Sommertrekket på bringebærblomster går mot slutten i siste del av juni og begynnelsen av juli, men fortsatt kan mange ha trekk som gir honning i kassene. Om du har store felt med hvitkløver eller lindetrær som blomstrer i nærheten, kan det i gode år bli en forlenging av sommertrekket med ca 2 uker. Likevel er midten til slutten av juli tidspunktet for høsting av skattekasser og slynging av honning.

SELVE HØSTINGEN.

Til nå har biene fått skattekasse etter skattekasse og tatt de i bruk både som plass til egen ekspansjon som bifolk og til samling av honning. Ofte står det nå så mange kasser på kubene at de rager over hodet til birøkteren. Slike kuber kan ha nærmere 100kg honning der de står som levende bevis for flinke bier og godt sommertrekk, og nå skal de høstes.

Uansett hvilken metode du velger, skal antall kasser reduseres og plassen innskrenkes i forhold til starten for høstingen fordi biene ikke har behov for all plassen når honningen er tatt. Det beste tidspunktet for åpning og høsting, er når biene har begynt å roe seg på ettermiddag og kveld. Slik slipper du å få oppmerksomheten fra alle trekkbiene som nå er i røvermodus.

VALG AV METODE.

Finn deg først ei helkasse full av 8 tomme, utbygde tavler og flytt 2 tavler med honning over slik at kassa får 10 tavler. Har du halvkasser over dronninggitteret, må du rigge til 2 kasser som beskrevet. Dekk til disse kassene så bigårdens bier ikke kommer til. Finn i tillegg ei tom kasse uten tavler i som du skal samle honningtavler i om du børster. Du trenger også noen ekstra dekkbrett eller til nød kan du låne nabokubenes tak.

Løft så alle skattekassene av kuben, helt ned til dronninggitteret og sett de på dekkbrettet eller nabokubens tak om det er mer praktisk.

Emner: Bibørste, Bringebærtrekk, Dekkbrett, Dronninggitter, Honning, Høsting, Skattekasse, Sommertrekk, Tavler

1) Rigg til en ny kube på et nytt sted i bigården, gjerne litt bort fra de andre kubene, eller med flyåpningen en annen vei enn de andre om kubene står tett. Består da av bunnbrett, kasse og pakkvegg som forskyvbar vegg for å kunne redusere plassen, dekkbrett/plast, isolasjon og tak.

2) Flytt over 1-2 tavler med honning så avleggeren har mat fra den kuben du skal lage avleggeren av. Har du sukkertavler fra overvintringen, er det fint å bruke.

3) Flytt over så mange tavler med forseglet yngel og bier på som du synes du har råd til fra den kuben du deler. Husk å ikke få med deg dronninga. Fyll opp med utbygde tavler i morkuben.

4) Er det lite bier i avleggeren nå, rist ned i avleggeren bier fra 1-2 tavler ekstra og heng disse tilbake til hovedkuben. Bland ikke bier fra forskjellige kuber, men du kan bruke forseglede tavler uten bier fra andre for å spe på.

5) På forsommeren kan man lage små avleggere, men på høsten må de være større for å kunne greie overvintringen. Minimum på forsommeren er 1 tavle med forseglet yngel + bier fra 2 tavler ekstra ristet på.

6) Heng inn dronninga i utspisningsbur plassert mellom rammene i midten av tavlene. Tre et strå/fyrstikk inn i hullet i buret som viler på topplistene og forhindrer at det faller ned på bunnen.

7) Legg på plastfilm oppå rammene, eller dekkbrett. Best er plastfilm for da blir det minst varmetap og heller ikke bivei over pakkveggen. Legg på isolasjon og tak.

8) Innskrenk flyåpningen på bunnbrettet til ca 1cm for å unngå røving.

9) Unngå å se i avleggeren den neste uka og unngå å åpne den når det er flukt fra de andre kubene. Fare for røving, de har jo ingentrekkbier . Dronninga vil nå bli spist ut og starte å legge egg. Følg med i fôrsituasjonen, sett inn fôrtavler, innskuddsfôrer eller dryppfôrer om det trengs.

10) Flytt pakkveggen forover og sett inn flere tavler etter hvert som avleggeren vokser.

Emner: Avlegger, Bunnbrett, Dronninger, Flyåpning, Høst, Sommer, Sukker, Tavler, Vinter

Å slynge honning som ikke er moden og forseglet, det vil si har riktig vannprosent, er risikosport, Umodene honningtavler er lette å kjenne igjen fordi de er uforseglede. Men sammen med størsteparten forseglede tavler, og om honningen sammenrøres i tank før de fylles i bøtter eller glass, kan du likevel slynge disse. Selv tørker jeg ALDRI sommerhonningen, men lar den stå på kubene ca 14 dager etter at trekket er ferdig. Jeg slynger den som den er fra kubene, men jeg venter til tavlene er forseglet mest mulig. Venter du i tillegg med slyngingen til minst ei uke etter trekket, er honningen moden og kan tas.

Bare noen få uforseglede tavler blir slynget hos med, men da jeg fyller all honningen opp i en tank som tar 400kg, poder og rører og tapper med det samme, vil disse slumpene med uforseglet honning ikke påvirke majoriteten noe særlig. Derimot, tar du av for tidlig og har masse av dette, kan veien til gjæring bli kort. Om du skal tørke sommerhonningen (noe som egentlig er unødvendig) , er det viktig å bruke en luftavfukter, sette kassene på noen planker, opp fra gulvet der du slynger/lagrer, og gjerne har ei vifte som kan blåse luft inn under tavlestablene slik at lufta i kassene sirkulerer. Kassene skal naturligvis stå åpne på toppen og rommet skal være lukket når luftavfukteren går.

Jeg tørker bare lynghonningen, og da bruker jeg min fantastiske mobile aircondition som man kan kjøpe på nettet brukt for noen 100-lapper. Slike virker både som luftavfuktere og som varmeovn når varmen de produserer ikke ledes ut av rommet, men får bygge seg opp. NB! Ikke la den varme lufta fra en slik aircondition få blåse under kassene! Lufta i rommet fra denne maskina øker nemlig over tid og utgående luft kommer fort opp i over 40 grader, og da siger voksen i tavlene. Slik tørker honningen fort. Husk, selv forseglede tavler tørkes på denne måten, altså slipper det ut fukt tvers gjennom forseglingen. Setter du så forseglet og ferdig modnet honning til tørking uten å kontrollere vanninnholdet med refraktometer, kan du risikere å tørke honningen ned fra 18-19% som er riktig, til 14-16% som blir feil. Honningen blir da for tørr, kan bli vond å slynge og du taper både energi. Tenk deg deg derfor om to ganger før du tørker sommerhonningen. Det skal ikke være nødvendig om tavlene er forseglet. Kjøp deg et refraktometer, det koster ingenting i forhold til alt arbeidet og tapet det er å tørke en honning som ER i orden og klar for å slynges. Ta refraktometeret og ei fuktig fille med til bigåden og mål honning rett fra tavlene. Bruk filla til å tørke rent refraktometeret mellom hver måling og tørk det tørt på buksa di. Er den av en eller annen grunn for høy, vent noen dager og mål på nytt.

Derimot må lynghonning i de aller fleste tilfellene avfuktes, og det er fordi biene forsegler honning med for høy vannprosent slik sent på høsten. Hvorfor de gjør dette, er en gåte, for den vil jo gjære om den slynges. Kanskje er luftfuktigheten så stor i slutten av august at de ikke får den tørket ned nok, eller er det slik at lynghonningen vil tørke så mye gjennom cellelokkene utover høsten og vinteren at den likevel blir stabil for lagring om den får stå i tavlene i kuben, hvem vet? Lynghonning kan inneholde rent for mye vann, 24-25% er ikke bra å få i slynget honning, og derfor tørker vi den ned til 18-19% ved hjelp av luftavfukter. Luftavfukterne har en tank i seg som samler opp vannet som tas ut fra lufta, og da honningen er sur, smaker faktisk dette vannet også surt. Det er utrolig hvor mye vann som kan tas ut på 2-3 døgn fra slike stabler med kasser fra lyngen. Tørker du for lenge og for mye, får du lynghonning som blir umulig å slynge og der honningen blir lik Nugatti i konsistens. Jeg har sett slik honning hos en kollega som satte i gang tørking og glemte å kontrollere når honningen var tørr nok. Den ble som strikk i cellene og rammene ble ødelagt under forsøket med å slynge de. Så "moralen" må bli: Tenk deg om før du tørker sommerhonningen, og la biene gjøre jobben der honningen står. Tenk deg ikke om før du tørker lynghonning, men ikke tørk mer enn nødvendig.

Emner: Bigård, Halvkasser, Helkasser, Honning, Luft, Refraktometer, Slynging, Tavle, Tavler

Var i en bigård i går der sterke kuber hadde fått ei halvkasse som da hadde stått på i 4 dager. Halvkassa var halvfull med honning! Jeg har sagt dette før, men minner dere på det igjen at når været er varmt på våren, kan biene dra inn i yngelleiet så mye honning at dronninga ikke har plass til yngling. Kontroller derfor plassen og utvid med tomme tavler og eventuelt skattekasse, slik at kuben både har plass til honning og yngel, om du skal unngå fremtidig sverming. Det er trist å finne kuber der alt er sperra av honning som man egentlig ikke har beregnet skulle komme så tidlig på året, og som biene kunne ha samlet i skattekassa hadde de bare fått ei. Så se over kubene, de sterke er de som er mest utsatt for blokkering og tåler å få ei skattekasse best, selv om det skulle bli kjøligere vær.Er det mye gammelt sukkerfôr i kubene, ta ut forseglede sukkertavler og lagre de, og sett inn tomtavler.

Emner: Fôr, Halvkasser, Honning, Skattekasse, Sukker, Tavler

I fjor samlet mine bier masse pollen som de ikke brukte opp før innvintring. Disse pollentavlene står nå i tavlelageret mitt i påvente av å bli satt inn i kubene. Avispapir mellom hver kasse dynket med litt maursyre/eddiksyre, gjør at tavlene ikke blir angrepet av skadedyr og ødelagt. Det finnes nemlig en liten pollenmidd som eter seg inn i cellene og gnager løs pollenet som drysser ned gjennom kassestabelen. Pollentavler som er angrepet av midd, lukter ille og er ikke mye verd som drivfôr. Derimot, godt lagrede tavler med pollen, er verdifullt stimuli på våren når protein er mangelvare for bisamfunnet. Pollenerstatning er et godt alternativ, men kan ikke erstatte naturens egen proteinkilde fullt ut.

Emner: Eddiksyre, Maursyre, Pollen, Pollenmidd, Skadedyr, Tavler, Vinter