"Varteigbiene". Det er en kunst å krysse biraser. Broder Adam gjorde det, og det tok årevis å komme fram til stabile kombinasjoner. Selv om utgangspunktet er to rolige raser, og første krysning er snille som pusekatter, spalter det ut i de neste leddene når denne førstegangskrysningen avles videre på. Genene for forsvar og stikkelyst kommer fort på plass selv om de har vært avlet bort i generasjoner. Broder Adam sorterte dronningene rett etter at de var klekt, tok vare på alle med f.eks. gule tegninger og fjernet alle mørke. Slik fikk han arven fra en side og mente sansynligheten for avlsmessig framgang på gemytt var størst ved å gjøre det slik ved starten av et avlsprogram.

Når man som i Østfold ikke har reinavlsområde for bier med mange typer arv i lufta, er det mulighet for selv å bestemme hvordan biene skal være. Vi kan kjøpe rene brune dronninger og ha de sammen med krainerkuber og Buckfast i en og samme bigård. Dette går helt fint om du har merkede dronninger og er bevisst hva som vil skje om du ikke avler og holder ting rent hele tiden. Som sagt, førstegangskrysning går vanligvis fint, men 2. gangs og 3. gangs krysning går rake veien tilbake til steinalderen på rekordtid når vi snakker om gemytt.

For 25 år siden var det ei dame i Varteig som hadde mista mannen sin, en birøkter med 9 kuber i hagen. Birøkt er slikt som passer å drive med i småskala til livets slutt, og slik var det for denne birøkteren også. Kona måtte love på dødsleiet at hun skulle fortsette med biene, en lovnad hun ikke holdt, og med god grunn. Så på våren var kubene til salgs for en billig penge, og da jeg kjente til kona og var birøkter, bestemte to av oss i laget for å hjelpe henne med å bli kvitt biene. En sen ettermiddag stilte vi opp og regnet med at med litt røyk i flyåpningen og en rask svamp på plass, skulle dette bli en enkel sak. Det virka som biene var klare over hva kona ikke hadde holdt ovenfor mannen, for de sto klare da vi nærmet oss. Husker jeg hadde ei tynn, lys sommerbukse på meg, og før vi hadde svampene på plass, var det fullt rush ut av kubene og over på oss. Vi sprang som løse krøtter! Selv hoppet jeg over et piggtrådgjære å spjæra buksa. Etter grundig påkledning av værneutstyr og røykpuster på full fyr, fikk vi krapylene på hengeren og hjem. Aldri har jeg sett maken til bier og sinna krysninger. Da svampene etter 20 minutter ble fjernet, tømte kubene seg fullstendig. Biene satt så tykt på utsiden at du kunne ikke se hvilken farge kassene hadde. Slik var de når de skulle stelles: De hentet deg ved bilen 20 meter unna, da måtte biklærne være på, kubene tømte seg når de ble åpnet, og var du heldig, greide du å se gjennom sløret. Jeg fikk alltid stikk av disse kubene. De forsvant ned i støvlene om jeg hadde drakten nedi eller over støvelskaftene, stakk gjennom hanskene osv. Hadde med meg en venn til disse bikubene, og det skulle jeg ikke ha gjort, stakkar. Hadde bare anorakk og Olabukse med rørleggersprekk. Sprekken ble dessverre tetta, og tror han hadde slått Usain Bolt på de første 20 meterne. Dronningene på disse 5 som jeg kjøpte måtte byttes så snart mulig. Her var det sammenkrysninger som det ikke var mulig å forholde seg til. Det var en kamp å finne dronningene og få satt inn nye, men det gikk til slutt. Biene var fantastiske til å samle honning, sterke som de var både i antall og genetisk, men helt umulig å nærme seg. Utseendesmessig så de ut som ren krainer, men skinnet kan bedra. Om du driver med krysningsavl er det derfor en god regel å ha disse kubene borte fra bebyggelse og allfarvei. De kan angripe forbipasserende og skape delikate forhold til naboer. Bor du i urbane strøk, sørg for å ha rolige og helst renparede dronninger, og ikke overlat til biene selv å ordne opp i slektsforholdene. "Varteigsbiene" er et begrep blant oss i Rakkestad birøkterlag og sitter i minnet for oss som hadde "gleden" av nærkontakt selv 25 år etter.

Emner: Bekledning, Flyåpning, Humor, Krainer, Utstyr