Vårinspeksjon
Morten Bull besøker bigården sin på Ødegård. Her ser han over om biene har klart vinteren, om de er klare for fôring og vårutvikling og om de trenger mer eller mindre plass.
Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!
--------
Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT
Temperatur og ventilasjon i kuben
Morten Bull har fått besøk av Rakkestad og Skiptvet birøkterlag i bi-gården sin på Heen. Her forteller han litt rundt temperatur og ventilasjon i kuben.
Abonner for å få varsel om nye videoer!
https://goo.gl/RI722v
Vårutvikling - mars/april
Abonner for å få varsel om nye videoer!
https://goo.gl/RI722v
Sterke blandingskuber tidlig på våren kan være et dilemma...
Gutten gikk til faren sin og spurte; Pappa, hva er et dilemma? Faren tenkte seg lenge om før han svarte:" Dilemma, det er hvis svigermor kjører utfor stupet på Prekestolen med den nye BMW`n min".
Det er ikke alltid så bra å ha sterke kuber tidlig på våren. Alle vil vi ha sterke kuber, men er de for sterke for tidlig, går det ofte galt. Spesielt dersom bifolket f.eks. består av en kombinasjon av to biraser (f.eks. Krainer dronning paret med brune droner). Den genetiske kombinasjonen tilsier at du kan ha kjempeflinke, fysisk sterke, vitale, langlivede bier og de yngler mer enn normalt og lever lenger enn normalt og det blir sinnsykt mange av dem. Men det som er negativt i begge raser, forsterkes ofte ved sammenparing, f.eks. svermetrang eller aggresivitet. Alt går kjempefint gjennom april og første del av mai. Kuben blir vist fram til birøkterlaget og alle er enig i konklusjonen: Slike bier vil vi ha! I slutten av mai og begynnelsen av juni, skjer det ting. Det dukker opp svermeceller, ikke bare 1 eller 2, men 20.
Om ikke dette blir oppdaget og steintøffe tiltak satt i verk, går kuben mot full tømming. Hvordan man stanser en ustyrlig svermekube er beskrevet et annet sted på bloggen. Kanskje kan man få en sverm som egner seg for vandring, med birøkter i skjørt :-)?
Hva er pollentavler fra i fjor verd?
I fjor samlet mine bier masse pollen som de ikke brukte opp før innvintring. Disse pollentavlene står nå i tavlelageret mitt i påvente av å bli satt inn i kubene. Avispapir mellom hver kasse dynket med litt maursyre/eddiksyre, gjør at tavlene ikke blir angrepet av skadedyr og ødelagt. Det finnes nemlig en liten pollenmidd som eter seg inn i cellene og gnager løs pollenet som drysser ned gjennom kassestabelen. Pollentavler som er angrepet av midd, lukter ille og er ikke mye verd som drivfôr. Derimot, godt lagrede tavler med pollen, er verdifullt stimuli på våren når protein er mangelvare for bisamfunnet. Pollenerstatning er et godt alternativ, men kan ikke erstatte naturens egen proteinkilde fullt ut.
Dronningløse kuber
Ved gjennomgang av bifolkene om våren, finner man gjerne en gang i blant et bifolk som oppfører seg annerledes enn de andre. De bruser med vingene når du åpner kuben og ofte er det brune flekker (avføring) på voksbygget og på bærelistene. Det viser seg som regel at her døde dronninga i løpet av vinteren. Gå gjennom kuben og let etter dronning, egg og yngel. Finner du ikke dette tidlig på våren og de oppfører seg som beskrevet, er de dronningløse. Har du overvintret reservedronninger, kan en slik tilsettes, om ikke, må bikuben slåes sammen med en annen som har dronning for å ta vare på arbeiderne som er verdifulle på våren. Dette gjøres ved bruk av avispapirmetoden. Ikke gjør dette om det er lite bier i den dronningløse og de har drete ned hele yngelrommet. Slike kuber bærer du med deg et stykke ut i bigården en finværsdag og rister biene av tavlene så får de fly inn på de andre kubene i bigården. Og hva med sykdom da? Bier som har mistet dronninga si om vinteren er ikke syke fordi de har gjort fra seg på tavlene. Disse tavlene må skjæres ut og vaskes uansett dersom det er mye bukløpsflekker og de lukter. Er de like fine, kan du bruke fôret eller tavlene ved en senere anledning. Er det litt bukløp på tavlene, kan områder på voksen med bukløpsflekkene fjernes og områdene på trelistene spikkes rene med en tollekniv. Ellers kan vi være enig om en ting: Bukløp er no dritt.
På med pollenerstatning!
Dersom varmen holder seg framover nå, og det får vi vel tro, er det en ting biene trenger mer enn andre næringsstoffer, og det er proteiner. Kvikkpoll i form av plater egner seg godt til drivfôring nå. Ikke legg på for mye til å begynne med, det holder med ei halv plate til hver av de sterke, så får du se om det blir borte. Er kubene svake, vil de ikke greie å utnytte dette ekstra tilskuddet, men er de rimelig sterke, kaster de seg over proteinene og gjør de om til yngel og sterke kuber. Bare ikke start for tidlig, det kan utarme bifolkene, slik jeg har skrevet om før. Biene må nemlig ut for å skaffe vann, og er det kaldt da, kommer de seg ikke hjem igjen, men dør ute.
Er det for mye fôr i tavlene?
Se over plassen i kubene, ta ut ekstra fôrtavler og innskrenk plassen. Om det er mye fôr, ta ut overskuddet og sett inn pakkvegger. Biene trenger ikke mer plass nå fremover enn de tavlene som de dekker på begge sider. Biene må sitte trangt om de skal kunne drive temperaturen i yngelrommet opp i 34 grader og få i gang eggleggingen for alvor. Må biene varme opp tavler fulle med sukkerfôr som de ikke har bruk for, vil de ikke kunne holde mye yngel varm. Men sørg for at de har nok å leve av.
Ikke start drivfôring av kubene for tidlig!
Mange, inklusive meg tenker at det er viktig å få fart i kubene på våren. Mye yngel i kubene betyr mye bier og mye honning, og vi sier som Ole Brum :"Begge deler, takk". En ting kan ikke sies uten understrekning: Forsøk å behold varmen i bikubene på våren og forsøk å beholde biene. Innskrenk plassen i yngelrommet, ta ut overflødige fôrtavler og sett inn pakkvegger eller tilskjærte isoporplater i plastposer om du ikke har annet og tett bunnen i bunnbrettet så kun flyåpningen gir luft. Biene skal sitte trangt på våren. Disse to parametrene er avgjørende for vårutviklingen i kubene - varme og bier.
Starter du for tidlig med drivfôring med Apifonda og Kvikkpoll, kan resultatet bli det motsatte av forsterkning. Bifolket blir stimulert og dronninga legger egg av en annen verden, det blir masse åpen yngel som skal ha mat og biene flyr ut for å skaffe vann og pollen - og kommer aldri tilbake for ute blåser det kaldt og temperaturen er for lav til å holde seg på vingene. Dette gjorde jeg i fjor i mars og flere år tidligere da det var høy temperatur og masse fart i bifolkene. Og så kom en kald periode. Jeg mistet alle trekkbiene og kom ut i april med lite bier i kubene. Naturen er lunefull og må spilles på lag med. Bier starter ikke en slik vårutvikling på egenhånd dersom de får bestemme selv. Derimot i midten av april, om været er gunstig, kan du kjøre på med ei halv plate Kvikkpoll til hver, og en ny halv plate om de er ferdig med den første. Mindre gis til svake bifolk som ofte ikke tar slike stimuli i det heletatt. Vær. tålmodig, det blir sterke kuber av en god overvintring og litt god hjelp fra røkteren. Det er som med unger, de blir voksne når tiden er inne, det hjelper lite å trekke i armer og bein.
Kan et tidlig vårtrekk fra selje starte svermetrangen?
Ja, det tror jeg. Ikke det at de svermer i april, men masse honning i kombinasjon med lite lagringsplass blokkerer yngelleiet for dronningas egglegging. Uten egglegging, stanser ferromonproduksjonen og nedsatt ferromonproduksjon er det som får biene til å anlegge dronningceller. Et overbefolket bifolk, må biene ta stilling til, og da blir det oppdeling, det vil si sverming.
April 1993 slo til med 24 grader 20.- 21.-22.4. Mine guttunger satt i plaskebaseng i hagen og temperaturen var som en høysommerdag. Da ringte naboen:" Kom bort og se hva som skjer med bikubene mine. Biene henger i store klaser under bunnbrettene!". Biene fløy som om det var årets hovedtrekk og selja gav uante mengder nektar. Jeg hadde aldri sett noe slikt så tidlig og, vi åpnet for å se hvordan de så ut innvendig. Alt var bygd sammen, honning under dekkbrettet og alt av tavler smekkfullt av seljehonning. Dronninga hadde ikke ei celle å legge egg i. Mine kuber var ikke så sterke som naboens sine, så jeg nøyde meg med å sette ei kasse under yngelrommet på mine for å unngå blokkering. Varmen og trekket gav seg etter noen dager, men signalet til sverming glemte ikke biene det året. Mine svermet ikke, men naboens som var av samme avstamning som mine, fordelte seg jevnt som svermer i nabolagets hengebjørker. Det ble ikke få svermer å hente ned med stige. Moralen må bli: Se opp for blokkering av yngelrommet av honning og pollen på et tidspunkt da biene ikke har lagringsplass tilstrekkelig i forhold til alt som renner på. Gi biene ei ny kasse om slikt skjer, og sett gjerne kassa under yngelrommet for å unngå at varmen stiger opp og avkjøler yngelrommet.
Vårinspeksjon
Morten Bull besøker bigården sin på Ødegård. Her ser han over om biene har klart vinteren, om de er klare for fôring og vårutvikling og om de trenger mer eller mindre plass.
Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!
--------
Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT
Temperatur og ventilasjon i kuben
Morten Bull har fått besøk av Rakkestad og Skiptvet birøkterlag i bi-gården sin på Heen. Her forteller han litt rundt temperatur og ventilasjon i kuben.
Abonner for å få varsel om nye videoer!
https://goo.gl/RI722v
Vårutvikling - mars/april
Abonner for å få varsel om nye videoer!
https://goo.gl/RI722v
Sterke blandingskuber tidlig på våren kan være et dilemma...
Gutten gikk til faren sin og spurte; Pappa, hva er et dilemma? Faren tenkte seg lenge om før han svarte:" Dilemma, det er hvis svigermor kjører utfor stupet på Prekestolen med den nye BMW`n min".
Det er ikke alltid så bra å ha sterke kuber tidlig på våren. Alle vil vi ha sterke kuber, men er de for sterke for tidlig, går det ofte galt. Spesielt dersom bifolket f.eks. består av en kombinasjon av to biraser (f.eks. Krainer dronning paret med brune droner). Den genetiske kombinasjonen tilsier at du kan ha kjempeflinke, fysisk sterke, vitale, langlivede bier og de yngler mer enn normalt og lever lenger enn normalt og det blir sinnsykt mange av dem. Men det som er negativt i begge raser, forsterkes ofte ved sammenparing, f.eks. svermetrang eller aggresivitet. Alt går kjempefint gjennom april og første del av mai. Kuben blir vist fram til birøkterlaget og alle er enig i konklusjonen: Slike bier vil vi ha! I slutten av mai og begynnelsen av juni, skjer det ting. Det dukker opp svermeceller, ikke bare 1 eller 2, men 20.
Om ikke dette blir oppdaget og steintøffe tiltak satt i verk, går kuben mot full tømming. Hvordan man stanser en ustyrlig svermekube er beskrevet et annet sted på bloggen. Kanskje kan man få en sverm som egner seg for vandring, med birøkter i skjørt :-)?
Hva er pollentavler fra i fjor verd?
I fjor samlet mine bier masse pollen som de ikke brukte opp før innvintring. Disse pollentavlene står nå i tavlelageret mitt i påvente av å bli satt inn i kubene. Avispapir mellom hver kasse dynket med litt maursyre/eddiksyre, gjør at tavlene ikke blir angrepet av skadedyr og ødelagt. Det finnes nemlig en liten pollenmidd som eter seg inn i cellene og gnager løs pollenet som drysser ned gjennom kassestabelen. Pollentavler som er angrepet av midd, lukter ille og er ikke mye verd som drivfôr. Derimot, godt lagrede tavler med pollen, er verdifullt stimuli på våren når protein er mangelvare for bisamfunnet. Pollenerstatning er et godt alternativ, men kan ikke erstatte naturens egen proteinkilde fullt ut.
Dronningløse kuber
Ved gjennomgang av bifolkene om våren, finner man gjerne en gang i blant et bifolk som oppfører seg annerledes enn de andre. De bruser med vingene når du åpner kuben og ofte er det brune flekker (avføring) på voksbygget og på bærelistene. Det viser seg som regel at her døde dronninga i løpet av vinteren. Gå gjennom kuben og let etter dronning, egg og yngel. Finner du ikke dette tidlig på våren og de oppfører seg som beskrevet, er de dronningløse. Har du overvintret reservedronninger, kan en slik tilsettes, om ikke, må bikuben slåes sammen med en annen som har dronning for å ta vare på arbeiderne som er verdifulle på våren. Dette gjøres ved bruk av avispapirmetoden. Ikke gjør dette om det er lite bier i den dronningløse og de har drete ned hele yngelrommet. Slike kuber bærer du med deg et stykke ut i bigården en finværsdag og rister biene av tavlene så får de fly inn på de andre kubene i bigården. Og hva med sykdom da? Bier som har mistet dronninga si om vinteren er ikke syke fordi de har gjort fra seg på tavlene. Disse tavlene må skjæres ut og vaskes uansett dersom det er mye bukløpsflekker og de lukter. Er de like fine, kan du bruke fôret eller tavlene ved en senere anledning. Er det litt bukløp på tavlene, kan områder på voksen med bukløpsflekkene fjernes og områdene på trelistene spikkes rene med en tollekniv. Ellers kan vi være enig om en ting: Bukløp er no dritt.
På med pollenerstatning!
Dersom varmen holder seg framover nå, og det får vi vel tro, er det en ting biene trenger mer enn andre næringsstoffer, og det er proteiner. Kvikkpoll i form av plater egner seg godt til drivfôring nå. Ikke legg på for mye til å begynne med, det holder med ei halv plate til hver av de sterke, så får du se om det blir borte. Er kubene svake, vil de ikke greie å utnytte dette ekstra tilskuddet, men er de rimelig sterke, kaster de seg over proteinene og gjør de om til yngel og sterke kuber. Bare ikke start for tidlig, det kan utarme bifolkene, slik jeg har skrevet om før. Biene må nemlig ut for å skaffe vann, og er det kaldt da, kommer de seg ikke hjem igjen, men dør ute.
Er det for mye fôr i tavlene?
Se over plassen i kubene, ta ut ekstra fôrtavler og innskrenk plassen. Om det er mye fôr, ta ut overskuddet og sett inn pakkvegger. Biene trenger ikke mer plass nå fremover enn de tavlene som de dekker på begge sider. Biene må sitte trangt om de skal kunne drive temperaturen i yngelrommet opp i 34 grader og få i gang eggleggingen for alvor. Må biene varme opp tavler fulle med sukkerfôr som de ikke har bruk for, vil de ikke kunne holde mye yngel varm. Men sørg for at de har nok å leve av.
Ikke start drivfôring av kubene for tidlig!
Mange, inklusive meg tenker at det er viktig å få fart i kubene på våren. Mye yngel i kubene betyr mye bier og mye honning, og vi sier som Ole Brum :"Begge deler, takk". En ting kan ikke sies uten understrekning: Forsøk å behold varmen i bikubene på våren og forsøk å beholde biene. Innskrenk plassen i yngelrommet, ta ut overflødige fôrtavler og sett inn pakkvegger eller tilskjærte isoporplater i plastposer om du ikke har annet og tett bunnen i bunnbrettet så kun flyåpningen gir luft. Biene skal sitte trangt på våren. Disse to parametrene er avgjørende for vårutviklingen i kubene - varme og bier.
Starter du for tidlig med drivfôring med Apifonda og Kvikkpoll, kan resultatet bli det motsatte av forsterkning. Bifolket blir stimulert og dronninga legger egg av en annen verden, det blir masse åpen yngel som skal ha mat og biene flyr ut for å skaffe vann og pollen - og kommer aldri tilbake for ute blåser det kaldt og temperaturen er for lav til å holde seg på vingene. Dette gjorde jeg i fjor i mars og flere år tidligere da det var høy temperatur og masse fart i bifolkene. Og så kom en kald periode. Jeg mistet alle trekkbiene og kom ut i april med lite bier i kubene. Naturen er lunefull og må spilles på lag med. Bier starter ikke en slik vårutvikling på egenhånd dersom de får bestemme selv. Derimot i midten av april, om været er gunstig, kan du kjøre på med ei halv plate Kvikkpoll til hver, og en ny halv plate om de er ferdig med den første. Mindre gis til svake bifolk som ofte ikke tar slike stimuli i det heletatt. Vær. tålmodig, det blir sterke kuber av en god overvintring og litt god hjelp fra røkteren. Det er som med unger, de blir voksne når tiden er inne, det hjelper lite å trekke i armer og bein.
Kan et tidlig vårtrekk fra selje starte svermetrangen?
Ja, det tror jeg. Ikke det at de svermer i april, men masse honning i kombinasjon med lite lagringsplass blokkerer yngelleiet for dronningas egglegging. Uten egglegging, stanser ferromonproduksjonen og nedsatt ferromonproduksjon er det som får biene til å anlegge dronningceller. Et overbefolket bifolk, må biene ta stilling til, og da blir det oppdeling, det vil si sverming.
April 1993 slo til med 24 grader 20.- 21.-22.4. Mine guttunger satt i plaskebaseng i hagen og temperaturen var som en høysommerdag. Da ringte naboen:" Kom bort og se hva som skjer med bikubene mine. Biene henger i store klaser under bunnbrettene!". Biene fløy som om det var årets hovedtrekk og selja gav uante mengder nektar. Jeg hadde aldri sett noe slikt så tidlig og, vi åpnet for å se hvordan de så ut innvendig. Alt var bygd sammen, honning under dekkbrettet og alt av tavler smekkfullt av seljehonning. Dronninga hadde ikke ei celle å legge egg i. Mine kuber var ikke så sterke som naboens sine, så jeg nøyde meg med å sette ei kasse under yngelrommet på mine for å unngå blokkering. Varmen og trekket gav seg etter noen dager, men signalet til sverming glemte ikke biene det året. Mine svermet ikke, men naboens som var av samme avstamning som mine, fordelte seg jevnt som svermer i nabolagets hengebjørker. Det ble ikke få svermer å hente ned med stige. Moralen må bli: Se opp for blokkering av yngelrommet av honning og pollen på et tidspunkt da biene ikke har lagringsplass tilstrekkelig i forhold til alt som renner på. Gi biene ei ny kasse om slikt skjer, og sett gjerne kassa under yngelrommet for å unngå at varmen stiger opp og avkjøler yngelrommet.
