Morten forklarer og viser hvordan han har laget en avlegger fra en svermekube for å hindre mer sverming. Hvordan går det med avleggeren og den gamle dronninga?

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Emner: Avlegger, Dronebygg, Droner, Dronning, Svermecelle, Sverming, Video

En kald april med lite yngling og en varm mai med mye yngling, skaper to problemer som bør følges opp nå:

1. Sverming. Med en svært varm mai følger svært kraftig yngling og oppfylling av yngelrommet både med honning og yngel. Når vi i tillegg får bringebærblomstringa 14 dager før normal tid, blir bifolkene drevet ekstremt hard på få uker. Med mye honning i yngelrommet, blir det lite plass til dronningas yngling, og dette fører til at bifolket anlegger svermeceller.
   Gå gjennom kubene og se etter svermetrang. Rist biene av tavlene og gransk de nøye. Ikke ei eneste celle må henge igjen om du skal få stanset svermetranga. Et alternativ er å dele kuben ved å flytte dronninga og halve yngelrommet til et nytt sted. La da ei dronningcelle få stå igjen i den opprinnelige kuben som blir den nye dronninga. Det beste er å flytte dronninga og halve yngelrommet til en ny plass mer enn 6km fra den opprinnelige. Da blir trekkbiene i kuben og flyr ikke tilbake til morkubens plass.
   
2. VURDER HVOR MYE POLLEN KUBEN HAR I TAVLENE! Med i realiteten bare vårtrekk i mai måned kombinert med tørke og kraftig yngling, har gitt mye bier og stort pollenbehov . Tidlig bringebærtrekk og kraftig yngling i kombinasjon med svært mye ungbier som spiser pollen, kan gi proteinmangel i kubene når de ikke har pollen tilgjengelig. Er yngelrommets tavler tomme for pollen nå, har biene en kritisk situasjon fordi i mange områder av landet er det lite å trekke på etter sommertrekket. Gjennomgang av yngelrom nå avslører hos mange pollentomme tavler! At sommertrekket straks er over når det i et normalår skulle ha startet, gir en ettersommerperiode fram til innvintring som blir 14 dager lenger enn normalt. Det man vet med sikkerhet er at en tørr ettersommer med lite trekkplanter, gir nedsatt yngling, dårlige vinterbier og økt fare for store vintertap spesielt om biene ikke flyttes til et godt lyngtrekk. Vurder derfor om du skal gi biene dine proteinfôr - det kan være helt avgjørende for om du har bier til neste år eller ikke. Har ikke kubene flere trekk enn sommertrekket og ikke skal på vandring, bør fôring vurderes.

VINTERTAP OG VARROA.
Vintretap trengs ikke skyldes varroa og virus, men er bifolket i en dårlig helsemessig forfatning på grunn av varroa og de i tillegg ikke har trekk etter sommertrekket, er risikoen for døde kuber på vinteren økt enda mer. Snakk med andre birøktere og høst erfaring fra de som har drevet birøkt lengre enn deg. De som har mistet kuber på vinteren har ofte trukket noen dyrekjøpte konklusjoner som det er verdt å få med seg.

Emner: April, Mai, Pollen, sverm, Sverming, Tavle, Varroa, Vintertap

Morten Bull tar med seg to barnebarn i bigården for å utforske hva en bikube kan inneholde! Fikk de stikk?

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Emner: barn, Bigård, Video

I slutten av april kan man ha rene sommertemperaturer i store deler av landet med mellom 15 og 25 grader på gradestokken. Biene har fløyet som gale på seljeblomstringa og har kommet tilbake til kubene med store mengder pollen. Mange birøktere gnir seg kanskje i hendene og ser på kubene sine med fryd på solfylte vårdager, men medaljen har en kjedelig bakside. Vekta på sterke kuber kan øke med opptil 3kg pr. dag, og er det da 5 fine dager, er muligheten for 15kg nektar i yngelrommet absolutt en fare. (Bilde: Kubene har fått innskrenket halvkasse på toppen uten dronninggitter. Det er naturligvis stans på dryppfôring når været er gunstig og et trekk gir masse nektar og mulighet til å hente vann.)

HVA ER BLOKKERING I YNGELROMMET?

Vinteren på Østlandet 2020/2021 har vært kort, høsten var mild og resultatet er at kubene har greid seg fint gjennom vinteren med lite fôr. Hadde vi bladd gjennom noen yngelrom i begynnelsen av mars, ville vi ha funnet at få tavler med lite åpne arealer var tomme for fôr og ledig for dronningas egglegging.Dronninga og bifolket er nemlig helt avhengig av denne tomme plassen for yngelsetning – uten den ingen yngling. Blokkering i yngelrommet oppstår når arbeiderbiene trekker inn så masse pollen og nektar på kort tid at den tomme plassen i tavlene blir fylt opp og utilgjengelig for dronningas egglegging.

ARBEIDERNE TAR LITE HENSYN.

Nå er det slik i bifolket at det er arbeiderne som bestemmer – ikke dronninga. Og når naturen er gavmild på nektar og pollen, overstyrer samleriveren bifolkets og dronningas behov for yngleplass. Resultatet kan bli at hver eneste tomcelle fylles med nektar eller pollen, og da bifolket på våren har bare yngelrommet å bo i, blir det rent for mye av det gode. Dronninga går der med en svulmende bakkropp der eggene presses ut uten ei eneste celle å legge egg i – et trist syn jeg har sett noen ganger. Blokkering i yngelrommet kan også skje både på sommertrekk og på lyngtrekk om trekket er ekstremt bra og kubebe ikke har tilstrekkelig med skattekasser på. Det er med andre ord viktig at birøkteren har oversikt over tilstanden i yngelrommet under sterke trekk som gir mye honning. Blokkering skjer ofte raskt og skaper store utfordringer dersom man har mange kuber. Bildet:Fra 14.4.2021. Vi ser til venstre forseglet vinterfôr, deretter seljenektar som glinser og områder med forseglet yngel. Ingen plass til egglegging. Andre tavler var helt fylt til randen med ny nektar som blokkerte all ny yngling. Kubene mine er oksalsyrebehandlet to ganger. 

SVERMETRANG.

Når yngelrommet blokkeres, kan ikke dronninga legge egg. Og når dronninga ikke legger egg, går signalet om at det er noe galt med den fordi mengden dronningferomon faller drastisk. Arbeiderne skjønner nødvendigvis ikke at det er manko på tomme celler som er årsaken til fall i egglegging og feromonkonsentrasjon. Dårlig plass og feromonfall, fører til at det anlegges dronningceller.

Kommer man for å inspisere kuber etter kraftig seljetrekk i april, hender det at biene henger på kubefrontene – det er rett og slett ikke plass til de innendørs. I tillegg er det villbygg i bitømmerbrettet som er fylt med honning med tilhørende klin og fastklistrede bier når bitømmerbrettet brytes løs.

Det er ikke så ofte blokkering av yngelrommet oppstår, men noen vil nok ha fenomenet i kubene sine i april 2021 fordi vi har hatt et kraftig seljetrekk i flere dager. Sist vi hadde det i Rakkestad i stor stil var i 1993 da slutten av april var ekstremt varm og ungene mine badet i plaskebassenget i hagen. Biene hang utenpå kubene, og vi fikk et svermeår av de sjeldne.

MOTTILTAK.

Skal man kunne opprettholde dronningas egglegging, må kubene få mer plass. Plassmangel er jo årsaken til blokkeringen, men man kan ikke gi mer plass enn hva de har mulighet til å holde varm om det skulle bli omslag i været. Å gi en kube ei helkasse full med tavler rundt 20. april, er for mye på en gang for de aller fleste kubene. Selv benytter jeg halvkasser og gir de fleste 7 rammer + pakkvegger for å avhjelpe plasskrisa. Er kuben sterk, kan den få ei halvkasse med 10 rammer. Kassene kan settes under yngelrommet eller over, alt etter hvor sterke kubene er. Svake kuber har fordel av å få plassert kassa under. NB! Denne ekstra kassa settes på uten dronninggitter fordi dronninga må få tilgang til rammene uten å bli hindret. Nå når plassen er utvidet, er den akutte plassmangelen løst, men følg med så ny blokkering ikke oppstår om trekket skulle fortsette. Har kubene masse vinterfôr i tavlene, kan forseglede tavler med fôr tas ut, settes på lageret og settes inn i kubene igjen ved innvintring. Ledig plass erstattes av utbygde tomme tavler. Følg også med på bifolkenes svermetrang, spesielt dersom de blir sittende inne etter en varm periode med blokkering i yngelrommet. Selv om blokkeringen i 1993 var rundt 20. april, var signalet til et skikkelig svermeår gitt, og mange opplevde i 1993 at svært mange kuber svermet og reduserte på den måten honningutbyttet.

OMSLAG I VÆRET.

Mine kuber ble gjennomgått etter 5-6 dager med kraftig trekk i april 2021. En del forseglede fôrtavler ble fjernet - de har jo skaffet så mye ny honning, så vintrefôrte står bare å tar opp plass. Fôrtavlene ble erstattet av utbygde tavler klar til bruk. Med så masse seljenektar i tavlene var det fint å få ut overflødige tavler med vinterfôr. Anbefaler at birøkteren selv vurderer de tiltakene som er best for den driften man har når bare plassbehovet blir løst.

April og mai kan være lunefulle. Fra + 15-25 grader falt temperaturen 21.04. i mitt område til 0 grader om natta og sterk nordavind på ett døgn. Biene holder seg klokelig inne, men i kuber som ikke er utvidet, er plassmangelen et stort problem. Blir den kalde perioden lang, er det ingen sultproblemer, men mange kan oppleve sterk stagnasjon i kubenes vårutvikling i en tid der det burde være full fart framover. Innesitting i kombinasjon med plassmangel er ofte starten på sverming som enten kan komme etter en slik innesittingsperiode eller dukker opp seinere på forsommeren. Bildet nedenfor er tatt av Håvard Amlie i hans bigård på Toten 7. mai 2019. April 2019 var varm og gav sterk vårutvikling før væromslaget. Innesittingsperioden varte nesten 3 uker og var en stor utfordring for biene.

Blir innesittingsperioden langvarig, vil ynglingen stanse fullstendig opp først og fremst på grunn av vannmangel. Fôrsaft til yngel inneholder opptil 80% vann, og uten tilførsel utenfra, intet yngelfôr. Selv om kuben er full av forseglede yngeltavler etter en heftig og varm april, kan yngelleiet være tomt for åpen yngel etter 14 dagers innesitting i mai. Slike væromslag i mai som bildet viser er heldigvis sjeldne og ekstreme, men viser at vår i Norge ikke helt er til å stole på. 

REGULERING AV ANTALL YNGELTAVLER.

De fleste ønsker ikke å ha for stor plass til disposisjon for dronninga, så å sette på ei ekstra halvkasse uten gitter vil spre yngelen på flere tavler enn ønskelig. Dette må likevel gjøres noen ganger om blokkering skal unngås. Når mai kommer og temperaturen er gunstig, men med trekkpause mange steder, vil tavlene bli sortert slik at yngelleiet reduseres til normal størrelse ved å ta ut overflødig vinterfôr eller pakkvegger for å få plass nede. Ekstra tavler med honning/fôr og yngel kan flyttes over i avleggere om forsterkning trengs. Halvkassa på toppen gjøres om til skattekasse over dronninggitter. 

HVA GJØR BIENE MED ALL SELJENEKTAREN OG POLLENET NÅR SELJETREKKET ER OVER OG MAI KOMMER?

Om plassen til bifolket blir utvidet og honning og nektar får stå i yngelrommet, vil det bli brukt opp etter hvert. Mai kan bli kald (se bildet fra Toten 2019) og har ofte lite trekk, og det vil ta tid før løvetanntrekket starter som vanligvis ikke gir annet enn pollen. Biene vil også forflytte nektaren ut av  yngelleiet dersom tomme tavler settes inn, og den blir tørket og etter hvert forseglet. Hold gjerne styr på hva som er forseglet sukkerfôr og hva som er seljehonning slik at sukkerfôret ikke slynges. Fôrtavler kan merkes med tusj eller få en tegnestift f.eks. Er du i tvil, ta ut tvilsomme tavler og bruk de til f.eks avleggerproduksjon eller sett de i yngelrommet når bifolket trenger fôr.

Noen snakker om mulig honningforfalskning ved at biene forflytter sukkerfôr fra yngelrommet til skattekassa, men dette har ikke biene noen tradisjon for. Er ei fôrtavle forseglet og står i yngelrommet, blir den stående der til den er spist opp om ikke birøkteren skraper bort forseglingen. Forseglede fôrtavler i yngelrommet har birøktere hatt i uminnelige tider uten at de har påvirket honningen i skattekassene.  Derfor er det uproblematisk å ha fôrtavler med sukkerfôr i yngelrommet med skattekasse over. Om det skulle komme nektar inn i yngelrom med fôrtavler i, er det nektaren som fraktes opp i skattekassa, ikke vinterfôr fra forseglede tavler.

Emner:

Varroa som parasitt på bier, er den største trusselen for bifolkene og birøkteren. Midden er kommet for å bli, og utfordringen er å holde antall midd så lavt som mulig hele året rundt. Om varroa får overtaket i bifolket, vil den spre forskjellige typer virus som vil skade spesielt vinterbiene anlagt sent på sommeren og høsten kan og føre til at bifolket bukker under. Om ingenting gjøres, er det eksempler på at bifolk har bukket under allerede 18 måneder etter at varroa har etablert seg i kuben. I Indre Østfold ble varroa påvist første gang sent på 90-tallet og spredte seg raskt til alle bikuber i området. Bekjempningsmetodene var til å begynne med melkesyrespraying og maursyrebehandling med Krämerplater i tillegg til droneskjæring. I 2000-2001, ble oksalsyredrypping tillatt, og da mange fant droneskjæring arbeidskrevende og maursyrebehandling for upålitelig og risikabelt for biene, ble det til at de fleste gikk over til kun en oksalsyrebehandling seint på høsten som eneste behandling. Dette var metoden jeg også bruket som eneste bekjempningsmetode i tidsrommet 2001 til 2015. Å skjære dronetavler er effektivt, men arbeidskrevende. I tillegg er det en sløsing med bifolkets styrke og energi å fjerne dronebygg da det koster både voksproduksjon og oppfôring av droneyngel som biene ved fjerning av tavlkebygget ikke får noen glede av. I tillegg er det slik at dersom man glemmer å fjerne dronebygget ved utskjæring til riktig tid, vil disse dronetavlene bli rene varroafabrikkene noe som er svært skadelig.

UFULLSTENDIG EFFEKT AV OKSALSYREBEHANDLINGEN.

Flere og flere birøktere ser at å basere bekjempningen av varroa i kubene ved hjelp av en eneste oksalsyrebehandling og ellers ingen andre tiltak, er ikke lenger nok for å holde varroa i sjakk. De ser at bifolk svekkes dramatisk på høsten, i august september, og kanskje finner man ved oksalsyrebehandling bifolk som er så svake i bistyrke at man lurer på om de kan greie seg gjennom vinteren. Slike alvorlige svekkede bifolk finner man ofte døde på våren.

Oksalsyrebehandlingen som vanligvis gjennomføres i november/desember, skal drepe 90% av all midd i kubene. Dette skal være nok til å ha en gangs oksalsyrebehandling som eneste behandling. Men da det kan tyde på at virus biene får ved parasitteringen på larver og voksne arbeiderbier er mer skadelig for biene nå enn da varroa først dukket opp, ser man oftere sammenbrudd enn tidligere. Kanskje tar heller ikke behandlingen 90% av midden slik man har trodd, og dersom oksalsyrebehandlingen er dårlig utført, vil større mengder varroa overleve.

FORSØK MED TO BEHANDLINGER.

Mine kuber er nå behandlet med dobbel oksalsyreoppløsning 5 år på rad. I 4 år er første oksalsyrebehandling gitt ved innvintring ca 15. september. Denne første behandlingen har gitt ca 30% nedfall og ca 70% av nedfallet har kommet ved siste behandling ca 15. november. Da den første behandlingen skjer mens kubene fortsatt kan ha forseglet yngel, er ikke behandlingen på langt nær effektiv nok og krever en senere behandling, men tanken har vært at det er svært positivt å bli kvitt så mye midd tidlig på høsten for å spare vinterbiene for parasittplagen.

Høsten 2020 har jeg valgt å dele opp bikubene i to grupper der den første gruppen fikk første behandling 15.10. og neste behandling 15.12., to måneder senere. Neste gruppe fikk første behandling 15.11.20 og nesten den 10.01.21. Ønske om å få begge behandlingene i yngelfrie kuber er årsaken til tidsforskyvningene. Målet med siste gruppe var å finne ut om antall midd i nedfallet var forskjellig fra tilsvarende behandling i 2019. Tabellen viser en sammenstilling av dataene fra 2019 og 2020.

TABELLEN VISER VARROANEDFALL ETTER ANDRE GANGS BEHANDLING.

SELVE OKSALSYREBEHANDLINGENE.

Oksalsyrebehandlingene er gjort med 3,5ml oksalsyreoppløsning til hver fulle tavlegate med bier og redusert mengde i forhold til hvor fulle tavlegatene var med bier. Samme metode og utstyr er brukt de siste 15 årene og er nøyaktig på mengde og treffsikkert på biene. Da samme mengde og metode er brukt på alle behandlingene, kan man føle seg trygg på at behandlingene andre gang er rimelig like. Biene har sittet stort sett i klase ved andre gangs behandling.

KONKLUSJON.

Forsøkene viser at ved å forskyve første oksalsyrebehandling fra 15.09 til 15.11. og andre behandling ca 8 uker fram i tid i forhold til første behandling, blir antall midd betydelig lavere enn resultatene oppnådd i 2019 der behandlingstidspunktene var 15.09. og 15.11. Mest trolig skyldes dette at 15.09.2019 var det fortsatt noe forseglet yngel i kubene med varroa i slik at antall midd totalt sett var høyere ved behandlinge den 15.11.2019 enn ved siste behandling gjort 10.01.2021. I tillegg satt ikke biene i klase den 15.09.2019. Ser man på tallene etter andre gangs behandling som ble tellet 24.01.2021., er det likevel overaskende hvor mye varroamidd som faller ned og som trolig ville ha ført til kraftig angrep vår/sommer 2021. Nedfallet etter første behandling den 15.11. var i området 20 til 300 midd og ble dessverre ikke tellet da det som er mest interessant har vært nedfallet etter andre gangs behandling. Da mine kuber har vært behandlet to ganger på høsten i mange år, har den totale mengden varroa på sensommer/tidlig høst vært betydelig lavere enn da jeg behandlet bare en gang, noe jeg har konkludert med etter telling av nedfall. Derfor er også totalnedfallet etter to behandlinger innenfor akseptable mengder.

Det hevdes at en effektiv oksalsyrebehandling dreper 90% av all varroamidd. De fleste birøkterne i landet oksalsyrebehandler kubene sine i november/desember og kun en gang. Om man ser på nedfallet i mine kuber i 2019 og i år etter andre gangs behandling, mener jeg mange birøktere kan se årsaken i tabellen over til alt for høye varroatall og problemer i sine kuber basert på en oksalsyrebehandling som eneste tiltak mot midden. Oksalsyrebehandlingen i november er ikke effektiv nok. En oksalsyrebehandling senhøstes er ikke et tilstrekkelig tiltak som eneste inngrep mot varroa. Skal man oksalsyrebehandle bare en gang, må kubene følges opp med andre tiltak slikt som droneskjæring og maursyrebehandling. Likevel er det mye som tyder på at to behandlinger senhøstes er så effektiv dersom de utføres i yngelfrie bifolk, at annen behandling er unødvendig.

Et fenomen er vanskelig å forstå seg på: Oksalsyrebehandlingen vi gjør om høsten er ikke først og fremst for å beskytte vinterbiene, sier forskere på varroa. Behandlingen er for å beskytte neste års vinterbier! Et stort antall varroamidd som bygger seg opp tidlig på våren, vil produsere store mengder varroa som vil skade vinterbiene når de blir produsert i slutten av neste sommer. Det sies: Enten er vinterbiene dine friske og greier seg gjennom vinteren uansett om det er mye eller lite varroa, eller de er befengt med varroa og er syke og har liten glede av oksalsyrebehandlingen fordi de trolig vil dø uansett. Årsaken til dette er at varroamidden sprer masse virus på larvene til vinterbiene når de ligger i de forseglede cellene sent på sommeren og på høsten. Dobbel oksalsyrebehandling må også sees i lys av dette fenomenet der ønsket er å ha så lite midd i kubene som mulig, spesielt når vinterbiene anlegges.

FEILKILDER.

At nedfallstallene er så høye som tabellen viser kan skyldes at høsten 2020 var svært mild. Med unge dronninger i kubene og dager med flyvær, kan man ikke helt se bort fra yngling og varroaformering fra innvintring til og med 15.11. da flere birøktere har meldt om slike funn i kubene sine seint i høst. Likevel skulle mine kuber som også i 2019 ble oksalsyrebehandlet to ganger ha en middmengde klart under gjennomsnittet på høsten. Det er derfor bemerkelsesverdig når hele 428 varroa detter ned etter siste behandling i en av kubene. Oksalsyrebehandling er ingen stor vitendskap. Man kan aldri være sikker på at man doserer riktig mengde oppløsning i forhold til den mengden bier som sitter i tavlegata. Problemet er at man ikke kan vite om tavlegata er full av bier helt ned eller om biene har fordelt seg rellativt grunt i flere tavlegater og på den måten gir et feil inntrykk av bistyrken.

Rakkestad den 25.01.2021

Morten Bull

Emner:

Dessverre opplever mange birøktere at noen kuber dør på vinteren og tidlig på våren. Dette fenomenet snakker mange birøktere om, og fordi så mange opplever det og kan fortelle om symptomer og funn, kommer det fram et mønster for hva som har skjedd. I 2016 snakket forskere med masse birøktere som i realiteten hadde de samme opplevelsene. Det ble da skrevet en artikkel av professor Meghan Milbrath ved Michigan Universitet som tok for seg fenomenet i full bredde. Grunnlaget for dette stykket er hennes erfaringer fra egne bigårder og informasjon mottatt fra birøktere over hele USA og beskriver den vanligste formen for bikubedød som vi har uavhengig av kjemiske påvirkninger som f.eks. sprøytemidler. Selv om Milbrath skrev artikkelen var i 2016, ser hun de samme dødsårsakene hvert år etter dette. Mange birøktere mister altså sine bifolk og dødsårsaken er den samme.

I dette stykket skal vi se på de sannsynligste grunnene til at bifolk dør om vinteren hos birøktere som driver småskalabirøkt eller hobbybirøkt og hva man skal gjøre med biutstyret fra døde kuber. Noen faktorer er forskjellige mellom USA og Norge, (bruk av sprøytemidler, acaricider bl.a.) og derfor er stoffet blitt endret på enkelte punkter som tilpasning til våre forhold. 

Det er ingenting som er verre enn å finne døde bikuber på vinterstid og tidlig på våren. Bildet viser hva man kan finne. Vi håpet å kunne åpne en kube og finne en sterk kube der biene spasere rundt mens de bruser, og så møtes vi av dette synet. Dette er virkelig en trist erfaring for mange birøktere som gjør inntrykk og blir husket, for i stedet for å ha et sterkt og friskt bifolk som kan deles opp til avleggerproduksjon eller bruke som produksjonsbifolk og oppnå betydelig med honning, må man ta hånd om utstyr som ser forferdelig ut, rengjøre og vaske og bruke penger og tid på å skaffe seg nye bifolk til erstatning. I tillegg må vi slite med erfaringer om at vi ikke greide å holde bikubene våre sunne og friske.

Norske vintre kan være utfordrende for bifolkene, noen opplever sprengkulde og nedsnødde kuber over lengre tid mens andre opplever milde vintre med masse utflukt og yngelproduksjon. Omfanget av bikubedød vinterstid varierer fra år til år, men enkelte år ser det ut til å toppe seg med stor dødelighet uavhengig av hvilket vinterklima bikubene står i. En slik vinter var vinteren 2014/2015 der birøktere rapporterte om mange døde kuber der enkelte mistet alle kubene de hadde. I kalde vintre skylder birøkterne på streng kulde som dødsårsaken. Selv om lave temperaturer krever mer varmeproduksjon og skaper mere stress, overvintrer bifolk fint i kulda. Det er ikke kulde eller milde vintere som dreper dine bifolk.

Når vi mennesker tenker på vinter og kulde, ønsker vi oss inn i stuevarmen og ville vel dø om vi ble overlatt til oss selv ute i ei kasse. Og selv om vi kan være frosne av oss og følsomme for vinterkulda, trenger ikke situasjonen være den samme for dyra. Mange av oss har vel sett filmer som viser hvordan pingvinene overlever ekstrem vinterkulde og storm i Antarktis ved å trekke sammen i store grupper med hodene vendt inn mot flokkens sentrum.

Biene vi vinterklasen holder varmen akkurat på samme måte som pingvinene. Inni klyngen er pingvinene varme og kan bevege seg rundt omkring, mens de individene som står ytterst står med ryggene ut og tett samlet. Etter en tid er det rokkering i flokken der de kalde i yttersonene trekker inn mot midten og de i midten tar sin tørn ytterst i flokken.

Bifolkene inntar klaseformasjonslik som pingvinene gjør når kulde og vinter setter inn. Biene i ytterkant danner et isolerende lag i klasens ytterkant. Biene roterer og bytter plass i klasen og forandrer klasens form og plassering for å komme til nytt vinterfôr. Biene danner denne klaseformen når været er kaldt.Når utetemperaturen stiger, løses klasen opp og biene beveger seg fritt rundt i bikuben. Om det blir skikkelig kaldt, starter biene i sentrum av klasen og vibrere sine flymuskler for å produsere varme.

Figuren «Cluster formation» viser klasens varmebehov ved forskjellige temperaturer. Kurven viser at varmeøkonoimien er best ved 7 grader C. Som kurven viser, stiger varmebehovet når utetemperaturen synker, og biene bruker sine flyvemuskler mer aktivt. Men så lenge biene har nok vinterfôr, kan kvitte seg med vanndamp og CO2 fra utåndingen, kan biene overleve svært lave temperaturer. Den tette, isolerende veggen av bier er svært effektiv, mye likt dun eller pels. Mang små dyr og fugler kan takle lave vintertemperatureruten problemer dersom de er i god fysisk form og er friske. Våre bier vet hvordan de skal innrette seg for å greie vinteren. Vår oppgave som birøktere er å utstyre våre bier med gode kuber, nok vinterfôr og god helse. Hemmeligheten her er nemlig bienes helsetilstand.

HVA DØR BIENE AV NÅR DET IKKE ER KULDA SOM DREPER DE?

Et sunt bifolk kan enkelt overleve vinteren bare de har nok mat og er stort nok til å ha en fungerende klasedannelse. Problemet er ikke at vinteren var så tøff, men at birøkterne forsøkte å få svake bifolk med dårlig helse gjennom vinteren. Om vinteren er mild, kan disse svake og syke bifolkene kreke seg gjennom, men i tøffe vintre er det bare de sterke som overlever. Men kanskje sier du: Bifolkene så så fine ut denne høsten. Her er det så mange birøktere som blir lurt. Når du ser bifolk som er tilsynelatende sterke med masse bier om høsten, ser du egentlig bier som kan være flere måneder gamle. Til og med i friske bifolk vil disse biene dø ut etter som vinteren nærmer seg. De eneste biene som blir tilbake til våren kommer, er vinterbiene. Disse biene har en større fettreserve enn sommerbiene, en annen hormonprofil og er de eneste biene i kuben som er konstruert for å overleve i flere måneder. De var de siste generasjonene som så dagens lys på høsten. Dersom disse biene er smittet med virus, blir de svekket og greier ikke å takle påkjenningene med overvintringen ved å danne en sterk klase. Dessverre er det slik at bifolk som koker over av bier på sensommeren har størst sjanse for å ha virussmittede vinterbier på høsten.

ANTALL BIER OG ANTALL MIDD.

Her er figuren som viser forholdet mellom bieantallet og varroaantallet måned for måned. Den gule linjen viser bistyrken som vokser utover sommeren. Den røde linjen er varroabestanden. Fordi varroa bruker bienes yngel til å formere seg, er det slik at jo mere bier du har jo mere varroa vil du ha. Det dramatiske i grafen er at varroabestanden stiger i den tiden vinterbiene blir dannet. Dette skjer på det tidspunktet da du fortsatt har masse sommerbier i kubene. Det er derfor et vanlig fenomen at birøktere åpner sine kuber i slutten av juli og finner at de tilsynelatende inneholder masse sunne og friske bier. I denne perioden kan man se at yngelmengden reduseres ved at mengden forseglet yngel går ned. Den forseglede yngelen i perioden juli/august er kraftig angrepet av varroa og virus.

Likevel kan du som birøkter ikke se på bifolket at de har et alvorlig varroaproblem, men det har med å gjøre at varroa er en komplisert art å oppdage.

VARROAMENGDE OG VIRUSSPREDNING.

Vi skal nå se på tegn du kan bruke på ettersommeren for å finne ut om varroa sprer virus som vil bli ditt kommende bi-helseproblem.

Som nevnt er det de sterke, sunne bifolkene som er i risikosonen, ikke de svakere kubene med mindre bistyrke og mindre yngel og som kanskje i tillegg har svermet. For i kuber der biene har masse yngel, har midden mulighet til å formere seg kraftig. Noen nybegynnere har faktisk et mindre varroaproblemog færre kuber som dør enn birøktere med lang fartstid fordi de gjør nybegynnerfeil som reduserer kubenes yngling. Kanskje har du som nybegynner ikke fokusert på varroa i det heletatt selv om bikuben ikke utviklet seg normalt i styrke. Eller kanskje har du greid å skade dronninga og biene måtte bruke tid på å erstatte henne. Kanskje ble ikke skattekasser satt på i tide og biene fylte yngelrommet med honning eller svermet. Slike faktorer stanser veksten i varroamengden. Men etter hvert som kunnskapen stiger, vil du kanskje etter 3 år takle disse situasjonene og få knallsterke kuber og få mye honning. Dessverre er det disse bifolkene som man skal bekymre seg mest for.

En gang hadde jeg en kube med litt kalkyngelproblem. Kuben ble aldri spesielt sterk, de gav aldri mye honning, men de overlevde alltid vinteren, og de hadde aldri problemer med varroa. Derfor er det første punktet i vår liste over faktorer som peker på et varroaproblem, at kuben var sterk på høsten. Er man nøye og gjør sine notater, sier disse at kuben var sterk på høsten, men likevel kan vi finne ut mye bare ved å studere kuben.

Dette er ramme fra en kube uten varroakontroll som døde av varroaproblemene på vinteren. Som du kan se har kuben hatt et stort yngelleie som det brune feltet viser. Tavla stammer fra kubens 2. etasje i yngelrommet, og fortsatt er det vinterfôr som viser at kuben ikke døde av sult.

Et annet symptom på at døden skylles varroa, er at bifolket etterlater seg masse fôr i tavlene. Her kan vi konkludere at kuben ikke døde av sult. Mister du bifolk om vinteren og du finner at kubene er tunge av fôr, må du lete etter andre dødsårsaker. I tillegg kan vi anta at de ikke var svekket på høsten i og med at fôret er tatt ned, modnet og vellagret. Finner du slike kuber med fulle fôrrammer, betyr det at biene døde tidlig på vinteren. Husk at det er kun vinterbiene som kan holde det gående i kuben helt fram til våren. Om kuben hadde hatt en solid vinterklase med bier, ville de ha brukt opp en god del fôr for å holde varmen. Om biene er smittet av virus, vil de dø ganske raskt etter innvintring og vinterstresset starter og etterlate seg masse för. Slike døde kuber med masse fôr i, kan bli røvet senhøstes, og da vil du ikke finne dette synet.

Et annet tegn på at varroa er årsaken til døden, er funnet av en liten klase bier sittende på få tavler slik bildet viser. Dette var alt som var igjen av bifolket og er et sikkert tegn på virus som dødsårsak. Etter at sommerbiene døde ut, var det ikke nok friske vinterbier uten virus til å danne en funksjonell vinterklase. Bildet viser i tillegg noen andre interessante faktorer. Se den lyseblå muggen som vokser på biene. Kanskje tenker du at muggdannelse drepte biene eller at kuben var for fuktig og at fukten drepte biene. Faktum er at muggen vokste på biene etter at de var døde. Den andre interessante observasjonen vi gjør på bildet er den døde forseglede yngelen vi ser sprett rundt den døde klasen som indikerer et stort yngelleie. Ser vi nærmere på cellelokkene, ser vi at de har mørke flekker som er tegn på syke vinterbier. De siste generasjonene av bier som krøp i denne kuben led mest trolig sterkt av virus, og mange bier var så syke at de ikke krøp, men døde i cellene.

Mange birøktere finner bukløpsflekker i kubene og tror bifolket døde av Nosema. Dette trenger ikke være korrekt og kan heller tyde på behov for å gjøre fra seg uten at de kunne fly ut å gjøre det. Bukløpet kan også skyldes mye lynghonning i vinterfôret eller dårlig vinterfôr. Om bikuben har en svært liten klase, er det vanlig å finne bukløpsflekker i området fordi biene ikke greier å produsere så mye varme at de kan fly ut for å tømme seg.

Her er et annet bilde av en liten klase døde bier som mest sannsynlig døde av virusproblemer. Disse få biene hadde ingen sjanse til å danne en velfungerende vinterklase. Det finnes også andre typer sykdommer som kan drepe bier om vinteren, men de er ikke på langt nær så vanlige som de varroa sprer til biene.

FÅ BIER IGJEN I KUBENE.

Dette leder oss til det siste tegnet på virusproblemer i bifolket. Vanligvis observeres masse døde bier på bunnbrett og tavler i kuber som har dødd av sult eller sprøytemidler. Når kuben dør av virus, forlater biene kubene for å dø ute. Vanligvis finner man bare en håndfull bier på bunnbrettet, men aldri hele bistyrken liggende der. Man kan også finne en og annen varroa på bunnbrettet, men vi kan ikke gjennomføre telling av midd på bunnbrettet om høsten for å vurdere risikoen varroa representerer.

Dersom bifolket er for kraftig infisert av varroa og virus, kan de forlate bikuben før vinteren setter inn. Hvis forholdene i bikuben er for dårlige og bare en liten del av den lukkede yngelen som kryper har god helse, hender det at alle biene bryter opp og forlater kuben. Da tror du kanskje at kuben din har dødd fordi den svermet senhøstes uten at biene forsto at dette var en dårlig tid å sverme på. Det kan også hende at det blir tilbake noen pleiebier i kuben sammen med noen trekkbier som ikke var hjemme da de andre reiste. Disse forsøker ofte å trekke ut ei nøddronning, men har ingen sjanser til å overleve vinteren.

Et annet tegn på at bifolket døde av virusangrep er funn av tavler med spredd forseglet yngel. Ofte er disse cellene forseglet, eller man finner noen der tungene til krypeklare bier stikker ut av hull i celleforseglingen. Slik spredd yngel sier oss at biene har vært for syke til å greie og å krype fra cellene trolig fordi de er infisert så sterkt med virus.

Dette er et bildet fra en forsøkskube som hadde et fryktelig høyt varroapress, og som vi skjønte ville ende med sammenbrudd på høsten. Legg merke til bia som døde idet den skulle krype. Noen forseglinger har små hull i seg, og mange birøktere tror dette er tegn på lukket yngelråte, noe det ikke er.

Funn av ekskrementer fra varroa.

Selv om du ikke ser så mange varroa på biene, eller finner så mange på bunnbrettet, vil du finne ekskrementer fra varroa i celler sentralt plassert i tavlenes yngelområder. På bunnen av cellene eller på celleveggene sitter det da hvite krystaller av guansyre som felles ut av avføringen.

Her er en oppsummering på tegnene som tyder på at bifolket har dødd av virussmitte fra varroa:

• Bifolket var sterkt og så friskt ut på høsten
• Masse fôr ertilbake i tavlene
• En liten klase bier blir funnet, eller
• Det er svært få bier igjne i kuben
• Tavler inneholder sprett forseglet yngel der noen celler er helt forseglet, noen har sma hull og noen har bier som har hodene ute av cellelokket og tunga strekt ut.
• Dersom du ser nøye etter vil du finne hvite krystaller sittende på celleveggene sentralt på tavlene der det har vært yngel. Disse krystallene kommer fra varroaens ekskrementer.

INGEN NOTATER!

Kanskje det sikreste tegnet på at biene dine døde av virus fra varroa, er at du ikke har noen registreringer fra kubene som viser at du har styring på varroamengden. Du kan verken dokumentere at du har gjort noe eller ikke gjort noe. Det å gjennomføre en behandling mot varroa er heller ikke en garanti for god helse og enkel overlevelse gjennom vinteren. Ønsket er jo at man skal være trygg på at de bifolkene som går inn i vinteren, er fri for sykdommer og parasitter. Varroaens evne til å infisere biene med virus er så dramatisk at om det ikke gjøres effektive tiltak mot den og jobber systematisk med tiltak, vil man garantert miste bifolk. Tiltakene mot varroa er med andre ord forebyggende for å unngå eller redusere faren for sammenbrudd og død i bigårdene.

Naturligvis kan bifolkene dine dø av andre årsaker enn varroa. De kan ha for lite vinterfôr, sulter og dør på våren, får mus inn i kubene, de kan dø av nosema, de kan velte på vinteren, bli angrepet av bjørn og grevling eller at de mister dronninga av en eller annen årsak. Ikke mange bifolk dør hvert år av slike årsaker, kanskje i området 5 til 10% bare. Med varroa derimot er det helt andre tapstall der folk kan miste 30, 50 eller opptil 100% av alle bifolkene sine i en årrekke. Museplage er det enkelt å forebygge ved riktig åpning i bunnbrettet, og står kubene værutsatt til, er stropping en god sikring mot velt. Å legge opp en plan for varroakontroll er mer krevende, men helt avgjørende for vellykkede overvintringer og en birøkt som er forutsigbar både på inntekter og utgifter.

VI MÅ TA OSS SAMMEN!

La det nye året bli en ny start i kampen mot varroa der biene er fulgt opp på våren med nedfallsprøver, droneskjæring på sommeren, eventult mauryrebehandling på ettersommeren og oksalsyrebehandling på høst/vinter. Det beste med den situasjonen vi er i, er at vi har effektive tiltak og skånsomme midler som vil holde bifolkene friske og sikret mot sammenbrudd. Selv om det kan være en krevende jobb å sloss mot denne «virus-pandemien» blant biene, er det likevel en håndterbar sykdomssituasjon. Ser du at dine kuber er drept av varroa, er det grunn til å være trist, men bruk disse erfaringene til å forstå hvor viktig det er å holde denne dødelige parasitten under kontroll. Dette året kan du gjøre kampen mot varroa til førsteprioritet der du beskytter vinterbiene mot stort varroatrykk og virussmitte. En positiv side ved å miste bifolk av varroaangrep er at du kommer på offensiven og skjønner at du må gjøre drastiske endringer neste år. Hadde det vært slik at bier dør av kulde, hadde vi hatt en nærmest umulig kamp i vårt vinterklima, for været kan vi ikke gjøre noe med. En trøst med døde bikuber er at biutstyret kan brukes om igjen.

ER DET DA NOE POSITIVT?

Det eneste positive med varroa, sier noen, er at når biene dør, så dør parasitten også. Noen form for varroasmitte fra brukt bimateriell kan du derfor se helt bort fra. Det er derfor trygt å bruke om igjen brukte tavler og annet utstyr dersom det er rent og uten bukløpsflekker.

Varroa overfører mange typer virus til biene, og vi vet med sikkerhet at virusangrep dreper bifolkene. Derfor ønsker vi å være sikre på at vi ikke setter nye bifolk inn i kasser og rammer der virus kan infisere og smitte biene på nytt. Man vet faktisk ikke med sikkerhet i dag hva som skjer med alle virus på tavlebygg som er brukt av døde bifolk. Vi vet at Deformert Vingevirus kan overleve ca en måned på brukte tavler. Dette betyr at dersom biene dine dør tidlig på vinteren, og utstyret ditt står lagret noen måneder, skal biutstyret være trygt når du tilsetter nye bier på våren eller sommeren. Man vet også at de aller fleste virus bare er sykdomsfremkallende når den overføres direkte fra varroamidden til biene og ikke når biene plukker de opp på tavlene. Så siden du har bestemt det dette året å ha syring på varroabestanden i bifolkene, trenger du ikke å ta hensyn til eventuelt rester av virus på biutstyret.

HYGIENE.

Selv om virus på gamle tavler ikke er noe problem, er det ingen dum idè å ha rutiner for utsortering og rengjøring av biutstyr. Muggne, svarte tavler med pollenrester og død yngel i skal sorteres ut og smeltes om eller brennes. Brukes slike tavler om igjen, kan de være et reservoar for sykdom og sprøytemiddelrester som vi ikke har oversikt over. Men er topplistene ille, mens selve voksen lys og fin, kan topplistene skrapes rene, vaskes og rammene brukes på nytt.

OVERFLØDIG VINTERFÔR.

Hva kan du så gjøre med overflødig vinterfôr fra kuber som har gått ut på vinteren? Dette fôret er uten risiko å gi tilbake til bifolkene om man tenker på mulig virusspredning. Om våren er det kuber som har lite fôr igjen og som må ha tilført mer å leve av. Da er slike kasser med ekstra fôrtavler gull verdt å kunne supplere fra.

GJENBRUK AV TAVLER VURDERES.

Så snart du har fått tømt biutstyret for døde bier og sortert bort de styggeste rammene, kan du vurdere å bruke de på nytt. Bare husk å hold kasser tette for mus og møll til tavlene kan brukes.

Husk at et bifolk som produserer masse yngel, kan også produsere masse varroa. Dersom disse biene og parasittene overlates til seg selv, vil varroa infisere dine verdifulle vinterbier og man vil se at bifolket kan forsvinne i løpet av vinteren fordi du ikke har nok friske vinterbier til å danne en stabil vinterklase.

VARROA VÅRT STØRSTE PROBLEM!

Dette var hva professor Meghan Milbrath formidlet i denne videoen. Gå gjerne inn og se den. 

Emner:

Morten Bull viser og forklarer hvordan man enkelt kan gjennomføre oksalsyrebehandling på bikubene. Han snakker også litt om hvordan biene behandler fôret i kuben før de kan spise det.

Det vanligste er bare en behandling i november-desember, men Morten Bull har i stedet de siste 4 årene behandlet to ganger på høsten. Grunnen til den første behandlingen i september-oktober er ønske om å fjerne flest mulig midd slik at de ikke smitter biene med virus, frem til behandling i november-desember.

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Emner: Fôr, Innvintring, Oksalsyrebehandling, Oksalsyre

STERK VÅRUTVIKLING OG STAGNASJON

Våren 2019 har jammen vært spesiell i store deler av landet. Store kontraster med varmt vær og høye temperaturer i april og så plutselig nesten 14 dager med kaldt vær og innesitting i første del av mai. Biene hadde sterk utvikling i de fine april-ukene som så plutselig førte til innesitting og flyforbud i første del av mai. Mange steder i innlandet var det masse snø og kuldegrader om nettene i denne perioden som mest minnet om full vinter - med løv på trærne. Etter denne kalde perioden kom det gradvis noen dager med varmere vær der biene igjen kunne fly ut for å finne blomster og vann.

KONSEKVENSER AV STERK UTVIKLING OG SÅ INNESITTING.

Bier er en subtropisk til tropisk art som er å finne i områder der de stort sett flyr hele året. Likevel har de greid å tilpasse seg lange perioder med innesitting på sine vinterforråd som gjør at vi kan ha bier i vårt klimatiske område med kort sommer og lang vinter. Det de ikke er tilpasset er brå endringer fra varmt vær til kaldt vær - det er en stor påkjenning i en yngleperiode. Mange birøktere meldte tilbake etter den kalde perioden i mai at de sterke kubene ikke hadde gjort seg noe av innesittingen, men de svakere kubene viste tegn til full stagnasjon. Dette så man best ved at tavlenes yngelleier var i ferd med å tømmes helt for yngel. Den forseglede yngelen krøp, men ble ikke erstattet av ny yngel. Bare en ring med krypeferdige bier ytterst på tavlene var å finne. Å miste nesten 14 dagers yngling i starten av mai vil gi mindre trekkbier til sommertrekket og svakere kuber generelt.

DE STERKE KUBENE.

Merkelig for mange å se at innesittingen ikke hadde negative konsekvenser for de sterke kubene med skattekasser på. Yngelleiet var fullt av åpen og forseglet yngel som om ingenting hadde skjedd på utsiden. Trolig skyldes dette at de sterke kubene hadde tynn nektar med mye vann og rikelig med pollen når kulda satte inn. Situasjonen er nå til vurdering i et ekspertgruppe som skal gå gjennom og vurdere situasjonen både i de svakere kubene med stagnasjon og hva som reelt foregikk i de sterke kubene som ikke tok skade av full isolasjon i 14 dager.

Bilde av tavla viser ringen med krypeferdig yngel ytterst. Feltet i midten var tomt for bier, men om du studerer bildet nøye, ser du at feltet er tatt i bruk for yngling igjen fordi bildet er tatt ei ukes tid etter at biene hadde startet å fly igjen og nektar og pollen igjen var tilgjengelig. Bildet til høyre er tatt på Toten i begynnelsen av mai 2019. Med en så kald periode etter en uvanlig varm april, setter naturligvis preg på livet i bikubene.

Emner:

Først, dette er en artikkel som er oversatt fra «Bee Culture» og refererer til mange års forskning på hvordan varroa kan finne fram i bikuben til larver og voksne bier av rett alder for å kunne parasittere på de. Varroa er en utrolig godt tilpasset parasitt med sanser som setter den i stand til å finne fram i kubens mylder av bier, lukter, vibrasjoner, lyder, temperaturforskjeller, manglende formeringsmuligheter i perioder og alt annet livet i en bikube kan utsette en parasitt for på våre breddegrader.

Emner:

HVORDAN SER BIER OG HVA SER DE?

Det vanskeligste er å forklare kompliserte ting på en enkel måte. I artikkelen nedenfor er det noen få begreper som er kompliserte, ellers er ting forsøkt beskrevet så enkelt som mulig. Bruk tid på å forstå bienes syn så vil du også forstå mer av biene og ikke minst hvordan de kan oppnå slike ekstreme resultater som de gjør. Biene får nemlig ekstremt mye hjelp til jobben, hjelp som du ikke kan se at de får, men kan lære om her. Artikkelen er skrevet for FB-siden "Norsk Hobbybirøkt". Der finner du masse interessant stoff om bier. Klikk på denne lenken og bli medlem https://www.facebook.com/groups/313556729403141/

HVA ER EGENTLIG FARGER?

Vi skal ikke pløye dypt i begrepet lys og farger, men litt må forklares. Lys er den elektromagnetiske energien vi kan se, og lys går i bølger og lysets bølgelengde blir oppgitt i nanometer (nm). Når lyset treffer en gjenstand, kan lysbølgene absorberes eller reflekteres, og reflekteres lyset, oppfattes det som farger. Mennesker ser i lysbølgeområdet 700 til 400 nanometer. Bienes syn er hovedsakelig i 600 til 300 nm-området. Ultrafiolett lys (UV-lys) finnes i området 400 til 300 nm og er utenfor vårt «synsfelt».
Vi ser med andre ord ikke alltid det samme som biene.
UV-lys betyr mye for bier. Forsøk har vist at dersom det ultrafiolette lyset blir fjernet, vil biene miste interessen for å samle nektar og blir i kubene til sult og undergang tvinger de ut. Kanskje oppfatter de dag som natt uten UV-belysning? Ultrafiolett lys som også går tvers igjennom skydekket må være avgjørende for bienes evne til å finne nektar. Bier ser ikke den samme blomstfargen som vi gjør, men det skal vi komme tilbake til.
Se denne videoen: https://www.youtube.com/watch?v=N1TUDFCOwjY

BIENES VIKTIGE JOBB.

BIENES SPESIELLE SYN.
Bienes syn har lenge fasinert forskningsmiljøene. For hundre år siden beviste forskeren og Nobelprisvinneren Karl von Frisch at bier kan se farge. For at mennesker skal kunne se farger, må pigmentene i overflaten på en gjenstand ta i mot og reflektere lyset slik at øyet vårt kan fange det opp. Øyet oppfatter så den reflekterte delen av lyset som farger. Blomstene bruker sine sterke farger til å tiltrekke seg bier og andre insekter for pollinering, og de sterke fargene leder insektene til nektaren. Det er grunnen til at blomstenes kronblader vanligvis har andre farger enn bladene på plantens stilk.

Selv om mennesker kan se flere farger enn biene, har bier et mye bredere fargesyn. Deres evne til å se ultrafiolett lys gir dem en fordel når de leter etter nektar fordi blomstene er utstyrt med ultrafiolett guiding av biene og hjelper biene på en ekstremt effektiv måte å finne blomstens støvbærere og nektar. Mange ultrafiolette mønstre på blomstene er usynlige for mennesker, men kommer fram ved å bruke spesielle fototeknikker som registrerer blomstenes UV-merking for biene. Masse blomster har denne ultrafiolette guidingen som for oss bare kan ses ved hjelp av spesielt fototeknisk utstyr. Se bilde av bl.a. Løvetann nedenfor der UV-merkingen i blomsten er avslørt.

TRIKOMATISK – TRE FARGERS SYN.

Som oss mennesker er bier trikromatiske - de ser tre primærfarger, det vil si at vi har tre fotoreceptorer/staver i øyet og alle våre fargekombinasjoner er basert på registreringen av tre farger. Mennesker baserer sine fargekombinasjoner på rødt, blått og grønt, mens biene trikomatiske farger er blå, grønn og ultrafiolett lys. Rødt som vi ser, har ikke biene en fargereseptor for, og de kan derfor ikke se denne fargen som annet enn svart. Men likevel kan de se rødlige bølgelengder, som f.eks. gul og orange. De kan også se blågrønn, blå, lilla og "bi-lilla" som er en kombinasjon av gul og ultrafiolett lys, i et bølgeområde som mennesker ikke kan se. Forskerne mener at de mest tiltrekkende fargene for bier sansynligvis er lilla, fiolette og blå. Blå er spesielt interessant fordi fotograferes blomster med kamera som kan gi ultrafiolette bilder, finner vi at blomster som ser f.eks. gule ut, er UV-blåmerket for bienes skyld.

HURTIG FARGEOPPFATTELSE

Bienes reaksjonsevne på farger er ulikt vårt fargesyn på flere måter. De kan oppfatte farger mye raskere enn oss. Bier har den raskeste fargeoppfattelsen innenfor dyreverdenen, hele 5 ganger raskere enn menneskers. Denne evnen til ekstremt rask oppfattelse av blomstenes signalfarger har de god bruk for – ikke minst når de flyr for da går jo alt forbi dem så fort. Så mens vi kanskje har problemer med å skille en blomst i en gruppe fra en annen, gjør ikke bier det. De ser hver enkelt blomst tydelig i fart og treffer eksakt når de lander.
Om vi kjører på en motorvei med blomster i veikanten i kort avstand fra bilen, kan vi ikke skille blomstene fra hverandre. Bilen beveger seg så fort at fargene blir et flimrende kaos av farger for øyet. For biene flimrer ikke fargene når de flyr fort, og blomstene framstår tydelige. Derfor regner man med at biene ser ting som beveger seg tydeligere enn ting som står i ro, og at bier kan pollinere blomster som er i bevegelse eller unngå å bli truffet om vi forsøker å slå etter dem fordi oppfattelsen via øynene er så mye raskere enn vår.
Biene ser best mens de flyr, og ved at de har dybdesyn og ser tredimensjonalt, kan de også bedømme avstander med stor nøyaktighet. Det de har sett, kan de formidle i kuben med dans til andre trekkbier slikt som retning og avstand til gode trekkområder.

FARGEFORANDRING – IRIDESCENCE.

Noen blomster har kronblader som skifter farge avhengig av hvilken vinkel man ser på de fra. Dette kalles iridescence og kan også sees på sommerfuglvinger alt etter hvordan lyset kommer inn på vingene. Iridiscence er ofte i UV-området som gjør at vi ikke kan oppfatte det. Men det kan biene. De ser de skinnende kronbladene og forbinder dem med nektar. Slik blir attraktive farger viktig for pollineringen.

BIENE HAR 5 ØYNE – VISSTE DU DET?

Bier har fem separate øyne og to forskjellige typer øyner med vidt forskjellige funksjoner. Biene har 3 små øyne forran på toppen av hodet som kalles ocelli og 2 fasettøyne til sammen fem. Ordet ocelli kommer fra det latinske ordet "ocellus" som betyr lite øye. Disse små øynene har bare ei linse hver og hjelper bia i å fly stabilt og navigere riktig. De gjør det mulig for biene å bedømme lysintensiteten og orientere riktig. Ved hjelp av disse spesielle øynene, kan biene se ultraviolett lys som hjelper med å oppdage blomster med UV-markører.

FASETTØYNENE.

Bier har to store sammensatte fasettøyne (compound eyes), et på hver side av hodet. Disse fasettøynene er fantastiske eksempler på naturens ingeniørkunst. Øynene består av tusenvis av små linser, fasetter, som sitter ytterst på toppen av rør som går innover i øyet. Hver av disse fasettene dekker en liten del av insektets synsfelt. Når synsinntrykkene kommer fra fasettene, danner bienes hjerne et mosaikklignende bilde med sekskantmønster basert på hva hver fasett ser. Arbeiderbier har 6 900 fasetter i hvert øye, og droner har 8 600 fasetter. Ikke merkelig at bier ser godt.
Bier er i stand til å se farger fordi hver av disse fasettrørene inneholder 8 celler som reagerer på lys. Fire av cellene er mottakere av gul-grønt lys, tre er mottakere av blått lys og en celler er mottaker av ultrafiolett lys.

BIENE SER POLARISERT LYS.

Men bienes supersyn greier mer enn å se farger. Biene kan også se polarisert lys. Om man slår på taklyset i stua, skinner lyset i alle retninger, men noe av lyset går også som rette stråler i en retning. De rette strålene kaller vi polarisert lys, og disse rette lysstrålene ser biene, men vi ser de ikke. Utendørs kommer det polariserte lyset inn fra atmosfæren, og bienes øye kan analysere dette polarisasjonsmønsteret i lufta over dem. Mønsteret blir til et kart eller til bienes GPS, om du vil - et mønster som biene navigerer etter både ut fra kuben og hjem igjen.

UV-LYS VIKTIG.

Sollyset har også masse ultrafiolett lys i seg. For bienes evne til å samle nektar er det helt avgjørende at de ser UV-strålingen som også trenger gjennom skydekket.

Evnen til å oppfatte UV-merking på blomstene, forklarer f.eks. hvordan de kan finne fram til de rette blomstene i et område med bare hvite blomster. Biene ser nemlig ikke bare hvite blomster, men blomster med tydelig UV markører og søker mot disse UV-flekkene så raskt de kan. Selv om blomsten ikke har pene farger slik vi ser de, betyr det ikke at biene synes det samme. Nylige studier viser nemlig at ugress har stor formeringssuksess fordi insektene synes plantene er svære attraktive.

KAN ØKOSYSTEMET EKSISTERE UTEN BIENE?

Pollinering er viktig for alt voksende plantemateriale på kloden og betyr svært mye for verdensøkonomien. Bidraget til verdensøkonomiene er svimlende. I USA er avlingene som biene har bidratt til anslått til en verdi av 14,6 milliarder dollar. Og USA er jo bare en liten del av verden, så betydningen av bienes jobb er ikke til å kalkulere. Med sitt utrolige syn kan biene pollinere planter med stor nøyaktighet. Overskyet himmel er ingen stor utfordring for deres syn. Det kan se hva vi ikke kan se, og på grunn av disse evnene og den jobben de gjør, er biene klodens viktigste pollinatorer og avgjørende for at økosystemet skal kunne fungere.
Leste du hele denne artikkelen? Merk den med «Liker». Slik kan vi se hvor mange som er villige til å lese lange artikler på FB og ikke bare de korte og mer overfladiske. Kanskje det ikke er bryet verd å bruke så mye tid på en slik artikkel? Kommenter gjerne.
Kilder:
https://www.beeculture.com/bees-see-matters/
https://www.vitensenteret.com/nb/mod377
https://www.shutterstock.com/
https://no.wikipedia.org/wiki/Fargesyn
https://no.wikipedia.org/wiki/Fargesyn

https://www.youtube.com/watch?v=N1TUDFCOwjY

Emner: Bier, blomster, farger, fargesans, fasettøyne, Kommunikasjon, orienteringsevne, pollinering, Syn, UV-lys, øyne