Varroa som parasitt på bier, er den største trusselen for bifolkene og birøkteren. Midden er kommet for å bli, og utfordringen er å holde antall midd så lavt som mulig hele året rundt. Om varroa får overtaket i bifolket, vil den spre forskjellige typer virus som vil skade spesielt vinterbiene anlagt sent på sommeren og høsten kan og føre til at bifolket bukker under. Om ingenting gjøres, er det eksempler på at bifolk har bukket under allerede 18 måneder etter at varroa har etablert seg i kuben. I Indre Østfold ble varroa påvist første gang sent på 90-tallet og spredte seg raskt til alle bikuber i området. Bekjempningsmetodene var til å begynne med melkesyrespraying og maursyrebehandling med Krämerplater i tillegg til droneskjæring. I 2000-2001, ble oksalsyredrypping tillatt, og da mange fant droneskjæring arbeidskrevende og maursyrebehandling for upålitelig og risikabelt for biene, ble det til at de fleste gikk over til kun en oksalsyrebehandling seint på høsten som eneste behandling. Dette var metoden jeg også bruket som eneste bekjempningsmetode i tidsrommet 2001 til 2015. Å skjære dronetavler er effektivt, men arbeidskrevende. I tillegg er det en sløsing med bifolkets styrke og energi å fjerne dronebygg da det koster både voksproduksjon og oppfôring av droneyngel som biene ved fjerning av tavlkebygget ikke får noen glede av. I tillegg er det slik at dersom man glemmer å fjerne dronebygget ved utskjæring til riktig tid, vil disse dronetavlene bli rene varroafabrikkene noe som er svært skadelig.

UFULLSTENDIG EFFEKT AV OKSALSYREBEHANDLINGEN.

Flere og flere birøktere ser at å basere bekjempningen av varroa i kubene ved hjelp av en eneste oksalsyrebehandling og ellers ingen andre tiltak, er ikke lenger nok for å holde varroa i sjakk. De ser at bifolk svekkes dramatisk på høsten, i august september, og kanskje finner man ved oksalsyrebehandling bifolk som er så svake i bistyrke at man lurer på om de kan greie seg gjennom vinteren. Slike alvorlige svekkede bifolk finner man ofte døde på våren.

Oksalsyrebehandlingen som vanligvis gjennomføres i november/desember, skal drepe 90% av all midd i kubene. Dette skal være nok til å ha en gangs oksalsyrebehandling som eneste behandling. Men da det kan tyde på at virus biene får ved parasitteringen på larver og voksne arbeiderbier er mer skadelig for biene nå enn da varroa først dukket opp, ser man oftere sammenbrudd enn tidligere. Kanskje tar heller ikke behandlingen 90% av midden slik man har trodd, og dersom oksalsyrebehandlingen er dårlig utført, vil større mengder varroa overleve.

FORSØK MED TO BEHANDLINGER.

Mine kuber er nå behandlet med dobbel oksalsyreoppløsning 5 år på rad. I 4 år er første oksalsyrebehandling gitt ved innvintring ca 15. september. Denne første behandlingen har gitt ca 30% nedfall og ca 70% av nedfallet har kommet ved siste behandling ca 15. november. Da den første behandlingen skjer mens kubene fortsatt kan ha forseglet yngel, er ikke behandlingen på langt nær effektiv nok og krever en senere behandling, men tanken har vært at det er svært positivt å bli kvitt så mye midd tidlig på høsten for å spare vinterbiene for parasittplagen.

Høsten 2020 har jeg valgt å dele opp bikubene i to grupper der den første gruppen fikk første behandling 15.10. og neste behandling 15.12., to måneder senere. Neste gruppe fikk første behandling 15.11.20 og nesten den 10.01.21. Ønske om å få begge behandlingene i yngelfrie kuber er årsaken til tidsforskyvningene. Målet med siste gruppe var å finne ut om antall midd i nedfallet var forskjellig fra tilsvarende behandling i 2019. Tabellen viser en sammenstilling av dataene fra 2019 og 2020.

TABELLEN VISER VARROANEDFALL ETTER ANDRE GANGS BEHANDLING.

SELVE OKSALSYREBEHANDLINGENE.

Oksalsyrebehandlingene er gjort med 3,5ml oksalsyreoppløsning til hver fulle tavlegate med bier og redusert mengde i forhold til hvor fulle tavlegatene var med bier. Samme metode og utstyr er brukt de siste 15 årene og er nøyaktig på mengde og treffsikkert på biene. Da samme mengde og metode er brukt på alle behandlingene, kan man føle seg trygg på at behandlingene andre gang er rimelig like. Biene har sittet stort sett i klase ved andre gangs behandling.

KONKLUSJON.

Forsøkene viser at ved å forskyve første oksalsyrebehandling fra 15.09 til 15.11. og andre behandling ca 8 uker fram i tid i forhold til første behandling, blir antall midd betydelig lavere enn resultatene oppnådd i 2019 der behandlingstidspunktene var 15.09. og 15.11. Mest trolig skyldes dette at 15.09.2019 var det fortsatt noe forseglet yngel i kubene med varroa i slik at antall midd totalt sett var høyere ved behandlinge den 15.11.2019 enn ved siste behandling gjort 10.01.2021. I tillegg satt ikke biene i klase den 15.09.2019. Ser man på tallene etter andre gangs behandling som ble tellet 24.01.2021., er det likevel overaskende hvor mye varroamidd som faller ned og som trolig ville ha ført til kraftig angrep vår/sommer 2021. Nedfallet etter første behandling den 15.11. var i området 20 til 300 midd og ble dessverre ikke tellet da det som er mest interessant har vært nedfallet etter andre gangs behandling. Da mine kuber har vært behandlet to ganger på høsten i mange år, har den totale mengden varroa på sensommer/tidlig høst vært betydelig lavere enn da jeg behandlet bare en gang, noe jeg har konkludert med etter telling av nedfall. Derfor er også totalnedfallet etter to behandlinger innenfor akseptable mengder.

Det hevdes at en effektiv oksalsyrebehandling dreper 90% av all varroamidd. De fleste birøkterne i landet oksalsyrebehandler kubene sine i november/desember og kun en gang. Om man ser på nedfallet i mine kuber i 2019 og i år etter andre gangs behandling, mener jeg mange birøktere kan se årsaken i tabellen over til alt for høye varroatall og problemer i sine kuber basert på en oksalsyrebehandling som eneste tiltak mot midden. Oksalsyrebehandlingen i november er ikke effektiv nok. En oksalsyrebehandling senhøstes er ikke et tilstrekkelig tiltak som eneste inngrep mot varroa. Skal man oksalsyrebehandle bare en gang, må kubene følges opp med andre tiltak slikt som droneskjæring og maursyrebehandling. Likevel er det mye som tyder på at to behandlinger senhøstes er så effektiv dersom de utføres i yngelfrie bifolk, at annen behandling er unødvendig.

Et fenomen er vanskelig å forstå seg på: Oksalsyrebehandlingen vi gjør om høsten er ikke først og fremst for å beskytte vinterbiene, sier forskere på varroa. Behandlingen er for å beskytte neste års vinterbier! Et stort antall varroamidd som bygger seg opp tidlig på våren, vil produsere store mengder varroa som vil skade vinterbiene når de blir produsert i slutten av neste sommer. Det sies: Enten er vinterbiene dine friske og greier seg gjennom vinteren uansett om det er mye eller lite varroa, eller de er befengt med varroa og er syke og har liten glede av oksalsyrebehandlingen fordi de trolig vil dø uansett. Årsaken til dette er at varroamidden sprer masse virus på larvene til vinterbiene når de ligger i de forseglede cellene sent på sommeren og på høsten. Dobbel oksalsyrebehandling må også sees i lys av dette fenomenet der ønsket er å ha så lite midd i kubene som mulig, spesielt når vinterbiene anlegges.

FEILKILDER.

At nedfallstallene er så høye som tabellen viser kan skyldes at høsten 2020 var svært mild. Med unge dronninger i kubene og dager med flyvær, kan man ikke helt se bort fra yngling og varroaformering fra innvintring til og med 15.11. da flere birøktere har meldt om slike funn i kubene sine seint i høst. Likevel skulle mine kuber som også i 2019 ble oksalsyrebehandlet to ganger ha en middmengde klart under gjennomsnittet på høsten. Det er derfor bemerkelsesverdig når hele 428 varroa detter ned etter siste behandling i en av kubene. Oksalsyrebehandling er ingen stor vitendskap. Man kan aldri være sikker på at man doserer riktig mengde oppløsning i forhold til den mengden bier som sitter i tavlegata. Problemet er at man ikke kan vite om tavlegata er full av bier helt ned eller om biene har fordelt seg rellativt grunt i flere tavlegater og på den måten gir et feil inntrykk av bistyrken.

Rakkestad den 25.01.2021

Morten Bull

Emner: