Bikubene prioriterer produksjon av droner i perioder. Lær mer om hvordan de ser ut og i hvilke celler de kommer fra.

Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!
https://goo.gl/RI722v
Abonner for å få varsel om nye videoer!

Emner: Droner, Video

Først vil jeg si at jeg hittil ikke har brukt droneskjæring som tiltak mot varroa rett og slett fordi det ikke har vært nødvendig og fordi det er en del ekstra arbeid med droneskjæringen. Når det er sagt, er droneskjæring en effektiv måte å holde varroatrykket nede på som sterkt anbefales å komme i gang med i tider der du selv eller nabobirøktere mister kuber om vinteren som tyder på store varroaskader på biene. Dette innlegget er derfor ikke skrevet av erfaring, men fordi jeg kjenner til biologien i kuben. Kom derfor med egne erfaringer og suppler nedenfor.

Når rammene er utbygd over dronninggitteret, er de frie for droneceller. Bygg derfor alltid rammene ut over dronninggitteret slik at droneceller ikke blir en naturlig del av tavlene i yngelrommet - da har varroaen en plass for formering som er permanent i din kube. Fjern derfor alle tavler der det er roser med droneceller! ! Når bifolket kommer opp i bistyrke, føler de at bistyrken tilsier at de ønsker droner i kuben. Droner er bifolkets bærere av arveegenskapene til dronninga og vil føre disse genene videre ved parring. Når det så ikke er dronebygg utbygd i tavlene i yngelrommet, omgjøres noe av arbeiderbygget til droneceller, vi kalles slike forlengede arbeiderceller med droner i for pukkelyngel, fordi cellene har en pukkel, kul som forsegling. Henger du så ei tavle inn i yngelrommet til et slikt "kjønnsmodent" bifolk UTEN byggevoks, vil de i de fleste tilfellene benytte denne sjansen til å bygge ei hel tavle dronebygg rett og slett fordi de mangler dronene i kuben. Dronninga registrerer da at det er droneceller der og legger tavla full av ubefruktede egg som blir droner. Dette fenomenet utnytter vi ved droneskjæringa- vi fanger varroamidden der, og ved å skjære vekk 1/2 del av tavla hver 10. dag, sitter midden inni cellene som er forseglet. Åpne droneceller er som en magnet på varroamidden, både fordi den foretrekker å formere seg i droneceller fordi den der får lengre utviklingstid enn i arbeiderceller da dronene han noen dager ekstra utviklingstid i forhold til arbeiderne. Slik kan varroa holdes i sjakk. Minuset er jo at bifolket bruker av kreftene til å produsere masse avkom som det ikke får noe glede av i form av hverken droner eller arbeidere - vi skjærer jo bort dronebygget etter hvert som det forsegles. Ekstra arbeid er det også. NB! Husk å fjerne forseglet dronebygg fra dronetavla og unngå på det sterkeste at slike tavler kryper i kuben - de produserer midd med rekordfart! Jeg har aldri skjært dronebygg, men ser at jeg er nødt til å gjøre det nå. Sto med ei tavle i hendene i går og der krøp det en arbeider med deformert bakkropp og uten vinger. Et rimelig klart tegn på at varroane har en viss styrke i bifolket allerede.

Emner: Dronecelle, Droner, Droneskjæring, Varroa

Dronene har fra egglegging til klekking en utviklingstid som tar 24 dager, den lengste i bikuben, og fordi utviklingstiden er så lang, foretrekker varroa å formere seg i droneceller. Dronen er tyngst i kuben og veier 200mg, den har et lite «ansikt» mellom enorme ansamlinger av fasettøyne som peker både framover og bakover, ja dobbelt så mange som arbeidere og dronninga har. Dronene har store vinger og en stor honningblære som kan tankes opp med mye honning for å kunne holde seg på vingene lenge. En drone kan fly i 30 minutter på 14 milligram (14 tusenedels gram) honning. De blir den første tiden matet, men starter snart å forsyne seg av honningen i tavlene selv. Antall droner i et bifolk kan gå fra noen hundre opp til ca 1000. De har ingen kjente oppgaver så langt man vet i kubene og går rundt mellom tavlene og bare driver dank, for slik kan det se ut. Men da det er mange ting vi fortsatt ikke vet om bier, ligger det vel en doktorgrad å venter på den som kan finne ut hva de driver med ut over å late seg. Etter hvert blir de kjønnsmodne og flyr ut til dronesamleplasser der mange hundre droner flyr rundt på et område 10 til 30 meter oppe i lufta med noen hundre meter i diameter. De utskiller et ferromon som gjør at jomfrudronninger finner de og kommer inn i disse dronesamleplassene for å parre seg. Dronene ser alt i dette område som potensielle partnere, enten det er løv som kommer flagrende eller andre større insekter, så kjærlighet gjør blind uansett hvor store øyne man har. Ei jomfrudronning blir raskt søkt opp . og det blir en kamp om å få pare seg med henne. Dronen som vinner i lufta må kunne fly like fort som dronninga og greie å plassere seg på ryggen av dronninga i fart og befrukte henne med et stort antall spermer (rundt 1 million). Etter parringen, detter dronen av og faller til bakken og dør. Dronninga kan pare seg med 10-12 droner og sikrer da en stor variasjon i sædblæra i bakkroppen.

Om kuben av forskjellige grunner skulle bli droningløs, kan arbeidere starte å legge ubefruktede egg, ofte mange i samme celle. Vi kaller det en eggleggende arbeider. Disse eggene klekkes og blir til droner. Slike eggleggende arbeidere mister flyveevnen og kan ristes av et stykke bort fra kuben der de blir liggende mens resten av biene flyr tilbake til sin vante plass og kan få ei dronning i utspisningsbur. Masse droneceller tidlig på våren kan tyde på at kuben har ei gammel dronning som skal skiftes ut, er av svermevillig arv og planlegger sverming, eller det er noe fundamentalt galt med dronninga som ikke greier å legge befruktede egg.

Jeg er ingen genetiker, og det som kommer nå, kommer jeg ikke til å gå i dybden på. De som er spesielt interessert i arvelighet hos bier, kan finne litteratur som beskriver bienes nedarving til minste detalj, og det er komplisert nok. Dronen har bare halvparten av dronningens og arbeidernes kromosomer fordi han kommer fra et ubefruktet egg. Antall kromosomer han har fått med dette ubefruktede egget er 16. Dronninga og arbeiderne, som begge kommer fra befruktede egg, har 16 kromosomer fra egget + 16 kromosomer fra spermien, altså 32 kromosomer. Vi sier at dronen er haploid (halv kromosommengde), mens dronning og arbeidere er diploide (full kromosom mengde med to opphav). Spermiene i dronens sædblære er 100% genetisk identiske og overfører de 16 kromosomene han har fra sin mor, videre via sæden til ei jomfrudronning. Om denne dronninga da parer seg med 10 arvemessig forskjellige droner, har hun mulighet for å kombinere sine 32 gener med 10 forskjellige genkombinasjoner fra sæden. Selv om dette ser skrøpelig ut på spermiesiden med bare ti forskjellige sædkombinasjoner, har hennes egne 32 kromosomer som hun tar med seg i form av å legge ubefruktede egg, stor variasjon, for de ubefruktede eggene som blir droner, er IKKE GENETISK HELT LIKE. Dronene innenfor en kube kan derfor variere genetisk og det ser vi ved at noen f.eks. har et gult belte på bakkroppen, noen er helt mørke, eller noen har en helt gul bakkropp. Disse dronene vil da føre morsarven videre, en morsarv som er forskjellig. I følge boken "Bin ock biodling", av Åke Hansson, kan dronninga teoretisk legge 65.536 genetisk forskjellige typer ubefruktede egg som da har 16 kromosomer. Dette vil sikre at man har stor spredning i kromosomer innenfor en kube når arbeiderflokken i tillegg kanskje stammer fra 10 forskjellige droner på spermiesiden. Målrettet avl på bier er derfor komplisert , men kan ved seleksjon (utvelgelse), raskt gi store framskritt om man avler mot et fast mål og har nødvendig kunnskap.

Emner: Avl, Dronecelle, Droner, Dronninger, Parring

Her er det sterke meninger for og i mot, men jeg mener det er feil å skjære droneyngel, med denne begrunnelsen:

Varroamidden foretrekker dronebygg, sørg da for at alle dine tavler blir bygd ut i skattekassene så alle kun har arbeiderceller. Flytt disse tavlene ned i yngelrommet så får du i tillegg lite droner. Droneyngel trenger lengre utviklingstid enn arbeideryngel, men varroaen kan greie å utvikle seg til fullstendig individ i arbeiderbygg, men med et skrik. Det er dagene fra egg til ferdig bie som er i korteste laget.

Hva om man da skjærer dronetavler og får bort varroaen på denne måten, hva skjer? Jo, man selekterer med denne fjerningen fram varroa som foretrekker og utvikle seg i arbeideryngel fordi man fjerner de som foretrekker droneceller. Igjen er de som fint klarer seg i arbeideryngel. Får vi slik varroamidd som foretrekker arbeideryngel, ja da har vi et kjempeproblem. Det eneste trekket jeg har gjort er å gå ned på cellestørrelsen ved å bruke byggevoks med cellestørrelse 5,1mm i stedet for 5,3mm. Mindre celler gir raskere utvikling av biene og enda kortere tid for varroaen å utvikle seg. Dette i kombinasjon med kun en oksalsyrebehandling, gir hos meg et lavt varroatrykk og sterke og sunne bifolk. Og så sparer jeg masse ekstra arbeid og tunge løft hver uke. En sterk uttalelse, men ut fra nedfallet etter oksalsyrebehandling de siste årene kan jeg si, varroa er ikke noe problem for mine bier.

Det er trist å se bier uten vinger og tett befengt med varroa slik det ene bildet viser. Jeg har sett slikt fra tid til annen i bigårder der eieren ikke behandler biene sine mot varroa. Bifolkene blir ekstra svake og kommer liksom aldri ordentlig opp i bistyrke.

Emner: Behandling, Dronebygg, Droner, Droneyngel, Oksalsyre, Varroa, Yngel