Nå har alle birøktere her til lands biene sine «i hus», og dersom vi har gitt de nok vinterfôr, kan vi med god samvittighet smøre oss ei skive med sommerhonning, selv om honningen er «stjålet» fra kuben. Mens vi tygger på brødskiva, kan vi gruble over hva som skjer inni kubene nå om dagen. Har biene full kontroll der inne?

Allerede ved utetemperatur +14 grader, kan man se antydning til at biene samler seg i en fortetning, men er ikke kommet i vintermodus enda og beveger seg rundt og gjør forskjellige oppgaver. En del utflukt er det naturligvis ved denne temperaturen. Ved denne utetemperaturen er det ikke uvanlig at senteret for fortetningen inneholder dronninga og en del yngel i forskjellige stadier. Temperaturen i yngelområdet kan biene regulere på forskjellige måter.

Fortetningen ved denne utetemperaturen er ikke en homogen klase, men en relativt åpen struktur med et skall mot kantene og åpen inni slik at biene som steller dronning og yngel kan bevege seg ganske fritt. Etter hvert som daglengden blir kortere og temperaturen synker, forsvinner yngelen fra tavlene.

Når temperaturen ute synker, danner biene en tettere klase som holdes varm ved at biene vibrerer med vingemusklene. Dette forbrenner kalorier fra vinterfôret og produserer varme. Samtidig kan biene trekke sammen klasen eller utvide den, alt etter om de ønsker å redusere luftstrømmen gjennom klasen eller øke den. Om yngelleiet f.eks. på våren blir for kaldt, trekker biene seg sammen rundt yngelen for å redusere gjennomstrømningen og holde temperaturen på 34 grader.

Biene i ytterkantene av klasen blir vanligvis så kalde at de blir ubevegelige og ser døde ut. Disse stivnede biene i utkanten av klasen danner en ubevegelig vegg, men blir etter hvert presset innover i klasen av varme bier som tar deres plass i de ytterste rekkene. Slik bytter kubens bier på å takle de lave temperaturene som kan være rundt klasen. Når temperaturen ute synker til -5 grader eller lavere, starter biene inni klasen å bruse med vingene for å opprettholde varmen som vil holde temperaturen inni vinterklasen stabil. Selv ved denne temperaturen, sitter biene i ytterste delen av klasen ubevegelige og som døde og danner et isolerende lag.

En annen fascinerende måte biene kan regulere temperaturen på er å bruke «varmeapparatbier». De har evnen til å vibrere hele bakkroppen med kraftige muskler, og når de gjør dette, kan de presse kroppstemperaturen opp til hele 44 ºC som er 9 ºC over optimal kroppstemperatur. Disse «varmeapparatbiene kryper inn i tomme celler og kan ved sin intense muskelbruk greie å varme opp hele 70 celler pr. bie i områdene rundt der de er plassert.

Biene i en kube anstrenger seg ikke for å holde rommet rundt klasen varm. Det er derfor viktig at dette rommet ikke er for stort, for det fører til varmetap fra klasen over tid. Man mener det ikke er en direkte sammenheng mellom utetemperaturen og størrelsen på vinterklasen, men man ser at en markert økning av utetemperaturen, gir en betydelig endring i størrelsen på vinterklasen og den mengden varme som produseres.

Bier i vinterklase trenger hele tiden tilførsel av karbohydrat til varmeproduksjon, og etter hvert som tiden går, vil biene bevege seg sakte gjennom tavlegatene til lagret vinterfôr. Om biene kommer i områder uten fôr, kan de sulte. Er det da et lite bifolk med lite bier i klasen og de beveger seg inn i et hjørne, kan man se at de ikke greier å holde temperaturen opp og samtidig forflytte seg tilbake til fôrreservene. Resultatet blir ofte at de dør.

Innskrenkning av yngelrommet ved innvintring vil redusere behovet for å forflytte seg mer enn nødvendig. Plassen og antall rammer som skal holdes varme er da riktig i forhold til bimengden og belastningen ved å holde kuben varm blir minst mulig. Samtidig skal de rammene biene sitter på, ha nok fôr i seg til å holde gjennom hele vinteren.

Den optimale temperaturen i sentrum av en vinterklase er 35 ºC. Forsøk har vist disse dataene: Gjennomsnittstemperaturen midt i en vinterklase gjennom vinteren ble målt til 27 °C, og gjennomsnittstemperaturen i det ytterste laget ble målt til 9 °C. Den høyeste temperaturen målt i en vinterklase er 37,5ºC. Laveste temperatur som er målt inni en vinterklase er 12,8 ºC mens den laveste temperaturen biene i ytterkant av klasen kan tåle er 7,8 ºC. Noen kilder oppgir at bier i ytterste del av klasen kan tåle 6,7ºC.

Nå håper jeg at den første skiva med honning er fortært og at du fikk lyst på ei skive til med lys aromatisk sommerhonning. God fornøyelse!

Bli medlem av Facebook gruppa "Norsk Hobbybirøkt". Gå til https://www.facebook.com/groups/313556729403141/ og meld deg inn.

Kilder:

Beepods: https://www.beepods.com/honey-bees-survive-winter-regulating-temperature-cluster/

Honeybeesuite: https://honeybeesuite.com/temperature-regulation-i...

Emner: Høst, Sommer, Temperatur, Vår, Vinter

Hobbybirøkt har mange positive sider ved seg, men skal man tegne et riktig bilde av birøkt, må man også ta med det negative. Birøkt er fysisk tungt, mye tyngre enn andre hobbyer som frimerkesamling????,presse blomster eller spikre fuglekasser. Skal du drive med birøkt de neste 10-15 årene, er det viktig at du tenker både på hvordan tunge kasser skal håndteres, men ikke minst hvordan du står og steller kubene. Feil arbeidsstilling kombinert med tunge løft, er oppskriften på ryggproblemer og skulderproblemer.

Sakset fra FB-gruppa Norsk Hobbybirøkt https://www.facebook.com/groups/313556729403141/ Klikk deg inn og bli medlem

Emner: Drift, Halvkasser, Helkasser, Helse, Hobby, Hobbybirøkt, tips

For de som ikke vandret til lyngtrekket med biene sine, var sommertrekket på Østlandet slutt ca 20. juni. Det siste blaffet av trekk for mine kuber kom fra noen lindetrær noen kilometer unna, så var det definitivt slutt. På det tidspunktet var bistyrken på det sterkeste. Tørken skremte mange fra å dra på lyngtrekk, og jeg bestemte meg for å la kubene stå. Hvordan skulle jeg holde ynglingen oppe og bistyrken sterk fram til innvintring? Å la de få beholde litt honning og overlate de til seg selv ville gitt svake kuber og gamle bier i vinterklasen. Jeg gjorde noe jeg ikke hadde gjort før, jeg startet spekulasjonsfôring i begynnelsen av juli med tilførsel av fortynnet sukkervann og proteiner. Dryppfôrere ble montert på samtlige kuber, også avleggere. Poser med Apifôr proteinfôr ble lagt på dronninggitterne og dryppingen startet når all honningen var tatt. Resultatet har vært overaskende bra. I 8 uker har de ynglet jevnt og trutt med tette, fine yngelleier. Kubene har holdt seg sterke, og har rikelig med fôr. Nå 1. september tar jeg en pause på de fleste slik at yngelleiet tømmes for yngel før det fôres hardt om ca 14 dager. Vil alledrede nå gi en runde med oksalsyre som vil fjerne masse midd, og så en opprydding i november /desember når kubene er yngelfrie. Følger den danske veiledningen med to oksalsyrebehandlinger i år da jeg mistenker mye midd som jeg ikke ønsker skal få være i kubene fram til senhøstesbehandlingen. Bildene er fra 28.08. og viser tavle med forseglet yngel og tavle med åpen yngel. Bildet nedenfor viser tomme plastposer der alt Apifôr er spist opp til siste gram. Tidligere i sommer har det vært liten rift etter Apifôr i kubene på grunn av den kraftige pollentilgangen. Nå er pollentilgangen svært begrenset og Apifôr spises med stor appetitt. Posen er åpnet ved at et ca 5cm stripe av plasten er fjernet med skarp kniv og et kraftig rykk i plasten. Åpningen er så lagt med mot gitteret.

Emner: Behandling, Høst, Innvintring, Oksalsyre, Sykdom, Vinter

Jeg har drevet som birøkter i 35 år, men maken til denne sommeren så langt, har jeg ikke opplevd. Kubene mine sto med snø rundt kubekrakken 15.04. da alt eksploderte. Ingen av dem var spesielt sterke på grunn av sterk oppdeling året før. Både sterke og svake kuber fikk Apifôr og dryppfôring, og av disse to , har dryppfôringen betydd mest fordi jeg har hatt lite vinterfôr i yngelrommet.

SÅ BEGYNTE TREKKET: Hestehov og selje avløste hverandre og gav både pollen, og det kom mye nektar fra selja. Fordi jeg bare har halvkasser, kom den første skattekassa raskt på der nektaren ble samlet. Verre var det for yngelrommet. Etter hvert som pollenet hvelvet inn, ble det mindre og mindre plass til yngel.

Dette så det ut til at biene overhode ikke tok hensyn til. Apifôr, som skulle være proteinfôr ved innesittingen, ble ikke spist, de hadde protein nok. Sol og varme drev fram den ene plantearten etter den andre i raskt tempo, løvetann og blåbærtrekk kom 3 uker før normalen, det var knusktørt, men tross tørken, kom det fortsatt mye pollen og nektar inn. Biene jobbet iherdig, ynglingen ble kjørt på høygir, men var bistyrken stor nok til bringebærtrekket som også kom svært tidlig? Når vi rundet 20. mai, kom de første bringebærblomstene. Bakken var knusktørr og pesimismen stor for at det i år ville bli et uår. Bringebær står ofte svært utsatt til på tørkesvake fjellrabber og jord med dårlig bonitet, men likevel greide plantene å gi mye nektar. Det var bare å sette på kasser. Mangel på kasser, rammer og voks har for mange tvunget fram tidlig slynging.Leverandører av dette har ikke greid å henge med, så 2018 har blitt et problemår for utstyr vi håper ikke skal gjenta seg.

Dagtemperaturene har med få unntak vært over 20 grader i hele sesongen, og biene har ikke vært forhindret fra å holde oppe et stort trekk på grunn av været. Jeg så et dele i bringebærtrekket jeg ikke har sett tidligere. Den første bringebæra som sto tørkeutsatt til, blomstret tidlig og fort. Så kom det et lengre trekk fra busker som sto i skogstrakter, og til slutt kom et godt trekk fra bringebær i slukter og daler som vi har mye av langs Glomma. Kombinert mye snø som smeltet senere enn i åpne flater og flom i områder nær Glomma, hadde disse buskene mer tilgang til fukt fra bakken, og dette gav betydelig med honning.

Aldri har jeg slynget så tidlig som i år. Rammene var forseglet, kassene tunge og klare for slynging rundt 15.06. som er 4 uker før jeg normalt slynger. Kanskje slynget jeg for tidlig, eller kanskje startet jeg for sent? Alt tydet på at jeg kunne ha slynget mye honning tidligere fordi vannmålinger av det som var forseglet viste vannprosent helt ned i 14,0%. Honningen var så tykk som å røre i fruktgrøt.

Honningen var fryktelig seig og vanskelig å få gjennom sil. Det eneste som hjalp var hengesil. Smaken var fra hele vårens flora, inklusive bringebær. Og er litt urtepreget, synes jeg. Poding og krystallisering etter hurtigmetoden, gikk greit, og en ferdigkrystallisert svært lys honning anno 2018 ble tappet på 6-kantede bokser for første gang. Selv etter at jeg hadde tatt av sommerhonningen, har det kommet inn ca 15kg honning ekstra av ukjente planteslag, men nå i skrivende stund, 19.07. er det slutt på sommertrekket.

LYNGTREKKET I ØSTFOLD. For Østfoldlyngen er denne sommeren uten regn en katastrofe. Den er grønn til brun, og gjør et krampaktig forsøk på å blomstre, men å flytte biene på denne lyngen, er det samme som å utsette de for dramatisk sult. Jeg står derfor over årets lyngtrekk og vandrer ikke til Engerdal, Trysil eller Feminden der de faktisk får honning fordi det har regnet. Her er bilde av kystlyngen på Bolærne tatt 3.7.2018.

GJENNOMGANG AV KUBENE I DAG. Det er mye latskap i kubene for tiden. Biene sitter uvirksomme ute på fronten og i flyåpningen store deler av døgnet selv om det er rikelig plass inni. Eggleggingen er dramatisk redusert allerede nå 5 uker før normal oppstart av innvintring. Spesielt ser jeg det i kuber med fripara dronning der biene har Krainertegninger fordi dronningene har friparet seg med stedets krainerdroner. Mye kan tyde på at disse kubene blir så svekket før innvintring at de ikke når våren 2019. Ellers er det fortsatt mye forseglet ungel, men trist å se at partier med utkrøpen yngel ikke erstattes av ny yngling.

STORE FORSKJELLER PÅ KUBENE.

Kuber som har fått Apifôr proteinfôr, har tidligere ikke vist særlig interesse for fôret fordi pollentilgangen har vært så kraftig. Nå derimot, når pollentilgangen er sterkt redusert og reservene brukes opp, går biene på Apifôr med stor iver. Nå er også forskjellene klare: De kubene som ikke har fått Apifôr, er i alvorlig stagnasjon allerede. Slike kuber har nå bare lukket yngel. De som fikk Apifôr proteinfôr for en tid tilbake, har spist opp alt de har fått og har nå fått mer. De som ikke tidligere har fått Apifôr, får nå en solid dose i håp om at de vil starte yngling igjen.

Apifôrplatene deles til avleggere. Jeg trer noen pinner (tørre bringebærskudd) inn i snittflatene. Da holdes åpningen oppe selv om de nesten er spist tomme.

Sterke bifolk får hele plater som er 560g. Plata får to snitt i plasten med ca 5cm avstand. Fliken snittes løs, man tar et solid grep med fingeren og rykker den løs fra proteindeigens overflate med et raskt rykk. Nå er den klar til å legges på dronninggitteret med åpningen ned. Ved å la plastfliken gå på utsiden av kuben, kan du lett se hvilke kuber som har fått en hel plate på gitteret. Fortsatt er det mye honning i tavlene, men nå flyttes dronninggitteret slik at yngelen kryper ut over dronninggitteret og honningen kan tas av. Snart blir det dryppfôring i tillegg til proteinfôring fram til innvintring som enda er 5-6 uker fram i tid. Det blir lange og frustrerende uker for et aktivt bifolk.

BYTTE AV DRONNINGER. I parekassetter har jeg nå 11 ferdigparede dronninger som venter på å bli brukt. Gjennomgangen viste at kuber med Krainerarv stagnerer nå. Slike tidlig stagnerende dronninger, ønsker jeg å erstatte med nye som ikke har respekt for tørke og ettersommerproblemer. Dronningene blir tilsatt i utspisningsbur i disse sterke kubene, og da de selv ikke har egg og åpen yngel når den gamle blir fjernet, mottar de den nye uten videre problemer, håper jeg. Tilsetning av dronninger i sterke kuber er et sjansespill, men som oftest går det greit.

STIMULERINGSFÔRING: Jeg vil på det sterkeste anmode alle birøktere som ikke har vandret på gode lyngtrekk til å fôre biene sine med proteinfôr/pollenerstatning. Bruk hva du vil, men gjør noe! Kan du i tillegg gi de flytende fôr uten at det blir røving og honningforfalskning, er dette en fantastisk fin stimuli som holder ynglingen oppe i ukene framover. Vi trenger sårt unge, spreke vinterbier når vinterfôret skal lagres og klasen skal holde ut mange måneder med innesitting fram mot våren. Jeg tror at mange birøktere dessverre ikke tenker på dette nå i feriemodus og kan miste sine gode kuber i løpet av vinteren. Ta derfor en titt i kubene dine og se spesielt etter egg og åpen yngel, for det må vi ha nå. Dette er spesielt viktig for de av dere som har Krainerbier fordi de lett skrur av eggleggingen så snart trekket er slutt. Selv om denne birasen har langlivede enkeltbier, kan tiden fram til våren 2019 bli i lengste laget uten rekruttering utover høsten. Nå, 19.07. håper alle at regnet snart vil flomme ned og gi grønne bakker med gress og blomster og håp om at bringebærskuddene fra i år har tålt varmen og tørken slik at vi kan få litt sommerhonning til neste år også.

Emner: Dronninger, Fôr, Kube, Lyngtrekk, Sommertrekk, Stimulanse

Hvordan kan du starte med bier? Er det penger å hente i birøkt? Hvor mye koster det å starte opp? Morten Bull svarer på en rekke spørsmål om hvordan man kan starte med bier.

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Emner: Drift, Video

Har du kompressor og en god blåsespiss, er høsting ved hjelp av dette en elegant og effektiv metode. Har du ikke strøm, kan et mobilt strømaggregat gjøre jobben som strømkilde. En liten flyttbar kompressor fra Biltema er nok for å få luft nok. Forran kubene stiftes det et tøystykke i en bue ned på bakken fra åpningen i bunnbrettet, og en kubekrakk settes oppå tøystykket. Løft skattekassa ned på kubekrakken og blås biene ut av kassa ned på tøystyllet. Kasse tom for bier settes bort og tildekkes. Slik tar du ei og ei kasse, og du høster 3 kuber på ca 10 minutter om du jobber fort. Biene havner på kledet på bakken og finner lett veien opp til bunnbrettet om du tar i enden av stoffet til slutt og rister de inn mot kuben.

Metoden er fin å lage kunstsvermer på. Da setter du opp ei ny kasse med ei dronning i utspisningsbur og stifter fastl duken på flyåpningen. Bier fra forskjellige kuber kan da blåses av og ned på stoffet.. De marsjerer opp stoffet og inn i kassa hvor de finner dronninga og frigjør den, og du har en ny kube med helt ny dronning som alltid blir godtatt. Ulemper: Det kreves noe utstyr for denne blåsinga, men brukte kompressorer og strømaggregater som er bærbare og går stille på bensin, får du kjøpt rimelig brukt på Finn.no. Har selv et slikt utstyr som er noe av det beste jeg har i birøkten.

Emner: Flyåpning, Honning, Høsting, Kompressor, Kunstsverm, Try, Utspisningsbur

Metoden er rask og for mange bier relativt brutal. Kassene vippes over på siden så tavlene står rett opp og ned. En kraftig løvblåser brukes til å blåse biene ut av tavlegatene og tømmer kassen på kort tid slik at den kan fraktes hjem uten at ei tavle er rørt. Det blir alltid noem bier med som gikk klar av luftstrømmen, og de havner i slyngerommet. Metoden blåser også ungbier og gråtasser ut av kassene som aldri før har vært på utsiden av kuben. Disse vil ikke vite hvor de hører hjemme og kan få en brysk mottagelse i nabokubene om de flyr inn der. Tror også at noen bier ikke kommer inn i noen kuber og blir liggende i gresset rundt omkring etter denne behandlingsmetoden, men mange sier at dette fungerer fint. Foto: Four daughters farm.

Emner: Høsting, Løvblåser, Tavlegate

Kubenes volum reduseres ved høsting, og det er ikke uvanlig at kubene på dette tidspunktet er kjempesterke og ikke kommer inn selv med 3 tomme kasser tilgjengelig etter at honningkassene er tatt. Det er vanlig at noe bier sitter på utsiden , men kommer inn dersom de blir røkt litt på eller får en dusj fra spraykanna. Biene kan sitte på utsiden av kuben selv om det er god plass på innsiden, spørr ikke hvorfor det er slik. Bistyrken avgjør hvor mange kasser som skal bli med hver kube til lyngtrekket, men vanligvis holder det med 1 eller 2 målt som helkasse (2 til 4 halvkasser).

Skal du på lyngtrekk med kubene dine eller skal de stå hjemme? Skal de kjøres på lyngtrekk, må sterke kuber utstyres med vandregitter på toppen som slipper ut varme nedenfra under transporten. Bier kan bli svært urolige under transport og kan få panikk når de er innestengt, temperaturen stiger og biene dør i for tett kube. På med vandregitter og ut med plata i bunnbrettet er regelen ved vandring.

Kubene som står hjemme fram til innvintring i september, har ofte svært lite trekk, og bistyrken går som oftest nå sakte tilbake. Dette kan du redusere omfanget av. Du kan gi de Fondabee/Apifonda i pose på toppen av kuben, og avleggere kan stimuleres med dryppfôring og pollenerstatning for å få opp bistyrken til vinteren kommer og hver bie teller. Har du god kontroll med tilført sukkerlakemengde og drypptakt så den ikke lagres sammen med honning, kan du også dryppfôre sterke kuber og få masse ekstra yngel og gode vinterbier. Har du ikke trekk og du dryppfôrer med høy drypptakt, lagres sukkerfôret i tavlene. Disse tavlene er verdifulle fordi det blir kubens innvintringsfôr når du innskrenker plassen, eller de kan flyttes over til avleggerne. Avleggere som heller ikke har trekk, har svært godt av å dryppfôres. Nye dronninger, dryppfôring i kombinasjon med pollenerstatning, gir mye bier i kassene. Ved dryppfôring av avleggere er det viktig at avleggerne ikke får så mye at det renner over fôringskaret. Drypper det sukkerlake på nedsiden av kuben og avleggerne står i bigård med sterke kuber, går det ikke lenge før det er røving over en lav sko. Står derimot avleggerne for seg selv i en avleggerbigård, er ikke røving vanlig om det dryppes for fort.

Emner: Apifonda, Avlegger, Dryppfôrer, Fôr, Fôrkar, Halvkasser, Helkasser, Lyngtrekk, Melkesyre, Sukkerlake

En metode til er også brukt til å få biene ut av kassene, og det er slangebrettet. Man lager et brett med ca 5cm høye karmer, tilsvarende mål som et dekkbrett. I kanten, nær et hjørne, borres et 3cm hull og det settes inn en ca 10-15cm plastslange eller en rull av fluenetting formet som et rør. Slangebrettet settes på en kubekrakk helt inntil den kuben som skal høstes med slangen stikkende bort til enden av bunnbrettets flyåpning. Så løfter man alle honningkassene med bier i over på brettet og legger på dekkbrett og eventuelt tak. Kuben som skal høstes, får tomkasse med honningtavle i over dronninggitteret. Nå går biene ned gjennom kassene og ut slangen og havner i flyåpningen der de går inn. Etter 1-2 døgn er kassene tomme og kan kjøres bort. Noen bifolk finner ut at det er skjedd noe med skattekassene og finner veien inn via slangen og frakter honningen inn i kuben igjen, men det er svært sjeldent, spesielt om slangen er laget av netting.

Emner: Bunnbrett, Dekkbrett, Dronninggitter, Fluenetting, Flyåpning, Kubekrakker, Slangebrett

ØNSKER DU Å ØKE ANTALL KUBER?

Etter høsting når bikuben står proppet med bier i yngelrom og skattekasse, er det svært enkelt å lage en god avlegger. Gjør klar et bunnbrett med tettet flyåpning uten innskuddsplate, finn fram dekkbrett, isolasjon og tak. Løft hele skattekassa av kuben og over på et bunnbrett som er tettet på forhånd. Tilsett ei para dronning i utspisningsbur mellom rammene, sett på dekkbrett, stropp sammen kuben og kjør den minst 6km bort til nytt sted hvor den må få stå minst 14 dager før den flyttes hjem til opprinnelig bigård for å unngå tap av trekkbier. På den nye plassen, tas stroppingen av, isolasjonen settes på og taket får en stein på seg og bunnbrettet åpnes for flukt. Etter ca 1 døgn er dronninga fri, kuben har jo mat med og dronninga starter umiddelbart eggleggingen. Morkuben som avleggeren kom fra, må få kasse med fôrtavler i eller innskuddsfôrer med tørrsukker, dryppfôring, Fondabee eller annen form for sikring mot sult dersom den ikke har fôr i yngelrommet.

Å lage avleggere med parede dronninger slik midtsommers går fint, men bruk av parede dronninger i egglegging er en stor fordel fordi det tar for mange uker om avleggeren skal kunne lage seg dronning selv. Resultatet av egenprodusert dronning så seint som i midten av juli, blir som oftest en avlegger som dør på vinteren fordi den er for svak. Svake avleggere kan naturligvis forsterkes med bier fra andre kuber, men yngeltavler tatt på denne tiden av året, inneholder vinterbier som kubene etter hvert selv sårt trenger. Vær derfor edruelig på hva du gjør slik at du ikke lager for mange avleggere og får alle for svake for en streng vinter.

Emner: Bunnbrett, Dryppfôrer, Flyåpning, Høsting, Innskuddsfôr, Skattekasse, Trekkbier, Utspisningsbur, Yngelrom