Stacks Image 166452

​TEMPERATURREGULERING I VINTERKLASEN.

Nå har alle birøktere her til lands biene sine «i hus», og dersom vi har gitt de nok vinterfôr, kan vi med god samvittighet smøre oss ei skive med sommerhonning, selv om honningen er «stjålet» fra kuben. Mens vi tygger på brødskiva, kan vi gruble over hva som skjer inni kubene nå om dagen. Har biene full kontroll der inne?

Allerede ved utetemperatur +14 grader, kan man se antydning til at biene samler seg i en fortetning, men er ikke kommet i vintermodus enda og beveger seg rundt og gjør forskjellige oppgaver. En del utflukt er det naturligvis ved denne temperaturen. Ved denne utetemperaturen er det ikke uvanlig at senteret for fortetningen inneholder dronninga og en del yngel i forskjellige stadier. Temperaturen i yngelområdet kan biene regulere på forskjellige måter.

Fortetningen ved denne utetemperaturen er ikke en homogen klase, men en relativt åpen struktur med et skall mot kantene og åpen inni slik at biene som steller dronning og yngel kan bevege seg ganske fritt. Etter hvert som daglengden blir kortere og temperaturen synker, forsvinner yngelen fra tavlene.

Når temperaturen ute synker, danner biene en tettere klase som holdes varm ved at biene vibrerer med vingemusklene. Dette forbrenner kalorier fra vinterfôret og produserer varme. Samtidig kan biene trekke sammen klasen eller utvide den, alt etter om de ønsker å redusere luftstrømmen gjennom klasen eller øke den. Om yngelleiet f.eks. på våren blir for kaldt, trekker biene seg sammen rundt yngelen for å redusere gjennomstrømningen og holde temperaturen på 34 grader.

Biene i ytterkantene av klasen blir vanligvis så kalde at de blir ubevegelige og ser døde ut. Disse stivnede biene i utkanten av klasen danner en ubevegelig vegg, men blir etter hvert presset innover i klasen av varme bier som tar deres plass i de ytterste rekkene. Slik bytter kubens bier på å takle de lave temperaturene som kan være rundt klasen. Når temperaturen ute synker til -5 grader eller lavere, starter biene inni klasen å bruse med vingene for å opprettholde varmen som vil holde temperaturen inni vinterklasen stabil. Selv ved denne temperaturen, sitter biene i ytterste delen av klasen ubevegelige og som døde og danner et isolerende lag.

En annen fascinerende måte biene kan regulere temperaturen på er å bruke «varmeapparatbier». De har evnen til å vibrere hele bakkroppen med kraftige muskler, og når de gjør dette, kan de presse kroppstemperaturen opp til hele 44 ºC som er 9 ºC over optimal kroppstemperatur. Disse «varmeapparatbiene kryper inn i tomme celler og kan ved sin intense muskelbruk greie å varme opp hele 70 celler pr. bie i områdene rundt der de er plassert.

Biene i en kube anstrenger seg ikke for å holde rommet rundt klasen varm. Det er derfor viktig at dette rommet ikke er for stort, for det fører til varmetap fra klasen over tid. Man mener det ikke er en direkte sammenheng mellom utetemperaturen og størrelsen på vinterklasen, men man ser at en markert økning av utetemperaturen, gir en betydelig endring i størrelsen på vinterklasen og den mengden varme som produseres.

Bier i vinterklase trenger hele tiden tilførsel av karbohydrat til varmeproduksjon, og etter hvert som tiden går, vil biene bevege seg sakte gjennom tavlegatene til lagret vinterfôr. Om biene kommer i områder uten fôr, kan de sulte. Er det da et lite bifolk med lite bier i klasen og de beveger seg inn i et hjørne, kan man se at de ikke greier å holde temperaturen opp og samtidig forflytte seg tilbake til fôrreservene. Resultatet blir ofte at de dør.

Innskrenkning av yngelrommet ved innvintring vil redusere behovet for å forflytte seg mer enn nødvendig. Plassen og antall rammer som skal holdes varme er da riktig i forhold til bimengden og belastningen ved å holde kuben varm blir minst mulig. Samtidig skal de rammene biene sitter på, ha nok fôr i seg til å holde gjennom hele vinteren.

Den optimale temperaturen i sentrum av en vinterklase er 35 ºC. Forsøk har vist disse dataene: Gjennomsnittstemperaturen midt i en vinterklase gjennom vinteren ble målt til 27 °C, og gjennomsnittstemperaturen i det ytterste laget ble målt til 9 °C. Den høyeste temperaturen målt i en vinterklase er 37,5ºC. Laveste temperatur som er målt inni en vinterklase er 12,8 ºC mens den laveste temperaturen biene i ytterkant av klasen kan tåle er 7,8 ºC. Noen kilder oppgir at bier i ytterste del av klasen kan tåle 6,7ºC.

Nå håper jeg at den første skiva med honning er fortært og at du fikk lyst på ei skive til med lys aromatisk sommerhonning. God fornøyelse!

Bli medlem av Facebook gruppa "Norsk Hobbybirøkt". Gå til https://www.facebook.com/groups/313556729403141/ og meld deg inn.

Kilder:

Beepods: https://www.beepods.com/honey-bees-survive-winter-regulating-temperature-cluster/

Honeybeesuite: https://honeybeesuite.com/temperature-regulation-i...

Hva har biene gjort de siste 8 ukene? Tidlig oksalsyrebehandling.

For de som ikke vandret til lyngtrekket med biene sine, var sommertrekket på Østlandet slutt ca 20. juni. Det siste blaffet av trekk for mine kuber kom fra noen lindetrær noen kilometer unna, så var det definitivt slutt. På det tidspunktet var bistyrken på det sterkeste. Tørken skremte mange fra å dra på lyngtrekk, og jeg bestemte meg for å la kubene stå. Hvordan skulle jeg holde ynglingen oppe og bistyrken sterk fram til innvintring? Å la de få beholde litt honning og overlate de til seg selv ville gitt svake kuber og gamle bier i vinterklasen. Jeg gjorde noe jeg ikke hadde gjort før, jeg startet spekulasjonsfôring i begynnelsen av juli med tilførsel av fortynnet sukkervann og proteiner. Dryppfôrere ble montert på samtlige kuber, også avleggere. Poser med Apifôr proteinfôr ble lagt på dronninggitterne og dryppingen startet når all honningen var tatt. Resultatet har vært overaskende bra. I 8 uker har de ynglet jevnt og trutt med tette, fine yngelleier. Kubene har holdt seg sterke, og har rikelig med fôr. Nå 1. september tar jeg en pause på de fleste slik at yngelleiet tømmes for yngel før det fôres hardt om ca 14 dager. Vil alledrede nå gi en runde med oksalsyre som vil fjerne masse midd, og så en opprydding i november /desember når kubene er yngelfrie. Følger den danske veiledningen med to oksalsyrebehandlinger i år da jeg mistenker mye midd som jeg ikke ønsker skal få være i kubene fram til senhøstesbehandlingen. Bildene er fra 28.08. og viser tavle med forseglet yngel og tavle med åpen yngel. Bildet nedenfor viser tomme plastposer der alt Apifôr er spist opp til siste gram. Tidligere i sommer har det vært liten rift etter Apifôr i kubene på grunn av den kraftige pollentilgangen. Nå er pollentilgangen svært begrenset og Apifôr spises med stor appetitt. Posen er åpnet ved at et ca 5cm stripe av plasten er fjernet med skarp kniv og et kraftig rykk i plasten. Åpningen er så lagt med mot gitteret.


Hva gjør biene om vinteren?

Bier er insekter som lever naturlig i tropiske og subtropiske strøk der subtropiske områder er Portugal, Spania, Italia, Hellas, Tyrkia m.fl. I disse nordligste landene for naturlige overvintringer, greier biene seg uten menneske praktisk talt dersom de får inn nok honning. De fleste bi-raser som har levd i lange tider i klima der det er temperaturforskjeller mellom vinter og sommer, sitter rolige i kalde perioder som kan vare fra 1 uke og oppover, men sjeldent mer enn 2 uker uten flukt.

Hos oss er det svært vanskelig for bier å overvintre på egenhånd. Honningen vår sukrer seg i rammene og innesittingen med honning som fôr, gir masse avføring som MÅ ut. Når de ikke kan fly ut på egenhånd, skjer katastrofen inne i kuben - de skiter ned tavler og fôr eller går til grunne av mangel på mat.

Som birøktere kan vi påvirke denne negative overvintringen ved å legge forholdene til rette slik at biene kan sitte lenge inne uten å måtte ut. Ren sukkerlake av rent sukker, gir lite avfallsstoffer i tarmen, og biene kan sitte inne til nærmere mai, om det skulle trengs. Når alt er gjort riktig av birøkteren, sitter biene tett med lite ekstra plass i kuben. Biene trekker seg sammen når det blir kaldt og reduserer slik overflaten på klasen for å spare varme. Inne i klasen sitter dronninga uvirksom, men klar til å legge egg dersom det blir omslag i været og det kommer pollen inn i kuben. I kuldeperioder med varmetap fra kuben, sitter biene med bakkroppene pekende ut og hele klasen er i aktivitet med å bruse med vingene for å produsere varme. Temperaturen i midten av klasen er +25 grader uansett temperaturen ute. På utsiden av klasen faller temperaturen, men når aldri utetemperatur. Celler med fôr åpnes og tømmes, og fôret fordeles fra bie til bie slik at alle har tilgang til mat. Det byttes på å sitte ytterst, og man tenker seg at biene hele tiden sakte forflytter seg ut og inn av klasen gjennom overvintringen. Fordi biene blir sittende slik inne i en påtvunget lang unntakstilstand, og ikke har tilgang til pollen og nektar utenfra, er eggleggingen minimal. Stopp i eggleggingen er viktig for å holde varroabestanden i kuben på et minimum. Oksalsyrebehandling i yngelfrie samfunn er den eneste tiden der varroaen er sårbar og ikke kan komme unna behandlingsmiddelet.

Slik sitter de helt til vårsola lokker de ut selv om det er kaldt i lufta og snø foran kubene. På en finværsdag med over 10 grader, bytter biene på å fly ut for å tømme seg, og samtidig kommer det første pollenet inn til kubene og de tidligste kubene starter så eggleggingen mens andre venter enda noen uker.

Når året er omme

Nå har de siste innvintret kubene sine, og har du ikke det, haster det svært med å komme i gang! Sjekk bunnbrettene dine, at flyhullspinner (gamle brett) er på plass og at flyåpningen ikke overskrider 8mm fo å hindre mus å komme inn. Har du de store sorte fôrkarene på enda, er det to måter å ta de av på:

1) Vent til en varm dag da biene er ute og flyr, ta de av og bank biene ut av karene før du stabler de sammen og tar de (og bier) med deg hjem.

2) Ta av tak og isolasjon en kveld med ei kjølig natt i sikte og la kubene stå slik med karet åpent til neste dag. Blir det kjølig, trekker biene helt ut av karet og godt ned mellom tavlene og karet kan tas av uten at ei bie flyr opp. Velg selv hva du foretrekker. Det er heller ingen ting i veien for at karet kan stå på enda noen uker, men det er jo godt å kunne avslutte arbeidet før høstregn og vind tar over.

Skrap av propolis og voksrester på dekkbrettet slik at når du legger det på, blir det rimelig tett rundt kantene. Legg på isolasjon, tak og en stein eller stropp det for å unngå at vinden blåser taket av.

Har bunnbrettet nok lufttilførsel til kuben? Les gjerne stykket i siste Birøkteren om åpent bunnbrett med fluenetting i hele brettets flate. Jeg kan underskrive på at vinteren som kubene sto med åpne bunnbrett var den tøffeste siden 1990 da jeg kom til Østfold og jeg fikk utskrift av alle registreringene fra Meteorologisk Institutt som viste temperaturene og været hele vinteren.. Har du erfaring med mugg på tavlene om våren, ei suppe av døde bier på bunnbrettet og masse døde bier ved utvintring, ja da har det vært for lite luftsirkulasjon i kuben. Kanskje skal du trekke innskuddsbrettet helt ut og heller legge ei papplate under bunnbrettet oppå kubekrakken, slik jeg praktiserer det? Mine kuber er knusktørre om våren, døde bier er frysetørket og det holder bare å dunke i nettingen, så er brettene frie for vokssmuler og døde bier. Vasking og flambering er fremmedord og forteller at det har vært for rått der inne om du trenger det.

Nå i oktober er det faktisk ganske mye yngel i midten av yngelrommet. Dronninga startet egglegging når fôret ble hentet av ivrige bier. Slik er jo naturen, at når det høstes store overskudd og mye næring, da starter også formeringen. Det er derfor viktig å vente med oksalsyrebehandlingen til all yngel er krøpet og all midd er ute av cellene. Tidligst er det slik i første uka av novemver. Da har bifolket også trukket seg så kraftig sammen for å holde på varmen, at vi kan vurdere bistyrke og mengden oksalsyre som skal brukes.

Fram til da er det viktig at kubene får stå i fred og ikke åpnes i utrengsmål. Biene er nå i vintermodus og greier ikke å lette fra bakken om de faller på utsiden av kuben. Kroppstemperaturen er for lav til det.

Oksalsyrebehandling med spraykanne der dysa reguleres slik at strålen blir som en strek. Lett å treffe biene mellom tavlene og gir riktig mengde for bistyrken. Les om oksalsyrebehandling, blandingsforhold, mengde oksalsyre pr. tavlegate m.m på denne lenken. http://apinor.no/…/data…/Apinor_syrepakka_bruksanvisning.pdf

Vinteren 2010/2011 med snø i november som lå langt på våren og temperaturer i lange perioder ned mot -30 grader. Alle kubene mine sto med bare fluenetting i bunnen, pip åpne ned. De brukte mer fôr, var knusktørre på våren og kun en liten avlegger døde denne vinteren som hadde fôr, men rotet seg inn i et hjørne og kom ikke tilbake til maten fordi det var for kaldt da den sto på 1/2-kasse svært nære nettingen og ute-temperatturen. Måtte fôre litt på våren for flyenetting rett ned denne vinteren hadde ført til høyt fôrforbruk. Kubene mine står kun med nettingbunn nå også, men bunnbrettene står på ei metallplate som skjermer for vind opp i tavlegatene.

Når fôrkarene tas av etter ei kald natt. Som dere ser får jeg jobbe i fred. Biene har trukket unna karet og kommer ikke opp. Kan til og med skrape vekk villbygg uten nevneverdig interesse fra biene.

Lage avleggere av kuber

1) Rigg til en ny kube på et nytt sted i bigården, gjerne litt bort fra de andre kubene, eller med flyåpningen en annen vei enn de andre om kubene står tett. Består da av bunnbrett, kasse og pakkvegg som forskyvbar vegg for å kunne redusere plassen, dekkbrett/plast, isolasjon og tak.

2) Flytt over 1-2 tavler med honning så avleggeren har mat fra den kuben du skal lage avleggeren av. Har du sukkertavler fra overvintringen, er det fint å bruke.

3) Flytt over så mange tavler med forseglet yngel og bier på som du synes du har råd til fra den kuben du deler. Husk å ikke få med deg dronninga. Fyll opp med utbygde tavler i morkuben.

4) Er det lite bier i avleggeren nå, rist ned i avleggeren bier fra 1-2 tavler ekstra og heng disse tilbake til hovedkuben. Bland ikke bier fra forskjellige kuber, men du kan bruke forseglede tavler uten bier fra andre for å spe på.


5) På forsommeren kan man lage små avleggere, men på høsten må de være større for å kunne greie overvintringen. Minimum på forsommeren er 1 tavle med forseglet yngel + bier fra 2 tavler ekstra ristet på.

6) Heng inn dronninga i utspisningsbur plassert mellom rammene i midten av tavlene. Tre et strå/fyrstikk inn i hullet i buret som viler på topplistene og forhindrer at det faller ned på bunnen.

7) Legg på plastfilm oppå rammene, eller dekkbrett. Best er plastfilm for da blir det minst varmetap og heller ikke bivei over pakkveggen. Legg på isolasjon og tak.

8) Innskrenk flyåpningen på bunnbrettet til ca 1cm for å unngå røving.

9) Unngå å se i avleggeren den neste uka og unngå å åpne den når det er flukt fra de andre kubene. Fare for røving, de har jo ingentrekkbier . Dronninga vil nå bli spist ut og starte å legge egg. Følg med i fôrsituasjonen, sett inn fôrtavler, innskuddsfôrer eller dryppfôrer om det trengs.

10) Flytt pakkveggen forover og sett inn flere tavler etter hvert som avleggeren vokser.

Bildene: Åpen plass til å riste bier ned i. Ferdig avlegger med plastfilm på. Legg merke til svampen i flyåpningen for innskrenkning til ca 1cm åpning.

Følg med om biene har mat nok!

Det er så lett å glemme våre bevingede venner når honningen er høstet, det regner og de ikke kan besøkes. Inne i kuben sitter de i regnværet å fyrer for å holde varmen. Spiser gjør de også (mat ska døm ha :-( ) så lenge det er noe å spise. Nybegynnere høster ofte alt som heter honning og glemmer at biene etter trekket ofte ikke har noe fly på. Da går det den veien høna sparker, de sulter i hjel. Finner man bifolk som er i ferd med å miste flyveevnen, er flytende sukkerlake tømt rett inn i hullene i rammene den raskeste metoden å få biene i gang igjen. Det er utrolig å se hvor fort de kommer til hektene. Ikke undervurder forbruket av fôr i kubene. Blir de sittende inne ei uke i regnet, kan det gå flere kilo, alt avhengig av hvor sterke bifolket er. Det er ofte de sterkeste som sulter først fordi de har størst forbruk. Bifolk som har sultet, har brukt opp fettreservene sine og kan få stort vintertap. Følg derfor med på fôrsituasjonen så de ikke takker for seg.

​Hva er pollentavler fra i fjor verd?

I fjor samlet mine bier masse pollen som de ikke brukte opp før innvintring. Disse pollentavlene står nå i tavlelageret mitt i påvente av å bli satt inn i kubene. Avispapir mellom hver kasse dynket med litt maursyre/eddiksyre, gjør at tavlene ikke blir angrepet av skadedyr og ødelagt. Det finnes nemlig en liten pollenmidd som eter seg inn i cellene og gnager løs pollenet som drysser ned gjennom kassestabelen. Pollentavler som er angrepet av midd, lukter ille og er ikke mye verd som drivfôr. Derimot, godt lagrede tavler med pollen, er verdifullt stimuli på våren når protein er mangelvare for bisamfunnet. Pollenerstatning er et godt alternativ, men kan ikke erstatte naturens egen proteinkilde fullt ut.

Hva tåler en bikube av kulde?

Hva tåler en bikube av kulde, og skal plata i nettingbunnbrettet være inne eller ute om vinteren? Vet dere, her er det flere meninger enn det erbirøktere, kanskje dobbelt så mange :-). Hvorfor er dette så omdiskutert, jo fordi det finnes så mange myter om hva bier tåler, spesielt når det kommer til hva de overlever eller ikke. Noen fakta:

1) Om du ha tett bunnbrett og døde bier tetter flyåpningen, dør de av Co2-forgiftning og får ikke nok oksygen.

2) Om du har et svakt bifolk og det er sprengkulde, kan de dø selv om det er fôr i kuben fordi de har for mye luft nedenfra eller for mye plass å varme opp (for mange rammer i forhold til bistyrken) og kulda gjør at de ikke kan flytte seg. Kommer de da inn i et hjørne, hender det at de blir værende der og dør.

3) Om du har bunnbrett med for lite utlufting og kuber med for mange tavler, blir det fukt i kuben, tavlene mugner og det blir økt bidød.

4) Om du har tett bunnbrett av typen Rasjonell med flypinne, kan flyåpningen lett tettes av døde bier eller ise igjen i kalde vintere og resultatet er død kube.

Jeg vil komme med en påstand etter 31 års forsøk med overvintringer: Et normalt sterkt bifolk får ikke for mye luft og vil tåle en hvilken som helst vinter dersom plassen er tilpasset bistyrken og de har fôr nok. Jeg innvintret for noen år siden alle mine kuber inkl. avleggere i en eller to halvkasser på nettingbunnbrett UTEN plate i bunnen uten å vite at den vinteren de gikk i møte, ble den kaldeste og lengste i de 31 år jeg har drevet med bier. Jeg mistet to svake avleggere, resten av de 20 kubene overvintret nesten uten vintertap. Konklusjon: Nok fôr, lite ekstra plass og fôr å varme opp og NOK LUFT. Kubene var alle som en, tørre innvendig, de døde biene i bunnen var tørre og bunnbrettene kunne renses nesten bare med å dunke lett på nettingen så bier og vokssmuler løsnet. Ingen vasking er nødvendig - ingenting sitter fast. Dette var en svært positiv erfaring, det negative var at noen kuber hadde brukt så mye fôr at de måtte ha sukkerlake på våren. Nå bruker jeg en middelvei, jeg har netting i hele bunnen, men da biene mine står på skipspaller (120cmx100cm), legger jeg ei aluminiumsplate under bunnbrettet slik at det blir åpning både foran og bak for luft og 3cm avstand fra aluminiumsplata til nettingen (se bildet med blå pall). Nå bruker de normalt med fôr og overvintrer tørt og sikkert. Bildet til høyre viser en liten avlegger der det er gjort to feil om den ble innvintret slik, ser dere hva som er feil, bortsett fra at tak og pakning er vekk da.

​Hva gjør vi med kjøttmeis og museplagen om vinteren?

Nå er tiden inne for musa til å finne seg et lunt sted for vinteren, og hva er da bedre enn en bikube som holder 25 grader og som i tillegg inneholder mat i form av bier, voks og sukkerlake? For en birøkter er ingenting verre en mus i kubene, jo bipest er verre, og vi må gjøre det vi kan for å holde musa ute og borte. Her er noen punkter av egen høstet erfaring:

1) Ikke bruk Glava, filler eller annen porøs isolasjon under taket. Musa klatrer opp kuben, under taket og har det fint på dekkbrettet. Bruker du plast i stedet for dekkbrett, går musa ned i kuben gjennom plasten. Isopor eller styropor 5cm tykkelse er løsningen.

2) Sjekk alle flyåpningene grundig, at ikke flypinnen er borte eller at åpningen er over 8mm, for da kommer musa inn der. Dette er SVÆRT VIKTIG. Hvis ikke finner du kuben din neddrete av muselort og urin som lukter pyton, Det verste er at biene ofte har startet å yngle på rammer med musegnag og avføring på på våren, og disse tavlene er ikke så enkle å sortere bort uten å destruere yngel.

3) Om du vil unngå fullstendig mus på kubene, kan du lage mansjetter av gamle hermetikkbokser og feste de på kubebeina. Ta ei vanlig spiss husholdningssaks og klipp langs falsen for topp og bunn på hermetikkboksen slik at du får ut det tynne blikket på boksens side. Brett ut blikket så det ligger vannrett forran deg. Skråklipp den høyre kortsiden og start ca 4cm inn på langsiden mot deg og klipp opp mot høyre øverste hjørne slik at det ender i en spiss. Klipp ned lengden av mansjetten slik at den blir passe lang i forhold til omkretsen på beinet du skal kle. Starter du å brette mansjetten ved å feste venstre loddrette side med små stifter og bretter på plass mansjetten slik at spissen peker opp og er den siste som presses på plass, vil du få en mansjett og en kant som ikke musa kan utnytte for å komme opp. Kanten vil nemlig peke nedover :-) .

4) Når det blir kaldt, vil kjøttmeisen ha bier å spise. Den starter å hakke i flybrettsåpningen til biene kommer ut for å forsvare samfunnet. Lykkes den og de kommer ut, vil den plage biene hele vinteren og mye bier ender opp som meisemat eller dør av kulde i snøen. Har du bunnbrett med tett bunn, er det ingenting du kan gjøre, men har du nettingbunnbrett med mye åpning og luft under, er det håp.

Gjør slik: Har du bunnbrett med hengslet tettepinne som kan slåes opp, sving pinnen opp slik at det kun er en liten biåpning i overkant i hver kortende. Du ser hva jeg mener når du vipper den opp. Har du ikke har denne løsningen, kan dustifte ei stripe binetting forran flyåpningen, men med et lite hjørne brettet til en liten åpning. Blir ikke dette helt feil å "stenge" biene inne om vinteren? Nei, for de har ingenting ute å gjøre, og de som flyr ut, kommer sjeldent og aldri inn igjen. Om det skulle komme en mild dag med sol mellom november og mars, sitter de fleste kubene stille som har nettingbunnbrett likevel, så steng igjen. Når mars kommer, åpner du for flyåpningene og renser bunnbrettet for døde bier og nedfall. Nå er kuben ren og du har dine bier intakt for en ny sesong.


Vis flere poster...

Stacks Image 166226
Stacks Image 166229
Stacks Image 166264
Stacks Image 166267
Stacks Image 166319
Stacks Image 166322

Utviklet av sirBull.com

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Stacks Image 187995

​TEMPERATURREGULERING I VINTERKLASEN.

Nå har alle birøktere her til lands biene sine «i hus», og dersom vi har gitt de nok vinterfôr, kan vi med god samvittighet smøre oss ei skive med sommerhonning, selv om honningen er «stjålet» fra kuben. Mens vi tygger på brødskiva, kan vi gruble over hva som skjer inni kubene nå om dagen. Har biene full kontroll der inne?

Allerede ved utetemperatur +14 grader, kan man se antydning til at biene samler seg i en fortetning, men er ikke kommet i vintermodus enda og beveger seg rundt og gjør forskjellige oppgaver. En del utflukt er det naturligvis ved denne temperaturen. Ved denne utetemperaturen er det ikke uvanlig at senteret for fortetningen inneholder dronninga og en del yngel i forskjellige stadier. Temperaturen i yngelområdet kan biene regulere på forskjellige måter.

Fortetningen ved denne utetemperaturen er ikke en homogen klase, men en relativt åpen struktur med et skall mot kantene og åpen inni slik at biene som steller dronning og yngel kan bevege seg ganske fritt. Etter hvert som daglengden blir kortere og temperaturen synker, forsvinner yngelen fra tavlene.

Når temperaturen ute synker, danner biene en tettere klase som holdes varm ved at biene vibrerer med vingemusklene. Dette forbrenner kalorier fra vinterfôret og produserer varme. Samtidig kan biene trekke sammen klasen eller utvide den, alt etter om de ønsker å redusere luftstrømmen gjennom klasen eller øke den. Om yngelleiet f.eks. på våren blir for kaldt, trekker biene seg sammen rundt yngelen for å redusere gjennomstrømningen og holde temperaturen på 34 grader.

Biene i ytterkantene av klasen blir vanligvis så kalde at de blir ubevegelige og ser døde ut. Disse stivnede biene i utkanten av klasen danner en ubevegelig vegg, men blir etter hvert presset innover i klasen av varme bier som tar deres plass i de ytterste rekkene. Slik bytter kubens bier på å takle de lave temperaturene som kan være rundt klasen. Når temperaturen ute synker til -5 grader eller lavere, starter biene inni klasen å bruse med vingene for å opprettholde varmen som vil holde temperaturen inni vinterklasen stabil. Selv ved denne temperaturen, sitter biene i ytterste delen av klasen ubevegelige og som døde og danner et isolerende lag.

En annen fascinerende måte biene kan regulere temperaturen på er å bruke «varmeapparatbier». De har evnen til å vibrere hele bakkroppen med kraftige muskler, og når de gjør dette, kan de presse kroppstemperaturen opp til hele 44 ºC som er 9 ºC over optimal kroppstemperatur. Disse «varmeapparatbiene kryper inn i tomme celler og kan ved sin intense muskelbruk greie å varme opp hele 70 celler pr. bie i områdene rundt der de er plassert.

Biene i en kube anstrenger seg ikke for å holde rommet rundt klasen varm. Det er derfor viktig at dette rommet ikke er for stort, for det fører til varmetap fra klasen over tid. Man mener det ikke er en direkte sammenheng mellom utetemperaturen og størrelsen på vinterklasen, men man ser at en markert økning av utetemperaturen, gir en betydelig endring i størrelsen på vinterklasen og den mengden varme som produseres.

Bier i vinterklase trenger hele tiden tilførsel av karbohydrat til varmeproduksjon, og etter hvert som tiden går, vil biene bevege seg sakte gjennom tavlegatene til lagret vinterfôr. Om biene kommer i områder uten fôr, kan de sulte. Er det da et lite bifolk med lite bier i klasen og de beveger seg inn i et hjørne, kan man se at de ikke greier å holde temperaturen opp og samtidig forflytte seg tilbake til fôrreservene. Resultatet blir ofte at de dør.

Innskrenkning av yngelrommet ved innvintring vil redusere behovet for å forflytte seg mer enn nødvendig. Plassen og antall rammer som skal holdes varme er da riktig i forhold til bimengden og belastningen ved å holde kuben varm blir minst mulig. Samtidig skal de rammene biene sitter på, ha nok fôr i seg til å holde gjennom hele vinteren.

Den optimale temperaturen i sentrum av en vinterklase er 35 ºC. Forsøk har vist disse dataene: Gjennomsnittstemperaturen midt i en vinterklase gjennom vinteren ble målt til 27 °C, og gjennomsnittstemperaturen i det ytterste laget ble målt til 9 °C. Den høyeste temperaturen målt i en vinterklase er 37,5ºC. Laveste temperatur som er målt inni en vinterklase er 12,8 ºC mens den laveste temperaturen biene i ytterkant av klasen kan tåle er 7,8 ºC. Noen kilder oppgir at bier i ytterste del av klasen kan tåle 6,7ºC.

Nå håper jeg at den første skiva med honning er fortært og at du fikk lyst på ei skive til med lys aromatisk sommerhonning. God fornøyelse!

Bli medlem av Facebook gruppa "Norsk Hobbybirøkt". Gå til https://www.facebook.com/groups/313556729403141/ og meld deg inn.

Kilder:

Beepods: https://www.beepods.com/honey-bees-survive-winter-regulating-temperature-cluster/

Honeybeesuite: https://honeybeesuite.com/temperature-regulation-i...

Hva har biene gjort de siste 8 ukene? Tidlig oksalsyrebehandling.

For de som ikke vandret til lyngtrekket med biene sine, var sommertrekket på Østlandet slutt ca 20. juni. Det siste blaffet av trekk for mine kuber kom fra noen lindetrær noen kilometer unna, så var det definitivt slutt. På det tidspunktet var bistyrken på det sterkeste. Tørken skremte mange fra å dra på lyngtrekk, og jeg bestemte meg for å la kubene stå. Hvordan skulle jeg holde ynglingen oppe og bistyrken sterk fram til innvintring? Å la de få beholde litt honning og overlate de til seg selv ville gitt svake kuber og gamle bier i vinterklasen. Jeg gjorde noe jeg ikke hadde gjort før, jeg startet spekulasjonsfôring i begynnelsen av juli med tilførsel av fortynnet sukkervann og proteiner. Dryppfôrere ble montert på samtlige kuber, også avleggere. Poser med Apifôr proteinfôr ble lagt på dronninggitterne og dryppingen startet når all honningen var tatt. Resultatet har vært overaskende bra. I 8 uker har de ynglet jevnt og trutt med tette, fine yngelleier. Kubene har holdt seg sterke, og har rikelig med fôr. Nå 1. september tar jeg en pause på de fleste slik at yngelleiet tømmes for yngel før det fôres hardt om ca 14 dager. Vil alledrede nå gi en runde med oksalsyre som vil fjerne masse midd, og så en opprydding i november /desember når kubene er yngelfrie. Følger den danske veiledningen med to oksalsyrebehandlinger i år da jeg mistenker mye midd som jeg ikke ønsker skal få være i kubene fram til senhøstesbehandlingen. Bildene er fra 28.08. og viser tavle med forseglet yngel og tavle med åpen yngel. Bildet nedenfor viser tomme plastposer der alt Apifôr er spist opp til siste gram. Tidligere i sommer har det vært liten rift etter Apifôr i kubene på grunn av den kraftige pollentilgangen. Nå er pollentilgangen svært begrenset og Apifôr spises med stor appetitt. Posen er åpnet ved at et ca 5cm stripe av plasten er fjernet med skarp kniv og et kraftig rykk i plasten. Åpningen er så lagt med mot gitteret.


Hva gjør biene om vinteren?

Bier er insekter som lever naturlig i tropiske og subtropiske strøk der subtropiske områder er Portugal, Spania, Italia, Hellas, Tyrkia m.fl. I disse nordligste landene for naturlige overvintringer, greier biene seg uten menneske praktisk talt dersom de får inn nok honning. De fleste bi-raser som har levd i lange tider i klima der det er temperaturforskjeller mellom vinter og sommer, sitter rolige i kalde perioder som kan vare fra 1 uke og oppover, men sjeldent mer enn 2 uker uten flukt.

Hos oss er det svært vanskelig for bier å overvintre på egenhånd. Honningen vår sukrer seg i rammene og innesittingen med honning som fôr, gir masse avføring som MÅ ut. Når de ikke kan fly ut på egenhånd, skjer katastrofen inne i kuben - de skiter ned tavler og fôr eller går til grunne av mangel på mat.

Som birøktere kan vi påvirke denne negative overvintringen ved å legge forholdene til rette slik at biene kan sitte lenge inne uten å måtte ut. Ren sukkerlake av rent sukker, gir lite avfallsstoffer i tarmen, og biene kan sitte inne til nærmere mai, om det skulle trengs. Når alt er gjort riktig av birøkteren, sitter biene tett med lite ekstra plass i kuben. Biene trekker seg sammen når det blir kaldt og reduserer slik overflaten på klasen for å spare varme. Inne i klasen sitter dronninga uvirksom, men klar til å legge egg dersom det blir omslag i været og det kommer pollen inn i kuben. I kuldeperioder med varmetap fra kuben, sitter biene med bakkroppene pekende ut og hele klasen er i aktivitet med å bruse med vingene for å produsere varme. Temperaturen i midten av klasen er +25 grader uansett temperaturen ute. På utsiden av klasen faller temperaturen, men når aldri utetemperatur. Celler med fôr åpnes og tømmes, og fôret fordeles fra bie til bie slik at alle har tilgang til mat. Det byttes på å sitte ytterst, og man tenker seg at biene hele tiden sakte forflytter seg ut og inn av klasen gjennom overvintringen. Fordi biene blir sittende slik inne i en påtvunget lang unntakstilstand, og ikke har tilgang til pollen og nektar utenfra, er eggleggingen minimal. Stopp i eggleggingen er viktig for å holde varroabestanden i kuben på et minimum. Oksalsyrebehandling i yngelfrie samfunn er den eneste tiden der varroaen er sårbar og ikke kan komme unna behandlingsmiddelet.

Slik sitter de helt til vårsola lokker de ut selv om det er kaldt i lufta og snø foran kubene. På en finværsdag med over 10 grader, bytter biene på å fly ut for å tømme seg, og samtidig kommer det første pollenet inn til kubene og de tidligste kubene starter så eggleggingen mens andre venter enda noen uker.

Når året er omme

Nå har de siste innvintret kubene sine, og har du ikke det, haster det svært med å komme i gang! Sjekk bunnbrettene dine, at flyhullspinner (gamle brett) er på plass og at flyåpningen ikke overskrider 8mm fo å hindre mus å komme inn. Har du de store sorte fôrkarene på enda, er det to måter å ta de av på:

1) Vent til en varm dag da biene er ute og flyr, ta de av og bank biene ut av karene før du stabler de sammen og tar de (og bier) med deg hjem.

2) Ta av tak og isolasjon en kveld med ei kjølig natt i sikte og la kubene stå slik med karet åpent til neste dag. Blir det kjølig, trekker biene helt ut av karet og godt ned mellom tavlene og karet kan tas av uten at ei bie flyr opp. Velg selv hva du foretrekker. Det er heller ingen ting i veien for at karet kan stå på enda noen uker, men det er jo godt å kunne avslutte arbeidet før høstregn og vind tar over.

Skrap av propolis og voksrester på dekkbrettet slik at når du legger det på, blir det rimelig tett rundt kantene. Legg på isolasjon, tak og en stein eller stropp det for å unngå at vinden blåser taket av.

Har bunnbrettet nok lufttilførsel til kuben? Les gjerne stykket i siste Birøkteren om åpent bunnbrett med fluenetting i hele brettets flate. Jeg kan underskrive på at vinteren som kubene sto med åpne bunnbrett var den tøffeste siden 1990 da jeg kom til Østfold og jeg fikk utskrift av alle registreringene fra Meteorologisk Institutt som viste temperaturene og været hele vinteren.. Har du erfaring med mugg på tavlene om våren, ei suppe av døde bier på bunnbrettet og masse døde bier ved utvintring, ja da har det vært for lite luftsirkulasjon i kuben. Kanskje skal du trekke innskuddsbrettet helt ut og heller legge ei papplate under bunnbrettet oppå kubekrakken, slik jeg praktiserer det? Mine kuber er knusktørre om våren, døde bier er frysetørket og det holder bare å dunke i nettingen, så er brettene frie for vokssmuler og døde bier. Vasking og flambering er fremmedord og forteller at det har vært for rått der inne om du trenger det.

Nå i oktober er det faktisk ganske mye yngel i midten av yngelrommet. Dronninga startet egglegging når fôret ble hentet av ivrige bier. Slik er jo naturen, at når det høstes store overskudd og mye næring, da starter også formeringen. Det er derfor viktig å vente med oksalsyrebehandlingen til all yngel er krøpet og all midd er ute av cellene. Tidligst er det slik i første uka av novemver. Da har bifolket også trukket seg så kraftig sammen for å holde på varmen, at vi kan vurdere bistyrke og mengden oksalsyre som skal brukes.

Fram til da er det viktig at kubene får stå i fred og ikke åpnes i utrengsmål. Biene er nå i vintermodus og greier ikke å lette fra bakken om de faller på utsiden av kuben. Kroppstemperaturen er for lav til det.

Oksalsyrebehandling med spraykanne der dysa reguleres slik at strålen blir som en strek. Lett å treffe biene mellom tavlene og gir riktig mengde for bistyrken. Les om oksalsyrebehandling, blandingsforhold, mengde oksalsyre pr. tavlegate m.m på denne lenken. http://apinor.no/…/data…/Apinor_syrepakka_bruksanvisning.pdf

Vinteren 2010/2011 med snø i november som lå langt på våren og temperaturer i lange perioder ned mot -30 grader. Alle kubene mine sto med bare fluenetting i bunnen, pip åpne ned. De brukte mer fôr, var knusktørre på våren og kun en liten avlegger døde denne vinteren som hadde fôr, men rotet seg inn i et hjørne og kom ikke tilbake til maten fordi det var for kaldt da den sto på 1/2-kasse svært nære nettingen og ute-temperatturen. Måtte fôre litt på våren for flyenetting rett ned denne vinteren hadde ført til høyt fôrforbruk. Kubene mine står kun med nettingbunn nå også, men bunnbrettene står på ei metallplate som skjermer for vind opp i tavlegatene.

Når fôrkarene tas av etter ei kald natt. Som dere ser får jeg jobbe i fred. Biene har trukket unna karet og kommer ikke opp. Kan til og med skrape vekk villbygg uten nevneverdig interesse fra biene.

Lage avleggere av kuber

1) Rigg til en ny kube på et nytt sted i bigården, gjerne litt bort fra de andre kubene, eller med flyåpningen en annen vei enn de andre om kubene står tett. Består da av bunnbrett, kasse og pakkvegg som forskyvbar vegg for å kunne redusere plassen, dekkbrett/plast, isolasjon og tak.

2) Flytt over 1-2 tavler med honning så avleggeren har mat fra den kuben du skal lage avleggeren av. Har du sukkertavler fra overvintringen, er det fint å bruke.

3) Flytt over så mange tavler med forseglet yngel og bier på som du synes du har råd til fra den kuben du deler. Husk å ikke få med deg dronninga. Fyll opp med utbygde tavler i morkuben.

4) Er det lite bier i avleggeren nå, rist ned i avleggeren bier fra 1-2 tavler ekstra og heng disse tilbake til hovedkuben. Bland ikke bier fra forskjellige kuber, men du kan bruke forseglede tavler uten bier fra andre for å spe på.


5) På forsommeren kan man lage små avleggere, men på høsten må de være større for å kunne greie overvintringen. Minimum på forsommeren er 1 tavle med forseglet yngel + bier fra 2 tavler ekstra ristet på.

6) Heng inn dronninga i utspisningsbur plassert mellom rammene i midten av tavlene. Tre et strå/fyrstikk inn i hullet i buret som viler på topplistene og forhindrer at det faller ned på bunnen.

7) Legg på plastfilm oppå rammene, eller dekkbrett. Best er plastfilm for da blir det minst varmetap og heller ikke bivei over pakkveggen. Legg på isolasjon og tak.

8) Innskrenk flyåpningen på bunnbrettet til ca 1cm for å unngå røving.

9) Unngå å se i avleggeren den neste uka og unngå å åpne den når det er flukt fra de andre kubene. Fare for røving, de har jo ingentrekkbier . Dronninga vil nå bli spist ut og starte å legge egg. Følg med i fôrsituasjonen, sett inn fôrtavler, innskuddsfôrer eller dryppfôrer om det trengs.

10) Flytt pakkveggen forover og sett inn flere tavler etter hvert som avleggeren vokser.

Bildene: Åpen plass til å riste bier ned i. Ferdig avlegger med plastfilm på. Legg merke til svampen i flyåpningen for innskrenkning til ca 1cm åpning.

Følg med om biene har mat nok!

Det er så lett å glemme våre bevingede venner når honningen er høstet, det regner og de ikke kan besøkes. Inne i kuben sitter de i regnværet å fyrer for å holde varmen. Spiser gjør de også (mat ska døm ha :-( ) så lenge det er noe å spise. Nybegynnere høster ofte alt som heter honning og glemmer at biene etter trekket ofte ikke har noe fly på. Da går det den veien høna sparker, de sulter i hjel. Finner man bifolk som er i ferd med å miste flyveevnen, er flytende sukkerlake tømt rett inn i hullene i rammene den raskeste metoden å få biene i gang igjen. Det er utrolig å se hvor fort de kommer til hektene. Ikke undervurder forbruket av fôr i kubene. Blir de sittende inne ei uke i regnet, kan det gå flere kilo, alt avhengig av hvor sterke bifolket er. Det er ofte de sterkeste som sulter først fordi de har størst forbruk. Bifolk som har sultet, har brukt opp fettreservene sine og kan få stort vintertap. Følg derfor med på fôrsituasjonen så de ikke takker for seg.

​Hva er pollentavler fra i fjor verd?

I fjor samlet mine bier masse pollen som de ikke brukte opp før innvintring. Disse pollentavlene står nå i tavlelageret mitt i påvente av å bli satt inn i kubene. Avispapir mellom hver kasse dynket med litt maursyre/eddiksyre, gjør at tavlene ikke blir angrepet av skadedyr og ødelagt. Det finnes nemlig en liten pollenmidd som eter seg inn i cellene og gnager løs pollenet som drysser ned gjennom kassestabelen. Pollentavler som er angrepet av midd, lukter ille og er ikke mye verd som drivfôr. Derimot, godt lagrede tavler med pollen, er verdifullt stimuli på våren når protein er mangelvare for bisamfunnet. Pollenerstatning er et godt alternativ, men kan ikke erstatte naturens egen proteinkilde fullt ut.

Hva tåler en bikube av kulde?

Hva tåler en bikube av kulde, og skal plata i nettingbunnbrettet være inne eller ute om vinteren? Vet dere, her er det flere meninger enn det erbirøktere, kanskje dobbelt så mange :-). Hvorfor er dette så omdiskutert, jo fordi det finnes så mange myter om hva bier tåler, spesielt når det kommer til hva de overlever eller ikke. Noen fakta:

1) Om du ha tett bunnbrett og døde bier tetter flyåpningen, dør de av Co2-forgiftning og får ikke nok oksygen.

2) Om du har et svakt bifolk og det er sprengkulde, kan de dø selv om det er fôr i kuben fordi de har for mye luft nedenfra eller for mye plass å varme opp (for mange rammer i forhold til bistyrken) og kulda gjør at de ikke kan flytte seg. Kommer de da inn i et hjørne, hender det at de blir værende der og dør.

3) Om du har bunnbrett med for lite utlufting og kuber med for mange tavler, blir det fukt i kuben, tavlene mugner og det blir økt bidød.

4) Om du har tett bunnbrett av typen Rasjonell med flypinne, kan flyåpningen lett tettes av døde bier eller ise igjen i kalde vintere og resultatet er død kube.

Jeg vil komme med en påstand etter 31 års forsøk med overvintringer: Et normalt sterkt bifolk får ikke for mye luft og vil tåle en hvilken som helst vinter dersom plassen er tilpasset bistyrken og de har fôr nok. Jeg innvintret for noen år siden alle mine kuber inkl. avleggere i en eller to halvkasser på nettingbunnbrett UTEN plate i bunnen uten å vite at den vinteren de gikk i møte, ble den kaldeste og lengste i de 31 år jeg har drevet med bier. Jeg mistet to svake avleggere, resten av de 20 kubene overvintret nesten uten vintertap. Konklusjon: Nok fôr, lite ekstra plass og fôr å varme opp og NOK LUFT. Kubene var alle som en, tørre innvendig, de døde biene i bunnen var tørre og bunnbrettene kunne renses nesten bare med å dunke lett på nettingen så bier og vokssmuler løsnet. Ingen vasking er nødvendig - ingenting sitter fast. Dette var en svært positiv erfaring, det negative var at noen kuber hadde brukt så mye fôr at de måtte ha sukkerlake på våren. Nå bruker jeg en middelvei, jeg har netting i hele bunnen, men da biene mine står på skipspaller (120cmx100cm), legger jeg ei aluminiumsplate under bunnbrettet slik at det blir åpning både foran og bak for luft og 3cm avstand fra aluminiumsplata til nettingen (se bildet med blå pall). Nå bruker de normalt med fôr og overvintrer tørt og sikkert. Bildet til høyre viser en liten avlegger der det er gjort to feil om den ble innvintret slik, ser dere hva som er feil, bortsett fra at tak og pakning er vekk da.

​Hva gjør vi med kjøttmeis og museplagen om vinteren?

Nå er tiden inne for musa til å finne seg et lunt sted for vinteren, og hva er da bedre enn en bikube som holder 25 grader og som i tillegg inneholder mat i form av bier, voks og sukkerlake? For en birøkter er ingenting verre en mus i kubene, jo bipest er verre, og vi må gjøre det vi kan for å holde musa ute og borte. Her er noen punkter av egen høstet erfaring:

1) Ikke bruk Glava, filler eller annen porøs isolasjon under taket. Musa klatrer opp kuben, under taket og har det fint på dekkbrettet. Bruker du plast i stedet for dekkbrett, går musa ned i kuben gjennom plasten. Isopor eller styropor 5cm tykkelse er løsningen.

2) Sjekk alle flyåpningene grundig, at ikke flypinnen er borte eller at åpningen er over 8mm, for da kommer musa inn der. Dette er SVÆRT VIKTIG. Hvis ikke finner du kuben din neddrete av muselort og urin som lukter pyton, Det verste er at biene ofte har startet å yngle på rammer med musegnag og avføring på på våren, og disse tavlene er ikke så enkle å sortere bort uten å destruere yngel.

3) Om du vil unngå fullstendig mus på kubene, kan du lage mansjetter av gamle hermetikkbokser og feste de på kubebeina. Ta ei vanlig spiss husholdningssaks og klipp langs falsen for topp og bunn på hermetikkboksen slik at du får ut det tynne blikket på boksens side. Brett ut blikket så det ligger vannrett forran deg. Skråklipp den høyre kortsiden og start ca 4cm inn på langsiden mot deg og klipp opp mot høyre øverste hjørne slik at det ender i en spiss. Klipp ned lengden av mansjetten slik at den blir passe lang i forhold til omkretsen på beinet du skal kle. Starter du å brette mansjetten ved å feste venstre loddrette side med små stifter og bretter på plass mansjetten slik at spissen peker opp og er den siste som presses på plass, vil du få en mansjett og en kant som ikke musa kan utnytte for å komme opp. Kanten vil nemlig peke nedover :-) .

4) Når det blir kaldt, vil kjøttmeisen ha bier å spise. Den starter å hakke i flybrettsåpningen til biene kommer ut for å forsvare samfunnet. Lykkes den og de kommer ut, vil den plage biene hele vinteren og mye bier ender opp som meisemat eller dør av kulde i snøen. Har du bunnbrett med tett bunn, er det ingenting du kan gjøre, men har du nettingbunnbrett med mye åpning og luft under, er det håp.

Gjør slik: Har du bunnbrett med hengslet tettepinne som kan slåes opp, sving pinnen opp slik at det kun er en liten biåpning i overkant i hver kortende. Du ser hva jeg mener når du vipper den opp. Har du ikke har denne løsningen, kan dustifte ei stripe binetting forran flyåpningen, men med et lite hjørne brettet til en liten åpning. Blir ikke dette helt feil å "stenge" biene inne om vinteren? Nei, for de har ingenting ute å gjøre, og de som flyr ut, kommer sjeldent og aldri inn igjen. Om det skulle komme en mild dag med sol mellom november og mars, sitter de fleste kubene stille som har nettingbunnbrett likevel, så steng igjen. Når mars kommer, åpner du for flyåpningene og renser bunnbrettet for døde bier og nedfall. Nå er kuben ren og du har dine bier intakt for en ny sesong.


Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 188243
Stacks Image 188246
Stacks Image 188251
Stacks Image 188254
Stacks Image 188259
Stacks Image 188262

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Utviklet av sirBull.com