Stacks Image 166452

DET SPESIELLE SOMMERTREKKET I 2018

Jeg har drevet som birøkter i 35 år, men maken til denne sommeren så langt, har jeg ikke opplevd. Kubene mine sto med snø rundt kubekrakken 15.04. da alt eksploderte. Ingen av dem var spesielt sterke på grunn av sterk oppdeling året før. Både sterke og svake kuber fikk Apifôr og dryppfôring, og av disse to , har dryppfôringen betydd mest fordi jeg har hatt lite vinterfôr i yngelrommet.

SÅ BEGYNTE TREKKET: Hestehov og selje avløste hverandre og gav både pollen, og det kom mye nektar fra selja. Fordi jeg bare har halvkasser, kom den første skattekassa raskt på der nektaren ble samlet. Verre var det for yngelrommet. Etter hvert som pollenet hvelvet inn, ble det mindre og mindre plass til yngel.

Dette så det ut til at biene overhode ikke tok hensyn til. Apifôr, som skulle være proteinfôr ved innesittingen, ble ikke spist, de hadde protein nok. Sol og varme drev fram den ene plantearten etter den andre i raskt tempo, løvetann og blåbærtrekk kom 3 uker før normalen, det var knusktørt, men tross tørken, kom det fortsatt mye pollen og nektar inn. Biene jobbet iherdig, ynglingen ble kjørt på høygir, men var bistyrken stor nok til bringebærtrekket som også kom svært tidlig? Når vi rundet 20. mai, kom de første bringebærblomstene. Bakken var knusktørr og pesimismen stor for at det i år ville bli et uår. Bringebær står ofte svært utsatt til på tørkesvake fjellrabber og jord med dårlig bonitet, men likevel greide plantene å gi mye nektar. Det var bare å sette på kasser. Mangel på kasser, rammer og voks har for mange tvunget fram tidlig slynging.Leverandører av dette har ikke greid å henge med, så 2018 har blitt et problemår for utstyr vi håper ikke skal gjenta seg.

Dagtemperaturene har med få unntak vært over 20 grader i hele sesongen, og biene har ikke vært forhindret fra å holde oppe et stort trekk på grunn av været. Jeg så et dele i bringebærtrekket jeg ikke har sett tidligere. Den første bringebæra som sto tørkeutsatt til, blomstret tidlig og fort. Så kom det et lengre trekk fra busker som sto i skogstrakter, og til slutt kom et godt trekk fra bringebær i slukter og daler som vi har mye av langs Glomma. Kombinert mye snø som smeltet senere enn i åpne flater og flom i områder nær Glomma, hadde disse buskene mer tilgang til fukt fra bakken, og dette gav betydelig med honning.

Aldri har jeg slynget så tidlig som i år. Rammene var forseglet, kassene tunge og klare for slynging rundt 15.06. som er 4 uker før jeg normalt slynger. Kanskje slynget jeg for tidlig, eller kanskje startet jeg for sent? Alt tydet på at jeg kunne ha slynget mye honning tidligere fordi vannmålinger av det som var forseglet viste vannprosent helt ned i 14,0%. Honningen var så tykk som å røre i fruktgrøt.

Nyslynget honning så tykk som fruktgrøt.


Honningen var fryktelig seig og vanskelig å få gjennom sil. Det eneste som hjalp var hengesil. Smaken var fra hele vårens flora, inklusive bringebær. Og er litt urtepreget, synes jeg. Poding og krystallisering etter hurtigmetoden, gikk greit, og en ferdigkrystallisert svært lys honning anno 2018 ble tappet på 6-kantede bokser for første gang. Selv etter at jeg hadde tatt av sommerhonningen, har det kommet inn ca 15kg honning ekstra av ukjente planteslag, men nå i skrivende stund, 19.07. er det slutt på sommertrekket.

LYNGTREKKET I ØSTFOLD. For Østfoldlyngen er denne sommeren uten regn en katastrofe. Den er grønn til brun, og gjør et krampaktig forsøk på å blomstre, men å flytte biene på denne lyngen, er det samme som å utsette de for dramatisk sult. Jeg står derfor over årets lyngtrekk og vandrer ikke til Engerdal, Trysil eller Feminden der de faktisk får honning fordi det har regnet. Her er bilde av kystlyngen på Bolærne tatt 3.7.2018.

GJENNOMGANG AV KUBENE I DAG. Det er mye latskap i kubene for tiden. Biene sitter uvirksomme ute på fronten og i flyåpningen store deler av døgnet selv om det er rikelig plass inni. Eggleggingen er dramatisk redusert allerede nå 5 uker før normal oppstart av innvintring. Spesielt ser jeg det i kuber med fripara dronning der biene har Krainertegninger fordi dronningene har friparet seg med stedets krainerdroner. Mye kan tyde på at disse kubene blir så svekket før innvintring at de ikke når våren 2019. Ellers er det fortsatt mye forseglet ungel, men trist å se at partier med utkrøpen yngel ikke erstattes av ny yngling.

STORE FORSKJELLER PÅ KUBENE.

Kuber som har fått Apifôr proteinfôr, har tidligere ikke vist særlig interesse for fôret fordi pollentilgangen har vært så kraftig. Nå derimot, når pollentilgangen er sterkt redusert og reservene brukes opp, går biene på Apifôr med stor iver. Nå er også forskjellene klare: De kubene som ikke har fått Apifôr, er i alvorlig stagnasjon allerede. Slike kuber har nå bare lukket yngel. De som fikk Apifôr proteinfôr for en tid tilbake, har spist opp alt de har fått og har nå fått mer. De som ikke tidligere har fått Apifôr, får nå en solid dose i håp om at de vil starte yngling igjen.

Apifôrplatene deles til avleggere. Jeg trer noen pinner (tørre bringebærskudd) inn i snittflatene. Da holdes åpningen oppe selv om de nesten er spist tomme.

Sterke bifolk får hele plater som er 560g. Plata får to snitt i plasten med ca 5cm avstand. Fliken snittes løs, man tar et solid grep med fingeren og rykker den løs fra proteindeigens overflate med et raskt rykk. Nå er den klar til å legges på dronninggitteret med åpningen ned. Ved å la plastfliken gå på utsiden av kuben, kan du lett se hvilke kuber som har fått en hel plate på gitteret. Fortsatt er det mye honning i tavlene, men nå flyttes dronninggitteret slik at yngelen kryper ut over dronninggitteret og honningen kan tas av. Snart blir det dryppfôring i tillegg til proteinfôring fram til innvintring som enda er 5-6 uker fram i tid. Det blir lange og frustrerende uker for et aktivt bifolk.

BYTTE AV DRONNINGER. I parekassetter har jeg nå 11 ferdigparede dronninger som venter på å bli brukt. Gjennomgangen viste at kuber med Krainerarv stagnerer nå. Slike tidlig stagnerende dronninger, ønsker jeg å erstatte med nye som ikke har respekt for tørke og ettersommerproblemer. Dronningene blir tilsatt i utspisningsbur i disse sterke kubene, og da de selv ikke har egg og åpen yngel når den gamle blir fjernet, mottar de den nye uten videre problemer, håper jeg. Tilsetning av dronninger i sterke kuber er et sjansespill, men som oftest går det greit.

STIMULERINGSFÔRING: Jeg vil på det sterkeste anmode alle birøktere som ikke har vandret på gode lyngtrekk til å fôre biene sine med proteinfôr/pollenerstatning. Bruk hva du vil, men gjør noe! Kan du i tillegg gi de flytende fôr uten at det blir røving og honningforfalskning, er dette en fantastisk fin stimuli som holder ynglingen oppe i ukene framover. Vi trenger sårt unge, spreke vinterbier når vinterfôret skal lagres og klasen skal holde ut mange måneder med innesitting fram mot våren. Jeg tror at mange birøktere dessverre ikke tenker på dette nå i feriemodus og kan miste sine gode kuber i løpet av vinteren. Ta derfor en titt i kubene dine og se spesielt etter egg og åpen yngel, for det må vi ha nå. Dette er spesielt viktig for de av dere som har Krainerbier fordi de lett skrur av eggleggingen så snart trekket er slutt. Selv om denne birasen har langlivede enkeltbier, kan tiden fram til våren 2019 bli i lengste laget uten rekruttering utover høsten. Nå, 19.07. håper alle at regnet snart vil flomme ned og gi grønne bakker med gress og blomster og håp om at bringebærskuddene fra i år har tålt varmen og tørken slik at vi kan få litt sommerhonning til neste år også.

Hvordan starter jeg med bier?

Hvordan kan du starte med bier? Er det penger å hente i birøkt? Hvor mye koster det å starte opp? Morten Bull svarer på en rekke spørsmål om hvordan man kan starte med bier.

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Foredrag om dronningavl - Del 4

Se del 4 av foredraget som Morten Bull holdt om dronningavl for Vestfold fylkes birøkterlag på Gjennestad i Stokke 11.april 2018.

SE DEL 1 HER!
SE DEL 2 HER!
SE DEL 3 HER!

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Hva er en avlegger?

Hva er egentlig en avlegger? Morten Bull viser frem en avlegger og forklarer hvordan en avlegger fungerer.

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Hvordan er en bikube bygd opp?

Hvordan er egentlig en bikube bygd opp? Morten Bull forsøker å svare på spørsmålet, og lærer bort mye annet relevant i samme slengen!

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Foredrag om dronningavl - Del 3

Se del 3 av foredraget som Morten Bull holdt om dronningavl for Vestfold fylkes birøkterlag på Gjennestad i Stokke 11.april 2018.

SE DEL 1 HER!
SE DEL 2 HER!

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Foredrag om dronningavl - Del 2

Se del 2 av foredraget som Morten Bull holdt om dronningavl for Vestfold fylkes birøkterlag på Gjennestad i Stokke 11.april 2018.

SE DEL 1 HER!
SE DEL 3 HER!

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Foredrag om dronningavl - Del 1

Se del 1 av foredraget som Morten Bull holdt om dronningavl for Vestfold fylkes birøkterlag på Gjennestad i Stokke 11.april 2018.

SE DEL 2 HER!

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Vårinspeksjon

Morten Bull besøker bigården sin på Ødegård. Her ser han over om biene har klart vinteren, om de er klare for fôring og vårutvikling og om de trenger mer eller mindre plass.


Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
http://YouTube.com/c/NorskBirøkt

Følg Norsk birøkt på facebook: https://www.facebook.com/norskbirokt

NÆRINGSBEHOV HOS BIER OG HVORDAN UTNYTTE VINTERBIENE

Det kan skrives mye interessant om forskjellige typer honning og hva de inneholder og hvordan de smaker, men ut fra et ernæringssynspunkt, er pollen mest interessant. Pollen er en variert kost da det kommer fra mange forskjellige planter og er helt livsnødvendig for honningbier verden over. Det er derfor spesielt interessant å se nærmere på hvordan biene kan utnytte pollen som næring.

POLLEN.

Foto: Google

Pollen er en del av blomstenes formeringssystem, og på linje med nektar, er pollen en premie til biene ved at de besøker blomsten og utfører bestøvningen og formeringen for planten. Slik sørger plantene for at biene overlever og biene for at plantene overlever. Pollen er bienes protein- og fettkilde, men inneholder også en rekke andre stoffer som mineraler og vitaminer som biene har bruk for. Samlet blir da dietten proteiner, fett og karbohydrater, vitaminer og mineraler, ikke ulik vår egen kost. Variasjonen i floraen sørger for at bier får forskjellig typer pollen, og på den måten en variert proteintilgang. Pollenet er biene helt avhengig av for at larvenes kropp skal utvikle seg normalt og at den voksne bia skal utvikle seg normalt etter fødselen og få et langt liv og tåle strabasene. En rekke blomster er avhengig av at biene frakter pollenet fra blomst til blomst for at bestøvningen skal skje, mens andre arter utnytter vinden til bestøvning og er ikke avhengig av insekts-bestøvning.


RIKTIG PROTEINTILGANG ER VIKTIG
Vi mennesker spiser en sammensatt kost, og blir den for ensidig, f.eks. bare ris, får vi mangelsykdommer. Det samme er det med biene. Bier må ha en sammensatt kost fra en vekslende flora, både av nektar, men ikke minst av pollen. Mange forskere mener at intensivt jordbruk basert på få monokulturer, gir mangelfull kost for biene. Mandelblomstringen i California er et eksempel på dette. Blomstringen kommer tidlig på våren når få andre planter blomstrer. Resultatet blir utvikling av kubene basert bare på en type pollen som ikke er fullverdig. Når mandelblomstringen er ferdig, og pollineringsjobben gjort, lastes biene på lastebil og fraktes til en ny monokultur - appelsinblomstring på Østkysten. Forskere mener at denne ensformige kosten trolig er en medvirkende årsak til de store problemene amerikansk birøkt står ovenfor med vintertap på opptil 40%.

Ikke noe land i verden har forsket mer på forskjellige typer pollen og pollensortenes næringssammensetning enn Australia. Pollen fra hele 183 arter var analysert fram til 2005 og dette er sikkert nå mye høyere. Pollenet gjennomgår en kjemisk analyse der proteininnholdet blir bestemt. Om proteininnholdet er under 20%, blir pollenet karakterisert som et dårlig protein, men om det inneholder mer enn 25% protein, blir det karakterisert som førsteklasses. Videre blir proteinet i pollenet analysert for aminosyresammensetning. Det viser seg nemlig at ikke alle typer pollen er særlig verdifullt alene fordi aminosyresammensetningen ikke er allsidig nok.

Protein og aminosyrer.
Proteiner er byggestenene for bl.a. muskler, og proteiner består av kjeder bygd opp av aminosyrer. Tenk deg proteinet som ei sykkelkjede med mange ledd der hvert ledd er ei aminosyre. Proteinet i melk og mel, består begge av aminosyrer, og ofte er forskjellen på proteinene antall aminosyrer og hvor de enkelte aminosyrer er plassert i kjeden. Det er rart å tenke på at enkelte typer slangegift er proteiner med aminosyrene plassert slik i kjeden at de tar livet av offeret. Vi kjenner 20 forskjellige aminosyrer der ikke alle er like viktige. Vi deler derfor aminosyrene opp i to hovedgrupper, essensielle (nødvendige) aminosyrer som er avgjørende for kroppen og proteininntaket og ikke essensielle aminosyrer som ikke er livsviktige.

Dette er aminosyrene:
Essensielle:

Arginin, Fenylalanin, Histidin, Isoleucin, Leucin, Lysin, Metionin, Treonin, Tryptofan, Valin. Arginin og Histidin regnes ofte som halvveis/betinget essenielle (de er essensielle for barn).

Ikke essensielle aminosyrer.
Alanin, Asparagin, Asparaginsyre, Cystein, Glutamin, Glutaminsyre/glutamat, Glycin, Prolin, Serin og Tyrosin.

MANGELFULL NÆRINGSTILGANG GIR FEILERNÆRING.

Ok, nå blir det spennende. Om maten du spiser bare har 40% av nødvendig mengde av en eneste essensiell aminosyre, kan kroppen bare utnytte 40% av DET TOTALE proteinet kroppen tilføres til å bygge muskler av. De essensielle aminosyrene, er med andre ord, helt nødvendige for at kroppen skal kunne utnytte protein som fullverdig næringsstoff. .Om det er nok av de essensielle aminosyrene i maten, kan kroppen utnytte 100% av det tilførte proteinet til muskelbygging, også de ikke essensielle aminosyrene som tilføres.
Slik er det også for bier, at dersom bikubene henter pollen bare fra en eller noen få arter og dette pollenet mangler viktige essensielle aminosyrer i nødvendig mengde, hjelper det ikke at masse pollen trekkes inn fra disse plantene fordi det ikke kan utnyttes maksimalt i bikroppen. Derfor blir det skader på bifolket og feilernæring. Fordi de essensielle aminosyrene er så viktige for proteinopptaket, er det også viktig at de er til stede i pollenet i en mengde som er nok til at også de ikke essensielle aminosyrene blir tatt opp av bikroppen.

AMINOSYREN ISOLEUCIN VIKTIG.

Biene trenger alle de essensielle aminosyrene, og de er i pollen fra en allsidig flora. Varmblodige dyr og bier har forskjellig behov for mengden essensielle aminosyrer i kosten. For bier er spesielt Isoleucin kritisk for utnyttelsen av proteinene biene hente inn. Mengden Isoleucin må minimum være 4,0g/100g protein, om ikke blir proteintilgangen bare delvis utnyttet.

VINTERBIE - EN HELT SPESIELL SKAPNING.

Vinterbier er arbeiderbier, utviklet av samme type egg som vanlige arbeiderbier. Som larve avviker ikke vinterbier seg fra andre arbeiderlarver på sommeren, men bifolket skjønner på en eller annen måte at nå går vi mot høst og vinter. Vinterbiene som kryper i tidsrommet siste del av juli til midten av september, spiser derfor masse pollen og utvikler spesielle fett- og proteinorgan som ligger i disse bienes bakkropp. Sommerbiene er altså magre, raske i kroppen og spesielt giret for sanking av nektar og pollen, mens vinterbiene er proppet med fett og protein, skikkelig opplagsnæring og har i oppgave først å overvuntre i bifolket, og så starte vårutviklingen i bikuben på nytt neste år. Når sommerbiene lever noen skarve uker, sliter seg ut og blir boret, har vinterbiene praktisk talt det meste av livet til gode når våren kommer med fint vær og trekk ute.

Anbefaler dere å lese denne rapporten som finnes i kilderegisteret nedenfor.

VINTERBIENES SPESIELLE ANATOMI.

Lagrene av opplagsnæring kan sees ved å spette opp bakkroppen (abdomen) på vinterbiene. Der ligger de opp mot ryggoverflaten i reservoarer. Fenomenet vinterbier, som populært går under betegnelsen «Fat bee», har flere funksjoner.

  • Opplagsnæringen i vinterbiene skal sørge for at bia kan utstå måneder av innesitting inne i kuben
  • Vinterbier kan med opplagsnæringen i kroppen starte fôring av yngel i kuben helt uten tilførsel av protein/pollen utenfra. Vinterbiene kan nemlig bryte ned disse næringsreservene i bakkroppen til proteinrik fôrsaft for mating av yngel.

Akkurat det samme skjer med menneskekroppen dersom vi ikke tilføres næring. Først forbrennes opplagret fett, og deretter nedbrytes proteiner fra våre muskler, og da begynner sulteprosessen å bli alvorlig.

NÆRINGSRESERVENE INTAKTE TIL VÅREN

Ved en god overvintring i en stillesittende klase, er lite av disse næringsreservene tatt i bruk. Biene greier seg stort sett på det karbohydratet vi har gitt de på høsten, men så kommer våren.Det er nemlig på våren at vinterbiene settes på sin store prøve: Næringsreservene i bakkroppen skal utnyttes til fulle for å få mengden arbeider bier opp i antall raskt. Fett- og proteinreserver brytes ned og ender opp som «morsmelk» til yngelen, for vinterbiene har nå blitt ammebier. Denne omdanningsprosessen starter på forskjellig tid over landet, og styres stort sett etter når renselsesflukten har vært og det første pollenet hentes inn til kuben. I tillegg skal disse biene holde kuben varm med temperatur 34 grader i yngelleiet, noe som også er en ekstra påkjenning.

VINTERBIENE SLITER SEG UT.

Hvor lenge skal vi regne med at fett- og proteinreservene til vinterbiene kan vare om vi sier nedbrytningen starter 25.03.?Selv om det er 10.000-15.000 vinterbier, er jo nedbryting av næringsreserver i kroppen deres en stor belastning når ikke andre næringsstoffer er å få tak på utenfra. Nedbrytningen av vinterbienes reserver vil redusere deres livslengde og gi en knekk i bistyrken på våren slik vi veteranbirøktere ofte har konstatert når vi ser at de er borte. Ofte ser vi at det er skrint med bier og mye forseglet yngel i de første ukene av mai – vinterbiene har «sagt takk for seg».

Foto: Torgeir Bull

KAN VI UTNYTTE VINTERBIENE LENGER OG MER INTENSIVT?

Flere med meg mener at vinterbiene er en stor resurs på våren som kan gjøre en bedre jobb om de blir hjulpet i gang. Vi kan tilføre proteiner som inneholder nok essensielle aminosyrer rett etter renselsesflukten. På grunn av ustabilt og kaldt vær fra 20. mars og ut april, blir stort sett vinterbiene sittende inne, og ved å tilføre proteiner og vann i form av 40% fortynnet sukkerlake, har vinterbiene det de trenger for å fôre yngelen UTEN å bryte ned sine næringsreserver og uten å fly ut å gå tapt. Hva vi ser er at kubene yngler kraftig selv om de blir sittende inne. Når de blir åpnet en finværsdag rundt 20. april, kan de faktisk ha så mye bier at de må ha skattekasse umiddelbart, og alt tyder på at vinterbiene er intakte. Helt fra tidlig i april, er det store mengder forseglede yngeltavler i kubene som man garantert ikke har om biene blir sittende inne gjennomuker med kaldt vær uten vanntilgang.Selv om vinterbiene har i oppgave å bryte ned kroppsreservene på våren, ser det ut til at de setter stor pris på å slippe dette, og trolig vil vårfôring med protein og vann forlenge livstiden deres, kanskje med flere uker, og sørge for sterke kuber tidligere enn om naturen får bestemme. Vi får derfor en overlapping mellom den gamle vinterbigenerasjonen og årets nybigenerasjon som er svært verdifull for vårutviklingen. Dette er en svært viktig observasjon og som er et supplement til forståelsen av vinterbienes oppgave som ammebier og pådrivere på neste generasjon og sesong.


HVILKE KUBER KAN VÅRSTIMULERES?

Det er bare de sterkeste kubene som kan stimuleres med proteintilførsel og sukkervann og som responderer på dette. Starter du å stimulere ensvak kube, skjer det ingen ting – ikke tar de sukkerlaken og ikke tar de proteinet. De sterke kaster seg over vårfôringen og omsetter det til utrolig verdifull yngel.

HVA GJØR VI MED FOR STERKE KUBER TIDLIG PÅ VÅREN?

Bilde tatt 23.04.2016. Kuben ble fratatt et stort antall rammet som forsterkning for svakere kuber.

Om jeg ser tilbake på 34 år med birøkt, har biene utviklet seg jevnt godt mot trekket, bortsett fra noen år med dårlig overvintring og rent for tidlig trekk. Jeg har fått brukbart med honning, men kan vel aldri si at jeg har hatt for sterke kuber når trekket startet - de skulle gjerne vært sterkere.Har noen kuber utmerket seg, har de måttet blø for å gi svake kuber flere forseglede tavler og jevn bistyrke i bigårdene, og det er jo bare de sterkeste som kan fratas forseglede yngeltavler.

«Det er aldri farlig med den pølsa som er for lang», sier man som spøk i kjøttbransjen når noe er litt for mye av det gode. Blir kubene for sterke for tidlig, har du mengder av forseglede yngeltavler som kan gis til svake kuber. Sterke kuber tidlig er også et luksusproblem i disse dager med 1000-vis av nye birøktere som sårt trenger avleggere. Sterke kuber tidlig, åpner for tidlig dronningavl og tidlig oppdeling. Det som også kan observeres i tidlig stimulerte kuber, er at droneyngelen er på plass i april måned, og det betyr jo at tidlig anlagte dronninger, blir paret allerede i mai måned. Får biene tilført protein/pollen, anlegger de droneceller, mangler tilførsel av protein/pollen,blir produksjon av droner lavest prioritert. Å finne droneyngel i april, forteller derfor at kuben responderer på tilført protein og har nok næring til at også droneproduksjon blir startet.

Bildet tatt 07.04.2017. Studer bildet nøye så ser du at det er mange droneceller.


KONTROLL AV VÅRSTIMULERTE OG TIDLIG STERKE KUBER.Ønsker du å beholde de sterke kubene på våren uten å svekke de ved å ta fra tavler, er det en stor fordel om kubene har unge dronninger som sjelden svermer første sommeren. I tillegg er det viktig en gang i uka å se over kubene at de ikke har anlagt dronningceller og har plass nok. Et annet effektivt tiltak er å gi dronninga mange lyse tavler i yngelrommet og flytte opp yngel over dronninggitteret slik at alle kubens bier fortsatt kan samle pollen og stelle yngel, og at det er plass til begge deler i yngelrommet.

TILFØRSEL AV PROTEINFÔR OG VANN I FORM AV FORTYNNET SUKKERLAKE.

VANNTILFØRSEL

Å tilføre sukkerlake på våren er et tveegget sverd. En innskuddsfôrer eller et syltetøyglass med hull i lokket, tilfører alt for mye på en gang som kan blokkere yngeltavler og forhindre dronninga i å legge egg. Mye sukkerlake i innskuddsfôrer vil også fort bli kaldt, og en kan risikere at biene ikke tar det.

Dryppfôring gir fortynnet sukkerlake med få dråper pr. minutt etter hvert som biene har bruk for det. Er antall dråper riktig (10-15 dråper pr. minutt), finner man ikke igjen dette lagret i tavlene, men brukt til fôrsagft.

PROTEINTILFØRSEL.

Ingen tillaget proteinblanding kan fullt ut erstatte pollen – det finnes i følge forskerne, ingen pollenerstatning, men forskjellige proteinblandinger som mer eller mindre kan dekke bienes behov for protein, vitaminer, fett, mineraler, sporstoffer osv.

Honningcentralens «Kvikkpoll» pollenerstatning, kan brukes som proteintilskudd, men er heller ikke en pollenerstatning, bare et supplement. Aminosyresammensetningen av dette produktet er ikke kjent, og det er derfor et spørsmål hvor mange av de essensielle aminosyrene som er i fôret og hvor mye det er av hver.

Apinor`s nye proteinfôr, Apifôr, tilfredsstiller bienes behov for essensielle aminosyrerpr. 100g protein. Fôret vil komme i salg våren 2018. De essensielle aminosyrene som biene trenger, vil være dekkende for bienes behov selv om ikke pollen tilføres, og ha denne fordelingen i proteinandelen:

KILDER DU KAN LESE:

Scientific Beekeeping: http://scientificbeekeeping.com/fat-bees-part-1/

Fat Bees Skinny Bees: https://www.google.no/search?q=fat+bees+skinny+bees&oq=fat+bees&aqs=chrome.1.69i57j69i59j69i60j0l3.4778j0j8&sourceid=chrome&ie=UTF-8

Honey bee nutrition: http://articles.extension.org/pages/28844/honey-bee-nutrition

Beesourch:http://beesource.com/resources/usda/honey-bee-nutrition-and-supplemental-feeding/

American Bee Journal: http://americanbeejournal.com/honey-bee-nutrition/

Dave A. Cushmanhttp://www.dave-cushman.net/bee/nutrition.htmlm.fl.

Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 166226
Stacks Image 166229
Stacks Image 166264
Stacks Image 166267
Stacks Image 166319
Stacks Image 166322

Utviklet av sirBull.com

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

DET SPESIELLE SOMMERTREKKET I 2018

Jeg har drevet som birøkter i 35 år, men maken til denne sommeren så langt, har jeg ikke opplevd. Kubene mine sto med snø rundt kubekrakken 15.04. da alt eksploderte. Ingen av dem var spesielt sterke på grunn av sterk oppdeling året før. Både sterke og svake kuber fikk Apifôr og dryppfôring, og av disse to , har dryppfôringen betydd mest fordi jeg har hatt lite vinterfôr i yngelrommet.

SÅ BEGYNTE TREKKET: Hestehov og selje avløste hverandre og gav både pollen, og det kom mye nektar fra selja. Fordi jeg bare har halvkasser, kom den første skattekassa raskt på der nektaren ble samlet. Verre var det for yngelrommet. Etter hvert som pollenet hvelvet inn, ble det mindre og mindre plass til yngel.

Dette så det ut til at biene overhode ikke tok hensyn til. Apifôr, som skulle være proteinfôr ved innesittingen, ble ikke spist, de hadde protein nok. Sol og varme drev fram den ene plantearten etter den andre i raskt tempo, løvetann og blåbærtrekk kom 3 uker før normalen, det var knusktørt, men tross tørken, kom det fortsatt mye pollen og nektar inn. Biene jobbet iherdig, ynglingen ble kjørt på høygir, men var bistyrken stor nok til bringebærtrekket som også kom svært tidlig? Når vi rundet 20. mai, kom de første bringebærblomstene. Bakken var knusktørr og pesimismen stor for at det i år ville bli et uår. Bringebær står ofte svært utsatt til på tørkesvake fjellrabber og jord med dårlig bonitet, men likevel greide plantene å gi mye nektar. Det var bare å sette på kasser. Mangel på kasser, rammer og voks har for mange tvunget fram tidlig slynging.Leverandører av dette har ikke greid å henge med, så 2018 har blitt et problemår for utstyr vi håper ikke skal gjenta seg.

Dagtemperaturene har med få unntak vært over 20 grader i hele sesongen, og biene har ikke vært forhindret fra å holde oppe et stort trekk på grunn av været. Jeg så et dele i bringebærtrekket jeg ikke har sett tidligere. Den første bringebæra som sto tørkeutsatt til, blomstret tidlig og fort. Så kom det et lengre trekk fra busker som sto i skogstrakter, og til slutt kom et godt trekk fra bringebær i slukter og daler som vi har mye av langs Glomma. Kombinert mye snø som smeltet senere enn i åpne flater og flom i områder nær Glomma, hadde disse buskene mer tilgang til fukt fra bakken, og dette gav betydelig med honning.

Aldri har jeg slynget så tidlig som i år. Rammene var forseglet, kassene tunge og klare for slynging rundt 15.06. som er 4 uker før jeg normalt slynger. Kanskje slynget jeg for tidlig, eller kanskje startet jeg for sent? Alt tydet på at jeg kunne ha slynget mye honning tidligere fordi vannmålinger av det som var forseglet viste vannprosent helt ned i 14,0%. Honningen var så tykk som å røre i fruktgrøt.

Nyslynget honning så tykk som fruktgrøt.


Honningen var fryktelig seig og vanskelig å få gjennom sil. Det eneste som hjalp var hengesil. Smaken var fra hele vårens flora, inklusive bringebær. Og er litt urtepreget, synes jeg. Poding og krystallisering etter hurtigmetoden, gikk greit, og en ferdigkrystallisert svært lys honning anno 2018 ble tappet på 6-kantede bokser for første gang. Selv etter at jeg hadde tatt av sommerhonningen, har det kommet inn ca 15kg honning ekstra av ukjente planteslag, men nå i skrivende stund, 19.07. er det slutt på sommertrekket.

LYNGTREKKET I ØSTFOLD. For Østfoldlyngen er denne sommeren uten regn en katastrofe. Den er grønn til brun, og gjør et krampaktig forsøk på å blomstre, men å flytte biene på denne lyngen, er det samme som å utsette de for dramatisk sult. Jeg står derfor over årets lyngtrekk og vandrer ikke til Engerdal, Trysil eller Feminden der de faktisk får honning fordi det har regnet. Her er bilde av kystlyngen på Bolærne tatt 3.7.2018.

GJENNOMGANG AV KUBENE I DAG. Det er mye latskap i kubene for tiden. Biene sitter uvirksomme ute på fronten og i flyåpningen store deler av døgnet selv om det er rikelig plass inni. Eggleggingen er dramatisk redusert allerede nå 5 uker før normal oppstart av innvintring. Spesielt ser jeg det i kuber med fripara dronning der biene har Krainertegninger fordi dronningene har friparet seg med stedets krainerdroner. Mye kan tyde på at disse kubene blir så svekket før innvintring at de ikke når våren 2019. Ellers er det fortsatt mye forseglet ungel, men trist å se at partier med utkrøpen yngel ikke erstattes av ny yngling.

STORE FORSKJELLER PÅ KUBENE.

Kuber som har fått Apifôr proteinfôr, har tidligere ikke vist særlig interesse for fôret fordi pollentilgangen har vært så kraftig. Nå derimot, når pollentilgangen er sterkt redusert og reservene brukes opp, går biene på Apifôr med stor iver. Nå er også forskjellene klare: De kubene som ikke har fått Apifôr, er i alvorlig stagnasjon allerede. Slike kuber har nå bare lukket yngel. De som fikk Apifôr proteinfôr for en tid tilbake, har spist opp alt de har fått og har nå fått mer. De som ikke tidligere har fått Apifôr, får nå en solid dose i håp om at de vil starte yngling igjen.

Apifôrplatene deles til avleggere. Jeg trer noen pinner (tørre bringebærskudd) inn i snittflatene. Da holdes åpningen oppe selv om de nesten er spist tomme.

Sterke bifolk får hele plater som er 560g. Plata får to snitt i plasten med ca 5cm avstand. Fliken snittes løs, man tar et solid grep med fingeren og rykker den løs fra proteindeigens overflate med et raskt rykk. Nå er den klar til å legges på dronninggitteret med åpningen ned. Ved å la plastfliken gå på utsiden av kuben, kan du lett se hvilke kuber som har fått en hel plate på gitteret. Fortsatt er det mye honning i tavlene, men nå flyttes dronninggitteret slik at yngelen kryper ut over dronninggitteret og honningen kan tas av. Snart blir det dryppfôring i tillegg til proteinfôring fram til innvintring som enda er 5-6 uker fram i tid. Det blir lange og frustrerende uker for et aktivt bifolk.

BYTTE AV DRONNINGER. I parekassetter har jeg nå 11 ferdigparede dronninger som venter på å bli brukt. Gjennomgangen viste at kuber med Krainerarv stagnerer nå. Slike tidlig stagnerende dronninger, ønsker jeg å erstatte med nye som ikke har respekt for tørke og ettersommerproblemer. Dronningene blir tilsatt i utspisningsbur i disse sterke kubene, og da de selv ikke har egg og åpen yngel når den gamle blir fjernet, mottar de den nye uten videre problemer, håper jeg. Tilsetning av dronninger i sterke kuber er et sjansespill, men som oftest går det greit.

STIMULERINGSFÔRING: Jeg vil på det sterkeste anmode alle birøktere som ikke har vandret på gode lyngtrekk til å fôre biene sine med proteinfôr/pollenerstatning. Bruk hva du vil, men gjør noe! Kan du i tillegg gi de flytende fôr uten at det blir røving og honningforfalskning, er dette en fantastisk fin stimuli som holder ynglingen oppe i ukene framover. Vi trenger sårt unge, spreke vinterbier når vinterfôret skal lagres og klasen skal holde ut mange måneder med innesitting fram mot våren. Jeg tror at mange birøktere dessverre ikke tenker på dette nå i feriemodus og kan miste sine gode kuber i løpet av vinteren. Ta derfor en titt i kubene dine og se spesielt etter egg og åpen yngel, for det må vi ha nå. Dette er spesielt viktig for de av dere som har Krainerbier fordi de lett skrur av eggleggingen så snart trekket er slutt. Selv om denne birasen har langlivede enkeltbier, kan tiden fram til våren 2019 bli i lengste laget uten rekruttering utover høsten. Nå, 19.07. håper alle at regnet snart vil flomme ned og gi grønne bakker med gress og blomster og håp om at bringebærskuddene fra i år har tålt varmen og tørken slik at vi kan få litt sommerhonning til neste år også.

Hvordan starter jeg med bier?

Hvordan kan du starte med bier? Er det penger å hente i birøkt? Hvor mye koster det å starte opp? Morten Bull svarer på en rekke spørsmål om hvordan man kan starte med bier.

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Foredrag om dronningavl - Del 4

Se del 4 av foredraget som Morten Bull holdt om dronningavl for Vestfold fylkes birøkterlag på Gjennestad i Stokke 11.april 2018.

SE DEL 1 HER!
SE DEL 2 HER!
SE DEL 3 HER!

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Hva er en avlegger?

Hva er egentlig en avlegger? Morten Bull viser frem en avlegger og forklarer hvordan en avlegger fungerer.

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Hvordan er en bikube bygd opp?

Hvordan er egentlig en bikube bygd opp? Morten Bull forsøker å svare på spørsmålet, og lærer bort mye annet relevant i samme slengen!

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Foredrag om dronningavl - Del 3

Se del 3 av foredraget som Morten Bull holdt om dronningavl for Vestfold fylkes birøkterlag på Gjennestad i Stokke 11.april 2018.

SE DEL 1 HER!
SE DEL 2 HER!

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Foredrag om dronningavl - Del 2

Se del 2 av foredraget som Morten Bull holdt om dronningavl for Vestfold fylkes birøkterlag på Gjennestad i Stokke 11.april 2018.

SE DEL 1 HER!
SE DEL 3 HER!

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Foredrag om dronningavl - Del 1

Se del 1 av foredraget som Morten Bull holdt om dronningavl for Vestfold fylkes birøkterlag på Gjennestad i Stokke 11.april 2018.

SE DEL 2 HER!

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Vårinspeksjon

Morten Bull besøker bigården sin på Ødegård. Her ser han over om biene har klart vinteren, om de er klare for fôring og vårutvikling og om de trenger mer eller mindre plass.


Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
http://YouTube.com/c/NorskBirøkt

Følg Norsk birøkt på facebook: https://www.facebook.com/norskbirokt

NÆRINGSBEHOV HOS BIER OG HVORDAN UTNYTTE VINTERBIENE

Det kan skrives mye interessant om forskjellige typer honning og hva de inneholder og hvordan de smaker, men ut fra et ernæringssynspunkt, er pollen mest interessant. Pollen er en variert kost da det kommer fra mange forskjellige planter og er helt livsnødvendig for honningbier verden over. Det er derfor spesielt interessant å se nærmere på hvordan biene kan utnytte pollen som næring.

POLLEN.

Foto: Google

Pollen er en del av blomstenes formeringssystem, og på linje med nektar, er pollen en premie til biene ved at de besøker blomsten og utfører bestøvningen og formeringen for planten. Slik sørger plantene for at biene overlever og biene for at plantene overlever. Pollen er bienes protein- og fettkilde, men inneholder også en rekke andre stoffer som mineraler og vitaminer som biene har bruk for. Samlet blir da dietten proteiner, fett og karbohydrater, vitaminer og mineraler, ikke ulik vår egen kost. Variasjonen i floraen sørger for at bier får forskjellig typer pollen, og på den måten en variert proteintilgang. Pollenet er biene helt avhengig av for at larvenes kropp skal utvikle seg normalt og at den voksne bia skal utvikle seg normalt etter fødselen og få et langt liv og tåle strabasene. En rekke blomster er avhengig av at biene frakter pollenet fra blomst til blomst for at bestøvningen skal skje, mens andre arter utnytter vinden til bestøvning og er ikke avhengig av insekts-bestøvning.


RIKTIG PROTEINTILGANG ER VIKTIG
Vi mennesker spiser en sammensatt kost, og blir den for ensidig, f.eks. bare ris, får vi mangelsykdommer. Det samme er det med biene. Bier må ha en sammensatt kost fra en vekslende flora, både av nektar, men ikke minst av pollen. Mange forskere mener at intensivt jordbruk basert på få monokulturer, gir mangelfull kost for biene. Mandelblomstringen i California er et eksempel på dette. Blomstringen kommer tidlig på våren når få andre planter blomstrer. Resultatet blir utvikling av kubene basert bare på en type pollen som ikke er fullverdig. Når mandelblomstringen er ferdig, og pollineringsjobben gjort, lastes biene på lastebil og fraktes til en ny monokultur - appelsinblomstring på Østkysten. Forskere mener at denne ensformige kosten trolig er en medvirkende årsak til de store problemene amerikansk birøkt står ovenfor med vintertap på opptil 40%.

Ikke noe land i verden har forsket mer på forskjellige typer pollen og pollensortenes næringssammensetning enn Australia. Pollen fra hele 183 arter var analysert fram til 2005 og dette er sikkert nå mye høyere. Pollenet gjennomgår en kjemisk analyse der proteininnholdet blir bestemt. Om proteininnholdet er under 20%, blir pollenet karakterisert som et dårlig protein, men om det inneholder mer enn 25% protein, blir det karakterisert som førsteklasses. Videre blir proteinet i pollenet analysert for aminosyresammensetning. Det viser seg nemlig at ikke alle typer pollen er særlig verdifullt alene fordi aminosyresammensetningen ikke er allsidig nok.

Protein og aminosyrer.
Proteiner er byggestenene for bl.a. muskler, og proteiner består av kjeder bygd opp av aminosyrer. Tenk deg proteinet som ei sykkelkjede med mange ledd der hvert ledd er ei aminosyre. Proteinet i melk og mel, består begge av aminosyrer, og ofte er forskjellen på proteinene antall aminosyrer og hvor de enkelte aminosyrer er plassert i kjeden. Det er rart å tenke på at enkelte typer slangegift er proteiner med aminosyrene plassert slik i kjeden at de tar livet av offeret. Vi kjenner 20 forskjellige aminosyrer der ikke alle er like viktige. Vi deler derfor aminosyrene opp i to hovedgrupper, essensielle (nødvendige) aminosyrer som er avgjørende for kroppen og proteininntaket og ikke essensielle aminosyrer som ikke er livsviktige.

Dette er aminosyrene:
Essensielle:

Arginin, Fenylalanin, Histidin, Isoleucin, Leucin, Lysin, Metionin, Treonin, Tryptofan, Valin. Arginin og Histidin regnes ofte som halvveis/betinget essenielle (de er essensielle for barn).

Ikke essensielle aminosyrer.
Alanin, Asparagin, Asparaginsyre, Cystein, Glutamin, Glutaminsyre/glutamat, Glycin, Prolin, Serin og Tyrosin.

MANGELFULL NÆRINGSTILGANG GIR FEILERNÆRING.

Ok, nå blir det spennende. Om maten du spiser bare har 40% av nødvendig mengde av en eneste essensiell aminosyre, kan kroppen bare utnytte 40% av DET TOTALE proteinet kroppen tilføres til å bygge muskler av. De essensielle aminosyrene, er med andre ord, helt nødvendige for at kroppen skal kunne utnytte protein som fullverdig næringsstoff. .Om det er nok av de essensielle aminosyrene i maten, kan kroppen utnytte 100% av det tilførte proteinet til muskelbygging, også de ikke essensielle aminosyrene som tilføres.
Slik er det også for bier, at dersom bikubene henter pollen bare fra en eller noen få arter og dette pollenet mangler viktige essensielle aminosyrer i nødvendig mengde, hjelper det ikke at masse pollen trekkes inn fra disse plantene fordi det ikke kan utnyttes maksimalt i bikroppen. Derfor blir det skader på bifolket og feilernæring. Fordi de essensielle aminosyrene er så viktige for proteinopptaket, er det også viktig at de er til stede i pollenet i en mengde som er nok til at også de ikke essensielle aminosyrene blir tatt opp av bikroppen.

AMINOSYREN ISOLEUCIN VIKTIG.

Biene trenger alle de essensielle aminosyrene, og de er i pollen fra en allsidig flora. Varmblodige dyr og bier har forskjellig behov for mengden essensielle aminosyrer i kosten. For bier er spesielt Isoleucin kritisk for utnyttelsen av proteinene biene hente inn. Mengden Isoleucin må minimum være 4,0g/100g protein, om ikke blir proteintilgangen bare delvis utnyttet.

VINTERBIE - EN HELT SPESIELL SKAPNING.

Vinterbier er arbeiderbier, utviklet av samme type egg som vanlige arbeiderbier. Som larve avviker ikke vinterbier seg fra andre arbeiderlarver på sommeren, men bifolket skjønner på en eller annen måte at nå går vi mot høst og vinter. Vinterbiene som kryper i tidsrommet siste del av juli til midten av september, spiser derfor masse pollen og utvikler spesielle fett- og proteinorgan som ligger i disse bienes bakkropp. Sommerbiene er altså magre, raske i kroppen og spesielt giret for sanking av nektar og pollen, mens vinterbiene er proppet med fett og protein, skikkelig opplagsnæring og har i oppgave først å overvuntre i bifolket, og så starte vårutviklingen i bikuben på nytt neste år. Når sommerbiene lever noen skarve uker, sliter seg ut og blir boret, har vinterbiene praktisk talt det meste av livet til gode når våren kommer med fint vær og trekk ute.

Anbefaler dere å lese denne rapporten som finnes i kilderegisteret nedenfor.

VINTERBIENES SPESIELLE ANATOMI.

Lagrene av opplagsnæring kan sees ved å spette opp bakkroppen (abdomen) på vinterbiene. Der ligger de opp mot ryggoverflaten i reservoarer. Fenomenet vinterbier, som populært går under betegnelsen «Fat bee», har flere funksjoner.

  • Opplagsnæringen i vinterbiene skal sørge for at bia kan utstå måneder av innesitting inne i kuben
  • Vinterbier kan med opplagsnæringen i kroppen starte fôring av yngel i kuben helt uten tilførsel av protein/pollen utenfra. Vinterbiene kan nemlig bryte ned disse næringsreservene i bakkroppen til proteinrik fôrsaft for mating av yngel.

Akkurat det samme skjer med menneskekroppen dersom vi ikke tilføres næring. Først forbrennes opplagret fett, og deretter nedbrytes proteiner fra våre muskler, og da begynner sulteprosessen å bli alvorlig.

NÆRINGSRESERVENE INTAKTE TIL VÅREN

Ved en god overvintring i en stillesittende klase, er lite av disse næringsreservene tatt i bruk. Biene greier seg stort sett på det karbohydratet vi har gitt de på høsten, men så kommer våren.Det er nemlig på våren at vinterbiene settes på sin store prøve: Næringsreservene i bakkroppen skal utnyttes til fulle for å få mengden arbeider bier opp i antall raskt. Fett- og proteinreserver brytes ned og ender opp som «morsmelk» til yngelen, for vinterbiene har nå blitt ammebier. Denne omdanningsprosessen starter på forskjellig tid over landet, og styres stort sett etter når renselsesflukten har vært og det første pollenet hentes inn til kuben. I tillegg skal disse biene holde kuben varm med temperatur 34 grader i yngelleiet, noe som også er en ekstra påkjenning.

VINTERBIENE SLITER SEG UT.

Hvor lenge skal vi regne med at fett- og proteinreservene til vinterbiene kan vare om vi sier nedbrytningen starter 25.03.?Selv om det er 10.000-15.000 vinterbier, er jo nedbryting av næringsreserver i kroppen deres en stor belastning når ikke andre næringsstoffer er å få tak på utenfra. Nedbrytningen av vinterbienes reserver vil redusere deres livslengde og gi en knekk i bistyrken på våren slik vi veteranbirøktere ofte har konstatert når vi ser at de er borte. Ofte ser vi at det er skrint med bier og mye forseglet yngel i de første ukene av mai – vinterbiene har «sagt takk for seg».

Foto: Torgeir Bull

KAN VI UTNYTTE VINTERBIENE LENGER OG MER INTENSIVT?

Flere med meg mener at vinterbiene er en stor resurs på våren som kan gjøre en bedre jobb om de blir hjulpet i gang. Vi kan tilføre proteiner som inneholder nok essensielle aminosyrer rett etter renselsesflukten. På grunn av ustabilt og kaldt vær fra 20. mars og ut april, blir stort sett vinterbiene sittende inne, og ved å tilføre proteiner og vann i form av 40% fortynnet sukkerlake, har vinterbiene det de trenger for å fôre yngelen UTEN å bryte ned sine næringsreserver og uten å fly ut å gå tapt. Hva vi ser er at kubene yngler kraftig selv om de blir sittende inne. Når de blir åpnet en finværsdag rundt 20. april, kan de faktisk ha så mye bier at de må ha skattekasse umiddelbart, og alt tyder på at vinterbiene er intakte. Helt fra tidlig i april, er det store mengder forseglede yngeltavler i kubene som man garantert ikke har om biene blir sittende inne gjennomuker med kaldt vær uten vanntilgang.Selv om vinterbiene har i oppgave å bryte ned kroppsreservene på våren, ser det ut til at de setter stor pris på å slippe dette, og trolig vil vårfôring med protein og vann forlenge livstiden deres, kanskje med flere uker, og sørge for sterke kuber tidligere enn om naturen får bestemme. Vi får derfor en overlapping mellom den gamle vinterbigenerasjonen og årets nybigenerasjon som er svært verdifull for vårutviklingen. Dette er en svært viktig observasjon og som er et supplement til forståelsen av vinterbienes oppgave som ammebier og pådrivere på neste generasjon og sesong.


HVILKE KUBER KAN VÅRSTIMULERES?

Det er bare de sterkeste kubene som kan stimuleres med proteintilførsel og sukkervann og som responderer på dette. Starter du å stimulere ensvak kube, skjer det ingen ting – ikke tar de sukkerlaken og ikke tar de proteinet. De sterke kaster seg over vårfôringen og omsetter det til utrolig verdifull yngel.

HVA GJØR VI MED FOR STERKE KUBER TIDLIG PÅ VÅREN?

Bilde tatt 23.04.2016. Kuben ble fratatt et stort antall rammet som forsterkning for svakere kuber.

Om jeg ser tilbake på 34 år med birøkt, har biene utviklet seg jevnt godt mot trekket, bortsett fra noen år med dårlig overvintring og rent for tidlig trekk. Jeg har fått brukbart med honning, men kan vel aldri si at jeg har hatt for sterke kuber når trekket startet - de skulle gjerne vært sterkere.Har noen kuber utmerket seg, har de måttet blø for å gi svake kuber flere forseglede tavler og jevn bistyrke i bigårdene, og det er jo bare de sterkeste som kan fratas forseglede yngeltavler.

«Det er aldri farlig med den pølsa som er for lang», sier man som spøk i kjøttbransjen når noe er litt for mye av det gode. Blir kubene for sterke for tidlig, har du mengder av forseglede yngeltavler som kan gis til svake kuber. Sterke kuber tidlig er også et luksusproblem i disse dager med 1000-vis av nye birøktere som sårt trenger avleggere. Sterke kuber tidlig, åpner for tidlig dronningavl og tidlig oppdeling. Det som også kan observeres i tidlig stimulerte kuber, er at droneyngelen er på plass i april måned, og det betyr jo at tidlig anlagte dronninger, blir paret allerede i mai måned. Får biene tilført protein/pollen, anlegger de droneceller, mangler tilførsel av protein/pollen,blir produksjon av droner lavest prioritert. Å finne droneyngel i april, forteller derfor at kuben responderer på tilført protein og har nok næring til at også droneproduksjon blir startet.

Bildet tatt 07.04.2017. Studer bildet nøye så ser du at det er mange droneceller.


KONTROLL AV VÅRSTIMULERTE OG TIDLIG STERKE KUBER.Ønsker du å beholde de sterke kubene på våren uten å svekke de ved å ta fra tavler, er det en stor fordel om kubene har unge dronninger som sjelden svermer første sommeren. I tillegg er det viktig en gang i uka å se over kubene at de ikke har anlagt dronningceller og har plass nok. Et annet effektivt tiltak er å gi dronninga mange lyse tavler i yngelrommet og flytte opp yngel over dronninggitteret slik at alle kubens bier fortsatt kan samle pollen og stelle yngel, og at det er plass til begge deler i yngelrommet.

TILFØRSEL AV PROTEINFÔR OG VANN I FORM AV FORTYNNET SUKKERLAKE.

VANNTILFØRSEL

Å tilføre sukkerlake på våren er et tveegget sverd. En innskuddsfôrer eller et syltetøyglass med hull i lokket, tilfører alt for mye på en gang som kan blokkere yngeltavler og forhindre dronninga i å legge egg. Mye sukkerlake i innskuddsfôrer vil også fort bli kaldt, og en kan risikere at biene ikke tar det.

Dryppfôring gir fortynnet sukkerlake med få dråper pr. minutt etter hvert som biene har bruk for det. Er antall dråper riktig (10-15 dråper pr. minutt), finner man ikke igjen dette lagret i tavlene, men brukt til fôrsagft.

PROTEINTILFØRSEL.

Ingen tillaget proteinblanding kan fullt ut erstatte pollen – det finnes i følge forskerne, ingen pollenerstatning, men forskjellige proteinblandinger som mer eller mindre kan dekke bienes behov for protein, vitaminer, fett, mineraler, sporstoffer osv.

Honningcentralens «Kvikkpoll» pollenerstatning, kan brukes som proteintilskudd, men er heller ikke en pollenerstatning, bare et supplement. Aminosyresammensetningen av dette produktet er ikke kjent, og det er derfor et spørsmål hvor mange av de essensielle aminosyrene som er i fôret og hvor mye det er av hver.

Apinor`s nye proteinfôr, Apifôr, tilfredsstiller bienes behov for essensielle aminosyrerpr. 100g protein. Fôret vil komme i salg våren 2018. De essensielle aminosyrene som biene trenger, vil være dekkende for bienes behov selv om ikke pollen tilføres, og ha denne fordelingen i proteinandelen:

KILDER DU KAN LESE:

Scientific Beekeeping: http://scientificbeekeeping.com/fat-bees-part-1/

Fat Bees Skinny Bees: https://www.google.no/search?q=fat+bees+skinny+bees&oq=fat+bees&aqs=chrome.1.69i57j69i59j69i60j0l3.4778j0j8&sourceid=chrome&ie=UTF-8

Honey bee nutrition: http://articles.extension.org/pages/28844/honey-bee-nutrition

Beesourch:http://beesource.com/resources/usda/honey-bee-nutrition-and-supplemental-feeding/

American Bee Journal: http://americanbeejournal.com/honey-bee-nutrition/

Dave A. Cushmanhttp://www.dave-cushman.net/bee/nutrition.htmlm.fl.

Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 188243
Stacks Image 188246
Stacks Image 188251
Stacks Image 188254
Stacks Image 188259
Stacks Image 188262

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Utviklet av sirBull.com