk for skattekasse, kan du flytte dronninga ut av den ekstra kassa, legge dronninggitter på yngelrommet og plassere kassa over gitteret som første skattekasse.

I midten av april når våren er mild, er det ikke grunn til å holde kubene igjen lenger. Er de så sterke at de kan utnytte pollenerstatning, gi de ei halv plate hver uke i de neste 4 ukene og følg med på plassen til dronninga. Yngelen i april er grunnlaget for en sterk kube til trekket, og kraftig egglegging er basis for masse trekkbier i juni. I denne tiden ser du fordelene av unge dronninger som jobber døgnet rundt med egglegging. Slitne 3-års gamle dronninger vil henge etter og kanskje tenke mer på sverming enn på stor bistyrke. Kuber som utmerker seg med store tette yngelleier, tas fra to pene tavler som settes til svakere samfunn for forsterkning og utjevning.

MAI
Etter hvert som bistyrken øker dag for dag og nye horder av arbeidere kommer ut av cellene, kommer tidspunktet da første skattekasse må settes på. I et normalår uten kraftig seljetrekk skjer dette 1. eller 2. uka i mai. Tegnet for at de er klare for skattekasse er at de fyller tavlegatene helt til veggene med bier og at det sitter bier i dekkbrettet. Settes kassa på nå, vil den tas i bruk umiddelbart. Løvetanntrekket kommer 2. uka i mai der biene samler pollen og nektar kun til eget bruk. Sett gjerne på skattekasser med byggevoks i da de er flinke under løvetanntrekket til å bygge ut tavler. Nå kryper også de første dronene og det dukker opp tomme cellekopper som kan utvikles til dronningceller.

SPLITTING AV YNGELLEIET
Det er sagt som en leveregel at yngelleiet aldri skal splittes med tavler som settes inn, men det går faktisk fint i sterke kuber. Ta ut to forseglede tavler i yngelleiet fra en sterk kube og sett inn to utbygde tavler med ei forseglet tavle mellom disse, i slutten av april og se etter 3 dager hva som har skjedd. Tavlene er pakkfulle av egg. Det er mye som er sagt om bier og skrevet i bøker som er feil. Unngå likevel og splitte yngelleiet i svake kuber, det kommer det ikke noe godt ut av.

JUNI TIL MIDTEN AV JULI
Det finnes knapt noe som er så lovende og spennende som sterke kuber i begynnelsen av juni. De har en framdrift og er samkjørte for et felles mål som er å overleve som samfunn og høste av naturens overflod til alles fordel. Bifolkene bygger på denne tiden gjerne vokstavler og gjør det penest i skattekassene, helt uten droneceller. Siste utjevning av kubene gjøres i begynnelsen av juni. Jevne kuber er en stor fordel. En kombinasjon av noen svake og noen oversterke kuber fram mot trekket, er en risiko for at de sterke svermer. Svekkelse og utjevning av styrke er derfor beste løsningen.

Men det finnes ei blindgate som heter sverming, og dette avslører seg ofte i perioden 25. mai til 20. juni. Birøkterens oppgave er å avsløre dette og sette inn tiltak som skal føre svermesamfunnet videre mot trekket uten at det svermer.

SVERMING
De flinkeste birøkterne kan «lukte» sverming bare ved å se på biene idet man tar av dekkbrettet på svermesamfunnet. De ser det, lenge før de er i yngelrommet. Byggevokstavler bl.a. er ikke bygd på selv om biene er sterke nok til å gjøre det. Det er en egen atmosfære i kuben og de oppfører seg på en spesiell måte, sitter liksom å ruger og venter på at noe stort skal skje, nemlig at samfunnet skal dele seg opp, fly ut som svermer og danne nye bisamfunn. Sverming er en helt naturlig formeringsform for mange innen årevingefamilien. Vi ser bl.a. at svart sukkermaursamfunn svermer samme dag, på samme tid på dagen der lufta er full av surrende dronninger og små droner med vinger. Ikke vet jeg hvordan de kan vite hvilken dag de skal sverme, men gå til mauren du late, å bli vis.

Birøkteren ser igjennom yngelrommet, og der avslører bifolket planene sine, og finner du svermecellene før de er forseglet, (innen 8 dager siden man sist var i kubene), kan du ved resolutt inngrep, styre bifolket ut av svermemodus og inn i vekst og samlemodus. Selv om alle bikuber kan styres inn i sverming ved at de blir stående for trangt, er det arvelige forskjeller mellom birasene. Jo tøffere forhold birasen er utviklet under gjennom tusenvis av år, jo viktigere er det for samfunnet å sikre eksistensen ved å sverme. Carnica/krainer og brune bier er kanskje de som har måttet tilpasse seg de verste forholdene fordi de har levd i kalde og snøfulle områder – korte sommere, lang innesittingsperiode med lite mat og begrenset med trekkplanter. Deres tilbøyelighet til å sverme kan være vanskelig å styre ved å plukke dronningceller. Du kan gjøre det flere ganger, og de kommer igjen og igjen. Løsningen er å dele opp kuben så snart svermetrangen melder seg og få de ut av uvirksomheten.

SOMMERTREKK OG NØDVENDIG NEDBØR
Villbringebærblomstringen er vårt viktigste sommertrekk. Trekket kommer vanligvis rundt 20.6., men kan komme 2 uker tidligere dersom våren er ekstra tidlig. Er trekket svært tidlig, er ofte ikke bifolkene sterke nok til å utnytte trekket fullt ut, og honningutbyttet blir betydelig mindre enn man kunne ha ønsket. Er våren tidlig, er det ekstra viktig at bifolkene har vært stimulert slik at bistyrken er så stor som mulig.

Sommertrekket e avhengig av godt med regn i perioden før trekket setter inn. Slik er det fordi villbringebær har grunne røtter og er utsatt for tørke når varme og vind setter inn. Blir det 2 uker med tørke før sommertrekket, sparer plantene på vannet og prioriterer å holde seg i live. Blomstene gir da bare pollen og ofte tiltrekkes ikke biene i de i det heletatt. Typisk for dette fenomenet, er rybsåkre som må ha minimum 18 grader, godt med regn før trekket og høy luftfuktighet under blomstring dersom åkrene skal gi honning.
Det er knapt noe som er så bremsende på svermelyst som at sommertrekket starter. Det hender at bifolk med begynnende svermetrang, «gir opp svermetanken, pakker ned svermecellene» og konsentrerer seg om trekket. Har ikke bifolkene vist svermetrang før trekket, og trekket er godt, er sannsynligheten svært liten for at de skal anlegge svermeceller i sommertrekket om de har god plass. Nå har du egentlig gjort jobben og kan være «vaktmester» og bare sjekke fra tid til annen at kubene har plass nok. Selv drar jeg på ferie ca 24. juni og blir borte i 8-10 dager. Setter på godt med kasser og gir de frie tøyler. Kubene blir ikke gått gjennom før de skal høstes i midten av juli, altså kun kontroll av plassen i skattekassene. Nye kasser blir satt øverst for å spare krefter. Bare sjeldent viser det seg ved høsting at en enkelt kube har svermet og har mye mindre honning enn de andre. Her blir det byttet dronning uansett, jeg går ikke videre med svermedronninger om de er aldri så vakre.


Når året er omme

Nå har de siste innvintret kubene sine, og har du ikke det, haster det svært med å komme i gang! Sjekk bunnbrettene dine, at flyhullspinner (gamle brett) er på plass og at flyåpningen ikke overskrider 8mm fo å hindre mus å komme inn. Har du de store sorte fôrkarene på enda, er det to måter å ta de av på:

1) Vent til en varm dag da biene er ute og flyr, ta de av og bank biene ut av karene før du stabler de sammen og tar de (og bier) med deg hjem.

2) Ta av tak og isolasjon en kveld med ei kjølig natt i sikte og la kubene stå slik med karet åpent til neste dag. Blir det kjølig, trekker biene helt ut av karet og godt ned mellom tavlene og karet kan tas av uten at ei bie flyr opp. Velg selv hva du foretrekker. Det er heller ingen ting i veien for at karet kan stå på enda noen uker, men det er jo godt å kunne avslutte arbeidet før høstregn og vind tar over.

Skrap av propolis og voksrester på dekkbrettet slik at når du legger det på, blir det rimelig tett rundt kantene. Legg på isolasjon, tak og en stein eller stropp det for å unngå at vinden blåser taket av.

Har bunnbrettet nok lufttilførsel til kuben? Les gjerne stykket i siste Birøkteren om åpent bunnbrett med fluenetting i hele brettets flate. Jeg kan underskrive på at vinteren som kubene sto med åpne bunnbrett var den tøffeste siden 1990 da jeg kom til Østfold og jeg fikk utskrift av alle registreringene fra Meteorologisk Institutt som viste temperaturene og været hele vinteren.. Har du erfaring med mugg på tavlene om våren, ei suppe av døde bier på bunnbrettet og masse døde bier ved utvintring, ja da har det vært for lite luftsirkulasjon i kuben. Kanskje skal du trekke innskuddsbrettet helt ut og heller legge ei papplate under bunnbrettet oppå kubekrakken, slik jeg praktiserer det? Mine kuber er knusktørre om våren, døde bier er frysetørket og det holder bare å dunke i nettingen, så er brettene frie for vokssmuler og døde bier. Vasking og flambering er fremmedord og forteller at det har vært for rått der inne om du trenger det.

Nå i oktober er det faktisk ganske mye yngel i midten av yngelrommet. Dronninga startet egglegging når fôret ble hentet av ivrige bier. Slik er jo naturen, at når det høstes store overskudd og mye næring, da starter også formeringen. Det er derfor viktig å vente med oksalsyrebehandlingen til all yngel er krøpet og all midd er ute av cellene. Tidligst er det slik i første uka av novemver. Da har bifolket også trukket seg så kraftig sammen for å holde på varmen, at vi kan vurdere bistyrke og mengden oksalsyre som skal brukes.

Fram til da er det viktig at kubene får stå i fred og ikke åpnes i utrengsmål. Biene er nå i vintermodus og greier ikke å lette fra bakken om de faller på utsiden av kuben. Kroppstemperaturen er for lav til det.

Oksalsyrebehandling med spraykanne der dysa reguleres slik at strålen blir som en strek. Lett å treffe biene mellom tavlene og gir riktig mengde for bistyrken. Les om oksalsyrebehandling, blandingsforhold, mengde oksalsyre pr. tavlegate m.m på denne lenken. http://apinor.no/…/data…/Apinor_syrepakka_bruksanvisning.pdf

Vinteren 2010/2011 med snø i november som lå langt på våren og temperaturer i lange perioder ned mot -30 grader. Alle kubene mine sto med bare fluenetting i bunnen, pip åpne ned. De brukte mer fôr, var knusktørre på våren og kun en liten avlegger døde denne vinteren som hadde fôr, men rotet seg inn i et hjørne og kom ikke tilbake til maten fordi det var for kaldt da den sto på 1/2-kasse svært nære nettingen og ute-temperatturen. Måtte fôre litt på våren for flyenetting rett ned denne vinteren hadde ført til høyt fôrforbruk. Kubene mine står kun med nettingbunn nå også, men bunnbrettene står på ei metallplate som skjermer for vind opp i tavlegatene.

Når fôrkarene tas av etter ei kald natt. Som dere ser får jeg jobbe i fred. Biene har trukket unna karet og kommer ikke opp. Kan til og med skrape vekk villbygg uten nevneverdig interesse fra biene.

Vis flere poster...

Stacks Image 166226
Stacks Image 166229
Stacks Image 166264
Stacks Image 166267
Stacks Image 166319
Stacks Image 166322

Utviklet av sirBull.com

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Stacks Image 187995

Hva har biene gjort de siste 8 ukene? Tidlig oksalsyrebehandling.

For de som ikke vandret til lyngtrekket med biene sine, var sommertrekket på Østlandet slutt ca 20. juni. Det siste blaffet av trekk for mine kuber kom fra noen lindetrær noen kilometer unna, så var det definitivt slutt. På det tidspunktet var bistyrken på det sterkeste. Tørken skremte mange fra å dra på lyngtrekk, og jeg bestemte meg for å la kubene stå. Hvordan skulle jeg holde ynglingen oppe og bistyrken sterk fram til innvintring? Å la de få beholde litt honning og overlate de til seg selv ville gitt svake kuber og gamle bier i vinterklasen. Jeg gjorde noe jeg ikke hadde gjort før, jeg startet spekulasjonsfôring i begynnelsen av juli med tilførsel av fortynnet sukkervann og proteiner. Dryppfôrere ble montert på samtlige kuber, også avleggere. Poser med Apifôr proteinfôr ble lagt på dronninggitterne og dryppingen startet når all honningen var tatt. Resultatet har vært overaskende bra. I 8 uker har de ynglet jevnt og trutt med tette, fine yngelleier. Kubene har holdt seg sterke, og har rikelig med fôr. Nå 1. september tar jeg en pause på de fleste slik at yngelleiet tømmes for yngel før det fôres hardt om ca 14 dager. Vil alledrede nå gi en runde med oksalsyre som vil fjerne masse midd, og så en opprydding i november /desember når kubene er yngelfrie. Følger den danske veiledningen med to oksalsyrebehandlinger i år da jeg mistenker mye midd som jeg ikke ønsker skal få være i kubene fram til senhøstesbehandlingen. Bildene er fra 28.08. og viser tavle med forseglet yngel og tavle med åpen yngel. Bildet nedenfor viser tomme plastposer der alt Apifôr er spist opp til siste gram. Tidligere i sommer har det vært liten rift etter Apifôr i kubene på grunn av den kraftige pollentilgangen. Nå er pollentilgangen svært begrenset og Apifôr spises med stor appetitt. Posen er åpnet ved at et ca 5cm stripe av plasten er fjernet med skarp kniv og et kraftig rykk i plasten. Åpningen er så lagt med mot gitteret.


Innvintring - Hva har skjedd med dronninga?

Morten Bull har fått med seg Carl F. Corneil til bigården på Heen. Her skal de starte så vidt med innvinting av kubene, men det viser seg å være noe uventet i den ene kuben...

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
http://YouTube.com/c/NorskBirøkt

Følg Norsk birøkt på facebook:
https://www.facebook.com/norskbirokt

AVLEGGERNE ER ETABLERT - HVA TRENGER DE AV STELL OG ETTERSYN FRAM TIL VINTEREN?

Alle kan dele en kube for å lage avleggere, men blir de sterke nok til å tåle overvintring? Når man deler en sterk kube i to, kan man få to enheter med omtrent lik bistyrke dersom den ene flyttes minst 6km vekk til en ny plass. Slik beholder du også trekkbiene, og tilsetter du ei para dronning i den uten dronning, vil begge bli sterke til overvintring. Fristelsen er å lage mange små avleggere, ekspandere fort, og kommer du da i tillegg seint i gang i sesongen, blir avleggerne svake og lite overvintringsdyktige. Start derfor planlegging av avleggerproduksjon tidlig slik at du har lengst mulig tid fram til innvintring slik at bifolkene kan bygge seg opp i styrke til å tåle en tøff vinter. Vinteren krever jo i tillegg ganske mange bier som dør en naturlig død, og svake avleggere på våren kan være helt verdiløse som honningsamlere samme sommer.

Det finnes mange måter å øke antall kuber på, og her kan ikke alle tenkelige måter tas opp, men noen.

DELING AV STERK KUBE I 2 ETTER 3.

Om du deler kuben i trekket på 2 eller 3 og lar alle stå i bigården, vil trekkbiene fly tilbake til morkubens plass som vil få all honningen de kan samle. Da de ikke har så mye yngel å ta vare på, vil honningmengden ikke gå til så mye intensiv fôring, men blir lagret. Du vil da på sommertrekket stort sett få all den honningen kuben kunne samle også uten at den ble delt.

Avleggerne bør enten ha ei para dronning hver eller i det minste ei krypeferdig dronningcelle for å spare så mye tid som mulig da det tar mange dager for en dronningløs avlegger å få fram ei ny dronning til egglegging.

Avleggere skal alltid ha flyåpning som skal være innskrenket til 1-2cm. De er svært utsatt for røving uansett hvor de blir plassert i et område med bier. En annen god regel er at man ikke går ned i avleggere på dager med godt flyvær og masse røverbier i lufta. Ta kontrollen om kvelden når trekkbiene er returnert til kubene sine. Ikke ta en titt i avleggerne etter at du har aset opp hele bigården i trekkfattige perioder. Det vil garantert føre til røving.

Avleggerne er altså en svak kube som det er enkelt for sterke kuber å overmanne, ta alt fôret, få med seg flyvedyktige bier tilbake der de kom fra og overlate dronninga og noen stakkars gråtasser til sin egen skjebne.

Ellers gjelder disse punktene som råd:

1) Kontroller ikke avleggere rett etter at de er laget. La det gå ei uke før kontroll. Dette for at bifolket skal bli vant til den nye situasjonen, ha ro rundt dronninga som er ny for dem og slik at dronninga skal få komme i egglegging uten stadige inngrep. Bifolk kan balle inn dronninga og skade henne om vi åpner stadig vekk for vår egen nyskjerrighets skyld. Unngå å utsette avleggerne for røving!

2) Start tidlig på året med oppdeling. Sent i mai, begynnelsen av juni er fint om du skal ha mange små avleggere og stor økning i antall kuber.

3) Se til at avleggerne har mat og plass nok. Avleggere som starter frie for trekkbier, vil måtte bruke av fôr som er gitt ved dannelsen av avleggerne til de etter en del tid får sine egne trekkbier. Pollenerstatning og fôr/honningtavler er det beste. Om du kan føle deg trygg for røving, kan flytende fôr gis i form av friksjonsfôrboks eller dryppfôring.

4) Om bistyrken på avleggere er svak med lite yngel, kan forseglede tavler uten bier på, flyttes fra sterke kuber over til avleggerne som forsterkning. Unngå å få med røverbier. Ikke utvid flyåpningen mens avleggerne er svake og gjør inngrep på tider av døgnet der du ikke risikerer røving. Best er det om avleggerne transporteres til ny avsidesliggende bigård der de ikke er under press fra andre kuber.

5) Utvid plassen i avleggerne i takt med plassbehovet. Avleggere skal stå trangt. Ikke gå for fort fram med utvidelse av plassen slik at svake avleggere må varme opp mer plass enn de har behov for. De har bruk for hver kalori med varme de kan produsere og må ikke overvurderes på evnen til å bruke mange rammer.

6) Svake avleggere har svært godt av å få flytende fôr f.eks. når de sterke kubene er flyttet til lyngtrekk og det ikke er fare for røving. Flytende sukkerfôr gis da og fører til økt yngelsetning og sterkere avleggere ved innvintring.

7) Ved innvintring gjelder samme regel som ellers. Start tidlig med innvintring av avleggerne, gjerne mens sterke kuber er på lyngtrekk – like før de flyttes hjem. Ved å gjøre ferdig fôringen før de sterke kommer, er det mindre fare for at avleggeren skal bli røvet. Det beste er også her å ha avsides bigård for å unngå røving. Venter du til det blir kaldt, greier de ikke å ta ned fôret og vil lide sultedøden. Om høsten er det viktig å vurdere styrken og kanskje plassere 2 avleggere i samme kasse adskilt av en tynn skillevegg for å spare på varmen gi sjanse for at begge skal kunne overvintre.

8) Et annet tips er å gjøre bigården klar med fôrkar og tilføre sukkerlaka sent på kvelden. Da får du ikke bier ut under fôringen som havner i fôrkaret eller legger opp til røving.

9) Kontroller fôrsituasjonen i avleggerne før vinteren. Har de nok fôr? Må du hente fôrtavler fra kuber som har overskudd? Avleggerne skal stå trangt om vinteren. Kan du ta bort tavler de ikke sitter på, er sjansen for god overvintring større enn om de må holde en svær kasse varm når de selv hadde greid seg med noen få tavler.

10) Sørg for at de har luft nok gjennom flyåpning og plata i bunnbrettet. Det er flere avleggere som dør av for lite luft og klam kube enn av kulde. Steng ALDRI flyåpningen til bikuber om vinteren! Finner de ut at de er innestengt, bryter det ut panikk og hele bifolket kan gå til grunne.

Tidlig oksalsyrebehandling

Vanlig prosedyre er oksalsyre etter innvintring og etter at man har ventet så lenge at all yngel er krøpet. Om kubene har varroamidd, vil bifolkene stå med store mengder varroa som i tillegg formerer seg kraftig fram til oksalsyrebehandlingen gjennomføres i november/desember. Er dette den beste måten å beskytte biene mot varroaens plager?

Når tiden for innvintring av biene er kommet i september, er det mange kuber som er helt yngelfrie, både åpen og lukket yngel er borte. Disse kubene starter ynglingen igjen når de fôres og varroamidden får på nytt mulighet til å formere seg kraftig i den siste perioden på året før biene trekker i vinterklase. Det viser seg at når antall bier reduseres i kubene, øker antall midd dramatisk på høsten, ikke minst fordi antall midd i august/september ved fôringsstart, normalt er så stort. For bifolkene er det en dramatisk økning i antallet parasitter i disse månedene i kombinasjon med at antall bier går tilbake. Jeg har derfor de siste 2 sesongene oksalsyrebehandlet biene ved oppstart av vinterfôringen i stedet for å vente til senhøstes. Dette gjør jeg også fordi jeg anser sjansen for reinvasjon av varroa som liten da jeg har lang avstand til nærmeste bigård.

Det starter med at skattekassene høstes, yngelrommene gås gjennom og innskrenkes, og all forseglet yngel flyttes over til avleggere som trenger forsterkning. Deretter vurderes bistyrken, og oksalsyre gis i den anbefalte mengden ut fra angitt bistyrke. Deretter settes fôrkaret på og biene får sukkerlake.

Det viktigste er å skåne biene mest mulig mot midd og virus, for hvor mange midd ekstra får du ved all yngel som kommer ved at dronninga starter egglegging på nytt når innvintringen begynner?" Man må regne med at alle kuber har et mye større antall midd ved oksalsyrebehandling senhøstes enn hva de har ved innvintringsstart. Ved innvintring er det masse midd i kubene som ikke har celler og yngel å formere seg på. Ved oppstart av ny egglegging ved fôringsstart, vil trolig samtlige celler bli infisert av en eller flere varroa. Det tyter ut varroa i september, oktober og november, noe vi så på sykdomskonsulent Vejsnæs sine grafer og lært om på Honnemøte 2015. Grafen viste kurve for varroaantallet som i august, september oktober pekte oppover mens antall bier i kuben pekte nedover. Jeg har tidligere år sett at smittetrykket er så stort at yngelen dør i de siste rosene på tavlene uten å krype fordi biene gnager av lokkene for å fjerne yngelen etter ei stund. Å få tatt oksalsyrebehandlingen eller en kraftig melkesyrebehandling tidlig og effektivt mens biene er yngelfrie og enda har mulighet til å fly, ser jeg som en fordel.

OND SIRKEL
Det kan sees et fenomen som vil kan kalle en ond sirkel: Middetrykket kan være så stort i noen bifolk at bifolket ikke greier å roe seg å gå inn i klaseformasjon etter innvintring. Midden stresser biene, og fordi de stresses så kraftig, legger dronninga egg, det kommer yngel, varroaen får celler å formere seg i, og slik holder de på til bifolket svekkes kraftig eller rett og slett dør på vinteren. Dette har jeg opplevd på egne kuber. Kuben bruker i tillegg masse fôr. Spesielt så vi dette fenomenet vinteren 13-14 da vi i Østfold og mange andre fylker, innvintret slitne bifolk fra et lyngtrekk der de ikke fant særlig honning. Det ble innvintret nærmest et gamlehjem, og høyt middetrykk i kombinasjon med stress, og gamle bier i perioden august til desember, mener man var årsaken til at mange mistet store antall av de kubene de hadde. En birøkter i Rakkestad birøkterlag fikk innvintret kubene på vanlig måte, men mistet samtlige på vinteren og våren, i alt 19 kuber. En annen i Østfold sendte 100 bier inn til Veterinærhøyskolen fra sine bifolk og fikk påvist 54 midd på disse 100 biene før oksalsyrebehandling. Så gikk det skikkelig galt også for denne birøkteren som mistet mange kuber. En annen hadde ca 40 kuber og satt igjen med 13 stk. Faren for røving i denne perioden tror jeg er svært liten, men at det er kontakt kuber i mellom, må vi regne med. Det er sånn fred å fordragelighet i bigården når alle kubene har fôrkarene fulle med lake. Det suser i alle, og interessen for meg eller ønske om å røve andres kuber, ser jeg lite til når alle har fått sitt. Samtlige bier og snabler er i bruk for å få flyttet maten på plass. Dette er ikke en oppfordring til varroabehandling ved innvintring, men resonnement rundt varroabehandling som går på at det er viktig å ta behandlingen når kuben er yngelfri, at innvintringen gir sterk økning i varroamengden med økt fare for virus, at mye bier flyr ut i kjølig vær ved oksalsyrebehandling og ikke kommer inn igjen, og at det ved varroabehandling er fare for reinfeksjon fra ikke-behandlede kuber, skulle peke fram mot en tidlig behandling på kuber der man plukker bort lukkede yngeltavler. Å oksalsyrebehandle kuber i i september som er gjort yngelfrie, kan være det beste valget mellom to onder.

Innvintring

Det er alltid spennende å gi biene vinterfôret fordi her legges grunnlaget for en god overvintring, eller en dårlig. At kubene tar nok sukkerlake/ferdigfôr til å holde ut til våren kommer, er det viktigste. En sterk kube kan overvintre på 12 kg sukker, men da kan det bli lite i mai og juni å leve av, kan supplering være nødvendig.

VARIASJONER PÅ NEDTAK AV FÔRET
Kuber som er flinke til å samle honning, tar fôret i løpet av timer mens kuber med lavt honningutbytte på sommeren viser at de må ha lengre tid til å ta ned fôret. Trolig skyldes dette arvelige egenskaper slik som forskjell i størrelsen på honningblæra, svakere samlerinstinkt, innavl og andre faktorer som gjør at det er variasjoner i evnen til å samle honning, og da også evnen til å ta ned fôret.

Noen kuber går nærmest inn i en depresjon når de er presset ned i yngelrommet og fått fôrkaret på plass. De tar ikke fôret selv om sukkerlaka er centimetre fra der de sitter. Da er det nødvendig å tømme sukkerlake langs kanten på fôrkaret slik at de kan følge sølet av laka opp i karet. Man må altså lede de på vei. Så mens svake terke kuber kan ta ned et fullt fôrkar på 1-2 døgn, kan svake kuber trenge 4-5 døgn. Utbygging av 10 tavler i yngelrommet kan ta bare 1-2 døgn i sterke kuber, men fyller bifolket på med sukkerlake for fort, kan tavlene sige før de er fylt og forseglet. Styrken i tavlebygget er rett og slett ikke sterkt nok til å bære tyngden. Dette er en risiko dersom kuben får bare byggevoks og har sterk samleiver.

Det er vanskelig å beregne mengden kubene kan ta ned. Selv justerer jeg inn plassen i kuben etter bifolkets styrke og fôrer så lenge de tar ned, i forhold til de som gir 12kg enten de er sterke eller svake. Ulempen ved å gi mindre enn det er lagringsplass til, er at man risikerer at tavler ikke blir forseglet og at det er skvetter som mugner og gjærer i slike tavler.

FÔRKAR MED VARIASJONER
Det finnes flere typer massefôrkar, og alle har sine styrker og svakheter. Isoporkar med sein vinterfôring, isolerer mot varmeavgivning fra bifolket og fôret kan bli så kaldt at biene ikke tar det. Dette kan man også oppleve i svarte plastfôrkar dersom man venter til oktober med å innvintre. Fôrkarene virker fint når temperaturen er gunstig og bifolket vet at det er mat der oppe. I det hele tatt er det en god regel å komme i gang med fôringa mens det er så varmt at biene kan fly. Tar ikke biene fôret i løpet av 5-6 døgn, har det lett for å mugne fordi det blir varmet opp av å stå over yngelrommet. Dette kan også skyldes at det ligger så mange døde bier i nedgangen til fôret etter for brå påfylling slik at biene ikke kommer til fôret (se bildet). Stanser biene med å ta ned fôret etter å ha vært ivrige lenge, er det sprengfullt der nede. Ikke bryt fra hverandre tavlene på høsten for å gjennomgå kuben. Nå er tiden for inspeksjoner over. Inngriping etter innvintring fører til masse døde bier om de sitter trangt. Kjedelig er det å finne fôrkaret fullt av bier fordi det enten er feilkonstruert med glipe mellom plexiglass og svart plast, eller du har lukket for dårlig på toppen slik at bier og veps har fri tilgang. Tidligere var det små fôrkar med blikkbokser som man satte over hullet i dekkbrettet. Disse "Idealkarene" måtte fylles opp hver kveld og resulterte også i at masse bier druknet langs kanten eller at de kom ut i blikkboksene og druknet der. Det ser ut til at alle kar der biene har tilgang til flytende fôr, kan gi døde bier. Ferdigfôr i bøtter fungerer også fint dersom temperaturen ikke er for lav. Ferdigfôr er så viskøst, og det kan virke som jo senere man får satt denne foringen fra spannene i gang, jo vanskeligere er det også her å få biene til å gå opp å ta fôret. Tømmer du ferdigfôret over i vanlige fôrkar senhøstes, viser det seg at biene tar det fortere.

For de fleste går innvintringen fint, biene tar fôret i rikelig monn, modner det og forsegler cellene slik at det holder seg gjennom vinteren. Når alt er tatt ned, tas fôrkarene bort, vaskes grundig og lagres til neste høst. Kubene lukkes og står urørt fram til oksalsyrebehandlingen i november/desember.

PROBLEMER:
Tar ikke kuben fôret, kan den være dronningløs. Dette er det enklest å finne ut før de har fått fôrkar med lake i. Sjekk derfor at de har dronning før fôring og forene svake dronningløse bifolk med dronningriktige om nødvendig. Min erfaring er at et bifolk med eggleggende arbeider kan forenes med en kube der dronninga legger egg uten at dette skaper problemer. Pass på at det ikke går ei ungdronning i kuben slik at det havner 2 dronninger i den sammenslåtte - da blir det slossing og bare en tilbake, og kanskje den som du ikke vil ha. Det er ikke nødvendig å riste biene fra kuber med eggleggende arbeider ut på bakken om de skal forenes med en annen. Avispapirmetoden benyttes. Tar biene lite fôr, men er dronningriktige, er de ikke sterke nok til å ta fôret fra fôrkaret og må fôres enten med dryppfôrer eller fôrkar som henges inn i yngelrommet for å få nok vinterfôr.

Innvintring og høstarbeid

INNVINTRING
I slutten av august, begynnelsen av september er det på tide å starte innvintringen av biene. Hele september er innvintringemåned, men jo nærmere oktober vi kommer, jo vanskeligere kan det bli å få biene til å ta ned det helt nødvendige vinterfôret.

Start med å ta fram det du trenger for å gjøre jobben, slik som pakkvegger, nye rammer/ lyse rammer/rammer med byggevoks, fôrkar, nye kubedeler og hva du ellers ser at du må ha. Ta fra biene skattekassene med tavler og honning. Har de honning i yngelrommet, fjernes dette, men la for all del nok fôr stå igjen til du har rukket å gi de sukkerlak/ferdigfôr slik at de ikke blir sittende uten noe å spise.

Det praktiske arbeidet er ofte enklest å gjøre når biigården er i ferd med å roe seg på ettermiddagen eller en dag det er grått, ikke for varmt og gjerne lite flukt. Begynner du å romstere med nyslyngede skattekasser på en finværsdag med masse bier i lufta på høsten, blir det lett kaos, røving og tomkasser fulle med bier. Uansett, dekk til slik at du slipper å få biene dit du ikke skal ha de.

BRUK AV BITØMMER
Dette gjøres enklest ved først å kontrollere at det er mat nok for en uke i yngelrommet. De moderne bitømmerne legges ned på bærelistene i yngelrommet og dekkbrettet/bitømmerbrettet legges over slik at hullet i brettet havner midt på bitømmeren. NB! Husk å legge bitømmeren riktig vei. Legg på et nytt dekkbrett på toppen av skattekassene, bruk plast der eller skrap topplistene fri for villbygg og legg pakningen og tak på etter først å sjekket at alt blir tett. Slik står kassene 3-4 dager. Biene kjenner seg dronningløse og går nå ned gjennom bitømmeren uten å returnere til skattekassene igjen. Etter 3-4 dager, er det bare noen få bier igjen på tavlene som enkelt kan ristes eller kostes vekk.

BRUK AV BIBØRSTE
Høsting av kassene ved hjelp av bibørste, er også mulig om ikke man har godt vær og røverbier. Skal du høste skattekassene med bibørste, vent til ettermiddag eller kveld eller ta jobben en dag det er overskyet og litt kjølig for å unngå røving og mye ekstra bier i lufta. Tavlene tas ut av skattekassa en etter en, biene kostes av ramma og faller ned i skattekassa. Ramma settes i ei tomkasse med lokk som dekker helt.

BRUK AV SLANGEBRETT
Dette er et trebrett med ca 5cm karm og tett bunn der det i den ene siden av karmen er boret et hull for feste av en stiv slangestump ca 10cm lang. Man setter en kubekrakk inntil kuben, plasserer slangebrettet på krakken slik at den stive plastslangen når enden på bunnbrettets åpning. Så setter man skattekassene ned på slangebrettet og tetter godt på toppen. Biene vil nå gå ned på brettet og ut slangen og kan da gå bort på bunnbrettet og rett inn i kuben. Noen kan oppleve at bier kan snakke seg i mellom, og at de får vite om veien inn til disse slangebrettkassene. Da hender det at man finner tomme kasser og et sprengfullt yngelrom med honning.

LØVBLÅSER
En bensindrevet løvblåser er også blitt et verdifullt hjelpemiddel for større birøktere. Man tar da skattekassene, setter de på kant på nabokubens tak og blåser biene ut mellom tavlegatene – ut i fri luft. Tomme kasser bæres umiddelbart bort for å unngå røving. Biene vil da etter hvert fly tilbake og finne kuben sin eller en annen kube som de kommer seg inn i. Noen betenkeligheter er det med løvblåseren fordi mye ungbier befinner seg i skattekassene som kanskje aldri har vært ute av kuben. Disse vet ikke hvor de hører hjemme og kan ha problemer med å finne inn i et bifolk etter denne behandlingen, men stort sett går også dette bra om man jobber med så mye tid til kveld og mørke at de har tid til å somle litt før de finner ut hvor de skal fly.

KOMPRESSOR
Skattekassene kan også høstes med kompressor og trykkluft. Biene skades ikke av trykkluft. Du trenger kompressor, lang slange med blåsespiss, en strømkilde, en kubekrakk og store biter av noen gamle laken (mål ca 100cm x 70cm) og en stiftemaskin. Stift fast lakenstykke slik at det blir ei bru fra bakken og inn til flyåpningen på bunnbrettet. Sett kubekrakken oppå lakenstykket som må være så stort at alle beina på krakken kommer godt innpå lakenstykket. Sett ei skattekasse som skal høstes oppå kubekrakken og blås biene gjennom krakken ned på lakenstykket. Ei av rammene kan tas ut om det er enklere å blåse når man kan forskyve rammene under blåsingen. Etter at alle skattekassene er høstet på denne måten, ligger det en stor haug bier på lakenstykket som etter hvert vil gå opp stoffet og inn i kuben. Om du vil få biene raskere inn, kan du løfte opp enden av lakenstykke og trille haugen med bier inn mot kubeåpningen.

LAGE KUNSTSVERM
Vil du lage kunstsvermer, er dette tidspunktet. Rigg da til den nye avleggeren med utbygde rammer, ny dronning i utspisningsbur , noen honningrammer, kubedeler og alt som skal til på en ny plass i bigården. Bær skattekassene dit og høst dem der. Det kan gjerne være bier fra forskjellige kuber som på denne måten havner i samme kasse, de vil ikke sloss. Blås ut biene fra skattekassene, og når du synes du har bier nok på lakenstykket, løfter du lakenstykke i enden og rister du de inn mot flyåpningen for å signalisere hvor de skal. Disse biene vil umiddelbart etablere seg som et nytt bifolk og vil bli på sin nye plass. For sikkerhets skyld, kan flyåpningen innskrenkes for å unngå røving, men det er sjeldent skjer om dette gjøres rett.

INNVINTRINGEN
Bier skal sitte trangt om vinteren og bare på ei kasse. Bunnbrettet må ha god lufting. Det er derfor viktig å innskrenke plassen biene skal sitte på slik at det er mindre å holde varmt. På denne tiden av året er det lite yngel i kubene, og en masse bier er samlet på et lite volum som er yngelrommet. Selv om det ser ut som det er sprengfullt, er det som oftest behov for å innskrenke plassen. Sterke kuber får vanligvis overvintre på 8 rammer, bare unntaksvis på 10 rammer. Om du blar gjennom yngelrommet og finner samtlige rammer fulle av bier i tykke lag, da er det overvintring på 10 rammer som gjelder. Er det tynnere med bier, er det 8 rammer. Sitter det tynt med bier på tavlene, må 5-6 rammer vurderes. Svake avleggere som fyller 3 rammer er i grensesonen for om de greier å overvintre og holde varmen. Ta ut rammer og sett inn pakkvegger slik at all plass er brukt, altså ingen stor tomplass bak pakkveggen da det gir villbygg når du starter å fôre. Sett på fôrkaret og start fôring umiddelbart.

TIDLIG OKSALSYREBEHANDLING
Om du ikke har forseglet yngel på tavlene, kan du faktisk oksalsyrebehandle nå, sette på fôrkarene og fôre direkte. Har du noen yngelrammer, kan disse samles hos avleggere som trenger å bli forsterket. Fordelen med denne tidlige oksalsyrebehandlingen er at biene slipper å stå gjennom hele innfôringstiden fram til november/desember før behandlingen kan gjennomføres på grunn av ny yngling som kommer ved at man fôrer. Å gå med store antall virusspredende varroamidd i 2-3 måneder er for bifolket en stor belastning som de ved tidlig oksalsyrebehandling kan skånes for.

MENGDE VINTERFÔR
Biene må ha nok mat til helt fram til neste års sommertrekk som kommer i midten av juni måned. Regelen er at sterke bifolk må ha minst 12kg rent sukker oppløst til 60% sukkerlake for å komme gjennom vinteren fram til trekket. Noen kuber må ha mer og noen mindre. Selv gir jeg kubene så mye fôr at de fyller og forsegler de rammene de har fått. Mengden vil derfor variere en del ut fra plassen i kuben. Blir det for mye fôr og for mange tavler i en kube, kan dette plukker ut når det har blitt kjøligere i været og biene har trukket seg sammen. Man setter da inn pakkvegger for å fylle opp åpen plass.

Om man oppdager at en kube på våren har for lite fôr, er det fint mulig å flytte over fôrtavler fra de som har for mange eller ta fôrtavler fra lageret om det trengs. Bare unngå å få med deg bier mellom kubene. Kjedelig å få med dronninga.

Når innvintringen er ferdig og sukkerfôret er tatt ned i kuben, skal fôrkaret fjernes og plast/dekkbrett settes på, isolasjon på toppen og så tak med stropp eller stein på plass. Har du isopor fôrkar, kan disse stå på kuben over vinteren. Tiden er nå inne til å få slynget ut de siste honningtavlene og la biene gå vinteren i møte uten vår stadige forstyrrelser.

Maursyrebehandling

Da varroa ble påvist i mitt distrikt i 1998, var Krämerplater med maursyre (trefiberplater tettpakket i plast som man skulle lage hull i for avdamping) det eneste tillatte behandlingsmåten. Platene ble lagt på toppen av bærelistene i en egen karm for å kunne avgi maursyredamp for drap av varroa. I varme høster var effekten god, i kalde høster gikk biene å spaserte på Krämerplatene og effekten var praktisk talt null. Maursyre er ei organisk syre som er svært farlig å håndtere. Maursyre 80% som ble brukt av mange den gangen, tar huden i løpet av sekunder, svært farlig å få i øynene og farlig å ånde inn dampen. Syra fordamper lett ved 25-35 grader som det er i en bikube, men er det kjølig og biene sitter i ro med liten varmeproduksjon, er effekten liten. Når ei så sterk syre med store svingninger i fordampning skal doseres slik at den dreper midden, men ikke biene, er dette en kunst for vitenskapsfolk, mener jeg.

Jeg mistet et år 19 kuber, de levde på høsten, men var døde på våren. Årsaken var en fordamper jeg brukte som jeg mente var forsvarlig, men som drepte biene fordi avdampingen var for kraftig og skadene på bienes åndedrettsorganer var katastrofal. Biene dreit ned utstyret fullstendig, og jeg er ikke i tvil om det var maursyra som tok livet av de.

Mitt råd er: Bruk droneskjæring, bruk melkesyre i stedet for røykpuster, bruk cellestørelse 5,1mm, skjær dronetavler og oksalsyrebehandle, helst ved innvintring ved at alle yngeltavler med yngelrester tas bort og settes i avleggere som behandles senere på høsten (unngår da virustrykk fra varroa fram til all yngel har krøpet i november). Min erfaring med dette: Minimalt med midd i dronetavlene, minimalt med nedfall etter behandling i september og moderat (noen hundre) i nedfall i avleggerne som fikk yngelrestene. Jeg mener hemmeligheten med dette er at det ikke er bare ett tiltak, men flere forskjellige som virker samme vei, men er av forskjellig karakter. Cellestørelse 5,1mm gir litt kortere utviklingstid på biene, melkesyra gir ved hvert stell en dusj på biene på bærelistene som da mister varroaen sin, droneskjæringa tar bort de middene som har unngått tiltakene og oksalsyra gir 85-95% effekt på høsten. I tillegg dør av naturlige årsaker 90% av resterende midd ved selve overvintringen. Da er det ikke mange midd igjen til å formere seg på våren, og det lever både bier og røkter godt med.

Vårutvikling i bifolket

Ved innvintring i september/oktober har bifolket en bistyrke mellom 10.000 og 20.000 individer. Dronene er normalt kastet ut og de overlever som et hunnlig samfunn. Aldersfordelingen er slik at de fleste av vinterbiene er født i siste del av juli til midten av august, altså et spenn på ca 4-6 uker uker. Noen få stammer fra siste del av august til midten av september også, men da er det stort sett slutt. Innvintring på 8 tavler tar vi som et utgangspunkt. Selve innvintringen, men utbygging av byggevoks, og modning av fôret ved å blåse i tavlegatene, er en stor påkjenning for de eldste biene, men de deltar i arbeidet. I oktober når fôrkarene tas av, roer det hele seg og klasen dannes etter hvert som temperaturen synker. Eggleggingen skal nå stanse helt, eller kun noen egg blir lagt. Aldersforskjellen på biene begynner på førjulsvinteren å kreve sine første døde bier, gjerne i desember, men det store raset kommer når kuben møter vinterkulda for alvor i januar og februar når biene må bruse for å holde varmen. Gamlebiene faller da ut av klasen og ned på bunnbrettet hvor de helst skal tørke og ikke råtne. I mars, når vi rengjør brettet, er de fleste av de gamle biene med som avfall når vi tar vårrengjøringa, eller de dør de neste ukene. Dette tapet av bier fram til 1.3. er ingenting vi får gjort noe med. Juli-biene har vært innebier og trekkbier og har ikke fettreserver som gjør at de kan holde ut videre (det som skiller vinterbier og sommerbier.) Livet er over og de har bidratt gjennom storparten av vinteren med å holde varmen. De biene som fortsatt lever, har nå en kjempeoppgave, nemlig å få en helt nytt bifolk opp å gå av årets avkom. Temperaturen må opp til 34 grader og dronningas egglegging og yngelpleie blir fokuset framover.

Vi birøktere er klar over denne viktige jobben som starter i mars og øker i styrke helt fram til sommertrekket. Kurven under viser en normal død og vekst i et bifolk med angivelse av bistyrke og tid i måneder. Som diagrammet viser er det en periode på våren der man har gamle bier på vei ut og ei rød kurve med nye bier i vekst. Perioden fra 1.3. til 1.5. er det stor utbytting av bier i kubene og en skanse til å beholde gamlebiene lengst mulig.

TO METODER
Det er det to måter å se vårutviklingen på:
1) La biene utvikle seg selv, sørge for at de har fôr og la temperatur, trekkplanter, tiden og naturen styre utviklingen.
2) Se om det er mulig å få et forsprang på den naturlige utviklingen ved å utnytte de eldste biene til yngelpleie og varmeutvikling før de flyr ut og dør.
Det ser nemlig ut til at riktig utnyttelse av bistyrken med stimuli før seljetrekket setter inn, kan få ynglingen skikkelig i gang. Dette forspranget greier vanligvis ikke de kubene å ta igjen som ikke er stimulert. De har sittet rent for lenge inne uvirksomme uten å kunne fly ut for å hente pollen og vann som er helt nødvendig for vårutviklingen. Fordelen med sterke kuber på våren er at man kan utjevne bistyrken, ha overskudd av bier til avleggere eller få mer honning enn uten stimulering

PROTEIN, FETT OG KARBOHYDRAT
Biene er som andre levende skapninger der næringsstoffene protein, fett og karbohydrat er nødvendig for en normal fordøyelse og kroppsutvikling. Karbohydrater har biene på våren via den sukkerlaken vi har gitt de på høsten. Fett og protein får biene gjennom pollenet de samler. Pollen inneholder i tillegg vitaminer og mineraler som er nødvendig for at biene skal holde seg friske.
På våren, før temperaturen har økt slik at biene selv kan samle det de trenger, har de rett og slett ikke annet enn karbohydrat. Karbohydrat kan voksne bier overleve vinteren på, men yngelpleie trenger tilgang på proteiner og fett fra pollen for å komme skikkelig i gang. Derfor blir det lite av egg og yngel før biene selv i kalde vårer tar sjansen på å fly ut for å samle det som skal til.
Tilbakeslag i været innvirker dramatisk på dronningas eggleggingskapasitet når biene er helt avhengig av å samle alt selv. Ofte får vi 2-3 uker med kaldt og bløtt vær på våren som helt forhindrer at biene kommer ut. En gjennomgang av yngelrommet etter en slik periode, viser ikke egg og åpen yngel og bier som sliter med å komme videre i utviklingen av samfunnet. Spesielt ser man dette i kuber med krainerbier. Dronninga stanser fullstendig eggleggingen så snart de blir sittende inne og starter ikke opp igjen før det er utflukt og pollen og vann kommer inn. Denne start/stopp egenskapen kan også finnes igjen på andre biraser, men ikke så markant som på krainerbier.
Så er det hovedsakelig pollen som er flaskehalsen på våren i tillegg til tilgang på vann. Et bifolk i full egglegging trenger ca 2-3dl vann i døgnet som de henter på spesielle steder.

POLLENERSTATNING
For å få biene i gang tidligere enn hva naturen tilbyr de, kan vi gi kubene pollenerstatning. Pollenerstatning er ei plate, som en tykk deig laget av soyamel, eggehvittepulver, gjærekstrakt, sukker og vann. Ofte er noen mineraler og vitaminer tilsatt. Denne deigen formes til plater med tykkelse ca 1cm. Med denne tykkelsen kan platene legges under dekkbrettet oppå bærelistene. Det er viktig at platene får beholde plastinnpakningen på toppen mot brettet slik at de bare er tilgjengelige fra undersiden og fra sidene, ellers tørker de ut. Honningcentralens Kvikkpollplater er godt egnet til vårstimulering, men er avhengig av at biene kan fly jevnlig for å hente vann.

TILFØRSEL AV VANN OG SUKKER
Noen birøktere setter på et glass med vann snudd i hullet på bitømmerbrettet, noen gir biene honningvann og noen gir de fortynnet sukkerlake for å tilføre det vannet som de ikke kan få tak i på grunn av lav temperatur. Det er overraskende hvor mye rent vann som forsvinner dersom biene ikke kan hente det ute. Fortynnet sukkerlake har to funksjoner, det gir et kunstig trekk i kubene og kraftig yngling, og det tilfører nødvendig vann. Noen bruker også Apifonda eller Fondabee fôrdeig, men mange mener denne stimuleringen som bare gir karbohydrat ikke tilfører biene det de mest trenger på våren, nemlig proteiner og fett. For å redde kuber man er usikker på har fôr nok, er hvit fôrdeig fin, og noen mener den også virker positivt inn på ynglingen. Her er meningene forskjellige.
En kombinasjon av at biene har karbohydrat i tavlene, får pollenerstatning og tilføres sukkervann/honningvann , mener mange er optimalt når man ønsker å få biene i gang før gamlebiene dør og før de kan fly ut selv.

Å LEGGE PÅ POLLENERSTATNING OG TILFØRE VANN
Vi er så alt for redde for å forstyrre bifolket på våren. Åpner du en kube i mars eller i begynnelsen av begynnelsen av april i kaldt vær, vil de bruse litt idet du tar av dekkbrett/plast. En liten blås med røykpuster eller noen spray med melkesyreoppløsning, så er biene borte fra topplistene. Kun få tar til vingene i slikt vær. Fjern villbygg, legg på ei halv plate Kvikkpoll, sett inn eventuelt dryppôrer og lukk igjen. Skal du ha tilført vann gjennom dekkbrettet, er det viktig å legge pollenerstatningen til side for bitømmerhullet.

TILFØRTE MENGDER
Et sterkt bifolk vil i løpet av ei uke ha spist opp ei halv plate Kvikkpoll pollenerstatning, og bør få ei ny halvplate når den første er borte. Dryppfôring kan stå på med ca 5-10 dråper i minuttet, 5 dråper gir ca 300ml i døgnet og 10 dråper gir ca 600ml pr. døgn.. Se til at bifolket har plass til all yngelen, og om du dryppfôrer mer enn 10 dråper i minuttet, bør det være plass til å lagre overskuddet. Ta da ut pakkvegger og gi mer plass om det er nødvendig.

BARE POLLENERSTATNING ELLER FÔRDEIG
Om du bruker bare pollenerstatning eller fôrdeig, kan du oppleve at bistyrken går tilbake i stedet for å gå fram. Dette skyldes at vannmangel tvinger trekkbier ut selv om det er vind og under 8 grader. Slik mister man masse bier og vårstimuleringen blir i stedet vårknipa. Om du ikke ønsker å tilføre væske til biene, er det best å vente med å legge på pollenerstatning til de selv kan fly ut etter vann de fleste dager. Vi snakker da om midten av april.

RESULTATET AV GOD VÅRUTVIKLING
Forhåpentligvis har man fått sterke kuber i mai som kan deles til avleggere eller gå fram mot sommertrekket med stor bistyrke. Ta høyde for svermefaren ved tidlig vårutvikling om du har svermevillige bier. Til slutt vil jeg si, at om du er nybegynner, er det viktig å la naturen gå sin gang og lære mest mulig om biene før du starter med vårstimulering. Du kan ved å gjøre dette feil, påføre biene problemer som de og du må slite med videre. Snakk med mentoren din eller birøkterlaget og følg deres råd som kjenner til lokale klimaforhold og bienes vårutvikling der du bor.

Driftsteknikk, balanse og strategi i sommersesongen

Birøkt gjennom en sesong kan sammenlignes med et travløp eller et maraton, om du vil, der målet er å gjøre det best mulig og bruke kreftene på en strategisk riktig måte for å nå målet med flest mulig kuber. Kubene står egentlig på startstreken i mars med forskjellige styrkeforhold og forutsetninger til å gjøre det bra og må ha individuelt stell for å gi topp resultat. Noen er kanskje så svake at de ikke stiller til start, men må få dilte etter så godt de kan og må forsterkes av de andres overskudd for å komme på banen. Ok, som birøkter tenker jeg slik på våren:

- Hvordan kan jeg som birøkter jobbe på lag med biene for å få de opp i maksimal bistyrke til riktig tid?
- Hvordan kan biene gi meg informasjon og hvordan kan jeg «lese» de og gjøre det som er riktigst på riktig tid?
- Når setter jeg på den første skattekassa og hvor sterke skal kubene være når de får den?
- Når må jeg bremse/ utjevne kuber for å unngå sverming, og hvilke tegn ser jeg etter før dronningceller dukker opp?
- Når skal jeg holde igjen og når skal jeg gi full gass?
- Når får de byggevoks som de bygger ut og hvor plasseres denne?
- Når har svermetrangen blitt så sterk at jeg må dele opp for å stanse den, og hva gjør jeg?
- Når kan jeg lage avleggere uten at det går ut over trekkbiene før og under trekket?
- Når nærmer jeg meg trekket/målet og hvorfor slutter jeg å kontrollere yngelrommene, slipper tømmene og lar «villdyrene» ta innspurten uten mine inngrep?

De fleste punktene begynner med «Når» som viser at vi snakker om tidspunkter der ting skal gjøres – ikke OM de blir gjort, eller ikke gjort, men til rett tid.
I et slikt «løp» har man birøktere av alle avskygninger, fra de som alle kubene svermer hos, til de som har stålkontroll uten at de får mer honning enn hos han som sliter med sverming. I mellom disse kategoriene har man de fleste gode birøktere som har jevne og gode kuber, men som kanskje kunne ha hatt 20kg høyere gjennomsnitt pr. kube dersom driften var annerledes lagt opp.

Faktisk har vi birøktere muligheter til å manipulere kuber på en slik måte, at dersom vi jobber klokt, skal vi sitte med et høyere honningutbytte enn birøktere flest uansett hvordan værforholdene blir. Det er strategien og hvordan du driver birøkten din som til syvende og sist skiller de gode resultatene fra de mindre gode, og hva som trengs av tiltak kan være forskjellige fra bigård til bigård selv i samme område.

MAT NOK I KUBENE, MEN IKKE FOR MYE!
Flere som driver stort med bier foretrekker å gi kubene 12-14kg sukker maksimalt på høsten, altså i minste laget til å holde helt fram til sommertrekket. Begrunnelsene er flere:

- Biene tømmer rammene for fôr i så stor grad at når dronninga starter eggleggingen, er det god plass til egg selv om seljetrekket skulle gi masse nektar og pollen som fosser inn. Det er med andre ord plass nok til tidlig yngling og begrenset med fôrtavler å holde varme når varmen trengs til yngelsetning.

- Lite fôr i tavlene gir mulighet til kunstig stimulering ved å bruke dryppfôrer eller hvit fôrdeig i kombinasjon med pollenerstatning.

- Mange ønsker ikke overskudd av fôrtavler i kubene på vår og sommer som tar opp plass og blir til overs og må tas bort når trekket starter. De foretrekker å bruke fôrmangelen til å stimulere fram sterkere bifolk. Ekstra fôrtavler er derimot fine når man skal lage avleggere.

Minuset med lite fôr om høsten er at sterke kuber kan sulte i hjel om man ikke har kontroll på fôrsituasjonen, ikke minst i mars /april når varmen i kubene «skrues opp». De neste innleggene vil komme til ujevne mellomrom og vil ta for seg hvordan jeg praktiserer min birøkt og hvilke inngrep jeg gjør måned for måned fram til trekket.

JANUAR/FEBRUAR
På etterjulsvinteren tar jeg en kontroll av kubene ved å ta av tak og isoporplata, kjenne at de er varme på toppen av dekkbrettet og lette på kuben med et grep i ene siden av bunnbrettet. Kjennes den tung ut, har de fôr nok. Er de lette, må de løftes opp og eventuelt åpnes og kontrolleres. Biene gjør lite av at kuben åpnes dersom det gjøres på bare noen minutter om det er kaldt. Sjekk at flyåpningen ikke er tettet med døde bier og at de har luft nok nedenfra. Bunnbrettet skal ikke gjøres rent på denne tiden.

MARS
Litt ut i mars kommer det milde finværsdager der biene flyr ut for renselsesflukt, det vil si de «flyr på do» om du vil og kvitter seg med opphopet avføring i tarmen som er samlet gjennom de 6 månedene de har måttet sitte inne og bare spise sukkerlake. Nå løses klasen opp på slike milde dager, og lufta i bigården er full av bier som orienterer seg på nytt. Mange overasker med å finne det første pollenet og kommer tilbake til kuben med store gule klumper på bakbeina. Deretter starter de selv å tømme kuben for døde bier. Tiden er da inne for å gjøre bunnbrettene rene. Vent likevel til en dag da det er kaldt og biene sitter i klase igjen så slipper du å sloss med uroede bier. Har bunnbrettene stått åpne om vinteren uten bunnplata i, er det tilstrekkelig å løsne yngelrommet fra bunnbrettet og løfte det opp på taket til nabokuben. Børst og skrap vekk alt nedfallet som sitter løst og er tørt. Om bunnbrettet har vært tettet i bunnen, er det ofte klinete og må vaskes med medbrakt såpevann på kanner og børste eller byttes med et annet før yngelrommet løftes på plass. Skyv så inn og tett bunnen mest mulig under for å stanse varmetapet nedenfra. Luft skal nå komme kun gjennom flyåpningen. Her kan ei tilskåret isoporplate gjøre jobben eller at man forsøker å tette rillene på hver side.

ETTERSYN FOR FÔR OG PLASS
I Mars er tiden kommet da biene ønsker å legge forholdene til rette for yngling, og til det må temperatruren opp. En finværsdag må kubene sjekkes:
- Har de nok fôr? Om de har for mye, tas de fra og det settes inn pakkvegger. Har de for lite, flyttes det over tavler fra andre kuber.
- La biene sitte trangt. Du kan også ta ut overflødige rammer og flytte pakkveggene inntil biene og sette fôrrammene bak pakkveggen. Slik har du en fôrreserve i kubene og samtidig er plassen innskrenket.
- Mangler kubene fôr, kan man montere dryppfôrer eller bruke hvit fôrdeig som ekstra fôr.

RISIKO FOR BITAP
Mars og første del av april kan være lumsk med lav temperatur og sur vind i ukesvis . Ofte blåser det sterkt, sola skinner og det er 8 grader. Dette er døden for biene om de blir stimulert til yngling fordi de MÅ ut for å hente vann, og ute har de ingenting å gjøre. Om ikke vann kan tilføres inni kuben og du kjører på med f.eks. pollenerstatning i kaldt vær, ender det med stort bitap og sterk tilbakegang i stedet for framgang i kubene. Biene flyr ut for henting av vann, blir tatt av vinden og kommer aldri mer tilbake. Derimot, kan biene gis 40% sukkervann inni kuben med dryppfôrer, syltetøyglass eller på annen måte, og gir man pollenerstatning, vil biene ha det de trenger for yngling uten å måtte ut i ruskeværet. Slik kan biene stimuleres til yngling selv om været er dårlig. Faktisk er det en fordel om det er så kjølig at uteturer er helt utelukket, og de har det de trenger i eget hus for da er bitapet minst.

APRIL
Noen kuber kan ha blitt dronningløse om vinteren eller dronninga har blitt dronemor. Slike kuber er det viktig å oppdage og få slått sammen med andre etter at dronninga er fjernet. Gjennomgangen passer å ta en fin dag i begynnelsen av april. Nå bør det være yngel i kubene i forskjellige stadier og seljetrekket står for døra. Ofte fører værforholdene til at selja bare gir pollen og ikke nektar, men blir det varmt, kan seljetrekket gi store utfordringer. Spørsmålet er: Har de plass nok til egg og yngel, pollen og honning om selja skulle gi masse nektar? Følg med på seljetrekket fordi kubens plass er så begrenset og mye kan skje på kort tid! Selv synes jeg dette er den vanskeligste tiden som birøkter fordi det er et ønske at biene skal sitte trang, ha passe med plass, yngle og samtidig holde varmen. De har rett og slett ikke plass til et stortrekk. Blir været varmt og pollen og nektar fosser inn, er det raskt mangel på tomme celler og tavler. Yngelleiet blir sperret av nektar og dronninga slutter å legge egg fordi det rett og slett ikke er ledig plass. Fortsetter trekket for fullt og man ikke følger med, sitter biene snart på utsiden av kubene. Er det plassmangel, blir det før eller siden sverming selv om fenomenet dukker opp så tidlig som i midten av april. Hva gjør du for å unngå blokkering om det slår til med kraftig trekk?? Ta ut fôrrammer eller pakkvegger og sett inn utbygde rammer etter behov, eller om det er varmt og mye trekk, sett ei utbygd kasse under yngelrommet eller ei halvkasse over uten dronninggitter. Slik får dronninga mer plass, biene mer lagringsplass og blokkering unngås. Ei helkasse under kjøler yngelrommet mindre enn ei helkasse over. Når trekket roer seg og vi har kommet litt ut i mai og kuben har bruk for skattekasse, kan du flytte dronninga ut av den ekstra kassa, legge dronninggitter på yngelrommet og plassere kassa over gitteret som første skattekasse.

I midten av april når våren er mild, er det ikke grunn til å holde kubene igjen lenger. Er de så sterke at de kan utnytte pollenerstatning, gi de ei halv plate hver uke i de neste 4 ukene og følg med på plassen til dronninga. Yngelen i april er grunnlaget for en sterk kube til trekket, og kraftig egglegging er basis for masse trekkbier i juni. I denne tiden ser du fordelene av unge dronninger som jobber døgnet rundt med egglegging. Slitne 3-års gamle dronninger vil henge etter og kanskje tenke mer på sverming enn på stor bistyrke. Kuber som utmerker seg med store tette yngelleier, tas fra to pene tavler som settes til svakere samfunn for forsterkning og utjevning.

MAI
Etter hvert som bistyrken øker dag for dag og nye horder av arbeidere kommer ut av cellene, kommer tidspunktet da første skattekasse må settes på. I et normalår uten kraftig seljetrekk skjer dette 1. eller 2. uka i mai. Tegnet for at de er klare for skattekasse er at de fyller tavlegatene helt til veggene med bier og at det sitter bier i dekkbrettet. Settes kassa på nå, vil den tas i bruk umiddelbart. Løvetanntrekket kommer 2. uka i mai der biene samler pollen og nektar kun til eget bruk. Sett gjerne på skattekasser med byggevoks i da de er flinke under løvetanntrekket til å bygge ut tavler. Nå kryper også de første dronene og det dukker opp tomme cellekopper som kan utvikles til dronningceller.

SPLITTING AV YNGELLEIET
Det er sagt som en leveregel at yngelleiet aldri skal splittes med tavler som settes inn, men det går faktisk fint i sterke kuber. Ta ut to forseglede tavler i yngelleiet fra en sterk kube og sett inn to utbygde tavler med ei forseglet tavle mellom disse, i slutten av april og se etter 3 dager hva som har skjedd. Tavlene er pakkfulle av egg. Det er mye som er sagt om bier og skrevet i bøker som er feil. Unngå likevel og splitte yngelleiet i svake kuber, det kommer det ikke noe godt ut av.

JUNI TIL MIDTEN AV JULI
Det finnes knapt noe som er så lovende og spennende som sterke kuber i begynnelsen av juni. De har en framdrift og er samkjørte for et felles mål som er å overleve som samfunn og høste av naturens overflod til alles fordel. Bifolkene bygger på denne tiden gjerne vokstavler og gjør det penest i skattekassene, helt uten droneceller. Siste utjevning av kubene gjøres i begynnelsen av juni. Jevne kuber er en stor fordel. En kombinasjon av noen svake og noen oversterke kuber fram mot trekket, er en risiko for at de sterke svermer. Svekkelse og utjevning av styrke er derfor beste løsningen.

Men det finnes ei blindgate som heter sverming, og dette avslører seg ofte i perioden 25. mai til 20. juni. Birøkterens oppgave er å avsløre dette og sette inn tiltak som skal føre svermesamfunnet videre mot trekket uten at det svermer.

SVERMING
De flinkeste birøkterne kan «lukte» sverming bare ved å se på biene idet man tar av dekkbrettet på svermesamfunnet. De ser det, lenge før de er i yngelrommet. Byggevokstavler bl.a. er ikke bygd på selv om biene er sterke nok til å gjøre det. Det er en egen atmosfære i kuben og de oppfører seg på en spesiell måte, sitter liksom å ruger og venter på at noe stort skal skje, nemlig at samfunnet skal dele seg opp, fly ut som svermer og danne nye bisamfunn. Sverming er en helt naturlig formeringsform for mange innen årevingefamilien. Vi ser bl.a. at svart sukkermaursamfunn svermer samme dag, på samme tid på dagen der lufta er full av surrende dronninger og små droner med vinger. Ikke vet jeg hvordan de kan vite hvilken dag de skal sverme, men gå til mauren du late, å bli vis.

Birøkteren ser igjennom yngelrommet, og der avslører bifolket planene sine, og finner du svermecellene før de er forseglet, (innen 8 dager siden man sist var i kubene), kan du ved resolutt inngrep, styre bifolket ut av svermemodus og inn i vekst og samlemodus. Selv om alle bikuber kan styres inn i sverming ved at de blir stående for trangt, er det arvelige forskjeller mellom birasene. Jo tøffere forhold birasen er utviklet under gjennom tusenvis av år, jo viktigere er det for samfunnet å sikre eksistensen ved å sverme. Carnica/krainer og brune bier er kanskje de som har måttet tilpasse seg de verste forholdene fordi de har levd i kalde og snøfulle områder – korte sommere, lang innesittingsperiode med lite mat og begrenset med trekkplanter. Deres tilbøyelighet til å sverme kan være vanskelig å styre ved å plukke dronningceller. Du kan gjøre det flere ganger, og de kommer igjen og igjen. Løsningen er å dele opp kuben så snart svermetrangen melder seg og få de ut av uvirksomheten.

SOMMERTREKK OG NØDVENDIG NEDBØR
Villbringebærblomstringen er vårt viktigste sommertrekk. Trekket kommer vanligvis rundt 20.6., men kan komme 2 uker tidligere dersom våren er ekstra tidlig. Er trekket svært tidlig, er ofte ikke bifolkene sterke nok til å utnytte trekket fullt ut, og honningutbyttet blir betydelig mindre enn man kunne ha ønsket. Er våren tidlig, er det ekstra viktig at bifolkene har vært stimulert slik at bistyrken er så stor som mulig.

Sommertrekket e avhengig av godt med regn i perioden før trekket setter inn. Slik er det fordi villbringebær har grunne røtter og er utsatt for tørke når varme og vind setter inn. Blir det 2 uker med tørke før sommertrekket, sparer plantene på vannet og prioriterer å holde seg i live. Blomstene gir da bare pollen og ofte tiltrekkes ikke biene i de i det heletatt. Typisk for dette fenomenet, er rybsåkre som må ha minimum 18 grader, godt med regn før trekket og høy luftfuktighet under blomstring dersom åkrene skal gi honning.
Det er knapt noe som er så bremsende på svermelyst som at sommertrekket starter. Det hender at bifolk med begynnende svermetrang, «gir opp svermetanken, pakker ned svermecellene» og konsentrerer seg om trekket. Har ikke bifolkene vist svermetrang før trekket, og trekket er godt, er sannsynligheten svært liten for at de skal anlegge svermeceller i sommertrekket om de har god plass. Nå har du egentlig gjort jobben og kan være «vaktmester» og bare sjekke fra tid til annen at kubene har plass nok. Selv drar jeg på ferie ca 24. juni og blir borte i 8-10 dager. Setter på godt med kasser og gir de frie tøyler. Kubene blir ikke gått gjennom før de skal høstes i midten av juli, altså kun kontroll av plassen i skattekassene. Nye kasser blir satt øverst for å spare krefter. Bare sjeldent viser det seg ved høsting at en enkelt kube har svermet og har mye mindre honning enn de andre. Her blir det byttet dronning uansett, jeg går ikke videre med svermedronninger om de er aldri så vakre.


Når året er omme

Nå har de siste innvintret kubene sine, og har du ikke det, haster det svært med å komme i gang! Sjekk bunnbrettene dine, at flyhullspinner (gamle brett) er på plass og at flyåpningen ikke overskrider 8mm fo å hindre mus å komme inn. Har du de store sorte fôrkarene på enda, er det to måter å ta de av på:

1) Vent til en varm dag da biene er ute og flyr, ta de av og bank biene ut av karene før du stabler de sammen og tar de (og bier) med deg hjem.

2) Ta av tak og isolasjon en kveld med ei kjølig natt i sikte og la kubene stå slik med karet åpent til neste dag. Blir det kjølig, trekker biene helt ut av karet og godt ned mellom tavlene og karet kan tas av uten at ei bie flyr opp. Velg selv hva du foretrekker. Det er heller ingen ting i veien for at karet kan stå på enda noen uker, men det er jo godt å kunne avslutte arbeidet før høstregn og vind tar over.

Skrap av propolis og voksrester på dekkbrettet slik at når du legger det på, blir det rimelig tett rundt kantene. Legg på isolasjon, tak og en stein eller stropp det for å unngå at vinden blåser taket av.

Har bunnbrettet nok lufttilførsel til kuben? Les gjerne stykket i siste Birøkteren om åpent bunnbrett med fluenetting i hele brettets flate. Jeg kan underskrive på at vinteren som kubene sto med åpne bunnbrett var den tøffeste siden 1990 da jeg kom til Østfold og jeg fikk utskrift av alle registreringene fra Meteorologisk Institutt som viste temperaturene og været hele vinteren.. Har du erfaring med mugg på tavlene om våren, ei suppe av døde bier på bunnbrettet og masse døde bier ved utvintring, ja da har det vært for lite luftsirkulasjon i kuben. Kanskje skal du trekke innskuddsbrettet helt ut og heller legge ei papplate under bunnbrettet oppå kubekrakken, slik jeg praktiserer det? Mine kuber er knusktørre om våren, døde bier er frysetørket og det holder bare å dunke i nettingen, så er brettene frie for vokssmuler og døde bier. Vasking og flambering er fremmedord og forteller at det har vært for rått der inne om du trenger det.

Nå i oktober er det faktisk ganske mye yngel i midten av yngelrommet. Dronninga startet egglegging når fôret ble hentet av ivrige bier. Slik er jo naturen, at når det høstes store overskudd og mye næring, da starter også formeringen. Det er derfor viktig å vente med oksalsyrebehandlingen til all yngel er krøpet og all midd er ute av cellene. Tidligst er det slik i første uka av novemver. Da har bifolket også trukket seg så kraftig sammen for å holde på varmen, at vi kan vurdere bistyrke og mengden oksalsyre som skal brukes.

Fram til da er det viktig at kubene får stå i fred og ikke åpnes i utrengsmål. Biene er nå i vintermodus og greier ikke å lette fra bakken om de faller på utsiden av kuben. Kroppstemperaturen er for lav til det.

Oksalsyrebehandling med spraykanne der dysa reguleres slik at strålen blir som en strek. Lett å treffe biene mellom tavlene og gir riktig mengde for bistyrken. Les om oksalsyrebehandling, blandingsforhold, mengde oksalsyre pr. tavlegate m.m på denne lenken. http://apinor.no/…/data…/Apinor_syrepakka_bruksanvisning.pdf

Vinteren 2010/2011 med snø i november som lå langt på våren og temperaturer i lange perioder ned mot -30 grader. Alle kubene mine sto med bare fluenetting i bunnen, pip åpne ned. De brukte mer fôr, var knusktørre på våren og kun en liten avlegger døde denne vinteren som hadde fôr, men rotet seg inn i et hjørne og kom ikke tilbake til maten fordi det var for kaldt da den sto på 1/2-kasse svært nære nettingen og ute-temperatturen. Måtte fôre litt på våren for flyenetting rett ned denne vinteren hadde ført til høyt fôrforbruk. Kubene mine står kun med nettingbunn nå også, men bunnbrettene står på ei metallplate som skjermer for vind opp i tavlegatene.

Når fôrkarene tas av etter ei kald natt. Som dere ser får jeg jobbe i fred. Biene har trukket unna karet og kommer ikke opp. Kan til og med skrape vekk villbygg uten nevneverdig interesse fra biene.

Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 188243
Stacks Image 188246
Stacks Image 188251
Stacks Image 188254
Stacks Image 188259
Stacks Image 188262

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Utviklet av sirBull.com