Hvordan er egentlig en bikube bygd opp? Morten Bull forsøker å svare på spørsmålet, og lærer bort mye annet relevant i samme slengen!

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Emner: Bikube, Bunnbrett, Drift, drone, Dronning, grunnleggende, Kube, nybegynner, skatetkasse, Tak, Video, Yngelrom

En metode til er også brukt til å få biene ut av kassene, og det er slangebrettet. Man lager et brett med ca 5cm høye karmer, tilsvarende mål som et dekkbrett. I kanten, nær et hjørne, borres et 3cm hull og det settes inn en ca 10-15cm plastslange eller en rull av fluenetting formet som et rør. Slangebrettet settes på en kubekrakk helt inntil den kuben som skal høstes med slangen stikkende bort til enden av bunnbrettets flyåpning. Så løfter man alle honningkassene med bier i over på brettet og legger på dekkbrett og eventuelt tak. Kuben som skal høstes, får tomkasse med honningtavle i over dronninggitteret. Nå går biene ned gjennom kassene og ut slangen og havner i flyåpningen der de går inn. Etter 1-2 døgn er kassene tomme og kan kjøres bort. Noen bifolk finner ut at det er skjedd noe med skattekassene og finner veien inn via slangen og frakter honningen inn i kuben igjen, men det er svært sjeldent, spesielt om slangen er laget av netting.

Emner: Bunnbrett, Dekkbrett, Dronninggitter, Fluenetting, Flyåpning, Kubekrakker, Slangebrett

ØNSKER DU Å ØKE ANTALL KUBER?

Etter høsting når bikuben står proppet med bier i yngelrom og skattekasse, er det svært enkelt å lage en god avlegger. Gjør klar et bunnbrett med tettet flyåpning uten innskuddsplate, finn fram dekkbrett, isolasjon og tak. Løft hele skattekassa av kuben og over på et bunnbrett som er tettet på forhånd. Tilsett ei para dronning i utspisningsbur mellom rammene, sett på dekkbrett, stropp sammen kuben og kjør den minst 6km bort til nytt sted hvor den må få stå minst 14 dager før den flyttes hjem til opprinnelig bigård for å unngå tap av trekkbier. På den nye plassen, tas stroppingen av, isolasjonen settes på og taket får en stein på seg og bunnbrettet åpnes for flukt. Etter ca 1 døgn er dronninga fri, kuben har jo mat med og dronninga starter umiddelbart eggleggingen. Morkuben som avleggeren kom fra, må få kasse med fôrtavler i eller innskuddsfôrer med tørrsukker, dryppfôring, Fondabee eller annen form for sikring mot sult dersom den ikke har fôr i yngelrommet.

Å lage avleggere med parede dronninger slik midtsommers går fint, men bruk av parede dronninger i egglegging er en stor fordel fordi det tar for mange uker om avleggeren skal kunne lage seg dronning selv. Resultatet av egenprodusert dronning så seint som i midten av juli, blir som oftest en avlegger som dør på vinteren fordi den er for svak. Svake avleggere kan naturligvis forsterkes med bier fra andre kuber, men yngeltavler tatt på denne tiden av året, inneholder vinterbier som kubene etter hvert selv sårt trenger. Vær derfor edruelig på hva du gjør slik at du ikke lager for mange avleggere og får alle for svake for en streng vinter.

Emner: Bunnbrett, Dryppfôrer, Flyåpning, Høsting, Innskuddsfôr, Skattekasse, Trekkbier, Utspisningsbur, Yngelrom

Alle kan dele en kube for å lage avleggere, men blir de sterke nok til å tåle overvintring? Når man deler en sterk kube i to, kan man få to enheter med omtrent lik bistyrke dersom den ene flyttes minst 6km vekk til en ny plass. Slik beholder du også trekkbiene, og tilsetter du ei para dronning i den uten dronning, vil begge bli sterke til overvintring. Fristelsen er å lage mange små avleggere, ekspandere fort, og kommer du da i tillegg seint i gang i sesongen, blir avleggerne svake og lite overvintringsdyktige. Start derfor planlegging av avleggerproduksjon tidlig slik at du har lengst mulig tid fram til innvintring slik at bifolkene kan bygge seg opp i styrke til å tåle en tøff vinter. Vinteren krever jo i tillegg ganske mange bier som dør en naturlig død, og svake avleggere på våren kan være helt verdiløse som honningsamlere samme sommer.

Det finnes mange måter å øke antall kuber på, og her kan ikke alle tenkelige måter tas opp, men noen.

DELING AV STERK KUBE I 2 ETTER 3.

Om du deler kuben i trekket på 2 eller 3 og lar alle stå i bigården, vil trekkbiene fly tilbake til morkubens plass som vil få all honningen de kan samle. Da de ikke har så mye yngel å ta vare på, vil honningmengden ikke gå til så mye intensiv fôring, men blir lagret. Du vil da på sommertrekket stort sett få all den honningen kuben kunne samle også uten at den ble delt.

Avleggerne bør enten ha ei para dronning hver eller i det minste ei krypeferdig dronningcelle for å spare så mye tid som mulig da det tar mange dager for en dronningløs avlegger å få fram ei ny dronning til egglegging.

Avleggere skal alltid ha flyåpning som skal være innskrenket til 1-2cm. De er svært utsatt for røving uansett hvor de blir plassert i et område med bier. En annen god regel er at man ikke går ned i avleggere på dager med godt flyvær og masse røverbier i lufta. Ta kontrollen om kvelden når trekkbiene er returnert til kubene sine. Ikke ta en titt i avleggerne etter at du har aset opp hele bigården i trekkfattige perioder. Det vil garantert føre til røving.

Avleggerne er altså en svak kube som det er enkelt for sterke kuber å overmanne, ta alt fôret, få med seg flyvedyktige bier tilbake der de kom fra og overlate dronninga og noen stakkars gråtasser til sin egen skjebne.

Ellers gjelder disse punktene som råd:

1) Kontroller ikke avleggere rett etter at de er laget. La det gå ei uke før kontroll. Dette for at bifolket skal bli vant til den nye situasjonen, ha ro rundt dronninga som er ny for dem og slik at dronninga skal få komme i egglegging uten stadige inngrep. Bifolk kan balle inn dronninga og skade henne om vi åpner stadig vekk for vår egen nyskjerrighets skyld. Unngå å utsette avleggerne for røving!

2) Start tidlig på året med oppdeling. Sent i mai, begynnelsen av juni er fint om du skal ha mange små avleggere og stor økning i antall kuber.

3) Se til at avleggerne har mat og plass nok. Avleggere som starter frie for trekkbier, vil måtte bruke av fôr som er gitt ved dannelsen av avleggerne til de etter en del tid får sine egne trekkbier. Pollenerstatning og fôr/honningtavler er det beste. Om du kan føle deg trygg for røving, kan flytende fôr gis i form av friksjonsfôrboks eller dryppfôring.

4) Om bistyrken på avleggere er svak med lite yngel, kan forseglede tavler uten bier på, flyttes fra sterke kuber over til avleggerne som forsterkning. Unngå å få med røverbier. Ikke utvid flyåpningen mens avleggerne er svake og gjør inngrep på tider av døgnet der du ikke risikerer røving. Best er det om avleggerne transporteres til ny avsidesliggende bigård der de ikke er under press fra andre kuber.

5) Utvid plassen i avleggerne i takt med plassbehovet. Avleggere skal stå trangt. Ikke gå for fort fram med utvidelse av plassen slik at svake avleggere må varme opp mer plass enn de har behov for. De har bruk for hver kalori med varme de kan produsere og må ikke overvurderes på evnen til å bruke mange rammer.

6) Svake avleggere har svært godt av å få flytende fôr f.eks. når de sterke kubene er flyttet til lyngtrekk og det ikke er fare for røving. Flytende sukkerfôr gis da og fører til økt yngelsetning og sterkere avleggere ved innvintring.

7) Ved innvintring gjelder samme regel som ellers. Start tidlig med innvintring av avleggerne, gjerne mens sterke kuber er på lyngtrekk – like før de flyttes hjem. Ved å gjøre ferdig fôringen før de sterke kommer, er det mindre fare for at avleggeren skal bli røvet. Det beste er også her å ha avsides bigård for å unngå røving. Venter du til det blir kaldt, greier de ikke å ta ned fôret og vil lide sultedøden. Om høsten er det viktig å vurdere styrken og kanskje plassere 2 avleggere i samme kasse adskilt av en tynn skillevegg for å spare på varmen gi sjanse for at begge skal kunne overvintre.

8) Et annet tips er å gjøre bigården klar med fôrkar og tilføre sukkerlaka sent på kvelden. Da får du ikke bier ut under fôringen som havner i fôrkaret eller legger opp til røving.

9) Kontroller fôrsituasjonen i avleggerne før vinteren. Har de nok fôr? Må du hente fôrtavler fra kuber som har overskudd? Avleggerne skal stå trangt om vinteren. Kan du ta bort tavler de ikke sitter på, er sjansen for god overvintring større enn om de må holde en svær kasse varm når de selv hadde greid seg med noen få tavler.

10) Sørg for at de har luft nok gjennom flyåpning og plata i bunnbrettet. Det er flere avleggere som dør av for lite luft og klam kube enn av kulde. Steng ALDRI flyåpningen til bikuber om vinteren! Finner de ut at de er innestengt, bryter det ut panikk og hele bifolket kan gå til grunne.

Emner: Avlegger, Bunnbrett, Dryppfôrer, Flyåpning, Fôr, Fôrkar, Innvintring, Juni, Lyngtrekk, Mai, Pollenerstatning, Røving, Sukkerlake, tips

1) Rigg til en ny kube på et nytt sted i bigården, gjerne litt bort fra de andre kubene, eller med flyåpningen en annen vei enn de andre om kubene står tett. Består da av bunnbrett, kasse og pakkvegg som forskyvbar vegg for å kunne redusere plassen, dekkbrett/plast, isolasjon og tak.

2) Flytt over 1-2 tavler med honning så avleggeren har mat fra den kuben du skal lage avleggeren av. Har du sukkertavler fra overvintringen, er det fint å bruke.

3) Flytt over så mange tavler med forseglet yngel og bier på som du synes du har råd til fra den kuben du deler. Husk å ikke få med deg dronninga. Fyll opp med utbygde tavler i morkuben.

4) Er det lite bier i avleggeren nå, rist ned i avleggeren bier fra 1-2 tavler ekstra og heng disse tilbake til hovedkuben. Bland ikke bier fra forskjellige kuber, men du kan bruke forseglede tavler uten bier fra andre for å spe på.

5) På forsommeren kan man lage små avleggere, men på høsten må de være større for å kunne greie overvintringen. Minimum på forsommeren er 1 tavle med forseglet yngel + bier fra 2 tavler ekstra ristet på.

6) Heng inn dronninga i utspisningsbur plassert mellom rammene i midten av tavlene. Tre et strå/fyrstikk inn i hullet i buret som viler på topplistene og forhindrer at det faller ned på bunnen.

7) Legg på plastfilm oppå rammene, eller dekkbrett. Best er plastfilm for da blir det minst varmetap og heller ikke bivei over pakkveggen. Legg på isolasjon og tak.

8) Innskrenk flyåpningen på bunnbrettet til ca 1cm for å unngå røving.

9) Unngå å se i avleggeren den neste uka og unngå å åpne den når det er flukt fra de andre kubene. Fare for røving, de har jo ingentrekkbier . Dronninga vil nå bli spist ut og starte å legge egg. Følg med i fôrsituasjonen, sett inn fôrtavler, innskuddsfôrer eller dryppfôrer om det trengs.

10) Flytt pakkveggen forover og sett inn flere tavler etter hvert som avleggeren vokser.

Emner: Avlegger, Bunnbrett, Dronninger, Flyåpning, Høst, Sommer, Sukker, Tavler, Vinter

Sør i landet opplever vi nå soldager med opptil 10 grader i skyggen, og da kommer biene ut en liten tur. Det er nok for tidlig til å ta en renselsesflukt, men de som er ute, starter å rense ut det som ligger på bunnbrettet av døde bier. Dette kaster de ofte rett utenfor kuben, og det er ikke bra. Bunnbrettet gjør du enklest rent når du ikke har biene rundt deg. Jobb derfor en kald dag med dette når biene igjen har gått i vinterklase og det ikke er flyvær og flytemperatur.

Det virker som alle birøktere har hver sin måte å gjøre rent bunnbrettet på: Noen har dobbelt sett og bytter det med et rent, noen skraper det og setter det tilbake, noen vasker med såpevann, noen skraper og flamberer, osv. Det viktigste er at det blir rengjort og rengjort grundig. Har du som meg nettingbunn eller brett med perforert stålplate i bunnen, er jobben enkel fordi det som ligger på netting eller plate er tørt. Jeg bare snur brettene mine på siden og koster løs frysetørkede bier og tørre vokssmuler – det er det hele. Har du en saus av døde bier og voks som er smørbart og lukter pyton, må du vaske med varmt Zalovann. Ta med deg ei pappkasse, ei gammel oppvaskbørste og noen spylevæskekanner til bigården med varmt Zalovann og noen med varmt skyllevann, så rengjør du brettene med ei gammel oppvaskbørste – det går fint.

HER ER MIN MÅTE Å GJØRE DET PRAKTISKE PÅ:
Bruk kubeskrapa og brekk kuben løs fra bunnbrettet, og løft den uten å slå den inn på noe, over på taket til nabokuben. Tyngden på kuben forteller meg om de har mye eller lite fôr (Bevares, denne har for lite!!). Ta bunnbretter, kost og skrap vekk døde bier, klumper av vokssmuler m.m. så godt det lar seg gjøre. Er brettet nå tørt og rent, er det liten grunn til å vaske med såpevann. Er det derimot bløtt og tilgriset, må du bruke såpevann og kost og skylle vekk såpa til slutt. Når brettene er rene, må de få renne av seg.

VARMEØKONOMI
Nå på våren er det viktig at bifolket kan løfte temperaturen i yngelleiet opp til 34 grader. For å gjøre det enklere for de, tetter jeg nå brettet nedenfra slik at den lufta de skal ha, kommer kun via flyhullet. Tiden for gjennomtrekk er forbi. Du kan kjøpe tynne isoporplater eller bruke papp og presse de eller teipe de fast under brettet slik at det kan bli lunt i kuben ved at den varme lufta holder seg mellom tavlene. Har du PEVE-brett, trekk ut skuffen under, mål til ei isoporplate og skyv den inn slik at plata tettes helt. Setter så bunnbrettet på kubekrakken og løft kuben forsiktig ned på brettet. Biene blir vanligvis ikke urolige av denne jobben om det er kaldt, også fordi det står kaldt fra det taket de er plassert på.

Mine bunnbrett er bygd med tanke på god overvintring og varmeøkonomi på våren. Bunnen er av netting som gir bare tørt nedfall da det er god utlufting i mine brett. Aluminiumsplata som under overvintringen er lagt under bunnbrettet og der har hindret mye sur vind å komme inn, skyves nå inn i et spor fra baksiden av brettet og lukker bunnbrettet slik at kun luft kommer inn gjennom flyhullet. Noen entusiaster har etter dette inngrepet tettet store deler av flyåpningen for å øke varmeproduksjonen enda mer. Resultatet ble fuktige kuber med mugg i som er svært ugunstig for biene.

INNSKRENKING AV PLASSEN
Ofte har vi gitt biene for mange tavler ved innvintring og for mye mat i forhold til den bimengden vi har på våren. Biene vil nå slite med å få opp temperaturen til 34 grader fordi de må varme opp all massen i overflødige fôrtavler. En finværsdag med litt flukt kan passe til å gjøre denne jobben: Åpne kuben, se hvordan biene sitter og vurder hvor mange tavler de sitter på. Ta bort overflødige tavler, men se til at de har fôr nok etter inngrepet. Fjern fulle tavler og sett inn pakkvegger eller flytt etter pakkveggene som allerede står der slik at biene blir sittende på færre rammer og har mindre å varme opp. Disse rammene kan du bruke på kuber som har for lite fôr eller lagre de i tavlelageret og sette de inn til høsten når kubene skal innvintres. Også fine som fôr til avleggere. Se også gjennom de som har lite mat, og gi dem av overskuddslageret. Det er kjedelig å miste kuber om våren fordi du har slurvet med fôrkontrollen.

Emner: Bunnbrett, Flyåpning, Fôr, Fôrtavler, Innvintring, Temperatur

Det har stått et stykke om birøkt i Sverige i "Birøkteren" der det fortelles om bruk av dronninggitter mellom bunnbrettet og yngelrommet for å unngå sverming. Dette synes jeg er forkastelig og ødeleggende for birøkten og for bienes naturlige livssyklus. En kjent birøkter som hadde brune bier og som var en kapasitet som skrev bøker om bier, brukte dronninggitter under yngelrommene sine for å stanse svermingen på brunbiene, men skrevingenting om dette som han holdt hemmelig. Hans stjerne falt for meg når jeg så dette da jeg besøkte ham.

Om du leser det jeg skrev om dronninger, vil du skjønne hvor ødeleggende en slik teknikk er for bienes naturlige liv. Tenk deg hva som skjer om du har et dronninggitter under yngelrommet og det skulle oppstå sverming. Arbeiderbiene ville ruse ut, dronene ville tette dronninggitteret, dronninga er stengt inne og ei jomfrudronning kommer ut av cella si og dreper gamledronninga. Samtidig kommer ikke denne dronninga ut for paring, alle dronningcellene vil krype etter hvert og det blir et "blodbad" inne i kuben mellom disse jomfrudronningene som er sperret inne. De vil skade hverandre slik at den siste overlevende kanskje mangler både bein og vinger. Slik vil ikke biene ha det og slik synes jeg vi skal skåne de for å oppleve bare fordi vi ikke greier å stelle kubene våre rett. Da er det bedre man skaffer seg en annen hobby, og jeg anbefaler i fleng: Frimerkesamling, gamle Citroen-biler, treskjæring, tranetelling på svenske Hornborgarsjøen, strikkhopp fra gardintrapp, salto fra garasjetaket og egen navlelo-samling i glass og ramme :-). Men dronninggitter under yngelrommet holder vi oss for gode til å bruke-der går grensa! Det sier ikke så lite om den svenske birøkteren som burde ha hatt munnkurv!

Emner: Bunnbrett, Dronninger, Dronninggitter

Voksmøll finnes vilt i naturen og gjør vanligvis ikke skade på tavler i sterke bikuber, men kan etablere seg i ustelte kuber med gammelt voksbygg, masse bøss på bunnbrettet og alt for mye plass. Voksmøllarvene er ekstremt sterke mot frost og kan overleve i tavlelager selv om temperaturen går ned i -10 grader C. Faktisk så jeg ei voksmøllarve nær topplisa på en av mine avleggere i vår. Da hadde den holdt seg i et lunt område i kuben og hadde mat nok fra vokstavlene. Jeg var rask til å ta den og håper det ikke er fler. I sterke kuber har ikke voksmøllen en sjanse for biene tar den, verken som larve eller møll, men kan observeres på bunnplata dersom det detter ned mye vokssmuler og pollen utover våren. Det er viktig å holde disse platene rene så ikke møllen får fri tilgang til å formere seg.

Emner: Bunnbrett, Byggevoks, Pollen, Temperatur, Voksmøll