Stacks Image 166452

Pakkvegger av styroporplater

Samme plata som jeg har laget tak av, finnes i to tykkelser og begge tykkelsene egner seg til pakkvegger. Plata deles opp etter "ostedelerprinsippet" ved hjelp av en batterilader og med en rammetråd til å tre rammer med som er festet i ene enden i en spiker på et bord og i den andre enden holder jeg i en pinne som tråden er surret rundt, som et håndtak. Skjønner? Legger plata på bordet, merk av hvor kuttet skal komme, setter batteriladerens ene ledning på spikeren og den andre på tråden på pinnen. Nå blir ståltråden varm og skjærer lett plata opp i ønskede biter. Strømmen fra batteriladeren er helt ufarlig. Har du flere strømstyrker, bruk høyeste innstilling. Mal bitene med Lady vannbasert innemaling, flere strøk så ikke biene gnager på plata. Skjær til ei topplist i samme bredde som platebitene. Kjøp materialene hos byggevarebutikken og bruk saga deres til tilskjæring. Disse males før montering. Sett pakkveggene ned i ei isoporkasse, halv- eller helrammekasse i rett størrelse for pakkveggen, legg lista ned på trelistene i kassa, finjuster slik at lista ligger rett og skrues fast i toppen av pakkveggen med lange skruer etter at det først er klina litt lim eller silikon under trelista der det skal monteres. Ut kommer det en pakkvegg som vil passe på plass i en hvilken som helst kasse. Ut av ei styroporplate får du en haug av pakkvegger til noen kroner stykke + gleden av å ha laget de selv. De holder ikke evig, men det gjør ikke du heller.

Innskuddsfôrere som biene tetter

Om du tar mål av en vanlig pakkvegg for å innskrenke plassen i kubene dine, kan du bruke målene til å lage rimelige innskuddsfôrere av lister og kryssfinèr. Lag deg en jigg, det vil si en holder for å sette listene i når du spikrer. Lim med trelim og spikre slik at hjørnene blir tette. Sett dem deretter inn til biene med tørrsukker i på slutten av sommeren. Fin fôring når trekket er over. De bruker opp sukkeret og greier ikke å lagre det i tavlene. Når sukkeret er oppbrukt, tetter biene alle hjørnene med propolis og karet er VANNTETT og kan brukes til fôring med flytende fôr når det måtte være behov og det er kaldt i været. Bildet viser innskuddsfôrer tilsvarer 2 halvrammer som jeg også tetter med ei list og bruker som pakkvegg i nøden. Tar ca 3 liter sukkerlake. Tilsvarende for 2 helrammer tar nærmere 5 liter. To slike i hver sin ende av yngelrommet gjør innvintringa lettvint for svake bifolk som har vanskelig for å holde varmen. Ved å legge ei 2mm tykk flis med klaring til sidene på 3mm som flyter på toppen av sukkerlaka, unngår du at biene drukner og kan ta laken langs veggene i fôreren.

Drift med halvkasser

Etter å ha brukt helkasser i 24 år, bestemte jeg meg i 2008 å gå helt over til halvkasser og halvrammer. Det er ulemper med halvkasser, men ulempene med helrammer er etter min mening større. Dette er fordelene/ulempene med halvkasser/halvrammer:

Fordeler
* Klart minder tyngde enn helkasser. Tyngste hjemmesnekra helkasse full med honning som jeg har veid, veide 34kg. Da helkassene er kubiske, blir belastningen på ryggen ekstra stor ved å bære slike kasser. Halvkasser med honning kan du bære liggende inntil kroppen. Maks vekt er ca 15-16kg, og det er nok!
* Dronning og bier har alltid nok plass med 2 halvkasser som yngelrom. Med cellestørrelse 5,1 og to halvkasser som yngelrom, har dronninga i praksis plass til egglegging tilsvarende 14 helrammer.
* Svermekontrollen tar ca 5 minutter pr. kube.
* Enklere å lage små avleggere - du jobber jo i ca halve formatet.
* Honningtavlene har halv vekt ved risting/børsting og belaster skuldre og albuer mindre.
* Mindre sverming p.g.a. mer plass i yngelrommet.

Ulemper
* Dobbelt så mange kasser og rammer å forholde seg til
* Det tar lengre tid å slynge

Vis flere poster...

Stacks Image 166226
Stacks Image 166229
Stacks Image 166264
Stacks Image 166267
Stacks Image 166319
Stacks Image 166322

Utviklet av sirBull.com

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Stacks Image 187995

Pakkvegger av styroporplater

Samme plata som jeg har laget tak av, finnes i to tykkelser og begge tykkelsene egner seg til pakkvegger. Plata deles opp etter "ostedelerprinsippet" ved hjelp av en batterilader og med en rammetråd til å tre rammer med som er festet i ene enden i en spiker på et bord og i den andre enden holder jeg i en pinne som tråden er surret rundt, som et håndtak. Skjønner? Legger plata på bordet, merk av hvor kuttet skal komme, setter batteriladerens ene ledning på spikeren og den andre på tråden på pinnen. Nå blir ståltråden varm og skjærer lett plata opp i ønskede biter. Strømmen fra batteriladeren er helt ufarlig. Har du flere strømstyrker, bruk høyeste innstilling. Mal bitene med Lady vannbasert innemaling, flere strøk så ikke biene gnager på plata. Skjær til ei topplist i samme bredde som platebitene. Kjøp materialene hos byggevarebutikken og bruk saga deres til tilskjæring. Disse males før montering. Sett pakkveggene ned i ei isoporkasse, halv- eller helrammekasse i rett størrelse for pakkveggen, legg lista ned på trelistene i kassa, finjuster slik at lista ligger rett og skrues fast i toppen av pakkveggen med lange skruer etter at det først er klina litt lim eller silikon under trelista der det skal monteres. Ut kommer det en pakkvegg som vil passe på plass i en hvilken som helst kasse. Ut av ei styroporplate får du en haug av pakkvegger til noen kroner stykke + gleden av å ha laget de selv. De holder ikke evig, men det gjør ikke du heller.

Innskuddsfôrere som biene tetter

Om du tar mål av en vanlig pakkvegg for å innskrenke plassen i kubene dine, kan du bruke målene til å lage rimelige innskuddsfôrere av lister og kryssfinèr. Lag deg en jigg, det vil si en holder for å sette listene i når du spikrer. Lim med trelim og spikre slik at hjørnene blir tette. Sett dem deretter inn til biene med tørrsukker i på slutten av sommeren. Fin fôring når trekket er over. De bruker opp sukkeret og greier ikke å lagre det i tavlene. Når sukkeret er oppbrukt, tetter biene alle hjørnene med propolis og karet er VANNTETT og kan brukes til fôring med flytende fôr når det måtte være behov og det er kaldt i været. Bildet viser innskuddsfôrer tilsvarer 2 halvrammer som jeg også tetter med ei list og bruker som pakkvegg i nøden. Tar ca 3 liter sukkerlake. Tilsvarende for 2 helrammer tar nærmere 5 liter. To slike i hver sin ende av yngelrommet gjør innvintringa lettvint for svake bifolk som har vanskelig for å holde varmen. Ved å legge ei 2mm tykk flis med klaring til sidene på 3mm som flyter på toppen av sukkerlaka, unngår du at biene drukner og kan ta laken langs veggene i fôreren.

Drift med halvkasser

Etter å ha brukt helkasser i 24 år, bestemte jeg meg i 2008 å gå helt over til halvkasser og halvrammer. Det er ulemper med halvkasser, men ulempene med helrammer er etter min mening større. Dette er fordelene/ulempene med halvkasser/halvrammer:

Fordeler
* Klart minder tyngde enn helkasser. Tyngste hjemmesnekra helkasse full med honning som jeg har veid, veide 34kg. Da helkassene er kubiske, blir belastningen på ryggen ekstra stor ved å bære slike kasser. Halvkasser med honning kan du bære liggende inntil kroppen. Maks vekt er ca 15-16kg, og det er nok!
* Dronning og bier har alltid nok plass med 2 halvkasser som yngelrom. Med cellestørrelse 5,1 og to halvkasser som yngelrom, har dronninga i praksis plass til egglegging tilsvarende 14 helrammer.
* Svermekontrollen tar ca 5 minutter pr. kube.
* Enklere å lage små avleggere - du jobber jo i ca halve formatet.
* Honningtavlene har halv vekt ved risting/børsting og belaster skuldre og albuer mindre.
* Mindre sverming p.g.a. mer plass i yngelrommet.

Ulemper
* Dobbelt så mange kasser og rammer å forholde seg til
* Det tar lengre tid å slynge

Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 188243
Stacks Image 188246
Stacks Image 188251
Stacks Image 188254
Stacks Image 188259
Stacks Image 188262

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Utviklet av sirBull.com