Cellestørrelser
Hvilken cellestørrelse bør man bruke, og hvorfor?
Morten Bull har fått besøk av Rakkestad og Skiptvet birøkterlag i bi-gården sin på Heen.
Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT
Følg Norsk birøkt på facebook:
HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT
Hvordan kan cellestørrelse innvirke på varroautviklingen?
Mange mener at cellestørrelse 5,3mm, som Norges Birøkterlag og HC bestemte seg for å bruke for noen mannsaldere siden, er alt for stor og mot naturen. Så vidt jeg vet har da heller ikke Norges Birøkterlag en "offisiell mening" som støtter teorien om at 5,1 eller 4,9mm er bedre mot varroa enn 5,3mm.
Likevel selges voks med andre cellestørrelser, kanskje litt under tvang for det er ikke så enkelt å forandre "offentlige meninger" dersom dette ikke kan underbygges vitenskapelig. Flere hevder at dersom biene svermer og bygger selv først en gang, og så svermer fra dette villbygget og bygger nye vokstavler, så bygger de 4,9mm. Dette skal underbygge teorien om at 5,3mm er for stor og gir varroa all den tid den trenger for å utvikle alle sine avkom på arbeiderlarver. Dette er fordi yngel i celler med størrelse 4,9mm utvikler seg raskere enn yngel fra celler med størrelse 5,3 mm eller større. Selv bruker jeg voks med preging 5,1mm og synes ikke jeg har et stort middetrykk i mine kuber.
Å kjøpe voks med cellestørrelse 4,9mm, krever ikke kurs, men kunnskap i å bruke den rett. Å gå direkte fra 5,3mm til 4,9mm kan gi striper av celler på tavlene som er 5-kantet og ikke 6-kantet. De er ikke brukelig til noe som helst, men de store biene bygger slike for å få celleantallet til å gå opp ut fra deres måte å bygge på. Noen hevder også at 4,9-tavler ikke går bra i Sjøli`s honningløsner, og det kan nok være noe i det, men da nålene er litt bevegelige sideveis, skal ikke dette være et stort problem. Tross alt snakker vi om forskjeller på 0,4mm. Faktisk er det mulig å gå gradvis ned med cellestørrelsen til 4,6mm og langt over 5,3mm om man tar det gradvis. Problemet med varroa og våre bier er med andre ord størrelsen vi har bestemt at cellene skal ha og dermed biene. Er cellene små og biene små med kort utviklingstid, skal ikke varroa være problematisk.
Apis Cerana, som er ei lita bie, har levd fint med varroa i tusenvis av år, men så er de svært små og har rask utviklingstid. Dronene til Cerana-biene er på størrelse med våre arbeiderbier. I kuber med denne birasen vil ikke Varroa få overtaket. En samling av de tiltak som vi bruker, vet vi kan holde varroa i sjakk: Bruke voks med cellersørrelse 5,1mm eller 4,9 mm, i tillegg skjære dronebygg i kombinasjon med oksalsyrebehandling, gir lite varroaproblemer.
Maursyrebehandling
Da varroa ble påvist i mitt distrikt i 1998, var Krämerplater med maursyre (trefiberplater tettpakket i plast som man skulle lage hull i for avdamping) det eneste tillatte behandlingsmåten. Platene ble lagt på toppen av bærelistene i en egen karm for å kunne avgi maursyredamp for drap av varroa. I varme høster var effekten god, i kalde høster gikk biene å spaserte på Krämerplatene og effekten var praktisk talt null. Maursyre er ei organisk syre som er svært farlig å håndtere. Maursyre 80% som ble brukt av mange den gangen, tar huden i løpet av sekunder, svært farlig å få i øynene og farlig å ånde inn dampen. Syra fordamper lett ved 25-35 grader som det er i en bikube, men er det kjølig og biene sitter i ro med liten varmeproduksjon, er effekten liten. Når ei så sterk syre med store svingninger i fordampning skal doseres slik at den dreper midden, men ikke biene, er dette en kunst for vitenskapsfolk, mener jeg.
Jeg mistet et år 19 kuber, de levde på høsten, men var døde på våren. Årsaken var en fordamper jeg brukte som jeg mente var forsvarlig, men som drepte biene fordi avdampingen var for kraftig og skadene på bienes åndedrettsorganer var katastrofal. Biene dreit ned utstyret fullstendig, og jeg er ikke i tvil om det var maursyra som tok livet av de.
Mitt råd er: Bruk droneskjæring, bruk melkesyre i stedet for røykpuster, bruk cellestørelse 5,1mm, skjær dronetavler og oksalsyrebehandle, helst ved innvintring ved at alle yngeltavler med yngelrester tas bort og settes i avleggere som behandles senere på høsten (unngår da virustrykk fra varroa fram til all yngel har krøpet i november). Min erfaring med dette: Minimalt med midd i dronetavlene, minimalt med nedfall etter behandling i september og moderat (noen hundre) i nedfall i avleggerne som fikk yngelrestene. Jeg mener hemmeligheten med dette er at det ikke er bare ett tiltak, men flere forskjellige som virker samme vei, men er av forskjellig karakter. Cellestørelse 5,1mm gir litt kortere utviklingstid på biene, melkesyra gir ved hvert stell en dusj på biene på bærelistene som da mister varroaen sin, droneskjæringa tar bort de middene som har unngått tiltakene og oksalsyra gir 85-95% effekt på høsten. I tillegg dør av naturlige årsaker 90% av resterende midd ved selve overvintringen. Da er det ikke mange midd igjen til å formere seg på våren, og det lever både bier og røkter godt med.
Cellestørrelse 5.1mm
Alle mine kuber har cellestørrelse 5,1mm. Dette er gjort for å forkorte utviklingstiden på biene og på den måten redusere varroatrykket (varroa har lengre utviklingstid enn larver i celler på 5,1mm noe som bryter varroautviklingen). I tillegg vil cellestørrelse 5,1 gi mer plass til egglegging i yngelrommet. Forskjellen i antall celler ved å bruke cellestørrelse 5,1 i forhold til 5,3 er egentlig ikke mer enn ca 4%, men vil i tillegg til effekten mot varroa bety noe på plassen i yngelrommet. Tavlene bygges pent og jevnt ut med svært lite feilbygging.
Cellestørrelser
Hvilken cellestørrelse bør man bruke, og hvorfor?
Morten Bull har fått besøk av Rakkestad og Skiptvet birøkterlag i bi-gården sin på Heen.
Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT
Følg Norsk birøkt på facebook:
HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT
Hvordan kan cellestørrelse innvirke på varroautviklingen?
Mange mener at cellestørrelse 5,3mm, som Norges Birøkterlag og HC bestemte seg for å bruke for noen mannsaldere siden, er alt for stor og mot naturen. Så vidt jeg vet har da heller ikke Norges Birøkterlag en "offisiell mening" som støtter teorien om at 5,1 eller 4,9mm er bedre mot varroa enn 5,3mm.
Likevel selges voks med andre cellestørrelser, kanskje litt under tvang for det er ikke så enkelt å forandre "offentlige meninger" dersom dette ikke kan underbygges vitenskapelig. Flere hevder at dersom biene svermer og bygger selv først en gang, og så svermer fra dette villbygget og bygger nye vokstavler, så bygger de 4,9mm. Dette skal underbygge teorien om at 5,3mm er for stor og gir varroa all den tid den trenger for å utvikle alle sine avkom på arbeiderlarver. Dette er fordi yngel i celler med størrelse 4,9mm utvikler seg raskere enn yngel fra celler med størrelse 5,3 mm eller større. Selv bruker jeg voks med preging 5,1mm og synes ikke jeg har et stort middetrykk i mine kuber.
Å kjøpe voks med cellestørrelse 4,9mm, krever ikke kurs, men kunnskap i å bruke den rett. Å gå direkte fra 5,3mm til 4,9mm kan gi striper av celler på tavlene som er 5-kantet og ikke 6-kantet. De er ikke brukelig til noe som helst, men de store biene bygger slike for å få celleantallet til å gå opp ut fra deres måte å bygge på. Noen hevder også at 4,9-tavler ikke går bra i Sjøli`s honningløsner, og det kan nok være noe i det, men da nålene er litt bevegelige sideveis, skal ikke dette være et stort problem. Tross alt snakker vi om forskjeller på 0,4mm. Faktisk er det mulig å gå gradvis ned med cellestørrelsen til 4,6mm og langt over 5,3mm om man tar det gradvis. Problemet med varroa og våre bier er med andre ord størrelsen vi har bestemt at cellene skal ha og dermed biene. Er cellene små og biene små med kort utviklingstid, skal ikke varroa være problematisk.
Apis Cerana, som er ei lita bie, har levd fint med varroa i tusenvis av år, men så er de svært små og har rask utviklingstid. Dronene til Cerana-biene er på størrelse med våre arbeiderbier. I kuber med denne birasen vil ikke Varroa få overtaket. En samling av de tiltak som vi bruker, vet vi kan holde varroa i sjakk: Bruke voks med cellersørrelse 5,1mm eller 4,9 mm, i tillegg skjære dronebygg i kombinasjon med oksalsyrebehandling, gir lite varroaproblemer.
Maursyrebehandling
Da varroa ble påvist i mitt distrikt i 1998, var Krämerplater med maursyre (trefiberplater tettpakket i plast som man skulle lage hull i for avdamping) det eneste tillatte behandlingsmåten. Platene ble lagt på toppen av bærelistene i en egen karm for å kunne avgi maursyredamp for drap av varroa. I varme høster var effekten god, i kalde høster gikk biene å spaserte på Krämerplatene og effekten var praktisk talt null. Maursyre er ei organisk syre som er svært farlig å håndtere. Maursyre 80% som ble brukt av mange den gangen, tar huden i løpet av sekunder, svært farlig å få i øynene og farlig å ånde inn dampen. Syra fordamper lett ved 25-35 grader som det er i en bikube, men er det kjølig og biene sitter i ro med liten varmeproduksjon, er effekten liten. Når ei så sterk syre med store svingninger i fordampning skal doseres slik at den dreper midden, men ikke biene, er dette en kunst for vitenskapsfolk, mener jeg.
Jeg mistet et år 19 kuber, de levde på høsten, men var døde på våren. Årsaken var en fordamper jeg brukte som jeg mente var forsvarlig, men som drepte biene fordi avdampingen var for kraftig og skadene på bienes åndedrettsorganer var katastrofal. Biene dreit ned utstyret fullstendig, og jeg er ikke i tvil om det var maursyra som tok livet av de.
Mitt råd er: Bruk droneskjæring, bruk melkesyre i stedet for røykpuster, bruk cellestørelse 5,1mm, skjær dronetavler og oksalsyrebehandle, helst ved innvintring ved at alle yngeltavler med yngelrester tas bort og settes i avleggere som behandles senere på høsten (unngår da virustrykk fra varroa fram til all yngel har krøpet i november). Min erfaring med dette: Minimalt med midd i dronetavlene, minimalt med nedfall etter behandling i september og moderat (noen hundre) i nedfall i avleggerne som fikk yngelrestene. Jeg mener hemmeligheten med dette er at det ikke er bare ett tiltak, men flere forskjellige som virker samme vei, men er av forskjellig karakter. Cellestørelse 5,1mm gir litt kortere utviklingstid på biene, melkesyra gir ved hvert stell en dusj på biene på bærelistene som da mister varroaen sin, droneskjæringa tar bort de middene som har unngått tiltakene og oksalsyra gir 85-95% effekt på høsten. I tillegg dør av naturlige årsaker 90% av resterende midd ved selve overvintringen. Da er det ikke mange midd igjen til å formere seg på våren, og det lever både bier og røkter godt med.
Cellestørrelse 5.1mm
Alle mine kuber har cellestørrelse 5,1mm. Dette er gjort for å forkorte utviklingstiden på biene og på den måten redusere varroatrykket (varroa har lengre utviklingstid enn larver i celler på 5,1mm noe som bryter varroautviklingen). I tillegg vil cellestørrelse 5,1 gi mer plass til egglegging i yngelrommet. Forskjellen i antall celler ved å bruke cellestørrelse 5,1 i forhold til 5,3 er egentlig ikke mer enn ca 4%, men vil i tillegg til effekten mot varroa bety noe på plassen i yngelrommet. Tavlene bygges pent og jevnt ut med svært lite feilbygging.
