Stacks Image 166452

HØSTING MED KOMPRESSOR

Har du kompressor og en god blåsespiss, er høsting ved hjelp av dette en elegant og effektiv metode. Har du ikke strøm, kan et mobilt strømaggregat gjøre jobben som strømkilde. En liten flyttbar kompressor fra Biltema er nok for å få luft nok. Forran kubene stiftes det et tøystykke i en bue ned på bakken fra åpningen i bunnbrettet, og en kubekrakk settes oppå tøystykket. Løft skattekassa ned på kubekrakken og blås biene ut av kassa ned på tøystyllet. Kasse tom for bier settes bort og tildekkes. Slik tar du ei og ei kasse, og du høster 3 kuber på ca 10 minutter om du jobber fort. Biene havner på kledet på bakken og finner lett veien opp til bunnbrettet om du tar i enden av stoffet til slutt og rister de inn mot kuben.

Metoden er fin å lage kunstsvermer på. Da setter du opp ei ny kasse med ei dronning i utspisningsbur og stifter fastl duken på flyåpningen. Bier fra forskjellige kuber kan da blåses av og ned på stoffet.. De marsjerer opp stoffet og inn i kassa hvor de finner dronninga og frigjør den, og du har en ny kube med helt ny dronning som alltid blir godtatt. Ulemper: Det kreves noe utstyr for denne blåsinga, men brukte kompressorer og strømaggregater som er bærbare og går stille på bensin, får du kjøpt rimelig brukt på Finn.no. Har selv et slikt utstyr som er noe av det beste jeg har i birøkten.

SLANGEBRETT

En metode til er også brukt til å få biene ut av kassene, og det er slangebrettet. Man lager et brett med ca 5cm høye karmer, tilsvarende mål som et dekkbrett. I kanten, nær et hjørne, borres et 3cm hull og det settes inn en ca 10-15cm plastslange eller en rull av fluenetting formet som et rør. Slangebrettet settes på en kubekrakk helt inntil den kuben som skal høstes med slangen stikkende bort til enden av bunnbrettets flyåpning. Så løfter man alle honningkassene med bier i over på brettet og legger på dekkbrett og eventuelt tak. Kuben som skal høstes, får tomkasse med honningtavle i over dronninggitteret. Nå går biene ned gjennom kassene og ut slangen og havner i flyåpningen der de går inn. Etter 1-2 døgn er kassene tomme og kan kjøres bort. Noen bifolk finner ut at det er skjedd noe med skattekassene og finner veien inn via slangen og frakter honningen inn i kuben igjen, men det er svært sjeldent, spesielt om slangen er laget av netting.

UTVIDELSE AV BIGÅRDEN

ØNSKER DU Å ØKE ANTALL KUBER?

Etter høsting når bikuben står proppet med bier i yngelrom og skattekasse, er det svært enkelt å lage en god avlegger. Gjør klar et bunnbrett med tettet flyåpning uten innskuddsplate, finn fram dekkbrett, isolasjon og tak. Løft hele skattekassa av kuben og over på et bunnbrett som er tettet på forhånd. Tilsett ei para dronning i utspisningsbur mellom rammene, sett på dekkbrett, stropp sammen kuben og kjør den minst 6km bort til nytt sted hvor den må få stå minst 14 dager før den flyttes hjem til opprinnelig bigård for å unngå tap av trekkbier. På den nye plassen, tas stroppingen av, isolasjonen settes på og taket får en stein på seg og bunnbrettet åpnes for flukt. Etter ca 1 døgn er dronninga fri, kuben har jo mat med og dronninga starter umiddelbart eggleggingen. Morkuben som avleggeren kom fra, må få kasse med fôrtavler i eller innskuddsfôrer med tørrsukker, dryppfôring, Fondabee eller annen form for sikring mot sult dersom den ikke har fôr i yngelrommet.

Å lage avleggere med parede dronninger slik midtsommers går fint, men bruk av parede dronninger i egglegging er en stor fordel fordi det tar for mange uker om avleggeren skal kunne lage seg dronning selv. Resultatet av egenprodusert dronning så seint som i midten av juli, blir som oftest en avlegger som dør på vinteren fordi den er for svak. Svake avleggere kan naturligvis forsterkes med bier fra andre kuber, men yngeltavler tatt på denne tiden av året, inneholder vinterbier som kubene etter hvert selv sårt trenger. Vær derfor edruelig på hva du gjør slik at du ikke lager for mange avleggere og får alle for svake for en streng vinter.


AVLEGGERNE ER ETABLERT - HVA TRENGER DE AV STELL OG ETTERSYN FRAM TIL VINTEREN?

Alle kan dele en kube for å lage avleggere, men blir de sterke nok til å tåle overvintring? Når man deler en sterk kube i to, kan man få to enheter med omtrent lik bistyrke dersom den ene flyttes minst 6km vekk til en ny plass. Slik beholder du også trekkbiene, og tilsetter du ei para dronning i den uten dronning, vil begge bli sterke til overvintring. Fristelsen er å lage mange små avleggere, ekspandere fort, og kommer du da i tillegg seint i gang i sesongen, blir avleggerne svake og lite overvintringsdyktige. Start derfor planlegging av avleggerproduksjon tidlig slik at du har lengst mulig tid fram til innvintring slik at bifolkene kan bygge seg opp i styrke til å tåle en tøff vinter. Vinteren krever jo i tillegg ganske mange bier som dør en naturlig død, og svake avleggere på våren kan være helt verdiløse som honningsamlere samme sommer.

Det finnes mange måter å øke antall kuber på, og her kan ikke alle tenkelige måter tas opp, men noen.

DELING AV STERK KUBE I 2 ETTER 3.

Om du deler kuben i trekket på 2 eller 3 og lar alle stå i bigården, vil trekkbiene fly tilbake til morkubens plass som vil få all honningen de kan samle. Da de ikke har så mye yngel å ta vare på, vil honningmengden ikke gå til så mye intensiv fôring, men blir lagret. Du vil da på sommertrekket stort sett få all den honningen kuben kunne samle også uten at den ble delt.

Avleggerne bør enten ha ei para dronning hver eller i det minste ei krypeferdig dronningcelle for å spare så mye tid som mulig da det tar mange dager for en dronningløs avlegger å få fram ei ny dronning til egglegging.

Avleggere skal alltid ha flyåpning som skal være innskrenket til 1-2cm. De er svært utsatt for røving uansett hvor de blir plassert i et område med bier. En annen god regel er at man ikke går ned i avleggere på dager med godt flyvær og masse røverbier i lufta. Ta kontrollen om kvelden når trekkbiene er returnert til kubene sine. Ikke ta en titt i avleggerne etter at du har aset opp hele bigården i trekkfattige perioder. Det vil garantert føre til røving.

Avleggerne er altså en svak kube som det er enkelt for sterke kuber å overmanne, ta alt fôret, få med seg flyvedyktige bier tilbake der de kom fra og overlate dronninga og noen stakkars gråtasser til sin egen skjebne.

Ellers gjelder disse punktene som råd:

1) Kontroller ikke avleggere rett etter at de er laget. La det gå ei uke før kontroll. Dette for at bifolket skal bli vant til den nye situasjonen, ha ro rundt dronninga som er ny for dem og slik at dronninga skal få komme i egglegging uten stadige inngrep. Bifolk kan balle inn dronninga og skade henne om vi åpner stadig vekk for vår egen nyskjerrighets skyld. Unngå å utsette avleggerne for røving!

2) Start tidlig på året med oppdeling. Sent i mai, begynnelsen av juni er fint om du skal ha mange små avleggere og stor økning i antall kuber.

3) Se til at avleggerne har mat og plass nok. Avleggere som starter frie for trekkbier, vil måtte bruke av fôr som er gitt ved dannelsen av avleggerne til de etter en del tid får sine egne trekkbier. Pollenerstatning og fôr/honningtavler er det beste. Om du kan føle deg trygg for røving, kan flytende fôr gis i form av friksjonsfôrboks eller dryppfôring.

4) Om bistyrken på avleggere er svak med lite yngel, kan forseglede tavler uten bier på, flyttes fra sterke kuber over til avleggerne som forsterkning. Unngå å få med røverbier. Ikke utvid flyåpningen mens avleggerne er svake og gjør inngrep på tider av døgnet der du ikke risikerer røving. Best er det om avleggerne transporteres til ny avsidesliggende bigård der de ikke er under press fra andre kuber.

5) Utvid plassen i avleggerne i takt med plassbehovet. Avleggere skal stå trangt. Ikke gå for fort fram med utvidelse av plassen slik at svake avleggere må varme opp mer plass enn de har behov for. De har bruk for hver kalori med varme de kan produsere og må ikke overvurderes på evnen til å bruke mange rammer.

6) Svake avleggere har svært godt av å få flytende fôr f.eks. når de sterke kubene er flyttet til lyngtrekk og det ikke er fare for røving. Flytende sukkerfôr gis da og fører til økt yngelsetning og sterkere avleggere ved innvintring.

7) Ved innvintring gjelder samme regel som ellers. Start tidlig med innvintring av avleggerne, gjerne mens sterke kuber er på lyngtrekk – like før de flyttes hjem. Ved å gjøre ferdig fôringen før de sterke kommer, er det mindre fare for at avleggeren skal bli røvet. Det beste er også her å ha avsides bigård for å unngå røving. Venter du til det blir kaldt, greier de ikke å ta ned fôret og vil lide sultedøden. Om høsten er det viktig å vurdere styrken og kanskje plassere 2 avleggere i samme kasse adskilt av en tynn skillevegg for å spare på varmen gi sjanse for at begge skal kunne overvintre.

8) Et annet tips er å gjøre bigården klar med fôrkar og tilføre sukkerlaka sent på kvelden. Da får du ikke bier ut under fôringen som havner i fôrkaret eller legger opp til røving.

9) Kontroller fôrsituasjonen i avleggerne før vinteren. Har de nok fôr? Må du hente fôrtavler fra kuber som har overskudd? Avleggerne skal stå trangt om vinteren. Kan du ta bort tavler de ikke sitter på, er sjansen for god overvintring større enn om de må holde en svær kasse varm når de selv hadde greid seg med noen få tavler.

10) Sørg for at de har luft nok gjennom flyåpning og plata i bunnbrettet. Det er flere avleggere som dør av for lite luft og klam kube enn av kulde. Steng ALDRI flyåpningen til bikuber om vinteren! Finner de ut at de er innestengt, bryter det ut panikk og hele bifolket kan gå til grunne.

Gjennomgang av avlegger

Morten Bull har fått besøk av Rakkestad og Skiptvet birøkterlag i bi-gården sin på Heen. I denne videoen går de gjennom en avlegger.
--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook:
HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

"Varteigbiene"

"Varteigbiene". Det er en kunst å krysse biraser. Broder Adam gjorde det, og det tok årevis å komme fram til stabile kombinasjoner. Selv om utgangspunktet er to rolige raser, og første krysning er snille som pusekatter, spalter det ut i de neste leddene når denne førstegangskrysningen avles videre på. Genene for forsvar og stikkelyst kommer fort på plass selv om de har vært avlet bort i generasjoner. Broder Adam sorterte dronningene rett etter at de var klekt, tok vare på alle med f.eks. gule tegninger og fjernet alle mørke. Slik fikk han arven fra en side og mente sansynligheten for avlsmessig framgang på gemytt var størst ved å gjøre det slik ved starten av et avlsprogram.

Når man som i Østfold ikke har reinavlsområde for bier med mange typer arv i lufta, er det mulighet for selv å bestemme hvordan biene skal være. Vi kan kjøpe rene brune dronninger og ha de sammen med krainerkuber og Buckfast i en og samme bigård. Dette går helt fint om du har merkede dronninger og er bevisst hva som vil skje om du ikke avler og holder ting rent hele tiden. Som sagt, førstegangskrysning går vanligvis fint, men 2. gangs og 3. gangs krysning går rake veien tilbake til steinalderen på rekordtid når vi snakker om gemytt.

For 25 år siden var det ei dame i Varteig som hadde mista mannen sin, en birøkter med 9 kuber i hagen. Birøkt er slikt som passer å drive med i småskala til livets slutt, og slik var det for denne birøkteren også. Kona måtte love på dødsleiet at hun skulle fortsette med biene, en lovnad hun ikke holdt, og med god grunn. Så på våren var kubene til salgs for en billig penge, og da jeg kjente til kona og var birøkter, bestemte to av oss i laget for å hjelpe henne med å bli kvitt biene. En sen ettermiddag stilte vi opp og regnet med at med litt røyk i flyåpningen og en rask svamp på plass, skulle dette bli en enkel sak. Det virka som biene var klare over hva kona ikke hadde holdt ovenfor mannen, for de sto klare da vi nærmet oss. Husker jeg hadde ei tynn, lys sommerbukse på meg, og før vi hadde svampene på plass, var det fullt rush ut av kubene og over på oss. Vi sprang som løse krøtter! Selv hoppet jeg over et piggtrådgjære å spjæra buksa. Etter grundig påkledning av værneutstyr og røykpuster på full fyr, fikk vi krapylene på hengeren og hjem. Aldri har jeg sett maken til bier og sinna krysninger. Da svampene etter 20 minutter ble fjernet, tømte kubene seg fullstendig. Biene satt så tykt på utsiden at du kunne ikke se hvilken farge kassene hadde. Slik var de når de skulle stelles: De hentet deg ved bilen 20 meter unna, da måtte biklærne være på, kubene tømte seg når de ble åpnet, og var du heldig, greide du å se gjennom sløret. Jeg fikk alltid stikk av disse kubene. De forsvant ned i støvlene om jeg hadde drakten nedi eller over støvelskaftene, stakk gjennom hanskene osv. Hadde med meg en venn til disse bikubene, og det skulle jeg ikke ha gjort, stakkar. Hadde bare anorakk og Olabukse med rørleggersprekk. Sprekken ble dessverre tetta, og tror han hadde slått Usain Bolt på de første 20 meterne. Dronningene på disse 5 som jeg kjøpte måtte byttes så snart mulig. Her var det sammenkrysninger som det ikke var mulig å forholde seg til. Det var en kamp å finne dronningene og få satt inn nye, men det gikk til slutt. Biene var fantastiske til å samle honning, sterke som de var både i antall og genetisk, men helt umulig å nærme seg. Utseendesmessig så de ut som ren krainer, men skinnet kan bedra. Om du driver med krysningsavl er det derfor en god regel å ha disse kubene borte fra bebyggelse og allfarvei. De kan angripe forbipasserende og skape delikate forhold til naboer. Bor du i urbane strøk, sørg for å ha rolige og helst renparede dronninger, og ikke overlat til biene selv å ordne opp i slektsforholdene. "Varteigsbiene" er et begrep blant oss i Rakkestad birøkterlag og sitter i minnet for oss som hadde "gleden" av nærkontakt selv 25 år etter.

Hvor dum kan du bli?

Hvor dum kan du bli som nybegynner? Jeg håper du kan være skikkelig dum egentlig, og gjøre masse feil, det lærer du av.

Vi har alle vært nybegynnere. Jeg har stengt flyåpningen i stedet for å åpne, gitt for mye plass, skåret dronninga i 2 med kniv ved slurv, snudd finerplata i Baråsbrettet feil vei så kuben ble stengt og døde, smeltet ned bikuber under vandring så de døde av for lite luft, hele bilen full av bier under vandring med parekassetter, hele slyngerommet fullt av bier - biventilen i ruta på full åpning, dronning som kravlet inn i dashbordet på bilen og forsvant, dronninger som har dødd i utspisningsbur liggende i sola, hatt stikk på nesa, 4 stikk i øyenbryn, masse stikk på anklene (festlig), på tunga (snakket dansk), jeg har fôret inn 4 kuber med kobbersulfat i fôret mot varroa - de døde desverre, fôra inn kuber med Demerarasukker - de døde, fôra med melis - det gikk fint, mista 19 kuber ved maursyrebehandling, jeg har hatt bipest i 2004 og måtte ta igjen 240 kasser og nesten 50 kuber måtte berges fra sykdommen osv, osv. Det er ikke den feilen jeg ikke har gjort, og kunne grine av det meste, og derfor har jeg lært masse om bier og vil ikke ha vært de fleste for uten, jo bipest var kjedelig, men ikke min feil. Jeg vil anbefale deg en ting: Finn deg en gruppe erfarnebirøktere og "plag de", kom på besøk, inviter deg til å delta i kubestellet, bli med de på slynging, dronningavl, gå kurs, les bøker. Ingen vil kritisere deg fordi du er lærevillig og stiller 10.000 spørsmål. Skal til Sicilia i dag. Hva tror du jeg skal gjøre der? Er så nyskjerrig på birøkten deres og har så mye å lære. Jeg har advart kona :-) Jeg skal kjøre rundt på måfå til jeg finnerbirøktere. Ikke et "ord italiensk" kan jeg, men er alltid hjertelig velkommen. "Apikultura Norwega", og så peke på meg, det holder. Jeg har slike venner i Toscana funnet på måfå og blir omfavnet når jeg kommer. Papir og blyant, tegninger og armer og bein er fine språk å bruke. Tolk blir skaffet på rekordtid som kan engelsk, ferskt brød, oliven og vin, nei dette er en morro hobby ;-)


Når året er omme

Nå har de siste innvintret kubene sine, og har du ikke det, haster det svært med å komme i gang! Sjekk bunnbrettene dine, at flyhullspinner (gamle brett) er på plass og at flyåpningen ikke overskrider 8mm fo å hindre mus å komme inn. Har du de store sorte fôrkarene på enda, er det to måter å ta de av på:

1) Vent til en varm dag da biene er ute og flyr, ta de av og bank biene ut av karene før du stabler de sammen og tar de (og bier) med deg hjem.

2) Ta av tak og isolasjon en kveld med ei kjølig natt i sikte og la kubene stå slik med karet åpent til neste dag. Blir det kjølig, trekker biene helt ut av karet og godt ned mellom tavlene og karet kan tas av uten at ei bie flyr opp. Velg selv hva du foretrekker. Det er heller ingen ting i veien for at karet kan stå på enda noen uker, men det er jo godt å kunne avslutte arbeidet før høstregn og vind tar over.

Skrap av propolis og voksrester på dekkbrettet slik at når du legger det på, blir det rimelig tett rundt kantene. Legg på isolasjon, tak og en stein eller stropp det for å unngå at vinden blåser taket av.

Har bunnbrettet nok lufttilførsel til kuben? Les gjerne stykket i siste Birøkteren om åpent bunnbrett med fluenetting i hele brettets flate. Jeg kan underskrive på at vinteren som kubene sto med åpne bunnbrett var den tøffeste siden 1990 da jeg kom til Østfold og jeg fikk utskrift av alle registreringene fra Meteorologisk Institutt som viste temperaturene og været hele vinteren.. Har du erfaring med mugg på tavlene om våren, ei suppe av døde bier på bunnbrettet og masse døde bier ved utvintring, ja da har det vært for lite luftsirkulasjon i kuben. Kanskje skal du trekke innskuddsbrettet helt ut og heller legge ei papplate under bunnbrettet oppå kubekrakken, slik jeg praktiserer det? Mine kuber er knusktørre om våren, døde bier er frysetørket og det holder bare å dunke i nettingen, så er brettene frie for vokssmuler og døde bier. Vasking og flambering er fremmedord og forteller at det har vært for rått der inne om du trenger det.

Nå i oktober er det faktisk ganske mye yngel i midten av yngelrommet. Dronninga startet egglegging når fôret ble hentet av ivrige bier. Slik er jo naturen, at når det høstes store overskudd og mye næring, da starter også formeringen. Det er derfor viktig å vente med oksalsyrebehandlingen til all yngel er krøpet og all midd er ute av cellene. Tidligst er det slik i første uka av novemver. Da har bifolket også trukket seg så kraftig sammen for å holde på varmen, at vi kan vurdere bistyrke og mengden oksalsyre som skal brukes.

Fram til da er det viktig at kubene får stå i fred og ikke åpnes i utrengsmål. Biene er nå i vintermodus og greier ikke å lette fra bakken om de faller på utsiden av kuben. Kroppstemperaturen er for lav til det.

Oksalsyrebehandling med spraykanne der dysa reguleres slik at strålen blir som en strek. Lett å treffe biene mellom tavlene og gir riktig mengde for bistyrken. Les om oksalsyrebehandling, blandingsforhold, mengde oksalsyre pr. tavlegate m.m på denne lenken. http://apinor.no/…/data…/Apinor_syrepakka_bruksanvisning.pdf

Vinteren 2010/2011 med snø i november som lå langt på våren og temperaturer i lange perioder ned mot -30 grader. Alle kubene mine sto med bare fluenetting i bunnen, pip åpne ned. De brukte mer fôr, var knusktørre på våren og kun en liten avlegger døde denne vinteren som hadde fôr, men rotet seg inn i et hjørne og kom ikke tilbake til maten fordi det var for kaldt da den sto på 1/2-kasse svært nære nettingen og ute-temperatturen. Måtte fôre litt på våren for flyenetting rett ned denne vinteren hadde ført til høyt fôrforbruk. Kubene mine står kun med nettingbunn nå også, men bunnbrettene står på ei metallplate som skjermer for vind opp i tavlegatene.

Når fôrkarene tas av etter ei kald natt. Som dere ser får jeg jobbe i fred. Biene har trukket unna karet og kommer ikke opp. Kan til og med skrape vekk villbygg uten nevneverdig interesse fra biene.

Lage avleggere av kuber

1) Rigg til en ny kube på et nytt sted i bigården, gjerne litt bort fra de andre kubene, eller med flyåpningen en annen vei enn de andre om kubene står tett. Består da av bunnbrett, kasse og pakkvegg som forskyvbar vegg for å kunne redusere plassen, dekkbrett/plast, isolasjon og tak.

2) Flytt over 1-2 tavler med honning så avleggeren har mat fra den kuben du skal lage avleggeren av. Har du sukkertavler fra overvintringen, er det fint å bruke.

3) Flytt over så mange tavler med forseglet yngel og bier på som du synes du har råd til fra den kuben du deler. Husk å ikke få med deg dronninga. Fyll opp med utbygde tavler i morkuben.

4) Er det lite bier i avleggeren nå, rist ned i avleggeren bier fra 1-2 tavler ekstra og heng disse tilbake til hovedkuben. Bland ikke bier fra forskjellige kuber, men du kan bruke forseglede tavler uten bier fra andre for å spe på.


5) På forsommeren kan man lage små avleggere, men på høsten må de være større for å kunne greie overvintringen. Minimum på forsommeren er 1 tavle med forseglet yngel + bier fra 2 tavler ekstra ristet på.

6) Heng inn dronninga i utspisningsbur plassert mellom rammene i midten av tavlene. Tre et strå/fyrstikk inn i hullet i buret som viler på topplistene og forhindrer at det faller ned på bunnen.

7) Legg på plastfilm oppå rammene, eller dekkbrett. Best er plastfilm for da blir det minst varmetap og heller ikke bivei over pakkveggen. Legg på isolasjon og tak.

8) Innskrenk flyåpningen på bunnbrettet til ca 1cm for å unngå røving.

9) Unngå å se i avleggeren den neste uka og unngå å åpne den når det er flukt fra de andre kubene. Fare for røving, de har jo ingentrekkbier . Dronninga vil nå bli spist ut og starte å legge egg. Følg med i fôrsituasjonen, sett inn fôrtavler, innskuddsfôrer eller dryppfôrer om det trengs.

10) Flytt pakkveggen forover og sett inn flere tavler etter hvert som avleggeren vokser.

Bildene: Åpen plass til å riste bier ned i. Ferdig avlegger med plastfilm på. Legg merke til svampen i flyåpningen for innskrenkning til ca 1cm åpning.

Høsting av honningtavlene

Måten birøktere tar fra bikubene honningtavlene, varierer mye. Her er noen teknikker som brukes. Felles for de fleste er at du som enkeltperson på denne jobben trenger å ta med deg kun 1 tomkasse til bigården uten rammer. I tillegg må du ha med det kasser med utbygde rammer som skal settes på etter kubens plassbehov. Ikke glem å sette igjen fôr slik at kuben skal kunne greie seg nå når trekket er over. Ved alle teknikker settes kuben sammen igjen etter inngrepet, så nevner jeg ikke det.


1) Med bibørste:
Kuben åpnes og ei og ei tavle tas opp, kostes med ei bibørste fri for bier og settes ned i ei ventende tomkasse med dekkbrett. Noen starter med å riste biene av tavla og deretter bruker børsten. Dette anbefales ikke for større bigårder da det røyner på muskulaturen ved albueleddet.

2) Med bitømmer:
Honningkassene løftes av, det settes på ønsket antall tomkasser, det legges en bitømmer i plast (trapes eller sirkel) på bærelistene i øverste tomkasse, et dekkbrett settes på med hullet over bitømmeren, og honningkassene på toppen. Biene vil nå føle seg dronningløse og begynner å vandre ned mellom rammene og gjennom bitømmeren. Etter 3-4 dager er kassene praktisk talt tomme for bier. Derimot, er dronninga kommet gjennom dronninggitteret, er det fortsatt masse bier i kassene fordi det er yngel der som de aldri forlater. Det finnes en liten bitømmer som settes i det ovale hullet i dekkbrettet også med små fjærer i. Denne har sine svakheter med at fjærene ikke virker som de skal. Anbefaler de to nevnte i plast.

3) Slangebrett:
Et brett med tett bunn og ca 3cm karmer rundt, settes på en krakk forran flyhullet. I karmen er det boret et hull tilpasset 3/4" hageslange. Slangens lengde er 10-15cm og berører en av endene på kubens flyåpning. Ta av honningkassene med biene i og sett de på slangebrettet med dekkbrett og tak på. Biene føler seg dronningløse, går ned mot brettet , ut av slangen, ender på kanten av flybrettet. Der finner de veien inn selv, selv om de ikke har fløyet ut og er husbier. Denne teknikken tar også 3-4 dager før kassene er tomme for bier og kan tas med til slyngerommet. Minus med metoden er at noen bikuber med ekstra kreative og kloke bier, sier fra i kuben hvor de har tilbrakt dagene de har vært borte og en horde trekkbier går inn gjennom slangen, tømmer kassene for honning og bærer den inn i kuben igjen. Da er du like langt, men det skjer ganske sjeldent.

4) Løvblåser:
Større birøktere bruker en motorisert løvblåser. Kasseneløsnes fra kuben, vippes slik at bunnlistene står loddrett og peker med bunnen ut mot forsiden av kuben. Alle biene blåses ut av kassen og flyr inn gjennom flyåpningen for egen maskin. Metoden er rask og effektiv. Husbier og ungbier finner veien inn selv om de ikke har vært på vingene før, mener brukerne av løvblåsere. Dette er en enkel og rask metode.

5) Bruk av kompressor:
Temmelig lik løvblåsermetoden, men en liten kompressor skaffer luft og får strøm fra et mobilt strømaggregat. Honningkassen settes på en kubekrakk som står oppå kledet, rett forran kuben. Til å fjerne biene brukes trykkluftslange og en blåsespiss. Biene blåses ut av tavlegatene og ned på et klede festet til flyåpningen, og biene går så opp kledet og inn i kuben. Biene kan også brukes til å lage skaksverm med. Human måte der få bier går tapt og nesten ingen skades.

6) Bittermandelolje:
Et sterkt luktende og flytende middel som lukter mandelessens. Man bløter to stk 3cm brede stoffstriper, 30cm lange med bittermandeloljen og legger de under dekkbrettet på den øverste skattekassa. Bieneskyr denne lukta og trekker ut av kassene og ned mot yngelrommet. Kassene kan så plukkes av etter 10-20 minutter og er praktisk talt frie for bier. Bittermandelolje kan sette smak på honning i ikke forseglede tavler og må luftes godt ut før slyngingen kan starte. Svært effektiv måte. Om man bruker for mye bittermandelolje, kommer biene ut av flyåpningen og blir sittende på utsiden av kuben. Jeg er i tvil om HC aksepterer høsting av honning ved hjelp av bittermandelolje. Bildene viser høsting med kompressor.


Vis flere poster...

Stacks Image 166226
Stacks Image 166229
Stacks Image 166264
Stacks Image 166267
Stacks Image 166319
Stacks Image 166322

Utviklet av sirBull.com

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Stacks Image 187995

HØSTING MED KOMPRESSOR

Har du kompressor og en god blåsespiss, er høsting ved hjelp av dette en elegant og effektiv metode. Har du ikke strøm, kan et mobilt strømaggregat gjøre jobben som strømkilde. En liten flyttbar kompressor fra Biltema er nok for å få luft nok. Forran kubene stiftes det et tøystykke i en bue ned på bakken fra åpningen i bunnbrettet, og en kubekrakk settes oppå tøystykket. Løft skattekassa ned på kubekrakken og blås biene ut av kassa ned på tøystyllet. Kasse tom for bier settes bort og tildekkes. Slik tar du ei og ei kasse, og du høster 3 kuber på ca 10 minutter om du jobber fort. Biene havner på kledet på bakken og finner lett veien opp til bunnbrettet om du tar i enden av stoffet til slutt og rister de inn mot kuben.

Metoden er fin å lage kunstsvermer på. Da setter du opp ei ny kasse med ei dronning i utspisningsbur og stifter fastl duken på flyåpningen. Bier fra forskjellige kuber kan da blåses av og ned på stoffet.. De marsjerer opp stoffet og inn i kassa hvor de finner dronninga og frigjør den, og du har en ny kube med helt ny dronning som alltid blir godtatt. Ulemper: Det kreves noe utstyr for denne blåsinga, men brukte kompressorer og strømaggregater som er bærbare og går stille på bensin, får du kjøpt rimelig brukt på Finn.no. Har selv et slikt utstyr som er noe av det beste jeg har i birøkten.

SLANGEBRETT

En metode til er også brukt til å få biene ut av kassene, og det er slangebrettet. Man lager et brett med ca 5cm høye karmer, tilsvarende mål som et dekkbrett. I kanten, nær et hjørne, borres et 3cm hull og det settes inn en ca 10-15cm plastslange eller en rull av fluenetting formet som et rør. Slangebrettet settes på en kubekrakk helt inntil den kuben som skal høstes med slangen stikkende bort til enden av bunnbrettets flyåpning. Så løfter man alle honningkassene med bier i over på brettet og legger på dekkbrett og eventuelt tak. Kuben som skal høstes, får tomkasse med honningtavle i over dronninggitteret. Nå går biene ned gjennom kassene og ut slangen og havner i flyåpningen der de går inn. Etter 1-2 døgn er kassene tomme og kan kjøres bort. Noen bifolk finner ut at det er skjedd noe med skattekassene og finner veien inn via slangen og frakter honningen inn i kuben igjen, men det er svært sjeldent, spesielt om slangen er laget av netting.

UTVIDELSE AV BIGÅRDEN

ØNSKER DU Å ØKE ANTALL KUBER?

Etter høsting når bikuben står proppet med bier i yngelrom og skattekasse, er det svært enkelt å lage en god avlegger. Gjør klar et bunnbrett med tettet flyåpning uten innskuddsplate, finn fram dekkbrett, isolasjon og tak. Løft hele skattekassa av kuben og over på et bunnbrett som er tettet på forhånd. Tilsett ei para dronning i utspisningsbur mellom rammene, sett på dekkbrett, stropp sammen kuben og kjør den minst 6km bort til nytt sted hvor den må få stå minst 14 dager før den flyttes hjem til opprinnelig bigård for å unngå tap av trekkbier. På den nye plassen, tas stroppingen av, isolasjonen settes på og taket får en stein på seg og bunnbrettet åpnes for flukt. Etter ca 1 døgn er dronninga fri, kuben har jo mat med og dronninga starter umiddelbart eggleggingen. Morkuben som avleggeren kom fra, må få kasse med fôrtavler i eller innskuddsfôrer med tørrsukker, dryppfôring, Fondabee eller annen form for sikring mot sult dersom den ikke har fôr i yngelrommet.

Å lage avleggere med parede dronninger slik midtsommers går fint, men bruk av parede dronninger i egglegging er en stor fordel fordi det tar for mange uker om avleggeren skal kunne lage seg dronning selv. Resultatet av egenprodusert dronning så seint som i midten av juli, blir som oftest en avlegger som dør på vinteren fordi den er for svak. Svake avleggere kan naturligvis forsterkes med bier fra andre kuber, men yngeltavler tatt på denne tiden av året, inneholder vinterbier som kubene etter hvert selv sårt trenger. Vær derfor edruelig på hva du gjør slik at du ikke lager for mange avleggere og får alle for svake for en streng vinter.


AVLEGGERNE ER ETABLERT - HVA TRENGER DE AV STELL OG ETTERSYN FRAM TIL VINTEREN?

Alle kan dele en kube for å lage avleggere, men blir de sterke nok til å tåle overvintring? Når man deler en sterk kube i to, kan man få to enheter med omtrent lik bistyrke dersom den ene flyttes minst 6km vekk til en ny plass. Slik beholder du også trekkbiene, og tilsetter du ei para dronning i den uten dronning, vil begge bli sterke til overvintring. Fristelsen er å lage mange små avleggere, ekspandere fort, og kommer du da i tillegg seint i gang i sesongen, blir avleggerne svake og lite overvintringsdyktige. Start derfor planlegging av avleggerproduksjon tidlig slik at du har lengst mulig tid fram til innvintring slik at bifolkene kan bygge seg opp i styrke til å tåle en tøff vinter. Vinteren krever jo i tillegg ganske mange bier som dør en naturlig død, og svake avleggere på våren kan være helt verdiløse som honningsamlere samme sommer.

Det finnes mange måter å øke antall kuber på, og her kan ikke alle tenkelige måter tas opp, men noen.

DELING AV STERK KUBE I 2 ETTER 3.

Om du deler kuben i trekket på 2 eller 3 og lar alle stå i bigården, vil trekkbiene fly tilbake til morkubens plass som vil få all honningen de kan samle. Da de ikke har så mye yngel å ta vare på, vil honningmengden ikke gå til så mye intensiv fôring, men blir lagret. Du vil da på sommertrekket stort sett få all den honningen kuben kunne samle også uten at den ble delt.

Avleggerne bør enten ha ei para dronning hver eller i det minste ei krypeferdig dronningcelle for å spare så mye tid som mulig da det tar mange dager for en dronningløs avlegger å få fram ei ny dronning til egglegging.

Avleggere skal alltid ha flyåpning som skal være innskrenket til 1-2cm. De er svært utsatt for røving uansett hvor de blir plassert i et område med bier. En annen god regel er at man ikke går ned i avleggere på dager med godt flyvær og masse røverbier i lufta. Ta kontrollen om kvelden når trekkbiene er returnert til kubene sine. Ikke ta en titt i avleggerne etter at du har aset opp hele bigården i trekkfattige perioder. Det vil garantert føre til røving.

Avleggerne er altså en svak kube som det er enkelt for sterke kuber å overmanne, ta alt fôret, få med seg flyvedyktige bier tilbake der de kom fra og overlate dronninga og noen stakkars gråtasser til sin egen skjebne.

Ellers gjelder disse punktene som råd:

1) Kontroller ikke avleggere rett etter at de er laget. La det gå ei uke før kontroll. Dette for at bifolket skal bli vant til den nye situasjonen, ha ro rundt dronninga som er ny for dem og slik at dronninga skal få komme i egglegging uten stadige inngrep. Bifolk kan balle inn dronninga og skade henne om vi åpner stadig vekk for vår egen nyskjerrighets skyld. Unngå å utsette avleggerne for røving!

2) Start tidlig på året med oppdeling. Sent i mai, begynnelsen av juni er fint om du skal ha mange små avleggere og stor økning i antall kuber.

3) Se til at avleggerne har mat og plass nok. Avleggere som starter frie for trekkbier, vil måtte bruke av fôr som er gitt ved dannelsen av avleggerne til de etter en del tid får sine egne trekkbier. Pollenerstatning og fôr/honningtavler er det beste. Om du kan føle deg trygg for røving, kan flytende fôr gis i form av friksjonsfôrboks eller dryppfôring.

4) Om bistyrken på avleggere er svak med lite yngel, kan forseglede tavler uten bier på, flyttes fra sterke kuber over til avleggerne som forsterkning. Unngå å få med røverbier. Ikke utvid flyåpningen mens avleggerne er svake og gjør inngrep på tider av døgnet der du ikke risikerer røving. Best er det om avleggerne transporteres til ny avsidesliggende bigård der de ikke er under press fra andre kuber.

5) Utvid plassen i avleggerne i takt med plassbehovet. Avleggere skal stå trangt. Ikke gå for fort fram med utvidelse av plassen slik at svake avleggere må varme opp mer plass enn de har behov for. De har bruk for hver kalori med varme de kan produsere og må ikke overvurderes på evnen til å bruke mange rammer.

6) Svake avleggere har svært godt av å få flytende fôr f.eks. når de sterke kubene er flyttet til lyngtrekk og det ikke er fare for røving. Flytende sukkerfôr gis da og fører til økt yngelsetning og sterkere avleggere ved innvintring.

7) Ved innvintring gjelder samme regel som ellers. Start tidlig med innvintring av avleggerne, gjerne mens sterke kuber er på lyngtrekk – like før de flyttes hjem. Ved å gjøre ferdig fôringen før de sterke kommer, er det mindre fare for at avleggeren skal bli røvet. Det beste er også her å ha avsides bigård for å unngå røving. Venter du til det blir kaldt, greier de ikke å ta ned fôret og vil lide sultedøden. Om høsten er det viktig å vurdere styrken og kanskje plassere 2 avleggere i samme kasse adskilt av en tynn skillevegg for å spare på varmen gi sjanse for at begge skal kunne overvintre.

8) Et annet tips er å gjøre bigården klar med fôrkar og tilføre sukkerlaka sent på kvelden. Da får du ikke bier ut under fôringen som havner i fôrkaret eller legger opp til røving.

9) Kontroller fôrsituasjonen i avleggerne før vinteren. Har de nok fôr? Må du hente fôrtavler fra kuber som har overskudd? Avleggerne skal stå trangt om vinteren. Kan du ta bort tavler de ikke sitter på, er sjansen for god overvintring større enn om de må holde en svær kasse varm når de selv hadde greid seg med noen få tavler.

10) Sørg for at de har luft nok gjennom flyåpning og plata i bunnbrettet. Det er flere avleggere som dør av for lite luft og klam kube enn av kulde. Steng ALDRI flyåpningen til bikuber om vinteren! Finner de ut at de er innestengt, bryter det ut panikk og hele bifolket kan gå til grunne.

Gjennomgang av avlegger

Morten Bull har fått besøk av Rakkestad og Skiptvet birøkterlag i bi-gården sin på Heen. I denne videoen går de gjennom en avlegger.
--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook:
HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

"Varteigbiene"

"Varteigbiene". Det er en kunst å krysse biraser. Broder Adam gjorde det, og det tok årevis å komme fram til stabile kombinasjoner. Selv om utgangspunktet er to rolige raser, og første krysning er snille som pusekatter, spalter det ut i de neste leddene når denne førstegangskrysningen avles videre på. Genene for forsvar og stikkelyst kommer fort på plass selv om de har vært avlet bort i generasjoner. Broder Adam sorterte dronningene rett etter at de var klekt, tok vare på alle med f.eks. gule tegninger og fjernet alle mørke. Slik fikk han arven fra en side og mente sansynligheten for avlsmessig framgang på gemytt var størst ved å gjøre det slik ved starten av et avlsprogram.

Når man som i Østfold ikke har reinavlsområde for bier med mange typer arv i lufta, er det mulighet for selv å bestemme hvordan biene skal være. Vi kan kjøpe rene brune dronninger og ha de sammen med krainerkuber og Buckfast i en og samme bigård. Dette går helt fint om du har merkede dronninger og er bevisst hva som vil skje om du ikke avler og holder ting rent hele tiden. Som sagt, førstegangskrysning går vanligvis fint, men 2. gangs og 3. gangs krysning går rake veien tilbake til steinalderen på rekordtid når vi snakker om gemytt.

For 25 år siden var det ei dame i Varteig som hadde mista mannen sin, en birøkter med 9 kuber i hagen. Birøkt er slikt som passer å drive med i småskala til livets slutt, og slik var det for denne birøkteren også. Kona måtte love på dødsleiet at hun skulle fortsette med biene, en lovnad hun ikke holdt, og med god grunn. Så på våren var kubene til salgs for en billig penge, og da jeg kjente til kona og var birøkter, bestemte to av oss i laget for å hjelpe henne med å bli kvitt biene. En sen ettermiddag stilte vi opp og regnet med at med litt røyk i flyåpningen og en rask svamp på plass, skulle dette bli en enkel sak. Det virka som biene var klare over hva kona ikke hadde holdt ovenfor mannen, for de sto klare da vi nærmet oss. Husker jeg hadde ei tynn, lys sommerbukse på meg, og før vi hadde svampene på plass, var det fullt rush ut av kubene og over på oss. Vi sprang som løse krøtter! Selv hoppet jeg over et piggtrådgjære å spjæra buksa. Etter grundig påkledning av værneutstyr og røykpuster på full fyr, fikk vi krapylene på hengeren og hjem. Aldri har jeg sett maken til bier og sinna krysninger. Da svampene etter 20 minutter ble fjernet, tømte kubene seg fullstendig. Biene satt så tykt på utsiden at du kunne ikke se hvilken farge kassene hadde. Slik var de når de skulle stelles: De hentet deg ved bilen 20 meter unna, da måtte biklærne være på, kubene tømte seg når de ble åpnet, og var du heldig, greide du å se gjennom sløret. Jeg fikk alltid stikk av disse kubene. De forsvant ned i støvlene om jeg hadde drakten nedi eller over støvelskaftene, stakk gjennom hanskene osv. Hadde med meg en venn til disse bikubene, og det skulle jeg ikke ha gjort, stakkar. Hadde bare anorakk og Olabukse med rørleggersprekk. Sprekken ble dessverre tetta, og tror han hadde slått Usain Bolt på de første 20 meterne. Dronningene på disse 5 som jeg kjøpte måtte byttes så snart mulig. Her var det sammenkrysninger som det ikke var mulig å forholde seg til. Det var en kamp å finne dronningene og få satt inn nye, men det gikk til slutt. Biene var fantastiske til å samle honning, sterke som de var både i antall og genetisk, men helt umulig å nærme seg. Utseendesmessig så de ut som ren krainer, men skinnet kan bedra. Om du driver med krysningsavl er det derfor en god regel å ha disse kubene borte fra bebyggelse og allfarvei. De kan angripe forbipasserende og skape delikate forhold til naboer. Bor du i urbane strøk, sørg for å ha rolige og helst renparede dronninger, og ikke overlat til biene selv å ordne opp i slektsforholdene. "Varteigsbiene" er et begrep blant oss i Rakkestad birøkterlag og sitter i minnet for oss som hadde "gleden" av nærkontakt selv 25 år etter.

Hvor dum kan du bli?

Hvor dum kan du bli som nybegynner? Jeg håper du kan være skikkelig dum egentlig, og gjøre masse feil, det lærer du av.

Vi har alle vært nybegynnere. Jeg har stengt flyåpningen i stedet for å åpne, gitt for mye plass, skåret dronninga i 2 med kniv ved slurv, snudd finerplata i Baråsbrettet feil vei så kuben ble stengt og døde, smeltet ned bikuber under vandring så de døde av for lite luft, hele bilen full av bier under vandring med parekassetter, hele slyngerommet fullt av bier - biventilen i ruta på full åpning, dronning som kravlet inn i dashbordet på bilen og forsvant, dronninger som har dødd i utspisningsbur liggende i sola, hatt stikk på nesa, 4 stikk i øyenbryn, masse stikk på anklene (festlig), på tunga (snakket dansk), jeg har fôret inn 4 kuber med kobbersulfat i fôret mot varroa - de døde desverre, fôra inn kuber med Demerarasukker - de døde, fôra med melis - det gikk fint, mista 19 kuber ved maursyrebehandling, jeg har hatt bipest i 2004 og måtte ta igjen 240 kasser og nesten 50 kuber måtte berges fra sykdommen osv, osv. Det er ikke den feilen jeg ikke har gjort, og kunne grine av det meste, og derfor har jeg lært masse om bier og vil ikke ha vært de fleste for uten, jo bipest var kjedelig, men ikke min feil. Jeg vil anbefale deg en ting: Finn deg en gruppe erfarnebirøktere og "plag de", kom på besøk, inviter deg til å delta i kubestellet, bli med de på slynging, dronningavl, gå kurs, les bøker. Ingen vil kritisere deg fordi du er lærevillig og stiller 10.000 spørsmål. Skal til Sicilia i dag. Hva tror du jeg skal gjøre der? Er så nyskjerrig på birøkten deres og har så mye å lære. Jeg har advart kona :-) Jeg skal kjøre rundt på måfå til jeg finnerbirøktere. Ikke et "ord italiensk" kan jeg, men er alltid hjertelig velkommen. "Apikultura Norwega", og så peke på meg, det holder. Jeg har slike venner i Toscana funnet på måfå og blir omfavnet når jeg kommer. Papir og blyant, tegninger og armer og bein er fine språk å bruke. Tolk blir skaffet på rekordtid som kan engelsk, ferskt brød, oliven og vin, nei dette er en morro hobby ;-)


Når året er omme

Nå har de siste innvintret kubene sine, og har du ikke det, haster det svært med å komme i gang! Sjekk bunnbrettene dine, at flyhullspinner (gamle brett) er på plass og at flyåpningen ikke overskrider 8mm fo å hindre mus å komme inn. Har du de store sorte fôrkarene på enda, er det to måter å ta de av på:

1) Vent til en varm dag da biene er ute og flyr, ta de av og bank biene ut av karene før du stabler de sammen og tar de (og bier) med deg hjem.

2) Ta av tak og isolasjon en kveld med ei kjølig natt i sikte og la kubene stå slik med karet åpent til neste dag. Blir det kjølig, trekker biene helt ut av karet og godt ned mellom tavlene og karet kan tas av uten at ei bie flyr opp. Velg selv hva du foretrekker. Det er heller ingen ting i veien for at karet kan stå på enda noen uker, men det er jo godt å kunne avslutte arbeidet før høstregn og vind tar over.

Skrap av propolis og voksrester på dekkbrettet slik at når du legger det på, blir det rimelig tett rundt kantene. Legg på isolasjon, tak og en stein eller stropp det for å unngå at vinden blåser taket av.

Har bunnbrettet nok lufttilførsel til kuben? Les gjerne stykket i siste Birøkteren om åpent bunnbrett med fluenetting i hele brettets flate. Jeg kan underskrive på at vinteren som kubene sto med åpne bunnbrett var den tøffeste siden 1990 da jeg kom til Østfold og jeg fikk utskrift av alle registreringene fra Meteorologisk Institutt som viste temperaturene og været hele vinteren.. Har du erfaring med mugg på tavlene om våren, ei suppe av døde bier på bunnbrettet og masse døde bier ved utvintring, ja da har det vært for lite luftsirkulasjon i kuben. Kanskje skal du trekke innskuddsbrettet helt ut og heller legge ei papplate under bunnbrettet oppå kubekrakken, slik jeg praktiserer det? Mine kuber er knusktørre om våren, døde bier er frysetørket og det holder bare å dunke i nettingen, så er brettene frie for vokssmuler og døde bier. Vasking og flambering er fremmedord og forteller at det har vært for rått der inne om du trenger det.

Nå i oktober er det faktisk ganske mye yngel i midten av yngelrommet. Dronninga startet egglegging når fôret ble hentet av ivrige bier. Slik er jo naturen, at når det høstes store overskudd og mye næring, da starter også formeringen. Det er derfor viktig å vente med oksalsyrebehandlingen til all yngel er krøpet og all midd er ute av cellene. Tidligst er det slik i første uka av novemver. Da har bifolket også trukket seg så kraftig sammen for å holde på varmen, at vi kan vurdere bistyrke og mengden oksalsyre som skal brukes.

Fram til da er det viktig at kubene får stå i fred og ikke åpnes i utrengsmål. Biene er nå i vintermodus og greier ikke å lette fra bakken om de faller på utsiden av kuben. Kroppstemperaturen er for lav til det.

Oksalsyrebehandling med spraykanne der dysa reguleres slik at strålen blir som en strek. Lett å treffe biene mellom tavlene og gir riktig mengde for bistyrken. Les om oksalsyrebehandling, blandingsforhold, mengde oksalsyre pr. tavlegate m.m på denne lenken. http://apinor.no/…/data…/Apinor_syrepakka_bruksanvisning.pdf

Vinteren 2010/2011 med snø i november som lå langt på våren og temperaturer i lange perioder ned mot -30 grader. Alle kubene mine sto med bare fluenetting i bunnen, pip åpne ned. De brukte mer fôr, var knusktørre på våren og kun en liten avlegger døde denne vinteren som hadde fôr, men rotet seg inn i et hjørne og kom ikke tilbake til maten fordi det var for kaldt da den sto på 1/2-kasse svært nære nettingen og ute-temperatturen. Måtte fôre litt på våren for flyenetting rett ned denne vinteren hadde ført til høyt fôrforbruk. Kubene mine står kun med nettingbunn nå også, men bunnbrettene står på ei metallplate som skjermer for vind opp i tavlegatene.

Når fôrkarene tas av etter ei kald natt. Som dere ser får jeg jobbe i fred. Biene har trukket unna karet og kommer ikke opp. Kan til og med skrape vekk villbygg uten nevneverdig interesse fra biene.

Lage avleggere av kuber

1) Rigg til en ny kube på et nytt sted i bigården, gjerne litt bort fra de andre kubene, eller med flyåpningen en annen vei enn de andre om kubene står tett. Består da av bunnbrett, kasse og pakkvegg som forskyvbar vegg for å kunne redusere plassen, dekkbrett/plast, isolasjon og tak.

2) Flytt over 1-2 tavler med honning så avleggeren har mat fra den kuben du skal lage avleggeren av. Har du sukkertavler fra overvintringen, er det fint å bruke.

3) Flytt over så mange tavler med forseglet yngel og bier på som du synes du har råd til fra den kuben du deler. Husk å ikke få med deg dronninga. Fyll opp med utbygde tavler i morkuben.

4) Er det lite bier i avleggeren nå, rist ned i avleggeren bier fra 1-2 tavler ekstra og heng disse tilbake til hovedkuben. Bland ikke bier fra forskjellige kuber, men du kan bruke forseglede tavler uten bier fra andre for å spe på.


5) På forsommeren kan man lage små avleggere, men på høsten må de være større for å kunne greie overvintringen. Minimum på forsommeren er 1 tavle med forseglet yngel + bier fra 2 tavler ekstra ristet på.

6) Heng inn dronninga i utspisningsbur plassert mellom rammene i midten av tavlene. Tre et strå/fyrstikk inn i hullet i buret som viler på topplistene og forhindrer at det faller ned på bunnen.

7) Legg på plastfilm oppå rammene, eller dekkbrett. Best er plastfilm for da blir det minst varmetap og heller ikke bivei over pakkveggen. Legg på isolasjon og tak.

8) Innskrenk flyåpningen på bunnbrettet til ca 1cm for å unngå røving.

9) Unngå å se i avleggeren den neste uka og unngå å åpne den når det er flukt fra de andre kubene. Fare for røving, de har jo ingentrekkbier . Dronninga vil nå bli spist ut og starte å legge egg. Følg med i fôrsituasjonen, sett inn fôrtavler, innskuddsfôrer eller dryppfôrer om det trengs.

10) Flytt pakkveggen forover og sett inn flere tavler etter hvert som avleggeren vokser.

Bildene: Åpen plass til å riste bier ned i. Ferdig avlegger med plastfilm på. Legg merke til svampen i flyåpningen for innskrenkning til ca 1cm åpning.

Høsting av honningtavlene

Måten birøktere tar fra bikubene honningtavlene, varierer mye. Her er noen teknikker som brukes. Felles for de fleste er at du som enkeltperson på denne jobben trenger å ta med deg kun 1 tomkasse til bigården uten rammer. I tillegg må du ha med det kasser med utbygde rammer som skal settes på etter kubens plassbehov. Ikke glem å sette igjen fôr slik at kuben skal kunne greie seg nå når trekket er over. Ved alle teknikker settes kuben sammen igjen etter inngrepet, så nevner jeg ikke det.


1) Med bibørste:
Kuben åpnes og ei og ei tavle tas opp, kostes med ei bibørste fri for bier og settes ned i ei ventende tomkasse med dekkbrett. Noen starter med å riste biene av tavla og deretter bruker børsten. Dette anbefales ikke for større bigårder da det røyner på muskulaturen ved albueleddet.

2) Med bitømmer:
Honningkassene løftes av, det settes på ønsket antall tomkasser, det legges en bitømmer i plast (trapes eller sirkel) på bærelistene i øverste tomkasse, et dekkbrett settes på med hullet over bitømmeren, og honningkassene på toppen. Biene vil nå føle seg dronningløse og begynner å vandre ned mellom rammene og gjennom bitømmeren. Etter 3-4 dager er kassene praktisk talt tomme for bier. Derimot, er dronninga kommet gjennom dronninggitteret, er det fortsatt masse bier i kassene fordi det er yngel der som de aldri forlater. Det finnes en liten bitømmer som settes i det ovale hullet i dekkbrettet også med små fjærer i. Denne har sine svakheter med at fjærene ikke virker som de skal. Anbefaler de to nevnte i plast.

3) Slangebrett:
Et brett med tett bunn og ca 3cm karmer rundt, settes på en krakk forran flyhullet. I karmen er det boret et hull tilpasset 3/4" hageslange. Slangens lengde er 10-15cm og berører en av endene på kubens flyåpning. Ta av honningkassene med biene i og sett de på slangebrettet med dekkbrett og tak på. Biene føler seg dronningløse, går ned mot brettet , ut av slangen, ender på kanten av flybrettet. Der finner de veien inn selv, selv om de ikke har fløyet ut og er husbier. Denne teknikken tar også 3-4 dager før kassene er tomme for bier og kan tas med til slyngerommet. Minus med metoden er at noen bikuber med ekstra kreative og kloke bier, sier fra i kuben hvor de har tilbrakt dagene de har vært borte og en horde trekkbier går inn gjennom slangen, tømmer kassene for honning og bærer den inn i kuben igjen. Da er du like langt, men det skjer ganske sjeldent.

4) Løvblåser:
Større birøktere bruker en motorisert løvblåser. Kasseneløsnes fra kuben, vippes slik at bunnlistene står loddrett og peker med bunnen ut mot forsiden av kuben. Alle biene blåses ut av kassen og flyr inn gjennom flyåpningen for egen maskin. Metoden er rask og effektiv. Husbier og ungbier finner veien inn selv om de ikke har vært på vingene før, mener brukerne av løvblåsere. Dette er en enkel og rask metode.

5) Bruk av kompressor:
Temmelig lik løvblåsermetoden, men en liten kompressor skaffer luft og får strøm fra et mobilt strømaggregat. Honningkassen settes på en kubekrakk som står oppå kledet, rett forran kuben. Til å fjerne biene brukes trykkluftslange og en blåsespiss. Biene blåses ut av tavlegatene og ned på et klede festet til flyåpningen, og biene går så opp kledet og inn i kuben. Biene kan også brukes til å lage skaksverm med. Human måte der få bier går tapt og nesten ingen skades.

6) Bittermandelolje:
Et sterkt luktende og flytende middel som lukter mandelessens. Man bløter to stk 3cm brede stoffstriper, 30cm lange med bittermandeloljen og legger de under dekkbrettet på den øverste skattekassa. Bieneskyr denne lukta og trekker ut av kassene og ned mot yngelrommet. Kassene kan så plukkes av etter 10-20 minutter og er praktisk talt frie for bier. Bittermandelolje kan sette smak på honning i ikke forseglede tavler og må luftes godt ut før slyngingen kan starte. Svært effektiv måte. Om man bruker for mye bittermandelolje, kommer biene ut av flyåpningen og blir sittende på utsiden av kuben. Jeg er i tvil om HC aksepterer høsting av honning ved hjelp av bittermandelolje. Bildene viser høsting med kompressor.


Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 188243
Stacks Image 188246
Stacks Image 188251
Stacks Image 188254
Stacks Image 188259
Stacks Image 188262

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Utviklet av sirBull.com