HVILKEN ARBEIDSSTILLING FÅR DU I BIGÅRDEN?
Hobbybirøkt har mange positive sider ved seg, men skal man tegne et riktig bilde av birøkt, må man også ta med det negative. Birøkt er fysisk tungt, mye tyngre enn andre hobbyer som frimerkesamling????,presse blomster eller spikre fuglekasser. Skal du drive med birøkt de neste 10-15 årene, er det viktig at du tenker både på hvordan tunge kasser skal håndteres, men ikke minst hvordan du står og steller kubene. Feil arbeidsstilling kombinert med tunge løft, er oppskriften på ryggproblemer og skulderproblemer.
Sakset fra FB-gruppa Norsk Hobbybirøkt https://www.facebook.com/groups/313556729403141/ Klikk deg inn og bli medlem
Hvor mye veier en full halvkasse?
Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT
Følg Norsk birøkt på facebook: https://www.facebook.com/norskbirokt
BEHOV FOR PLASS OG MAT ETTER HØSTING
Kubenes volum reduseres ved høsting, og det er ikke uvanlig at kubene på dette tidspunktet er kjempesterke og ikke kommer inn selv med 3 tomme kasser tilgjengelig etter at honningkassene er tatt. Det er vanlig at noe bier sitter på utsiden , men kommer inn dersom de blir røkt litt på eller får en dusj fra spraykanna. Biene kan sitte på utsiden av kuben selv om det er god plass på innsiden, spørr ikke hvorfor det er slik. Bistyrken avgjør hvor mange kasser som skal bli med hver kube til lyngtrekket, men vanligvis holder det med 1 eller 2 målt som helkasse (2 til 4 halvkasser).
Skal du på lyngtrekk med kubene dine eller skal de stå hjemme? Skal de kjøres på lyngtrekk, må sterke kuber utstyres med vandregitter på toppen som slipper ut varme nedenfra under transporten. Bier kan bli svært urolige under transport og kan få panikk når de er innestengt, temperaturen stiger og biene dør i for tett kube. På med vandregitter og ut med plata i bunnbrettet er regelen ved vandring.
Kubene som står hjemme fram til innvintring i september, har ofte svært lite trekk, og bistyrken går som oftest nå sakte tilbake. Dette kan du redusere omfanget av. Du kan gi de Fondabee/Apifonda i pose på toppen av kuben, og avleggere kan stimuleres med dryppfôring og pollenerstatning for å få opp bistyrken til vinteren kommer og hver bie teller. Har du god kontroll med tilført sukkerlakemengde og drypptakt så den ikke lagres sammen med honning, kan du også dryppfôre sterke kuber og få masse ekstra yngel og gode vinterbier. Har du ikke trekk og du dryppfôrer med høy drypptakt, lagres sukkerfôret i tavlene. Disse tavlene er verdifulle fordi det blir kubens innvintringsfôr når du innskrenker plassen, eller de kan flyttes over til avleggerne. Avleggere som heller ikke har trekk, har svært godt av å dryppfôres. Nye dronninger, dryppfôring i kombinasjon med pollenerstatning, gir mye bier i kassene. Ved dryppfôring av avleggere er det viktig at avleggerne ikke får så mye at det renner over fôringskaret. Drypper det sukkerlake på nedsiden av kuben og avleggerne står i bigård med sterke kuber, går det ikke lenge før det er røving over en lav sko. Står derimot avleggerne for seg selv i en avleggerbigård, er ikke røving vanlig om det dryppes for fort.
Tørking av honning
Å slynge honning som ikke er moden og forseglet, det vil si har riktig vannprosent, er risikosport, Umodene honningtavler er lette å kjenne igjen fordi de er uforseglede. Men sammen med størsteparten forseglede tavler, og om honningen sammenrøres i tank før de fylles i bøtter eller glass, kan du likevel slynge disse. Selv tørker jeg ALDRI sommerhonningen, men lar den stå på kubene ca 14 dager etter at trekket er ferdig. Jeg slynger den som den er fra kubene, men jeg venter til tavlene er forseglet mest mulig. Venter du i tillegg med slyngingen til minst ei uke etter trekket, er honningen moden og kan tas.
Bare noen få uforseglede tavler blir slynget hos med, men da jeg fyller all honningen opp i en tank som tar 400kg, poder og rører og tapper med det samme, vil disse slumpene med uforseglet honning ikke påvirke majoriteten noe særlig. Derimot, tar du av for tidlig og har masse av dette, kan veien til gjæring bli kort. Om du skal tørke sommerhonningen (noe som egentlig er unødvendig) , er det viktig å bruke en luftavfukter, sette kassene på noen planker, opp fra gulvet der du slynger/lagrer, og gjerne har ei vifte som kan blåse luft inn under tavlestablene slik at lufta i kassene sirkulerer. Kassene skal naturligvis stå åpne på toppen og rommet skal være lukket når luftavfukteren går.
Jeg tørker bare lynghonningen, og da bruker jeg min fantastiske mobile aircondition som man kan kjøpe på nettet brukt for noen 100-lapper. Slike virker både som luftavfuktere og som varmeovn når varmen de produserer ikke ledes ut av rommet, men får bygge seg opp. NB! Ikke la den varme lufta fra en slik aircondition få blåse under kassene! Lufta i rommet fra denne maskina øker nemlig over tid og utgående luft kommer fort opp i over 40 grader, og da siger voksen i tavlene. Slik tørker honningen fort. Husk, selv forseglede tavler tørkes på denne måten, altså slipper det ut fukt tvers gjennom forseglingen. Setter du så forseglet og ferdig modnet honning til tørking uten å kontrollere vanninnholdet med refraktometer, kan du risikere å tørke honningen ned fra 18-19% som er riktig, til 14-16% som blir feil. Honningen blir da for tørr, kan bli vond å slynge og du taper både energi. Tenk deg deg derfor om to ganger før du tørker sommerhonningen. Det skal ikke være nødvendig om tavlene er forseglet. Kjøp deg et refraktometer, det koster ingenting i forhold til alt arbeidet og tapet det er å tørke en honning som ER i orden og klar for å slynges. Ta refraktometeret og ei fuktig fille med til bigåden og mål honning rett fra tavlene. Bruk filla til å tørke rent refraktometeret mellom hver måling og tørk det tørt på buksa di. Er den av en eller annen grunn for høy, vent noen dager og mål på nytt.
Derimot må lynghonning i de aller fleste tilfellene avfuktes, og det er fordi biene forsegler honning med for høy vannprosent slik sent på høsten. Hvorfor de gjør dette, er en gåte, for den vil jo gjære om den slynges. Kanskje er luftfuktigheten så stor i slutten av august at de ikke får den tørket ned nok, eller er det slik at lynghonningen vil tørke så mye gjennom cellelokkene utover høsten og vinteren at den likevel blir stabil for lagring om den får stå i tavlene i kuben, hvem vet? Lynghonning kan inneholde rent for mye vann, 24-25% er ikke bra å få i slynget honning, og derfor tørker vi den ned til 18-19% ved hjelp av luftavfukter. Luftavfukterne har en tank i seg som samler opp vannet som tas ut fra lufta, og da honningen er sur, smaker faktisk dette vannet også surt. Det er utrolig hvor mye vann som kan tas ut på 2-3 døgn fra slike stabler med kasser fra lyngen. Tørker du for lenge og for mye, får du lynghonning som blir umulig å slynge og der honningen blir lik Nugatti i konsistens. Jeg har sett slik honning hos en kollega som satte i gang tørking og glemte å kontrollere når honningen var tørr nok. Den ble som strikk i cellene og rammene ble ødelagt under forsøket med å slynge de. Så "moralen" må bli: Tenk deg om før du tørker sommerhonningen, og la biene gjøre jobben der honningen står. Tenk deg ikke om før du tørker lynghonning, men ikke tørk mer enn nødvendig.
Hvordan sikre en god overvintring på bifolkene og redusere vintertapet?
Om biene har tatt alt fôret de har fått på et tidspunkt på høsten da de kan modne/tørke det ut til godt vinterfôr, er mye gjort. Å forsøke å få bier til å ta sukkervann nå midt i oktober når de egentlig skulle sitte i klase, er vrient. Fôret blir kaldt, biene tar ikke fôret, eller greier ikke å konsentrere det, og det gjærer i tavlene. Dette blir dårlig vintermat.
Husk: Bier er steintøffe insekter som tåler ugunstig overvintring på de utroligste plasser, så selv om de står på 10 rammer og har alt for mye plass, så går det vanligvis bra.
Når det er sagt, kan vi hjelpe de til en lett overvintring, og regelen er at biene skal sitte trangt. For alle birøktere er det vanskelig å finne ut hvor sterkt bifolket er og hvor mange rammer som må erstattes med pakkvegger. En tommelfingerregel er at et sterkt bifolk gjennom sommeren, som da har gitt mye honning, greier seg med 8 tavler, altså skal to tavler tas ut og erstattes med en 2-rammers pakkvegg. Enkelte ganger har man et supersterkt bifolk som blir sittende ute i en klase foran bunnbrettet selv med 8 tavler i kassa. Da får man ta ut pakkveggen og sette inn to tavler til. Bare en gang på 31 år har jeg innvintret på to helkasser, men husker ikke om det var fordi jeg hadde slått sammen bifolk eller om bifolket var så sterkt fra naturen sin side. Sitter de fortsatt ute med 10 rammer i kuben, ta det med ro, når det blir litt kaldere i været, trekker de inn og det er plass nok.
Selv "uteliggerne" får mat innenfra og de kommer inn etter hvert. Hvor heldig du har vært med plassberegningen ser du ikke før i november/desember når biklasen er kompakt. Ta av dekkbrettet og vurder bistyrken. Ofte sitter da biene under dekkbrettet og du kan legge det på igjen uten å klemme de flate, det er en fordel med dekkbrett. Bruker du plast, ikke riv av plasten over hele kuben, men løsne den der du ser at biene ikke sitter, helt til du treffer på klasen. River du av plasten over hele toppen, kan det komme bier opp som ikke går ned igjen og du får et problem med å få plasten på igjen uten å klemme i hjel en haug. Nå kan du fiske ut rammer og erstatte de med ekstra pakkvegger. Fulle sukkertavler settes i ei kasse og lagres kaldt til våren. Bildet viser en kube med for stor plass. Her kunne med fordel tre tavler vært fjernet, men bifolket overvintret fint. Det vi ser er egentlig "toppen på isfjellet".
Drift med halvkasser
Etter å ha brukt helkasser i 24 år, bestemte jeg meg i 2008 å gå helt over til halvkasser og halvrammer. Det er ulemper med halvkasser, men ulempene med helrammer er etter min mening større. Dette er fordelene/ulempene med halvkasser/halvrammer:
Fordeler
* Klart minder tyngde enn helkasser. Tyngste hjemmesnekra helkasse full med honning som jeg har veid, veide 34kg. Da helkassene er kubiske, blir belastningen på ryggen ekstra stor ved å bære slike kasser. Halvkasser med honning kan du bære liggende inntil kroppen. Maks vekt er ca 15-16kg, og det er nok!
* Dronning og bier har alltid nok plass med 2 halvkasser som yngelrom. Med cellestørrelse 5,1 og to halvkasser som yngelrom, har dronninga i praksis plass til egglegging tilsvarende 14 helrammer.
* Svermekontrollen tar ca 5 minutter pr. kube.
* Enklere å lage små avleggere - du jobber jo i ca halve formatet.
* Honningtavlene har halv vekt ved risting/børsting og belaster skuldre og albuer mindre.
* Mindre sverming p.g.a. mer plass i yngelrommet.
Ulemper
* Dobbelt så mange kasser og rammer å forholde seg til
* Det tar lengre tid å slynge
HVILKEN ARBEIDSSTILLING FÅR DU I BIGÅRDEN?
Hobbybirøkt har mange positive sider ved seg, men skal man tegne et riktig bilde av birøkt, må man også ta med det negative. Birøkt er fysisk tungt, mye tyngre enn andre hobbyer som frimerkesamling????,presse blomster eller spikre fuglekasser. Skal du drive med birøkt de neste 10-15 årene, er det viktig at du tenker både på hvordan tunge kasser skal håndteres, men ikke minst hvordan du står og steller kubene. Feil arbeidsstilling kombinert med tunge løft, er oppskriften på ryggproblemer og skulderproblemer.
Sakset fra FB-gruppa Norsk Hobbybirøkt https://www.facebook.com/groups/313556729403141/ Klikk deg inn og bli medlem
Hvor mye veier en full halvkasse?
Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT
Følg Norsk birøkt på facebook: https://www.facebook.com/norskbirokt
BEHOV FOR PLASS OG MAT ETTER HØSTING
Kubenes volum reduseres ved høsting, og det er ikke uvanlig at kubene på dette tidspunktet er kjempesterke og ikke kommer inn selv med 3 tomme kasser tilgjengelig etter at honningkassene er tatt. Det er vanlig at noe bier sitter på utsiden , men kommer inn dersom de blir røkt litt på eller får en dusj fra spraykanna. Biene kan sitte på utsiden av kuben selv om det er god plass på innsiden, spørr ikke hvorfor det er slik. Bistyrken avgjør hvor mange kasser som skal bli med hver kube til lyngtrekket, men vanligvis holder det med 1 eller 2 målt som helkasse (2 til 4 halvkasser).
Skal du på lyngtrekk med kubene dine eller skal de stå hjemme? Skal de kjøres på lyngtrekk, må sterke kuber utstyres med vandregitter på toppen som slipper ut varme nedenfra under transporten. Bier kan bli svært urolige under transport og kan få panikk når de er innestengt, temperaturen stiger og biene dør i for tett kube. På med vandregitter og ut med plata i bunnbrettet er regelen ved vandring.
Kubene som står hjemme fram til innvintring i september, har ofte svært lite trekk, og bistyrken går som oftest nå sakte tilbake. Dette kan du redusere omfanget av. Du kan gi de Fondabee/Apifonda i pose på toppen av kuben, og avleggere kan stimuleres med dryppfôring og pollenerstatning for å få opp bistyrken til vinteren kommer og hver bie teller. Har du god kontroll med tilført sukkerlakemengde og drypptakt så den ikke lagres sammen med honning, kan du også dryppfôre sterke kuber og få masse ekstra yngel og gode vinterbier. Har du ikke trekk og du dryppfôrer med høy drypptakt, lagres sukkerfôret i tavlene. Disse tavlene er verdifulle fordi det blir kubens innvintringsfôr når du innskrenker plassen, eller de kan flyttes over til avleggerne. Avleggere som heller ikke har trekk, har svært godt av å dryppfôres. Nye dronninger, dryppfôring i kombinasjon med pollenerstatning, gir mye bier i kassene. Ved dryppfôring av avleggere er det viktig at avleggerne ikke får så mye at det renner over fôringskaret. Drypper det sukkerlake på nedsiden av kuben og avleggerne står i bigård med sterke kuber, går det ikke lenge før det er røving over en lav sko. Står derimot avleggerne for seg selv i en avleggerbigård, er ikke røving vanlig om det dryppes for fort.
Tørking av honning
Å slynge honning som ikke er moden og forseglet, det vil si har riktig vannprosent, er risikosport, Umodene honningtavler er lette å kjenne igjen fordi de er uforseglede. Men sammen med størsteparten forseglede tavler, og om honningen sammenrøres i tank før de fylles i bøtter eller glass, kan du likevel slynge disse. Selv tørker jeg ALDRI sommerhonningen, men lar den stå på kubene ca 14 dager etter at trekket er ferdig. Jeg slynger den som den er fra kubene, men jeg venter til tavlene er forseglet mest mulig. Venter du i tillegg med slyngingen til minst ei uke etter trekket, er honningen moden og kan tas.
Bare noen få uforseglede tavler blir slynget hos med, men da jeg fyller all honningen opp i en tank som tar 400kg, poder og rører og tapper med det samme, vil disse slumpene med uforseglet honning ikke påvirke majoriteten noe særlig. Derimot, tar du av for tidlig og har masse av dette, kan veien til gjæring bli kort. Om du skal tørke sommerhonningen (noe som egentlig er unødvendig) , er det viktig å bruke en luftavfukter, sette kassene på noen planker, opp fra gulvet der du slynger/lagrer, og gjerne har ei vifte som kan blåse luft inn under tavlestablene slik at lufta i kassene sirkulerer. Kassene skal naturligvis stå åpne på toppen og rommet skal være lukket når luftavfukteren går.
Jeg tørker bare lynghonningen, og da bruker jeg min fantastiske mobile aircondition som man kan kjøpe på nettet brukt for noen 100-lapper. Slike virker både som luftavfuktere og som varmeovn når varmen de produserer ikke ledes ut av rommet, men får bygge seg opp. NB! Ikke la den varme lufta fra en slik aircondition få blåse under kassene! Lufta i rommet fra denne maskina øker nemlig over tid og utgående luft kommer fort opp i over 40 grader, og da siger voksen i tavlene. Slik tørker honningen fort. Husk, selv forseglede tavler tørkes på denne måten, altså slipper det ut fukt tvers gjennom forseglingen. Setter du så forseglet og ferdig modnet honning til tørking uten å kontrollere vanninnholdet med refraktometer, kan du risikere å tørke honningen ned fra 18-19% som er riktig, til 14-16% som blir feil. Honningen blir da for tørr, kan bli vond å slynge og du taper både energi. Tenk deg deg derfor om to ganger før du tørker sommerhonningen. Det skal ikke være nødvendig om tavlene er forseglet. Kjøp deg et refraktometer, det koster ingenting i forhold til alt arbeidet og tapet det er å tørke en honning som ER i orden og klar for å slynges. Ta refraktometeret og ei fuktig fille med til bigåden og mål honning rett fra tavlene. Bruk filla til å tørke rent refraktometeret mellom hver måling og tørk det tørt på buksa di. Er den av en eller annen grunn for høy, vent noen dager og mål på nytt.
Derimot må lynghonning i de aller fleste tilfellene avfuktes, og det er fordi biene forsegler honning med for høy vannprosent slik sent på høsten. Hvorfor de gjør dette, er en gåte, for den vil jo gjære om den slynges. Kanskje er luftfuktigheten så stor i slutten av august at de ikke får den tørket ned nok, eller er det slik at lynghonningen vil tørke så mye gjennom cellelokkene utover høsten og vinteren at den likevel blir stabil for lagring om den får stå i tavlene i kuben, hvem vet? Lynghonning kan inneholde rent for mye vann, 24-25% er ikke bra å få i slynget honning, og derfor tørker vi den ned til 18-19% ved hjelp av luftavfukter. Luftavfukterne har en tank i seg som samler opp vannet som tas ut fra lufta, og da honningen er sur, smaker faktisk dette vannet også surt. Det er utrolig hvor mye vann som kan tas ut på 2-3 døgn fra slike stabler med kasser fra lyngen. Tørker du for lenge og for mye, får du lynghonning som blir umulig å slynge og der honningen blir lik Nugatti i konsistens. Jeg har sett slik honning hos en kollega som satte i gang tørking og glemte å kontrollere når honningen var tørr nok. Den ble som strikk i cellene og rammene ble ødelagt under forsøket med å slynge de. Så "moralen" må bli: Tenk deg om før du tørker sommerhonningen, og la biene gjøre jobben der honningen står. Tenk deg ikke om før du tørker lynghonning, men ikke tørk mer enn nødvendig.
Hvordan sikre en god overvintring på bifolkene og redusere vintertapet?
Om biene har tatt alt fôret de har fått på et tidspunkt på høsten da de kan modne/tørke det ut til godt vinterfôr, er mye gjort. Å forsøke å få bier til å ta sukkervann nå midt i oktober når de egentlig skulle sitte i klase, er vrient. Fôret blir kaldt, biene tar ikke fôret, eller greier ikke å konsentrere det, og det gjærer i tavlene. Dette blir dårlig vintermat.
Husk: Bier er steintøffe insekter som tåler ugunstig overvintring på de utroligste plasser, så selv om de står på 10 rammer og har alt for mye plass, så går det vanligvis bra.
Når det er sagt, kan vi hjelpe de til en lett overvintring, og regelen er at biene skal sitte trangt. For alle birøktere er det vanskelig å finne ut hvor sterkt bifolket er og hvor mange rammer som må erstattes med pakkvegger. En tommelfingerregel er at et sterkt bifolk gjennom sommeren, som da har gitt mye honning, greier seg med 8 tavler, altså skal to tavler tas ut og erstattes med en 2-rammers pakkvegg. Enkelte ganger har man et supersterkt bifolk som blir sittende ute i en klase foran bunnbrettet selv med 8 tavler i kassa. Da får man ta ut pakkveggen og sette inn to tavler til. Bare en gang på 31 år har jeg innvintret på to helkasser, men husker ikke om det var fordi jeg hadde slått sammen bifolk eller om bifolket var så sterkt fra naturen sin side. Sitter de fortsatt ute med 10 rammer i kuben, ta det med ro, når det blir litt kaldere i været, trekker de inn og det er plass nok.
Selv "uteliggerne" får mat innenfra og de kommer inn etter hvert. Hvor heldig du har vært med plassberegningen ser du ikke før i november/desember når biklasen er kompakt. Ta av dekkbrettet og vurder bistyrken. Ofte sitter da biene under dekkbrettet og du kan legge det på igjen uten å klemme de flate, det er en fordel med dekkbrett. Bruker du plast, ikke riv av plasten over hele kuben, men løsne den der du ser at biene ikke sitter, helt til du treffer på klasen. River du av plasten over hele toppen, kan det komme bier opp som ikke går ned igjen og du får et problem med å få plasten på igjen uten å klemme i hjel en haug. Nå kan du fiske ut rammer og erstatte de med ekstra pakkvegger. Fulle sukkertavler settes i ei kasse og lagres kaldt til våren. Bildet viser en kube med for stor plass. Her kunne med fordel tre tavler vært fjernet, men bifolket overvintret fint. Det vi ser er egentlig "toppen på isfjellet".
Drift med halvkasser
Etter å ha brukt helkasser i 24 år, bestemte jeg meg i 2008 å gå helt over til halvkasser og halvrammer. Det er ulemper med halvkasser, men ulempene med helrammer er etter min mening større. Dette er fordelene/ulempene med halvkasser/halvrammer:
Fordeler
* Klart minder tyngde enn helkasser. Tyngste hjemmesnekra helkasse full med honning som jeg har veid, veide 34kg. Da helkassene er kubiske, blir belastningen på ryggen ekstra stor ved å bære slike kasser. Halvkasser med honning kan du bære liggende inntil kroppen. Maks vekt er ca 15-16kg, og det er nok!
* Dronning og bier har alltid nok plass med 2 halvkasser som yngelrom. Med cellestørrelse 5,1 og to halvkasser som yngelrom, har dronninga i praksis plass til egglegging tilsvarende 14 helrammer.
* Svermekontrollen tar ca 5 minutter pr. kube.
* Enklere å lage små avleggere - du jobber jo i ca halve formatet.
* Honningtavlene har halv vekt ved risting/børsting og belaster skuldre og albuer mindre.
* Mindre sverming p.g.a. mer plass i yngelrommet.
Ulemper
* Dobbelt så mange kasser og rammer å forholde seg til
* Det tar lengre tid å slynge
