Maursyrebehandling
Da varroa ble påvist i mitt distrikt i 1998, var Krämerplater med maursyre (trefiberplater tettpakket i plast som man skulle lage hull i for avdamping) det eneste tillatte behandlingsmåten. Platene ble lagt på toppen av bærelistene i en egen karm for å kunne avgi maursyredamp for drap av varroa. I varme høster var effekten god, i kalde høster gikk biene å spaserte på Krämerplatene og effekten var praktisk talt null. Maursyre er ei organisk syre som er svært farlig å håndtere. Maursyre 80% som ble brukt av mange den gangen, tar huden i løpet av sekunder, svært farlig å få i øynene og farlig å ånde inn dampen. Syra fordamper lett ved 25-35 grader som det er i en bikube, men er det kjølig og biene sitter i ro med liten varmeproduksjon, er effekten liten. Når ei så sterk syre med store svingninger i fordampning skal doseres slik at den dreper midden, men ikke biene, er dette en kunst for vitenskapsfolk, mener jeg.
Jeg mistet et år 19 kuber, de levde på høsten, men var døde på våren. Årsaken var en fordamper jeg brukte som jeg mente var forsvarlig, men som drepte biene fordi avdampingen var for kraftig og skadene på bienes åndedrettsorganer var katastrofal. Biene dreit ned utstyret fullstendig, og jeg er ikke i tvil om det var maursyra som tok livet av de.
Mitt råd er: Bruk droneskjæring, bruk melkesyre i stedet for røykpuster, bruk cellestørelse 5,1mm, skjær dronetavler og oksalsyrebehandle, helst ved innvintring ved at alle yngeltavler med yngelrester tas bort og settes i avleggere som behandles senere på høsten (unngår da virustrykk fra varroa fram til all yngel har krøpet i november). Min erfaring med dette: Minimalt med midd i dronetavlene, minimalt med nedfall etter behandling i september og moderat (noen hundre) i nedfall i avleggerne som fikk yngelrestene. Jeg mener hemmeligheten med dette er at det ikke er bare ett tiltak, men flere forskjellige som virker samme vei, men er av forskjellig karakter. Cellestørelse 5,1mm gir litt kortere utviklingstid på biene, melkesyra gir ved hvert stell en dusj på biene på bærelistene som da mister varroaen sin, droneskjæringa tar bort de middene som har unngått tiltakene og oksalsyra gir 85-95% effekt på høsten. I tillegg dør av naturlige årsaker 90% av resterende midd ved selve overvintringen. Da er det ikke mange midd igjen til å formere seg på våren, og det lever både bier og røkter godt med.
Hva er pollentavler fra i fjor verd?
I fjor samlet mine bier masse pollen som de ikke brukte opp før innvintring. Disse pollentavlene står nå i tavlelageret mitt i påvente av å bli satt inn i kubene. Avispapir mellom hver kasse dynket med litt maursyre/eddiksyre, gjør at tavlene ikke blir angrepet av skadedyr og ødelagt. Det finnes nemlig en liten pollenmidd som eter seg inn i cellene og gnager løs pollenet som drysser ned gjennom kassestabelen. Pollentavler som er angrepet av midd, lukter ille og er ikke mye verd som drivfôr. Derimot, godt lagrede tavler med pollen, er verdifullt stimuli på våren når protein er mangelvare for bisamfunnet. Pollenerstatning er et godt alternativ, men kan ikke erstatte naturens egen proteinkilde fullt ut.
Litt om varroa
Vi trodde da varroa ble oppdaget i Asker på 90-tallet at verdens ende var nær :-). Gjennomgangsmelodien hos birøkterne var:" Får jeg varroa i bigården, da slutter jeg med bier!" Alle mulige tåpelige tiltak ble satt i verk fra landbruksmyndighetene for å forsøke å stanse varroaens frammasj, slik som soneinndeling, vandrerestriksjoner, trusler om bøtelegging osv. Varroa er nå sprett til store deler av landet og har vist seg å være praktisk talt, ikke til å stanse med menneskelige inngrep. Grunnen er at det er mye mer kontakt mellom bigårder og bikuber enn det vi liker/har lært å tro, og varroaen har blitt spredd raskere enn det vi forventet. Jeg oppdaget varroa i noen avsidesliggende kuber som vi skulle rødde opp i etter et dødsfall. Dette var i 1998, og vi ble kjempeoverasket da vi så midden med egne øyne på nedfall - her langt unna andre kuber. Tavler og bier ble dynket med melkesyreoppløsning, og der lå parasittene. I dag har alle birøktere i Østfold varroa og den er ikke et problem verken for birøkteren eller biene dersom tiltakene gjøres rett.
TILTAK MOT VARROA:
Maursyrebehandling:
Svært effektivt, men svært risikabelt å bruke da du kan drepe biene også. Jeg har mistet 19 bifolk en høst fordi det plutselig slo om til en finværsdag og syredampen i varmen ble for kraftig, Anbefales ikke av meg å bruke.
Melkesyrebehandling: Fungerer fint, også god funksjon i stedet for røyk, og så får biene på topplistene en dusj i ny og ne som reduserer varroatrykket. Melkesyrebehandlingen fungerer ved å dusje tavlene med påsittende bier lett med melkesyreoppløsning. Gjøres ikke med honningtavler, naturligvis.
Oksalsyrebehandling:
Effektiv behandling seint på høsten når biene er i ferd med å roe seg for vinteren. Gjøres hos oss første uka i november når all yngel er krøpet og varroaen da kun sitter på biene. Enkel og svært effektiv behandling som dreper ca 90% av all midd. Av de 10% som overlever behandlingen, dør 9/10.deler en naturlig død gjennom vinteren, så svært få er i live på våren, og disse er vanskelige å ta.
Droneskjæring:
Effektiv metode, arbeidskrevende, og etter min mening unødvendig og risikabel fordi ved å fjerne dronene og varroa med den,(varroa foretrekker å yngle i droneceller fordi utviklingstiden på droner er lenger enn arbeiderne) selekterer du på varroa som trives i arbeiderceller. Får du fram slike varroa som foretrekker arbeideryngel, da har du et virkelig problem.
Kombinasjonen byggeanvisninger med cellestørrelse 5,1mm, melkesyrebehandling og oksalsyrebehandling er tilstrekkelig for meg. Jeg har sterke kuber gjennom sesongen og lite nedfall etter oksalsyrebehandlingen som jeg har utviklet en superrask og effektiv teknikk for. Det får være tema en annen gang.
Maursyrebehandling
Da varroa ble påvist i mitt distrikt i 1998, var Krämerplater med maursyre (trefiberplater tettpakket i plast som man skulle lage hull i for avdamping) det eneste tillatte behandlingsmåten. Platene ble lagt på toppen av bærelistene i en egen karm for å kunne avgi maursyredamp for drap av varroa. I varme høster var effekten god, i kalde høster gikk biene å spaserte på Krämerplatene og effekten var praktisk talt null. Maursyre er ei organisk syre som er svært farlig å håndtere. Maursyre 80% som ble brukt av mange den gangen, tar huden i løpet av sekunder, svært farlig å få i øynene og farlig å ånde inn dampen. Syra fordamper lett ved 25-35 grader som det er i en bikube, men er det kjølig og biene sitter i ro med liten varmeproduksjon, er effekten liten. Når ei så sterk syre med store svingninger i fordampning skal doseres slik at den dreper midden, men ikke biene, er dette en kunst for vitenskapsfolk, mener jeg.
Jeg mistet et år 19 kuber, de levde på høsten, men var døde på våren. Årsaken var en fordamper jeg brukte som jeg mente var forsvarlig, men som drepte biene fordi avdampingen var for kraftig og skadene på bienes åndedrettsorganer var katastrofal. Biene dreit ned utstyret fullstendig, og jeg er ikke i tvil om det var maursyra som tok livet av de.
Mitt råd er: Bruk droneskjæring, bruk melkesyre i stedet for røykpuster, bruk cellestørelse 5,1mm, skjær dronetavler og oksalsyrebehandle, helst ved innvintring ved at alle yngeltavler med yngelrester tas bort og settes i avleggere som behandles senere på høsten (unngår da virustrykk fra varroa fram til all yngel har krøpet i november). Min erfaring med dette: Minimalt med midd i dronetavlene, minimalt med nedfall etter behandling i september og moderat (noen hundre) i nedfall i avleggerne som fikk yngelrestene. Jeg mener hemmeligheten med dette er at det ikke er bare ett tiltak, men flere forskjellige som virker samme vei, men er av forskjellig karakter. Cellestørelse 5,1mm gir litt kortere utviklingstid på biene, melkesyra gir ved hvert stell en dusj på biene på bærelistene som da mister varroaen sin, droneskjæringa tar bort de middene som har unngått tiltakene og oksalsyra gir 85-95% effekt på høsten. I tillegg dør av naturlige årsaker 90% av resterende midd ved selve overvintringen. Da er det ikke mange midd igjen til å formere seg på våren, og det lever både bier og røkter godt med.
Hva er pollentavler fra i fjor verd?
I fjor samlet mine bier masse pollen som de ikke brukte opp før innvintring. Disse pollentavlene står nå i tavlelageret mitt i påvente av å bli satt inn i kubene. Avispapir mellom hver kasse dynket med litt maursyre/eddiksyre, gjør at tavlene ikke blir angrepet av skadedyr og ødelagt. Det finnes nemlig en liten pollenmidd som eter seg inn i cellene og gnager løs pollenet som drysser ned gjennom kassestabelen. Pollentavler som er angrepet av midd, lukter ille og er ikke mye verd som drivfôr. Derimot, godt lagrede tavler med pollen, er verdifullt stimuli på våren når protein er mangelvare for bisamfunnet. Pollenerstatning er et godt alternativ, men kan ikke erstatte naturens egen proteinkilde fullt ut.
Litt om varroa
Vi trodde da varroa ble oppdaget i Asker på 90-tallet at verdens ende var nær :-). Gjennomgangsmelodien hos birøkterne var:" Får jeg varroa i bigården, da slutter jeg med bier!" Alle mulige tåpelige tiltak ble satt i verk fra landbruksmyndighetene for å forsøke å stanse varroaens frammasj, slik som soneinndeling, vandrerestriksjoner, trusler om bøtelegging osv. Varroa er nå sprett til store deler av landet og har vist seg å være praktisk talt, ikke til å stanse med menneskelige inngrep. Grunnen er at det er mye mer kontakt mellom bigårder og bikuber enn det vi liker/har lært å tro, og varroaen har blitt spredd raskere enn det vi forventet. Jeg oppdaget varroa i noen avsidesliggende kuber som vi skulle rødde opp i etter et dødsfall. Dette var i 1998, og vi ble kjempeoverasket da vi så midden med egne øyne på nedfall - her langt unna andre kuber. Tavler og bier ble dynket med melkesyreoppløsning, og der lå parasittene. I dag har alle birøktere i Østfold varroa og den er ikke et problem verken for birøkteren eller biene dersom tiltakene gjøres rett.
TILTAK MOT VARROA:
Maursyrebehandling:
Svært effektivt, men svært risikabelt å bruke da du kan drepe biene også. Jeg har mistet 19 bifolk en høst fordi det plutselig slo om til en finværsdag og syredampen i varmen ble for kraftig, Anbefales ikke av meg å bruke.
Melkesyrebehandling: Fungerer fint, også god funksjon i stedet for røyk, og så får biene på topplistene en dusj i ny og ne som reduserer varroatrykket. Melkesyrebehandlingen fungerer ved å dusje tavlene med påsittende bier lett med melkesyreoppløsning. Gjøres ikke med honningtavler, naturligvis.
Oksalsyrebehandling:
Effektiv behandling seint på høsten når biene er i ferd med å roe seg for vinteren. Gjøres hos oss første uka i november når all yngel er krøpet og varroaen da kun sitter på biene. Enkel og svært effektiv behandling som dreper ca 90% av all midd. Av de 10% som overlever behandlingen, dør 9/10.deler en naturlig død gjennom vinteren, så svært få er i live på våren, og disse er vanskelige å ta.
Droneskjæring:
Effektiv metode, arbeidskrevende, og etter min mening unødvendig og risikabel fordi ved å fjerne dronene og varroa med den,(varroa foretrekker å yngle i droneceller fordi utviklingstiden på droner er lenger enn arbeiderne) selekterer du på varroa som trives i arbeiderceller. Får du fram slike varroa som foretrekker arbeideryngel, da har du et virkelig problem.
Kombinasjonen byggeanvisninger med cellestørrelse 5,1mm, melkesyrebehandling og oksalsyrebehandling er tilstrekkelig for meg. Jeg har sterke kuber gjennom sesongen og lite nedfall etter oksalsyrebehandlingen som jeg har utviklet en superrask og effektiv teknikk for. Det får være tema en annen gang.
