Stacks Image 166452

BIENES FANTASTISKE ØYNE.

HVORDAN SER BIER OG HVA SER DE?

Det vanskeligste er å forklare kompliserte ting på en enkel måte. I artikkelen nedenfor er det noen få begreper som er kompliserte, ellers er ting forsøkt beskrevet så enkelt som mulig. Bruk tid på å forstå bienes syn så vil du også forstå mer av biene og ikke minst hvordan de kan oppnå slike ekstreme resultater som de gjør. Biene får nemlig ekstremt mye hjelp til jobben, hjelp som du ikke kan se at de får, men kan lære om her. Artikkelen er skrevet for FB-siden "Norsk Hobbybirøkt". Der finner du masse interessant stoff om bier. Klikk på denne lenken og bli medlem https://www.facebook.com/groups/313556729403141/

HVA ER EGENTLIG FARGER?

Vi skal ikke pløye dypt i begrepet lys og farger, men litt må forklares. Lys er den elektromagnetiske energien vi kan se, og lys går i bølger og lysets bølgelengde blir oppgitt i nanometer (nm). Når lyset treffer en gjenstand, kan lysbølgene absorberes eller reflekteres, og reflekteres lyset, oppfattes det som farger. Mennesker ser i lysbølgeområdet 700 til 400 nanometer. Bienes syn er hovedsakelig i 600 til 300 nm-området. Ultrafiolett lys (UV-lys) finnes i området 400 til 300 nm og er utenfor vårt «synsfelt».
Vi ser med andre ord ikke alltid det samme som biene.
UV-lys betyr mye for bier. Forsøk har vist at dersom det ultrafiolette lyset blir fjernet, vil biene miste interessen for å samle nektar og blir i kubene til sult og undergang tvinger de ut. Kanskje oppfatter de dag som natt uten UV-belysning? Ultrafiolett lys som også går tvers igjennom skydekket må være avgjørende for bienes evne til å finne nektar. Bier ser ikke den samme blomstfargen som vi gjør, men det skal vi komme tilbake til.
Se denne videoen: https://www.youtube.com/watch?v=N1TUDFCOwjY

BIENES VIKTIGE JOBB.

Det amerikanske landbruksdepartementet anslår at 80% av all pollinering i USA er utført av bier, og derfor ser forskerne på biene som en helt avgjørende art for landbruket. Uten bier vil økosystemet kollapse. Det vi ser nå, at insekter og bier dør og at kubene forlates tomme, er en ekstrem trussel mot menneskers tilgang til nok mat og opptar forskere over hele verden.
Minst 90 kommersielt dyrkede avlinger er avhengig av pollinering av bier for å gi resultater. Hvor viktig er da bienes pollineringsjobb? Spør en som produserer mandler. Uten bier, ingen mandler! Vekster som epler, blåbær, kirsebær, avokado, agurker, løk, grapefrukt, appelsiner og gresskar ville heller ikke være å få tak i uten bier, og dette er bare en brøkdel av det vi spiser som biene direkte eller indirekte har en snabel bort i. Bier er derfor den viktigste artsgruppe for pollinering i insektsverdenen. Og deres hemmelige våpen, er synet.
Se videoen: https://www.youtube.com/watch?v=Cx6eaVeYXOs

BIENES SPESIELLE SYN.
Bienes syn har lenge fasinert forskningsmiljøene. For hundre år siden beviste forskeren og Nobelprisvinneren Karl von Frisch at bier kan se farge. For at mennesker skal kunne se farger, må pigmentene i overflaten på en gjenstand ta i mot og reflektere lyset slik at øyet vårt kan fange det opp. Øyet oppfatter så den reflekterte delen av lyset som farger. Blomstene bruker sine sterke farger til å tiltrekke seg bier og andre insekter for pollinering, og de sterke fargene leder insektene til nektaren. Det er grunnen til at blomstenes kronblader vanligvis har andre farger enn bladene på plantens stilk.

Selv om mennesker kan se flere farger enn biene, har bier et mye bredere fargesyn. Deres evne til å se ultrafiolett lys gir dem en fordel når de leter etter nektar fordi blomstene er utstyrt med ultrafiolett guiding av biene og hjelper biene på en ekstremt effektiv måte å finne blomstens støvbærere og nektar. Mange ultrafiolette mønstre på blomstene er usynlige for mennesker, men kommer fram ved å bruke spesielle fototeknikker som registrerer blomstenes UV-merking for biene. Masse blomster har denne ultrafiolette guidingen som for oss bare kan ses ved hjelp av spesielt fototeknisk utstyr. Se bilde av bl.a. Løvetann nedenfor der UV-merkingen i blomsten er avslørt.

TRIKOMATISK – TRE FARGERS SYN.

Som oss mennesker er bier trikromatiske - de ser tre primærfarger, det vil si at vi har tre fotoreceptorer/staver i øyet og alle våre fargekombinasjoner er basert på registreringen av tre farger. Mennesker baserer sine fargekombinasjoner på rødt, blått og grønt, mens biene trikomatiske farger er blå, grønn og ultrafiolett lys. Rødt som vi ser, har ikke biene en fargereseptor for, og de kan derfor ikke se denne fargen som annet enn svart. Men likevel kan de se rødlige bølgelengder, som f.eks. gul og orange. De kan også se blågrønn, blå, lilla og "bi-lilla" som er en kombinasjon av gul og ultrafiolett lys, i et bølgeområde som mennesker ikke kan se. Forskerne mener at de mest tiltrekkende fargene for bier sansynligvis er lilla, fiolette og blå. Blå er spesielt interessant fordi fotograferes blomster med kamera som kan gi ultrafiolette bilder, finner vi at blomster som ser f.eks. gule ut, er UV-blåmerket for bienes skyld.

HURTIG FARGEOPPFATTELSE

Bienes reaksjonsevne på farger er ulikt vårt fargesyn på flere måter. De kan oppfatte farger mye raskere enn oss. Bier har den raskeste fargeoppfattelsen innenfor dyreverdenen, hele 5 ganger raskere enn menneskers. Denne evnen til ekstremt rask oppfattelse av blomstenes signalfarger har de god bruk for – ikke minst når de flyr for da går jo alt forbi dem så fort. Så mens vi kanskje har problemer med å skille en blomst i en gruppe fra en annen, gjør ikke bier det. De ser hver enkelt blomst tydelig i fart og treffer eksakt når de lander.
Om vi kjører på en motorvei med blomster i veikanten i kort avstand fra bilen, kan vi ikke skille blomstene fra hverandre. Bilen beveger seg så fort at fargene blir et flimrende kaos av farger for øyet. For biene flimrer ikke fargene når de flyr fort, og blomstene framstår tydelige. Derfor regner man med at biene ser ting som beveger seg tydeligere enn ting som står i ro, og at bier kan pollinere blomster som er i bevegelse eller unngå å bli truffet om vi forsøker å slå etter dem fordi oppfattelsen via øynene er så mye raskere enn vår.
Biene ser best mens de flyr, og ved at de har dybdesyn og ser tredimensjonalt, kan de også bedømme avstander med stor nøyaktighet. Det de har sett, kan de formidle i kuben med dans til andre trekkbier slikt som retning og avstand til gode trekkområder.

FARGEFORANDRING – IRIDESCENCE.

Noen blomster har kronblader som skifter farge avhengig av hvilken vinkel man ser på de fra. Dette kalles iridescence og kan også sees på sommerfuglvinger alt etter hvordan lyset kommer inn på vingene. Iridiscence er ofte i UV-området som gjør at vi ikke kan oppfatte det. Men det kan biene. De ser de skinnende kronbladene og forbinder dem med nektar. Slik blir attraktive farger viktig for pollineringen.

BIENE HAR 5 ØYNE – VISSTE DU DET?


Bier har fem separate øyne og to forskjellige typer øyner med vidt forskjellige funksjoner. Biene har 3 små øyne forran på toppen av hodet som kalles ocelli og 2 fasettøyne til sammen fem. Ordet ocelli kommer fra det latinske ordet "ocellus" som betyr lite øye. Disse små øynene har bare ei linse hver og hjelper bia i å fly stabilt og navigere riktig. De gjør det mulig for biene å bedømme lysintensiteten og orientere riktig. Ved hjelp av disse spesielle øynene, kan biene se ultraviolett lys som hjelper med å oppdage blomster med UV-markører.

FASETTØYNENE.

Bier har to store sammensatte fasettøyne (compound eyes), et på hver side av hodet. Disse fasettøynene er fantastiske eksempler på naturens ingeniørkunst. Øynene består av tusenvis av små linser, fasetter, som sitter ytterst på toppen av rør som går innover i øyet. Hver av disse fasettene dekker en liten del av insektets synsfelt. Når synsinntrykkene kommer fra fasettene, danner bienes hjerne et mosaikklignende bilde med sekskantmønster basert på hva hver fasett ser. Arbeiderbier har 6 900 fasetter i hvert øye, og droner har 8 600 fasetter. Ikke merkelig at bier ser godt.
Bier er i stand til å se farger fordi hver av disse fasettrørene inneholder 8 celler som reagerer på lys. Fire av cellene er mottakere av gul-grønt lys, tre er mottakere av blått lys og en celler er mottaker av ultrafiolett lys.

BIENE SER POLARISERT LYS.

Men bienes supersyn greier mer enn å se farger. Biene kan også se polarisert lys. Om man slår på taklyset i stua, skinner lyset i alle retninger, men noe av lyset går også som rette stråler i en retning. De rette strålene kaller vi polarisert lys, og disse rette lysstrålene ser biene, men vi ser de ikke. Utendørs kommer det polariserte lyset inn fra atmosfæren, og bienes øye kan analysere dette polarisasjonsmønsteret i lufta over dem. Mønsteret blir til et kart eller til bienes GPS, om du vil - et mønster som biene navigerer etter både ut fra kuben og hjem igjen.

UV-LYS VIKTIG.

Sollyset har også masse ultrafiolett lys i seg. For bienes evne til å samle nektar er det helt avgjørende at de ser UV-strålingen som også trenger gjennom skydekket.

Evnen til å oppfatte UV-merking på blomstene, forklarer f.eks. hvordan de kan finne fram til de rette blomstene i et område med bare hvite blomster. Biene ser nemlig ikke bare hvite blomster, men blomster med tydelig UV markører og søker mot disse UV-flekkene så raskt de kan. Selv om blomsten ikke har pene farger slik vi ser de, betyr det ikke at biene synes det samme. Nylige studier viser nemlig at ugress har stor formeringssuksess fordi insektene synes plantene er svære attraktive.

KAN ØKOSYSTEMET EKSISTERE UTEN BIENE?

Pollinering er viktig for alt voksende plantemateriale på kloden og betyr svært mye for verdensøkonomien. Bidraget til verdensøkonomiene er svimlende. I USA er avlingene som biene har bidratt til anslått til en verdi av 14,6 milliarder dollar. Og USA er jo bare en liten del av verden, så betydningen av bienes jobb er ikke til å kalkulere. Med sitt utrolige syn kan biene pollinere planter med stor nøyaktighet. Overskyet himmel er ingen stor utfordring for deres syn. Det kan se hva vi ikke kan se, og på grunn av disse evnene og den jobben de gjør, er biene klodens viktigste pollinatorer og avgjørende for at økosystemet skal kunne fungere.
Leste du hele denne artikkelen? Merk den med «Liker». Slik kan vi se hvor mange som er villige til å lese lange artikler på FB og ikke bare de korte og mer overfladiske. Kanskje det ikke er bryet verd å bruke så mye tid på en slik artikkel? Kommenter gjerne.
Kilder:
https://www.beeculture.com/bees-see-matters/
https://www.vitensenteret.com/nb/mod377
https://www.shutterstock.com/
https://no.wikipedia.org/wiki/Fargesyn
https://no.wikipedia.org/wiki/Fargesyn

https://www.youtube.com/watch?v=N1TUDFCOwjY

KAN BIER KOMMUNISERE MED LYDER? INTERESSANT FORSKNING VISER AT DE KAN!

Først litt om lyd.

Lyd som vi kan sanse ved hjelp av hørselen, er trykkvariasjoner (bølger) i luften som sprer seg i luftmolekylene. Lyd er energi som må ha et materiale (luft, metall, vann etc.) å spre seg i. Ta en stein og kast den i et stille vann og se hva som skjer: Energien i steinkastet som stammer fra armen din, treffer vannflata og det blir et plask! Energien skaper en ringbølge rundt steinen som sprer seg som ringer/bølger i vannet og beveger seg utover fra der steinen landet til bølgevirkningen forsvinner. Lyd-energi kan forklares på samme måte: Energi i form av molekylsvingninger skapes og forplanter seg i lufta som bølger i vannet og når vårt øre. Signalene går til hjernen og blir tolket. Lydbølger måles i Herz, som er antall lydsvingninger pr. sekund. Øret vårt kan oppfatte fra 20 til 20.000 svingninger pr. sekund. Over og under dette frekvensområde, kan vi mennesker ikke oppfatte lyd. Lyd må ha et materiale å spre seg i, og jo kortere avstand det er mellom molekylene i materiale, jo raskere går lydbølgene.

  • Luft: 340 meter/sekund
  • Vann: 1400 meter/sekund
  • Treverk: 3500 meter/sekund
  • Stål: 5000 meter/sekund

BIER OG BRUK AV LYD.

Lyd kan sendes gjennom luft som bølger eller som vibrasjoner eller svingninger i faste stoffer, og samlet kalles dette for vibrasjonsakustikk. Vibrasjonsakustikk spiller en viktig rolle i kommunikasjonen mellom biene i en bikube. I lang tid trodde man at biene var døve for lyd (Goodman 2003), men det har vist seg at bier kan registrere lyd og tolke signalene (Towne and Kirchner 1989). Man har greid å kartlegge bienes registrering av luftbåren lyd og hittil funnet at de oppfatter lyd i frekvensområdet 10 til 500 Herz. Bier lager lyd med frekvens godt under 10 Herz og over 1000 Herz (McNeil 2015), men hvor mye av dette de oppfatter, er man usikre på. De har et organ inne i antennene som heter Johnston organet. Dette organet er et sanseorgan som fanger opp lydbølger og omgjør signalene til nerveimpulser som sendes til hjernen.

Bier lager ikke lyd bare ved å slå med vingene, men også ved å bruke selve vingemusklene. Vingemusklene blir naturligvis brukt ved flyvning, men de kan frikobles fra vingene i framkroppen for produksjon av varme å lage lyder med, og det gjør de. Dette gir gode muligheter for lydsignaler.

Det viser seg nemlig at bidansen på tavlene ikke bare er bevegelse i 8-tallsmønster med informasjon om solvinkler og distanser, men ren kommunikasjon med lydbølger og vibrasjoner.

I 1989 undersøkte Towne and Kirchner bienes oppfattelse av lyd. De brukte en kombinasjon av lyd og svake elektriske støt. Biene lærte å unngå strømstøt ved å forlate underlaget når et lydsignal ble gitt, for etter signalet ble underlaget gjort elektrisk. Konklusjonen ble da at biene kunne høre luftbåren lyd.

Et nytt forsøk (Kirchner et al. 1991) trente biene til å svinge til høyre eller til venstre når de kom inn i en fôrautomat. Hvilken vei de skulle svinge for å få mat, ble styrt av lyd. Metoden ble brukt for å finne ut hvilket frekvensområde biene kunne høre. Forsøkene viste at bier hører luftbåren lyd opptil 500 Herz med følsomhet nok til å oppfatte lydene fra ei dansebie (Kirchner 1993). Samme treningsteknikk ble brukt til å finne ut hvilke sensoriske strukturer som biene oppfanger lydsignalene med (hår, antenner, kroppsdeler osv) (Dreller and Kirchner 1993a). Sensoriske strukturer for å fange opp lyd på kort avstand, trodde man var hår på bikroppen og antennene. Bier som hadde lært seg å reagere på lyd ble deretter manipulert ved at man fjernet en eller begge antennene eller dekket til et visst ledd i antenna eller fjernet visse hår på kroppen(Kirchner 1993). Disse forsøkene viste at biene mottar lydsignaler med et organ, Johnston-organet (Dreller and Kirchner 1993a), som ligger inni antennene.

JOHNSTON-ORGANET, BIENES ALTERNATIV TIL VÅRT MELLOMØRE? Johnston-organet inni antenna, (fig. 1a) er en samling sensorceller som er følsomme for vibrasjoner. Johnston-organet er plassert i leddområdet i antennas andre del, Pedicel, (se bildet) og registrer vibrasjoner iytterste antennedel (flagellum)(Towne 1994). Ytterste antennedel kan registrere bevegelser ned til 20nm ( 20 milliardedels meter) og er følsom for lavfrekvens lyd i området 265-350 Herz. Organet har 300 nerveceller som omformer mekanisk vibrasjon til nerveimpulser som sendes videre for tolkning i hjernen. (McNeil 2015). Johnston-organet og antennene er svært viktige under flyvningen.

«DANSEBIELYD» Lydfeltet som dannes nær dansende bier ble undersøkt med to mikrofoner plassert i forskjellige vinkler i forhold til den dansende bia (Michelsen et al. 1987). Forsøkene viste at lydene under dansingen er produsert av vingene som fungerer som to speilvendte lydgivere. I nærheten av bakkroppen (abdomen) er lydbølgene i luftrommene over og under vingeplanet helt ute av fase. Langs vingekantene, fant forskerne et sterkt felt med et fenomen man kaller akustisk kortslutning, et roterende lydfenomen der lyden vil gå rundt vingen tilbake til der den ble dannet. Et område med svært intens akustisk kortslutning er påvist tett på kanten på vingene der en trykkgradienten på ca 1Pa/mm (trykkforandring pr. distanseenhet) ble observert i 90 graders vinkel til vingeflatene. Trykkgradienten driver en luftstrøm med styrke ca 1m/sek.

Se denne videoen om selve orienteringsdansen: https://www.youtube.com/watch?v=1MX2WN-7Xzc

TOLKNING AV DANSEBUDSKAPET. Biene som tolker dansebevegelsene, sier oss mye om egenskapene på det akustiske lydfeltet rundt danseren: Følgerbier plasserer nemlig sine antenner i sonen med maksimal akustisk kortslutning der luftpartikkelbevegelsene er mest intense. Disse observasjonene kan bety 1) at følgerbier forsøker å unngå å blande budskapene som kommer med lydbølger fra andre dansebier i nærheten og 2) sier noe om hvordan følgebiene kan innhente navigasjonsinformasjon fra det akustiske feltet som danseren skaper nærmest bikroppen.

En rekke fenomener ble oppdaget på et så komplisert lydteknisk nivå at vi ikke skal komme inn på det her. Informasjonen finnes i referansene nederst.

Lite lyd ble registrert rundt danserens hode, og danserens vaggebevegelse skapte i seg selv 12-13 Herz målt med en stasjonær måler, og denne vaggelyden i seg selv er en del av hele dansebudskapet.

Som vi har sett bruker trekkbiene en vaggende dans for å informere andre trekkbier om retningen og avstanden til steder med nektar eller pollen. Lyd og strømmer av luft som dannes av danserens vinger i tillegg til vibrasjoner dannet av musklene inne i framkroppen (Thorax), er tydelige tegn som bidrar til at budskapet blir oppfattet og forstått. Hvordan biene tolker budskapet og omdanner det til handling i form av søk i terrenget, er det manglende forståelse av.

LYD OG VIBRASJONER TOLKES I HJERNEN. For å forstå hvilke nerveoverføringer som er inne i bildet ved bienes dansekommunikasjon, ble anatomien i antennene og selve Johnston-organet analysert (Tsujiuchi et al. 2007). Man så på de delene av antenna som fungerer som mottakere av signaler og deres evne til å omdanne de til nervesignaler for transport til hjernen. Bienes Johnston-organ består av 300-320 scolopia, som er sammensatte nerveceller med forbindelse til ca 48 hud-dekte «knapper» plassert rundt hele overflaten av antenneleddet Pedicel (se bildet). Hver av de 48 scolopia inneholder følsomme nerveceller. Den ytterste delen av antenna, flagellum, som biene bruker i direkte kontakt på dansebias kropp og i det nærmeste feltet rundt den, er spesielt følsom for lavfrekvens lyd og har forbindelse med Johnston-organet. Lyd i området 265-350 Herz, oppfattes ikke av flagellum. Likevel mener forskerne at biene som følger dansebia kan oppfatte både de lavfrekvense lydene på 12-15 Herz og de korte vibrerende pulsene dansebia lager med vingene der det dannes både luftstrømmer og lyd med høyere frekvens. Vingene lager en luftstrøm med styrke 1m/sek i pulser med varighet 20 millisekunder og med frekvens 200 til 300 Herz. Impulsene som fanges opp av Johnston-organet, sendes videre til hjernen for tolkning.

VIBRASJONER EN DEL AV SPRÅKET. Arbeiderbiene kommuniserer også ved hjelp av vibrasjoner i underlaget som vanligvis er voksbygg. Disse vibrasjonene oppfattes av vibrasjonsfølsomme organer i beina (fig.1B i tegningen over). Prøv å legge øret inntil kuben og knips i kubeveggen. Du lager en vibrasjon i kubens materiale som oppfanges av bienes føtter. Så hører du reaksjonen, er biene i live – de bruser. Vibrasjonene blir tolket og omdannet til nerveimpulser og overført til nervesystemet (Hunt og Richard 2013).

Når dansebia signaliserer både ved hjelp av vingene, vaggende kroppsbevegelser og kraftige muskelbevegelser i framkroppen (thorax), overføres sterke vibrasjoner fra framkroppen via beina og ned i vokstavlene. Disse vibrasjonene er sterkest når vrir framkroppen kraftig sideveis i en bue i forhold til bakkroppen (Hunt og Richard 2013). Det er påvist både loddrette og vannrette vibrasjoner i vokstavlene alt etter beinstillingen på de dansende biene (Sandeman et al., 1996, Rohrseitz og Kilpinen 1997).

Dansende bier er vanligst på vokstavler med helt utbygde celler, i forhold til avkortede eller ikke utbygde celler. Dans på utbygde tavler med åpne celler tiltrekker seg raskt trekkbier som er arbeidsløse, noe som kan tyde på at strukturen og tettheten i tavlebygget har sammenheng med signaloverføringen (Tautz 1996). Selv om vibrasjoner i vokstavlene under dansen overfører informasjon fra danseren til biene som observerer, kan ikke vibrasjonene i vokstavla gi nøyaktig informasjon om hvordan danseren beveger seg, slik som vinkler, retning eller hastighet (Nieh og Tautz 2000) og blir derfor bare et supplement til selve dansen.

Av andre dyr som kan kommunisere ved hjelp av lavfrekvent lyd i området 15 til 35Hz, er elefanten et godt eksempel. Den sender lydbølger ned i bakken i alle retninger som andre elefanter fanger opp flere kilometer unna.

ET SAMMENSATT DANSESPRÅK. Dansespråket biene bruker består da av både selve 8-tall dansen med sine karakteristiske vaggebevegelser, lavfrekvent lyd fra 12 til 15 Herz, hurtige og korte vingebevegelser som varer noen millisekunder, luftstrømmer med fart 1 meter pr. sekund, vibrasjoner i selve bikroppen, lydbølger i frekvensområdet 200 til 350 Herz og sterke vibrasjoner som overføres til vokstavlene ved hjelp av beina. Alt dette skjer på en gang. Ikke rart at biene samler seg rundt den som har noe å fortelle.

Se denne videoen og hør lydsignalene som bia avgir mens den overlater lasten av nektar til ei husbie. Selv ved lossing, kan den signalisere avstander uten å danse.

DRONNINGENE SIGNALISERER MED LYD. De mest kjente lydene for birøktere bortsett fra bier i flukt, er kanskje tutingen og kvekkingen som dronningene lager i forbindelse med sverming. Disse signalene er også sterke vibrasjonssignaler i vokstavlene i tillegg til de lydene som kan høres flere meter fra kuben. Arbeiderbiene har også et stopp-signal som er kjent (Nieh 1993). Alle disse signalene ligger i frekvensområdet 200-500Herz (Michelsen et al. 1986ab).

Video: Krøpet dronning tuter til innesperrede dronninger. Se på slutten hvordan arbeiderne signaliserer med vibrasjoner gjennom veggen inn til ei innesperret dronning:

Video: Hør arbeiderbier signalisere til hverandre:

KOMMENTAR: Internasjonale forskningsrapporter om bier oversatt til norsk, er det lite av. Kanskje kommer det av at mye at det som det forskes på er krevende stoff for oversetteren som vanligvis ikke er inne i faget.

Stykket ovenfor er hentet fra forskjellig stoff og egne kommentarer. Noe av stoffet har vært så komplisert å oversette (masse vitenskapelige faguttrykk bl.a. innen lydteknikk, biers anatomi og oppbygging av nerveceller) at forenklinger har vært nødvendig. Håper likevel artikkelen kan vise hvor fantastiske biene er. Selv om vi skriver 2018 og bier er den art på jorda det er forsket mest på bortsett fra menneske, så har vi fortsatt mye igjen før vi har full oversikt over dette insektet. Kanskje får vi aldri full oversikt, og det er trolig det beste.

Artikkelen er sakset fra Facebooksiden Norsk Hobbybirøkt . Gå inn og bli medlem!

Kilder:

https://snl.no/lyd

https://www.beeculture.com/a-closer-look-sound-generation-and-hearing/

https://en.wikipedia.org/wiki/Seismic_communicatio...

​TEMPERATURREGULERING I VINTERKLASEN.

Nå har alle birøktere her til lands biene sine «i hus», og dersom vi har gitt de nok vinterfôr, kan vi med god samvittighet smøre oss ei skive med sommerhonning, selv om honningen er «stjålet» fra kuben. Mens vi tygger på brødskiva, kan vi gruble over hva som skjer inni kubene nå om dagen. Har biene full kontroll der inne?

Allerede ved utetemperatur +14 grader, kan man se antydning til at biene samler seg i en fortetning, men er ikke kommet i vintermodus enda og beveger seg rundt og gjør forskjellige oppgaver. En del utflukt er det naturligvis ved denne temperaturen. Ved denne utetemperaturen er det ikke uvanlig at senteret for fortetningen inneholder dronninga og en del yngel i forskjellige stadier. Temperaturen i yngelområdet kan biene regulere på forskjellige måter.

Fortetningen ved denne utetemperaturen er ikke en homogen klase, men en relativt åpen struktur med et skall mot kantene og åpen inni slik at biene som steller dronning og yngel kan bevege seg ganske fritt. Etter hvert som daglengden blir kortere og temperaturen synker, forsvinner yngelen fra tavlene.

Når temperaturen ute synker, danner biene en tettere klase som holdes varm ved at biene vibrerer med vingemusklene. Dette forbrenner kalorier fra vinterfôret og produserer varme. Samtidig kan biene trekke sammen klasen eller utvide den, alt etter om de ønsker å redusere luftstrømmen gjennom klasen eller øke den. Om yngelleiet f.eks. på våren blir for kaldt, trekker biene seg sammen rundt yngelen for å redusere gjennomstrømningen og holde temperaturen på 34 grader.

Biene i ytterkantene av klasen blir vanligvis så kalde at de blir ubevegelige og ser døde ut. Disse stivnede biene i utkanten av klasen danner en ubevegelig vegg, men blir etter hvert presset innover i klasen av varme bier som tar deres plass i de ytterste rekkene. Slik bytter kubens bier på å takle de lave temperaturene som kan være rundt klasen. Når temperaturen ute synker til -5 grader eller lavere, starter biene inni klasen å bruse med vingene for å opprettholde varmen som vil holde temperaturen inni vinterklasen stabil. Selv ved denne temperaturen, sitter biene i ytterste delen av klasen ubevegelige og som døde og danner et isolerende lag.

En annen fascinerende måte biene kan regulere temperaturen på er å bruke «varmeapparatbier». De har evnen til å vibrere hele bakkroppen med kraftige muskler, og når de gjør dette, kan de presse kroppstemperaturen opp til hele 44 ºC som er 9 ºC over optimal kroppstemperatur. Disse «varmeapparatbiene kryper inn i tomme celler og kan ved sin intense muskelbruk greie å varme opp hele 70 celler pr. bie i områdene rundt der de er plassert.

Biene i en kube anstrenger seg ikke for å holde rommet rundt klasen varm. Det er derfor viktig at dette rommet ikke er for stort, for det fører til varmetap fra klasen over tid. Man mener det ikke er en direkte sammenheng mellom utetemperaturen og størrelsen på vinterklasen, men man ser at en markert økning av utetemperaturen, gir en betydelig endring i størrelsen på vinterklasen og den mengden varme som produseres.

Bier i vinterklase trenger hele tiden tilførsel av karbohydrat til varmeproduksjon, og etter hvert som tiden går, vil biene bevege seg sakte gjennom tavlegatene til lagret vinterfôr. Om biene kommer i områder uten fôr, kan de sulte. Er det da et lite bifolk med lite bier i klasen og de beveger seg inn i et hjørne, kan man se at de ikke greier å holde temperaturen opp og samtidig forflytte seg tilbake til fôrreservene. Resultatet blir ofte at de dør.

Innskrenkning av yngelrommet ved innvintring vil redusere behovet for å forflytte seg mer enn nødvendig. Plassen og antall rammer som skal holdes varme er da riktig i forhold til bimengden og belastningen ved å holde kuben varm blir minst mulig. Samtidig skal de rammene biene sitter på, ha nok fôr i seg til å holde gjennom hele vinteren.

Den optimale temperaturen i sentrum av en vinterklase er 35 ºC. Forsøk har vist disse dataene: Gjennomsnittstemperaturen midt i en vinterklase gjennom vinteren ble målt til 27 °C, og gjennomsnittstemperaturen i det ytterste laget ble målt til 9 °C. Den høyeste temperaturen målt i en vinterklase er 37,5ºC. Laveste temperatur som er målt inni en vinterklase er 12,8 ºC mens den laveste temperaturen biene i ytterkant av klasen kan tåle er 7,8 ºC. Noen kilder oppgir at bier i ytterste del av klasen kan tåle 6,7ºC.

Nå håper jeg at den første skiva med honning er fortært og at du fikk lyst på ei skive til med lys aromatisk sommerhonning. God fornøyelse!

Bli medlem av Facebook gruppa "Norsk Hobbybirøkt". Gå til https://www.facebook.com/groups/313556729403141/ og meld deg inn.

Kilder:

Beepods: https://www.beepods.com/honey-bees-survive-winter-regulating-temperature-cluster/

Honeybeesuite: https://honeybeesuite.com/temperature-regulation-i...

​HVILKEN ARBEIDSSTILLING FÅR DU I BIGÅRDEN?

Hobbybirøkt har mange positive sider ved seg, men skal man tegne et riktig bilde av birøkt, må man også ta med det negative. Birøkt er fysisk tungt, mye tyngre enn andre hobbyer som frimerkesamling????,presse blomster eller spikre fuglekasser. Skal du drive med birøkt de neste 10-15 årene, er det viktig at du tenker både på hvordan tunge kasser skal håndteres, men ikke minst hvordan du står og steller kubene. Feil arbeidsstilling kombinert med tunge løft, er oppskriften på ryggproblemer og skulderproblemer.

KOM DEG OPP FRA BAKKEN!
Bikubene bør stå på krakker eller paller som er tilpasset kroppshøyden din. Når du jobber i yngelrommet, skal du stå rimelig rett uten for bøyd rygg. Da kan du jobbe i mange timer og se gjennom et stort antall yngelrom uten ryggbelastninger. Ta også hensyn til hvor du kan sette fra deg kubens skattekasser. Er det nabokuber du kan sette skattekassene på, eller må du ha med deg en ekstra krakk til kassene? Må du ta 30kg tunge skattekasser fra bakkenivå og opp til høyde 1,5 meter eller høyere, er det en belastning man skal jobbe med å få redusert!
HVOR HØYT BØR KUBENE STÅ?
Jeg har funnet ut for min del med kroppshøyde 184cm at kubene må stå på krakker/paller med høyde minimum 40cm. kanskje burde de ha stått enda noe høyere, men så må jeg ta hensyn til at kubene ikke blir for høye å håndtere med fulle skattekasser på. Dette passer for meg, men om du er bare 160cm, må kubekrakkene tilpasses en god arbeidsstilling for deg.
BRUKER DU HELKASSER ELLER HALVKASSER?
Ei full helkasse med honning veier ofte 30-34kg og ei full halvkasse 18-22kg. Når norsk lov forbyr sekker, dunker osv. med vekt over 25kg, er det unødvendig å gå inn på hvorfor du skal bruke halvkasser i stedet for helkasser som skattekasser. Det er grunner til at 50kg mel-, sukker-, og saltsekker forsvant.
TA VARE PÅ HELSA DI.
Det er ingen arbeidsplass som takker deg spesielt fordi du ofret helsa di og av den grunn er langtidssykmeldt. Tunge løft og feil arbeidsstillinger i birøkten kan gi deg sykmeldinger på jobben som vil skape problemer både for deg og arbeidsgiveren. Hvorfor er det så viktig å nevne dette?
Jo, fordi det er så mange birøktere som sliter med rygg og skuldre. Samtidig blir man blind for hvordan man selv står og jobber. Ei full helkasse med honning er jo en gave fra biene, men 200 løft à 30kg, er et ryggproblem.

Sakset fra FB-gruppa Norsk Hobbybirøkt https://www.facebook.com/groups/313556729403141/ Klikk deg inn og bli medlem

BISTIKK GIR BISTIKK!

Det er mye vi ikke vet om bier, men mye er forsket på og kartlagt. Noe kan vi se bare ved å studere hvordan de oppfører seg, og noe har vi bittert fått erfare. Bistikk, f.eks., har en egen lukt som noen kaller "kattepisslukt", en emmen og ubehagelig lukt. Denne lukta er et angrepssignal biene bruker seg i mellom. Vet ikke om du har sett dette når du åpner kuber sent på høsten at biene kan stå med brodden ute og med en liten giftdråpe på broddspissen og peke opp på deg. Denne adferden har trolig i oppgave å gire de opp som skal forsvare kuben mot inntrengere. Ekstra aggressive bifolk som blir forstyrret, kan sende ut så mye slik "kattepisslukt" og så mange angripere at besøk i kuben alltid blir en spesiell opplevelse.

Bidress og ikke minst skinnhansker kan få mange stikk og mye gift på seg som lukter og trigger til flere stikk. Lukta kan holde seg i ukevis mellom besøk og fører til aggresjon ved nye besøk. Vask derfor klærne regelmessig, ikke bare for stikk, men også fordi du svetter i varmen og klærne blir møkkete. Rene klær og hansker gir altså mindre aggressive bier. Bistikk på hanskene ender på huden din når du tar i hanskene for å trekke de av. Så tørker du svetten eller gnir deg i øynene, og det vil du huske.
Sakset fra FB gruppen Norsk Hobbybirøkt, https://www.facebook.com/groups/313556729403141/ Klikk deg inn og bli medlem.

​HJELPER BISTIKK MOT SYKDOMMER OG HELSEPLAGER?

Om du blar nedover på siden «Norsk Birøkt», vil du finne stykket "BISTIKK OG BIGIFT som beskriver hva bigift inneholder. Der kan du lese at sammensetningen er komplisert med hele 63 forskjellige ingredienser. Noen av ingrediensene er skadelige og danner betennelsestilstander i muskler og vev, mens 3 andre er sterke betennelsesreduserende stoffer. Med andre ord er det i bigift både stoffer som bryter ned og bygger opp, og man kan lure på om naturen har utviklet dette for først å gi deg en alvorlig advarsel, men samtidig også spandere tre stoffer som skal hjelpe deg å komme videre i livet.

Bigift er det forsket mye på fordi bistikk har vært brukt som folkemedisin i årtusener som botemiddel for forskjellige lidelser. Helt fram til våre dager brukes bistikk som terpi mot reumatiske plager som leddgikt, Multippel sklerose (MS),

HVORFOR HAR MAN TRODD AT BIGIFT HAR VIRKNING MOT HELSEPLAGER?
Masse av det som befinner seg på apotekene i form av piller og flytende miksturer har direkte opprinnelse i naturen, i planter og frukter, frø eller mineraler fra bakken. Bigift er ikke noe unntak, og folk med bier eller honningrøvere har i uminnelige tider merket seg hva som skjer når man får et stikk og samtidig har hatt personlige plager- For noe skjer som er interessant å se nærmere på. Kan det være noe med selve settingen man får stikket i, og kan det ha noe med hvordan vi reagerer? Er det en reell effekt som kan dokumenteres, eller er reaksjonen så vag og utydelig at man ikke kan si klart at bistikk kan brukes som medisin?

STIKKET, HVORDAN REAGERER VI OG HVA SKJER I KROPPEN?

Ingen er glade i bistikk, det er sterkt ubehagelig, og man prøver å unngå det så godt man kan. For folk flest som er i kontakt med bier eller som er birøktere, er det en skrekk/fryd-blandet opplevelse som på mange måter gir både mestringsfølelse og et «kikk». Har vi sinte bier er hjernen konsentrert, og adrenalinnivået for mange av oss er allerede høyt før vi får stikket.

La oss lage et «Case» og se hva et bistikk fører til både utenpå og inni kroppen.
Her kommer stikket, rett mot skulderleddet, på den skuldra du sliter mest med og som er så vond at du vurderer å slutte med bier kanskje. Du springer i sikkerhet fra angriperne, vrenger av deg den fillete drakta, og der, på skuldra sitter brodden fast med giftblæer og det hele. Ingen bevegelse i giftblæra sier at all gifta er på plass. Med en lang negl greier du å klore brodden løs. Så sinnsykt vondt, og det starter allerede å forandre seg. Det dukker opp en liten hevelse i huden 10-12 mm stor rundt der brodden satt og akkurat der brodden satt, er det en rød prikk. Du setter deg ned litt og får igjen pusten.


ET KRAFTIG INDRE FORSVAR.
Selv det som har skjedd til nå, er utrolig interessant, for på toppen av det adrenalinnivået du allerede hadde ved å kunne stelle bier (blir sett på som giftige, farlige udyr av uvitenheten), omdannes kroppen din seg til et forsvarsverk med uante muligheter. Fra binyrebarken og binyre margen, skilles det ut adrenalin, noradrenalin og aldosteron. Adrenalin kjenner vi som virkestoff i EpiPen som skal brukes mot alvorlige insektsstikk der allergisymptomer melder seg.

EpiPen inneholder adrenalin som demper allergiske reaksjoner i forbildelse med bistikk.

Kroppen har allerede i det øyeblikket stikket oppdages, taktikken klar:

Adrenalin og noradrenalin skal sørge for at du som er jaget av en fare skal komme deg i sikkerhet. Begge stoffene øker pulsen, de sørger for at blodårer i områder som ikke er så viktig, trekker seg sammen og presser blodet inn i blodårer som er helt nødvendige for en akuttsituasjon. Samtidig frigjøres glukose (druesukker) til blodet som er rent muskelbrennstoff og kan få deg til å yte maksimalt, og kroppen frigir Kortison. De to adrenalintypene sørger også for at lungefunksjonen forsterkes ved at forgreiningene fra luftrøret inn mot lungene utvider seg. Kombinert med økt puls og at stoffene i tillegg gir økt blodtrykk, får du nå forhøyet oksygentransport til muskulaturen. Stoffet Aldosteron har i oppgave å opprettholde nivået av salt ved at natrium (Na+) holdes tilbake samtidig som kalium (K+) og H+ (hydrogenioner) skilles ut. Dette skjer samtidig med at Adrenalin og Noradrenalin kommer på plass.

Om du husker hva som skjer når bigiftens virkestoff Apamin kommer inn i huden, så er Aldosteron i krig med Apamin. Apamin vil blokkere kanalene for transport av kalium mens Aldosteron sørger for at kalium blir utskilt for at det skal være nok salt til å holde både muskler og hjerte på absolutt høyeste nivå en periode. Alarmen har også gått til at Histamin skal skilles ut sammen med stoffer som skal redusere effekten av stikket.
Så hvem er du nå, der du sitter med hånden på skuldra, med høy puls, høyt blodtrykk, åpne bronkier, ekstra glukose i blodbanen, optimal saltbalanse i blodet, adrenalinet flommende, histamin på vei til stikket osv. Jo, du er ladet til randen for fysisk kamp eller hurtigløp, alla «jeg sprang fra oksen og hoppet over et 2 meter høyt gjerde, men jeg skjønner ikke hvordan jeg greide det». Mange av de som har opplevd denne forsvarsstrategien kroppen har kjørt i gang, greier ikke å sitte stille og går frenetisk rundt nærmest for å få brukt opp effekten.
Den situasjonen som her er beskrevet er i aller høyeste grad situasjons- og personavhengig. Noen reagerer ikke på stikket, og noen ofrer ikke stikket en tanke og reagerer heller ikke på noe som helst, ser det ut som. Andre kan reagere så sterkt som beskrevet, ja, og det kan gå over i en allergisk reaksjon som det ikke er å spøke med, men «Caset» beskriver en normalt sterk reaksjon.

Hva skjer nå videre? Jo, stoffene kroppen har skilt ut vil nå bli virksomme over alt, men mest i det området stikket kom. Det dannes en hevelse som blir varm, dels fordi stoffene i bigiften har satt i gang en lokal betennelse og også fordi blodsirkulasjonen økes kraftig i stikkområdet, både på grunn av høyere puls, men også fordi høyt blodtrykk sørger for at virksomme stoffer presses fram. Adrenalin og noradrenalin vil dempe effekten av giftstoffene, og bare det at så mye adrenalin er frigjort, vil være med å dempe utviklingen av stikket.
Likevel er det i bigiften potente stoffer som gir effekt enten vi vil eller ikke. Halvparten av bigiften består av stoffet Mellitin som er et betennelsesreduserende stoff som er ca 100 ganger sterkere enn Kortison. Mellitin i bigiften gir mye av smertene med stikket.
Grovt sett er dette hva som skjer ved et bistikk, og sikkert mye mer som krever medisinske kunnskaper for å forstå. Stikket vil være hovent noen dager, og vil deretter forsvinne av seg selv.

EFFEKT PÅ HELSELIDELSER.

Bigift er brukt i Koreansk tradisjonell folkemedisin mot leddgikt, kreft og betennelser som ikke skyldes mikroorganismer. I tillegg påstås det at bistikk skal ha effekt på slimposebetennelse, senebetennelser, langvarig høy feber, gikt, helvetesild, multippel sklerose, fjerning av arrvev,

Effekten av bigift på forskjellige helsetilstander er hittil ikke vitenskapelig bevist, men en rekke studier pågår. Paralelt med medisinske studier fortsetter bruken av bistikk (apiterapi) verden over, og mange påstår at stikkene har effekt på deres plager. Ved gjennomgang av mange studier, var konklusjonen at bigift kan ha effekt på reumatiske lidelser.

Reumatiske lidelser.
Ingen behandling virker 100%, men de fleste typer reumatiske lidelser ser ut til å respondere på bigift, og spesielt er effekten på leddgikt godt dokumentert.
Bistikk gis annenhver dag på forskjellige steder av kroppen som har plager, og man venter med å gi et nytt stikk i et område som tidligere har vært behandlet, til alle symptomene fra tidligere stikk har forsvunnet. Denne typen behandling finner man mange steder i verden. Om pasienten ikke reagerer allergisk, ansees behandlingen som sikker også mot langtidsvirkninger med den mengden bigift som gis.

Bruk av bigift til behandling av kronisk smerte syndrome har også vist klinisk verdi. Det er også forskning som gir indikasjoner (kun indiksasjoner) at bigift kan ha effekt på en rekke kreftformer.

Plassering av stikket.

Teknikker er utviklet for å finne de gunstigste stedene å sette et stikk, og ofte velges soner som gir mye smerte når man klemmer på stedet. Valget av behandlingspunkt har mye til felles med hvordan akupunktører velger ut sine områder for nålebehandling. Når stikkpunktet er valgt, kjøles hele området ned med is for å redusere smertene når stikket kommer. Man tar deretter bia med en lang pinsett og holdes ned mot huden så brodden treffer det utvalgte området.
Om det er lenge siden personen har fått bistikk, tester man reaksjonen ved å sette et stikk og deretter fjerne brodden etter få sekunder. Deretter observeres personen om symptomer på allergiske reaksjoner oppstår, slik som svimmelhet, blodtrykksfall, elveblest over hele kroppen osv. Om pasienten ikke har reagert etter 15-20 minutter, gjennomfører man behandlingen med full dose.
Hensikten med stikket er å stimulere kroppen til å starte en prosess som skal hele skader eller lindre plager som ikke kan leges, slik «caset» beskrev. Man lar brodden sitte i huden i 15-20 minutter slik at den i tillegg skal virke som en akupunkturnål. Et av virkestoffene kroppen frigjør ved et bistikk, er kortison. Det antas at for å få best mulig utskillelse av kortison, må kroppen ha tilgang til B-vitaminer og vitamin C. Derfor inngår ofte disse vitaminene i behandlingen av pasienter der bigift benyttes.

BIVIRKNINGER.
Kan man få bivirkninger av bistikk? Ja, det kan man, og alt ubehaget som er beskrevet over, er jo bivirkninger. Det er viktig å være klar over at smerter, hevelser, rødhet, kløe, ømhet, følelse av varme i stikkområdet, kvalme og feber vanligvis ikke er livstruende. Men man skal være svært oppmerksom på symptomer som kan tyde på allergiske reaksjoner som da påvirker hele kroppen og ikke bare stikkområdet.

Når folk blir stukket av bier, er antihistamintabletter effektive. Disse kan fås kjøpt på apotek, men da de setter ned aktiviteten i kroppens immunsystem, virker antihistamin mot den effekten man ønsker å oppnå med bigiftbehandlingen.

American Apitherapy Society har bygd opp et nettverk i USA og rundt om i verden der navn på klinikker og medlemmer av AAS er tilgjengelig. Dette apitherapy-nettverket kan gi informasjon og hjelp med de fleste aspekter av apitherapy.

ADVARSEL.
Denne artikkelen beskriver bruk av bigift mot helseplager, men er ikke ment som en guide til egne forsøk eller anbefaling om bruk av bigift av ukyndige personer. Tukle ikke med bigift, det kan få katastrofale følger. Overlat slik behandling til eksperter som kan sette inn mottiltak dersom behandlingen kan bli livstruende.

BLI MEDLEM AV FACEBOOKSIDEN "NORSK HOBBYBIRØKT". Stykket er skrevet til Facebookgruppen Norsk Hobbybirøkt. Der finner du masse nyttig stoff om bier, produkter fra bier og generelt masse om birøkt. Gå inn og bli medlem så blir du oppdatert.


Referanser:
http://explorecuriocity.org/…/what-happens-when-a-bee-sting…
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4987476/
https://www.beeculture.com/bee-venom-therapy/
https://no.wikipedia.org/wiki/Noradrenalin
https://www.drweil.com/…/autoimmune-d…/rheumatoid-arthritis/

​BISTIKK OG BIGIFT

Birøkt er kanskje en av de fineste hobbyene du kan ha. Det gir bl.a. naturinnsikt, virker avstressende, gir et økonomisk overskudd og er sosialt sammen med andre birøktere. Noen ganger er biene som pusekatter og andre ganger er de sinna. De fleste av oss får stikk ved besøk i bigården, kanskje ikke hver gang, men innimellom, uten at vi gidder å prate så mye om dette rett og slett fordi vi ikke reagerer noe særlig. Andre er godt kledd, men biene greier å påføre dem stikk med sterke ubehagelige reaksjoner, opphovning, fargeforandringer og en ulidelig kløe. De fleste kan vel trøste seg med at det er med bistikk som med sjøsyke, reaksjonene blir svakere for hver eksponering. Uansett vil jeg anbefale alle om å kle seg godt med tette klær. Det er lav-status å se ut som et piggsvin etter bigårdbesøk.

STERKE KJEMIKALIER.
Bistikk er en advarsel. Selve stikket skal gjøre så vondt at inntrengeren skal komme på andre tanker, slik har naturen laget det. Bier spiser ikke "offeret", og bistikket skal derfor ikke drepe, men skremme fienden.
Bigift består av 63 forskjellige stoffer og for å skjønne noe av innholdet og hvordan den virker, er det nødvendig med forklaring på noen av stoffene.

Aminosyrer: «Byggestenene» for proteinene der mange aminosyrer lenket sammen danner proteiner. Vi har 20 forskjellige aminosyrer totalt. To aminosyrer lenket sammen, danner et dipeptid, tre danner tripeptid, og mange blir polypeptid. Tenk deg et sykkelkjede med mange ledd der aminosyrene er leddene lenket sammen til en proteinkjede. Forskjellene på de forskjellige proteinene eller peptidene vi spiser daglig, er bare hvilke aminosyrer som inngår og plasseringen deres i proteinkjeden. Bigift og slangegift består bl.a. av kompliserte proteiner. Her er aminosyrene slik plassert at proteinet blir giftig. Alle 20 aminosyrene er helt ufarlige i seg selv, men kombinert på forskjellige måter, kan gifteffekt bli resultatet. Proteiner kan bestå av mange aminosyrer lenket sammen og samme aminosyre kan gå igjen i lenken mange ganger.

Histaminer: En organisk nitrogenforbindelse som er aktiv i områder som er stukket av bier. Bigiften inneholder 0,9% histamin i tillegg til det kroppen skiller ut av histamin i forbindelse med stikk. Histamin finnes i alle typer vev i kroppen og har en rekke oppgaver ved betennelser uten bakterier og virus til stede Et insektsstikk, f.eks myggstikk gir en form for betennelsesreaksjon i huden som kroppen behandler med histamin. Histamin gir skikkelig kløe etter bistikk.

Mellitin: Aminosyreforbindelse (polypeptide) som utgjør ca 50% av tørket bigift og består av 26 aminosyrer I kombinasjon. Virker nedbrytende på vevsceller, sammentrekkende på muskler, gir blodtrykksfall, frigjør histamin og forstyrrer overflatespenningen trolig fordi celler blir nedbrutt.

Apamin: Et polypeptid bestående av 18 aminosyrer i en svært komplisert oppbygging. Bigift inneholder 3% apamin som er en nervegift som bl.a. blokkerer kanaler for transport av kalium.

Fosfolipase A: Fosfolipid er et av de vanligste fettstoffene i kroppen. Fosfolipase A utgjør 12% av bigift og er et enzym som spalter/bryter ned forsfolipid i kroppens cellememberaner.

Hyaluronidase: Et enzym som utgjør 3% av bigiften og har en spredende effekt på bigiften når den er injisert i huden. Effekten skjer ved at enzymet bryter ned hyaluronsyre i bindevevet.

Peptid 401: En kraftig inflammatorisk (betennelsesreduserende) komponent som utgjør 3% av bigiften.

Adolapin: Også en kraftig betennelsesreduserende komponent i bigift som utgjør 1% av bigiften.

Peptid 401: Utgjør 3% av bigiften og er også en kraftig betennelsesreduserende forbindelse som får spesielle hvite blodlegemer til å skille ut stoffer som er betennelsesdempende.

HVOR FARLIG ER BIGIFT?
At bigift ikke er farligere enn den er, kommer av at mengdene vi får ved stikk er så utrolig liten. Hadde vi fått store mengder på en gang, er bigift helt opplagt en svært skummel mikstur av sterke stoffer som kan være dødelig. Når ei bie stikker, blir det injisert ca 50 mikrorgram (50 milliondels gram), og selv ved en så liten innsprøytning, er den avskrekkende effekten sterk. Veps sprøyter inn 2 til 15 mikrogram ved et stikk, altså mye mindre, men mange synes at vepsestikk er mye mer smertefullt enn bistikk. Bigiften er cytotoksisk, det vil si celleødeleggende, og har vekslende effekt på nervesystemet. Bigift påvirker også hjertet og har effekt på binyrene. Enzymet lecetinase bryter ned lecitin i cellene til lysolecitin som så bryter ned memberanene i blodcellene. Mellitin reduserer som nevnt blodtrykket og forårsaker frigjøring av histamin (gir allergireaksjon). Mellitin er den komponenten i gifta som gir mest smerte. Både mellitin og apamin får kroppen til å frigjøre kortison som er et naturlig steroid som kroppen har og som den bruker mot betennelsestilfeller. De viktigste aminosyrene i bigiften er cystein og metionin som begge inneholder svovel. Svovel er viktig for å trigge frigivelsen av kortison fra binyrene. Flere syrer er funnet som maursyre, saltsyre og ortofosforsyre. Disse har man trodd skulle gi smerter, men bidrar ikke så mye som tidligere antatt.
Alt i alt er bigift en sterk kombinasjon stoffer som heldig vis er begrenset i mengde og skal gi en kraftig advarsel, men ikke drepe.

BISTIKKET
Bistikk har de fleste fått, og det risikerer vi å få uansett hvordan vi kler seg som birøktere. Bistikk er ubehagelig, men for de aller fleste bare en smertefull og ubehagelig opplevelse. Smerten kommer momentant og kan minne om den man får når man skjærer seg på en kniv. Hensikten med den sterke effekten i kombinasjon med at flere bier søker å stikke på samme plass, er å få inntrengeren til å ta til vettet og komme seg vekk. Motangrepet fra bifolket på åpning av kuben kan variere mye fra bifolk til bifolk. Brodd og giftblære sitter igjen i huden og sørger for at all bigiften blir pumpet inn dersom man ikke raskt får fjernet brodden. Får du svært mange stikk på en gang og kjenner deg uvel, vurder å kontakte lege. Det er mye bedre med et ekstra besøk enn et for lite.

OPPHOVNING
Slik «deklarasjonen» på bigift viste, inneholder den sterke stoffer som kan, ved hjelp av kroppens mottiltak, starte en kraftig betennelsesaktig reaksjon. Reaksjonen kan også være ubetydelig, alt etter om du har fått mange bistikk over tid eller har fått ditt første. Noen har så liten reaksjon etter et bistikk at det kan minne mest om et myggstikk mens andre reagerer sterkt. Normalt blir det i området med bistikk et felt på ca 10-12 mm i diameter med en svak hevelse, og man ser en fargeforandring i huden. Selv om brodden fjernes raskt, vil denne «blemma» vise seg og utvikle seg til en sterkere hevelse eller forsvinne etter kortere tid om den får være i fred, alt etter hvordan du reagerer.
Mer normalt som nybegynner er det at feltet rundt stikket blir rødt og irritert og utvider seg gradvis med en rødlig avgrenset varm hevelse med diameter 3-5cm som klør og irriterer. Noen ganger blir hevelsen svært kraftig og kan omfatte hele armen/beinet som føles varm. Det dannes da ødem (væskeansamlinger) i vevet som enten kan klemmes ned eller blir hardt å klemme på. Histamin i bigiften, og i tillegg det histaminet kroppen skiller ut ved stikket, gir kløe som kan vare i flere dager. Effekten på stoffene i bigiften og kroppens mottiltak kan variere fra person til person, så det er vanskelig å forutsi hvordan forløpet på et stikk vil bli. Selv om reaksjonene er sterke, trenger det ikke være en allergisk reaksjon man har, men ved sterke reaksjoner bør man vurdere legebesøk. Plagen ved et bistikk gir seg vanligvis etter 3-5 dager. Reaksjonen på bistikk kan som fersk birøkter være sterk, men vil normalt minske for hvert stikk man får til reaksjonen nærmest uteblir.

ALLERGISKE REAKSJONER.
Noen personer kan reagere allergisk på bistikk og reaksjonen kan komme raskt. Symptomene er vablete utslett, rødme, hevelser i leppene, i svelget og tungen, hender og føtter, tung pust, heshet, kvalme, oppkast, magesmerter og i noen tilfeller bevisstløshet.
Det er ikke bigifta i seg selv som gir disse reaksjonene, men kroppens egen umiddelbare reaksjon på at stoffene er tilgjengelige i blodbanen og i huden. Kroppen setter inn mottiltak for å stanse cellenedbrytning, smerter, nærvær av proteiner som virker som nervegift osv. og det tilføres så mye «motgift» at den virker mot sin hensikt. Reaksjonen er altså helt ute av proporsjoner og kan skape akutte reaksjoner som krever rask legebehandling og i noen tilfeller sykehus-behandling.

TA INGEN SJANSER.
Ved bidemonstrasjoner stiller det ofte opp personer som nettopp har startet på kurs og ikke har erfaring med bier og bistikk. Er man uheldig, kan man ha med seg personer som kan reagere allergisk. Birøkterlaget bør derfor ha EpiPen med slik at alvorlige symptomer kan behandles om nødvendig der og da. EpiPen inneholder adrenalin som virker på hjertet, luftveiene og motvirker livstruende situasjoner som kan oppstå ved alvorlig allergiske reaksjoner.

EGNE ERFARINGER.
Som birøkter i 35 år har jeg fått utallige stikk. Reaksjonen som nybegynner var kraftig. Jeg hovnet opp flere ganger med væskeansamlinger i armer og bein. På 80-tallet kunne man kjøpe tabletter på apoteket uten resept som vi kalte "ormetabletter", mot huggormbitt. Disse tablettene var svært effektive når man hadde fått bistikk og stanset kroppens eget mottiltak ved at de inneholdt antihistamin. Fikk jeg mange stikk, noe jeg fikk ofte fordi jeg ikke var godt nok beskyttet, holdt det med en kvart tablett. Tablettene dempet også kløen som kunne være ille. Etter hvert reagerte jeg mindre og mindre og har nå praktisk talt ingen reaksjon bortsett fra at selve stikket er vondt. Jeg kler meg godt ved besøk i bigården, fordi jeg synes stikk er ubehagelige og fordi bier som stikker får oppmerksomhet fra andre bier som da også vil stikke. Har du snille bier, er sjansen for stikk liten, men så snille bier har jeg ikke.

Noen av stoffene i bigift er i seg selv og i større doser skadelige, men ikke glem at mengden et stikk gir er 50 milliontedels gram og at skadevirkningene blir deretter. Kroppen vil raskt sette inn tiltak og forhindre/reparere skaden. Vanlig bordsalt som vi spiser hver dag, er også dødelig i større mengder. Man skal ikke spise mange teskjeene før man ikke er birøkter lenger. Denne artikkelen er derfor ikke ment for å skremme noen, men å fortelle hva bigift inneholder og effekten av stoffene. Slik er det enten vi liker det eller ikke.

Artikkelen er skrevet til Facebooksiden "Norsk Hobbybirøkt". Gå inn på Facebook og bli medlem av "Norsk Hobbybirøkt".

Kilder:
https://www.britannica.com/science/histamine
https://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/Melittin…
https://www.sciencedirect.com/topics/neuroscience/apamin
http://www.chm.bris.ac.uk/webprojects2001/…/index-page8.html
https://www.mn.uio.no/…/k…/plantefys/leksikon/f/fettned.html
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4987476/
https://sml.snl.no/fosfolipider
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1917405/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3832151/
https://www.felleskatalogen.no/…/pil-epipen-epipen-jr-meda-…

Hva har biene gjort de siste 8 ukene? Tidlig oksalsyrebehandling.

For de som ikke vandret til lyngtrekket med biene sine, var sommertrekket på Østlandet slutt ca 20. juni. Det siste blaffet av trekk for mine kuber kom fra noen lindetrær noen kilometer unna, så var det definitivt slutt. På det tidspunktet var bistyrken på det sterkeste. Tørken skremte mange fra å dra på lyngtrekk, og jeg bestemte meg for å la kubene stå. Hvordan skulle jeg holde ynglingen oppe og bistyrken sterk fram til innvintring? Å la de få beholde litt honning og overlate de til seg selv ville gitt svake kuber og gamle bier i vinterklasen. Jeg gjorde noe jeg ikke hadde gjort før, jeg startet spekulasjonsfôring i begynnelsen av juli med tilførsel av fortynnet sukkervann og proteiner. Dryppfôrere ble montert på samtlige kuber, også avleggere. Poser med Apifôr proteinfôr ble lagt på dronninggitterne og dryppingen startet når all honningen var tatt. Resultatet har vært overaskende bra. I 8 uker har de ynglet jevnt og trutt med tette, fine yngelleier. Kubene har holdt seg sterke, og har rikelig med fôr. Nå 1. september tar jeg en pause på de fleste slik at yngelleiet tømmes for yngel før det fôres hardt om ca 14 dager. Vil alledrede nå gi en runde med oksalsyre som vil fjerne masse midd, og så en opprydding i november /desember når kubene er yngelfrie. Følger den danske veiledningen med to oksalsyrebehandlinger i år da jeg mistenker mye midd som jeg ikke ønsker skal få være i kubene fram til senhøstesbehandlingen. Bildene er fra 28.08. og viser tavle med forseglet yngel og tavle med åpen yngel. Bildet nedenfor viser tomme plastposer der alt Apifôr er spist opp til siste gram. Tidligere i sommer har det vært liten rift etter Apifôr i kubene på grunn av den kraftige pollentilgangen. Nå er pollentilgangen svært begrenset og Apifôr spises med stor appetitt. Posen er åpnet ved at et ca 5cm stripe av plasten er fjernet med skarp kniv og et kraftig rykk i plasten. Åpningen er så lagt med mot gitteret.


DET SPESIELLE SOMMERTREKKET I 2018

Jeg har drevet som birøkter i 35 år, men maken til denne sommeren så langt, har jeg ikke opplevd. Kubene mine sto med snø rundt kubekrakken 15.04. da alt eksploderte. Ingen av dem var spesielt sterke på grunn av sterk oppdeling året før. Både sterke og svake kuber fikk Apifôr og dryppfôring, og av disse to , har dryppfôringen betydd mest fordi jeg har hatt lite vinterfôr i yngelrommet.

SÅ BEGYNTE TREKKET: Hestehov og selje avløste hverandre og gav både pollen, og det kom mye nektar fra selja. Fordi jeg bare har halvkasser, kom den første skattekassa raskt på der nektaren ble samlet. Verre var det for yngelrommet. Etter hvert som pollenet hvelvet inn, ble det mindre og mindre plass til yngel.

Dette så det ut til at biene overhode ikke tok hensyn til. Apifôr, som skulle være proteinfôr ved innesittingen, ble ikke spist, de hadde protein nok. Sol og varme drev fram den ene plantearten etter den andre i raskt tempo, løvetann og blåbærtrekk kom 3 uker før normalen, det var knusktørt, men tross tørken, kom det fortsatt mye pollen og nektar inn. Biene jobbet iherdig, ynglingen ble kjørt på høygir, men var bistyrken stor nok til bringebærtrekket som også kom svært tidlig? Når vi rundet 20. mai, kom de første bringebærblomstene. Bakken var knusktørr og pesimismen stor for at det i år ville bli et uår. Bringebær står ofte svært utsatt til på tørkesvake fjellrabber og jord med dårlig bonitet, men likevel greide plantene å gi mye nektar. Det var bare å sette på kasser. Mangel på kasser, rammer og voks har for mange tvunget fram tidlig slynging.Leverandører av dette har ikke greid å henge med, så 2018 har blitt et problemår for utstyr vi håper ikke skal gjenta seg.

Dagtemperaturene har med få unntak vært over 20 grader i hele sesongen, og biene har ikke vært forhindret fra å holde oppe et stort trekk på grunn av været. Jeg så et dele i bringebærtrekket jeg ikke har sett tidligere. Den første bringebæra som sto tørkeutsatt til, blomstret tidlig og fort. Så kom det et lengre trekk fra busker som sto i skogstrakter, og til slutt kom et godt trekk fra bringebær i slukter og daler som vi har mye av langs Glomma. Kombinert mye snø som smeltet senere enn i åpne flater og flom i områder nær Glomma, hadde disse buskene mer tilgang til fukt fra bakken, og dette gav betydelig med honning.

Aldri har jeg slynget så tidlig som i år. Rammene var forseglet, kassene tunge og klare for slynging rundt 15.06. som er 4 uker før jeg normalt slynger. Kanskje slynget jeg for tidlig, eller kanskje startet jeg for sent? Alt tydet på at jeg kunne ha slynget mye honning tidligere fordi vannmålinger av det som var forseglet viste vannprosent helt ned i 14,0%. Honningen var så tykk som å røre i fruktgrøt.

Nyslynget honning så tykk som fruktgrøt.


Honningen var fryktelig seig og vanskelig å få gjennom sil. Det eneste som hjalp var hengesil. Smaken var fra hele vårens flora, inklusive bringebær. Og er litt urtepreget, synes jeg. Poding og krystallisering etter hurtigmetoden, gikk greit, og en ferdigkrystallisert svært lys honning anno 2018 ble tappet på 6-kantede bokser for første gang. Selv etter at jeg hadde tatt av sommerhonningen, har det kommet inn ca 15kg honning ekstra av ukjente planteslag, men nå i skrivende stund, 19.07. er det slutt på sommertrekket.

LYNGTREKKET I ØSTFOLD. For Østfoldlyngen er denne sommeren uten regn en katastrofe. Den er grønn til brun, og gjør et krampaktig forsøk på å blomstre, men å flytte biene på denne lyngen, er det samme som å utsette de for dramatisk sult. Jeg står derfor over årets lyngtrekk og vandrer ikke til Engerdal, Trysil eller Feminden der de faktisk får honning fordi det har regnet. Her er bilde av kystlyngen på Bolærne tatt 3.7.2018.

GJENNOMGANG AV KUBENE I DAG. Det er mye latskap i kubene for tiden. Biene sitter uvirksomme ute på fronten og i flyåpningen store deler av døgnet selv om det er rikelig plass inni. Eggleggingen er dramatisk redusert allerede nå 5 uker før normal oppstart av innvintring. Spesielt ser jeg det i kuber med fripara dronning der biene har Krainertegninger fordi dronningene har friparet seg med stedets krainerdroner. Mye kan tyde på at disse kubene blir så svekket før innvintring at de ikke når våren 2019. Ellers er det fortsatt mye forseglet ungel, men trist å se at partier med utkrøpen yngel ikke erstattes av ny yngling.

STORE FORSKJELLER PÅ KUBENE.

Kuber som har fått Apifôr proteinfôr, har tidligere ikke vist særlig interesse for fôret fordi pollentilgangen har vært så kraftig. Nå derimot, når pollentilgangen er sterkt redusert og reservene brukes opp, går biene på Apifôr med stor iver. Nå er også forskjellene klare: De kubene som ikke har fått Apifôr, er i alvorlig stagnasjon allerede. Slike kuber har nå bare lukket yngel. De som fikk Apifôr proteinfôr for en tid tilbake, har spist opp alt de har fått og har nå fått mer. De som ikke tidligere har fått Apifôr, får nå en solid dose i håp om at de vil starte yngling igjen.

Apifôrplatene deles til avleggere. Jeg trer noen pinner (tørre bringebærskudd) inn i snittflatene. Da holdes åpningen oppe selv om de nesten er spist tomme.

Sterke bifolk får hele plater som er 560g. Plata får to snitt i plasten med ca 5cm avstand. Fliken snittes løs, man tar et solid grep med fingeren og rykker den løs fra proteindeigens overflate med et raskt rykk. Nå er den klar til å legges på dronninggitteret med åpningen ned. Ved å la plastfliken gå på utsiden av kuben, kan du lett se hvilke kuber som har fått en hel plate på gitteret. Fortsatt er det mye honning i tavlene, men nå flyttes dronninggitteret slik at yngelen kryper ut over dronninggitteret og honningen kan tas av. Snart blir det dryppfôring i tillegg til proteinfôring fram til innvintring som enda er 5-6 uker fram i tid. Det blir lange og frustrerende uker for et aktivt bifolk.

BYTTE AV DRONNINGER. I parekassetter har jeg nå 11 ferdigparede dronninger som venter på å bli brukt. Gjennomgangen viste at kuber med Krainerarv stagnerer nå. Slike tidlig stagnerende dronninger, ønsker jeg å erstatte med nye som ikke har respekt for tørke og ettersommerproblemer. Dronningene blir tilsatt i utspisningsbur i disse sterke kubene, og da de selv ikke har egg og åpen yngel når den gamle blir fjernet, mottar de den nye uten videre problemer, håper jeg. Tilsetning av dronninger i sterke kuber er et sjansespill, men som oftest går det greit.

STIMULERINGSFÔRING: Jeg vil på det sterkeste anmode alle birøktere som ikke har vandret på gode lyngtrekk til å fôre biene sine med proteinfôr/pollenerstatning. Bruk hva du vil, men gjør noe! Kan du i tillegg gi de flytende fôr uten at det blir røving og honningforfalskning, er dette en fantastisk fin stimuli som holder ynglingen oppe i ukene framover. Vi trenger sårt unge, spreke vinterbier når vinterfôret skal lagres og klasen skal holde ut mange måneder med innesitting fram mot våren. Jeg tror at mange birøktere dessverre ikke tenker på dette nå i feriemodus og kan miste sine gode kuber i løpet av vinteren. Ta derfor en titt i kubene dine og se spesielt etter egg og åpen yngel, for det må vi ha nå. Dette er spesielt viktig for de av dere som har Krainerbier fordi de lett skrur av eggleggingen så snart trekket er slutt. Selv om denne birasen har langlivede enkeltbier, kan tiden fram til våren 2019 bli i lengste laget uten rekruttering utover høsten. Nå, 19.07. håper alle at regnet snart vil flomme ned og gi grønne bakker med gress og blomster og håp om at bringebærskuddene fra i år har tålt varmen og tørken slik at vi kan få litt sommerhonning til neste år også.

Hvordan starter jeg med bier?

Hvordan kan du starte med bier? Er det penger å hente i birøkt? Hvor mye koster det å starte opp? Morten Bull svarer på en rekke spørsmål om hvordan man kan starte med bier.

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Vis flere poster...

Stacks Image 166226
Stacks Image 166229
Stacks Image 166264
Stacks Image 166267
Stacks Image 166319
Stacks Image 166322

Utviklet av sirBull.com

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Stacks Image 187995

BIENES FANTASTISKE ØYNE.

HVORDAN SER BIER OG HVA SER DE?

Det vanskeligste er å forklare kompliserte ting på en enkel måte. I artikkelen nedenfor er det noen få begreper som er kompliserte, ellers er ting forsøkt beskrevet så enkelt som mulig. Bruk tid på å forstå bienes syn så vil du også forstå mer av biene og ikke minst hvordan de kan oppnå slike ekstreme resultater som de gjør. Biene får nemlig ekstremt mye hjelp til jobben, hjelp som du ikke kan se at de får, men kan lære om her. Artikkelen er skrevet for FB-siden "Norsk Hobbybirøkt". Der finner du masse interessant stoff om bier. Klikk på denne lenken og bli medlem https://www.facebook.com/groups/313556729403141/

HVA ER EGENTLIG FARGER?

Vi skal ikke pløye dypt i begrepet lys og farger, men litt må forklares. Lys er den elektromagnetiske energien vi kan se, og lys går i bølger og lysets bølgelengde blir oppgitt i nanometer (nm). Når lyset treffer en gjenstand, kan lysbølgene absorberes eller reflekteres, og reflekteres lyset, oppfattes det som farger. Mennesker ser i lysbølgeområdet 700 til 400 nanometer. Bienes syn er hovedsakelig i 600 til 300 nm-området. Ultrafiolett lys (UV-lys) finnes i området 400 til 300 nm og er utenfor vårt «synsfelt».
Vi ser med andre ord ikke alltid det samme som biene.
UV-lys betyr mye for bier. Forsøk har vist at dersom det ultrafiolette lyset blir fjernet, vil biene miste interessen for å samle nektar og blir i kubene til sult og undergang tvinger de ut. Kanskje oppfatter de dag som natt uten UV-belysning? Ultrafiolett lys som også går tvers igjennom skydekket må være avgjørende for bienes evne til å finne nektar. Bier ser ikke den samme blomstfargen som vi gjør, men det skal vi komme tilbake til.
Se denne videoen: https://www.youtube.com/watch?v=N1TUDFCOwjY

BIENES VIKTIGE JOBB.

Det amerikanske landbruksdepartementet anslår at 80% av all pollinering i USA er utført av bier, og derfor ser forskerne på biene som en helt avgjørende art for landbruket. Uten bier vil økosystemet kollapse. Det vi ser nå, at insekter og bier dør og at kubene forlates tomme, er en ekstrem trussel mot menneskers tilgang til nok mat og opptar forskere over hele verden.
Minst 90 kommersielt dyrkede avlinger er avhengig av pollinering av bier for å gi resultater. Hvor viktig er da bienes pollineringsjobb? Spør en som produserer mandler. Uten bier, ingen mandler! Vekster som epler, blåbær, kirsebær, avokado, agurker, løk, grapefrukt, appelsiner og gresskar ville heller ikke være å få tak i uten bier, og dette er bare en brøkdel av det vi spiser som biene direkte eller indirekte har en snabel bort i. Bier er derfor den viktigste artsgruppe for pollinering i insektsverdenen. Og deres hemmelige våpen, er synet.
Se videoen: https://www.youtube.com/watch?v=Cx6eaVeYXOs

BIENES SPESIELLE SYN.
Bienes syn har lenge fasinert forskningsmiljøene. For hundre år siden beviste forskeren og Nobelprisvinneren Karl von Frisch at bier kan se farge. For at mennesker skal kunne se farger, må pigmentene i overflaten på en gjenstand ta i mot og reflektere lyset slik at øyet vårt kan fange det opp. Øyet oppfatter så den reflekterte delen av lyset som farger. Blomstene bruker sine sterke farger til å tiltrekke seg bier og andre insekter for pollinering, og de sterke fargene leder insektene til nektaren. Det er grunnen til at blomstenes kronblader vanligvis har andre farger enn bladene på plantens stilk.

Selv om mennesker kan se flere farger enn biene, har bier et mye bredere fargesyn. Deres evne til å se ultrafiolett lys gir dem en fordel når de leter etter nektar fordi blomstene er utstyrt med ultrafiolett guiding av biene og hjelper biene på en ekstremt effektiv måte å finne blomstens støvbærere og nektar. Mange ultrafiolette mønstre på blomstene er usynlige for mennesker, men kommer fram ved å bruke spesielle fototeknikker som registrerer blomstenes UV-merking for biene. Masse blomster har denne ultrafiolette guidingen som for oss bare kan ses ved hjelp av spesielt fototeknisk utstyr. Se bilde av bl.a. Løvetann nedenfor der UV-merkingen i blomsten er avslørt.

TRIKOMATISK – TRE FARGERS SYN.

Som oss mennesker er bier trikromatiske - de ser tre primærfarger, det vil si at vi har tre fotoreceptorer/staver i øyet og alle våre fargekombinasjoner er basert på registreringen av tre farger. Mennesker baserer sine fargekombinasjoner på rødt, blått og grønt, mens biene trikomatiske farger er blå, grønn og ultrafiolett lys. Rødt som vi ser, har ikke biene en fargereseptor for, og de kan derfor ikke se denne fargen som annet enn svart. Men likevel kan de se rødlige bølgelengder, som f.eks. gul og orange. De kan også se blågrønn, blå, lilla og "bi-lilla" som er en kombinasjon av gul og ultrafiolett lys, i et bølgeområde som mennesker ikke kan se. Forskerne mener at de mest tiltrekkende fargene for bier sansynligvis er lilla, fiolette og blå. Blå er spesielt interessant fordi fotograferes blomster med kamera som kan gi ultrafiolette bilder, finner vi at blomster som ser f.eks. gule ut, er UV-blåmerket for bienes skyld.

HURTIG FARGEOPPFATTELSE

Bienes reaksjonsevne på farger er ulikt vårt fargesyn på flere måter. De kan oppfatte farger mye raskere enn oss. Bier har den raskeste fargeoppfattelsen innenfor dyreverdenen, hele 5 ganger raskere enn menneskers. Denne evnen til ekstremt rask oppfattelse av blomstenes signalfarger har de god bruk for – ikke minst når de flyr for da går jo alt forbi dem så fort. Så mens vi kanskje har problemer med å skille en blomst i en gruppe fra en annen, gjør ikke bier det. De ser hver enkelt blomst tydelig i fart og treffer eksakt når de lander.
Om vi kjører på en motorvei med blomster i veikanten i kort avstand fra bilen, kan vi ikke skille blomstene fra hverandre. Bilen beveger seg så fort at fargene blir et flimrende kaos av farger for øyet. For biene flimrer ikke fargene når de flyr fort, og blomstene framstår tydelige. Derfor regner man med at biene ser ting som beveger seg tydeligere enn ting som står i ro, og at bier kan pollinere blomster som er i bevegelse eller unngå å bli truffet om vi forsøker å slå etter dem fordi oppfattelsen via øynene er så mye raskere enn vår.
Biene ser best mens de flyr, og ved at de har dybdesyn og ser tredimensjonalt, kan de også bedømme avstander med stor nøyaktighet. Det de har sett, kan de formidle i kuben med dans til andre trekkbier slikt som retning og avstand til gode trekkområder.

FARGEFORANDRING – IRIDESCENCE.

Noen blomster har kronblader som skifter farge avhengig av hvilken vinkel man ser på de fra. Dette kalles iridescence og kan også sees på sommerfuglvinger alt etter hvordan lyset kommer inn på vingene. Iridiscence er ofte i UV-området som gjør at vi ikke kan oppfatte det. Men det kan biene. De ser de skinnende kronbladene og forbinder dem med nektar. Slik blir attraktive farger viktig for pollineringen.

BIENE HAR 5 ØYNE – VISSTE DU DET?


Bier har fem separate øyne og to forskjellige typer øyner med vidt forskjellige funksjoner. Biene har 3 små øyne forran på toppen av hodet som kalles ocelli og 2 fasettøyne til sammen fem. Ordet ocelli kommer fra det latinske ordet "ocellus" som betyr lite øye. Disse små øynene har bare ei linse hver og hjelper bia i å fly stabilt og navigere riktig. De gjør det mulig for biene å bedømme lysintensiteten og orientere riktig. Ved hjelp av disse spesielle øynene, kan biene se ultraviolett lys som hjelper med å oppdage blomster med UV-markører.

FASETTØYNENE.

Bier har to store sammensatte fasettøyne (compound eyes), et på hver side av hodet. Disse fasettøynene er fantastiske eksempler på naturens ingeniørkunst. Øynene består av tusenvis av små linser, fasetter, som sitter ytterst på toppen av rør som går innover i øyet. Hver av disse fasettene dekker en liten del av insektets synsfelt. Når synsinntrykkene kommer fra fasettene, danner bienes hjerne et mosaikklignende bilde med sekskantmønster basert på hva hver fasett ser. Arbeiderbier har 6 900 fasetter i hvert øye, og droner har 8 600 fasetter. Ikke merkelig at bier ser godt.
Bier er i stand til å se farger fordi hver av disse fasettrørene inneholder 8 celler som reagerer på lys. Fire av cellene er mottakere av gul-grønt lys, tre er mottakere av blått lys og en celler er mottaker av ultrafiolett lys.

BIENE SER POLARISERT LYS.

Men bienes supersyn greier mer enn å se farger. Biene kan også se polarisert lys. Om man slår på taklyset i stua, skinner lyset i alle retninger, men noe av lyset går også som rette stråler i en retning. De rette strålene kaller vi polarisert lys, og disse rette lysstrålene ser biene, men vi ser de ikke. Utendørs kommer det polariserte lyset inn fra atmosfæren, og bienes øye kan analysere dette polarisasjonsmønsteret i lufta over dem. Mønsteret blir til et kart eller til bienes GPS, om du vil - et mønster som biene navigerer etter både ut fra kuben og hjem igjen.

UV-LYS VIKTIG.

Sollyset har også masse ultrafiolett lys i seg. For bienes evne til å samle nektar er det helt avgjørende at de ser UV-strålingen som også trenger gjennom skydekket.

Evnen til å oppfatte UV-merking på blomstene, forklarer f.eks. hvordan de kan finne fram til de rette blomstene i et område med bare hvite blomster. Biene ser nemlig ikke bare hvite blomster, men blomster med tydelig UV markører og søker mot disse UV-flekkene så raskt de kan. Selv om blomsten ikke har pene farger slik vi ser de, betyr det ikke at biene synes det samme. Nylige studier viser nemlig at ugress har stor formeringssuksess fordi insektene synes plantene er svære attraktive.

KAN ØKOSYSTEMET EKSISTERE UTEN BIENE?

Pollinering er viktig for alt voksende plantemateriale på kloden og betyr svært mye for verdensøkonomien. Bidraget til verdensøkonomiene er svimlende. I USA er avlingene som biene har bidratt til anslått til en verdi av 14,6 milliarder dollar. Og USA er jo bare en liten del av verden, så betydningen av bienes jobb er ikke til å kalkulere. Med sitt utrolige syn kan biene pollinere planter med stor nøyaktighet. Overskyet himmel er ingen stor utfordring for deres syn. Det kan se hva vi ikke kan se, og på grunn av disse evnene og den jobben de gjør, er biene klodens viktigste pollinatorer og avgjørende for at økosystemet skal kunne fungere.
Leste du hele denne artikkelen? Merk den med «Liker». Slik kan vi se hvor mange som er villige til å lese lange artikler på FB og ikke bare de korte og mer overfladiske. Kanskje det ikke er bryet verd å bruke så mye tid på en slik artikkel? Kommenter gjerne.
Kilder:
https://www.beeculture.com/bees-see-matters/
https://www.vitensenteret.com/nb/mod377
https://www.shutterstock.com/
https://no.wikipedia.org/wiki/Fargesyn
https://no.wikipedia.org/wiki/Fargesyn

https://www.youtube.com/watch?v=N1TUDFCOwjY

KAN BIER KOMMUNISERE MED LYDER? INTERESSANT FORSKNING VISER AT DE KAN!

Først litt om lyd.

Lyd som vi kan sanse ved hjelp av hørselen, er trykkvariasjoner (bølger) i luften som sprer seg i luftmolekylene. Lyd er energi som må ha et materiale (luft, metall, vann etc.) å spre seg i. Ta en stein og kast den i et stille vann og se hva som skjer: Energien i steinkastet som stammer fra armen din, treffer vannflata og det blir et plask! Energien skaper en ringbølge rundt steinen som sprer seg som ringer/bølger i vannet og beveger seg utover fra der steinen landet til bølgevirkningen forsvinner. Lyd-energi kan forklares på samme måte: Energi i form av molekylsvingninger skapes og forplanter seg i lufta som bølger i vannet og når vårt øre. Signalene går til hjernen og blir tolket. Lydbølger måles i Herz, som er antall lydsvingninger pr. sekund. Øret vårt kan oppfatte fra 20 til 20.000 svingninger pr. sekund. Over og under dette frekvensområde, kan vi mennesker ikke oppfatte lyd. Lyd må ha et materiale å spre seg i, og jo kortere avstand det er mellom molekylene i materiale, jo raskere går lydbølgene.

  • Luft: 340 meter/sekund
  • Vann: 1400 meter/sekund
  • Treverk: 3500 meter/sekund
  • Stål: 5000 meter/sekund

BIER OG BRUK AV LYD.

Lyd kan sendes gjennom luft som bølger eller som vibrasjoner eller svingninger i faste stoffer, og samlet kalles dette for vibrasjonsakustikk. Vibrasjonsakustikk spiller en viktig rolle i kommunikasjonen mellom biene i en bikube. I lang tid trodde man at biene var døve for lyd (Goodman 2003), men det har vist seg at bier kan registrere lyd og tolke signalene (Towne and Kirchner 1989). Man har greid å kartlegge bienes registrering av luftbåren lyd og hittil funnet at de oppfatter lyd i frekvensområdet 10 til 500 Herz. Bier lager lyd med frekvens godt under 10 Herz og over 1000 Herz (McNeil 2015), men hvor mye av dette de oppfatter, er man usikre på. De har et organ inne i antennene som heter Johnston organet. Dette organet er et sanseorgan som fanger opp lydbølger og omgjør signalene til nerveimpulser som sendes til hjernen.

Bier lager ikke lyd bare ved å slå med vingene, men også ved å bruke selve vingemusklene. Vingemusklene blir naturligvis brukt ved flyvning, men de kan frikobles fra vingene i framkroppen for produksjon av varme å lage lyder med, og det gjør de. Dette gir gode muligheter for lydsignaler.

Det viser seg nemlig at bidansen på tavlene ikke bare er bevegelse i 8-tallsmønster med informasjon om solvinkler og distanser, men ren kommunikasjon med lydbølger og vibrasjoner.

I 1989 undersøkte Towne and Kirchner bienes oppfattelse av lyd. De brukte en kombinasjon av lyd og svake elektriske støt. Biene lærte å unngå strømstøt ved å forlate underlaget når et lydsignal ble gitt, for etter signalet ble underlaget gjort elektrisk. Konklusjonen ble da at biene kunne høre luftbåren lyd.

Et nytt forsøk (Kirchner et al. 1991) trente biene til å svinge til høyre eller til venstre når de kom inn i en fôrautomat. Hvilken vei de skulle svinge for å få mat, ble styrt av lyd. Metoden ble brukt for å finne ut hvilket frekvensområde biene kunne høre. Forsøkene viste at bier hører luftbåren lyd opptil 500 Herz med følsomhet nok til å oppfatte lydene fra ei dansebie (Kirchner 1993). Samme treningsteknikk ble brukt til å finne ut hvilke sensoriske strukturer som biene oppfanger lydsignalene med (hår, antenner, kroppsdeler osv) (Dreller and Kirchner 1993a). Sensoriske strukturer for å fange opp lyd på kort avstand, trodde man var hår på bikroppen og antennene. Bier som hadde lært seg å reagere på lyd ble deretter manipulert ved at man fjernet en eller begge antennene eller dekket til et visst ledd i antenna eller fjernet visse hår på kroppen(Kirchner 1993). Disse forsøkene viste at biene mottar lydsignaler med et organ, Johnston-organet (Dreller and Kirchner 1993a), som ligger inni antennene.

JOHNSTON-ORGANET, BIENES ALTERNATIV TIL VÅRT MELLOMØRE? Johnston-organet inni antenna, (fig. 1a) er en samling sensorceller som er følsomme for vibrasjoner. Johnston-organet er plassert i leddområdet i antennas andre del, Pedicel, (se bildet) og registrer vibrasjoner iytterste antennedel (flagellum)(Towne 1994). Ytterste antennedel kan registrere bevegelser ned til 20nm ( 20 milliardedels meter) og er følsom for lavfrekvens lyd i området 265-350 Herz. Organet har 300 nerveceller som omformer mekanisk vibrasjon til nerveimpulser som sendes videre for tolkning i hjernen. (McNeil 2015). Johnston-organet og antennene er svært viktige under flyvningen.

«DANSEBIELYD» Lydfeltet som dannes nær dansende bier ble undersøkt med to mikrofoner plassert i forskjellige vinkler i forhold til den dansende bia (Michelsen et al. 1987). Forsøkene viste at lydene under dansingen er produsert av vingene som fungerer som to speilvendte lydgivere. I nærheten av bakkroppen (abdomen) er lydbølgene i luftrommene over og under vingeplanet helt ute av fase. Langs vingekantene, fant forskerne et sterkt felt med et fenomen man kaller akustisk kortslutning, et roterende lydfenomen der lyden vil gå rundt vingen tilbake til der den ble dannet. Et område med svært intens akustisk kortslutning er påvist tett på kanten på vingene der en trykkgradienten på ca 1Pa/mm (trykkforandring pr. distanseenhet) ble observert i 90 graders vinkel til vingeflatene. Trykkgradienten driver en luftstrøm med styrke ca 1m/sek.

Se denne videoen om selve orienteringsdansen: https://www.youtube.com/watch?v=1MX2WN-7Xzc

TOLKNING AV DANSEBUDSKAPET. Biene som tolker dansebevegelsene, sier oss mye om egenskapene på det akustiske lydfeltet rundt danseren: Følgerbier plasserer nemlig sine antenner i sonen med maksimal akustisk kortslutning der luftpartikkelbevegelsene er mest intense. Disse observasjonene kan bety 1) at følgerbier forsøker å unngå å blande budskapene som kommer med lydbølger fra andre dansebier i nærheten og 2) sier noe om hvordan følgebiene kan innhente navigasjonsinformasjon fra det akustiske feltet som danseren skaper nærmest bikroppen.

En rekke fenomener ble oppdaget på et så komplisert lydteknisk nivå at vi ikke skal komme inn på det her. Informasjonen finnes i referansene nederst.

Lite lyd ble registrert rundt danserens hode, og danserens vaggebevegelse skapte i seg selv 12-13 Herz målt med en stasjonær måler, og denne vaggelyden i seg selv er en del av hele dansebudskapet.

Som vi har sett bruker trekkbiene en vaggende dans for å informere andre trekkbier om retningen og avstanden til steder med nektar eller pollen. Lyd og strømmer av luft som dannes av danserens vinger i tillegg til vibrasjoner dannet av musklene inne i framkroppen (Thorax), er tydelige tegn som bidrar til at budskapet blir oppfattet og forstått. Hvordan biene tolker budskapet og omdanner det til handling i form av søk i terrenget, er det manglende forståelse av.

LYD OG VIBRASJONER TOLKES I HJERNEN. For å forstå hvilke nerveoverføringer som er inne i bildet ved bienes dansekommunikasjon, ble anatomien i antennene og selve Johnston-organet analysert (Tsujiuchi et al. 2007). Man så på de delene av antenna som fungerer som mottakere av signaler og deres evne til å omdanne de til nervesignaler for transport til hjernen. Bienes Johnston-organ består av 300-320 scolopia, som er sammensatte nerveceller med forbindelse til ca 48 hud-dekte «knapper» plassert rundt hele overflaten av antenneleddet Pedicel (se bildet). Hver av de 48 scolopia inneholder følsomme nerveceller. Den ytterste delen av antenna, flagellum, som biene bruker i direkte kontakt på dansebias kropp og i det nærmeste feltet rundt den, er spesielt følsom for lavfrekvens lyd og har forbindelse med Johnston-organet. Lyd i området 265-350 Herz, oppfattes ikke av flagellum. Likevel mener forskerne at biene som følger dansebia kan oppfatte både de lavfrekvense lydene på 12-15 Herz og de korte vibrerende pulsene dansebia lager med vingene der det dannes både luftstrømmer og lyd med høyere frekvens. Vingene lager en luftstrøm med styrke 1m/sek i pulser med varighet 20 millisekunder og med frekvens 200 til 300 Herz. Impulsene som fanges opp av Johnston-organet, sendes videre til hjernen for tolkning.

VIBRASJONER EN DEL AV SPRÅKET. Arbeiderbiene kommuniserer også ved hjelp av vibrasjoner i underlaget som vanligvis er voksbygg. Disse vibrasjonene oppfattes av vibrasjonsfølsomme organer i beina (fig.1B i tegningen over). Prøv å legge øret inntil kuben og knips i kubeveggen. Du lager en vibrasjon i kubens materiale som oppfanges av bienes føtter. Så hører du reaksjonen, er biene i live – de bruser. Vibrasjonene blir tolket og omdannet til nerveimpulser og overført til nervesystemet (Hunt og Richard 2013).

Når dansebia signaliserer både ved hjelp av vingene, vaggende kroppsbevegelser og kraftige muskelbevegelser i framkroppen (thorax), overføres sterke vibrasjoner fra framkroppen via beina og ned i vokstavlene. Disse vibrasjonene er sterkest når vrir framkroppen kraftig sideveis i en bue i forhold til bakkroppen (Hunt og Richard 2013). Det er påvist både loddrette og vannrette vibrasjoner i vokstavlene alt etter beinstillingen på de dansende biene (Sandeman et al., 1996, Rohrseitz og Kilpinen 1997).

Dansende bier er vanligst på vokstavler med helt utbygde celler, i forhold til avkortede eller ikke utbygde celler. Dans på utbygde tavler med åpne celler tiltrekker seg raskt trekkbier som er arbeidsløse, noe som kan tyde på at strukturen og tettheten i tavlebygget har sammenheng med signaloverføringen (Tautz 1996). Selv om vibrasjoner i vokstavlene under dansen overfører informasjon fra danseren til biene som observerer, kan ikke vibrasjonene i vokstavla gi nøyaktig informasjon om hvordan danseren beveger seg, slik som vinkler, retning eller hastighet (Nieh og Tautz 2000) og blir derfor bare et supplement til selve dansen.

Av andre dyr som kan kommunisere ved hjelp av lavfrekvent lyd i området 15 til 35Hz, er elefanten et godt eksempel. Den sender lydbølger ned i bakken i alle retninger som andre elefanter fanger opp flere kilometer unna.

ET SAMMENSATT DANSESPRÅK. Dansespråket biene bruker består da av både selve 8-tall dansen med sine karakteristiske vaggebevegelser, lavfrekvent lyd fra 12 til 15 Herz, hurtige og korte vingebevegelser som varer noen millisekunder, luftstrømmer med fart 1 meter pr. sekund, vibrasjoner i selve bikroppen, lydbølger i frekvensområdet 200 til 350 Herz og sterke vibrasjoner som overføres til vokstavlene ved hjelp av beina. Alt dette skjer på en gang. Ikke rart at biene samler seg rundt den som har noe å fortelle.

Se denne videoen og hør lydsignalene som bia avgir mens den overlater lasten av nektar til ei husbie. Selv ved lossing, kan den signalisere avstander uten å danse.

DRONNINGENE SIGNALISERER MED LYD. De mest kjente lydene for birøktere bortsett fra bier i flukt, er kanskje tutingen og kvekkingen som dronningene lager i forbindelse med sverming. Disse signalene er også sterke vibrasjonssignaler i vokstavlene i tillegg til de lydene som kan høres flere meter fra kuben. Arbeiderbiene har også et stopp-signal som er kjent (Nieh 1993). Alle disse signalene ligger i frekvensområdet 200-500Herz (Michelsen et al. 1986ab).

Video: Krøpet dronning tuter til innesperrede dronninger. Se på slutten hvordan arbeiderne signaliserer med vibrasjoner gjennom veggen inn til ei innesperret dronning:

Video: Hør arbeiderbier signalisere til hverandre:

KOMMENTAR: Internasjonale forskningsrapporter om bier oversatt til norsk, er det lite av. Kanskje kommer det av at mye at det som det forskes på er krevende stoff for oversetteren som vanligvis ikke er inne i faget.

Stykket ovenfor er hentet fra forskjellig stoff og egne kommentarer. Noe av stoffet har vært så komplisert å oversette (masse vitenskapelige faguttrykk bl.a. innen lydteknikk, biers anatomi og oppbygging av nerveceller) at forenklinger har vært nødvendig. Håper likevel artikkelen kan vise hvor fantastiske biene er. Selv om vi skriver 2018 og bier er den art på jorda det er forsket mest på bortsett fra menneske, så har vi fortsatt mye igjen før vi har full oversikt over dette insektet. Kanskje får vi aldri full oversikt, og det er trolig det beste.

Artikkelen er sakset fra Facebooksiden Norsk Hobbybirøkt . Gå inn og bli medlem!

Kilder:

https://snl.no/lyd

https://www.beeculture.com/a-closer-look-sound-generation-and-hearing/

https://en.wikipedia.org/wiki/Seismic_communicatio...

​TEMPERATURREGULERING I VINTERKLASEN.

Nå har alle birøktere her til lands biene sine «i hus», og dersom vi har gitt de nok vinterfôr, kan vi med god samvittighet smøre oss ei skive med sommerhonning, selv om honningen er «stjålet» fra kuben. Mens vi tygger på brødskiva, kan vi gruble over hva som skjer inni kubene nå om dagen. Har biene full kontroll der inne?

Allerede ved utetemperatur +14 grader, kan man se antydning til at biene samler seg i en fortetning, men er ikke kommet i vintermodus enda og beveger seg rundt og gjør forskjellige oppgaver. En del utflukt er det naturligvis ved denne temperaturen. Ved denne utetemperaturen er det ikke uvanlig at senteret for fortetningen inneholder dronninga og en del yngel i forskjellige stadier. Temperaturen i yngelområdet kan biene regulere på forskjellige måter.

Fortetningen ved denne utetemperaturen er ikke en homogen klase, men en relativt åpen struktur med et skall mot kantene og åpen inni slik at biene som steller dronning og yngel kan bevege seg ganske fritt. Etter hvert som daglengden blir kortere og temperaturen synker, forsvinner yngelen fra tavlene.

Når temperaturen ute synker, danner biene en tettere klase som holdes varm ved at biene vibrerer med vingemusklene. Dette forbrenner kalorier fra vinterfôret og produserer varme. Samtidig kan biene trekke sammen klasen eller utvide den, alt etter om de ønsker å redusere luftstrømmen gjennom klasen eller øke den. Om yngelleiet f.eks. på våren blir for kaldt, trekker biene seg sammen rundt yngelen for å redusere gjennomstrømningen og holde temperaturen på 34 grader.

Biene i ytterkantene av klasen blir vanligvis så kalde at de blir ubevegelige og ser døde ut. Disse stivnede biene i utkanten av klasen danner en ubevegelig vegg, men blir etter hvert presset innover i klasen av varme bier som tar deres plass i de ytterste rekkene. Slik bytter kubens bier på å takle de lave temperaturene som kan være rundt klasen. Når temperaturen ute synker til -5 grader eller lavere, starter biene inni klasen å bruse med vingene for å opprettholde varmen som vil holde temperaturen inni vinterklasen stabil. Selv ved denne temperaturen, sitter biene i ytterste delen av klasen ubevegelige og som døde og danner et isolerende lag.

En annen fascinerende måte biene kan regulere temperaturen på er å bruke «varmeapparatbier». De har evnen til å vibrere hele bakkroppen med kraftige muskler, og når de gjør dette, kan de presse kroppstemperaturen opp til hele 44 ºC som er 9 ºC over optimal kroppstemperatur. Disse «varmeapparatbiene kryper inn i tomme celler og kan ved sin intense muskelbruk greie å varme opp hele 70 celler pr. bie i områdene rundt der de er plassert.

Biene i en kube anstrenger seg ikke for å holde rommet rundt klasen varm. Det er derfor viktig at dette rommet ikke er for stort, for det fører til varmetap fra klasen over tid. Man mener det ikke er en direkte sammenheng mellom utetemperaturen og størrelsen på vinterklasen, men man ser at en markert økning av utetemperaturen, gir en betydelig endring i størrelsen på vinterklasen og den mengden varme som produseres.

Bier i vinterklase trenger hele tiden tilførsel av karbohydrat til varmeproduksjon, og etter hvert som tiden går, vil biene bevege seg sakte gjennom tavlegatene til lagret vinterfôr. Om biene kommer i områder uten fôr, kan de sulte. Er det da et lite bifolk med lite bier i klasen og de beveger seg inn i et hjørne, kan man se at de ikke greier å holde temperaturen opp og samtidig forflytte seg tilbake til fôrreservene. Resultatet blir ofte at de dør.

Innskrenkning av yngelrommet ved innvintring vil redusere behovet for å forflytte seg mer enn nødvendig. Plassen og antall rammer som skal holdes varme er da riktig i forhold til bimengden og belastningen ved å holde kuben varm blir minst mulig. Samtidig skal de rammene biene sitter på, ha nok fôr i seg til å holde gjennom hele vinteren.

Den optimale temperaturen i sentrum av en vinterklase er 35 ºC. Forsøk har vist disse dataene: Gjennomsnittstemperaturen midt i en vinterklase gjennom vinteren ble målt til 27 °C, og gjennomsnittstemperaturen i det ytterste laget ble målt til 9 °C. Den høyeste temperaturen målt i en vinterklase er 37,5ºC. Laveste temperatur som er målt inni en vinterklase er 12,8 ºC mens den laveste temperaturen biene i ytterkant av klasen kan tåle er 7,8 ºC. Noen kilder oppgir at bier i ytterste del av klasen kan tåle 6,7ºC.

Nå håper jeg at den første skiva med honning er fortært og at du fikk lyst på ei skive til med lys aromatisk sommerhonning. God fornøyelse!

Bli medlem av Facebook gruppa "Norsk Hobbybirøkt". Gå til https://www.facebook.com/groups/313556729403141/ og meld deg inn.

Kilder:

Beepods: https://www.beepods.com/honey-bees-survive-winter-regulating-temperature-cluster/

Honeybeesuite: https://honeybeesuite.com/temperature-regulation-i...

​HVILKEN ARBEIDSSTILLING FÅR DU I BIGÅRDEN?

Hobbybirøkt har mange positive sider ved seg, men skal man tegne et riktig bilde av birøkt, må man også ta med det negative. Birøkt er fysisk tungt, mye tyngre enn andre hobbyer som frimerkesamling????,presse blomster eller spikre fuglekasser. Skal du drive med birøkt de neste 10-15 årene, er det viktig at du tenker både på hvordan tunge kasser skal håndteres, men ikke minst hvordan du står og steller kubene. Feil arbeidsstilling kombinert med tunge løft, er oppskriften på ryggproblemer og skulderproblemer.

KOM DEG OPP FRA BAKKEN!
Bikubene bør stå på krakker eller paller som er tilpasset kroppshøyden din. Når du jobber i yngelrommet, skal du stå rimelig rett uten for bøyd rygg. Da kan du jobbe i mange timer og se gjennom et stort antall yngelrom uten ryggbelastninger. Ta også hensyn til hvor du kan sette fra deg kubens skattekasser. Er det nabokuber du kan sette skattekassene på, eller må du ha med deg en ekstra krakk til kassene? Må du ta 30kg tunge skattekasser fra bakkenivå og opp til høyde 1,5 meter eller høyere, er det en belastning man skal jobbe med å få redusert!
HVOR HØYT BØR KUBENE STÅ?
Jeg har funnet ut for min del med kroppshøyde 184cm at kubene må stå på krakker/paller med høyde minimum 40cm. kanskje burde de ha stått enda noe høyere, men så må jeg ta hensyn til at kubene ikke blir for høye å håndtere med fulle skattekasser på. Dette passer for meg, men om du er bare 160cm, må kubekrakkene tilpasses en god arbeidsstilling for deg.
BRUKER DU HELKASSER ELLER HALVKASSER?
Ei full helkasse med honning veier ofte 30-34kg og ei full halvkasse 18-22kg. Når norsk lov forbyr sekker, dunker osv. med vekt over 25kg, er det unødvendig å gå inn på hvorfor du skal bruke halvkasser i stedet for helkasser som skattekasser. Det er grunner til at 50kg mel-, sukker-, og saltsekker forsvant.
TA VARE PÅ HELSA DI.
Det er ingen arbeidsplass som takker deg spesielt fordi du ofret helsa di og av den grunn er langtidssykmeldt. Tunge løft og feil arbeidsstillinger i birøkten kan gi deg sykmeldinger på jobben som vil skape problemer både for deg og arbeidsgiveren. Hvorfor er det så viktig å nevne dette?
Jo, fordi det er så mange birøktere som sliter med rygg og skuldre. Samtidig blir man blind for hvordan man selv står og jobber. Ei full helkasse med honning er jo en gave fra biene, men 200 løft à 30kg, er et ryggproblem.

Sakset fra FB-gruppa Norsk Hobbybirøkt https://www.facebook.com/groups/313556729403141/ Klikk deg inn og bli medlem

BISTIKK GIR BISTIKK!

Det er mye vi ikke vet om bier, men mye er forsket på og kartlagt. Noe kan vi se bare ved å studere hvordan de oppfører seg, og noe har vi bittert fått erfare. Bistikk, f.eks., har en egen lukt som noen kaller "kattepisslukt", en emmen og ubehagelig lukt. Denne lukta er et angrepssignal biene bruker seg i mellom. Vet ikke om du har sett dette når du åpner kuber sent på høsten at biene kan stå med brodden ute og med en liten giftdråpe på broddspissen og peke opp på deg. Denne adferden har trolig i oppgave å gire de opp som skal forsvare kuben mot inntrengere. Ekstra aggressive bifolk som blir forstyrret, kan sende ut så mye slik "kattepisslukt" og så mange angripere at besøk i kuben alltid blir en spesiell opplevelse.

Bidress og ikke minst skinnhansker kan få mange stikk og mye gift på seg som lukter og trigger til flere stikk. Lukta kan holde seg i ukevis mellom besøk og fører til aggresjon ved nye besøk. Vask derfor klærne regelmessig, ikke bare for stikk, men også fordi du svetter i varmen og klærne blir møkkete. Rene klær og hansker gir altså mindre aggressive bier. Bistikk på hanskene ender på huden din når du tar i hanskene for å trekke de av. Så tørker du svetten eller gnir deg i øynene, og det vil du huske.
Sakset fra FB gruppen Norsk Hobbybirøkt, https://www.facebook.com/groups/313556729403141/ Klikk deg inn og bli medlem.

​HJELPER BISTIKK MOT SYKDOMMER OG HELSEPLAGER?

Om du blar nedover på siden «Norsk Birøkt», vil du finne stykket "BISTIKK OG BIGIFT som beskriver hva bigift inneholder. Der kan du lese at sammensetningen er komplisert med hele 63 forskjellige ingredienser. Noen av ingrediensene er skadelige og danner betennelsestilstander i muskler og vev, mens 3 andre er sterke betennelsesreduserende stoffer. Med andre ord er det i bigift både stoffer som bryter ned og bygger opp, og man kan lure på om naturen har utviklet dette for først å gi deg en alvorlig advarsel, men samtidig også spandere tre stoffer som skal hjelpe deg å komme videre i livet.

Bigift er det forsket mye på fordi bistikk har vært brukt som folkemedisin i årtusener som botemiddel for forskjellige lidelser. Helt fram til våre dager brukes bistikk som terpi mot reumatiske plager som leddgikt, Multippel sklerose (MS),

HVORFOR HAR MAN TRODD AT BIGIFT HAR VIRKNING MOT HELSEPLAGER?
Masse av det som befinner seg på apotekene i form av piller og flytende miksturer har direkte opprinnelse i naturen, i planter og frukter, frø eller mineraler fra bakken. Bigift er ikke noe unntak, og folk med bier eller honningrøvere har i uminnelige tider merket seg hva som skjer når man får et stikk og samtidig har hatt personlige plager- For noe skjer som er interessant å se nærmere på. Kan det være noe med selve settingen man får stikket i, og kan det ha noe med hvordan vi reagerer? Er det en reell effekt som kan dokumenteres, eller er reaksjonen så vag og utydelig at man ikke kan si klart at bistikk kan brukes som medisin?

STIKKET, HVORDAN REAGERER VI OG HVA SKJER I KROPPEN?

Ingen er glade i bistikk, det er sterkt ubehagelig, og man prøver å unngå det så godt man kan. For folk flest som er i kontakt med bier eller som er birøktere, er det en skrekk/fryd-blandet opplevelse som på mange måter gir både mestringsfølelse og et «kikk». Har vi sinte bier er hjernen konsentrert, og adrenalinnivået for mange av oss er allerede høyt før vi får stikket.

La oss lage et «Case» og se hva et bistikk fører til både utenpå og inni kroppen.
Her kommer stikket, rett mot skulderleddet, på den skuldra du sliter mest med og som er så vond at du vurderer å slutte med bier kanskje. Du springer i sikkerhet fra angriperne, vrenger av deg den fillete drakta, og der, på skuldra sitter brodden fast med giftblæer og det hele. Ingen bevegelse i giftblæra sier at all gifta er på plass. Med en lang negl greier du å klore brodden løs. Så sinnsykt vondt, og det starter allerede å forandre seg. Det dukker opp en liten hevelse i huden 10-12 mm stor rundt der brodden satt og akkurat der brodden satt, er det en rød prikk. Du setter deg ned litt og får igjen pusten.


ET KRAFTIG INDRE FORSVAR.
Selv det som har skjedd til nå, er utrolig interessant, for på toppen av det adrenalinnivået du allerede hadde ved å kunne stelle bier (blir sett på som giftige, farlige udyr av uvitenheten), omdannes kroppen din seg til et forsvarsverk med uante muligheter. Fra binyrebarken og binyre margen, skilles det ut adrenalin, noradrenalin og aldosteron. Adrenalin kjenner vi som virkestoff i EpiPen som skal brukes mot alvorlige insektsstikk der allergisymptomer melder seg.

EpiPen inneholder adrenalin som demper allergiske reaksjoner i forbildelse med bistikk.

Kroppen har allerede i det øyeblikket stikket oppdages, taktikken klar:

Adrenalin og noradrenalin skal sørge for at du som er jaget av en fare skal komme deg i sikkerhet. Begge stoffene øker pulsen, de sørger for at blodårer i områder som ikke er så viktig, trekker seg sammen og presser blodet inn i blodårer som er helt nødvendige for en akuttsituasjon. Samtidig frigjøres glukose (druesukker) til blodet som er rent muskelbrennstoff og kan få deg til å yte maksimalt, og kroppen frigir Kortison. De to adrenalintypene sørger også for at lungefunksjonen forsterkes ved at forgreiningene fra luftrøret inn mot lungene utvider seg. Kombinert med økt puls og at stoffene i tillegg gir økt blodtrykk, får du nå forhøyet oksygentransport til muskulaturen. Stoffet Aldosteron har i oppgave å opprettholde nivået av salt ved at natrium (Na+) holdes tilbake samtidig som kalium (K+) og H+ (hydrogenioner) skilles ut. Dette skjer samtidig med at Adrenalin og Noradrenalin kommer på plass.

Om du husker hva som skjer når bigiftens virkestoff Apamin kommer inn i huden, så er Aldosteron i krig med Apamin. Apamin vil blokkere kanalene for transport av kalium mens Aldosteron sørger for at kalium blir utskilt for at det skal være nok salt til å holde både muskler og hjerte på absolutt høyeste nivå en periode. Alarmen har også gått til at Histamin skal skilles ut sammen med stoffer som skal redusere effekten av stikket.
Så hvem er du nå, der du sitter med hånden på skuldra, med høy puls, høyt blodtrykk, åpne bronkier, ekstra glukose i blodbanen, optimal saltbalanse i blodet, adrenalinet flommende, histamin på vei til stikket osv. Jo, du er ladet til randen for fysisk kamp eller hurtigløp, alla «jeg sprang fra oksen og hoppet over et 2 meter høyt gjerde, men jeg skjønner ikke hvordan jeg greide det». Mange av de som har opplevd denne forsvarsstrategien kroppen har kjørt i gang, greier ikke å sitte stille og går frenetisk rundt nærmest for å få brukt opp effekten.
Den situasjonen som her er beskrevet er i aller høyeste grad situasjons- og personavhengig. Noen reagerer ikke på stikket, og noen ofrer ikke stikket en tanke og reagerer heller ikke på noe som helst, ser det ut som. Andre kan reagere så sterkt som beskrevet, ja, og det kan gå over i en allergisk reaksjon som det ikke er å spøke med, men «Caset» beskriver en normalt sterk reaksjon.

Hva skjer nå videre? Jo, stoffene kroppen har skilt ut vil nå bli virksomme over alt, men mest i det området stikket kom. Det dannes en hevelse som blir varm, dels fordi stoffene i bigiften har satt i gang en lokal betennelse og også fordi blodsirkulasjonen økes kraftig i stikkområdet, både på grunn av høyere puls, men også fordi høyt blodtrykk sørger for at virksomme stoffer presses fram. Adrenalin og noradrenalin vil dempe effekten av giftstoffene, og bare det at så mye adrenalin er frigjort, vil være med å dempe utviklingen av stikket.
Likevel er det i bigiften potente stoffer som gir effekt enten vi vil eller ikke. Halvparten av bigiften består av stoffet Mellitin som er et betennelsesreduserende stoff som er ca 100 ganger sterkere enn Kortison. Mellitin i bigiften gir mye av smertene med stikket.
Grovt sett er dette hva som skjer ved et bistikk, og sikkert mye mer som krever medisinske kunnskaper for å forstå. Stikket vil være hovent noen dager, og vil deretter forsvinne av seg selv.

EFFEKT PÅ HELSELIDELSER.

Bigift er brukt i Koreansk tradisjonell folkemedisin mot leddgikt, kreft og betennelser som ikke skyldes mikroorganismer. I tillegg påstås det at bistikk skal ha effekt på slimposebetennelse, senebetennelser, langvarig høy feber, gikt, helvetesild, multippel sklerose, fjerning av arrvev,

Effekten av bigift på forskjellige helsetilstander er hittil ikke vitenskapelig bevist, men en rekke studier pågår. Paralelt med medisinske studier fortsetter bruken av bistikk (apiterapi) verden over, og mange påstår at stikkene har effekt på deres plager. Ved gjennomgang av mange studier, var konklusjonen at bigift kan ha effekt på reumatiske lidelser.

Reumatiske lidelser.
Ingen behandling virker 100%, men de fleste typer reumatiske lidelser ser ut til å respondere på bigift, og spesielt er effekten på leddgikt godt dokumentert.
Bistikk gis annenhver dag på forskjellige steder av kroppen som har plager, og man venter med å gi et nytt stikk i et område som tidligere har vært behandlet, til alle symptomene fra tidligere stikk har forsvunnet. Denne typen behandling finner man mange steder i verden. Om pasienten ikke reagerer allergisk, ansees behandlingen som sikker også mot langtidsvirkninger med den mengden bigift som gis.

Bruk av bigift til behandling av kronisk smerte syndrome har også vist klinisk verdi. Det er også forskning som gir indikasjoner (kun indiksasjoner) at bigift kan ha effekt på en rekke kreftformer.

Plassering av stikket.

Teknikker er utviklet for å finne de gunstigste stedene å sette et stikk, og ofte velges soner som gir mye smerte når man klemmer på stedet. Valget av behandlingspunkt har mye til felles med hvordan akupunktører velger ut sine områder for nålebehandling. Når stikkpunktet er valgt, kjøles hele området ned med is for å redusere smertene når stikket kommer. Man tar deretter bia med en lang pinsett og holdes ned mot huden så brodden treffer det utvalgte området.
Om det er lenge siden personen har fått bistikk, tester man reaksjonen ved å sette et stikk og deretter fjerne brodden etter få sekunder. Deretter observeres personen om symptomer på allergiske reaksjoner oppstår, slik som svimmelhet, blodtrykksfall, elveblest over hele kroppen osv. Om pasienten ikke har reagert etter 15-20 minutter, gjennomfører man behandlingen med full dose.
Hensikten med stikket er å stimulere kroppen til å starte en prosess som skal hele skader eller lindre plager som ikke kan leges, slik «caset» beskrev. Man lar brodden sitte i huden i 15-20 minutter slik at den i tillegg skal virke som en akupunkturnål. Et av virkestoffene kroppen frigjør ved et bistikk, er kortison. Det antas at for å få best mulig utskillelse av kortison, må kroppen ha tilgang til B-vitaminer og vitamin C. Derfor inngår ofte disse vitaminene i behandlingen av pasienter der bigift benyttes.

BIVIRKNINGER.
Kan man få bivirkninger av bistikk? Ja, det kan man, og alt ubehaget som er beskrevet over, er jo bivirkninger. Det er viktig å være klar over at smerter, hevelser, rødhet, kløe, ømhet, følelse av varme i stikkområdet, kvalme og feber vanligvis ikke er livstruende. Men man skal være svært oppmerksom på symptomer som kan tyde på allergiske reaksjoner som da påvirker hele kroppen og ikke bare stikkområdet.

Når folk blir stukket av bier, er antihistamintabletter effektive. Disse kan fås kjøpt på apotek, men da de setter ned aktiviteten i kroppens immunsystem, virker antihistamin mot den effekten man ønsker å oppnå med bigiftbehandlingen.

American Apitherapy Society har bygd opp et nettverk i USA og rundt om i verden der navn på klinikker og medlemmer av AAS er tilgjengelig. Dette apitherapy-nettverket kan gi informasjon og hjelp med de fleste aspekter av apitherapy.

ADVARSEL.
Denne artikkelen beskriver bruk av bigift mot helseplager, men er ikke ment som en guide til egne forsøk eller anbefaling om bruk av bigift av ukyndige personer. Tukle ikke med bigift, det kan få katastrofale følger. Overlat slik behandling til eksperter som kan sette inn mottiltak dersom behandlingen kan bli livstruende.

BLI MEDLEM AV FACEBOOKSIDEN "NORSK HOBBYBIRØKT". Stykket er skrevet til Facebookgruppen Norsk Hobbybirøkt. Der finner du masse nyttig stoff om bier, produkter fra bier og generelt masse om birøkt. Gå inn og bli medlem så blir du oppdatert.


Referanser:
http://explorecuriocity.org/…/what-happens-when-a-bee-sting…
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4987476/
https://www.beeculture.com/bee-venom-therapy/
https://no.wikipedia.org/wiki/Noradrenalin
https://www.drweil.com/…/autoimmune-d…/rheumatoid-arthritis/

​BISTIKK OG BIGIFT

Birøkt er kanskje en av de fineste hobbyene du kan ha. Det gir bl.a. naturinnsikt, virker avstressende, gir et økonomisk overskudd og er sosialt sammen med andre birøktere. Noen ganger er biene som pusekatter og andre ganger er de sinna. De fleste av oss får stikk ved besøk i bigården, kanskje ikke hver gang, men innimellom, uten at vi gidder å prate så mye om dette rett og slett fordi vi ikke reagerer noe særlig. Andre er godt kledd, men biene greier å påføre dem stikk med sterke ubehagelige reaksjoner, opphovning, fargeforandringer og en ulidelig kløe. De fleste kan vel trøste seg med at det er med bistikk som med sjøsyke, reaksjonene blir svakere for hver eksponering. Uansett vil jeg anbefale alle om å kle seg godt med tette klær. Det er lav-status å se ut som et piggsvin etter bigårdbesøk.

STERKE KJEMIKALIER.
Bistikk er en advarsel. Selve stikket skal gjøre så vondt at inntrengeren skal komme på andre tanker, slik har naturen laget det. Bier spiser ikke "offeret", og bistikket skal derfor ikke drepe, men skremme fienden.
Bigift består av 63 forskjellige stoffer og for å skjønne noe av innholdet og hvordan den virker, er det nødvendig med forklaring på noen av stoffene.

Aminosyrer: «Byggestenene» for proteinene der mange aminosyrer lenket sammen danner proteiner. Vi har 20 forskjellige aminosyrer totalt. To aminosyrer lenket sammen, danner et dipeptid, tre danner tripeptid, og mange blir polypeptid. Tenk deg et sykkelkjede med mange ledd der aminosyrene er leddene lenket sammen til en proteinkjede. Forskjellene på de forskjellige proteinene eller peptidene vi spiser daglig, er bare hvilke aminosyrer som inngår og plasseringen deres i proteinkjeden. Bigift og slangegift består bl.a. av kompliserte proteiner. Her er aminosyrene slik plassert at proteinet blir giftig. Alle 20 aminosyrene er helt ufarlige i seg selv, men kombinert på forskjellige måter, kan gifteffekt bli resultatet. Proteiner kan bestå av mange aminosyrer lenket sammen og samme aminosyre kan gå igjen i lenken mange ganger.

Histaminer: En organisk nitrogenforbindelse som er aktiv i områder som er stukket av bier. Bigiften inneholder 0,9% histamin i tillegg til det kroppen skiller ut av histamin i forbindelse med stikk. Histamin finnes i alle typer vev i kroppen og har en rekke oppgaver ved betennelser uten bakterier og virus til stede Et insektsstikk, f.eks myggstikk gir en form for betennelsesreaksjon i huden som kroppen behandler med histamin. Histamin gir skikkelig kløe etter bistikk.

Mellitin: Aminosyreforbindelse (polypeptide) som utgjør ca 50% av tørket bigift og består av 26 aminosyrer I kombinasjon. Virker nedbrytende på vevsceller, sammentrekkende på muskler, gir blodtrykksfall, frigjør histamin og forstyrrer overflatespenningen trolig fordi celler blir nedbrutt.

Apamin: Et polypeptid bestående av 18 aminosyrer i en svært komplisert oppbygging. Bigift inneholder 3% apamin som er en nervegift som bl.a. blokkerer kanaler for transport av kalium.

Fosfolipase A: Fosfolipid er et av de vanligste fettstoffene i kroppen. Fosfolipase A utgjør 12% av bigift og er et enzym som spalter/bryter ned forsfolipid i kroppens cellememberaner.

Hyaluronidase: Et enzym som utgjør 3% av bigiften og har en spredende effekt på bigiften når den er injisert i huden. Effekten skjer ved at enzymet bryter ned hyaluronsyre i bindevevet.

Peptid 401: En kraftig inflammatorisk (betennelsesreduserende) komponent som utgjør 3% av bigiften.

Adolapin: Også en kraftig betennelsesreduserende komponent i bigift som utgjør 1% av bigiften.

Peptid 401: Utgjør 3% av bigiften og er også en kraftig betennelsesreduserende forbindelse som får spesielle hvite blodlegemer til å skille ut stoffer som er betennelsesdempende.

HVOR FARLIG ER BIGIFT?
At bigift ikke er farligere enn den er, kommer av at mengdene vi får ved stikk er så utrolig liten. Hadde vi fått store mengder på en gang, er bigift helt opplagt en svært skummel mikstur av sterke stoffer som kan være dødelig. Når ei bie stikker, blir det injisert ca 50 mikrorgram (50 milliondels gram), og selv ved en så liten innsprøytning, er den avskrekkende effekten sterk. Veps sprøyter inn 2 til 15 mikrogram ved et stikk, altså mye mindre, men mange synes at vepsestikk er mye mer smertefullt enn bistikk. Bigiften er cytotoksisk, det vil si celleødeleggende, og har vekslende effekt på nervesystemet. Bigift påvirker også hjertet og har effekt på binyrene. Enzymet lecetinase bryter ned lecitin i cellene til lysolecitin som så bryter ned memberanene i blodcellene. Mellitin reduserer som nevnt blodtrykket og forårsaker frigjøring av histamin (gir allergireaksjon). Mellitin er den komponenten i gifta som gir mest smerte. Både mellitin og apamin får kroppen til å frigjøre kortison som er et naturlig steroid som kroppen har og som den bruker mot betennelsestilfeller. De viktigste aminosyrene i bigiften er cystein og metionin som begge inneholder svovel. Svovel er viktig for å trigge frigivelsen av kortison fra binyrene. Flere syrer er funnet som maursyre, saltsyre og ortofosforsyre. Disse har man trodd skulle gi smerter, men bidrar ikke så mye som tidligere antatt.
Alt i alt er bigift en sterk kombinasjon stoffer som heldig vis er begrenset i mengde og skal gi en kraftig advarsel, men ikke drepe.

BISTIKKET
Bistikk har de fleste fått, og det risikerer vi å få uansett hvordan vi kler seg som birøktere. Bistikk er ubehagelig, men for de aller fleste bare en smertefull og ubehagelig opplevelse. Smerten kommer momentant og kan minne om den man får når man skjærer seg på en kniv. Hensikten med den sterke effekten i kombinasjon med at flere bier søker å stikke på samme plass, er å få inntrengeren til å ta til vettet og komme seg vekk. Motangrepet fra bifolket på åpning av kuben kan variere mye fra bifolk til bifolk. Brodd og giftblære sitter igjen i huden og sørger for at all bigiften blir pumpet inn dersom man ikke raskt får fjernet brodden. Får du svært mange stikk på en gang og kjenner deg uvel, vurder å kontakte lege. Det er mye bedre med et ekstra besøk enn et for lite.

OPPHOVNING
Slik «deklarasjonen» på bigift viste, inneholder den sterke stoffer som kan, ved hjelp av kroppens mottiltak, starte en kraftig betennelsesaktig reaksjon. Reaksjonen kan også være ubetydelig, alt etter om du har fått mange bistikk over tid eller har fått ditt første. Noen har så liten reaksjon etter et bistikk at det kan minne mest om et myggstikk mens andre reagerer sterkt. Normalt blir det i området med bistikk et felt på ca 10-12 mm i diameter med en svak hevelse, og man ser en fargeforandring i huden. Selv om brodden fjernes raskt, vil denne «blemma» vise seg og utvikle seg til en sterkere hevelse eller forsvinne etter kortere tid om den får være i fred, alt etter hvordan du reagerer.
Mer normalt som nybegynner er det at feltet rundt stikket blir rødt og irritert og utvider seg gradvis med en rødlig avgrenset varm hevelse med diameter 3-5cm som klør og irriterer. Noen ganger blir hevelsen svært kraftig og kan omfatte hele armen/beinet som føles varm. Det dannes da ødem (væskeansamlinger) i vevet som enten kan klemmes ned eller blir hardt å klemme på. Histamin i bigiften, og i tillegg det histaminet kroppen skiller ut ved stikket, gir kløe som kan vare i flere dager. Effekten på stoffene i bigiften og kroppens mottiltak kan variere fra person til person, så det er vanskelig å forutsi hvordan forløpet på et stikk vil bli. Selv om reaksjonene er sterke, trenger det ikke være en allergisk reaksjon man har, men ved sterke reaksjoner bør man vurdere legebesøk. Plagen ved et bistikk gir seg vanligvis etter 3-5 dager. Reaksjonen på bistikk kan som fersk birøkter være sterk, men vil normalt minske for hvert stikk man får til reaksjonen nærmest uteblir.

ALLERGISKE REAKSJONER.
Noen personer kan reagere allergisk på bistikk og reaksjonen kan komme raskt. Symptomene er vablete utslett, rødme, hevelser i leppene, i svelget og tungen, hender og føtter, tung pust, heshet, kvalme, oppkast, magesmerter og i noen tilfeller bevisstløshet.
Det er ikke bigifta i seg selv som gir disse reaksjonene, men kroppens egen umiddelbare reaksjon på at stoffene er tilgjengelige i blodbanen og i huden. Kroppen setter inn mottiltak for å stanse cellenedbrytning, smerter, nærvær av proteiner som virker som nervegift osv. og det tilføres så mye «motgift» at den virker mot sin hensikt. Reaksjonen er altså helt ute av proporsjoner og kan skape akutte reaksjoner som krever rask legebehandling og i noen tilfeller sykehus-behandling.

TA INGEN SJANSER.
Ved bidemonstrasjoner stiller det ofte opp personer som nettopp har startet på kurs og ikke har erfaring med bier og bistikk. Er man uheldig, kan man ha med seg personer som kan reagere allergisk. Birøkterlaget bør derfor ha EpiPen med slik at alvorlige symptomer kan behandles om nødvendig der og da. EpiPen inneholder adrenalin som virker på hjertet, luftveiene og motvirker livstruende situasjoner som kan oppstå ved alvorlig allergiske reaksjoner.

EGNE ERFARINGER.
Som birøkter i 35 år har jeg fått utallige stikk. Reaksjonen som nybegynner var kraftig. Jeg hovnet opp flere ganger med væskeansamlinger i armer og bein. På 80-tallet kunne man kjøpe tabletter på apoteket uten resept som vi kalte "ormetabletter", mot huggormbitt. Disse tablettene var svært effektive når man hadde fått bistikk og stanset kroppens eget mottiltak ved at de inneholdt antihistamin. Fikk jeg mange stikk, noe jeg fikk ofte fordi jeg ikke var godt nok beskyttet, holdt det med en kvart tablett. Tablettene dempet også kløen som kunne være ille. Etter hvert reagerte jeg mindre og mindre og har nå praktisk talt ingen reaksjon bortsett fra at selve stikket er vondt. Jeg kler meg godt ved besøk i bigården, fordi jeg synes stikk er ubehagelige og fordi bier som stikker får oppmerksomhet fra andre bier som da også vil stikke. Har du snille bier, er sjansen for stikk liten, men så snille bier har jeg ikke.

Noen av stoffene i bigift er i seg selv og i større doser skadelige, men ikke glem at mengden et stikk gir er 50 milliontedels gram og at skadevirkningene blir deretter. Kroppen vil raskt sette inn tiltak og forhindre/reparere skaden. Vanlig bordsalt som vi spiser hver dag, er også dødelig i større mengder. Man skal ikke spise mange teskjeene før man ikke er birøkter lenger. Denne artikkelen er derfor ikke ment for å skremme noen, men å fortelle hva bigift inneholder og effekten av stoffene. Slik er det enten vi liker det eller ikke.

Artikkelen er skrevet til Facebooksiden "Norsk Hobbybirøkt". Gå inn på Facebook og bli medlem av "Norsk Hobbybirøkt".

Kilder:
https://www.britannica.com/science/histamine
https://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/Melittin…
https://www.sciencedirect.com/topics/neuroscience/apamin
http://www.chm.bris.ac.uk/webprojects2001/…/index-page8.html
https://www.mn.uio.no/…/k…/plantefys/leksikon/f/fettned.html
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4987476/
https://sml.snl.no/fosfolipider
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1917405/
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3832151/
https://www.felleskatalogen.no/…/pil-epipen-epipen-jr-meda-…

Hva har biene gjort de siste 8 ukene? Tidlig oksalsyrebehandling.

For de som ikke vandret til lyngtrekket med biene sine, var sommertrekket på Østlandet slutt ca 20. juni. Det siste blaffet av trekk for mine kuber kom fra noen lindetrær noen kilometer unna, så var det definitivt slutt. På det tidspunktet var bistyrken på det sterkeste. Tørken skremte mange fra å dra på lyngtrekk, og jeg bestemte meg for å la kubene stå. Hvordan skulle jeg holde ynglingen oppe og bistyrken sterk fram til innvintring? Å la de få beholde litt honning og overlate de til seg selv ville gitt svake kuber og gamle bier i vinterklasen. Jeg gjorde noe jeg ikke hadde gjort før, jeg startet spekulasjonsfôring i begynnelsen av juli med tilførsel av fortynnet sukkervann og proteiner. Dryppfôrere ble montert på samtlige kuber, også avleggere. Poser med Apifôr proteinfôr ble lagt på dronninggitterne og dryppingen startet når all honningen var tatt. Resultatet har vært overaskende bra. I 8 uker har de ynglet jevnt og trutt med tette, fine yngelleier. Kubene har holdt seg sterke, og har rikelig med fôr. Nå 1. september tar jeg en pause på de fleste slik at yngelleiet tømmes for yngel før det fôres hardt om ca 14 dager. Vil alledrede nå gi en runde med oksalsyre som vil fjerne masse midd, og så en opprydding i november /desember når kubene er yngelfrie. Følger den danske veiledningen med to oksalsyrebehandlinger i år da jeg mistenker mye midd som jeg ikke ønsker skal få være i kubene fram til senhøstesbehandlingen. Bildene er fra 28.08. og viser tavle med forseglet yngel og tavle med åpen yngel. Bildet nedenfor viser tomme plastposer der alt Apifôr er spist opp til siste gram. Tidligere i sommer har det vært liten rift etter Apifôr i kubene på grunn av den kraftige pollentilgangen. Nå er pollentilgangen svært begrenset og Apifôr spises med stor appetitt. Posen er åpnet ved at et ca 5cm stripe av plasten er fjernet med skarp kniv og et kraftig rykk i plasten. Åpningen er så lagt med mot gitteret.


DET SPESIELLE SOMMERTREKKET I 2018

Jeg har drevet som birøkter i 35 år, men maken til denne sommeren så langt, har jeg ikke opplevd. Kubene mine sto med snø rundt kubekrakken 15.04. da alt eksploderte. Ingen av dem var spesielt sterke på grunn av sterk oppdeling året før. Både sterke og svake kuber fikk Apifôr og dryppfôring, og av disse to , har dryppfôringen betydd mest fordi jeg har hatt lite vinterfôr i yngelrommet.

SÅ BEGYNTE TREKKET: Hestehov og selje avløste hverandre og gav både pollen, og det kom mye nektar fra selja. Fordi jeg bare har halvkasser, kom den første skattekassa raskt på der nektaren ble samlet. Verre var det for yngelrommet. Etter hvert som pollenet hvelvet inn, ble det mindre og mindre plass til yngel.

Dette så det ut til at biene overhode ikke tok hensyn til. Apifôr, som skulle være proteinfôr ved innesittingen, ble ikke spist, de hadde protein nok. Sol og varme drev fram den ene plantearten etter den andre i raskt tempo, løvetann og blåbærtrekk kom 3 uker før normalen, det var knusktørt, men tross tørken, kom det fortsatt mye pollen og nektar inn. Biene jobbet iherdig, ynglingen ble kjørt på høygir, men var bistyrken stor nok til bringebærtrekket som også kom svært tidlig? Når vi rundet 20. mai, kom de første bringebærblomstene. Bakken var knusktørr og pesimismen stor for at det i år ville bli et uår. Bringebær står ofte svært utsatt til på tørkesvake fjellrabber og jord med dårlig bonitet, men likevel greide plantene å gi mye nektar. Det var bare å sette på kasser. Mangel på kasser, rammer og voks har for mange tvunget fram tidlig slynging.Leverandører av dette har ikke greid å henge med, så 2018 har blitt et problemår for utstyr vi håper ikke skal gjenta seg.

Dagtemperaturene har med få unntak vært over 20 grader i hele sesongen, og biene har ikke vært forhindret fra å holde oppe et stort trekk på grunn av været. Jeg så et dele i bringebærtrekket jeg ikke har sett tidligere. Den første bringebæra som sto tørkeutsatt til, blomstret tidlig og fort. Så kom det et lengre trekk fra busker som sto i skogstrakter, og til slutt kom et godt trekk fra bringebær i slukter og daler som vi har mye av langs Glomma. Kombinert mye snø som smeltet senere enn i åpne flater og flom i områder nær Glomma, hadde disse buskene mer tilgang til fukt fra bakken, og dette gav betydelig med honning.

Aldri har jeg slynget så tidlig som i år. Rammene var forseglet, kassene tunge og klare for slynging rundt 15.06. som er 4 uker før jeg normalt slynger. Kanskje slynget jeg for tidlig, eller kanskje startet jeg for sent? Alt tydet på at jeg kunne ha slynget mye honning tidligere fordi vannmålinger av det som var forseglet viste vannprosent helt ned i 14,0%. Honningen var så tykk som å røre i fruktgrøt.

Nyslynget honning så tykk som fruktgrøt.


Honningen var fryktelig seig og vanskelig å få gjennom sil. Det eneste som hjalp var hengesil. Smaken var fra hele vårens flora, inklusive bringebær. Og er litt urtepreget, synes jeg. Poding og krystallisering etter hurtigmetoden, gikk greit, og en ferdigkrystallisert svært lys honning anno 2018 ble tappet på 6-kantede bokser for første gang. Selv etter at jeg hadde tatt av sommerhonningen, har det kommet inn ca 15kg honning ekstra av ukjente planteslag, men nå i skrivende stund, 19.07. er det slutt på sommertrekket.

LYNGTREKKET I ØSTFOLD. For Østfoldlyngen er denne sommeren uten regn en katastrofe. Den er grønn til brun, og gjør et krampaktig forsøk på å blomstre, men å flytte biene på denne lyngen, er det samme som å utsette de for dramatisk sult. Jeg står derfor over årets lyngtrekk og vandrer ikke til Engerdal, Trysil eller Feminden der de faktisk får honning fordi det har regnet. Her er bilde av kystlyngen på Bolærne tatt 3.7.2018.

GJENNOMGANG AV KUBENE I DAG. Det er mye latskap i kubene for tiden. Biene sitter uvirksomme ute på fronten og i flyåpningen store deler av døgnet selv om det er rikelig plass inni. Eggleggingen er dramatisk redusert allerede nå 5 uker før normal oppstart av innvintring. Spesielt ser jeg det i kuber med fripara dronning der biene har Krainertegninger fordi dronningene har friparet seg med stedets krainerdroner. Mye kan tyde på at disse kubene blir så svekket før innvintring at de ikke når våren 2019. Ellers er det fortsatt mye forseglet ungel, men trist å se at partier med utkrøpen yngel ikke erstattes av ny yngling.

STORE FORSKJELLER PÅ KUBENE.

Kuber som har fått Apifôr proteinfôr, har tidligere ikke vist særlig interesse for fôret fordi pollentilgangen har vært så kraftig. Nå derimot, når pollentilgangen er sterkt redusert og reservene brukes opp, går biene på Apifôr med stor iver. Nå er også forskjellene klare: De kubene som ikke har fått Apifôr, er i alvorlig stagnasjon allerede. Slike kuber har nå bare lukket yngel. De som fikk Apifôr proteinfôr for en tid tilbake, har spist opp alt de har fått og har nå fått mer. De som ikke tidligere har fått Apifôr, får nå en solid dose i håp om at de vil starte yngling igjen.

Apifôrplatene deles til avleggere. Jeg trer noen pinner (tørre bringebærskudd) inn i snittflatene. Da holdes åpningen oppe selv om de nesten er spist tomme.

Sterke bifolk får hele plater som er 560g. Plata får to snitt i plasten med ca 5cm avstand. Fliken snittes løs, man tar et solid grep med fingeren og rykker den løs fra proteindeigens overflate med et raskt rykk. Nå er den klar til å legges på dronninggitteret med åpningen ned. Ved å la plastfliken gå på utsiden av kuben, kan du lett se hvilke kuber som har fått en hel plate på gitteret. Fortsatt er det mye honning i tavlene, men nå flyttes dronninggitteret slik at yngelen kryper ut over dronninggitteret og honningen kan tas av. Snart blir det dryppfôring i tillegg til proteinfôring fram til innvintring som enda er 5-6 uker fram i tid. Det blir lange og frustrerende uker for et aktivt bifolk.

BYTTE AV DRONNINGER. I parekassetter har jeg nå 11 ferdigparede dronninger som venter på å bli brukt. Gjennomgangen viste at kuber med Krainerarv stagnerer nå. Slike tidlig stagnerende dronninger, ønsker jeg å erstatte med nye som ikke har respekt for tørke og ettersommerproblemer. Dronningene blir tilsatt i utspisningsbur i disse sterke kubene, og da de selv ikke har egg og åpen yngel når den gamle blir fjernet, mottar de den nye uten videre problemer, håper jeg. Tilsetning av dronninger i sterke kuber er et sjansespill, men som oftest går det greit.

STIMULERINGSFÔRING: Jeg vil på det sterkeste anmode alle birøktere som ikke har vandret på gode lyngtrekk til å fôre biene sine med proteinfôr/pollenerstatning. Bruk hva du vil, men gjør noe! Kan du i tillegg gi de flytende fôr uten at det blir røving og honningforfalskning, er dette en fantastisk fin stimuli som holder ynglingen oppe i ukene framover. Vi trenger sårt unge, spreke vinterbier når vinterfôret skal lagres og klasen skal holde ut mange måneder med innesitting fram mot våren. Jeg tror at mange birøktere dessverre ikke tenker på dette nå i feriemodus og kan miste sine gode kuber i løpet av vinteren. Ta derfor en titt i kubene dine og se spesielt etter egg og åpen yngel, for det må vi ha nå. Dette er spesielt viktig for de av dere som har Krainerbier fordi de lett skrur av eggleggingen så snart trekket er slutt. Selv om denne birasen har langlivede enkeltbier, kan tiden fram til våren 2019 bli i lengste laget uten rekruttering utover høsten. Nå, 19.07. håper alle at regnet snart vil flomme ned og gi grønne bakker med gress og blomster og håp om at bringebærskuddene fra i år har tålt varmen og tørken slik at vi kan få litt sommerhonning til neste år også.

Hvordan starter jeg med bier?

Hvordan kan du starte med bier? Er det penger å hente i birøkt? Hvor mye koster det å starte opp? Morten Bull svarer på en rekke spørsmål om hvordan man kan starte med bier.

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 188243
Stacks Image 188246
Stacks Image 188251
Stacks Image 188254
Stacks Image 188259
Stacks Image 188262

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Utviklet av sirBull.com