Tørking av honning
Å slynge honning som ikke er moden og forseglet, det vil si har riktig vannprosent, er risikosport, Umodene honningtavler er lette å kjenne igjen fordi de er uforseglede. Men sammen med størsteparten forseglede tavler, og om honningen sammenrøres i tank før de fylles i bøtter eller glass, kan du likevel slynge disse. Selv tørker jeg ALDRI sommerhonningen, men lar den stå på kubene ca 14 dager etter at trekket er ferdig. Jeg slynger den som den er fra kubene, men jeg venter til tavlene er forseglet mest mulig. Venter du i tillegg med slyngingen til minst ei uke etter trekket, er honningen moden og kan tas.
Bare noen få uforseglede tavler blir slynget hos med, men da jeg fyller all honningen opp i en tank som tar 400kg, poder og rører og tapper med det samme, vil disse slumpene med uforseglet honning ikke påvirke majoriteten noe særlig. Derimot, tar du av for tidlig og har masse av dette, kan veien til gjæring bli kort. Om du skal tørke sommerhonningen (noe som egentlig er unødvendig) , er det viktig å bruke en luftavfukter, sette kassene på noen planker, opp fra gulvet der du slynger/lagrer, og gjerne har ei vifte som kan blåse luft inn under tavlestablene slik at lufta i kassene sirkulerer. Kassene skal naturligvis stå åpne på toppen og rommet skal være lukket når luftavfukteren går.
Jeg tørker bare lynghonningen, og da bruker jeg min fantastiske mobile aircondition som man kan kjøpe på nettet brukt for noen 100-lapper. Slike virker både som luftavfuktere og som varmeovn når varmen de produserer ikke ledes ut av rommet, men får bygge seg opp. NB! Ikke la den varme lufta fra en slik aircondition få blåse under kassene! Lufta i rommet fra denne maskina øker nemlig over tid og utgående luft kommer fort opp i over 40 grader, og da siger voksen i tavlene. Slik tørker honningen fort. Husk, selv forseglede tavler tørkes på denne måten, altså slipper det ut fukt tvers gjennom forseglingen. Setter du så forseglet og ferdig modnet honning til tørking uten å kontrollere vanninnholdet med refraktometer, kan du risikere å tørke honningen ned fra 18-19% som er riktig, til 14-16% som blir feil. Honningen blir da for tørr, kan bli vond å slynge og du taper både energi. Tenk deg deg derfor om to ganger før du tørker sommerhonningen. Det skal ikke være nødvendig om tavlene er forseglet. Kjøp deg et refraktometer, det koster ingenting i forhold til alt arbeidet og tapet det er å tørke en honning som ER i orden og klar for å slynges. Ta refraktometeret og ei fuktig fille med til bigåden og mål honning rett fra tavlene. Bruk filla til å tørke rent refraktometeret mellom hver måling og tørk det tørt på buksa di. Er den av en eller annen grunn for høy, vent noen dager og mål på nytt.
Derimot må lynghonning i de aller fleste tilfellene avfuktes, og det er fordi biene forsegler honning med for høy vannprosent slik sent på høsten. Hvorfor de gjør dette, er en gåte, for den vil jo gjære om den slynges. Kanskje er luftfuktigheten så stor i slutten av august at de ikke får den tørket ned nok, eller er det slik at lynghonningen vil tørke så mye gjennom cellelokkene utover høsten og vinteren at den likevel blir stabil for lagring om den får stå i tavlene i kuben, hvem vet? Lynghonning kan inneholde rent for mye vann, 24-25% er ikke bra å få i slynget honning, og derfor tørker vi den ned til 18-19% ved hjelp av luftavfukter. Luftavfukterne har en tank i seg som samler opp vannet som tas ut fra lufta, og da honningen er sur, smaker faktisk dette vannet også surt. Det er utrolig hvor mye vann som kan tas ut på 2-3 døgn fra slike stabler med kasser fra lyngen. Tørker du for lenge og for mye, får du lynghonning som blir umulig å slynge og der honningen blir lik Nugatti i konsistens. Jeg har sett slik honning hos en kollega som satte i gang tørking og glemte å kontrollere når honningen var tørr nok. Den ble som strikk i cellene og rammene ble ødelagt under forsøket med å slynge de. Så "moralen" må bli: Tenk deg om før du tørker sommerhonningen, og la biene gjøre jobben der honningen står. Tenk deg ikke om før du tørker lynghonning, men ikke tørk mer enn nødvendig.
Hva har skjedd med honningen her?
Hva tåler en bikube av kulde?
Hva tåler en bikube av kulde, og skal plata i nettingbunnbrettet være inne eller ute om vinteren? Vet dere, her er det flere meninger enn det erbirøktere, kanskje dobbelt så mange :-). Hvorfor er dette så omdiskutert, jo fordi det finnes så mange myter om hva bier tåler, spesielt når det kommer til hva de overlever eller ikke. Noen fakta:
1) Om du ha tett bunnbrett og døde bier tetter flyåpningen, dør de av Co2-forgiftning og får ikke nok oksygen.
2) Om du har et svakt bifolk og det er sprengkulde, kan de dø selv om det er fôr i kuben fordi de har for mye luft nedenfra eller for mye plass å varme opp (for mange rammer i forhold til bistyrken) og kulda gjør at de ikke kan flytte seg. Kommer de da inn i et hjørne, hender det at de blir værende der og dør.
3) Om du har bunnbrett med for lite utlufting og kuber med for mange tavler, blir det fukt i kuben, tavlene mugner og det blir økt bidød.
4) Om du har tett bunnbrett av typen Rasjonell med flypinne, kan flyåpningen lett tettes av døde bier eller ise igjen i kalde vintere og resultatet er død kube.
Jeg vil komme med en påstand etter 31 års forsøk med overvintringer: Et normalt sterkt bifolk får ikke for mye luft og vil tåle en hvilken som helst vinter dersom plassen er tilpasset bistyrken og de har fôr nok. Jeg innvintret for noen år siden alle mine kuber inkl. avleggere i en eller to halvkasser på nettingbunnbrett UTEN plate i bunnen uten å vite at den vinteren de gikk i møte, ble den kaldeste og lengste i de 31 år jeg har drevet med bier. Jeg mistet to svake avleggere, resten av de 20 kubene overvintret nesten uten vintertap. Konklusjon: Nok fôr, lite ekstra plass og fôr å varme opp og NOK LUFT. Kubene var alle som en, tørre innvendig, de døde biene i bunnen var tørre og bunnbrettene kunne renses nesten bare med å dunke lett på nettingen så bier og vokssmuler løsnet. Ingen vasking er nødvendig - ingenting sitter fast. Dette var en svært positiv erfaring, det negative var at noen kuber hadde brukt så mye fôr at de måtte ha sukkerlake på våren. Nå bruker jeg en middelvei, jeg har netting i hele bunnen, men da biene mine står på skipspaller (120cmx100cm), legger jeg ei aluminiumsplate under bunnbrettet slik at det blir åpning både foran og bak for luft og 3cm avstand fra aluminiumsplata til nettingen (se bildet med blå pall). Nå bruker de normalt med fôr og overvintrer tørt og sikkert. Bildet til høyre viser en liten avlegger der det er gjort to feil om den ble innvintret slik, ser dere hva som er feil, bortsett fra at tak og pakning er vekk da.
Tørking av honning
Å slynge honning som ikke er moden og forseglet, det vil si har riktig vannprosent, er risikosport, Umodene honningtavler er lette å kjenne igjen fordi de er uforseglede. Men sammen med størsteparten forseglede tavler, og om honningen sammenrøres i tank før de fylles i bøtter eller glass, kan du likevel slynge disse. Selv tørker jeg ALDRI sommerhonningen, men lar den stå på kubene ca 14 dager etter at trekket er ferdig. Jeg slynger den som den er fra kubene, men jeg venter til tavlene er forseglet mest mulig. Venter du i tillegg med slyngingen til minst ei uke etter trekket, er honningen moden og kan tas.
Bare noen få uforseglede tavler blir slynget hos med, men da jeg fyller all honningen opp i en tank som tar 400kg, poder og rører og tapper med det samme, vil disse slumpene med uforseglet honning ikke påvirke majoriteten noe særlig. Derimot, tar du av for tidlig og har masse av dette, kan veien til gjæring bli kort. Om du skal tørke sommerhonningen (noe som egentlig er unødvendig) , er det viktig å bruke en luftavfukter, sette kassene på noen planker, opp fra gulvet der du slynger/lagrer, og gjerne har ei vifte som kan blåse luft inn under tavlestablene slik at lufta i kassene sirkulerer. Kassene skal naturligvis stå åpne på toppen og rommet skal være lukket når luftavfukteren går.
Jeg tørker bare lynghonningen, og da bruker jeg min fantastiske mobile aircondition som man kan kjøpe på nettet brukt for noen 100-lapper. Slike virker både som luftavfuktere og som varmeovn når varmen de produserer ikke ledes ut av rommet, men får bygge seg opp. NB! Ikke la den varme lufta fra en slik aircondition få blåse under kassene! Lufta i rommet fra denne maskina øker nemlig over tid og utgående luft kommer fort opp i over 40 grader, og da siger voksen i tavlene. Slik tørker honningen fort. Husk, selv forseglede tavler tørkes på denne måten, altså slipper det ut fukt tvers gjennom forseglingen. Setter du så forseglet og ferdig modnet honning til tørking uten å kontrollere vanninnholdet med refraktometer, kan du risikere å tørke honningen ned fra 18-19% som er riktig, til 14-16% som blir feil. Honningen blir da for tørr, kan bli vond å slynge og du taper både energi. Tenk deg deg derfor om to ganger før du tørker sommerhonningen. Det skal ikke være nødvendig om tavlene er forseglet. Kjøp deg et refraktometer, det koster ingenting i forhold til alt arbeidet og tapet det er å tørke en honning som ER i orden og klar for å slynges. Ta refraktometeret og ei fuktig fille med til bigåden og mål honning rett fra tavlene. Bruk filla til å tørke rent refraktometeret mellom hver måling og tørk det tørt på buksa di. Er den av en eller annen grunn for høy, vent noen dager og mål på nytt.
Derimot må lynghonning i de aller fleste tilfellene avfuktes, og det er fordi biene forsegler honning med for høy vannprosent slik sent på høsten. Hvorfor de gjør dette, er en gåte, for den vil jo gjære om den slynges. Kanskje er luftfuktigheten så stor i slutten av august at de ikke får den tørket ned nok, eller er det slik at lynghonningen vil tørke så mye gjennom cellelokkene utover høsten og vinteren at den likevel blir stabil for lagring om den får stå i tavlene i kuben, hvem vet? Lynghonning kan inneholde rent for mye vann, 24-25% er ikke bra å få i slynget honning, og derfor tørker vi den ned til 18-19% ved hjelp av luftavfukter. Luftavfukterne har en tank i seg som samler opp vannet som tas ut fra lufta, og da honningen er sur, smaker faktisk dette vannet også surt. Det er utrolig hvor mye vann som kan tas ut på 2-3 døgn fra slike stabler med kasser fra lyngen. Tørker du for lenge og for mye, får du lynghonning som blir umulig å slynge og der honningen blir lik Nugatti i konsistens. Jeg har sett slik honning hos en kollega som satte i gang tørking og glemte å kontrollere når honningen var tørr nok. Den ble som strikk i cellene og rammene ble ødelagt under forsøket med å slynge de. Så "moralen" må bli: Tenk deg om før du tørker sommerhonningen, og la biene gjøre jobben der honningen står. Tenk deg ikke om før du tørker lynghonning, men ikke tørk mer enn nødvendig.
Hva har skjedd med honningen her?
Hva tåler en bikube av kulde?
Hva tåler en bikube av kulde, og skal plata i nettingbunnbrettet være inne eller ute om vinteren? Vet dere, her er det flere meninger enn det erbirøktere, kanskje dobbelt så mange :-). Hvorfor er dette så omdiskutert, jo fordi det finnes så mange myter om hva bier tåler, spesielt når det kommer til hva de overlever eller ikke. Noen fakta:
1) Om du ha tett bunnbrett og døde bier tetter flyåpningen, dør de av Co2-forgiftning og får ikke nok oksygen.
2) Om du har et svakt bifolk og det er sprengkulde, kan de dø selv om det er fôr i kuben fordi de har for mye luft nedenfra eller for mye plass å varme opp (for mange rammer i forhold til bistyrken) og kulda gjør at de ikke kan flytte seg. Kommer de da inn i et hjørne, hender det at de blir værende der og dør.
3) Om du har bunnbrett med for lite utlufting og kuber med for mange tavler, blir det fukt i kuben, tavlene mugner og det blir økt bidød.
4) Om du har tett bunnbrett av typen Rasjonell med flypinne, kan flyåpningen lett tettes av døde bier eller ise igjen i kalde vintere og resultatet er død kube.
Jeg vil komme med en påstand etter 31 års forsøk med overvintringer: Et normalt sterkt bifolk får ikke for mye luft og vil tåle en hvilken som helst vinter dersom plassen er tilpasset bistyrken og de har fôr nok. Jeg innvintret for noen år siden alle mine kuber inkl. avleggere i en eller to halvkasser på nettingbunnbrett UTEN plate i bunnen uten å vite at den vinteren de gikk i møte, ble den kaldeste og lengste i de 31 år jeg har drevet med bier. Jeg mistet to svake avleggere, resten av de 20 kubene overvintret nesten uten vintertap. Konklusjon: Nok fôr, lite ekstra plass og fôr å varme opp og NOK LUFT. Kubene var alle som en, tørre innvendig, de døde biene i bunnen var tørre og bunnbrettene kunne renses nesten bare med å dunke lett på nettingen så bier og vokssmuler løsnet. Ingen vasking er nødvendig - ingenting sitter fast. Dette var en svært positiv erfaring, det negative var at noen kuber hadde brukt så mye fôr at de måtte ha sukkerlake på våren. Nå bruker jeg en middelvei, jeg har netting i hele bunnen, men da biene mine står på skipspaller (120cmx100cm), legger jeg ei aluminiumsplate under bunnbrettet slik at det blir åpning både foran og bak for luft og 3cm avstand fra aluminiumsplata til nettingen (se bildet med blå pall). Nå bruker de normalt med fôr og overvintrer tørt og sikkert. Bildet til høyre viser en liten avlegger der det er gjort to feil om den ble innvintret slik, ser dere hva som er feil, bortsett fra at tak og pakning er vekk da.
