Stacks Image 166452

​HVILKEN ARBEIDSSTILLING FÅR DU I BIGÅRDEN?

Hobbybirøkt har mange positive sider ved seg, men skal man tegne et riktig bilde av birøkt, må man også ta med det negative. Birøkt er fysisk tungt, mye tyngre enn andre hobbyer som frimerkesamling????,presse blomster eller spikre fuglekasser. Skal du drive med birøkt de neste 10-15 årene, er det viktig at du tenker både på hvordan tunge kasser skal håndteres, men ikke minst hvordan du står og steller kubene. Feil arbeidsstilling kombinert med tunge løft, er oppskriften på ryggproblemer og skulderproblemer.

KOM DEG OPP FRA BAKKEN!
Bikubene bør stå på krakker eller paller som er tilpasset kroppshøyden din. Når du jobber i yngelrommet, skal du stå rimelig rett uten for bøyd rygg. Da kan du jobbe i mange timer og se gjennom et stort antall yngelrom uten ryggbelastninger. Ta også hensyn til hvor du kan sette fra deg kubens skattekasser. Er det nabokuber du kan sette skattekassene på, eller må du ha med deg en ekstra krakk til kassene? Må du ta 30kg tunge skattekasser fra bakkenivå og opp til høyde 1,5 meter eller høyere, er det en belastning man skal jobbe med å få redusert!
HVOR HØYT BØR KUBENE STÅ?
Jeg har funnet ut for min del med kroppshøyde 184cm at kubene må stå på krakker/paller med høyde minimum 40cm. kanskje burde de ha stått enda noe høyere, men så må jeg ta hensyn til at kubene ikke blir for høye å håndtere med fulle skattekasser på. Dette passer for meg, men om du er bare 160cm, må kubekrakkene tilpasses en god arbeidsstilling for deg.
BRUKER DU HELKASSER ELLER HALVKASSER?
Ei full helkasse med honning veier ofte 30-34kg og ei full halvkasse 18-22kg. Når norsk lov forbyr sekker, dunker osv. med vekt over 25kg, er det unødvendig å gå inn på hvorfor du skal bruke halvkasser i stedet for helkasser som skattekasser. Det er grunner til at 50kg mel-, sukker-, og saltsekker forsvant.
TA VARE PÅ HELSA DI.
Det er ingen arbeidsplass som takker deg spesielt fordi du ofret helsa di og av den grunn er langtidssykmeldt. Tunge løft og feil arbeidsstillinger i birøkten kan gi deg sykmeldinger på jobben som vil skape problemer både for deg og arbeidsgiveren. Hvorfor er det så viktig å nevne dette?
Jo, fordi det er så mange birøktere som sliter med rygg og skuldre. Samtidig blir man blind for hvordan man selv står og jobber. Ei full helkasse med honning er jo en gave fra biene, men 200 løft à 30kg, er et ryggproblem.

Sakset fra FB-gruppa Norsk Hobbybirøkt https://www.facebook.com/groups/313556729403141/ Klikk deg inn og bli medlem

Fikk vi noe lynhonning i år?

Morten har besøk av Carl F. Corneil i bigården på Heen. Carl er med for å lære og for å hjelpe til med høsting av lynghonningen. Spørsmålet er om det i hele tatt er noe lynghonning etter et svært dårlig lyng-år...

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: https://www.facebook.com/norskbirokt

Hvor mye veier en full halvkasse?

Hvor mye veier egentlig en full halvkasse? Morten Bull veier tre halvkasser fulle av honning, og snakker litt rundt bæring og vekt.
--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: https://www.facebook.com/norskbirokt

BEHOV FOR PLASS OG MAT ETTER HØSTING

Kubenes volum reduseres ved høsting, og det er ikke uvanlig at kubene på dette tidspunktet er kjempesterke og ikke kommer inn selv med 3 tomme kasser tilgjengelig etter at honningkassene er tatt. Det er vanlig at noe bier sitter på utsiden , men kommer inn dersom de blir røkt litt på eller får en dusj fra spraykanna. Biene kan sitte på utsiden av kuben selv om det er god plass på innsiden, spørr ikke hvorfor det er slik. Bistyrken avgjør hvor mange kasser som skal bli med hver kube til lyngtrekket, men vanligvis holder det med 1 eller 2 målt som helkasse (2 til 4 halvkasser).

Skal du på lyngtrekk med kubene dine eller skal de stå hjemme? Skal de kjøres på lyngtrekk, må sterke kuber utstyres med vandregitter på toppen som slipper ut varme nedenfra under transporten. Bier kan bli svært urolige under transport og kan få panikk når de er innestengt, temperaturen stiger og biene dør i for tett kube. På med vandregitter og ut med plata i bunnbrettet er regelen ved vandring.

Kubene som står hjemme fram til innvintring i september, har ofte svært lite trekk, og bistyrken går som oftest nå sakte tilbake. Dette kan du redusere omfanget av. Du kan gi de Fondabee/Apifonda i pose på toppen av kuben, og avleggere kan stimuleres med dryppfôring og pollenerstatning for å få opp bistyrken til vinteren kommer og hver bie teller. Har du god kontroll med tilført sukkerlakemengde og drypptakt så den ikke lagres sammen med honning, kan du også dryppfôre sterke kuber og få masse ekstra yngel og gode vinterbier. Har du ikke trekk og du dryppfôrer med høy drypptakt, lagres sukkerfôret i tavlene. Disse tavlene er verdifulle fordi det blir kubens innvintringsfôr når du innskrenker plassen, eller de kan flyttes over til avleggerne. Avleggere som heller ikke har trekk, har svært godt av å dryppfôres. Nye dronninger, dryppfôring i kombinasjon med pollenerstatning, gir mye bier i kassene. Ved dryppfôring av avleggere er det viktig at avleggerne ikke får så mye at det renner over fôringskaret. Drypper det sukkerlake på nedsiden av kuben og avleggerne står i bigård med sterke kuber, går det ikke lenge før det er røving over en lav sko. Står derimot avleggerne for seg selv i en avleggerbigård, er ikke røving vanlig om det dryppes for fort.

Høsting av halvkasser


Morten Bull henter ned til sammen tre halvkasser med honning som han skal røre ut og bruke til poding seinere. Her tar han ned kassene etter at de har stått med bi-tømmer noen dager.

-----------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook:
HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Tørking av honning

Å slynge honning som ikke er moden og forseglet, det vil si har riktig vannprosent, er risikosport, Umodene honningtavler er lette å kjenne igjen fordi de er uforseglede. Men sammen med størsteparten forseglede tavler, og om honningen sammenrøres i tank før de fylles i bøtter eller glass, kan du likevel slynge disse. Selv tørker jeg ALDRI sommerhonningen, men lar den stå på kubene ca 14 dager etter at trekket er ferdig. Jeg slynger den som den er fra kubene, men jeg venter til tavlene er forseglet mest mulig. Venter du i tillegg med slyngingen til minst ei uke etter trekket, er honningen moden og kan tas.

Bare noen få uforseglede tavler blir slynget hos med, men da jeg fyller all honningen opp i en tank som tar 400kg, poder og rører og tapper med det samme, vil disse slumpene med uforseglet honning ikke påvirke majoriteten noe særlig. Derimot, tar du av for tidlig og har masse av dette, kan veien til gjæring bli kort. Om du skal tørke sommerhonningen (noe som egentlig er unødvendig) , er det viktig å bruke en luftavfukter, sette kassene på noen planker, opp fra gulvet der du slynger/lagrer, og gjerne har ei vifte som kan blåse luft inn under tavlestablene slik at lufta i kassene sirkulerer. Kassene skal naturligvis stå åpne på toppen og rommet skal være lukket når luftavfukteren går.

Jeg tørker bare lynghonningen, og da bruker jeg min fantastiske mobile aircondition som man kan kjøpe på nettet brukt for noen 100-lapper. Slike virker både som luftavfuktere og som varmeovn når varmen de produserer ikke ledes ut av rommet, men får bygge seg opp. NB! Ikke la den varme lufta fra en slik aircondition få blåse under kassene! Lufta i rommet fra denne maskina øker nemlig over tid og utgående luft kommer fort opp i over 40 grader, og da siger voksen i tavlene. Slik tørker honningen fort. Husk, selv forseglede tavler tørkes på denne måten, altså slipper det ut fukt tvers gjennom forseglingen. Setter du så forseglet og ferdig modnet honning til tørking uten å kontrollere vanninnholdet med refraktometer, kan du risikere å tørke honningen ned fra 18-19% som er riktig, til 14-16% som blir feil. Honningen blir da for tørr, kan bli vond å slynge og du taper både energi. Tenk deg deg derfor om to ganger før du tørker sommerhonningen. Det skal ikke være nødvendig om tavlene er forseglet. Kjøp deg et refraktometer, det koster ingenting i forhold til alt arbeidet og tapet det er å tørke en honning som ER i orden og klar for å slynges. Ta refraktometeret og ei fuktig fille med til bigåden og mål honning rett fra tavlene. Bruk filla til å tørke rent refraktometeret mellom hver måling og tørk det tørt på buksa di. Er den av en eller annen grunn for høy, vent noen dager og mål på nytt.

Derimot må lynghonning i de aller fleste tilfellene avfuktes, og det er fordi biene forsegler honning med for høy vannprosent slik sent på høsten. Hvorfor de gjør dette, er en gåte, for den vil jo gjære om den slynges. Kanskje er luftfuktigheten så stor i slutten av august at de ikke får den tørket ned nok, eller er det slik at lynghonningen vil tørke så mye gjennom cellelokkene utover høsten og vinteren at den likevel blir stabil for lagring om den får stå i tavlene i kuben, hvem vet? Lynghonning kan inneholde rent for mye vann, 24-25% er ikke bra å få i slynget honning, og derfor tørker vi den ned til 18-19% ved hjelp av luftavfukter. Luftavfukterne har en tank i seg som samler opp vannet som tas ut fra lufta, og da honningen er sur, smaker faktisk dette vannet også surt. Det er utrolig hvor mye vann som kan tas ut på 2-3 døgn fra slike stabler med kasser fra lyngen. Tørker du for lenge og for mye, får du lynghonning som blir umulig å slynge og der honningen blir lik Nugatti i konsistens. Jeg har sett slik honning hos en kollega som satte i gang tørking og glemte å kontrollere når honningen var tørr nok. Den ble som strikk i cellene og rammene ble ødelagt under forsøket med å slynge de. Så "moralen" må bli: Tenk deg om før du tørker sommerhonningen, og la biene gjøre jobben der honningen står. Tenk deg ikke om før du tørker lynghonning, men ikke tørk mer enn nødvendig.

Har biene nok plass til all honningen?

Var i en bigård i går der sterke kuber hadde fått ei halvkasse som da hadde stått på i 4 dager. Halvkassa var halvfull med honning! Jeg har sagt dette før, men minner dere på det igjen at når været er varmt på våren, kan biene dra inn i yngelleiet så mye honning at dronninga ikke har plass til yngling. Kontroller derfor plassen og utvid med tomme tavler og eventuelt skattekasse, slik at kuben både har plass til honning og yngel, om du skal unngå fremtidig sverming. Det er trist å finne kuber der alt er sperra av honning som man egentlig ikke har beregnet skulle komme så tidlig på året, og som biene kunne ha samlet i skattekassa hadde de bare fått ei. Så se over kubene, de sterke er de som er mest utsatt for blokkering og tåler å få ei skattekasse best, selv om det skulle bli kjøligere vær.Er det mye gammelt sukkerfôr i kubene, ta ut forseglede sukkertavler og lagre de, og sett inn tomtavler.

Drift med halvkasser

Etter å ha brukt helkasser i 24 år, bestemte jeg meg i 2008 å gå helt over til halvkasser og halvrammer. Det er ulemper med halvkasser, men ulempene med helrammer er etter min mening større. Dette er fordelene/ulempene med halvkasser/halvrammer:

Fordeler
* Klart minder tyngde enn helkasser. Tyngste hjemmesnekra helkasse full med honning som jeg har veid, veide 34kg. Da helkassene er kubiske, blir belastningen på ryggen ekstra stor ved å bære slike kasser. Halvkasser med honning kan du bære liggende inntil kroppen. Maks vekt er ca 15-16kg, og det er nok!
* Dronning og bier har alltid nok plass med 2 halvkasser som yngelrom. Med cellestørrelse 5,1 og to halvkasser som yngelrom, har dronninga i praksis plass til egglegging tilsvarende 14 helrammer.
* Svermekontrollen tar ca 5 minutter pr. kube.
* Enklere å lage små avleggere - du jobber jo i ca halve formatet.
* Honningtavlene har halv vekt ved risting/børsting og belaster skuldre og albuer mindre.
* Mindre sverming p.g.a. mer plass i yngelrommet.

Ulemper
* Dobbelt så mange kasser og rammer å forholde seg til
* Det tar lengre tid å slynge

Vis flere poster...

Stacks Image 166226
Stacks Image 166229
Stacks Image 166264
Stacks Image 166267
Stacks Image 166319
Stacks Image 166322

Utviklet av sirBull.com

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Stacks Image 187995

​HVILKEN ARBEIDSSTILLING FÅR DU I BIGÅRDEN?

Hobbybirøkt har mange positive sider ved seg, men skal man tegne et riktig bilde av birøkt, må man også ta med det negative. Birøkt er fysisk tungt, mye tyngre enn andre hobbyer som frimerkesamling????,presse blomster eller spikre fuglekasser. Skal du drive med birøkt de neste 10-15 årene, er det viktig at du tenker både på hvordan tunge kasser skal håndteres, men ikke minst hvordan du står og steller kubene. Feil arbeidsstilling kombinert med tunge løft, er oppskriften på ryggproblemer og skulderproblemer.

KOM DEG OPP FRA BAKKEN!
Bikubene bør stå på krakker eller paller som er tilpasset kroppshøyden din. Når du jobber i yngelrommet, skal du stå rimelig rett uten for bøyd rygg. Da kan du jobbe i mange timer og se gjennom et stort antall yngelrom uten ryggbelastninger. Ta også hensyn til hvor du kan sette fra deg kubens skattekasser. Er det nabokuber du kan sette skattekassene på, eller må du ha med deg en ekstra krakk til kassene? Må du ta 30kg tunge skattekasser fra bakkenivå og opp til høyde 1,5 meter eller høyere, er det en belastning man skal jobbe med å få redusert!
HVOR HØYT BØR KUBENE STÅ?
Jeg har funnet ut for min del med kroppshøyde 184cm at kubene må stå på krakker/paller med høyde minimum 40cm. kanskje burde de ha stått enda noe høyere, men så må jeg ta hensyn til at kubene ikke blir for høye å håndtere med fulle skattekasser på. Dette passer for meg, men om du er bare 160cm, må kubekrakkene tilpasses en god arbeidsstilling for deg.
BRUKER DU HELKASSER ELLER HALVKASSER?
Ei full helkasse med honning veier ofte 30-34kg og ei full halvkasse 18-22kg. Når norsk lov forbyr sekker, dunker osv. med vekt over 25kg, er det unødvendig å gå inn på hvorfor du skal bruke halvkasser i stedet for helkasser som skattekasser. Det er grunner til at 50kg mel-, sukker-, og saltsekker forsvant.
TA VARE PÅ HELSA DI.
Det er ingen arbeidsplass som takker deg spesielt fordi du ofret helsa di og av den grunn er langtidssykmeldt. Tunge løft og feil arbeidsstillinger i birøkten kan gi deg sykmeldinger på jobben som vil skape problemer både for deg og arbeidsgiveren. Hvorfor er det så viktig å nevne dette?
Jo, fordi det er så mange birøktere som sliter med rygg og skuldre. Samtidig blir man blind for hvordan man selv står og jobber. Ei full helkasse med honning er jo en gave fra biene, men 200 løft à 30kg, er et ryggproblem.

Sakset fra FB-gruppa Norsk Hobbybirøkt https://www.facebook.com/groups/313556729403141/ Klikk deg inn og bli medlem

Fikk vi noe lynhonning i år?

Morten har besøk av Carl F. Corneil i bigården på Heen. Carl er med for å lære og for å hjelpe til med høsting av lynghonningen. Spørsmålet er om det i hele tatt er noe lynghonning etter et svært dårlig lyng-år...

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: https://www.facebook.com/norskbirokt

Hvor mye veier en full halvkasse?

Hvor mye veier egentlig en full halvkasse? Morten Bull veier tre halvkasser fulle av honning, og snakker litt rundt bæring og vekt.
--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: https://www.facebook.com/norskbirokt

BEHOV FOR PLASS OG MAT ETTER HØSTING

Kubenes volum reduseres ved høsting, og det er ikke uvanlig at kubene på dette tidspunktet er kjempesterke og ikke kommer inn selv med 3 tomme kasser tilgjengelig etter at honningkassene er tatt. Det er vanlig at noe bier sitter på utsiden , men kommer inn dersom de blir røkt litt på eller får en dusj fra spraykanna. Biene kan sitte på utsiden av kuben selv om det er god plass på innsiden, spørr ikke hvorfor det er slik. Bistyrken avgjør hvor mange kasser som skal bli med hver kube til lyngtrekket, men vanligvis holder det med 1 eller 2 målt som helkasse (2 til 4 halvkasser).

Skal du på lyngtrekk med kubene dine eller skal de stå hjemme? Skal de kjøres på lyngtrekk, må sterke kuber utstyres med vandregitter på toppen som slipper ut varme nedenfra under transporten. Bier kan bli svært urolige under transport og kan få panikk når de er innestengt, temperaturen stiger og biene dør i for tett kube. På med vandregitter og ut med plata i bunnbrettet er regelen ved vandring.

Kubene som står hjemme fram til innvintring i september, har ofte svært lite trekk, og bistyrken går som oftest nå sakte tilbake. Dette kan du redusere omfanget av. Du kan gi de Fondabee/Apifonda i pose på toppen av kuben, og avleggere kan stimuleres med dryppfôring og pollenerstatning for å få opp bistyrken til vinteren kommer og hver bie teller. Har du god kontroll med tilført sukkerlakemengde og drypptakt så den ikke lagres sammen med honning, kan du også dryppfôre sterke kuber og få masse ekstra yngel og gode vinterbier. Har du ikke trekk og du dryppfôrer med høy drypptakt, lagres sukkerfôret i tavlene. Disse tavlene er verdifulle fordi det blir kubens innvintringsfôr når du innskrenker plassen, eller de kan flyttes over til avleggerne. Avleggere som heller ikke har trekk, har svært godt av å dryppfôres. Nye dronninger, dryppfôring i kombinasjon med pollenerstatning, gir mye bier i kassene. Ved dryppfôring av avleggere er det viktig at avleggerne ikke får så mye at det renner over fôringskaret. Drypper det sukkerlake på nedsiden av kuben og avleggerne står i bigård med sterke kuber, går det ikke lenge før det er røving over en lav sko. Står derimot avleggerne for seg selv i en avleggerbigård, er ikke røving vanlig om det dryppes for fort.

Høsting av halvkasser


Morten Bull henter ned til sammen tre halvkasser med honning som han skal røre ut og bruke til poding seinere. Her tar han ned kassene etter at de har stått med bi-tømmer noen dager.

-----------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook:
HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Tørking av honning

Å slynge honning som ikke er moden og forseglet, det vil si har riktig vannprosent, er risikosport, Umodene honningtavler er lette å kjenne igjen fordi de er uforseglede. Men sammen med størsteparten forseglede tavler, og om honningen sammenrøres i tank før de fylles i bøtter eller glass, kan du likevel slynge disse. Selv tørker jeg ALDRI sommerhonningen, men lar den stå på kubene ca 14 dager etter at trekket er ferdig. Jeg slynger den som den er fra kubene, men jeg venter til tavlene er forseglet mest mulig. Venter du i tillegg med slyngingen til minst ei uke etter trekket, er honningen moden og kan tas.

Bare noen få uforseglede tavler blir slynget hos med, men da jeg fyller all honningen opp i en tank som tar 400kg, poder og rører og tapper med det samme, vil disse slumpene med uforseglet honning ikke påvirke majoriteten noe særlig. Derimot, tar du av for tidlig og har masse av dette, kan veien til gjæring bli kort. Om du skal tørke sommerhonningen (noe som egentlig er unødvendig) , er det viktig å bruke en luftavfukter, sette kassene på noen planker, opp fra gulvet der du slynger/lagrer, og gjerne har ei vifte som kan blåse luft inn under tavlestablene slik at lufta i kassene sirkulerer. Kassene skal naturligvis stå åpne på toppen og rommet skal være lukket når luftavfukteren går.

Jeg tørker bare lynghonningen, og da bruker jeg min fantastiske mobile aircondition som man kan kjøpe på nettet brukt for noen 100-lapper. Slike virker både som luftavfuktere og som varmeovn når varmen de produserer ikke ledes ut av rommet, men får bygge seg opp. NB! Ikke la den varme lufta fra en slik aircondition få blåse under kassene! Lufta i rommet fra denne maskina øker nemlig over tid og utgående luft kommer fort opp i over 40 grader, og da siger voksen i tavlene. Slik tørker honningen fort. Husk, selv forseglede tavler tørkes på denne måten, altså slipper det ut fukt tvers gjennom forseglingen. Setter du så forseglet og ferdig modnet honning til tørking uten å kontrollere vanninnholdet med refraktometer, kan du risikere å tørke honningen ned fra 18-19% som er riktig, til 14-16% som blir feil. Honningen blir da for tørr, kan bli vond å slynge og du taper både energi. Tenk deg deg derfor om to ganger før du tørker sommerhonningen. Det skal ikke være nødvendig om tavlene er forseglet. Kjøp deg et refraktometer, det koster ingenting i forhold til alt arbeidet og tapet det er å tørke en honning som ER i orden og klar for å slynges. Ta refraktometeret og ei fuktig fille med til bigåden og mål honning rett fra tavlene. Bruk filla til å tørke rent refraktometeret mellom hver måling og tørk det tørt på buksa di. Er den av en eller annen grunn for høy, vent noen dager og mål på nytt.

Derimot må lynghonning i de aller fleste tilfellene avfuktes, og det er fordi biene forsegler honning med for høy vannprosent slik sent på høsten. Hvorfor de gjør dette, er en gåte, for den vil jo gjære om den slynges. Kanskje er luftfuktigheten så stor i slutten av august at de ikke får den tørket ned nok, eller er det slik at lynghonningen vil tørke så mye gjennom cellelokkene utover høsten og vinteren at den likevel blir stabil for lagring om den får stå i tavlene i kuben, hvem vet? Lynghonning kan inneholde rent for mye vann, 24-25% er ikke bra å få i slynget honning, og derfor tørker vi den ned til 18-19% ved hjelp av luftavfukter. Luftavfukterne har en tank i seg som samler opp vannet som tas ut fra lufta, og da honningen er sur, smaker faktisk dette vannet også surt. Det er utrolig hvor mye vann som kan tas ut på 2-3 døgn fra slike stabler med kasser fra lyngen. Tørker du for lenge og for mye, får du lynghonning som blir umulig å slynge og der honningen blir lik Nugatti i konsistens. Jeg har sett slik honning hos en kollega som satte i gang tørking og glemte å kontrollere når honningen var tørr nok. Den ble som strikk i cellene og rammene ble ødelagt under forsøket med å slynge de. Så "moralen" må bli: Tenk deg om før du tørker sommerhonningen, og la biene gjøre jobben der honningen står. Tenk deg ikke om før du tørker lynghonning, men ikke tørk mer enn nødvendig.

Har biene nok plass til all honningen?

Var i en bigård i går der sterke kuber hadde fått ei halvkasse som da hadde stått på i 4 dager. Halvkassa var halvfull med honning! Jeg har sagt dette før, men minner dere på det igjen at når været er varmt på våren, kan biene dra inn i yngelleiet så mye honning at dronninga ikke har plass til yngling. Kontroller derfor plassen og utvid med tomme tavler og eventuelt skattekasse, slik at kuben både har plass til honning og yngel, om du skal unngå fremtidig sverming. Det er trist å finne kuber der alt er sperra av honning som man egentlig ikke har beregnet skulle komme så tidlig på året, og som biene kunne ha samlet i skattekassa hadde de bare fått ei. Så se over kubene, de sterke er de som er mest utsatt for blokkering og tåler å få ei skattekasse best, selv om det skulle bli kjøligere vær.Er det mye gammelt sukkerfôr i kubene, ta ut forseglede sukkertavler og lagre de, og sett inn tomtavler.

Drift med halvkasser

Etter å ha brukt helkasser i 24 år, bestemte jeg meg i 2008 å gå helt over til halvkasser og halvrammer. Det er ulemper med halvkasser, men ulempene med helrammer er etter min mening større. Dette er fordelene/ulempene med halvkasser/halvrammer:

Fordeler
* Klart minder tyngde enn helkasser. Tyngste hjemmesnekra helkasse full med honning som jeg har veid, veide 34kg. Da helkassene er kubiske, blir belastningen på ryggen ekstra stor ved å bære slike kasser. Halvkasser med honning kan du bære liggende inntil kroppen. Maks vekt er ca 15-16kg, og det er nok!
* Dronning og bier har alltid nok plass med 2 halvkasser som yngelrom. Med cellestørrelse 5,1 og to halvkasser som yngelrom, har dronninga i praksis plass til egglegging tilsvarende 14 helrammer.
* Svermekontrollen tar ca 5 minutter pr. kube.
* Enklere å lage små avleggere - du jobber jo i ca halve formatet.
* Honningtavlene har halv vekt ved risting/børsting og belaster skuldre og albuer mindre.
* Mindre sverming p.g.a. mer plass i yngelrommet.

Ulemper
* Dobbelt så mange kasser og rammer å forholde seg til
* Det tar lengre tid å slynge

Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 188243
Stacks Image 188246
Stacks Image 188251
Stacks Image 188254
Stacks Image 188259
Stacks Image 188262

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Utviklet av sirBull.com