UTVIDELSE AV BIGÅRDEN
ØNSKER DU Å ØKE ANTALL KUBER?
Etter høsting når bikuben står proppet med bier i yngelrom og skattekasse, er det svært enkelt å lage en god avlegger. Gjør klar et bunnbrett med tettet flyåpning uten innskuddsplate, finn fram dekkbrett, isolasjon og tak. Løft hele skattekassa av kuben og over på et bunnbrett som er tettet på forhånd. Tilsett ei para dronning i utspisningsbur mellom rammene, sett på dekkbrett, stropp sammen kuben og kjør den minst 6km bort til nytt sted hvor den må få stå minst 14 dager før den flyttes hjem til opprinnelig bigård for å unngå tap av trekkbier. På den nye plassen, tas stroppingen av, isolasjonen settes på og taket får en stein på seg og bunnbrettet åpnes for flukt. Etter ca 1 døgn er dronninga fri, kuben har jo mat med og dronninga starter umiddelbart eggleggingen. Morkuben som avleggeren kom fra, må få kasse med fôrtavler i eller innskuddsfôrer med tørrsukker, dryppfôring, Fondabee eller annen form for sikring mot sult dersom den ikke har fôr i yngelrommet.
Å lage avleggere med parede dronninger slik midtsommers går fint, men bruk av parede dronninger i egglegging er en stor fordel fordi det tar for mange uker om avleggeren skal kunne lage seg dronning selv. Resultatet av egenprodusert dronning så seint som i midten av juli, blir som oftest en avlegger som dør på vinteren fordi den er for svak. Svake avleggere kan naturligvis forsterkes med bier fra andre kuber, men yngeltavler tatt på denne tiden av året, inneholder vinterbier som kubene etter hvert selv sårt trenger. Vær derfor edruelig på hva du gjør slik at du ikke lager for mange avleggere og får alle for svake for en streng vinter.
Honningbehandling
Om du skal levere honningen din til HC eller en annen oppkjøper, er det ikke nødvendig å gjøre noe spesielt med honningen, annet enn å sørge for at vanninnholdet er så lavt at den ikke gjærer. Om du ønsker å selge honningen din for noe annet enn Kr 50, pr. kg i bøtter, er resten av dette stykket vel verd å lese. Honning selges fra birøkter for kr 100-275 pr. kg, så du har igjen for å lære deg rett honningbehandling. Honningbehandling er det skrevet bøker om, men egentlig er prosessen enkel om man gjør ting rett med en gang. Dette har jeg gjort i 25 år uten et eneste år med dårlig resultat, og jeg lærer det gjerne bort fordi metoden er 100% sikker. Litt mat-teknologi først: Honningen består av mange forskjellige sukkerarter (glukose, sukrose, maltose, maltotriose, osv.) som har forskjellige krystalliseringsegenskaper. Noen krystalliserer ikke i det heletatt, mens andre (f.eks. glukose) kan krystallisere så hardt at du kan brekke knivbladet i den. I flytende honning finnes det masse mikropartilker som honningens sukkerarter naturlig vil bygge seg opp på som små krystaller. Dette kan være pollen, støv, vokssmuler etc, og uten røring, vil disse partilkene danne store sukkerkrystaller som vil gi honning av dårlig kvalitet. Derimot, hvis man rører i nyslynga honning hver dag en periode, vil honningen krystallisere jevnt ved hjelp av disse mikropartiklene, og vil danne små krystaller og honningen blir smørevillig og glatt. Dette er normalen, men denne metoden er ikke sikker og kan gi grov honning om faktorer ikke går rett for seg. Om du så er borte ei helg og ikke får rørt, finner du kanskje at hele tanken er ferdig krystallisert og fast, og hva gjør du da? Noe kan du heller ikke styre, bl.a. har du mikropartikler nok? Her kommer tilsats av finkrystallisert honning inn i bildet. Finkrystallisert podehonning er honning du har tatt av fra i fjor, og som inneholder milliarder på milliarder av mikroskopiske små sukkerkrystaller pr. kg som er ideell å tilsette for rask krystallisering. Sagt på en annen måte, dette med krystallisering av nyslynga honning er så viktig av man overlater det ikke til tilfeldighetene. Rett krystallisering er jo tegnet på at honningens kvalitet er som den skal være. Ved å tilsette finkrystallisert podehonning, er det du som styrer prosessen - ikke honningen. Jeg gjør slik: Kuber som forsegler tavler i skattekassa tidlig i trekket blir observert, og når disse tavlene er modne, slynger jeg ut ca 20-60kg som blir tappet i bøtter og podet med 1-2kg finkrystallisert honning. Dette røres i 10 minutter og bøttene settes svalt for krystallisering, 12-14 grader - ingen mer røring i denne bøtta!!! Den er stiv i løpet av 1-3 døgn.
Når hovedmengden av honning er nyslynget, silt og står i en samletank med temperatur under 20 grader, klar til å behandles, tar jeg fram podehonningen, kjører den myk med en kraftig drill, tilsetter ei bøtte (ca 22kg) i 350kg nyslynga honning, rører i 10 minutter ca og tapper rett på boks/glass. <Ikke pod honning over 20 grader, det kan gi et dårlig resultat senere i prosessen. Honningboksene settes ved 12-14 grader og er finkrystalliserte etter 2-4 dager, ja det er flere år de har vært stive i løpet av 24 timer. Fordel med metoden: Det er du som styrer prosessen, og ikke honningen, resultatet er bra HVER GANG, og metoden er arbeidsbesparende.
Satser du på røring og ikke poding, kan det gå bra, men noen opplever at honninge ikke krystalliserer selv etter uker med røring. Dette er en risiko for honningen, fordi den tar til seg av luftfuktigheten fra rommet, og resultatet kan bli at vannprosenten er blitt så høyt at den knapt nok blir stiv og til slutt gjærer. Honning med vann% på 20-23% er en risiko. Om du likevel velger kun å røre i honningen og ikke tilsetter podehonning, skal dunken/bøtta være tildekket hele tiden for å unngå at honningen virker som en luftavfukter der den står.
Så litt om å samle honningen i en tank/beholder. Samling av honningen i tank/større beholder, er noe av hemmeligheten ved å få god kvalitet på den ferdige tappede honningen din, for all honningen får den samme behandlingen. Kontrollerer du tavlene med refraktometer, slynger du ut all honningen din og får den over i en samletank, får all honningen SAMME VANNPROSENT og du får utjevnet forskjeller i vanninnhold som kan variere fra kube til kube og fra tavle til tavle om noe ikke er forseglet. Sjansen for å komme ut med en samlet gunstig vannprosent på honningen, er mye større ved å røre sammen alt, enn å la det gå rett i bøtta. Slike bøtter med honning rett fra slynga, er det stor forskjell på vannprosenten i. Jeg vil også anbefale å bruke refraktometer og måle mange ganger før høsting, før slynging og under slynginga, i åpne som forseglede, for å lære hvordan det kan svinge, og sette deg i stand til å slynge når honningen er moden og trygg mot gjæring.
SÅ, om du ønsker honningen over i bøtter, tapper du den fra tanken, eller poder den der for tapping på glass og plastbokser.
Å selge sin honning selv, gir masse penger i kassa, er en glede å tilby som et eksklusivt produkt, er en verdifull vare og en stimuli til utvidelse av gesjeften, men da må man ha kontroll på honningkvaliteten. Lykke til, nå har du fått framgangsmåten !
Tørking av honning
Å slynge honning som ikke er moden og forseglet, det vil si har riktig vannprosent, er risikosport, Umodene honningtavler er lette å kjenne igjen fordi de er uforseglede. Men sammen med størsteparten forseglede tavler, og om honningen sammenrøres i tank før de fylles i bøtter eller glass, kan du likevel slynge disse. Selv tørker jeg ALDRI sommerhonningen, men lar den stå på kubene ca 14 dager etter at trekket er ferdig. Jeg slynger den som den er fra kubene, men jeg venter til tavlene er forseglet mest mulig. Venter du i tillegg med slyngingen til minst ei uke etter trekket, er honningen moden og kan tas.
Bare noen få uforseglede tavler blir slynget hos med, men da jeg fyller all honningen opp i en tank som tar 400kg, poder og rører og tapper med det samme, vil disse slumpene med uforseglet honning ikke påvirke majoriteten noe særlig. Derimot, tar du av for tidlig og har masse av dette, kan veien til gjæring bli kort. Om du skal tørke sommerhonningen (noe som egentlig er unødvendig) , er det viktig å bruke en luftavfukter, sette kassene på noen planker, opp fra gulvet der du slynger/lagrer, og gjerne har ei vifte som kan blåse luft inn under tavlestablene slik at lufta i kassene sirkulerer. Kassene skal naturligvis stå åpne på toppen og rommet skal være lukket når luftavfukteren går.
Jeg tørker bare lynghonningen, og da bruker jeg min fantastiske mobile aircondition som man kan kjøpe på nettet brukt for noen 100-lapper. Slike virker både som luftavfuktere og som varmeovn når varmen de produserer ikke ledes ut av rommet, men får bygge seg opp. NB! Ikke la den varme lufta fra en slik aircondition få blåse under kassene! Lufta i rommet fra denne maskina øker nemlig over tid og utgående luft kommer fort opp i over 40 grader, og da siger voksen i tavlene. Slik tørker honningen fort. Husk, selv forseglede tavler tørkes på denne måten, altså slipper det ut fukt tvers gjennom forseglingen. Setter du så forseglet og ferdig modnet honning til tørking uten å kontrollere vanninnholdet med refraktometer, kan du risikere å tørke honningen ned fra 18-19% som er riktig, til 14-16% som blir feil. Honningen blir da for tørr, kan bli vond å slynge og du taper både energi. Tenk deg deg derfor om to ganger før du tørker sommerhonningen. Det skal ikke være nødvendig om tavlene er forseglet. Kjøp deg et refraktometer, det koster ingenting i forhold til alt arbeidet og tapet det er å tørke en honning som ER i orden og klar for å slynges. Ta refraktometeret og ei fuktig fille med til bigåden og mål honning rett fra tavlene. Bruk filla til å tørke rent refraktometeret mellom hver måling og tørk det tørt på buksa di. Er den av en eller annen grunn for høy, vent noen dager og mål på nytt.
Derimot må lynghonning i de aller fleste tilfellene avfuktes, og det er fordi biene forsegler honning med for høy vannprosent slik sent på høsten. Hvorfor de gjør dette, er en gåte, for den vil jo gjære om den slynges. Kanskje er luftfuktigheten så stor i slutten av august at de ikke får den tørket ned nok, eller er det slik at lynghonningen vil tørke så mye gjennom cellelokkene utover høsten og vinteren at den likevel blir stabil for lagring om den får stå i tavlene i kuben, hvem vet? Lynghonning kan inneholde rent for mye vann, 24-25% er ikke bra å få i slynget honning, og derfor tørker vi den ned til 18-19% ved hjelp av luftavfukter. Luftavfukterne har en tank i seg som samler opp vannet som tas ut fra lufta, og da honningen er sur, smaker faktisk dette vannet også surt. Det er utrolig hvor mye vann som kan tas ut på 2-3 døgn fra slike stabler med kasser fra lyngen. Tørker du for lenge og for mye, får du lynghonning som blir umulig å slynge og der honningen blir lik Nugatti i konsistens. Jeg har sett slik honning hos en kollega som satte i gang tørking og glemte å kontrollere når honningen var tørr nok. Den ble som strikk i cellene og rammene ble ødelagt under forsøket med å slynge de. Så "moralen" må bli: Tenk deg om før du tørker sommerhonningen, og la biene gjøre jobben der honningen står. Tenk deg ikke om før du tørker lynghonning, men ikke tørk mer enn nødvendig.
Radialslyngene kommer!
Jeg ble birøkter på begynnelsen av 80-tallet, og på den tiden, og sikkert nå, satt det et utvalg valgt i birøktersammenheng med oppgave å finne gode løsninger og praktisk utstyr for birøkterne. Det de fant brukbart, ble utviklet og havnet i HC`s hyller, og det de ikke fant brukbart, ble vraket og kom aldri ut til birøktere i kongeriket, selv om dette utstyret ble brukt ellers i verden. Andre enn HC som solgte biutstyr, fantes ikke. Denne tekniske komiteèn gjorde og gjør (for den eksisterer vel fortsatt) masse godt for norsk birøkt og satte ting i system som vi fortsatt har glede av til denne dag. Men komiteer og utvalg kan også gjøre feil, og jeg tror rene radialslynger endte med tommelen ned i dette utvalget den gang den ble vurdert, og aldri havnet i HC`s sortiment.
Når jeg besøker birøktere i Italia og finner bare radialslynger, må jeg spørre meg selv: Hva har ferske og gamle birøktere i Norge mista på veien? Hvorfor har vi ikke radialslynger i Norge, og hvem har stengt for dette? Er radialslynge og lynghonning som tema uaktuelt for ferske birøktere som må ha ei slynge før eller siden? Nei, det må være en svært så kjedelig oppdagelse, for hvem som helst, å finne ut at vendeslynga til ca 20.000 som tar 6 rammer, går sakte og bruker 8 minutter i fram- og- tilbake-slynging på lynghonning på mange måter er utgått på dato. Spesielt er vendeslynger utgått på dato på sommerhonning som er lett å slynge og flyr ut av rammene med radialslynge.
Radialslynga slynger begge sider samtidig uten at sidene på rammene er i berøring med noe og kommer ut feilfrie, i motsetning til i vendeslynger der sidene presses mot kurven de står i og hvor lyse rammer svært lett skades. I tillegg tar radialslynga 4 ganger flere rammer enn vendeslynga ved hver slynging om diameteren på slyngene er like. Når radialslynge i tillegg bruker bare 2 minutter på å slynge 30 rammer sommerhonning, og 6-rammers vendeslynge bruker 2 minutter på hver tavleside, i 4 sekvenser for ikke å skade tavlene (sakte frem og tilbake, fort frem og tilbake) + start og stopptid som blir minst 8 minutter, er det ikke så rart at to nybegynnere i disse dager får levert radialslyngene sine. Når man i tillegg på minutter kan bytte slyngekurv fra radial til vendekurv, skulle det ikke være tvil om at ei slynge med begge mulighetene, er løsningen også for tvilerne. Hør birøktervenner, gamle Bull kommer med en spådom: Jeg spår at landets største leverandør av biutstyr vil komme med radialslynger om kort tid, eller radialkurv til solgte slynger, selv om de i alle år har frarådd radialslynger og kun har anbefalt tangensial- og vendeslynger! Så må det vel være en kjempefordel at et så effektivt og enkelt hjelpemiddel kommer birøkten til hjelp i disse krisetider for både bier, omsetningsledd og birøktere, slik jeg ser det.
Bilde til venstre er radialslynge for 30 rammer der begge sider slynges samtidig-samme slynge virker fint både på helrammer, halvrammer og Langstrothrammer. Slynger alle typer sommerhonning enkelt, gamle og nye rammer. Lynghonning slynges problemfritt fra mørkere rammer. Bilde til høyre er vendeslynge for 6 rammer der rammene legger seg flatt mot slyngesiden og må vendes fra side til siden ved at slynga stanser og kjører motsatt vei. Slynger bare en side av gangen og har plass til bare 6 rammer på omkretsen. Lyse rammer må slynges med forsiktighet uansett honningtype med denne slynga. Begge slyngene har ca 90cm diameter og størrelse. Begge slynger kan fåes med mindre diameter for færre rammer.
Slynge lynghonning med radialslynge?
Vi gjorde følgende:
Tavler med lynghonning fra august i fjor, lagret til nå, ble kjørt opp i temperatur for å smelte ned store synlige sukkerkrystaller i cellene og få honningen mer flytende (noen tavler kollapset av varme). Temperaturen ble så senket til 27 grader, rammene ble åpnet med Sjøli`s honningløsner , satt i slynga (tar 30 hel/halvrammer på en gang) og hastigheten ble gradvis økt til ca 350 omdr./minutt. Resultatet var absolutt godkjent! Hastighet 350 omdreininger og diameter på 93cm er nok for å slynge lyng. Det som ikke lot seg fjerne var sukret lynghonning og pollen. Denne slynga går hele 580 omdr./minutt og er trolig sterk nok til å slynge lynghonning ut av rammer som ikke er oppvarmet før slynging. Dette hadde vært en stor fordel fordi da er voksen sterkere enn ved 27 grader C. Ved 27 grader fikk vi skader på rammene når hastigheten ble økt til 350 omdr./min.
Dette viser også at flere slynger som SAF natura D900 med radialkurv og 350 omdr.min, og sikkert raske HC-slynger med radialkurv også takler lynghonning. Til stede var 5 andre birøktere, og konklusjonen var enstemming: Slyngeresultatet er absolutt godkjent.
Lynghonning slynget på høsten vil trolig være enda enklere og kreve mindre krefter enn denne vi slynget som var sukret og til dels uoppløselig. Å bruke radialskynge med stor kapasitet er et stort fremskritt for de som skal slynge mye på kort tid.
Hva er ei tangensialslynge?
Hva er ei radialslynge?
Hva har skjedd med honningen her?
Smelte ned krystallisert sommerhonning
Finn en egnet pappeske eller bygg deg et varmekammer av 5cm isoporplater. Kjøp et stikk-termometer på Clas Ohlsson og en termostatstyrt kupèvarmer til bil da den ikke har noen åpne glødetråder som kan være brannfarlig. Sett noen planker på kant i bunnen av eska/kammeret og sett honningbøttene oppå disse for å få de opp fra gulvet i det antall bøtter du vil ha smelta ned og sett på vifteovnen på full styrke. Er det mye honning du skal sme
Poding og krystallisering på høsten
Nå er utetemperaturen svært nær den optimale for krystallisering av honning, som er 14 grader C. Du kan altså nå få finkrystallisert honning ved hjelp av temperaturen ute, også uten å pode, bare ved å røre noen minutter hver dag. Har du nyslynget, silt honning som du ønsker å krystallisere uten poding, rører du i den med drill og rørestav noen minutter hver dag til den begynner å bli gyllen i farge og det danner seg virvler av lysere farge når drillen går med sakte fart i honningen. DA TAPPER DU PÅ BOKS. Ikke vent så lenge at den blir stiv - det blir så mye jobb og klin.
Direkte poding og tapping på boks er også mulig nå, men kan gi honning som blir svært hard. Får du slik hardkrystallisert honning, sett den i romtemperatur eller i lunkent vann om du ønsker den tilbake til flytende. Om du ikke poder og bare rører, vil honningen kreve lengre tid for å krystallisere. NB! Husk for all del å la honningen stå med tett lokk under lagring fram til krystallisering så honningen ikke tiltrekker seg fukt fra lufta. Her er bilder som viser tanken jeg rører i og rørestaven med lengde 140cm. Denne lengden er fin når du skal røre ut sukker i plastkontainer på 1000 liter.
UTVIDELSE AV BIGÅRDEN
ØNSKER DU Å ØKE ANTALL KUBER?
Etter høsting når bikuben står proppet med bier i yngelrom og skattekasse, er det svært enkelt å lage en god avlegger. Gjør klar et bunnbrett med tettet flyåpning uten innskuddsplate, finn fram dekkbrett, isolasjon og tak. Løft hele skattekassa av kuben og over på et bunnbrett som er tettet på forhånd. Tilsett ei para dronning i utspisningsbur mellom rammene, sett på dekkbrett, stropp sammen kuben og kjør den minst 6km bort til nytt sted hvor den må få stå minst 14 dager før den flyttes hjem til opprinnelig bigård for å unngå tap av trekkbier. På den nye plassen, tas stroppingen av, isolasjonen settes på og taket får en stein på seg og bunnbrettet åpnes for flukt. Etter ca 1 døgn er dronninga fri, kuben har jo mat med og dronninga starter umiddelbart eggleggingen. Morkuben som avleggeren kom fra, må få kasse med fôrtavler i eller innskuddsfôrer med tørrsukker, dryppfôring, Fondabee eller annen form for sikring mot sult dersom den ikke har fôr i yngelrommet.
Å lage avleggere med parede dronninger slik midtsommers går fint, men bruk av parede dronninger i egglegging er en stor fordel fordi det tar for mange uker om avleggeren skal kunne lage seg dronning selv. Resultatet av egenprodusert dronning så seint som i midten av juli, blir som oftest en avlegger som dør på vinteren fordi den er for svak. Svake avleggere kan naturligvis forsterkes med bier fra andre kuber, men yngeltavler tatt på denne tiden av året, inneholder vinterbier som kubene etter hvert selv sårt trenger. Vær derfor edruelig på hva du gjør slik at du ikke lager for mange avleggere og får alle for svake for en streng vinter.
Honningbehandling
Om du skal levere honningen din til HC eller en annen oppkjøper, er det ikke nødvendig å gjøre noe spesielt med honningen, annet enn å sørge for at vanninnholdet er så lavt at den ikke gjærer. Om du ønsker å selge honningen din for noe annet enn Kr 50, pr. kg i bøtter, er resten av dette stykket vel verd å lese. Honning selges fra birøkter for kr 100-275 pr. kg, så du har igjen for å lære deg rett honningbehandling. Honningbehandling er det skrevet bøker om, men egentlig er prosessen enkel om man gjør ting rett med en gang. Dette har jeg gjort i 25 år uten et eneste år med dårlig resultat, og jeg lærer det gjerne bort fordi metoden er 100% sikker. Litt mat-teknologi først: Honningen består av mange forskjellige sukkerarter (glukose, sukrose, maltose, maltotriose, osv.) som har forskjellige krystalliseringsegenskaper. Noen krystalliserer ikke i det heletatt, mens andre (f.eks. glukose) kan krystallisere så hardt at du kan brekke knivbladet i den. I flytende honning finnes det masse mikropartilker som honningens sukkerarter naturlig vil bygge seg opp på som små krystaller. Dette kan være pollen, støv, vokssmuler etc, og uten røring, vil disse partilkene danne store sukkerkrystaller som vil gi honning av dårlig kvalitet. Derimot, hvis man rører i nyslynga honning hver dag en periode, vil honningen krystallisere jevnt ved hjelp av disse mikropartiklene, og vil danne små krystaller og honningen blir smørevillig og glatt. Dette er normalen, men denne metoden er ikke sikker og kan gi grov honning om faktorer ikke går rett for seg. Om du så er borte ei helg og ikke får rørt, finner du kanskje at hele tanken er ferdig krystallisert og fast, og hva gjør du da? Noe kan du heller ikke styre, bl.a. har du mikropartikler nok? Her kommer tilsats av finkrystallisert honning inn i bildet. Finkrystallisert podehonning er honning du har tatt av fra i fjor, og som inneholder milliarder på milliarder av mikroskopiske små sukkerkrystaller pr. kg som er ideell å tilsette for rask krystallisering. Sagt på en annen måte, dette med krystallisering av nyslynga honning er så viktig av man overlater det ikke til tilfeldighetene. Rett krystallisering er jo tegnet på at honningens kvalitet er som den skal være. Ved å tilsette finkrystallisert podehonning, er det du som styrer prosessen - ikke honningen. Jeg gjør slik: Kuber som forsegler tavler i skattekassa tidlig i trekket blir observert, og når disse tavlene er modne, slynger jeg ut ca 20-60kg som blir tappet i bøtter og podet med 1-2kg finkrystallisert honning. Dette røres i 10 minutter og bøttene settes svalt for krystallisering, 12-14 grader - ingen mer røring i denne bøtta!!! Den er stiv i løpet av 1-3 døgn.
Når hovedmengden av honning er nyslynget, silt og står i en samletank med temperatur under 20 grader, klar til å behandles, tar jeg fram podehonningen, kjører den myk med en kraftig drill, tilsetter ei bøtte (ca 22kg) i 350kg nyslynga honning, rører i 10 minutter ca og tapper rett på boks/glass. <Ikke pod honning over 20 grader, det kan gi et dårlig resultat senere i prosessen. Honningboksene settes ved 12-14 grader og er finkrystalliserte etter 2-4 dager, ja det er flere år de har vært stive i løpet av 24 timer. Fordel med metoden: Det er du som styrer prosessen, og ikke honningen, resultatet er bra HVER GANG, og metoden er arbeidsbesparende.
Satser du på røring og ikke poding, kan det gå bra, men noen opplever at honninge ikke krystalliserer selv etter uker med røring. Dette er en risiko for honningen, fordi den tar til seg av luftfuktigheten fra rommet, og resultatet kan bli at vannprosenten er blitt så høyt at den knapt nok blir stiv og til slutt gjærer. Honning med vann% på 20-23% er en risiko. Om du likevel velger kun å røre i honningen og ikke tilsetter podehonning, skal dunken/bøtta være tildekket hele tiden for å unngå at honningen virker som en luftavfukter der den står.
Så litt om å samle honningen i en tank/beholder. Samling av honningen i tank/større beholder, er noe av hemmeligheten ved å få god kvalitet på den ferdige tappede honningen din, for all honningen får den samme behandlingen. Kontrollerer du tavlene med refraktometer, slynger du ut all honningen din og får den over i en samletank, får all honningen SAMME VANNPROSENT og du får utjevnet forskjeller i vanninnhold som kan variere fra kube til kube og fra tavle til tavle om noe ikke er forseglet. Sjansen for å komme ut med en samlet gunstig vannprosent på honningen, er mye større ved å røre sammen alt, enn å la det gå rett i bøtta. Slike bøtter med honning rett fra slynga, er det stor forskjell på vannprosenten i. Jeg vil også anbefale å bruke refraktometer og måle mange ganger før høsting, før slynging og under slynginga, i åpne som forseglede, for å lære hvordan det kan svinge, og sette deg i stand til å slynge når honningen er moden og trygg mot gjæring.
SÅ, om du ønsker honningen over i bøtter, tapper du den fra tanken, eller poder den der for tapping på glass og plastbokser.
Å selge sin honning selv, gir masse penger i kassa, er en glede å tilby som et eksklusivt produkt, er en verdifull vare og en stimuli til utvidelse av gesjeften, men da må man ha kontroll på honningkvaliteten. Lykke til, nå har du fått framgangsmåten !
Tørking av honning
Å slynge honning som ikke er moden og forseglet, det vil si har riktig vannprosent, er risikosport, Umodene honningtavler er lette å kjenne igjen fordi de er uforseglede. Men sammen med størsteparten forseglede tavler, og om honningen sammenrøres i tank før de fylles i bøtter eller glass, kan du likevel slynge disse. Selv tørker jeg ALDRI sommerhonningen, men lar den stå på kubene ca 14 dager etter at trekket er ferdig. Jeg slynger den som den er fra kubene, men jeg venter til tavlene er forseglet mest mulig. Venter du i tillegg med slyngingen til minst ei uke etter trekket, er honningen moden og kan tas.
Bare noen få uforseglede tavler blir slynget hos med, men da jeg fyller all honningen opp i en tank som tar 400kg, poder og rører og tapper med det samme, vil disse slumpene med uforseglet honning ikke påvirke majoriteten noe særlig. Derimot, tar du av for tidlig og har masse av dette, kan veien til gjæring bli kort. Om du skal tørke sommerhonningen (noe som egentlig er unødvendig) , er det viktig å bruke en luftavfukter, sette kassene på noen planker, opp fra gulvet der du slynger/lagrer, og gjerne har ei vifte som kan blåse luft inn under tavlestablene slik at lufta i kassene sirkulerer. Kassene skal naturligvis stå åpne på toppen og rommet skal være lukket når luftavfukteren går.
Jeg tørker bare lynghonningen, og da bruker jeg min fantastiske mobile aircondition som man kan kjøpe på nettet brukt for noen 100-lapper. Slike virker både som luftavfuktere og som varmeovn når varmen de produserer ikke ledes ut av rommet, men får bygge seg opp. NB! Ikke la den varme lufta fra en slik aircondition få blåse under kassene! Lufta i rommet fra denne maskina øker nemlig over tid og utgående luft kommer fort opp i over 40 grader, og da siger voksen i tavlene. Slik tørker honningen fort. Husk, selv forseglede tavler tørkes på denne måten, altså slipper det ut fukt tvers gjennom forseglingen. Setter du så forseglet og ferdig modnet honning til tørking uten å kontrollere vanninnholdet med refraktometer, kan du risikere å tørke honningen ned fra 18-19% som er riktig, til 14-16% som blir feil. Honningen blir da for tørr, kan bli vond å slynge og du taper både energi. Tenk deg deg derfor om to ganger før du tørker sommerhonningen. Det skal ikke være nødvendig om tavlene er forseglet. Kjøp deg et refraktometer, det koster ingenting i forhold til alt arbeidet og tapet det er å tørke en honning som ER i orden og klar for å slynges. Ta refraktometeret og ei fuktig fille med til bigåden og mål honning rett fra tavlene. Bruk filla til å tørke rent refraktometeret mellom hver måling og tørk det tørt på buksa di. Er den av en eller annen grunn for høy, vent noen dager og mål på nytt.
Derimot må lynghonning i de aller fleste tilfellene avfuktes, og det er fordi biene forsegler honning med for høy vannprosent slik sent på høsten. Hvorfor de gjør dette, er en gåte, for den vil jo gjære om den slynges. Kanskje er luftfuktigheten så stor i slutten av august at de ikke får den tørket ned nok, eller er det slik at lynghonningen vil tørke så mye gjennom cellelokkene utover høsten og vinteren at den likevel blir stabil for lagring om den får stå i tavlene i kuben, hvem vet? Lynghonning kan inneholde rent for mye vann, 24-25% er ikke bra å få i slynget honning, og derfor tørker vi den ned til 18-19% ved hjelp av luftavfukter. Luftavfukterne har en tank i seg som samler opp vannet som tas ut fra lufta, og da honningen er sur, smaker faktisk dette vannet også surt. Det er utrolig hvor mye vann som kan tas ut på 2-3 døgn fra slike stabler med kasser fra lyngen. Tørker du for lenge og for mye, får du lynghonning som blir umulig å slynge og der honningen blir lik Nugatti i konsistens. Jeg har sett slik honning hos en kollega som satte i gang tørking og glemte å kontrollere når honningen var tørr nok. Den ble som strikk i cellene og rammene ble ødelagt under forsøket med å slynge de. Så "moralen" må bli: Tenk deg om før du tørker sommerhonningen, og la biene gjøre jobben der honningen står. Tenk deg ikke om før du tørker lynghonning, men ikke tørk mer enn nødvendig.
Radialslyngene kommer!
Jeg ble birøkter på begynnelsen av 80-tallet, og på den tiden, og sikkert nå, satt det et utvalg valgt i birøktersammenheng med oppgave å finne gode løsninger og praktisk utstyr for birøkterne. Det de fant brukbart, ble utviklet og havnet i HC`s hyller, og det de ikke fant brukbart, ble vraket og kom aldri ut til birøktere i kongeriket, selv om dette utstyret ble brukt ellers i verden. Andre enn HC som solgte biutstyr, fantes ikke. Denne tekniske komiteèn gjorde og gjør (for den eksisterer vel fortsatt) masse godt for norsk birøkt og satte ting i system som vi fortsatt har glede av til denne dag. Men komiteer og utvalg kan også gjøre feil, og jeg tror rene radialslynger endte med tommelen ned i dette utvalget den gang den ble vurdert, og aldri havnet i HC`s sortiment.
Når jeg besøker birøktere i Italia og finner bare radialslynger, må jeg spørre meg selv: Hva har ferske og gamle birøktere i Norge mista på veien? Hvorfor har vi ikke radialslynger i Norge, og hvem har stengt for dette? Er radialslynge og lynghonning som tema uaktuelt for ferske birøktere som må ha ei slynge før eller siden? Nei, det må være en svært så kjedelig oppdagelse, for hvem som helst, å finne ut at vendeslynga til ca 20.000 som tar 6 rammer, går sakte og bruker 8 minutter i fram- og- tilbake-slynging på lynghonning på mange måter er utgått på dato. Spesielt er vendeslynger utgått på dato på sommerhonning som er lett å slynge og flyr ut av rammene med radialslynge.
Radialslynga slynger begge sider samtidig uten at sidene på rammene er i berøring med noe og kommer ut feilfrie, i motsetning til i vendeslynger der sidene presses mot kurven de står i og hvor lyse rammer svært lett skades. I tillegg tar radialslynga 4 ganger flere rammer enn vendeslynga ved hver slynging om diameteren på slyngene er like. Når radialslynge i tillegg bruker bare 2 minutter på å slynge 30 rammer sommerhonning, og 6-rammers vendeslynge bruker 2 minutter på hver tavleside, i 4 sekvenser for ikke å skade tavlene (sakte frem og tilbake, fort frem og tilbake) + start og stopptid som blir minst 8 minutter, er det ikke så rart at to nybegynnere i disse dager får levert radialslyngene sine. Når man i tillegg på minutter kan bytte slyngekurv fra radial til vendekurv, skulle det ikke være tvil om at ei slynge med begge mulighetene, er løsningen også for tvilerne. Hør birøktervenner, gamle Bull kommer med en spådom: Jeg spår at landets største leverandør av biutstyr vil komme med radialslynger om kort tid, eller radialkurv til solgte slynger, selv om de i alle år har frarådd radialslynger og kun har anbefalt tangensial- og vendeslynger! Så må det vel være en kjempefordel at et så effektivt og enkelt hjelpemiddel kommer birøkten til hjelp i disse krisetider for både bier, omsetningsledd og birøktere, slik jeg ser det.
Bilde til venstre er radialslynge for 30 rammer der begge sider slynges samtidig-samme slynge virker fint både på helrammer, halvrammer og Langstrothrammer. Slynger alle typer sommerhonning enkelt, gamle og nye rammer. Lynghonning slynges problemfritt fra mørkere rammer. Bilde til høyre er vendeslynge for 6 rammer der rammene legger seg flatt mot slyngesiden og må vendes fra side til siden ved at slynga stanser og kjører motsatt vei. Slynger bare en side av gangen og har plass til bare 6 rammer på omkretsen. Lyse rammer må slynges med forsiktighet uansett honningtype med denne slynga. Begge slyngene har ca 90cm diameter og størrelse. Begge slynger kan fåes med mindre diameter for færre rammer.
Slynge lynghonning med radialslynge?
Vi gjorde følgende:
Tavler med lynghonning fra august i fjor, lagret til nå, ble kjørt opp i temperatur for å smelte ned store synlige sukkerkrystaller i cellene og få honningen mer flytende (noen tavler kollapset av varme). Temperaturen ble så senket til 27 grader, rammene ble åpnet med Sjøli`s honningløsner , satt i slynga (tar 30 hel/halvrammer på en gang) og hastigheten ble gradvis økt til ca 350 omdr./minutt. Resultatet var absolutt godkjent! Hastighet 350 omdreininger og diameter på 93cm er nok for å slynge lyng. Det som ikke lot seg fjerne var sukret lynghonning og pollen. Denne slynga går hele 580 omdr./minutt og er trolig sterk nok til å slynge lynghonning ut av rammer som ikke er oppvarmet før slynging. Dette hadde vært en stor fordel fordi da er voksen sterkere enn ved 27 grader C. Ved 27 grader fikk vi skader på rammene når hastigheten ble økt til 350 omdr./min.
Dette viser også at flere slynger som SAF natura D900 med radialkurv og 350 omdr.min, og sikkert raske HC-slynger med radialkurv også takler lynghonning. Til stede var 5 andre birøktere, og konklusjonen var enstemming: Slyngeresultatet er absolutt godkjent.
Lynghonning slynget på høsten vil trolig være enda enklere og kreve mindre krefter enn denne vi slynget som var sukret og til dels uoppløselig. Å bruke radialskynge med stor kapasitet er et stort fremskritt for de som skal slynge mye på kort tid.
Hva er ei tangensialslynge?
Hva er ei radialslynge?
Hva har skjedd med honningen her?
Smelte ned krystallisert sommerhonning
Finn en egnet pappeske eller bygg deg et varmekammer av 5cm isoporplater. Kjøp et stikk-termometer på Clas Ohlsson og en termostatstyrt kupèvarmer til bil da den ikke har noen åpne glødetråder som kan være brannfarlig. Sett noen planker på kant i bunnen av eska/kammeret og sett honningbøttene oppå disse for å få de opp fra gulvet i det antall bøtter du vil ha smelta ned og sett på vifteovnen på full styrke. Er det mye honning du skal sme
Poding og krystallisering på høsten
Nå er utetemperaturen svært nær den optimale for krystallisering av honning, som er 14 grader C. Du kan altså nå få finkrystallisert honning ved hjelp av temperaturen ute, også uten å pode, bare ved å røre noen minutter hver dag. Har du nyslynget, silt honning som du ønsker å krystallisere uten poding, rører du i den med drill og rørestav noen minutter hver dag til den begynner å bli gyllen i farge og det danner seg virvler av lysere farge når drillen går med sakte fart i honningen. DA TAPPER DU PÅ BOKS. Ikke vent så lenge at den blir stiv - det blir så mye jobb og klin.
Direkte poding og tapping på boks er også mulig nå, men kan gi honning som blir svært hard. Får du slik hardkrystallisert honning, sett den i romtemperatur eller i lunkent vann om du ønsker den tilbake til flytende. Om du ikke poder og bare rører, vil honningen kreve lengre tid for å krystallisere. NB! Husk for all del å la honningen stå med tett lokk under lagring fram til krystallisering så honningen ikke tiltrekker seg fukt fra lufta. Her er bilder som viser tanken jeg rører i og rørestaven med lengde 140cm. Denne lengden er fin når du skal røre ut sukker i plastkontainer på 1000 liter.
