Hvilken vannprosent og hvordan slynge med radialkurv?
Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT
Følg Norsk birøkt på facebook:
https://www.facebook.com/norskbirokt
NÅR SKAL SOMMERHONNINGEN HØSTES?
Nå i slutten av juni 2017, er bringebærtrekket så absolutt på slutten i Indre Østfold. Skattekassene er fulle av honning fra bringebærblomster, og for min del vil det i tillegg komme trekk på hvitkløver litt senere. Slutt på sommertrekket varierer mye hvor man er i landet, men tegnet på at det går mot slutten er at bringebærblomstene i solfylte områder nå blir kart og svært få blomster er å se. Det bruser fortsatt sterkt i kubene fordi fortsatt er det masse tavler som har for høyt vanninnhold og må tørkes.
Så kommer spørsmålet: Når kan sommerhonningen tas? Det er så fristende å bli ferdig med høsting og slynging tidlig slik at det ikke kolliderer med ferie og andre planer. Til dere vil jeg si nå i slutten av juni: Vent med høsting og slynging! Det er så fristende å ta honningen for tidlig å oppdage at den har for høy vannprosent og starter å gjære. Om jeg skal anbefale et tidspunkt for slynging på Østlandet, blir det ikke før midten av juli. Det kommer nemlig ofte et ettertrekk nå med 1-3kg honning om dagen som kan vare noen uker og som er viktig å få med seg. Bringebærbusker i svarteste skogen eller skyggefullt plassert eller andre blomstertyper, kan ligge langt etter det første og gir også honning som må tørkes. Klipp heller hekken eller mal garasjen, eller dra på 3 ukers ferie med god samvittighet. Honningen springer ikke noe sted, men står og venter på deg til du er tilbake. Det vi vil ha er naturlig tørket sommerhonning i godt forseglede tavler med rett vannprosent, og dette har du ikke i kubene før biene har hatt tid til å få med seg alt av sommertrekk og tørket og forseglet på en god måte. Vi birøktere er redd for krystallisering av honningen i tavlene, men fram til 15.07. har jeg ikke opplevd krystalliseringsproblemer selv med rybshonning i tavlene. Ha derfor is i magen og hold igjen iveren etter å få ut årets sommertrekk til du kan være sikker på at trekket er over og at det du høster holder god kvalitet. Bildet viser høsting av honning ved hjelp av trykkluft. Effektivt og skånsomt. To mann høstet og kjørte hjem fra 3 bigårder skattekassene til 32 kuber på en dag.
Honningbehandling
Om du skal levere honningen din til HC eller en annen oppkjøper, er det ikke nødvendig å gjøre noe spesielt med honningen, annet enn å sørge for at vanninnholdet er så lavt at den ikke gjærer. Om du ønsker å selge honningen din for noe annet enn Kr 50, pr. kg i bøtter, er resten av dette stykket vel verd å lese. Honning selges fra birøkter for kr 100-275 pr. kg, så du har igjen for å lære deg rett honningbehandling. Honningbehandling er det skrevet bøker om, men egentlig er prosessen enkel om man gjør ting rett med en gang. Dette har jeg gjort i 25 år uten et eneste år med dårlig resultat, og jeg lærer det gjerne bort fordi metoden er 100% sikker. Litt mat-teknologi først: Honningen består av mange forskjellige sukkerarter (glukose, sukrose, maltose, maltotriose, osv.) som har forskjellige krystalliseringsegenskaper. Noen krystalliserer ikke i det heletatt, mens andre (f.eks. glukose) kan krystallisere så hardt at du kan brekke knivbladet i den. I flytende honning finnes det masse mikropartilker som honningens sukkerarter naturlig vil bygge seg opp på som små krystaller. Dette kan være pollen, støv, vokssmuler etc, og uten røring, vil disse partilkene danne store sukkerkrystaller som vil gi honning av dårlig kvalitet. Derimot, hvis man rører i nyslynga honning hver dag en periode, vil honningen krystallisere jevnt ved hjelp av disse mikropartiklene, og vil danne små krystaller og honningen blir smørevillig og glatt. Dette er normalen, men denne metoden er ikke sikker og kan gi grov honning om faktorer ikke går rett for seg. Om du så er borte ei helg og ikke får rørt, finner du kanskje at hele tanken er ferdig krystallisert og fast, og hva gjør du da? Noe kan du heller ikke styre, bl.a. har du mikropartikler nok? Her kommer tilsats av finkrystallisert honning inn i bildet. Finkrystallisert podehonning er honning du har tatt av fra i fjor, og som inneholder milliarder på milliarder av mikroskopiske små sukkerkrystaller pr. kg som er ideell å tilsette for rask krystallisering. Sagt på en annen måte, dette med krystallisering av nyslynga honning er så viktig av man overlater det ikke til tilfeldighetene. Rett krystallisering er jo tegnet på at honningens kvalitet er som den skal være. Ved å tilsette finkrystallisert podehonning, er det du som styrer prosessen - ikke honningen. Jeg gjør slik: Kuber som forsegler tavler i skattekassa tidlig i trekket blir observert, og når disse tavlene er modne, slynger jeg ut ca 20-60kg som blir tappet i bøtter og podet med 1-2kg finkrystallisert honning. Dette røres i 10 minutter og bøttene settes svalt for krystallisering, 12-14 grader - ingen mer røring i denne bøtta!!! Den er stiv i løpet av 1-3 døgn.
Når hovedmengden av honning er nyslynget, silt og står i en samletank med temperatur under 20 grader, klar til å behandles, tar jeg fram podehonningen, kjører den myk med en kraftig drill, tilsetter ei bøtte (ca 22kg) i 350kg nyslynga honning, rører i 10 minutter ca og tapper rett på boks/glass. <Ikke pod honning over 20 grader, det kan gi et dårlig resultat senere i prosessen. Honningboksene settes ved 12-14 grader og er finkrystalliserte etter 2-4 dager, ja det er flere år de har vært stive i løpet av 24 timer. Fordel med metoden: Det er du som styrer prosessen, og ikke honningen, resultatet er bra HVER GANG, og metoden er arbeidsbesparende.
Satser du på røring og ikke poding, kan det gå bra, men noen opplever at honninge ikke krystalliserer selv etter uker med røring. Dette er en risiko for honningen, fordi den tar til seg av luftfuktigheten fra rommet, og resultatet kan bli at vannprosenten er blitt så høyt at den knapt nok blir stiv og til slutt gjærer. Honning med vann% på 20-23% er en risiko. Om du likevel velger kun å røre i honningen og ikke tilsetter podehonning, skal dunken/bøtta være tildekket hele tiden for å unngå at honningen virker som en luftavfukter der den står.
Så litt om å samle honningen i en tank/beholder. Samling av honningen i tank/større beholder, er noe av hemmeligheten ved å få god kvalitet på den ferdige tappede honningen din, for all honningen får den samme behandlingen. Kontrollerer du tavlene med refraktometer, slynger du ut all honningen din og får den over i en samletank, får all honningen SAMME VANNPROSENT og du får utjevnet forskjeller i vanninnhold som kan variere fra kube til kube og fra tavle til tavle om noe ikke er forseglet. Sjansen for å komme ut med en samlet gunstig vannprosent på honningen, er mye større ved å røre sammen alt, enn å la det gå rett i bøtta. Slike bøtter med honning rett fra slynga, er det stor forskjell på vannprosenten i. Jeg vil også anbefale å bruke refraktometer og måle mange ganger før høsting, før slynging og under slynginga, i åpne som forseglede, for å lære hvordan det kan svinge, og sette deg i stand til å slynge når honningen er moden og trygg mot gjæring.
SÅ, om du ønsker honningen over i bøtter, tapper du den fra tanken, eller poder den der for tapping på glass og plastbokser.
Å selge sin honning selv, gir masse penger i kassa, er en glede å tilby som et eksklusivt produkt, er en verdifull vare og en stimuli til utvidelse av gesjeften, men da må man ha kontroll på honningkvaliteten. Lykke til, nå har du fått framgangsmåten !
Tørking av honning
Å slynge honning som ikke er moden og forseglet, det vil si har riktig vannprosent, er risikosport, Umodene honningtavler er lette å kjenne igjen fordi de er uforseglede. Men sammen med størsteparten forseglede tavler, og om honningen sammenrøres i tank før de fylles i bøtter eller glass, kan du likevel slynge disse. Selv tørker jeg ALDRI sommerhonningen, men lar den stå på kubene ca 14 dager etter at trekket er ferdig. Jeg slynger den som den er fra kubene, men jeg venter til tavlene er forseglet mest mulig. Venter du i tillegg med slyngingen til minst ei uke etter trekket, er honningen moden og kan tas.
Bare noen få uforseglede tavler blir slynget hos med, men da jeg fyller all honningen opp i en tank som tar 400kg, poder og rører og tapper med det samme, vil disse slumpene med uforseglet honning ikke påvirke majoriteten noe særlig. Derimot, tar du av for tidlig og har masse av dette, kan veien til gjæring bli kort. Om du skal tørke sommerhonningen (noe som egentlig er unødvendig) , er det viktig å bruke en luftavfukter, sette kassene på noen planker, opp fra gulvet der du slynger/lagrer, og gjerne har ei vifte som kan blåse luft inn under tavlestablene slik at lufta i kassene sirkulerer. Kassene skal naturligvis stå åpne på toppen og rommet skal være lukket når luftavfukteren går.
Jeg tørker bare lynghonningen, og da bruker jeg min fantastiske mobile aircondition som man kan kjøpe på nettet brukt for noen 100-lapper. Slike virker både som luftavfuktere og som varmeovn når varmen de produserer ikke ledes ut av rommet, men får bygge seg opp. NB! Ikke la den varme lufta fra en slik aircondition få blåse under kassene! Lufta i rommet fra denne maskina øker nemlig over tid og utgående luft kommer fort opp i over 40 grader, og da siger voksen i tavlene. Slik tørker honningen fort. Husk, selv forseglede tavler tørkes på denne måten, altså slipper det ut fukt tvers gjennom forseglingen. Setter du så forseglet og ferdig modnet honning til tørking uten å kontrollere vanninnholdet med refraktometer, kan du risikere å tørke honningen ned fra 18-19% som er riktig, til 14-16% som blir feil. Honningen blir da for tørr, kan bli vond å slynge og du taper både energi. Tenk deg deg derfor om to ganger før du tørker sommerhonningen. Det skal ikke være nødvendig om tavlene er forseglet. Kjøp deg et refraktometer, det koster ingenting i forhold til alt arbeidet og tapet det er å tørke en honning som ER i orden og klar for å slynges. Ta refraktometeret og ei fuktig fille med til bigåden og mål honning rett fra tavlene. Bruk filla til å tørke rent refraktometeret mellom hver måling og tørk det tørt på buksa di. Er den av en eller annen grunn for høy, vent noen dager og mål på nytt.
Derimot må lynghonning i de aller fleste tilfellene avfuktes, og det er fordi biene forsegler honning med for høy vannprosent slik sent på høsten. Hvorfor de gjør dette, er en gåte, for den vil jo gjære om den slynges. Kanskje er luftfuktigheten så stor i slutten av august at de ikke får den tørket ned nok, eller er det slik at lynghonningen vil tørke så mye gjennom cellelokkene utover høsten og vinteren at den likevel blir stabil for lagring om den får stå i tavlene i kuben, hvem vet? Lynghonning kan inneholde rent for mye vann, 24-25% er ikke bra å få i slynget honning, og derfor tørker vi den ned til 18-19% ved hjelp av luftavfukter. Luftavfukterne har en tank i seg som samler opp vannet som tas ut fra lufta, og da honningen er sur, smaker faktisk dette vannet også surt. Det er utrolig hvor mye vann som kan tas ut på 2-3 døgn fra slike stabler med kasser fra lyngen. Tørker du for lenge og for mye, får du lynghonning som blir umulig å slynge og der honningen blir lik Nugatti i konsistens. Jeg har sett slik honning hos en kollega som satte i gang tørking og glemte å kontrollere når honningen var tørr nok. Den ble som strikk i cellene og rammene ble ødelagt under forsøket med å slynge de. Så "moralen" må bli: Tenk deg om før du tørker sommerhonningen, og la biene gjøre jobben der honningen står. Tenk deg ikke om før du tørker lynghonning, men ikke tørk mer enn nødvendig.
Radialslyngene kommer!
Jeg ble birøkter på begynnelsen av 80-tallet, og på den tiden, og sikkert nå, satt det et utvalg valgt i birøktersammenheng med oppgave å finne gode løsninger og praktisk utstyr for birøkterne. Det de fant brukbart, ble utviklet og havnet i HC`s hyller, og det de ikke fant brukbart, ble vraket og kom aldri ut til birøktere i kongeriket, selv om dette utstyret ble brukt ellers i verden. Andre enn HC som solgte biutstyr, fantes ikke. Denne tekniske komiteèn gjorde og gjør (for den eksisterer vel fortsatt) masse godt for norsk birøkt og satte ting i system som vi fortsatt har glede av til denne dag. Men komiteer og utvalg kan også gjøre feil, og jeg tror rene radialslynger endte med tommelen ned i dette utvalget den gang den ble vurdert, og aldri havnet i HC`s sortiment.
Når jeg besøker birøktere i Italia og finner bare radialslynger, må jeg spørre meg selv: Hva har ferske og gamle birøktere i Norge mista på veien? Hvorfor har vi ikke radialslynger i Norge, og hvem har stengt for dette? Er radialslynge og lynghonning som tema uaktuelt for ferske birøktere som må ha ei slynge før eller siden? Nei, det må være en svært så kjedelig oppdagelse, for hvem som helst, å finne ut at vendeslynga til ca 20.000 som tar 6 rammer, går sakte og bruker 8 minutter i fram- og- tilbake-slynging på lynghonning på mange måter er utgått på dato. Spesielt er vendeslynger utgått på dato på sommerhonning som er lett å slynge og flyr ut av rammene med radialslynge.
Radialslynga slynger begge sider samtidig uten at sidene på rammene er i berøring med noe og kommer ut feilfrie, i motsetning til i vendeslynger der sidene presses mot kurven de står i og hvor lyse rammer svært lett skades. I tillegg tar radialslynga 4 ganger flere rammer enn vendeslynga ved hver slynging om diameteren på slyngene er like. Når radialslynge i tillegg bruker bare 2 minutter på å slynge 30 rammer sommerhonning, og 6-rammers vendeslynge bruker 2 minutter på hver tavleside, i 4 sekvenser for ikke å skade tavlene (sakte frem og tilbake, fort frem og tilbake) + start og stopptid som blir minst 8 minutter, er det ikke så rart at to nybegynnere i disse dager får levert radialslyngene sine. Når man i tillegg på minutter kan bytte slyngekurv fra radial til vendekurv, skulle det ikke være tvil om at ei slynge med begge mulighetene, er løsningen også for tvilerne. Hør birøktervenner, gamle Bull kommer med en spådom: Jeg spår at landets største leverandør av biutstyr vil komme med radialslynger om kort tid, eller radialkurv til solgte slynger, selv om de i alle år har frarådd radialslynger og kun har anbefalt tangensial- og vendeslynger! Så må det vel være en kjempefordel at et så effektivt og enkelt hjelpemiddel kommer birøkten til hjelp i disse krisetider for både bier, omsetningsledd og birøktere, slik jeg ser det.
Bilde til venstre er radialslynge for 30 rammer der begge sider slynges samtidig-samme slynge virker fint både på helrammer, halvrammer og Langstrothrammer. Slynger alle typer sommerhonning enkelt, gamle og nye rammer. Lynghonning slynges problemfritt fra mørkere rammer. Bilde til høyre er vendeslynge for 6 rammer der rammene legger seg flatt mot slyngesiden og må vendes fra side til siden ved at slynga stanser og kjører motsatt vei. Slynger bare en side av gangen og har plass til bare 6 rammer på omkretsen. Lyse rammer må slynges med forsiktighet uansett honningtype med denne slynga. Begge slyngene har ca 90cm diameter og størrelse. Begge slynger kan fåes med mindre diameter for færre rammer.
Slynge lynghonning med radialslynge?
Vi gjorde følgende:
Tavler med lynghonning fra august i fjor, lagret til nå, ble kjørt opp i temperatur for å smelte ned store synlige sukkerkrystaller i cellene og få honningen mer flytende (noen tavler kollapset av varme). Temperaturen ble så senket til 27 grader, rammene ble åpnet med Sjøli`s honningløsner , satt i slynga (tar 30 hel/halvrammer på en gang) og hastigheten ble gradvis økt til ca 350 omdr./minutt. Resultatet var absolutt godkjent! Hastighet 350 omdreininger og diameter på 93cm er nok for å slynge lyng. Det som ikke lot seg fjerne var sukret lynghonning og pollen. Denne slynga går hele 580 omdr./minutt og er trolig sterk nok til å slynge lynghonning ut av rammer som ikke er oppvarmet før slynging. Dette hadde vært en stor fordel fordi da er voksen sterkere enn ved 27 grader C. Ved 27 grader fikk vi skader på rammene når hastigheten ble økt til 350 omdr./min.
Dette viser også at flere slynger som SAF natura D900 med radialkurv og 350 omdr.min, og sikkert raske HC-slynger med radialkurv også takler lynghonning. Til stede var 5 andre birøktere, og konklusjonen var enstemming: Slyngeresultatet er absolutt godkjent.
Lynghonning slynget på høsten vil trolig være enda enklere og kreve mindre krefter enn denne vi slynget som var sukret og til dels uoppløselig. Å bruke radialskynge med stor kapasitet er et stort fremskritt for de som skal slynge mye på kort tid.
Stell av bier gjennom sesongen
VÅREN
Biene utvintres hos oss i Østfold ca 15.3. da bunnbrettene gjøres rene og bunnbrettets aluminiumsplate settes på plass. Nå er det viktig at bifolket kan heve temperaturen i kuben til 34 grader for at ynglinga kan startes for alvor. Om bunnen står åpen hele året, vil du få en sein vårutvikling og for svake kuber til trekket.
Når April kommer, gir jeg hvert bifolk ei plate med Kvikkpoll da det er protein kubene trenger i denne perioden da de har karbohydrater allerede. Avhengig av styrken på bifolket, spises denne plata opp i løpet av noen dager og ynglinga tar til for alvor. Når den første Kvikkpollplata er spist opp, får de en ny. Det er viktig å utnytte dronningas tidlige eggleggingsevne så lenge de gamle biene som likevel dør på våren, er i bifolkene. Når de dør i april, faller bistyrken ytteligere og da er det avgjørende å ha rikelig med forseglede yngeltavler som holder varmen i kuben for egen maskin. Har bifolket for mye plass på våren, tas det ut fôrtavler og settes inn pakkvegger i stedet. Biene må sitte tett om de skal greie å varme opp yngelrommet.
Første kassa over dronninggitter kommer når yngelrommet er fylt med bier, og da mener jeg fylt. Buckfastbier tåler å sitte trangt før første skattekasse og vil da umiddelbart ta den nye kassa i bruk. Denne kassa inneholder mange tavler med byggevoks og Buckfastbiene elsker å bygge tavler.
Da jeg satser på svermetrege bier basert på arv fra Buckfastbier, er det ikke så ofte man trenger se gjennom kubene for sverming. I fjor hadde jeg en sverm og i år ingen. Så lenge de har ung dronning og plass nok, er ikke svermetrang et stort problem. Kontrollen av mulig svermetrang i bifolkene begrenser seg stort sett til å knekke fra hverandre de to halvkassene som utgjør yngelrommet og se opp under den øverste. Om det er svermeceller, så sitter de på nedre bærelistene.
Viktigst er å sette på kasser i rett tid, og det kan ikke understrekes nok at plass er første bud i svermeforhindrende tiltak. Her mener jeg også halvkasser er en grei plassutvidelse på våren som ikke kjøler ned yngelrommet unødig mye. Den andre halvkassa settes på ofte bare ei uke etter den første. Jeg spør meg ved vårkontroller disse spørsmålene:
- Har biene fôr nok? Et sterkt bifolk kan ved innesitting i ei uke på våren spise opp ca 2 halvrammer med vinterfôr. Dette sjekkes, og er det for lite fôr, tar jeg noen tavler fra bifolk som har for mye. For mye fôr er unødvendig masse å holde varm ot tapper biene for energi. Tar derfor slike tavler ut av kubene og erstatter de med pakkvegger.
- Har biene nok plass? Ekstra sterke kuber med masse tavler dekt yngel blir loppet for krypeferdige yngeltavler for å dels bremse de litt og også for å forsterke svake avleggere som man ofte har på våren, altså en forsiktig utjevning av bistyrken. Husk at ei god dronning kan legge 2000-3000 egg i løpet av et døgn, og da må det nødvendigvis noen ukes senere fødes 2000-3000 nye bier som krever mat og plass.
- Er dronninga i normal egglegging? Tidlige droneceller i kuben kan tyde på at dronninga synger på siste verset, at sædblæra er i ferd med å tømmes eller at dronninga lider av en eller annen svikt eller alderdomssvakhet. Sakker eggleggingen av, kan du merke det på arbeiderbiene at de er arbeidsløse og er frustrerte over situasjonen. Sjekk at dronninga beveger seg normalt og at ikke bein er skadet. I kuber med ei produktiv dronning som "spyr" ut egg, der er alle "mann" i jobb, kuben er harmonisk og biene har knapt nok tid til å registrere at du "herjer rundt" med de.
- Er det noe som er unormalt i kuben? Registrer om det er normal lukt av kuben når den åpnes. Fuktige kuber lukter mugg, bifolk med sykdom som lukket yngelråte har bier som springer fortvilet rundt på tavlene i en svært spesiell lukt. Se etter kalkyngel og unormale yngelleier. Biene skal ikke fortsette å bruse med vingene når dekkbrettet tas av, det er et tegn på dronningløshet eller noe annet galt. Sjekk slike kuber nøye og du vil finne ut hva biene vil si deg om situasjonen. Kanskje finner du nødceller?
- Sitter det mye bier i flyåpningen og ventilerer? Der er for varmt i kuben. Juster hvor langt innskuddsbrettet i bunnen sitter og gi mer luft. Husk å ta ut aluminiumsbrettet fra tid til annen for å skrape bort vokssmuler, pollenrester og annet som kan gi grobunn for bakterier, mugg og være mat for møll.
SOMMERSTELL
Sommeren kommer før du aner ordet av det, og utviklingen i bikubene er nesten eksplosjonsartet i slutten av mai og begynnelsen av juni. Har jeg kasser og rammer nok til et stortrekk og kommer de på i tide? Dette må ha vært forberedt på vinter/vår da det er i seineste laget når kubene står der sprengt med honning og bier. Nå får du igjen for at du brukte tid på kubene dine på våren og sørget for at de hadde optimale forhold å utvikle seg. Buckfastbier bygger rammer uansett om det er trekk eller ikke dersom de trenger plassen , og de bygger i skattekassene både jevnt og uten droneceller. Byggebiene som er et stadie i bienes utvikling, trekker opp i skattekassene og er også de jeg bruker i parekassettene som du finner mer om under avsnittet "Dronningavl". Kan jeg beskjeftige biene mine med rammebygging, er det en sterk svermeforebygging i seg selv. Stanser tavlebygginga brott, er det all grunn til å finne ut hvorfor for da har det kanskje fått svermetrang. Det er som med oss mennesker: Slutter vi å ta vare på huset vårt og ikke vedlikeholder eller kan bygger på, da planlegger vi vel å forlate det om ei stund fordi det ikke egner seg. Slik er det med bier også: Bier som ikke bygger, har ikke et overskudd å bygge for eller har ikke nok plass. De har satt i gang en stagnasjon som kan tyde på at de vil forlate kuben, altså sverming. Kuber i god drift med flust av byggebier kaster seg over byggeanvisningene og kan bygge ut 10 fullkomne halvrammer på 3 dager. Det er som et eventyr å lette på dekkbrettet å se hva de har greid bare i løpet av et døgn. Disse byggebiene er også snille som pusekatter. Rist de ned i handa di og føl naturen mot huden. Gjennomgang av kubene gjøres litt på impuls, og det er nok å ta en titt i kubene ved å ta bort skattekassene og la dronninggitteret sitte på, knekke fra hverandre de to halvkassene som danner yngelrommet og se opp i den øverste kassa nedenfra ved å støtte den mot kantan på den nederste halvkassa. Om det er svermetrang i kuben, sitter svermecellene og peker mot deg på nedre rammelist. Ser man ikke dronningceller ved denne sjekken, er det liten sjanse for at de sitter andre steder.
Når sommertrekket starter, ser jeg ikke igjennom yngelrommet mer. Trekket i seg selv i kombinasjon med nok plass, er et så sterkt svermehindrende middel at det se bortkastet arbeid og unødvendig slit å løfte av alle kassene for å se etter noe som ikke er der. I tillegg synes jeg biene skal få samle honningen i fred uten mine inngrep som naturligvis forstyrrer dem. Om jeg gjør noe i bikubene mine, benytter jeg kun dusjeflaska med vann + 15% melkesyre av 60% konsentrasjon, jeg benytter aldri røyk. Se hva som skjer når du røyker biene, de stresses unødvendig. Mitt forbruk av melkesyreoppløsning pr. bikube er ved stell kanskje 10g. Det er biene på bærelistene som får dusjen, ikke honningtavlene. Selv honning inneholder naturlig melkesyre lik den jeg bruker, men det er biene jeg kontrollerer med denne dusjen.
I Rakkestad er det bringebærblomstringa som gir storparten av honningen, og da vi har mye jordekanter, skogsfelt og skyggefulle elvedaler, har vi rikelig med bringebærkjerr som blomstrer ca 3 uker. Været er naturligvis den avgjørende faktoren og det er viktig å sjekke at biene har mat nok om trekket skulle regne bort. Høsting av sommerhonning skjer i midten av juli. Da kan de sterkeste kubene ha et tårn av skattekasser og samlet utrolige mengder til birøkterens store tilfredshet. Ikke fritt for at det er en slitsom jobb å ta av kasser, men så var det fordelene med halvkasser at de bare veier ca 15kg fulle med honning. Når sommerhonningen er tatt av, settes det på tomkasser og kubene gjøres klare til lyngtrekket som starter i slutten av juli. Alle kubene får da en tørrsukkerfôrer satt inn hvor jeg kan tømme på rent, tørt sukker som en sikkerhet for at de ikke skal sulte i hjel fordi all sommerhonningen tas fra de. Deretter kjøres de på lyngtrekk når tiden er inne og vi ser de første lyngknoppene springe ut.
HØSTING AV HONNING.
Honninghøsting kan gjøres på mange måter: Ved bruk av bitømmerbrett, bittermandelolje (er dette tillatt lenger?), slangebrett, røyking, risting og kosting av rammer og sikkert flere metoder. Selv har jeg gått til anskaffelse av et bensindrevet strømaggregat og en enkel kompressor fra Biltema. Forran kubene stifter jeg ei stoffstripe opp mot flyåpningen og er klar for operasjonen. En kubekrakk settes oppå tøyet og kassene blåses rene for bier og bæres inn i i bilen. Om jeg er forsiktig med blåsespissen, skades ikke biene og kan kravle opp kledet og inn i kuben igjen som om du slo inn en sverm. Å tømme kassene for bier, tar svært kort tid - du skal bare få de vekk så snart de er rene for røverbier står klar til å befolke de igjen. Se bilder av operasjonen. Ellers så synes jeg de trapesformede bitømmerne i plast som HC selger, er fine å bruke. Du legger den bare på bærelistene og legger dekkbrettet på. Kassene med honning settes så over brettet og kuben dekkes til. Etter et par dager er kassene tomme for bier.
BYTTE AV DRONNINGER.
Jeg vil hevde at å bytte dronning i et bifolk, er for bifolket det største biologiske inngrepet i bisamfunnet du kan gjøre. Det er derfor stor sjanse for at dette ikke går slik du ønsker. Faktorer som gjør det vanskelig om ikke umulig å få godkjent ei ny dronning:
* Den nye dronninga er av en annen rase enn det bifolket er
* Den nye dronninga skiller ut ferromoner som biene ikke kjenner igjen eller aksepterer
* Det går ei ungdronning i kuben i tillegg til den du har tatt ut (les om stille dronningskifte)
* Det er trekkpause og innesitting.
* Du vil bytte dronning i et sterkt bifolk og går ikke via en avlegger.
* Den nye dronninga blir spist ut av følgeburet for fort.
* Det går for lang tid å få spist ut den nye dronninga.
Dårlige dronninger på våren er det liten sjanse for å erstatte annet enn ved å slå sammen to kuber, dersom jeg ikke har overvintret reservedronninger. Ellers kan dronninger settes inn i hele sommersesongen, men det er en fordel at det ved bytte i sterke bifolk, pågår et trekk slik at trekkbiene er i aktivitet. Trekkbiene har tydeligvis en innvirkning på om dronninga kommer seg levende inn i samfunnet eller ikke. Pågår det et godt trekk, er biene så opptatt med dette at de tydeligvis har lettere for å akseptere ei ny dronning. Husk noen hovedpunkter som kan sies om dronninger:
* Dronninga er mor til alle individene i kuben, er samlende ved sin ferromonproduksjon og hemmer arbeidernes eggleggingsevne med ferromon som forsvinner når dronninga tas bort. Biene vil etter kort tid lete etter dronninga både inni kuben og utenpå om dronninga blir fjernet uten tilsetning av
en ny.
* Ei ny dronning har et annet ferromon som lukter annerledes enn mordronningas ferromon. Dette alarmerer bifolket som umiddelbart ville drepe den nye dronninga om de hadde fått en sjanse til det og den ble sluppet inn direkte i kuben. Den må derfor tilsettes via et utspisningsbur som er et lite
plastbur med en åpning tettet igjen med en sukkerdeig. Det må gå gjerne 2 døgn før dronninga spises ut.
* Å tilsette ei dronning i full eggleggning er lettere enn ei som ikke er eggleggende.
INNSETTING I AVLEGGER.
Om man skal være sikker på å få godtatt ei ny dronning, er det best å lage en avlegger og tilsette dronninga i utspisningsbur i denne avleggeren. Gjør slik:
* Gjør klar en kube med pakkvegger, bunnbrett, tak etc. og ta den med til bigården sammen med den nye dronninga i utspisningsburet.
* Finn en sterk kube som har rikelig med forseglede yngeltavler.
* Flytt over 1-3 forseglede yngeltavler med påsittende bier i den nye kuben, sett inn 1-2 tomtavle og 1-2 tavler med honning/sukkerfôr,
* Heng den nye dronninga inn mellom tavlene i en streng så den ikke faller ned.
* Flytt avleggeren til et nytt sted i bigården eller helst langt bort fra bigården en periode og tett flyåpningen til en åpning der kun en og en bie kan komme ut og inn. Dette for å unngå røving.
* Når du inspiserer avleggeren etter ei uke, vil du mest sansynlig finne et harmonisk bifolk og ei dronning i full egglegging.
Nå kan du forene denne avleggeren med en sterk kube som du ønsker å bytte dronning på, eller beholde den som et nytt bifolk.
INNSETTING I ET STERKT BIFOLK.
Dette kan være mer sjansebetont og du må være forberedt på at den nye dronninga kan bli drept. Om du kan velge når du skal foreta dronningbytte, er det best når trekk pågår eller du fôrer inn biene på høsten slik at du har et kunstig trekk. Fremgangsmåten blir:
* Let opp og fjern den gamle dronninga. Finner du ikke den gamle dronninga, må du ikke sette inn ei ny. Da går det ei dronning et eller annet sted, enten ei umerket dronning eller ei jomfrudronning som du ikke har sett. Din nye dronning blir et legg bytte når den kommer ut.
Et råd som kanskje kan være å prøve, er å sette inn i bifolket ei tavle med åpen yngel fra en annen kube. Gå tilbake til kuben etter 45 minutter og du vil finne dronninga på denne tavla om du leter.
* Sett inn den nue dronninga i utspisningsbur med rikelig fôrdeig, og kryss fingrene... Vent med å kontrollere kuben og den nye dronninga til det har gått ei uke. Bifolket kan nemlig ved inspeksjon for tidlig, balle inn dronninga og skade eller drepe den mens du ser på og det er kjedelig.
* Finner du etter ei uke dronningceller/nødceller i kuben, har de drept dronninga og du må vurdere å ta bort cellene og sette til ei ny dronning. Har det gått godt, går det ei stor eggleggende dronning i kuben og høster fortjent respekt for den jobben den gjør.
INNVINTRING AV BIER.
Bier går ikke i dvale om vinteren slik humler, veps og andre insekter gjør som enkeltindivider. Ville insekter i Norge må ha motstandskraft for kulde og lave temperaturer, og alene enten finne egnede overvintringsplasser med temperatur om vinteren som de trenger, eller gå til grunne. Bifolk derimot, samler et forråd av honning om sommeren som skal være nok til å overleve til neste sommer som et samfunn. For å få en best mulig overvintring, må biene tas fra all honning og gis sukkerlake som vinterfôr i stedet. Honning gir biene så mye avføring, at om de skulle overvintre på honning, vil de måtte gjøre fra seg inne i kuben om vinteren. Ut i kulda for et nødvendig ærende , kan de ikke for da ville de aldri komme tilbake til kuben, Derfor får de sukkerlake.
Ved innvintring, tar man også bort de tavlene som er for mye i yngelrommet for biene og erstatter de med isolerte pakkvegger. Jeg bruker hjemmelagede pakkvegger av 5cm styropor som er malt med latexmaling tilsatt sandblåsersand for at biene ikke skal gnage. Man må altså innskrenke plassen slik at antall tavler biene skal sitte på er det de trenger, og ikke noe mer. Blir det for stor plass til et lite bifolk, vil de slite med å holde varmen og dette kan redusere antallet bier som greier overvintringen.
Om ikke alle yngeltavlene er fri for forseglet yngel, spiller dette mindre rolle - yngelen vil krype under fôringen og cellene fylles deretter med sukkerlake. Når biene er etablert på rett antall tavler (for sterke bifolk på helkasser, 6-8 tavler og i sjeldne tilfeller 10 tavler. Sett på fôrkar og fôr ned 13-17 kg rent sukker gitt som 60% sukkerlake. Selv gir jeg sukkerlake så lenge de tar unna i innskrenkede yngelrom. Nå har biene fått mat nok fram til sommertrekket starter og kun varroabehandlingen står igjen. Finner du ut at biene sitter med for mye plass ved varroabehandlingen, kan du ta ut noen fôrtavler om mulig som erstattes med pakkvegger.
GOD OVERVINTRING AV BIER KREVER GOD TILGANG TIL LUFT UTENFRA.
Om vinteren danner biene vinterklase og hele bifolket klumper seg sammen til en tett ball inne i kuben. De redusere overflaten på hele bifolket nettopp av varmeøkonomiske grunner. Jo tettere de sitter, jo lettere kan de kontrollere overflaten og varmen i kuben som om vinteren inne i denne klasen ligger på ca +25 grader uansett temperaturen ute. Når de sitter så tett i en stor ball, er det viktig for bifolket at de blir kvitt egen CO2 og fukt som de utskiller når de fortærer vannholdig sukkerlake.
Om bier har for lite ventilasjon, eller sagt på en annen måte, for lite åpning i bunnbrettet, vil man kunne oppleve dette:
* Dårlig overvintring, det vil si, masse døde bier på bunnbrettet og døde bier
ligger som et bløtt lag som lukter ille og som stresser biene.
* På grunn av den høye luftfuktigheten det blir ved at biene spiser sukkerlake
med 20% vann hele vinteren, vil dårlig utlufting gi vekst av muggsopp på
tomme tavler, spesielt om biene i tillegg har for mye plass i kuben.
* Gjentettet flyåpning i kombinasjon med gamle rasjonell bunnbrett, er
det samme som en død kube.
* For lite tilgang til luft, gir ansamling av brukt luft som nitrogengass Co2 i
kuben som kan kvele de.
Det er derfor viktig å ha bunnbrett med tilstrekkelig åpning ned. Bruk gjerne nettinbunnbrett med innskyvningsplate der du kan regulere lufttilgangen.
MINE BUNNBRETT
Jeg lager mine egne bunnbrett med netting i det meste av bunnen, men samtidig kan jeg skyve inn ei aluminiumsplate bakfra som lukker bunnen for luft nedenfra. Bunnen holdes lukket bare i den kritiske vårutviklinga, slik fra 15. mars til ca 1. juni, litt avhengig av været. Når bistyrken øker og varmen setter inn, regulerer jeg lufttilgangen ved å trekke plata delvis ut, eller helt ut.
ET REALISTISK OVERVINTRINGSFORSØK.
Først skal jeg komme med en påstand: Bier tåler nesten alt dersom de er mange nok, har luft og mat. De tåler vind, regn, kulde, stress og de fleste påkjenninger vi og naturen kan utsette dem for, men de må være mange nok og ha mat. Hvorfor sa jeg ikke noe om kuben? Jeg tror oppholdsstedet kommer langt ned på lista. Har ikke en og hver av oss opplevd kuber uten bunnbrett og tak stående ei uke åpen om vinteren fordi unger har åpnet, kastet tak og dekkbrett og sprunget? Mine sto vel slik i over ei uke før jeg oppdaget det.
En høst fant jeg ikke finerbunnen i bunnbrettet og bestemte meg for å innvintre uten. Biene var sterke, og og denne kuben hadde praktisk talt ikke døde bier på våren, mens alle de som hadde Baråsbunnbrett med finerplate, hadde betydelig vintertap og var fuktige inni. Jeg laget meg da mine første bunnbrett selv med en nettingåpning på midten på 15cm x15 cm. Disse bunnbrettene overvintret biene greit på med tørre, døde bier på nettingen og bløte, illeluktende bier på bunnens tette deler. Bunnbrettene ble ombygd og i vinter overvintret jeg kun på bunnbrett med netting i så godt som hele bunnen.
I Østfold har vi vanligvis milde vintre med lite snø, men vinteren 2010/2011 var snørik og beinkald med lange kuldeperioder ned i minus 29 grader i Rakkestad. Alle mine b20 bikuber sto med nettingbunnbrett og full åpning ned. Ikke minst 7 avleggere som var innvintret på halvkasser der avstanden til nettingbunnen var svært kort. I februar ble alle kubene inspisert og alle var i full vigør. Legg merke på bildet at snøen rundt kubene er smeltet bort av varmen fra kubene.
Bortsett fra en liten avlegger som sto på ei halvkasse, var alle bifolkene i live da våren kom. På grunn av den harde vinteren, hadde de brukt mye fôr og jeg måtte følge med utover våren at de hadde nok å leve av. På nettingene lå det en del døde bier, men alt nedfallet var tørt og bare å koste vekk. Bunnbrettene trengte altså ikke vaskes slik man vanligvis gjør. Det naturlige nedfallet på nettingen vil også påvirke lufttilgangen til bifolket gjennom vinteren. Voksnedfallet hadde gått rett gjennom nettingen og lå på bakken.
Et stort mer realistisk overvintringsforsøk er det vel knapt mulig å gjennomføre. Sjansen var stor for at biene ville være døde, men som sagt er de mange nok, har luft og mat, så tåler de praktisk talt alt. Jeg innvintrer i år 40 kuber på nettingbunnbrett.
Hva er ei tangensialslynge?
Hva er ei radialslynge?
Hva har skjedd med honningen her?
Hvilken vannprosent og hvordan slynge med radialkurv?
Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT
Følg Norsk birøkt på facebook:
https://www.facebook.com/norskbirokt
NÅR SKAL SOMMERHONNINGEN HØSTES?
Nå i slutten av juni 2017, er bringebærtrekket så absolutt på slutten i Indre Østfold. Skattekassene er fulle av honning fra bringebærblomster, og for min del vil det i tillegg komme trekk på hvitkløver litt senere. Slutt på sommertrekket varierer mye hvor man er i landet, men tegnet på at det går mot slutten er at bringebærblomstene i solfylte områder nå blir kart og svært få blomster er å se. Det bruser fortsatt sterkt i kubene fordi fortsatt er det masse tavler som har for høyt vanninnhold og må tørkes.
Så kommer spørsmålet: Når kan sommerhonningen tas? Det er så fristende å bli ferdig med høsting og slynging tidlig slik at det ikke kolliderer med ferie og andre planer. Til dere vil jeg si nå i slutten av juni: Vent med høsting og slynging! Det er så fristende å ta honningen for tidlig å oppdage at den har for høy vannprosent og starter å gjære. Om jeg skal anbefale et tidspunkt for slynging på Østlandet, blir det ikke før midten av juli. Det kommer nemlig ofte et ettertrekk nå med 1-3kg honning om dagen som kan vare noen uker og som er viktig å få med seg. Bringebærbusker i svarteste skogen eller skyggefullt plassert eller andre blomstertyper, kan ligge langt etter det første og gir også honning som må tørkes. Klipp heller hekken eller mal garasjen, eller dra på 3 ukers ferie med god samvittighet. Honningen springer ikke noe sted, men står og venter på deg til du er tilbake. Det vi vil ha er naturlig tørket sommerhonning i godt forseglede tavler med rett vannprosent, og dette har du ikke i kubene før biene har hatt tid til å få med seg alt av sommertrekk og tørket og forseglet på en god måte. Vi birøktere er redd for krystallisering av honningen i tavlene, men fram til 15.07. har jeg ikke opplevd krystalliseringsproblemer selv med rybshonning i tavlene. Ha derfor is i magen og hold igjen iveren etter å få ut årets sommertrekk til du kan være sikker på at trekket er over og at det du høster holder god kvalitet. Bildet viser høsting av honning ved hjelp av trykkluft. Effektivt og skånsomt. To mann høstet og kjørte hjem fra 3 bigårder skattekassene til 32 kuber på en dag.
Honningbehandling
Om du skal levere honningen din til HC eller en annen oppkjøper, er det ikke nødvendig å gjøre noe spesielt med honningen, annet enn å sørge for at vanninnholdet er så lavt at den ikke gjærer. Om du ønsker å selge honningen din for noe annet enn Kr 50, pr. kg i bøtter, er resten av dette stykket vel verd å lese. Honning selges fra birøkter for kr 100-275 pr. kg, så du har igjen for å lære deg rett honningbehandling. Honningbehandling er det skrevet bøker om, men egentlig er prosessen enkel om man gjør ting rett med en gang. Dette har jeg gjort i 25 år uten et eneste år med dårlig resultat, og jeg lærer det gjerne bort fordi metoden er 100% sikker. Litt mat-teknologi først: Honningen består av mange forskjellige sukkerarter (glukose, sukrose, maltose, maltotriose, osv.) som har forskjellige krystalliseringsegenskaper. Noen krystalliserer ikke i det heletatt, mens andre (f.eks. glukose) kan krystallisere så hardt at du kan brekke knivbladet i den. I flytende honning finnes det masse mikropartilker som honningens sukkerarter naturlig vil bygge seg opp på som små krystaller. Dette kan være pollen, støv, vokssmuler etc, og uten røring, vil disse partilkene danne store sukkerkrystaller som vil gi honning av dårlig kvalitet. Derimot, hvis man rører i nyslynga honning hver dag en periode, vil honningen krystallisere jevnt ved hjelp av disse mikropartiklene, og vil danne små krystaller og honningen blir smørevillig og glatt. Dette er normalen, men denne metoden er ikke sikker og kan gi grov honning om faktorer ikke går rett for seg. Om du så er borte ei helg og ikke får rørt, finner du kanskje at hele tanken er ferdig krystallisert og fast, og hva gjør du da? Noe kan du heller ikke styre, bl.a. har du mikropartikler nok? Her kommer tilsats av finkrystallisert honning inn i bildet. Finkrystallisert podehonning er honning du har tatt av fra i fjor, og som inneholder milliarder på milliarder av mikroskopiske små sukkerkrystaller pr. kg som er ideell å tilsette for rask krystallisering. Sagt på en annen måte, dette med krystallisering av nyslynga honning er så viktig av man overlater det ikke til tilfeldighetene. Rett krystallisering er jo tegnet på at honningens kvalitet er som den skal være. Ved å tilsette finkrystallisert podehonning, er det du som styrer prosessen - ikke honningen. Jeg gjør slik: Kuber som forsegler tavler i skattekassa tidlig i trekket blir observert, og når disse tavlene er modne, slynger jeg ut ca 20-60kg som blir tappet i bøtter og podet med 1-2kg finkrystallisert honning. Dette røres i 10 minutter og bøttene settes svalt for krystallisering, 12-14 grader - ingen mer røring i denne bøtta!!! Den er stiv i løpet av 1-3 døgn.
Når hovedmengden av honning er nyslynget, silt og står i en samletank med temperatur under 20 grader, klar til å behandles, tar jeg fram podehonningen, kjører den myk med en kraftig drill, tilsetter ei bøtte (ca 22kg) i 350kg nyslynga honning, rører i 10 minutter ca og tapper rett på boks/glass. <Ikke pod honning over 20 grader, det kan gi et dårlig resultat senere i prosessen. Honningboksene settes ved 12-14 grader og er finkrystalliserte etter 2-4 dager, ja det er flere år de har vært stive i løpet av 24 timer. Fordel med metoden: Det er du som styrer prosessen, og ikke honningen, resultatet er bra HVER GANG, og metoden er arbeidsbesparende.
Satser du på røring og ikke poding, kan det gå bra, men noen opplever at honninge ikke krystalliserer selv etter uker med røring. Dette er en risiko for honningen, fordi den tar til seg av luftfuktigheten fra rommet, og resultatet kan bli at vannprosenten er blitt så høyt at den knapt nok blir stiv og til slutt gjærer. Honning med vann% på 20-23% er en risiko. Om du likevel velger kun å røre i honningen og ikke tilsetter podehonning, skal dunken/bøtta være tildekket hele tiden for å unngå at honningen virker som en luftavfukter der den står.
Så litt om å samle honningen i en tank/beholder. Samling av honningen i tank/større beholder, er noe av hemmeligheten ved å få god kvalitet på den ferdige tappede honningen din, for all honningen får den samme behandlingen. Kontrollerer du tavlene med refraktometer, slynger du ut all honningen din og får den over i en samletank, får all honningen SAMME VANNPROSENT og du får utjevnet forskjeller i vanninnhold som kan variere fra kube til kube og fra tavle til tavle om noe ikke er forseglet. Sjansen for å komme ut med en samlet gunstig vannprosent på honningen, er mye større ved å røre sammen alt, enn å la det gå rett i bøtta. Slike bøtter med honning rett fra slynga, er det stor forskjell på vannprosenten i. Jeg vil også anbefale å bruke refraktometer og måle mange ganger før høsting, før slynging og under slynginga, i åpne som forseglede, for å lære hvordan det kan svinge, og sette deg i stand til å slynge når honningen er moden og trygg mot gjæring.
SÅ, om du ønsker honningen over i bøtter, tapper du den fra tanken, eller poder den der for tapping på glass og plastbokser.
Å selge sin honning selv, gir masse penger i kassa, er en glede å tilby som et eksklusivt produkt, er en verdifull vare og en stimuli til utvidelse av gesjeften, men da må man ha kontroll på honningkvaliteten. Lykke til, nå har du fått framgangsmåten !
Tørking av honning
Å slynge honning som ikke er moden og forseglet, det vil si har riktig vannprosent, er risikosport, Umodene honningtavler er lette å kjenne igjen fordi de er uforseglede. Men sammen med størsteparten forseglede tavler, og om honningen sammenrøres i tank før de fylles i bøtter eller glass, kan du likevel slynge disse. Selv tørker jeg ALDRI sommerhonningen, men lar den stå på kubene ca 14 dager etter at trekket er ferdig. Jeg slynger den som den er fra kubene, men jeg venter til tavlene er forseglet mest mulig. Venter du i tillegg med slyngingen til minst ei uke etter trekket, er honningen moden og kan tas.
Bare noen få uforseglede tavler blir slynget hos med, men da jeg fyller all honningen opp i en tank som tar 400kg, poder og rører og tapper med det samme, vil disse slumpene med uforseglet honning ikke påvirke majoriteten noe særlig. Derimot, tar du av for tidlig og har masse av dette, kan veien til gjæring bli kort. Om du skal tørke sommerhonningen (noe som egentlig er unødvendig) , er det viktig å bruke en luftavfukter, sette kassene på noen planker, opp fra gulvet der du slynger/lagrer, og gjerne har ei vifte som kan blåse luft inn under tavlestablene slik at lufta i kassene sirkulerer. Kassene skal naturligvis stå åpne på toppen og rommet skal være lukket når luftavfukteren går.
Jeg tørker bare lynghonningen, og da bruker jeg min fantastiske mobile aircondition som man kan kjøpe på nettet brukt for noen 100-lapper. Slike virker både som luftavfuktere og som varmeovn når varmen de produserer ikke ledes ut av rommet, men får bygge seg opp. NB! Ikke la den varme lufta fra en slik aircondition få blåse under kassene! Lufta i rommet fra denne maskina øker nemlig over tid og utgående luft kommer fort opp i over 40 grader, og da siger voksen i tavlene. Slik tørker honningen fort. Husk, selv forseglede tavler tørkes på denne måten, altså slipper det ut fukt tvers gjennom forseglingen. Setter du så forseglet og ferdig modnet honning til tørking uten å kontrollere vanninnholdet med refraktometer, kan du risikere å tørke honningen ned fra 18-19% som er riktig, til 14-16% som blir feil. Honningen blir da for tørr, kan bli vond å slynge og du taper både energi. Tenk deg deg derfor om to ganger før du tørker sommerhonningen. Det skal ikke være nødvendig om tavlene er forseglet. Kjøp deg et refraktometer, det koster ingenting i forhold til alt arbeidet og tapet det er å tørke en honning som ER i orden og klar for å slynges. Ta refraktometeret og ei fuktig fille med til bigåden og mål honning rett fra tavlene. Bruk filla til å tørke rent refraktometeret mellom hver måling og tørk det tørt på buksa di. Er den av en eller annen grunn for høy, vent noen dager og mål på nytt.
Derimot må lynghonning i de aller fleste tilfellene avfuktes, og det er fordi biene forsegler honning med for høy vannprosent slik sent på høsten. Hvorfor de gjør dette, er en gåte, for den vil jo gjære om den slynges. Kanskje er luftfuktigheten så stor i slutten av august at de ikke får den tørket ned nok, eller er det slik at lynghonningen vil tørke så mye gjennom cellelokkene utover høsten og vinteren at den likevel blir stabil for lagring om den får stå i tavlene i kuben, hvem vet? Lynghonning kan inneholde rent for mye vann, 24-25% er ikke bra å få i slynget honning, og derfor tørker vi den ned til 18-19% ved hjelp av luftavfukter. Luftavfukterne har en tank i seg som samler opp vannet som tas ut fra lufta, og da honningen er sur, smaker faktisk dette vannet også surt. Det er utrolig hvor mye vann som kan tas ut på 2-3 døgn fra slike stabler med kasser fra lyngen. Tørker du for lenge og for mye, får du lynghonning som blir umulig å slynge og der honningen blir lik Nugatti i konsistens. Jeg har sett slik honning hos en kollega som satte i gang tørking og glemte å kontrollere når honningen var tørr nok. Den ble som strikk i cellene og rammene ble ødelagt under forsøket med å slynge de. Så "moralen" må bli: Tenk deg om før du tørker sommerhonningen, og la biene gjøre jobben der honningen står. Tenk deg ikke om før du tørker lynghonning, men ikke tørk mer enn nødvendig.
Radialslyngene kommer!
Jeg ble birøkter på begynnelsen av 80-tallet, og på den tiden, og sikkert nå, satt det et utvalg valgt i birøktersammenheng med oppgave å finne gode løsninger og praktisk utstyr for birøkterne. Det de fant brukbart, ble utviklet og havnet i HC`s hyller, og det de ikke fant brukbart, ble vraket og kom aldri ut til birøktere i kongeriket, selv om dette utstyret ble brukt ellers i verden. Andre enn HC som solgte biutstyr, fantes ikke. Denne tekniske komiteèn gjorde og gjør (for den eksisterer vel fortsatt) masse godt for norsk birøkt og satte ting i system som vi fortsatt har glede av til denne dag. Men komiteer og utvalg kan også gjøre feil, og jeg tror rene radialslynger endte med tommelen ned i dette utvalget den gang den ble vurdert, og aldri havnet i HC`s sortiment.
Når jeg besøker birøktere i Italia og finner bare radialslynger, må jeg spørre meg selv: Hva har ferske og gamle birøktere i Norge mista på veien? Hvorfor har vi ikke radialslynger i Norge, og hvem har stengt for dette? Er radialslynge og lynghonning som tema uaktuelt for ferske birøktere som må ha ei slynge før eller siden? Nei, det må være en svært så kjedelig oppdagelse, for hvem som helst, å finne ut at vendeslynga til ca 20.000 som tar 6 rammer, går sakte og bruker 8 minutter i fram- og- tilbake-slynging på lynghonning på mange måter er utgått på dato. Spesielt er vendeslynger utgått på dato på sommerhonning som er lett å slynge og flyr ut av rammene med radialslynge.
Radialslynga slynger begge sider samtidig uten at sidene på rammene er i berøring med noe og kommer ut feilfrie, i motsetning til i vendeslynger der sidene presses mot kurven de står i og hvor lyse rammer svært lett skades. I tillegg tar radialslynga 4 ganger flere rammer enn vendeslynga ved hver slynging om diameteren på slyngene er like. Når radialslynge i tillegg bruker bare 2 minutter på å slynge 30 rammer sommerhonning, og 6-rammers vendeslynge bruker 2 minutter på hver tavleside, i 4 sekvenser for ikke å skade tavlene (sakte frem og tilbake, fort frem og tilbake) + start og stopptid som blir minst 8 minutter, er det ikke så rart at to nybegynnere i disse dager får levert radialslyngene sine. Når man i tillegg på minutter kan bytte slyngekurv fra radial til vendekurv, skulle det ikke være tvil om at ei slynge med begge mulighetene, er løsningen også for tvilerne. Hør birøktervenner, gamle Bull kommer med en spådom: Jeg spår at landets største leverandør av biutstyr vil komme med radialslynger om kort tid, eller radialkurv til solgte slynger, selv om de i alle år har frarådd radialslynger og kun har anbefalt tangensial- og vendeslynger! Så må det vel være en kjempefordel at et så effektivt og enkelt hjelpemiddel kommer birøkten til hjelp i disse krisetider for både bier, omsetningsledd og birøktere, slik jeg ser det.
Bilde til venstre er radialslynge for 30 rammer der begge sider slynges samtidig-samme slynge virker fint både på helrammer, halvrammer og Langstrothrammer. Slynger alle typer sommerhonning enkelt, gamle og nye rammer. Lynghonning slynges problemfritt fra mørkere rammer. Bilde til høyre er vendeslynge for 6 rammer der rammene legger seg flatt mot slyngesiden og må vendes fra side til siden ved at slynga stanser og kjører motsatt vei. Slynger bare en side av gangen og har plass til bare 6 rammer på omkretsen. Lyse rammer må slynges med forsiktighet uansett honningtype med denne slynga. Begge slyngene har ca 90cm diameter og størrelse. Begge slynger kan fåes med mindre diameter for færre rammer.
Slynge lynghonning med radialslynge?
Vi gjorde følgende:
Tavler med lynghonning fra august i fjor, lagret til nå, ble kjørt opp i temperatur for å smelte ned store synlige sukkerkrystaller i cellene og få honningen mer flytende (noen tavler kollapset av varme). Temperaturen ble så senket til 27 grader, rammene ble åpnet med Sjøli`s honningløsner , satt i slynga (tar 30 hel/halvrammer på en gang) og hastigheten ble gradvis økt til ca 350 omdr./minutt. Resultatet var absolutt godkjent! Hastighet 350 omdreininger og diameter på 93cm er nok for å slynge lyng. Det som ikke lot seg fjerne var sukret lynghonning og pollen. Denne slynga går hele 580 omdr./minutt og er trolig sterk nok til å slynge lynghonning ut av rammer som ikke er oppvarmet før slynging. Dette hadde vært en stor fordel fordi da er voksen sterkere enn ved 27 grader C. Ved 27 grader fikk vi skader på rammene når hastigheten ble økt til 350 omdr./min.
Dette viser også at flere slynger som SAF natura D900 med radialkurv og 350 omdr.min, og sikkert raske HC-slynger med radialkurv også takler lynghonning. Til stede var 5 andre birøktere, og konklusjonen var enstemming: Slyngeresultatet er absolutt godkjent.
Lynghonning slynget på høsten vil trolig være enda enklere og kreve mindre krefter enn denne vi slynget som var sukret og til dels uoppløselig. Å bruke radialskynge med stor kapasitet er et stort fremskritt for de som skal slynge mye på kort tid.
Stell av bier gjennom sesongen
VÅREN
Biene utvintres hos oss i Østfold ca 15.3. da bunnbrettene gjøres rene og bunnbrettets aluminiumsplate settes på plass. Nå er det viktig at bifolket kan heve temperaturen i kuben til 34 grader for at ynglinga kan startes for alvor. Om bunnen står åpen hele året, vil du få en sein vårutvikling og for svake kuber til trekket.
Når April kommer, gir jeg hvert bifolk ei plate med Kvikkpoll da det er protein kubene trenger i denne perioden da de har karbohydrater allerede. Avhengig av styrken på bifolket, spises denne plata opp i løpet av noen dager og ynglinga tar til for alvor. Når den første Kvikkpollplata er spist opp, får de en ny. Det er viktig å utnytte dronningas tidlige eggleggingsevne så lenge de gamle biene som likevel dør på våren, er i bifolkene. Når de dør i april, faller bistyrken ytteligere og da er det avgjørende å ha rikelig med forseglede yngeltavler som holder varmen i kuben for egen maskin. Har bifolket for mye plass på våren, tas det ut fôrtavler og settes inn pakkvegger i stedet. Biene må sitte tett om de skal greie å varme opp yngelrommet.
Første kassa over dronninggitter kommer når yngelrommet er fylt med bier, og da mener jeg fylt. Buckfastbier tåler å sitte trangt før første skattekasse og vil da umiddelbart ta den nye kassa i bruk. Denne kassa inneholder mange tavler med byggevoks og Buckfastbiene elsker å bygge tavler.
Da jeg satser på svermetrege bier basert på arv fra Buckfastbier, er det ikke så ofte man trenger se gjennom kubene for sverming. I fjor hadde jeg en sverm og i år ingen. Så lenge de har ung dronning og plass nok, er ikke svermetrang et stort problem. Kontrollen av mulig svermetrang i bifolkene begrenser seg stort sett til å knekke fra hverandre de to halvkassene som utgjør yngelrommet og se opp under den øverste. Om det er svermeceller, så sitter de på nedre bærelistene.
Viktigst er å sette på kasser i rett tid, og det kan ikke understrekes nok at plass er første bud i svermeforhindrende tiltak. Her mener jeg også halvkasser er en grei plassutvidelse på våren som ikke kjøler ned yngelrommet unødig mye. Den andre halvkassa settes på ofte bare ei uke etter den første. Jeg spør meg ved vårkontroller disse spørsmålene:
- Har biene fôr nok? Et sterkt bifolk kan ved innesitting i ei uke på våren spise opp ca 2 halvrammer med vinterfôr. Dette sjekkes, og er det for lite fôr, tar jeg noen tavler fra bifolk som har for mye. For mye fôr er unødvendig masse å holde varm ot tapper biene for energi. Tar derfor slike tavler ut av kubene og erstatter de med pakkvegger.
- Har biene nok plass? Ekstra sterke kuber med masse tavler dekt yngel blir loppet for krypeferdige yngeltavler for å dels bremse de litt og også for å forsterke svake avleggere som man ofte har på våren, altså en forsiktig utjevning av bistyrken. Husk at ei god dronning kan legge 2000-3000 egg i løpet av et døgn, og da må det nødvendigvis noen ukes senere fødes 2000-3000 nye bier som krever mat og plass.
- Er dronninga i normal egglegging? Tidlige droneceller i kuben kan tyde på at dronninga synger på siste verset, at sædblæra er i ferd med å tømmes eller at dronninga lider av en eller annen svikt eller alderdomssvakhet. Sakker eggleggingen av, kan du merke det på arbeiderbiene at de er arbeidsløse og er frustrerte over situasjonen. Sjekk at dronninga beveger seg normalt og at ikke bein er skadet. I kuber med ei produktiv dronning som "spyr" ut egg, der er alle "mann" i jobb, kuben er harmonisk og biene har knapt nok tid til å registrere at du "herjer rundt" med de.
- Er det noe som er unormalt i kuben? Registrer om det er normal lukt av kuben når den åpnes. Fuktige kuber lukter mugg, bifolk med sykdom som lukket yngelråte har bier som springer fortvilet rundt på tavlene i en svært spesiell lukt. Se etter kalkyngel og unormale yngelleier. Biene skal ikke fortsette å bruse med vingene når dekkbrettet tas av, det er et tegn på dronningløshet eller noe annet galt. Sjekk slike kuber nøye og du vil finne ut hva biene vil si deg om situasjonen. Kanskje finner du nødceller?
- Sitter det mye bier i flyåpningen og ventilerer? Der er for varmt i kuben. Juster hvor langt innskuddsbrettet i bunnen sitter og gi mer luft. Husk å ta ut aluminiumsbrettet fra tid til annen for å skrape bort vokssmuler, pollenrester og annet som kan gi grobunn for bakterier, mugg og være mat for møll.
SOMMERSTELL
Sommeren kommer før du aner ordet av det, og utviklingen i bikubene er nesten eksplosjonsartet i slutten av mai og begynnelsen av juni. Har jeg kasser og rammer nok til et stortrekk og kommer de på i tide? Dette må ha vært forberedt på vinter/vår da det er i seineste laget når kubene står der sprengt med honning og bier. Nå får du igjen for at du brukte tid på kubene dine på våren og sørget for at de hadde optimale forhold å utvikle seg. Buckfastbier bygger rammer uansett om det er trekk eller ikke dersom de trenger plassen , og de bygger i skattekassene både jevnt og uten droneceller. Byggebiene som er et stadie i bienes utvikling, trekker opp i skattekassene og er også de jeg bruker i parekassettene som du finner mer om under avsnittet "Dronningavl". Kan jeg beskjeftige biene mine med rammebygging, er det en sterk svermeforebygging i seg selv. Stanser tavlebygginga brott, er det all grunn til å finne ut hvorfor for da har det kanskje fått svermetrang. Det er som med oss mennesker: Slutter vi å ta vare på huset vårt og ikke vedlikeholder eller kan bygger på, da planlegger vi vel å forlate det om ei stund fordi det ikke egner seg. Slik er det med bier også: Bier som ikke bygger, har ikke et overskudd å bygge for eller har ikke nok plass. De har satt i gang en stagnasjon som kan tyde på at de vil forlate kuben, altså sverming. Kuber i god drift med flust av byggebier kaster seg over byggeanvisningene og kan bygge ut 10 fullkomne halvrammer på 3 dager. Det er som et eventyr å lette på dekkbrettet å se hva de har greid bare i løpet av et døgn. Disse byggebiene er også snille som pusekatter. Rist de ned i handa di og føl naturen mot huden. Gjennomgang av kubene gjøres litt på impuls, og det er nok å ta en titt i kubene ved å ta bort skattekassene og la dronninggitteret sitte på, knekke fra hverandre de to halvkassene som danner yngelrommet og se opp i den øverste kassa nedenfra ved å støtte den mot kantan på den nederste halvkassa. Om det er svermetrang i kuben, sitter svermecellene og peker mot deg på nedre rammelist. Ser man ikke dronningceller ved denne sjekken, er det liten sjanse for at de sitter andre steder.
Når sommertrekket starter, ser jeg ikke igjennom yngelrommet mer. Trekket i seg selv i kombinasjon med nok plass, er et så sterkt svermehindrende middel at det se bortkastet arbeid og unødvendig slit å løfte av alle kassene for å se etter noe som ikke er der. I tillegg synes jeg biene skal få samle honningen i fred uten mine inngrep som naturligvis forstyrrer dem. Om jeg gjør noe i bikubene mine, benytter jeg kun dusjeflaska med vann + 15% melkesyre av 60% konsentrasjon, jeg benytter aldri røyk. Se hva som skjer når du røyker biene, de stresses unødvendig. Mitt forbruk av melkesyreoppløsning pr. bikube er ved stell kanskje 10g. Det er biene på bærelistene som får dusjen, ikke honningtavlene. Selv honning inneholder naturlig melkesyre lik den jeg bruker, men det er biene jeg kontrollerer med denne dusjen.
I Rakkestad er det bringebærblomstringa som gir storparten av honningen, og da vi har mye jordekanter, skogsfelt og skyggefulle elvedaler, har vi rikelig med bringebærkjerr som blomstrer ca 3 uker. Været er naturligvis den avgjørende faktoren og det er viktig å sjekke at biene har mat nok om trekket skulle regne bort. Høsting av sommerhonning skjer i midten av juli. Da kan de sterkeste kubene ha et tårn av skattekasser og samlet utrolige mengder til birøkterens store tilfredshet. Ikke fritt for at det er en slitsom jobb å ta av kasser, men så var det fordelene med halvkasser at de bare veier ca 15kg fulle med honning. Når sommerhonningen er tatt av, settes det på tomkasser og kubene gjøres klare til lyngtrekket som starter i slutten av juli. Alle kubene får da en tørrsukkerfôrer satt inn hvor jeg kan tømme på rent, tørt sukker som en sikkerhet for at de ikke skal sulte i hjel fordi all sommerhonningen tas fra de. Deretter kjøres de på lyngtrekk når tiden er inne og vi ser de første lyngknoppene springe ut.
HØSTING AV HONNING.
Honninghøsting kan gjøres på mange måter: Ved bruk av bitømmerbrett, bittermandelolje (er dette tillatt lenger?), slangebrett, røyking, risting og kosting av rammer og sikkert flere metoder. Selv har jeg gått til anskaffelse av et bensindrevet strømaggregat og en enkel kompressor fra Biltema. Forran kubene stifter jeg ei stoffstripe opp mot flyåpningen og er klar for operasjonen. En kubekrakk settes oppå tøyet og kassene blåses rene for bier og bæres inn i i bilen. Om jeg er forsiktig med blåsespissen, skades ikke biene og kan kravle opp kledet og inn i kuben igjen som om du slo inn en sverm. Å tømme kassene for bier, tar svært kort tid - du skal bare få de vekk så snart de er rene for røverbier står klar til å befolke de igjen. Se bilder av operasjonen. Ellers så synes jeg de trapesformede bitømmerne i plast som HC selger, er fine å bruke. Du legger den bare på bærelistene og legger dekkbrettet på. Kassene med honning settes så over brettet og kuben dekkes til. Etter et par dager er kassene tomme for bier.
BYTTE AV DRONNINGER.
Jeg vil hevde at å bytte dronning i et bifolk, er for bifolket det største biologiske inngrepet i bisamfunnet du kan gjøre. Det er derfor stor sjanse for at dette ikke går slik du ønsker. Faktorer som gjør det vanskelig om ikke umulig å få godkjent ei ny dronning:
* Den nye dronninga er av en annen rase enn det bifolket er
* Den nye dronninga skiller ut ferromoner som biene ikke kjenner igjen eller aksepterer
* Det går ei ungdronning i kuben i tillegg til den du har tatt ut (les om stille dronningskifte)
* Det er trekkpause og innesitting.
* Du vil bytte dronning i et sterkt bifolk og går ikke via en avlegger.
* Den nye dronninga blir spist ut av følgeburet for fort.
* Det går for lang tid å få spist ut den nye dronninga.
Dårlige dronninger på våren er det liten sjanse for å erstatte annet enn ved å slå sammen to kuber, dersom jeg ikke har overvintret reservedronninger. Ellers kan dronninger settes inn i hele sommersesongen, men det er en fordel at det ved bytte i sterke bifolk, pågår et trekk slik at trekkbiene er i aktivitet. Trekkbiene har tydeligvis en innvirkning på om dronninga kommer seg levende inn i samfunnet eller ikke. Pågår det et godt trekk, er biene så opptatt med dette at de tydeligvis har lettere for å akseptere ei ny dronning. Husk noen hovedpunkter som kan sies om dronninger:
* Dronninga er mor til alle individene i kuben, er samlende ved sin ferromonproduksjon og hemmer arbeidernes eggleggingsevne med ferromon som forsvinner når dronninga tas bort. Biene vil etter kort tid lete etter dronninga både inni kuben og utenpå om dronninga blir fjernet uten tilsetning av
en ny.
* Ei ny dronning har et annet ferromon som lukter annerledes enn mordronningas ferromon. Dette alarmerer bifolket som umiddelbart ville drepe den nye dronninga om de hadde fått en sjanse til det og den ble sluppet inn direkte i kuben. Den må derfor tilsettes via et utspisningsbur som er et lite
plastbur med en åpning tettet igjen med en sukkerdeig. Det må gå gjerne 2 døgn før dronninga spises ut.
* Å tilsette ei dronning i full eggleggning er lettere enn ei som ikke er eggleggende.
INNSETTING I AVLEGGER.
Om man skal være sikker på å få godtatt ei ny dronning, er det best å lage en avlegger og tilsette dronninga i utspisningsbur i denne avleggeren. Gjør slik:
* Gjør klar en kube med pakkvegger, bunnbrett, tak etc. og ta den med til bigården sammen med den nye dronninga i utspisningsburet.
* Finn en sterk kube som har rikelig med forseglede yngeltavler.
* Flytt over 1-3 forseglede yngeltavler med påsittende bier i den nye kuben, sett inn 1-2 tomtavle og 1-2 tavler med honning/sukkerfôr,
* Heng den nye dronninga inn mellom tavlene i en streng så den ikke faller ned.
* Flytt avleggeren til et nytt sted i bigården eller helst langt bort fra bigården en periode og tett flyåpningen til en åpning der kun en og en bie kan komme ut og inn. Dette for å unngå røving.
* Når du inspiserer avleggeren etter ei uke, vil du mest sansynlig finne et harmonisk bifolk og ei dronning i full egglegging.
Nå kan du forene denne avleggeren med en sterk kube som du ønsker å bytte dronning på, eller beholde den som et nytt bifolk.
INNSETTING I ET STERKT BIFOLK.
Dette kan være mer sjansebetont og du må være forberedt på at den nye dronninga kan bli drept. Om du kan velge når du skal foreta dronningbytte, er det best når trekk pågår eller du fôrer inn biene på høsten slik at du har et kunstig trekk. Fremgangsmåten blir:
* Let opp og fjern den gamle dronninga. Finner du ikke den gamle dronninga, må du ikke sette inn ei ny. Da går det ei dronning et eller annet sted, enten ei umerket dronning eller ei jomfrudronning som du ikke har sett. Din nye dronning blir et legg bytte når den kommer ut.
Et råd som kanskje kan være å prøve, er å sette inn i bifolket ei tavle med åpen yngel fra en annen kube. Gå tilbake til kuben etter 45 minutter og du vil finne dronninga på denne tavla om du leter.
* Sett inn den nue dronninga i utspisningsbur med rikelig fôrdeig, og kryss fingrene... Vent med å kontrollere kuben og den nye dronninga til det har gått ei uke. Bifolket kan nemlig ved inspeksjon for tidlig, balle inn dronninga og skade eller drepe den mens du ser på og det er kjedelig.
* Finner du etter ei uke dronningceller/nødceller i kuben, har de drept dronninga og du må vurdere å ta bort cellene og sette til ei ny dronning. Har det gått godt, går det ei stor eggleggende dronning i kuben og høster fortjent respekt for den jobben den gjør.
INNVINTRING AV BIER.
Bier går ikke i dvale om vinteren slik humler, veps og andre insekter gjør som enkeltindivider. Ville insekter i Norge må ha motstandskraft for kulde og lave temperaturer, og alene enten finne egnede overvintringsplasser med temperatur om vinteren som de trenger, eller gå til grunne. Bifolk derimot, samler et forråd av honning om sommeren som skal være nok til å overleve til neste sommer som et samfunn. For å få en best mulig overvintring, må biene tas fra all honning og gis sukkerlake som vinterfôr i stedet. Honning gir biene så mye avføring, at om de skulle overvintre på honning, vil de måtte gjøre fra seg inne i kuben om vinteren. Ut i kulda for et nødvendig ærende , kan de ikke for da ville de aldri komme tilbake til kuben, Derfor får de sukkerlake.
Ved innvintring, tar man også bort de tavlene som er for mye i yngelrommet for biene og erstatter de med isolerte pakkvegger. Jeg bruker hjemmelagede pakkvegger av 5cm styropor som er malt med latexmaling tilsatt sandblåsersand for at biene ikke skal gnage. Man må altså innskrenke plassen slik at antall tavler biene skal sitte på er det de trenger, og ikke noe mer. Blir det for stor plass til et lite bifolk, vil de slite med å holde varmen og dette kan redusere antallet bier som greier overvintringen.
Om ikke alle yngeltavlene er fri for forseglet yngel, spiller dette mindre rolle - yngelen vil krype under fôringen og cellene fylles deretter med sukkerlake. Når biene er etablert på rett antall tavler (for sterke bifolk på helkasser, 6-8 tavler og i sjeldne tilfeller 10 tavler. Sett på fôrkar og fôr ned 13-17 kg rent sukker gitt som 60% sukkerlake. Selv gir jeg sukkerlake så lenge de tar unna i innskrenkede yngelrom. Nå har biene fått mat nok fram til sommertrekket starter og kun varroabehandlingen står igjen. Finner du ut at biene sitter med for mye plass ved varroabehandlingen, kan du ta ut noen fôrtavler om mulig som erstattes med pakkvegger.
GOD OVERVINTRING AV BIER KREVER GOD TILGANG TIL LUFT UTENFRA.
Om vinteren danner biene vinterklase og hele bifolket klumper seg sammen til en tett ball inne i kuben. De redusere overflaten på hele bifolket nettopp av varmeøkonomiske grunner. Jo tettere de sitter, jo lettere kan de kontrollere overflaten og varmen i kuben som om vinteren inne i denne klasen ligger på ca +25 grader uansett temperaturen ute. Når de sitter så tett i en stor ball, er det viktig for bifolket at de blir kvitt egen CO2 og fukt som de utskiller når de fortærer vannholdig sukkerlake.
Om bier har for lite ventilasjon, eller sagt på en annen måte, for lite åpning i bunnbrettet, vil man kunne oppleve dette:
* Dårlig overvintring, det vil si, masse døde bier på bunnbrettet og døde bier
ligger som et bløtt lag som lukter ille og som stresser biene.
* På grunn av den høye luftfuktigheten det blir ved at biene spiser sukkerlake
med 20% vann hele vinteren, vil dårlig utlufting gi vekst av muggsopp på
tomme tavler, spesielt om biene i tillegg har for mye plass i kuben.
* Gjentettet flyåpning i kombinasjon med gamle rasjonell bunnbrett, er
det samme som en død kube.
* For lite tilgang til luft, gir ansamling av brukt luft som nitrogengass Co2 i
kuben som kan kvele de.
Det er derfor viktig å ha bunnbrett med tilstrekkelig åpning ned. Bruk gjerne nettinbunnbrett med innskyvningsplate der du kan regulere lufttilgangen.
MINE BUNNBRETT
Jeg lager mine egne bunnbrett med netting i det meste av bunnen, men samtidig kan jeg skyve inn ei aluminiumsplate bakfra som lukker bunnen for luft nedenfra. Bunnen holdes lukket bare i den kritiske vårutviklinga, slik fra 15. mars til ca 1. juni, litt avhengig av været. Når bistyrken øker og varmen setter inn, regulerer jeg lufttilgangen ved å trekke plata delvis ut, eller helt ut.
ET REALISTISK OVERVINTRINGSFORSØK.
Først skal jeg komme med en påstand: Bier tåler nesten alt dersom de er mange nok, har luft og mat. De tåler vind, regn, kulde, stress og de fleste påkjenninger vi og naturen kan utsette dem for, men de må være mange nok og ha mat. Hvorfor sa jeg ikke noe om kuben? Jeg tror oppholdsstedet kommer langt ned på lista. Har ikke en og hver av oss opplevd kuber uten bunnbrett og tak stående ei uke åpen om vinteren fordi unger har åpnet, kastet tak og dekkbrett og sprunget? Mine sto vel slik i over ei uke før jeg oppdaget det.
En høst fant jeg ikke finerbunnen i bunnbrettet og bestemte meg for å innvintre uten. Biene var sterke, og og denne kuben hadde praktisk talt ikke døde bier på våren, mens alle de som hadde Baråsbunnbrett med finerplate, hadde betydelig vintertap og var fuktige inni. Jeg laget meg da mine første bunnbrett selv med en nettingåpning på midten på 15cm x15 cm. Disse bunnbrettene overvintret biene greit på med tørre, døde bier på nettingen og bløte, illeluktende bier på bunnens tette deler. Bunnbrettene ble ombygd og i vinter overvintret jeg kun på bunnbrett med netting i så godt som hele bunnen.
I Østfold har vi vanligvis milde vintre med lite snø, men vinteren 2010/2011 var snørik og beinkald med lange kuldeperioder ned i minus 29 grader i Rakkestad. Alle mine b20 bikuber sto med nettingbunnbrett og full åpning ned. Ikke minst 7 avleggere som var innvintret på halvkasser der avstanden til nettingbunnen var svært kort. I februar ble alle kubene inspisert og alle var i full vigør. Legg merke på bildet at snøen rundt kubene er smeltet bort av varmen fra kubene.
Bortsett fra en liten avlegger som sto på ei halvkasse, var alle bifolkene i live da våren kom. På grunn av den harde vinteren, hadde de brukt mye fôr og jeg måtte følge med utover våren at de hadde nok å leve av. På nettingene lå det en del døde bier, men alt nedfallet var tørt og bare å koste vekk. Bunnbrettene trengte altså ikke vaskes slik man vanligvis gjør. Det naturlige nedfallet på nettingen vil også påvirke lufttilgangen til bifolket gjennom vinteren. Voksnedfallet hadde gått rett gjennom nettingen og lå på bakken.
Et stort mer realistisk overvintringsforsøk er det vel knapt mulig å gjennomføre. Sjansen var stor for at biene ville være døde, men som sagt er de mange nok, har luft og mat, så tåler de praktisk talt alt. Jeg innvintrer i år 40 kuber på nettingbunnbrett.
Hva er ei tangensialslynge?
Hva er ei radialslynge?
Hva har skjedd med honningen her?
