Stacks Image 166452

​HVILKEN ARBEIDSSTILLING FÅR DU I BIGÅRDEN?

Hobbybirøkt har mange positive sider ved seg, men skal man tegne et riktig bilde av birøkt, må man også ta med det negative. Birøkt er fysisk tungt, mye tyngre enn andre hobbyer som frimerkesamling????,presse blomster eller spikre fuglekasser. Skal du drive med birøkt de neste 10-15 årene, er det viktig at du tenker både på hvordan tunge kasser skal håndteres, men ikke minst hvordan du står og steller kubene. Feil arbeidsstilling kombinert med tunge løft, er oppskriften på ryggproblemer og skulderproblemer.

KOM DEG OPP FRA BAKKEN!
Bikubene bør stå på krakker eller paller som er tilpasset kroppshøyden din. Når du jobber i yngelrommet, skal du stå rimelig rett uten for bøyd rygg. Da kan du jobbe i mange timer og se gjennom et stort antall yngelrom uten ryggbelastninger. Ta også hensyn til hvor du kan sette fra deg kubens skattekasser. Er det nabokuber du kan sette skattekassene på, eller må du ha med deg en ekstra krakk til kassene? Må du ta 30kg tunge skattekasser fra bakkenivå og opp til høyde 1,5 meter eller høyere, er det en belastning man skal jobbe med å få redusert!
HVOR HØYT BØR KUBENE STÅ?
Jeg har funnet ut for min del med kroppshøyde 184cm at kubene må stå på krakker/paller med høyde minimum 40cm. kanskje burde de ha stått enda noe høyere, men så må jeg ta hensyn til at kubene ikke blir for høye å håndtere med fulle skattekasser på. Dette passer for meg, men om du er bare 160cm, må kubekrakkene tilpasses en god arbeidsstilling for deg.
BRUKER DU HELKASSER ELLER HALVKASSER?
Ei full helkasse med honning veier ofte 30-34kg og ei full halvkasse 18-22kg. Når norsk lov forbyr sekker, dunker osv. med vekt over 25kg, er det unødvendig å gå inn på hvorfor du skal bruke halvkasser i stedet for helkasser som skattekasser. Det er grunner til at 50kg mel-, sukker-, og saltsekker forsvant.
TA VARE PÅ HELSA DI.
Det er ingen arbeidsplass som takker deg spesielt fordi du ofret helsa di og av den grunn er langtidssykmeldt. Tunge løft og feil arbeidsstillinger i birøkten kan gi deg sykmeldinger på jobben som vil skape problemer både for deg og arbeidsgiveren. Hvorfor er det så viktig å nevne dette?
Jo, fordi det er så mange birøktere som sliter med rygg og skuldre. Samtidig blir man blind for hvordan man selv står og jobber. Ei full helkasse med honning er jo en gave fra biene, men 200 løft à 30kg, er et ryggproblem.

Sakset fra FB-gruppa Norsk Hobbybirøkt https://www.facebook.com/groups/313556729403141/ Klikk deg inn og bli medlem

BISTIKK GIR BISTIKK!

Det er mye vi ikke vet om bier, men mye er forsket på og kartlagt. Noe kan vi se bare ved å studere hvordan de oppfører seg, og noe har vi bittert fått erfare. Bistikk, f.eks., har en egen lukt som noen kaller "kattepisslukt", en emmen og ubehagelig lukt. Denne lukta er et angrepssignal biene bruker seg i mellom. Vet ikke om du har sett dette når du åpner kuber sent på høsten at biene kan stå med brodden ute og med en liten giftdråpe på broddspissen og peke opp på deg. Denne adferden har trolig i oppgave å gire de opp som skal forsvare kuben mot inntrengere. Ekstra aggressive bifolk som blir forstyrret, kan sende ut så mye slik "kattepisslukt" og så mange angripere at besøk i kuben alltid blir en spesiell opplevelse.

Bidress og ikke minst skinnhansker kan få mange stikk og mye gift på seg som lukter og trigger til flere stikk. Lukta kan holde seg i ukevis mellom besøk og fører til aggresjon ved nye besøk. Vask derfor klærne regelmessig, ikke bare for stikk, men også fordi du svetter i varmen og klærne blir møkkete. Rene klær og hansker gir altså mindre aggressive bier. Bistikk på hanskene ender på huden din når du tar i hanskene for å trekke de av. Så tørker du svetten eller gnir deg i øynene, og det vil du huske.
Sakset fra FB gruppen Norsk Hobbybirøkt, https://www.facebook.com/groups/313556729403141/ Klikk deg inn og bli medlem.

​HJELPER BISTIKK MOT SYKDOMMER OG HELSEPLAGER?

Om du blar nedover på siden «Norsk Birøkt», vil du finne stykket "BISTIKK OG BIGIFT som beskriver hva bigift inneholder. Der kan du lese at sammensetningen er komplisert med hele 63 forskjellige ingredienser. Noen av ingrediensene er skadelige og danner betennelsestilstander i muskler og vev, mens 3 andre er sterke betennelsesreduserende stoffer. Med andre ord er det i bigift både stoffer som bryter ned og bygger opp, og man kan lure på om naturen har utviklet dette for først å gi deg en alvorlig advarsel, men samtidig også spandere tre stoffer som skal hjelpe deg å komme videre i livet.

Bigift er det forsket mye på fordi bistikk har vært brukt som folkemedisin i årtusener som botemiddel for forskjellige lidelser. Helt fram til våre dager brukes bistikk som terpi mot reumatiske plager som leddgikt, Multippel sklerose (MS),

HVORFOR HAR MAN TRODD AT BIGIFT HAR VIRKNING MOT HELSEPLAGER?
Masse av det som befinner seg på apotekene i form av piller og flytende miksturer har direkte opprinnelse i naturen, i planter og frukter, frø eller mineraler fra bakken. Bigift er ikke noe unntak, og folk med bier eller honningrøvere har i uminnelige tider merket seg hva som skjer når man får et stikk og samtidig har hatt personlige plager- For noe skjer som er interessant å se nærmere på. Kan det være noe med selve settingen man får stikket i, og kan det ha noe med hvordan vi reagerer? Er det en reell effekt som kan dokumenteres, eller er reaksjonen så vag og utydelig at man ikke kan si klart at bistikk kan brukes som medisin?

STIKKET, HVORDAN REAGERER VI OG HVA SKJER I KROPPEN?

Ingen er glade i bistikk, det er sterkt ubehagelig, og man prøver å unngå det så godt man kan. For folk flest som er i kontakt med bier eller som er birøktere, er det en skrekk/fryd-blandet opplevelse som på mange måter gir både mestringsfølelse og et «kikk». Har vi sinte bier er hjernen konsentrert, og adrenalinnivået for mange av oss er allerede høyt før vi får stikket.

La oss lage et «Case» og se hva et bistikk fører til både utenpå og inni kroppen.
Her kommer stikket, rett mot skulderleddet, på den skuldra du sliter mest med og som er så vond at du vurderer å slutte med bier kanskje. Du springer i sikkerhet fra angriperne, vrenger av deg den fillete drakta, og der, på skuldra sitter brodden fast med giftblæer og det hele. Ingen bevegelse i giftblæra sier at all gifta er på plass. Med en lang negl greier du å klore brodden løs. Så sinnsykt vondt, og det starter allerede å forandre seg. Det dukker opp en liten hevelse i huden 10-12 mm stor rundt der brodden satt og akkurat der brodden satt, er det en rød prikk. Du setter deg ned litt og får igjen pusten.


ET KRAFTIG INDRE FORSVAR.
Selv det som har skjedd til nå, er utrolig interessant, for på toppen av det adrenalinnivået du allerede hadde ved å kunne stelle bier (blir sett på som giftige, farlige udyr av uvitenheten), omdannes kroppen din seg til et forsvarsverk med uante muligheter. Fra binyrebarken og binyre margen, skilles det ut adrenalin, noradrenalin og aldosteron. Adrenalin kjenner vi som virkestoff i EpiPen som skal brukes mot alvorlige insektsstikk der allergisymptomer melder seg.

EpiPen inneholder adrenalin som demper allergiske reaksjoner i forbildelse med bistikk.

Kroppen har allerede i det øyeblikket stikket oppdages, taktikken klar:

Adrenalin og noradrenalin skal sørge for at du som er jaget av en fare skal komme deg i sikkerhet. Begge stoffene øker pulsen, de sørger for at blodårer i områder som ikke er så viktig, trekker seg sammen og presser blodet inn i blodårer som er helt nødvendige for en akuttsituasjon. Samtidig frigjøres glukose (druesukker) til blodet som er rent muskelbrennstoff og kan få deg til å yte maksimalt, og kroppen frigir Kortison. De to adrenalintypene sørger også for at lungefunksjonen forsterkes ved at forgreiningene fra luftrøret inn mot lungene utvider seg. Kombinert med økt puls og at stoffene i tillegg gir økt blodtrykk, får du nå forhøyet oksygentransport til muskulaturen. Stoffet Aldosteron har i oppgave å opprettholde nivået av salt ved at natrium (Na+) holdes tilbake samtidig som kalium (K+) og H+ (hydrogenioner) skilles ut. Dette skjer samtidig med at Adrenalin og Noradrenalin kommer på plass.

Om du husker hva som skjer når bigiftens virkestoff Apamin kommer inn i huden, så er Aldosteron i krig med Apamin. Apamin vil blokkere kanalene for transport av kalium mens Aldosteron sørger for at kalium blir utskilt for at det skal være nok salt til å holde både muskler og hjerte på absolutt høyeste nivå en periode. Alarmen har også gått til at Histamin skal skilles ut sammen med stoffer som skal redusere effekten av stikket.
Så hvem er du nå, der du sitter med hånden på skuldra, med høy puls, høyt blodtrykk, åpne bronkier, ekstra glukose i blodbanen, optimal saltbalanse i blodet, adrenalinet flommende, histamin på vei til stikket osv. Jo, du er ladet til randen for fysisk kamp eller hurtigløp, alla «jeg sprang fra oksen og hoppet over et 2 meter høyt gjerde, men jeg skjønner ikke hvordan jeg greide det». Mange av de som har opplevd denne forsvarsstrategien kroppen har kjørt i gang, greier ikke å sitte stille og går frenetisk rundt nærmest for å få brukt opp effekten.
Den situasjonen som her er beskrevet er i aller høyeste grad situasjons- og personavhengig. Noen reagerer ikke på stikket, og noen ofrer ikke stikket en tanke og reagerer heller ikke på noe som helst, ser det ut som. Andre kan reagere så sterkt som beskrevet, ja, og det kan gå over i en allergisk reaksjon som det ikke er å spøke med, men «Caset» beskriver en normalt sterk reaksjon.

Hva skjer nå videre? Jo, stoffene kroppen har skilt ut vil nå bli virksomme over alt, men mest i det området stikket kom. Det dannes en hevelse som blir varm, dels fordi stoffene i bigiften har satt i gang en lokal betennelse og også fordi blodsirkulasjonen økes kraftig i stikkområdet, både på grunn av høyere puls, men også fordi høyt blodtrykk sørger for at virksomme stoffer presses fram. Adrenalin og noradrenalin vil dempe effekten av giftstoffene, og bare det at så mye adrenalin er frigjort, vil være med å dempe utviklingen av stikket.
Likevel er det i bigiften potente stoffer som gir effekt enten vi vil eller ikke. Halvparten av bigiften består av stoffet Mellitin som er et betennelsesreduserende stoff som er ca 100 ganger sterkere enn Kortison. Mellitin i bigiften gir mye av smertene med stikket.
Grovt sett er dette hva som skjer ved et bistikk, og sikkert mye mer som krever medisinske kunnskaper for å forstå. Stikket vil være hovent noen dager, og vil deretter forsvinne av seg selv.

EFFEKT PÅ HELSELIDELSER.

Bigift er brukt i Koreansk tradisjonell folkemedisin mot leddgikt, kreft og betennelser som ikke skyldes mikroorganismer. I tillegg påstås det at bistikk skal ha effekt på slimposebetennelse, senebetennelser, langvarig høy feber, gikt, helvetesild, multippel sklerose, fjerning av arrvev,

Effekten av bigift på forskjellige helsetilstander er hittil ikke vitenskapelig bevist, men en rekke studier pågår. Paralelt med medisinske studier fortsetter bruken av bistikk (apiterapi) verden over, og mange påstår at stikkene har effekt på deres plager. Ved gjennomgang av mange studier, var konklusjonen at bigift kan ha effekt på reumatiske lidelser.

Reumatiske lidelser.
Ingen behandling virker 100%, men de fleste typer reumatiske lidelser ser ut til å respondere på bigift, og spesielt er effekten på leddgikt godt dokumentert.
Bistikk gis annenhver dag på forskjellige steder av kroppen som har plager, og man venter med å gi et nytt stikk i et område som tidligere har vært behandlet, til alle symptomene fra tidligere stikk har forsvunnet. Denne typen behandling finner man mange steder i verden. Om pasienten ikke reagerer allergisk, ansees behandlingen som sikker også mot langtidsvirkninger med den mengden bigift som gis.

Bruk av bigift til behandling av kronisk smerte syndrome har også vist klinisk verdi. Det er også forskning som gir indikasjoner (kun indiksasjoner) at bigift kan ha effekt på en rekke kreftformer.

Plassering av stikket.

Teknikker er utviklet for å finne de gunstigste stedene å sette et stikk, og ofte velges soner som gir mye smerte når man klemmer på stedet. Valget av behandlingspunkt har mye til felles med hvordan akupunktører velger ut sine områder for nålebehandling. Når stikkpunktet er valgt, kjøles hele området ned med is for å redusere smertene når stikket kommer. Man tar deretter bia med en lang pinsett og holdes ned mot huden så brodden treffer det utvalgte området.
Om det er lenge siden personen har fått bistikk, tester man reaksjonen ved å sette et stikk og deretter fjerne brodden etter få sekunder. Deretter observeres personen om symptomer på allergiske reaksjoner oppstår, slik som svimmelhet, blodtrykksfall, elveblest over hele kroppen osv. Om pasienten ikke har reagert etter 15-20 minutter, gjennomfører man behandlingen med full dose.
Hensikten med stikket er å stimulere kroppen til å starte en prosess som skal hele skader eller lindre plager som ikke kan leges, slik «caset» beskrev. Man lar brodden sitte i huden i 15-20 minutter slik at den i tillegg skal virke som en akupunkturnål. Et av virkestoffene kroppen frigjør ved et bistikk, er kortison. Det antas at for å få best mulig utskillelse av kortison, må kroppen ha tilgang til B-vitaminer og vitamin C. Derfor inngår ofte disse vitaminene i behandlingen av pasienter der bigift benyttes.

BIVIRKNINGER.
Kan man få bivirkninger av bistikk? Ja, det kan man, og alt ubehaget som er beskrevet over, er jo bivirkninger. Det er viktig å være klar over at smerter, hevelser, rødhet, kløe, ømhet, følelse av varme i stikkområdet, kvalme og feber vanligvis ikke er livstruende. Men man skal være svært oppmerksom på symptomer som kan tyde på allergiske reaksjoner som da påvirker hele kroppen og ikke bare stikkområdet.

Når folk blir stukket av bier, er antihistamintabletter effektive. Disse kan fås kjøpt på apotek, men da de setter ned aktiviteten i kroppens immunsystem, virker antihistamin mot den effekten man ønsker å oppnå med bigiftbehandlingen.

American Apitherapy Society har bygd opp et nettverk i USA og rundt om i verden der navn på klinikker og medlemmer av AAS er tilgjengelig. Dette apitherapy-nettverket kan gi informasjon og hjelp med de fleste aspekter av apitherapy.

ADVARSEL.
Denne artikkelen beskriver bruk av bigift mot helseplager, men er ikke ment som en guide til egne forsøk eller anbefaling om bruk av bigift av ukyndige personer. Tukle ikke med bigift, det kan få katastrofale følger. Overlat slik behandling til eksperter som kan sette inn mottiltak dersom behandlingen kan bli livstruende.

BLI MEDLEM AV FACEBOOKSIDEN "NORSK HOBBYBIRØKT". Stykket er skrevet til Facebookgruppen Norsk Hobbybirøkt. Der finner du masse nyttig stoff om bier, produkter fra bier og generelt masse om birøkt. Gå inn og bli medlem så blir du oppdatert.


Referanser:
http://explorecuriocity.org/…/what-happens-when-a-bee-sting…
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4987476/
https://www.beeculture.com/bee-venom-therapy/
https://no.wikipedia.org/wiki/Noradrenalin
https://www.drweil.com/…/autoimmune-d…/rheumatoid-arthritis/

​BISTIKK OG BIGIFT.

Birøkt er kanskje en av de fineste hobbyene du kan ha. Det gir bl.a. naturinnsikt, virker avstressende, gir et økonomisk overskudd og er sosialt sammen med andre birøktere. Noen ganger er biene som pusekatter og andre ganger er de sinna. De fleste av oss får stikk ved besøk i bigården, kanskje ikke hver gang, men innimellom, uten at vi gidder å prate så mye om dette rett og slett fordi vi ikke reagerer noe særlig. Andre er godt kledd, men biene greier å påføre dem stikk med sterke ubehagelige reaksjoner, opphovning, fargeforandringer og en ulidelig kløe. De fleste kan vel trøste seg med at det er med bistikk som med sjøsyke, reaksjonene blir svakere for hver eksponering. Uansett vil jeg anbefale alle om å kle seg godt med tette klær. Det er lav-status å se ut som et piggsvin etter bigårdbesøk.

STERKE KJEMIKALIER.
Bistikk er en advarsel. Selve stikket skal gjøre så vondt at inntrengeren skal komme på andre tanker, slik har naturen laget det. Bier spiser ikke "offeret", og bistikket skal derfor ikke drepe, men skremme fienden.
Bigift består av 63 forskjellige stoffer og for å skjønne noe av innholdet og hvordan den virker, er det nødvendig med forklaring på noen av stoffene.

Aminosyrer: «Byggestenene» for proteinene der mange aminosyrer lenket sammen danner proteiner. Vi har 20 forskjellige aminosyrer totalt. To aminosyrer lenket sammen, danner et dipeptid, tre danner tripeptid, og mange blir polypeptid. Tenk deg et sykkelkjede med mange ledd der aminosyrene er leddene lenket sammen til en proteinkjede. Forskjellene på de forskjellige proteinene eller peptidene vi spiser daglig, er bare hvilke aminosyrer som inngår og plasseringen deres i proteinkjeden. Bigift og slangegift består bl.a. av kompliserte proteiner. Her er aminosyrene slik plassert at proteinet blir giftig. Alle 20 aminosyrene er helt ufarlige i seg selv, men kombinert på forskjellige måter, kan gifteffekt bli resultatet. Proteiner kan bestå av mange aminosyrer lenket sammen og samme aminosyre kan gå igjen i lenken mange ganger.

Histaminer: En organisk nitrogenforbindelse som er aktiv i områder som er stukket av bier. Bigiften inneholder 0,9% histamin i tillegg til det kroppen skiller ut av histamin i forbindelse med stikk. Histamin finnes i alle typer vev i kroppen og har en rekke oppgaver ved betennelser uten bakterier og virus til stede Et insektsstikk, f.eks myggstikk gir en form for betennelsesreaksjon i huden som kroppen behandler med histamin. Histamin gir skikkelig kløe etter bistikk.

Mellitin: Aminosyreforbindelse (polypeptide) som utgjør ca 50% av tørket bigift og består av 26 aminosyrer I kombinasjon. Virker nedbrytende på vevsceller, sammentrekkende på muskler, gir blodtrykksfall, frigjør histamin og forstyrrer overflatespenningen trolig fordi celler blir nedbrutt.

Apamin: Et polypeptid bestående av 18 aminosyrer i en svært komplisert oppbygging. Bigift inneholder 3% apamin som er en nervegift som bl.a. blokkerer kanaler for transport av kalium.

Fosfolipase A: Fosfolipid er et av de vanligste fettstoffene i kroppen. Fosfolipase A utgjør 12% av bigift og er et enzym som spalter/bryter ned forsfolipid i kroppens cellememberaner.

Hyaluronidase: Et enzym som utgjør 3% av bigiften og har en spredende effekt på bigiften når den er injisert i huden. Effekten skjer ved at enzymet bryter ned hyaluronsyre i bindevevet.

Peptid 401: En kraftig inflammatorisk (betennelsesreduserende) komponent som utgjør 3% av bigiften.

Adolapin: Også en kraftig betennelsesreduserende komponent i bigift som utgjør 1% av bigiften.

Peptid 401: Utgjør 3% av bigiften og er også en kraftig betennelsesreduserende forbindelse som får spesielle hvite blodlegemer til å skille ut stoffer som er betennelsesdempende.

HVOR FARLIG ER BIGIFT?
At bigift ikke er farligere enn den er, kommer av at mengdene vi får ved stikk er så utrolig liten. Hadde vi fått store mengder på en gang, er bigift helt opplagt en svært skummel mikstur av sterke stoffer som kan være dødelig. Når ei bie stikker, blir det injisert ca 50 mikrorgram (50 milliondels gram), og selv ved en så liten innsprøytning, er den avskrekkende effekten sterk. Veps sprøyter inn 2 til 15 mikrogram ved et stikk, altså mye mindre, men mange synes at vepsestikk er mye mer smertefullt enn bistikk. Bigiften er cytotoksisk, det vil si celleødeleggende, og har vekslende effekt på nervesystemet. Bigift påvirker også hjertet og har effekt på binyrene. Enzymet lecetinase bryter ned lecitin i cellene til lysolecitin som så bryter ned memberanene i blodcellene. Mellitin reduserer som nevnt blodtrykket og forårsaker frigjøring av histamin (gir allergireaksjon). Mellitin er den komponenten i gifta som gir mest smerte. Både mellitin og apamin får kroppen til å frigjøre kortison som er et naturlig steroid som kroppen har og som den bruker mot betennelsestilfeller. De viktigste aminosyrene i bigiften er cystein og metionin som begge inneholder svovel. Svovel er viktig for å trigge frigivelsen av kortison fra binyrene. Flere syrer er funnet som maursyre, saltsyre og ortofosforsyre. Disse har man trodd skulle gi smerter, men bidrar ikke så mye som tidligere antatt.
Alt i alt er bigift en sterk kombinasjon stoffer som heldig vis er begrenset i mengde og skal gi en kraftig advarsel, men ikke drepe.

Bistikket.
Bistikk har de fleste fått, og det risikerer vi å få uansett hvordan vi kler seg som birøktere. Bistikk er ubehagelig, men for de aller fleste bare en smertefull og ubehagelig opplevelse. Smerten kommer momentant og kan minne om den man får når man skjærer seg på en kniv. Hensikten med den sterke effekten i kombinasjon med at flere bier søker å stikke på samme plass, er å få inntrengeren til å ta til vettet og komme seg vekk. Motangrepet fra bifolket på åpning av kuben kan variere mye fra bifolk til bifolk. Brodd og giftblære sitter igjen i huden og sørger for at all bigiften blir pumpet inn dersom man ikke raskt får fjernet brodden. Får du svært mange stikk på en gang og kjenner deg uvel, vurder å kontakte lege. Det er mye bedre med et ekstra besøk enn et for lite.

Opphovning.
Slik «deklarasjonen» på bigift viste, inneholder den sterke stoffer som kan, ved hjelp av kroppens mottiltak, starte en kraftig betennelsesaktig reaksjon. Reaksjonen kan også være ubetydelig, alt etter om du har fått mange bistikk over tid eller har fått ditt første. Noen har så liten reaksjon etter et bistikk at det kan minne mest om et myggstikk mens andre reagerer sterkt. Normalt blir det i området med bistikk et felt på ca 10-12 mm i diameter med en svak hevelse, og man ser en fargeforandring i huden. Selv om brodden fjernes raskt, vil denne «blemma» vise seg og utvikle seg til en sterkere hevelse eller forsvinne etter kortere tid om den får være i fred, alt etter hvordan du reagerer.
Mer normalt som nybegynner er det at feltet rundt stikket blir rødt og irritert og utvider seg gradvis med en rødlig avgrenset varm hevelse med diameter 3-5cm som klør og irriterer. Noen ganger blir hevelsen svært kraftig og kan omfatte hele armen/beinet som føles varm. Det dannes da ødem (væskeansamlinger) i vevet som enten kan klemmes ned eller blir hardt å klemme på. Histamin i bigiften, og i tillegg det histaminet kroppen skiller ut ved stikket, gir kløe som kan vare i flere dager. Effekten på stoffene i bigiften og kroppens mottiltak kan variere fra person til person, så det er vanskelig å forutsi hvordan forløpet på et stikk vil bli. Selv om reaksjonene er sterke, trenger det ikke være en allergisk reaksjon man har, men ved sterke reaksjoner bør man vurdere legebesøk. Plagen ved et bistikk gir seg vanligvis etter 3-5 dager. Reaksjonen på bistikk kan som fersk birøkter være sterk, men vil normalt minske for hvert stikk man får til reaksjonen nærmest uteblir.

ALLERGISKE REAKSJONER.
Noen personer kan reagere allergisk på bistikk og reaksjonen kan komme raskt. Symptomene er vablete utslett, rødme, hevelser i leppene, i svelget og tungen, hender og føtter, tung pust, heshet, kvalme, oppkast, magesmerter og i noen tilfeller bevisstløshet.
Det er ikke bigifta i seg selv som gir disse reaksjonene, men kroppens egen umiddelbare reaksjon på at stoffene er tilgjengelige i blodbanen og i huden. Kroppen setter inn mottiltak for å stanse cellenedbrytning, smerter, nærvær av proteiner som virker som nervegift osv. og det tilføres så mye «motgift» at den virker mot sin hensikt. Reaksjonen er altså helt ute av proporsjoner og kan skape akutte reaksjoner som krever rask legebehandling og i noen tilfeller sykehus-behandling.

TA INGEN SJANSER.
Ved bidemonstrasjoner stiller det ofte opp personer som nettopp har startet på kurs og ikke har erfaring med bier og bistikk. Er man uheldig, kan man ha med seg personer som kan reagere allergisk. Birøkterlaget bør derfor ha EpiPen med slik at alvorlige symptomer kan behandles om nødvendig der og da. EpiPen inneholder adrenalin som virker på hjertet, luftveiene og motvirker livstruende situasjoner som kan oppstå ved alvorlig allergiske reaksjoner.

EGNE ERFARINGER.
Som birøkter i 35 år har jeg fått utallige stikk. Reaksjonen som nybegynner var kraftig. Jeg hovnet opp flere ganger med væskeansamlinger i armer og bein. På 80-tallet kunne man kjøpe tabletter på apoteket uten resept som vi kalte "ormetabletter", mot huggormbitt. Disse tablettene var svært effektive når man hadde fått bistikk og stanset kroppens eget mottiltak ved at de inneholdt antihistamin. Fikk jeg mange stikk, noe jeg fikk ofte fordi jeg ikke var godt nok beskyttet, holdt det med en kvart tablett. Tablettene dempet også kløen som kunne være ille. Etter hvert reagerte jeg mindre og mindre og har nå praktisk talt ingen reaksjon bortsett fra at selve stikket er vondt. Jeg kler meg godt ved besøk i bigården, fordi jeg synes stikk er ubehagelige og fordi bier som stikker får oppmerksomhet fra andre bier som da også vil stikke. Har du snille bier, er sjansen for stikk liten, men så snille bier har jeg ikke.

Noen av stoffene i bigift er i seg selv og i større doser skadelige, men ikke glem at mengden et stikk gir er 50 milliontedels gram og at skadevirkningene blir deretter. Kroppen vil raskt sette inn tiltak og forhindre/reparere skaden. Vanlig bordsalt som vi spiser hver dag, er også dødelig i større mengder. Man skal ikke spise mange teskjeene før man ikke er birøkter lenger. Denne artikkelen er derfor ikke ment for å skremme noen, men å fortelle hva bigift inneholder og effekten av stoffene. Slik er det enten vi liker det eller ikke.

Artikkelen er skrevet til Facebooksiden "Norsk Hobbybirøkt". Gå inn på Facebook og bli medlem av "Norsk Hobbybirøkt".

Kilder:
https://www.britannica.com/science/histamine
https://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/Melittin…
https://www.sciencedirect.com/topics/neuroscience/apamin
http://www.chm.bris.ac.uk/webprojects2001/…/index-page8.html
https://www.mn.uio.no/…/k…/plantefys/leksikon/f/fettned.html
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4987476/
https://sml.snl.no/fosfolipider
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1917405/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3832151/
https://www.felleskatalogen.no/…/pil-epipen-epipen-jr-meda-…

Hva har biene gjort de siste 8 ukene? Tidlig oksalsyrebehandling.

For de som ikke vandret til lyngtrekket med biene sine, var sommertrekket på Østlandet slutt ca 20. juni. Det siste blaffet av trekk for mine kuber kom fra noen lindetrær noen kilometer unna, så var det definitivt slutt. På det tidspunktet var bistyrken på det sterkeste. Tørken skremte mange fra å dra på lyngtrekk, og jeg bestemte meg for å la kubene stå. Hvordan skulle jeg holde ynglingen oppe og bistyrken sterk fram til innvintring? Å la de få beholde litt honning og overlate de til seg selv ville gitt svake kuber og gamle bier i vinterklasen. Jeg gjorde noe jeg ikke hadde gjort før, jeg startet spekulasjonsfôring i begynnelsen av juli med tilførsel av fortynnet sukkervann og proteiner. Dryppfôrere ble montert på samtlige kuber, også avleggere. Poser med Apifôr proteinfôr ble lagt på dronninggitterne og dryppingen startet når all honningen var tatt. Resultatet har vært overaskende bra. I 8 uker har de ynglet jevnt og trutt med tette, fine yngelleier. Kubene har holdt seg sterke, og har rikelig med fôr. Nå 1. september tar jeg en pause på de fleste slik at yngelleiet tømmes for yngel før det fôres hardt om ca 14 dager. Vil alledrede nå gi en runde med oksalsyre som vil fjerne masse midd, og så en opprydding i november /desember når kubene er yngelfrie. Følger den danske veiledningen med to oksalsyrebehandlinger i år da jeg mistenker mye midd som jeg ikke ønsker skal få være i kubene fram til senhøstesbehandlingen. Bildene er fra 28.08. og viser tavle med forseglet yngel og tavle med åpen yngel. Bildet nedenfor viser tomme plastposer der alt Apifôr er spist opp til siste gram. Tidligere i sommer har det vært liten rift etter Apifôr i kubene på grunn av den kraftige pollentilgangen. Nå er pollentilgangen svært begrenset og Apifôr spises med stor appetitt. Posen er åpnet ved at et ca 5cm stripe av plasten er fjernet med skarp kniv og et kraftig rykk i plasten. Åpningen er så lagt med mot gitteret.


DET SPESIELLE SOMMERTREKKET I 2018

Jeg har drevet som birøkter i 35 år, men maken til denne sommeren så langt, har jeg ikke opplevd. Kubene mine sto med snø rundt kubekrakken 15.04. da alt eksploderte. Ingen av dem var spesielt sterke på grunn av sterk oppdeling året før. Både sterke og svake kuber fikk Apifôr og dryppfôring, og av disse to , har dryppfôringen betydd mest fordi jeg har hatt lite vinterfôr i yngelrommet.

SÅ BEGYNTE TREKKET: Hestehov og selje avløste hverandre og gav både pollen, og det kom mye nektar fra selja. Fordi jeg bare har halvkasser, kom den første skattekassa raskt på der nektaren ble samlet. Verre var det for yngelrommet. Etter hvert som pollenet hvelvet inn, ble det mindre og mindre plass til yngel.

Dette så det ut til at biene overhode ikke tok hensyn til. Apifôr, som skulle være proteinfôr ved innesittingen, ble ikke spist, de hadde protein nok. Sol og varme drev fram den ene plantearten etter den andre i raskt tempo, løvetann og blåbærtrekk kom 3 uker før normalen, det var knusktørt, men tross tørken, kom det fortsatt mye pollen og nektar inn. Biene jobbet iherdig, ynglingen ble kjørt på høygir, men var bistyrken stor nok til bringebærtrekket som også kom svært tidlig? Når vi rundet 20. mai, kom de første bringebærblomstene. Bakken var knusktørr og pesimismen stor for at det i år ville bli et uår. Bringebær står ofte svært utsatt til på tørkesvake fjellrabber og jord med dårlig bonitet, men likevel greide plantene å gi mye nektar. Det var bare å sette på kasser. Mangel på kasser, rammer og voks har for mange tvunget fram tidlig slynging.Leverandører av dette har ikke greid å henge med, så 2018 har blitt et problemår for utstyr vi håper ikke skal gjenta seg.

Dagtemperaturene har med få unntak vært over 20 grader i hele sesongen, og biene har ikke vært forhindret fra å holde oppe et stort trekk på grunn av været. Jeg så et dele i bringebærtrekket jeg ikke har sett tidligere. Den første bringebæra som sto tørkeutsatt til, blomstret tidlig og fort. Så kom det et lengre trekk fra busker som sto i skogstrakter, og til slutt kom et godt trekk fra bringebær i slukter og daler som vi har mye av langs Glomma. Kombinert mye snø som smeltet senere enn i åpne flater og flom i områder nær Glomma, hadde disse buskene mer tilgang til fukt fra bakken, og dette gav betydelig med honning.

Aldri har jeg slynget så tidlig som i år. Rammene var forseglet, kassene tunge og klare for slynging rundt 15.06. som er 4 uker før jeg normalt slynger. Kanskje slynget jeg for tidlig, eller kanskje startet jeg for sent? Alt tydet på at jeg kunne ha slynget mye honning tidligere fordi vannmålinger av det som var forseglet viste vannprosent helt ned i 14,0%. Honningen var så tykk som å røre i fruktgrøt.

Nyslynget honning så tykk som fruktgrøt.


Honningen var fryktelig seig og vanskelig å få gjennom sil. Det eneste som hjalp var hengesil. Smaken var fra hele vårens flora, inklusive bringebær. Og er litt urtepreget, synes jeg. Poding og krystallisering etter hurtigmetoden, gikk greit, og en ferdigkrystallisert svært lys honning anno 2018 ble tappet på 6-kantede bokser for første gang. Selv etter at jeg hadde tatt av sommerhonningen, har det kommet inn ca 15kg honning ekstra av ukjente planteslag, men nå i skrivende stund, 19.07. er det slutt på sommertrekket.

LYNGTREKKET I ØSTFOLD. For Østfoldlyngen er denne sommeren uten regn en katastrofe. Den er grønn til brun, og gjør et krampaktig forsøk på å blomstre, men å flytte biene på denne lyngen, er det samme som å utsette de for dramatisk sult. Jeg står derfor over årets lyngtrekk og vandrer ikke til Engerdal, Trysil eller Feminden der de faktisk får honning fordi det har regnet. Her er bilde av kystlyngen på Bolærne tatt 3.7.2018.

GJENNOMGANG AV KUBENE I DAG. Det er mye latskap i kubene for tiden. Biene sitter uvirksomme ute på fronten og i flyåpningen store deler av døgnet selv om det er rikelig plass inni. Eggleggingen er dramatisk redusert allerede nå 5 uker før normal oppstart av innvintring. Spesielt ser jeg det i kuber med fripara dronning der biene har Krainertegninger fordi dronningene har friparet seg med stedets krainerdroner. Mye kan tyde på at disse kubene blir så svekket før innvintring at de ikke når våren 2019. Ellers er det fortsatt mye forseglet ungel, men trist å se at partier med utkrøpen yngel ikke erstattes av ny yngling.

STORE FORSKJELLER PÅ KUBENE.

Kuber som har fått Apifôr proteinfôr, har tidligere ikke vist særlig interesse for fôret fordi pollentilgangen har vært så kraftig. Nå derimot, når pollentilgangen er sterkt redusert og reservene brukes opp, går biene på Apifôr med stor iver. Nå er også forskjellene klare: De kubene som ikke har fått Apifôr, er i alvorlig stagnasjon allerede. Slike kuber har nå bare lukket yngel. De som fikk Apifôr proteinfôr for en tid tilbake, har spist opp alt de har fått og har nå fått mer. De som ikke tidligere har fått Apifôr, får nå en solid dose i håp om at de vil starte yngling igjen.

Apifôrplatene deles til avleggere. Jeg trer noen pinner (tørre bringebærskudd) inn i snittflatene. Da holdes åpningen oppe selv om de nesten er spist tomme.

Sterke bifolk får hele plater som er 560g. Plata får to snitt i plasten med ca 5cm avstand. Fliken snittes løs, man tar et solid grep med fingeren og rykker den løs fra proteindeigens overflate med et raskt rykk. Nå er den klar til å legges på dronninggitteret med åpningen ned. Ved å la plastfliken gå på utsiden av kuben, kan du lett se hvilke kuber som har fått en hel plate på gitteret. Fortsatt er det mye honning i tavlene, men nå flyttes dronninggitteret slik at yngelen kryper ut over dronninggitteret og honningen kan tas av. Snart blir det dryppfôring i tillegg til proteinfôring fram til innvintring som enda er 5-6 uker fram i tid. Det blir lange og frustrerende uker for et aktivt bifolk.

BYTTE AV DRONNINGER. I parekassetter har jeg nå 11 ferdigparede dronninger som venter på å bli brukt. Gjennomgangen viste at kuber med Krainerarv stagnerer nå. Slike tidlig stagnerende dronninger, ønsker jeg å erstatte med nye som ikke har respekt for tørke og ettersommerproblemer. Dronningene blir tilsatt i utspisningsbur i disse sterke kubene, og da de selv ikke har egg og åpen yngel når den gamle blir fjernet, mottar de den nye uten videre problemer, håper jeg. Tilsetning av dronninger i sterke kuber er et sjansespill, men som oftest går det greit.

STIMULERINGSFÔRING: Jeg vil på det sterkeste anmode alle birøktere som ikke har vandret på gode lyngtrekk til å fôre biene sine med proteinfôr/pollenerstatning. Bruk hva du vil, men gjør noe! Kan du i tillegg gi de flytende fôr uten at det blir røving og honningforfalskning, er dette en fantastisk fin stimuli som holder ynglingen oppe i ukene framover. Vi trenger sårt unge, spreke vinterbier når vinterfôret skal lagres og klasen skal holde ut mange måneder med innesitting fram mot våren. Jeg tror at mange birøktere dessverre ikke tenker på dette nå i feriemodus og kan miste sine gode kuber i løpet av vinteren. Ta derfor en titt i kubene dine og se spesielt etter egg og åpen yngel, for det må vi ha nå. Dette er spesielt viktig for de av dere som har Krainerbier fordi de lett skrur av eggleggingen så snart trekket er slutt. Selv om denne birasen har langlivede enkeltbier, kan tiden fram til våren 2019 bli i lengste laget uten rekruttering utover høsten. Nå, 19.07. håper alle at regnet snart vil flomme ned og gi grønne bakker med gress og blomster og håp om at bringebærskuddene fra i år har tålt varmen og tørken slik at vi kan få litt sommerhonning til neste år også.

Hvordan starter jeg med bier?

Hvordan kan du starte med bier? Er det penger å hente i birøkt? Hvor mye koster det å starte opp? Morten Bull svarer på en rekke spørsmål om hvordan man kan starte med bier.

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Foredrag om dronningavl - Del 4

Se del 4 av foredraget som Morten Bull holdt om dronningavl for Vestfold fylkes birøkterlag på Gjennestad i Stokke 11.april 2018.

SE DEL 1 HER!
SE DEL 2 HER!
SE DEL 3 HER!

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Hva er en avlegger?

Hva er egentlig en avlegger? Morten Bull viser frem en avlegger og forklarer hvordan en avlegger fungerer.

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Hvordan er en bikube bygd opp?

Hvordan er egentlig en bikube bygd opp? Morten Bull forsøker å svare på spørsmålet, og lærer bort mye annet relevant i samme slengen!

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 166226
Stacks Image 166229
Stacks Image 166264
Stacks Image 166267
Stacks Image 166319
Stacks Image 166322

Utviklet av sirBull.com

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

​HVILKEN ARBEIDSSTILLING FÅR DU I BIGÅRDEN?

Hobbybirøkt har mange positive sider ved seg, men skal man tegne et riktig bilde av birøkt, må man også ta med det negative. Birøkt er fysisk tungt, mye tyngre enn andre hobbyer som frimerkesamling????,presse blomster eller spikre fuglekasser. Skal du drive med birøkt de neste 10-15 årene, er det viktig at du tenker både på hvordan tunge kasser skal håndteres, men ikke minst hvordan du står og steller kubene. Feil arbeidsstilling kombinert med tunge løft, er oppskriften på ryggproblemer og skulderproblemer.

KOM DEG OPP FRA BAKKEN!
Bikubene bør stå på krakker eller paller som er tilpasset kroppshøyden din. Når du jobber i yngelrommet, skal du stå rimelig rett uten for bøyd rygg. Da kan du jobbe i mange timer og se gjennom et stort antall yngelrom uten ryggbelastninger. Ta også hensyn til hvor du kan sette fra deg kubens skattekasser. Er det nabokuber du kan sette skattekassene på, eller må du ha med deg en ekstra krakk til kassene? Må du ta 30kg tunge skattekasser fra bakkenivå og opp til høyde 1,5 meter eller høyere, er det en belastning man skal jobbe med å få redusert!
HVOR HØYT BØR KUBENE STÅ?
Jeg har funnet ut for min del med kroppshøyde 184cm at kubene må stå på krakker/paller med høyde minimum 40cm. kanskje burde de ha stått enda noe høyere, men så må jeg ta hensyn til at kubene ikke blir for høye å håndtere med fulle skattekasser på. Dette passer for meg, men om du er bare 160cm, må kubekrakkene tilpasses en god arbeidsstilling for deg.
BRUKER DU HELKASSER ELLER HALVKASSER?
Ei full helkasse med honning veier ofte 30-34kg og ei full halvkasse 18-22kg. Når norsk lov forbyr sekker, dunker osv. med vekt over 25kg, er det unødvendig å gå inn på hvorfor du skal bruke halvkasser i stedet for helkasser som skattekasser. Det er grunner til at 50kg mel-, sukker-, og saltsekker forsvant.
TA VARE PÅ HELSA DI.
Det er ingen arbeidsplass som takker deg spesielt fordi du ofret helsa di og av den grunn er langtidssykmeldt. Tunge løft og feil arbeidsstillinger i birøkten kan gi deg sykmeldinger på jobben som vil skape problemer både for deg og arbeidsgiveren. Hvorfor er det så viktig å nevne dette?
Jo, fordi det er så mange birøktere som sliter med rygg og skuldre. Samtidig blir man blind for hvordan man selv står og jobber. Ei full helkasse med honning er jo en gave fra biene, men 200 løft à 30kg, er et ryggproblem.

Sakset fra FB-gruppa Norsk Hobbybirøkt https://www.facebook.com/groups/313556729403141/ Klikk deg inn og bli medlem

BISTIKK GIR BISTIKK!

Det er mye vi ikke vet om bier, men mye er forsket på og kartlagt. Noe kan vi se bare ved å studere hvordan de oppfører seg, og noe har vi bittert fått erfare. Bistikk, f.eks., har en egen lukt som noen kaller "kattepisslukt", en emmen og ubehagelig lukt. Denne lukta er et angrepssignal biene bruker seg i mellom. Vet ikke om du har sett dette når du åpner kuber sent på høsten at biene kan stå med brodden ute og med en liten giftdråpe på broddspissen og peke opp på deg. Denne adferden har trolig i oppgave å gire de opp som skal forsvare kuben mot inntrengere. Ekstra aggressive bifolk som blir forstyrret, kan sende ut så mye slik "kattepisslukt" og så mange angripere at besøk i kuben alltid blir en spesiell opplevelse.

Bidress og ikke minst skinnhansker kan få mange stikk og mye gift på seg som lukter og trigger til flere stikk. Lukta kan holde seg i ukevis mellom besøk og fører til aggresjon ved nye besøk. Vask derfor klærne regelmessig, ikke bare for stikk, men også fordi du svetter i varmen og klærne blir møkkete. Rene klær og hansker gir altså mindre aggressive bier. Bistikk på hanskene ender på huden din når du tar i hanskene for å trekke de av. Så tørker du svetten eller gnir deg i øynene, og det vil du huske.
Sakset fra FB gruppen Norsk Hobbybirøkt, https://www.facebook.com/groups/313556729403141/ Klikk deg inn og bli medlem.

​HJELPER BISTIKK MOT SYKDOMMER OG HELSEPLAGER?

Om du blar nedover på siden «Norsk Birøkt», vil du finne stykket "BISTIKK OG BIGIFT som beskriver hva bigift inneholder. Der kan du lese at sammensetningen er komplisert med hele 63 forskjellige ingredienser. Noen av ingrediensene er skadelige og danner betennelsestilstander i muskler og vev, mens 3 andre er sterke betennelsesreduserende stoffer. Med andre ord er det i bigift både stoffer som bryter ned og bygger opp, og man kan lure på om naturen har utviklet dette for først å gi deg en alvorlig advarsel, men samtidig også spandere tre stoffer som skal hjelpe deg å komme videre i livet.

Bigift er det forsket mye på fordi bistikk har vært brukt som folkemedisin i årtusener som botemiddel for forskjellige lidelser. Helt fram til våre dager brukes bistikk som terpi mot reumatiske plager som leddgikt, Multippel sklerose (MS),

HVORFOR HAR MAN TRODD AT BIGIFT HAR VIRKNING MOT HELSEPLAGER?
Masse av det som befinner seg på apotekene i form av piller og flytende miksturer har direkte opprinnelse i naturen, i planter og frukter, frø eller mineraler fra bakken. Bigift er ikke noe unntak, og folk med bier eller honningrøvere har i uminnelige tider merket seg hva som skjer når man får et stikk og samtidig har hatt personlige plager- For noe skjer som er interessant å se nærmere på. Kan det være noe med selve settingen man får stikket i, og kan det ha noe med hvordan vi reagerer? Er det en reell effekt som kan dokumenteres, eller er reaksjonen så vag og utydelig at man ikke kan si klart at bistikk kan brukes som medisin?

STIKKET, HVORDAN REAGERER VI OG HVA SKJER I KROPPEN?

Ingen er glade i bistikk, det er sterkt ubehagelig, og man prøver å unngå det så godt man kan. For folk flest som er i kontakt med bier eller som er birøktere, er det en skrekk/fryd-blandet opplevelse som på mange måter gir både mestringsfølelse og et «kikk». Har vi sinte bier er hjernen konsentrert, og adrenalinnivået for mange av oss er allerede høyt før vi får stikket.

La oss lage et «Case» og se hva et bistikk fører til både utenpå og inni kroppen.
Her kommer stikket, rett mot skulderleddet, på den skuldra du sliter mest med og som er så vond at du vurderer å slutte med bier kanskje. Du springer i sikkerhet fra angriperne, vrenger av deg den fillete drakta, og der, på skuldra sitter brodden fast med giftblæer og det hele. Ingen bevegelse i giftblæra sier at all gifta er på plass. Med en lang negl greier du å klore brodden løs. Så sinnsykt vondt, og det starter allerede å forandre seg. Det dukker opp en liten hevelse i huden 10-12 mm stor rundt der brodden satt og akkurat der brodden satt, er det en rød prikk. Du setter deg ned litt og får igjen pusten.


ET KRAFTIG INDRE FORSVAR.
Selv det som har skjedd til nå, er utrolig interessant, for på toppen av det adrenalinnivået du allerede hadde ved å kunne stelle bier (blir sett på som giftige, farlige udyr av uvitenheten), omdannes kroppen din seg til et forsvarsverk med uante muligheter. Fra binyrebarken og binyre margen, skilles det ut adrenalin, noradrenalin og aldosteron. Adrenalin kjenner vi som virkestoff i EpiPen som skal brukes mot alvorlige insektsstikk der allergisymptomer melder seg.

EpiPen inneholder adrenalin som demper allergiske reaksjoner i forbildelse med bistikk.

Kroppen har allerede i det øyeblikket stikket oppdages, taktikken klar:

Adrenalin og noradrenalin skal sørge for at du som er jaget av en fare skal komme deg i sikkerhet. Begge stoffene øker pulsen, de sørger for at blodårer i områder som ikke er så viktig, trekker seg sammen og presser blodet inn i blodårer som er helt nødvendige for en akuttsituasjon. Samtidig frigjøres glukose (druesukker) til blodet som er rent muskelbrennstoff og kan få deg til å yte maksimalt, og kroppen frigir Kortison. De to adrenalintypene sørger også for at lungefunksjonen forsterkes ved at forgreiningene fra luftrøret inn mot lungene utvider seg. Kombinert med økt puls og at stoffene i tillegg gir økt blodtrykk, får du nå forhøyet oksygentransport til muskulaturen. Stoffet Aldosteron har i oppgave å opprettholde nivået av salt ved at natrium (Na+) holdes tilbake samtidig som kalium (K+) og H+ (hydrogenioner) skilles ut. Dette skjer samtidig med at Adrenalin og Noradrenalin kommer på plass.

Om du husker hva som skjer når bigiftens virkestoff Apamin kommer inn i huden, så er Aldosteron i krig med Apamin. Apamin vil blokkere kanalene for transport av kalium mens Aldosteron sørger for at kalium blir utskilt for at det skal være nok salt til å holde både muskler og hjerte på absolutt høyeste nivå en periode. Alarmen har også gått til at Histamin skal skilles ut sammen med stoffer som skal redusere effekten av stikket.
Så hvem er du nå, der du sitter med hånden på skuldra, med høy puls, høyt blodtrykk, åpne bronkier, ekstra glukose i blodbanen, optimal saltbalanse i blodet, adrenalinet flommende, histamin på vei til stikket osv. Jo, du er ladet til randen for fysisk kamp eller hurtigløp, alla «jeg sprang fra oksen og hoppet over et 2 meter høyt gjerde, men jeg skjønner ikke hvordan jeg greide det». Mange av de som har opplevd denne forsvarsstrategien kroppen har kjørt i gang, greier ikke å sitte stille og går frenetisk rundt nærmest for å få brukt opp effekten.
Den situasjonen som her er beskrevet er i aller høyeste grad situasjons- og personavhengig. Noen reagerer ikke på stikket, og noen ofrer ikke stikket en tanke og reagerer heller ikke på noe som helst, ser det ut som. Andre kan reagere så sterkt som beskrevet, ja, og det kan gå over i en allergisk reaksjon som det ikke er å spøke med, men «Caset» beskriver en normalt sterk reaksjon.

Hva skjer nå videre? Jo, stoffene kroppen har skilt ut vil nå bli virksomme over alt, men mest i det området stikket kom. Det dannes en hevelse som blir varm, dels fordi stoffene i bigiften har satt i gang en lokal betennelse og også fordi blodsirkulasjonen økes kraftig i stikkområdet, både på grunn av høyere puls, men også fordi høyt blodtrykk sørger for at virksomme stoffer presses fram. Adrenalin og noradrenalin vil dempe effekten av giftstoffene, og bare det at så mye adrenalin er frigjort, vil være med å dempe utviklingen av stikket.
Likevel er det i bigiften potente stoffer som gir effekt enten vi vil eller ikke. Halvparten av bigiften består av stoffet Mellitin som er et betennelsesreduserende stoff som er ca 100 ganger sterkere enn Kortison. Mellitin i bigiften gir mye av smertene med stikket.
Grovt sett er dette hva som skjer ved et bistikk, og sikkert mye mer som krever medisinske kunnskaper for å forstå. Stikket vil være hovent noen dager, og vil deretter forsvinne av seg selv.

EFFEKT PÅ HELSELIDELSER.

Bigift er brukt i Koreansk tradisjonell folkemedisin mot leddgikt, kreft og betennelser som ikke skyldes mikroorganismer. I tillegg påstås det at bistikk skal ha effekt på slimposebetennelse, senebetennelser, langvarig høy feber, gikt, helvetesild, multippel sklerose, fjerning av arrvev,

Effekten av bigift på forskjellige helsetilstander er hittil ikke vitenskapelig bevist, men en rekke studier pågår. Paralelt med medisinske studier fortsetter bruken av bistikk (apiterapi) verden over, og mange påstår at stikkene har effekt på deres plager. Ved gjennomgang av mange studier, var konklusjonen at bigift kan ha effekt på reumatiske lidelser.

Reumatiske lidelser.
Ingen behandling virker 100%, men de fleste typer reumatiske lidelser ser ut til å respondere på bigift, og spesielt er effekten på leddgikt godt dokumentert.
Bistikk gis annenhver dag på forskjellige steder av kroppen som har plager, og man venter med å gi et nytt stikk i et område som tidligere har vært behandlet, til alle symptomene fra tidligere stikk har forsvunnet. Denne typen behandling finner man mange steder i verden. Om pasienten ikke reagerer allergisk, ansees behandlingen som sikker også mot langtidsvirkninger med den mengden bigift som gis.

Bruk av bigift til behandling av kronisk smerte syndrome har også vist klinisk verdi. Det er også forskning som gir indikasjoner (kun indiksasjoner) at bigift kan ha effekt på en rekke kreftformer.

Plassering av stikket.

Teknikker er utviklet for å finne de gunstigste stedene å sette et stikk, og ofte velges soner som gir mye smerte når man klemmer på stedet. Valget av behandlingspunkt har mye til felles med hvordan akupunktører velger ut sine områder for nålebehandling. Når stikkpunktet er valgt, kjøles hele området ned med is for å redusere smertene når stikket kommer. Man tar deretter bia med en lang pinsett og holdes ned mot huden så brodden treffer det utvalgte området.
Om det er lenge siden personen har fått bistikk, tester man reaksjonen ved å sette et stikk og deretter fjerne brodden etter få sekunder. Deretter observeres personen om symptomer på allergiske reaksjoner oppstår, slik som svimmelhet, blodtrykksfall, elveblest over hele kroppen osv. Om pasienten ikke har reagert etter 15-20 minutter, gjennomfører man behandlingen med full dose.
Hensikten med stikket er å stimulere kroppen til å starte en prosess som skal hele skader eller lindre plager som ikke kan leges, slik «caset» beskrev. Man lar brodden sitte i huden i 15-20 minutter slik at den i tillegg skal virke som en akupunkturnål. Et av virkestoffene kroppen frigjør ved et bistikk, er kortison. Det antas at for å få best mulig utskillelse av kortison, må kroppen ha tilgang til B-vitaminer og vitamin C. Derfor inngår ofte disse vitaminene i behandlingen av pasienter der bigift benyttes.

BIVIRKNINGER.
Kan man få bivirkninger av bistikk? Ja, det kan man, og alt ubehaget som er beskrevet over, er jo bivirkninger. Det er viktig å være klar over at smerter, hevelser, rødhet, kløe, ømhet, følelse av varme i stikkområdet, kvalme og feber vanligvis ikke er livstruende. Men man skal være svært oppmerksom på symptomer som kan tyde på allergiske reaksjoner som da påvirker hele kroppen og ikke bare stikkområdet.

Når folk blir stukket av bier, er antihistamintabletter effektive. Disse kan fås kjøpt på apotek, men da de setter ned aktiviteten i kroppens immunsystem, virker antihistamin mot den effekten man ønsker å oppnå med bigiftbehandlingen.

American Apitherapy Society har bygd opp et nettverk i USA og rundt om i verden der navn på klinikker og medlemmer av AAS er tilgjengelig. Dette apitherapy-nettverket kan gi informasjon og hjelp med de fleste aspekter av apitherapy.

ADVARSEL.
Denne artikkelen beskriver bruk av bigift mot helseplager, men er ikke ment som en guide til egne forsøk eller anbefaling om bruk av bigift av ukyndige personer. Tukle ikke med bigift, det kan få katastrofale følger. Overlat slik behandling til eksperter som kan sette inn mottiltak dersom behandlingen kan bli livstruende.

BLI MEDLEM AV FACEBOOKSIDEN "NORSK HOBBYBIRØKT". Stykket er skrevet til Facebookgruppen Norsk Hobbybirøkt. Der finner du masse nyttig stoff om bier, produkter fra bier og generelt masse om birøkt. Gå inn og bli medlem så blir du oppdatert.


Referanser:
http://explorecuriocity.org/…/what-happens-when-a-bee-sting…
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4987476/
https://www.beeculture.com/bee-venom-therapy/
https://no.wikipedia.org/wiki/Noradrenalin
https://www.drweil.com/…/autoimmune-d…/rheumatoid-arthritis/

​BISTIKK OG BIGIFT.

Birøkt er kanskje en av de fineste hobbyene du kan ha. Det gir bl.a. naturinnsikt, virker avstressende, gir et økonomisk overskudd og er sosialt sammen med andre birøktere. Noen ganger er biene som pusekatter og andre ganger er de sinna. De fleste av oss får stikk ved besøk i bigården, kanskje ikke hver gang, men innimellom, uten at vi gidder å prate så mye om dette rett og slett fordi vi ikke reagerer noe særlig. Andre er godt kledd, men biene greier å påføre dem stikk med sterke ubehagelige reaksjoner, opphovning, fargeforandringer og en ulidelig kløe. De fleste kan vel trøste seg med at det er med bistikk som med sjøsyke, reaksjonene blir svakere for hver eksponering. Uansett vil jeg anbefale alle om å kle seg godt med tette klær. Det er lav-status å se ut som et piggsvin etter bigårdbesøk.

STERKE KJEMIKALIER.
Bistikk er en advarsel. Selve stikket skal gjøre så vondt at inntrengeren skal komme på andre tanker, slik har naturen laget det. Bier spiser ikke "offeret", og bistikket skal derfor ikke drepe, men skremme fienden.
Bigift består av 63 forskjellige stoffer og for å skjønne noe av innholdet og hvordan den virker, er det nødvendig med forklaring på noen av stoffene.

Aminosyrer: «Byggestenene» for proteinene der mange aminosyrer lenket sammen danner proteiner. Vi har 20 forskjellige aminosyrer totalt. To aminosyrer lenket sammen, danner et dipeptid, tre danner tripeptid, og mange blir polypeptid. Tenk deg et sykkelkjede med mange ledd der aminosyrene er leddene lenket sammen til en proteinkjede. Forskjellene på de forskjellige proteinene eller peptidene vi spiser daglig, er bare hvilke aminosyrer som inngår og plasseringen deres i proteinkjeden. Bigift og slangegift består bl.a. av kompliserte proteiner. Her er aminosyrene slik plassert at proteinet blir giftig. Alle 20 aminosyrene er helt ufarlige i seg selv, men kombinert på forskjellige måter, kan gifteffekt bli resultatet. Proteiner kan bestå av mange aminosyrer lenket sammen og samme aminosyre kan gå igjen i lenken mange ganger.

Histaminer: En organisk nitrogenforbindelse som er aktiv i områder som er stukket av bier. Bigiften inneholder 0,9% histamin i tillegg til det kroppen skiller ut av histamin i forbindelse med stikk. Histamin finnes i alle typer vev i kroppen og har en rekke oppgaver ved betennelser uten bakterier og virus til stede Et insektsstikk, f.eks myggstikk gir en form for betennelsesreaksjon i huden som kroppen behandler med histamin. Histamin gir skikkelig kløe etter bistikk.

Mellitin: Aminosyreforbindelse (polypeptide) som utgjør ca 50% av tørket bigift og består av 26 aminosyrer I kombinasjon. Virker nedbrytende på vevsceller, sammentrekkende på muskler, gir blodtrykksfall, frigjør histamin og forstyrrer overflatespenningen trolig fordi celler blir nedbrutt.

Apamin: Et polypeptid bestående av 18 aminosyrer i en svært komplisert oppbygging. Bigift inneholder 3% apamin som er en nervegift som bl.a. blokkerer kanaler for transport av kalium.

Fosfolipase A: Fosfolipid er et av de vanligste fettstoffene i kroppen. Fosfolipase A utgjør 12% av bigift og er et enzym som spalter/bryter ned forsfolipid i kroppens cellememberaner.

Hyaluronidase: Et enzym som utgjør 3% av bigiften og har en spredende effekt på bigiften når den er injisert i huden. Effekten skjer ved at enzymet bryter ned hyaluronsyre i bindevevet.

Peptid 401: En kraftig inflammatorisk (betennelsesreduserende) komponent som utgjør 3% av bigiften.

Adolapin: Også en kraftig betennelsesreduserende komponent i bigift som utgjør 1% av bigiften.

Peptid 401: Utgjør 3% av bigiften og er også en kraftig betennelsesreduserende forbindelse som får spesielle hvite blodlegemer til å skille ut stoffer som er betennelsesdempende.

HVOR FARLIG ER BIGIFT?
At bigift ikke er farligere enn den er, kommer av at mengdene vi får ved stikk er så utrolig liten. Hadde vi fått store mengder på en gang, er bigift helt opplagt en svært skummel mikstur av sterke stoffer som kan være dødelig. Når ei bie stikker, blir det injisert ca 50 mikrorgram (50 milliondels gram), og selv ved en så liten innsprøytning, er den avskrekkende effekten sterk. Veps sprøyter inn 2 til 15 mikrogram ved et stikk, altså mye mindre, men mange synes at vepsestikk er mye mer smertefullt enn bistikk. Bigiften er cytotoksisk, det vil si celleødeleggende, og har vekslende effekt på nervesystemet. Bigift påvirker også hjertet og har effekt på binyrene. Enzymet lecetinase bryter ned lecitin i cellene til lysolecitin som så bryter ned memberanene i blodcellene. Mellitin reduserer som nevnt blodtrykket og forårsaker frigjøring av histamin (gir allergireaksjon). Mellitin er den komponenten i gifta som gir mest smerte. Både mellitin og apamin får kroppen til å frigjøre kortison som er et naturlig steroid som kroppen har og som den bruker mot betennelsestilfeller. De viktigste aminosyrene i bigiften er cystein og metionin som begge inneholder svovel. Svovel er viktig for å trigge frigivelsen av kortison fra binyrene. Flere syrer er funnet som maursyre, saltsyre og ortofosforsyre. Disse har man trodd skulle gi smerter, men bidrar ikke så mye som tidligere antatt.
Alt i alt er bigift en sterk kombinasjon stoffer som heldig vis er begrenset i mengde og skal gi en kraftig advarsel, men ikke drepe.

Bistikket.
Bistikk har de fleste fått, og det risikerer vi å få uansett hvordan vi kler seg som birøktere. Bistikk er ubehagelig, men for de aller fleste bare en smertefull og ubehagelig opplevelse. Smerten kommer momentant og kan minne om den man får når man skjærer seg på en kniv. Hensikten med den sterke effekten i kombinasjon med at flere bier søker å stikke på samme plass, er å få inntrengeren til å ta til vettet og komme seg vekk. Motangrepet fra bifolket på åpning av kuben kan variere mye fra bifolk til bifolk. Brodd og giftblære sitter igjen i huden og sørger for at all bigiften blir pumpet inn dersom man ikke raskt får fjernet brodden. Får du svært mange stikk på en gang og kjenner deg uvel, vurder å kontakte lege. Det er mye bedre med et ekstra besøk enn et for lite.

Opphovning.
Slik «deklarasjonen» på bigift viste, inneholder den sterke stoffer som kan, ved hjelp av kroppens mottiltak, starte en kraftig betennelsesaktig reaksjon. Reaksjonen kan også være ubetydelig, alt etter om du har fått mange bistikk over tid eller har fått ditt første. Noen har så liten reaksjon etter et bistikk at det kan minne mest om et myggstikk mens andre reagerer sterkt. Normalt blir det i området med bistikk et felt på ca 10-12 mm i diameter med en svak hevelse, og man ser en fargeforandring i huden. Selv om brodden fjernes raskt, vil denne «blemma» vise seg og utvikle seg til en sterkere hevelse eller forsvinne etter kortere tid om den får være i fred, alt etter hvordan du reagerer.
Mer normalt som nybegynner er det at feltet rundt stikket blir rødt og irritert og utvider seg gradvis med en rødlig avgrenset varm hevelse med diameter 3-5cm som klør og irriterer. Noen ganger blir hevelsen svært kraftig og kan omfatte hele armen/beinet som føles varm. Det dannes da ødem (væskeansamlinger) i vevet som enten kan klemmes ned eller blir hardt å klemme på. Histamin i bigiften, og i tillegg det histaminet kroppen skiller ut ved stikket, gir kløe som kan vare i flere dager. Effekten på stoffene i bigiften og kroppens mottiltak kan variere fra person til person, så det er vanskelig å forutsi hvordan forløpet på et stikk vil bli. Selv om reaksjonene er sterke, trenger det ikke være en allergisk reaksjon man har, men ved sterke reaksjoner bør man vurdere legebesøk. Plagen ved et bistikk gir seg vanligvis etter 3-5 dager. Reaksjonen på bistikk kan som fersk birøkter være sterk, men vil normalt minske for hvert stikk man får til reaksjonen nærmest uteblir.

ALLERGISKE REAKSJONER.
Noen personer kan reagere allergisk på bistikk og reaksjonen kan komme raskt. Symptomene er vablete utslett, rødme, hevelser i leppene, i svelget og tungen, hender og føtter, tung pust, heshet, kvalme, oppkast, magesmerter og i noen tilfeller bevisstløshet.
Det er ikke bigifta i seg selv som gir disse reaksjonene, men kroppens egen umiddelbare reaksjon på at stoffene er tilgjengelige i blodbanen og i huden. Kroppen setter inn mottiltak for å stanse cellenedbrytning, smerter, nærvær av proteiner som virker som nervegift osv. og det tilføres så mye «motgift» at den virker mot sin hensikt. Reaksjonen er altså helt ute av proporsjoner og kan skape akutte reaksjoner som krever rask legebehandling og i noen tilfeller sykehus-behandling.

TA INGEN SJANSER.
Ved bidemonstrasjoner stiller det ofte opp personer som nettopp har startet på kurs og ikke har erfaring med bier og bistikk. Er man uheldig, kan man ha med seg personer som kan reagere allergisk. Birøkterlaget bør derfor ha EpiPen med slik at alvorlige symptomer kan behandles om nødvendig der og da. EpiPen inneholder adrenalin som virker på hjertet, luftveiene og motvirker livstruende situasjoner som kan oppstå ved alvorlig allergiske reaksjoner.

EGNE ERFARINGER.
Som birøkter i 35 år har jeg fått utallige stikk. Reaksjonen som nybegynner var kraftig. Jeg hovnet opp flere ganger med væskeansamlinger i armer og bein. På 80-tallet kunne man kjøpe tabletter på apoteket uten resept som vi kalte "ormetabletter", mot huggormbitt. Disse tablettene var svært effektive når man hadde fått bistikk og stanset kroppens eget mottiltak ved at de inneholdt antihistamin. Fikk jeg mange stikk, noe jeg fikk ofte fordi jeg ikke var godt nok beskyttet, holdt det med en kvart tablett. Tablettene dempet også kløen som kunne være ille. Etter hvert reagerte jeg mindre og mindre og har nå praktisk talt ingen reaksjon bortsett fra at selve stikket er vondt. Jeg kler meg godt ved besøk i bigården, fordi jeg synes stikk er ubehagelige og fordi bier som stikker får oppmerksomhet fra andre bier som da også vil stikke. Har du snille bier, er sjansen for stikk liten, men så snille bier har jeg ikke.

Noen av stoffene i bigift er i seg selv og i større doser skadelige, men ikke glem at mengden et stikk gir er 50 milliontedels gram og at skadevirkningene blir deretter. Kroppen vil raskt sette inn tiltak og forhindre/reparere skaden. Vanlig bordsalt som vi spiser hver dag, er også dødelig i større mengder. Man skal ikke spise mange teskjeene før man ikke er birøkter lenger. Denne artikkelen er derfor ikke ment for å skremme noen, men å fortelle hva bigift inneholder og effekten av stoffene. Slik er det enten vi liker det eller ikke.

Artikkelen er skrevet til Facebooksiden "Norsk Hobbybirøkt". Gå inn på Facebook og bli medlem av "Norsk Hobbybirøkt".

Kilder:
https://www.britannica.com/science/histamine
https://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/Melittin…
https://www.sciencedirect.com/topics/neuroscience/apamin
http://www.chm.bris.ac.uk/webprojects2001/…/index-page8.html
https://www.mn.uio.no/…/k…/plantefys/leksikon/f/fettned.html
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4987476/
https://sml.snl.no/fosfolipider
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1917405/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3832151/
https://www.felleskatalogen.no/…/pil-epipen-epipen-jr-meda-…

Hva har biene gjort de siste 8 ukene? Tidlig oksalsyrebehandling.

For de som ikke vandret til lyngtrekket med biene sine, var sommertrekket på Østlandet slutt ca 20. juni. Det siste blaffet av trekk for mine kuber kom fra noen lindetrær noen kilometer unna, så var det definitivt slutt. På det tidspunktet var bistyrken på det sterkeste. Tørken skremte mange fra å dra på lyngtrekk, og jeg bestemte meg for å la kubene stå. Hvordan skulle jeg holde ynglingen oppe og bistyrken sterk fram til innvintring? Å la de få beholde litt honning og overlate de til seg selv ville gitt svake kuber og gamle bier i vinterklasen. Jeg gjorde noe jeg ikke hadde gjort før, jeg startet spekulasjonsfôring i begynnelsen av juli med tilførsel av fortynnet sukkervann og proteiner. Dryppfôrere ble montert på samtlige kuber, også avleggere. Poser med Apifôr proteinfôr ble lagt på dronninggitterne og dryppingen startet når all honningen var tatt. Resultatet har vært overaskende bra. I 8 uker har de ynglet jevnt og trutt med tette, fine yngelleier. Kubene har holdt seg sterke, og har rikelig med fôr. Nå 1. september tar jeg en pause på de fleste slik at yngelleiet tømmes for yngel før det fôres hardt om ca 14 dager. Vil alledrede nå gi en runde med oksalsyre som vil fjerne masse midd, og så en opprydding i november /desember når kubene er yngelfrie. Følger den danske veiledningen med to oksalsyrebehandlinger i år da jeg mistenker mye midd som jeg ikke ønsker skal få være i kubene fram til senhøstesbehandlingen. Bildene er fra 28.08. og viser tavle med forseglet yngel og tavle med åpen yngel. Bildet nedenfor viser tomme plastposer der alt Apifôr er spist opp til siste gram. Tidligere i sommer har det vært liten rift etter Apifôr i kubene på grunn av den kraftige pollentilgangen. Nå er pollentilgangen svært begrenset og Apifôr spises med stor appetitt. Posen er åpnet ved at et ca 5cm stripe av plasten er fjernet med skarp kniv og et kraftig rykk i plasten. Åpningen er så lagt med mot gitteret.


DET SPESIELLE SOMMERTREKKET I 2018

Jeg har drevet som birøkter i 35 år, men maken til denne sommeren så langt, har jeg ikke opplevd. Kubene mine sto med snø rundt kubekrakken 15.04. da alt eksploderte. Ingen av dem var spesielt sterke på grunn av sterk oppdeling året før. Både sterke og svake kuber fikk Apifôr og dryppfôring, og av disse to , har dryppfôringen betydd mest fordi jeg har hatt lite vinterfôr i yngelrommet.

SÅ BEGYNTE TREKKET: Hestehov og selje avløste hverandre og gav både pollen, og det kom mye nektar fra selja. Fordi jeg bare har halvkasser, kom den første skattekassa raskt på der nektaren ble samlet. Verre var det for yngelrommet. Etter hvert som pollenet hvelvet inn, ble det mindre og mindre plass til yngel.

Dette så det ut til at biene overhode ikke tok hensyn til. Apifôr, som skulle være proteinfôr ved innesittingen, ble ikke spist, de hadde protein nok. Sol og varme drev fram den ene plantearten etter den andre i raskt tempo, løvetann og blåbærtrekk kom 3 uker før normalen, det var knusktørt, men tross tørken, kom det fortsatt mye pollen og nektar inn. Biene jobbet iherdig, ynglingen ble kjørt på høygir, men var bistyrken stor nok til bringebærtrekket som også kom svært tidlig? Når vi rundet 20. mai, kom de første bringebærblomstene. Bakken var knusktørr og pesimismen stor for at det i år ville bli et uår. Bringebær står ofte svært utsatt til på tørkesvake fjellrabber og jord med dårlig bonitet, men likevel greide plantene å gi mye nektar. Det var bare å sette på kasser. Mangel på kasser, rammer og voks har for mange tvunget fram tidlig slynging.Leverandører av dette har ikke greid å henge med, så 2018 har blitt et problemår for utstyr vi håper ikke skal gjenta seg.

Dagtemperaturene har med få unntak vært over 20 grader i hele sesongen, og biene har ikke vært forhindret fra å holde oppe et stort trekk på grunn av været. Jeg så et dele i bringebærtrekket jeg ikke har sett tidligere. Den første bringebæra som sto tørkeutsatt til, blomstret tidlig og fort. Så kom det et lengre trekk fra busker som sto i skogstrakter, og til slutt kom et godt trekk fra bringebær i slukter og daler som vi har mye av langs Glomma. Kombinert mye snø som smeltet senere enn i åpne flater og flom i områder nær Glomma, hadde disse buskene mer tilgang til fukt fra bakken, og dette gav betydelig med honning.

Aldri har jeg slynget så tidlig som i år. Rammene var forseglet, kassene tunge og klare for slynging rundt 15.06. som er 4 uker før jeg normalt slynger. Kanskje slynget jeg for tidlig, eller kanskje startet jeg for sent? Alt tydet på at jeg kunne ha slynget mye honning tidligere fordi vannmålinger av det som var forseglet viste vannprosent helt ned i 14,0%. Honningen var så tykk som å røre i fruktgrøt.

Nyslynget honning så tykk som fruktgrøt.


Honningen var fryktelig seig og vanskelig å få gjennom sil. Det eneste som hjalp var hengesil. Smaken var fra hele vårens flora, inklusive bringebær. Og er litt urtepreget, synes jeg. Poding og krystallisering etter hurtigmetoden, gikk greit, og en ferdigkrystallisert svært lys honning anno 2018 ble tappet på 6-kantede bokser for første gang. Selv etter at jeg hadde tatt av sommerhonningen, har det kommet inn ca 15kg honning ekstra av ukjente planteslag, men nå i skrivende stund, 19.07. er det slutt på sommertrekket.

LYNGTREKKET I ØSTFOLD. For Østfoldlyngen er denne sommeren uten regn en katastrofe. Den er grønn til brun, og gjør et krampaktig forsøk på å blomstre, men å flytte biene på denne lyngen, er det samme som å utsette de for dramatisk sult. Jeg står derfor over årets lyngtrekk og vandrer ikke til Engerdal, Trysil eller Feminden der de faktisk får honning fordi det har regnet. Her er bilde av kystlyngen på Bolærne tatt 3.7.2018.

GJENNOMGANG AV KUBENE I DAG. Det er mye latskap i kubene for tiden. Biene sitter uvirksomme ute på fronten og i flyåpningen store deler av døgnet selv om det er rikelig plass inni. Eggleggingen er dramatisk redusert allerede nå 5 uker før normal oppstart av innvintring. Spesielt ser jeg det i kuber med fripara dronning der biene har Krainertegninger fordi dronningene har friparet seg med stedets krainerdroner. Mye kan tyde på at disse kubene blir så svekket før innvintring at de ikke når våren 2019. Ellers er det fortsatt mye forseglet ungel, men trist å se at partier med utkrøpen yngel ikke erstattes av ny yngling.

STORE FORSKJELLER PÅ KUBENE.

Kuber som har fått Apifôr proteinfôr, har tidligere ikke vist særlig interesse for fôret fordi pollentilgangen har vært så kraftig. Nå derimot, når pollentilgangen er sterkt redusert og reservene brukes opp, går biene på Apifôr med stor iver. Nå er også forskjellene klare: De kubene som ikke har fått Apifôr, er i alvorlig stagnasjon allerede. Slike kuber har nå bare lukket yngel. De som fikk Apifôr proteinfôr for en tid tilbake, har spist opp alt de har fått og har nå fått mer. De som ikke tidligere har fått Apifôr, får nå en solid dose i håp om at de vil starte yngling igjen.

Apifôrplatene deles til avleggere. Jeg trer noen pinner (tørre bringebærskudd) inn i snittflatene. Da holdes åpningen oppe selv om de nesten er spist tomme.

Sterke bifolk får hele plater som er 560g. Plata får to snitt i plasten med ca 5cm avstand. Fliken snittes løs, man tar et solid grep med fingeren og rykker den løs fra proteindeigens overflate med et raskt rykk. Nå er den klar til å legges på dronninggitteret med åpningen ned. Ved å la plastfliken gå på utsiden av kuben, kan du lett se hvilke kuber som har fått en hel plate på gitteret. Fortsatt er det mye honning i tavlene, men nå flyttes dronninggitteret slik at yngelen kryper ut over dronninggitteret og honningen kan tas av. Snart blir det dryppfôring i tillegg til proteinfôring fram til innvintring som enda er 5-6 uker fram i tid. Det blir lange og frustrerende uker for et aktivt bifolk.

BYTTE AV DRONNINGER. I parekassetter har jeg nå 11 ferdigparede dronninger som venter på å bli brukt. Gjennomgangen viste at kuber med Krainerarv stagnerer nå. Slike tidlig stagnerende dronninger, ønsker jeg å erstatte med nye som ikke har respekt for tørke og ettersommerproblemer. Dronningene blir tilsatt i utspisningsbur i disse sterke kubene, og da de selv ikke har egg og åpen yngel når den gamle blir fjernet, mottar de den nye uten videre problemer, håper jeg. Tilsetning av dronninger i sterke kuber er et sjansespill, men som oftest går det greit.

STIMULERINGSFÔRING: Jeg vil på det sterkeste anmode alle birøktere som ikke har vandret på gode lyngtrekk til å fôre biene sine med proteinfôr/pollenerstatning. Bruk hva du vil, men gjør noe! Kan du i tillegg gi de flytende fôr uten at det blir røving og honningforfalskning, er dette en fantastisk fin stimuli som holder ynglingen oppe i ukene framover. Vi trenger sårt unge, spreke vinterbier når vinterfôret skal lagres og klasen skal holde ut mange måneder med innesitting fram mot våren. Jeg tror at mange birøktere dessverre ikke tenker på dette nå i feriemodus og kan miste sine gode kuber i løpet av vinteren. Ta derfor en titt i kubene dine og se spesielt etter egg og åpen yngel, for det må vi ha nå. Dette er spesielt viktig for de av dere som har Krainerbier fordi de lett skrur av eggleggingen så snart trekket er slutt. Selv om denne birasen har langlivede enkeltbier, kan tiden fram til våren 2019 bli i lengste laget uten rekruttering utover høsten. Nå, 19.07. håper alle at regnet snart vil flomme ned og gi grønne bakker med gress og blomster og håp om at bringebærskuddene fra i år har tålt varmen og tørken slik at vi kan få litt sommerhonning til neste år også.

Hvordan starter jeg med bier?

Hvordan kan du starte med bier? Er det penger å hente i birøkt? Hvor mye koster det å starte opp? Morten Bull svarer på en rekke spørsmål om hvordan man kan starte med bier.

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Foredrag om dronningavl - Del 4

Se del 4 av foredraget som Morten Bull holdt om dronningavl for Vestfold fylkes birøkterlag på Gjennestad i Stokke 11.april 2018.

SE DEL 1 HER!
SE DEL 2 HER!
SE DEL 3 HER!

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Hva er en avlegger?

Hva er egentlig en avlegger? Morten Bull viser frem en avlegger og forklarer hvordan en avlegger fungerer.

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Hvordan er en bikube bygd opp?

Hvordan er egentlig en bikube bygd opp? Morten Bull forsøker å svare på spørsmålet, og lærer bort mye annet relevant i samme slengen!

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 188243
Stacks Image 188246
Stacks Image 188251
Stacks Image 188254
Stacks Image 188259
Stacks Image 188262

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Utviklet av sirBull.com