BEHOV FOR PLASS OG MAT ETTER HØSTING
Kubenes volum reduseres ved høsting, og det er ikke uvanlig at kubene på dette tidspunktet er kjempesterke og ikke kommer inn selv med 3 tomme kasser tilgjengelig etter at honningkassene er tatt. Det er vanlig at noe bier sitter på utsiden , men kommer inn dersom de blir røkt litt på eller får en dusj fra spraykanna. Biene kan sitte på utsiden av kuben selv om det er god plass på innsiden, spørr ikke hvorfor det er slik. Bistyrken avgjør hvor mange kasser som skal bli med hver kube til lyngtrekket, men vanligvis holder det med 1 eller 2 målt som helkasse (2 til 4 halvkasser).
Skal du på lyngtrekk med kubene dine eller skal de stå hjemme? Skal de kjøres på lyngtrekk, må sterke kuber utstyres med vandregitter på toppen som slipper ut varme nedenfra under transporten. Bier kan bli svært urolige under transport og kan få panikk når de er innestengt, temperaturen stiger og biene dør i for tett kube. På med vandregitter og ut med plata i bunnbrettet er regelen ved vandring.
Kubene som står hjemme fram til innvintring i september, har ofte svært lite trekk, og bistyrken går som oftest nå sakte tilbake. Dette kan du redusere omfanget av. Du kan gi de Fondabee/Apifonda i pose på toppen av kuben, og avleggere kan stimuleres med dryppfôring og pollenerstatning for å få opp bistyrken til vinteren kommer og hver bie teller. Har du god kontroll med tilført sukkerlakemengde og drypptakt så den ikke lagres sammen med honning, kan du også dryppfôre sterke kuber og få masse ekstra yngel og gode vinterbier. Har du ikke trekk og du dryppfôrer med høy drypptakt, lagres sukkerfôret i tavlene. Disse tavlene er verdifulle fordi det blir kubens innvintringsfôr når du innskrenker plassen, eller de kan flyttes over til avleggerne. Avleggere som heller ikke har trekk, har svært godt av å dryppfôres. Nye dronninger, dryppfôring i kombinasjon med pollenerstatning, gir mye bier i kassene. Ved dryppfôring av avleggere er det viktig at avleggerne ikke får så mye at det renner over fôringskaret. Drypper det sukkerlake på nedsiden av kuben og avleggerne står i bigård med sterke kuber, går det ikke lenge før det er røving over en lav sko. Står derimot avleggerne for seg selv i en avleggerbigård, er ikke røving vanlig om det dryppes for fort.
UTVIDELSE AV BIGÅRDEN
ØNSKER DU Å ØKE ANTALL KUBER?
Etter høsting når bikuben står proppet med bier i yngelrom og skattekasse, er det svært enkelt å lage en god avlegger. Gjør klar et bunnbrett med tettet flyåpning uten innskuddsplate, finn fram dekkbrett, isolasjon og tak. Løft hele skattekassa av kuben og over på et bunnbrett som er tettet på forhånd. Tilsett ei para dronning i utspisningsbur mellom rammene, sett på dekkbrett, stropp sammen kuben og kjør den minst 6km bort til nytt sted hvor den må få stå minst 14 dager før den flyttes hjem til opprinnelig bigård for å unngå tap av trekkbier. På den nye plassen, tas stroppingen av, isolasjonen settes på og taket får en stein på seg og bunnbrettet åpnes for flukt. Etter ca 1 døgn er dronninga fri, kuben har jo mat med og dronninga starter umiddelbart eggleggingen. Morkuben som avleggeren kom fra, må få kasse med fôrtavler i eller innskuddsfôrer med tørrsukker, dryppfôring, Fondabee eller annen form for sikring mot sult dersom den ikke har fôr i yngelrommet.
Å lage avleggere med parede dronninger slik midtsommers går fint, men bruk av parede dronninger i egglegging er en stor fordel fordi det tar for mange uker om avleggeren skal kunne lage seg dronning selv. Resultatet av egenprodusert dronning så seint som i midten av juli, blir som oftest en avlegger som dør på vinteren fordi den er for svak. Svake avleggere kan naturligvis forsterkes med bier fra andre kuber, men yngeltavler tatt på denne tiden av året, inneholder vinterbier som kubene etter hvert selv sårt trenger. Vær derfor edruelig på hva du gjør slik at du ikke lager for mange avleggere og får alle for svake for en streng vinter.
AVLEGGERNE ER ETABLERT - HVA TRENGER DE AV STELL OG ETTERSYN FRAM TIL VINTEREN?
Alle kan dele en kube for å lage avleggere, men blir de sterke nok til å tåle overvintring? Når man deler en sterk kube i to, kan man få to enheter med omtrent lik bistyrke dersom den ene flyttes minst 6km vekk til en ny plass. Slik beholder du også trekkbiene, og tilsetter du ei para dronning i den uten dronning, vil begge bli sterke til overvintring. Fristelsen er å lage mange små avleggere, ekspandere fort, og kommer du da i tillegg seint i gang i sesongen, blir avleggerne svake og lite overvintringsdyktige. Start derfor planlegging av avleggerproduksjon tidlig slik at du har lengst mulig tid fram til innvintring slik at bifolkene kan bygge seg opp i styrke til å tåle en tøff vinter. Vinteren krever jo i tillegg ganske mange bier som dør en naturlig død, og svake avleggere på våren kan være helt verdiløse som honningsamlere samme sommer.
Det finnes mange måter å øke antall kuber på, og her kan ikke alle tenkelige måter tas opp, men noen.
DELING AV STERK KUBE I 2 ETTER 3.
Om du deler kuben i trekket på 2 eller 3 og lar alle stå i bigården, vil trekkbiene fly tilbake til morkubens plass som vil få all honningen de kan samle. Da de ikke har så mye yngel å ta vare på, vil honningmengden ikke gå til så mye intensiv fôring, men blir lagret. Du vil da på sommertrekket stort sett få all den honningen kuben kunne samle også uten at den ble delt.
Avleggerne bør enten ha ei para dronning hver eller i det minste ei krypeferdig dronningcelle for å spare så mye tid som mulig da det tar mange dager for en dronningløs avlegger å få fram ei ny dronning til egglegging.
Avleggere skal alltid ha flyåpning som skal være innskrenket til 1-2cm. De er svært utsatt for røving uansett hvor de blir plassert i et område med bier. En annen god regel er at man ikke går ned i avleggere på dager med godt flyvær og masse røverbier i lufta. Ta kontrollen om kvelden når trekkbiene er returnert til kubene sine. Ikke ta en titt i avleggerne etter at du har aset opp hele bigården i trekkfattige perioder. Det vil garantert føre til røving.
Avleggerne er altså en svak kube som det er enkelt for sterke kuber å overmanne, ta alt fôret, få med seg flyvedyktige bier tilbake der de kom fra og overlate dronninga og noen stakkars gråtasser til sin egen skjebne.
Ellers gjelder disse punktene som råd:
1) Kontroller ikke avleggere rett etter at de er laget. La det gå ei uke før kontroll. Dette for at bifolket skal bli vant til den nye situasjonen, ha ro rundt dronninga som er ny for dem og slik at dronninga skal få komme i egglegging uten stadige inngrep. Bifolk kan balle inn dronninga og skade henne om vi åpner stadig vekk for vår egen nyskjerrighets skyld. Unngå å utsette avleggerne for røving!
2) Start tidlig på året med oppdeling. Sent i mai, begynnelsen av juni er fint om du skal ha mange små avleggere og stor økning i antall kuber.
3) Se til at avleggerne har mat og plass nok. Avleggere som starter frie for trekkbier, vil måtte bruke av fôr som er gitt ved dannelsen av avleggerne til de etter en del tid får sine egne trekkbier. Pollenerstatning og fôr/honningtavler er det beste. Om du kan føle deg trygg for røving, kan flytende fôr gis i form av friksjonsfôrboks eller dryppfôring.
4) Om bistyrken på avleggere er svak med lite yngel, kan forseglede tavler uten bier på, flyttes fra sterke kuber over til avleggerne som forsterkning. Unngå å få med røverbier. Ikke utvid flyåpningen mens avleggerne er svake og gjør inngrep på tider av døgnet der du ikke risikerer røving. Best er det om avleggerne transporteres til ny avsidesliggende bigård der de ikke er under press fra andre kuber.
5) Utvid plassen i avleggerne i takt med plassbehovet. Avleggere skal stå trangt. Ikke gå for fort fram med utvidelse av plassen slik at svake avleggere må varme opp mer plass enn de har behov for. De har bruk for hver kalori med varme de kan produsere og må ikke overvurderes på evnen til å bruke mange rammer.
6) Svake avleggere har svært godt av å få flytende fôr f.eks. når de sterke kubene er flyttet til lyngtrekk og det ikke er fare for røving. Flytende sukkerfôr gis da og fører til økt yngelsetning og sterkere avleggere ved innvintring.
7) Ved innvintring gjelder samme regel som ellers. Start tidlig med innvintring av avleggerne, gjerne mens sterke kuber er på lyngtrekk – like før de flyttes hjem. Ved å gjøre ferdig fôringen før de sterke kommer, er det mindre fare for at avleggeren skal bli røvet. Det beste er også her å ha avsides bigård for å unngå røving. Venter du til det blir kaldt, greier de ikke å ta ned fôret og vil lide sultedøden. Om høsten er det viktig å vurdere styrken og kanskje plassere 2 avleggere i samme kasse adskilt av en tynn skillevegg for å spare på varmen gi sjanse for at begge skal kunne overvintre.
8) Et annet tips er å gjøre bigården klar med fôrkar og tilføre sukkerlaka sent på kvelden. Da får du ikke bier ut under fôringen som havner i fôrkaret eller legger opp til røving.
9) Kontroller fôrsituasjonen i avleggerne før vinteren. Har de nok fôr? Må du hente fôrtavler fra kuber som har overskudd? Avleggerne skal stå trangt om vinteren. Kan du ta bort tavler de ikke sitter på, er sjansen for god overvintring større enn om de må holde en svær kasse varm når de selv hadde greid seg med noen få tavler.
10) Sørg for at de har luft nok gjennom flyåpning og plata i bunnbrettet. Det er flere avleggere som dør av for lite luft og klam kube enn av kulde. Steng ALDRI flyåpningen til bikuber om vinteren! Finner de ut at de er innestengt, bryter det ut panikk og hele bifolket kan gå til grunne.
Gjennomgang av avlegger
Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT
Følg Norsk birøkt på facebook:
HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT
Innvintring
Det er alltid spennende å gi biene vinterfôret fordi her legges grunnlaget for en god overvintring, eller en dårlig. At kubene tar nok sukkerlake/ferdigfôr til å holde ut til våren kommer, er det viktigste. En sterk kube kan overvintre på 12 kg sukker, men da kan det bli lite i mai og juni å leve av, kan supplering være nødvendig.
VARIASJONER PÅ NEDTAK AV FÔRET
Kuber som er flinke til å samle honning, tar fôret i løpet av timer mens kuber med lavt honningutbytte på sommeren viser at de må ha lengre tid til å ta ned fôret. Trolig skyldes dette arvelige egenskaper slik som forskjell i størrelsen på honningblæra, svakere samlerinstinkt, innavl og andre faktorer som gjør at det er variasjoner i evnen til å samle honning, og da også evnen til å ta ned fôret.
Noen kuber går nærmest inn i en depresjon når de er presset ned i yngelrommet og fått fôrkaret på plass. De tar ikke fôret selv om sukkerlaka er centimetre fra der de sitter. Da er det nødvendig å tømme sukkerlake langs kanten på fôrkaret slik at de kan følge sølet av laka opp i karet. Man må altså lede de på vei. Så mens svake terke kuber kan ta ned et fullt fôrkar på 1-2 døgn, kan svake kuber trenge 4-5 døgn. Utbygging av 10 tavler i yngelrommet kan ta bare 1-2 døgn i sterke kuber, men fyller bifolket på med sukkerlake for fort, kan tavlene sige før de er fylt og forseglet. Styrken i tavlebygget er rett og slett ikke sterkt nok til å bære tyngden. Dette er en risiko dersom kuben får bare byggevoks og har sterk samleiver.
Det er vanskelig å beregne mengden kubene kan ta ned. Selv justerer jeg inn plassen i kuben etter bifolkets styrke og fôrer så lenge de tar ned, i forhold til de som gir 12kg enten de er sterke eller svake. Ulempen ved å gi mindre enn det er lagringsplass til, er at man risikerer at tavler ikke blir forseglet og at det er skvetter som mugner og gjærer i slike tavler.
FÔRKAR MED VARIASJONER
Det finnes flere typer massefôrkar, og alle har sine styrker og svakheter. Isoporkar med sein vinterfôring, isolerer mot varmeavgivning fra bifolket og fôret kan bli så kaldt at biene ikke tar det. Dette kan man også oppleve i svarte plastfôrkar dersom man venter til oktober med å innvintre. Fôrkarene virker fint når temperaturen er gunstig og bifolket vet at det er mat der oppe. I det hele tatt er det en god regel å komme i gang med fôringa mens det er så varmt at biene kan fly. Tar ikke biene fôret i løpet av 5-6 døgn, har det lett for å mugne fordi det blir varmet opp av å stå over yngelrommet. Dette kan også skyldes at det ligger så mange døde bier i nedgangen til fôret etter for brå påfylling slik at biene ikke kommer til fôret (se bildet). Stanser biene med å ta ned fôret etter å ha vært ivrige lenge, er det sprengfullt der nede. Ikke bryt fra hverandre tavlene på høsten for å gjennomgå kuben. Nå er tiden for inspeksjoner over. Inngriping etter innvintring fører til masse døde bier om de sitter trangt. Kjedelig er det å finne fôrkaret fullt av bier fordi det enten er feilkonstruert med glipe mellom plexiglass og svart plast, eller du har lukket for dårlig på toppen slik at bier og veps har fri tilgang. Tidligere var det små fôrkar med blikkbokser som man satte over hullet i dekkbrettet. Disse "Idealkarene" måtte fylles opp hver kveld og resulterte også i at masse bier druknet langs kanten eller at de kom ut i blikkboksene og druknet der. Det ser ut til at alle kar der biene har tilgang til flytende fôr, kan gi døde bier. Ferdigfôr i bøtter fungerer også fint dersom temperaturen ikke er for lav. Ferdigfôr er så viskøst, og det kan virke som jo senere man får satt denne foringen fra spannene i gang, jo vanskeligere er det også her å få biene til å gå opp å ta fôret. Tømmer du ferdigfôret over i vanlige fôrkar senhøstes, viser det seg at biene tar det fortere.
For de fleste går innvintringen fint, biene tar fôret i rikelig monn, modner det og forsegler cellene slik at det holder seg gjennom vinteren. Når alt er tatt ned, tas fôrkarene bort, vaskes grundig og lagres til neste høst. Kubene lukkes og står urørt fram til oksalsyrebehandlingen i november/desember.
PROBLEMER:
Tar ikke kuben fôret, kan den være dronningløs. Dette er det enklest å finne ut før de har fått fôrkar med lake i. Sjekk derfor at de har dronning før fôring og forene svake dronningløse bifolk med dronningriktige om nødvendig. Min erfaring er at et bifolk med eggleggende arbeider kan forenes med en kube der dronninga legger egg uten at dette skaper problemer. Pass på at det ikke går ei ungdronning i kuben slik at det havner 2 dronninger i den sammenslåtte - da blir det slossing og bare en tilbake, og kanskje den som du ikke vil ha. Det er ikke nødvendig å riste biene fra kuber med eggleggende arbeider ut på bakken om de skal forenes med en annen. Avispapirmetoden benyttes. Tar biene lite fôr, men er dronningriktige, er de ikke sterke nok til å ta fôret fra fôrkaret og må fôres enten med dryppfôrer eller fôrkar som henges inn i yngelrommet for å få nok vinterfôr.
Vårutvikling i bifolket
Ved innvintring i september/oktober har bifolket en bistyrke mellom 10.000 og 20.000 individer. Dronene er normalt kastet ut og de overlever som et hunnlig samfunn. Aldersfordelingen er slik at de fleste av vinterbiene er født i siste del av juli til midten av august, altså et spenn på ca 4-6 uker uker. Noen få stammer fra siste del av august til midten av september også, men da er det stort sett slutt. Innvintring på 8 tavler tar vi som et utgangspunkt. Selve innvintringen, men utbygging av byggevoks, og modning av fôret ved å blåse i tavlegatene, er en stor påkjenning for de eldste biene, men de deltar i arbeidet. I oktober når fôrkarene tas av, roer det hele seg og klasen dannes etter hvert som temperaturen synker. Eggleggingen skal nå stanse helt, eller kun noen egg blir lagt. Aldersforskjellen på biene begynner på førjulsvinteren å kreve sine første døde bier, gjerne i desember, men det store raset kommer når kuben møter vinterkulda for alvor i januar og februar når biene må bruse for å holde varmen. Gamlebiene faller da ut av klasen og ned på bunnbrettet hvor de helst skal tørke og ikke råtne. I mars, når vi rengjør brettet, er de fleste av de gamle biene med som avfall når vi tar vårrengjøringa, eller de dør de neste ukene. Dette tapet av bier fram til 1.3. er ingenting vi får gjort noe med. Juli-biene har vært innebier og trekkbier og har ikke fettreserver som gjør at de kan holde ut videre (det som skiller vinterbier og sommerbier.) Livet er over og de har bidratt gjennom storparten av vinteren med å holde varmen. De biene som fortsatt lever, har nå en kjempeoppgave, nemlig å få en helt nytt bifolk opp å gå av årets avkom. Temperaturen må opp til 34 grader og dronningas egglegging og yngelpleie blir fokuset framover.
Vi birøktere er klar over denne viktige jobben som starter i mars og øker i styrke helt fram til sommertrekket. Kurven under viser en normal død og vekst i et bifolk med angivelse av bistyrke og tid i måneder. Som diagrammet viser er det en periode på våren der man har gamle bier på vei ut og ei rød kurve med nye bier i vekst. Perioden fra 1.3. til 1.5. er det stor utbytting av bier i kubene og en skanse til å beholde gamlebiene lengst mulig.
TO METODER
Det er det to måter å se vårutviklingen på:
1) La biene utvikle seg selv, sørge for at de har fôr og la temperatur, trekkplanter, tiden og naturen styre utviklingen.
2) Se om det er mulig å få et forsprang på den naturlige utviklingen ved å utnytte de eldste biene til yngelpleie og varmeutvikling før de flyr ut og dør.
Det ser nemlig ut til at riktig utnyttelse av bistyrken med stimuli før seljetrekket setter inn, kan få ynglingen skikkelig i gang. Dette forspranget greier vanligvis ikke de kubene å ta igjen som ikke er stimulert. De har sittet rent for lenge inne uvirksomme uten å kunne fly ut for å hente pollen og vann som er helt nødvendig for vårutviklingen. Fordelen med sterke kuber på våren er at man kan utjevne bistyrken, ha overskudd av bier til avleggere eller få mer honning enn uten stimulering
PROTEIN, FETT OG KARBOHYDRAT
Biene er som andre levende skapninger der næringsstoffene protein, fett og karbohydrat er nødvendig for en normal fordøyelse og kroppsutvikling. Karbohydrater har biene på våren via den sukkerlaken vi har gitt de på høsten. Fett og protein får biene gjennom pollenet de samler. Pollen inneholder i tillegg vitaminer og mineraler som er nødvendig for at biene skal holde seg friske.
På våren, før temperaturen har økt slik at biene selv kan samle det de trenger, har de rett og slett ikke annet enn karbohydrat. Karbohydrat kan voksne bier overleve vinteren på, men yngelpleie trenger tilgang på proteiner og fett fra pollen for å komme skikkelig i gang. Derfor blir det lite av egg og yngel før biene selv i kalde vårer tar sjansen på å fly ut for å samle det som skal til.
Tilbakeslag i været innvirker dramatisk på dronningas eggleggingskapasitet når biene er helt avhengig av å samle alt selv. Ofte får vi 2-3 uker med kaldt og bløtt vær på våren som helt forhindrer at biene kommer ut. En gjennomgang av yngelrommet etter en slik periode, viser ikke egg og åpen yngel og bier som sliter med å komme videre i utviklingen av samfunnet. Spesielt ser man dette i kuber med krainerbier. Dronninga stanser fullstendig eggleggingen så snart de blir sittende inne og starter ikke opp igjen før det er utflukt og pollen og vann kommer inn. Denne start/stopp egenskapen kan også finnes igjen på andre biraser, men ikke så markant som på krainerbier.
Så er det hovedsakelig pollen som er flaskehalsen på våren i tillegg til tilgang på vann. Et bifolk i full egglegging trenger ca 2-3dl vann i døgnet som de henter på spesielle steder.
POLLENERSTATNING
For å få biene i gang tidligere enn hva naturen tilbyr de, kan vi gi kubene pollenerstatning. Pollenerstatning er ei plate, som en tykk deig laget av soyamel, eggehvittepulver, gjærekstrakt, sukker og vann. Ofte er noen mineraler og vitaminer tilsatt. Denne deigen formes til plater med tykkelse ca 1cm. Med denne tykkelsen kan platene legges under dekkbrettet oppå bærelistene. Det er viktig at platene får beholde plastinnpakningen på toppen mot brettet slik at de bare er tilgjengelige fra undersiden og fra sidene, ellers tørker de ut. Honningcentralens Kvikkpollplater er godt egnet til vårstimulering, men er avhengig av at biene kan fly jevnlig for å hente vann.
TILFØRSEL AV VANN OG SUKKER
Noen birøktere setter på et glass med vann snudd i hullet på bitømmerbrettet, noen gir biene honningvann og noen gir de fortynnet sukkerlake for å tilføre det vannet som de ikke kan få tak i på grunn av lav temperatur. Det er overraskende hvor mye rent vann som forsvinner dersom biene ikke kan hente det ute. Fortynnet sukkerlake har to funksjoner, det gir et kunstig trekk i kubene og kraftig yngling, og det tilfører nødvendig vann. Noen bruker også Apifonda eller Fondabee fôrdeig, men mange mener denne stimuleringen som bare gir karbohydrat ikke tilfører biene det de mest trenger på våren, nemlig proteiner og fett. For å redde kuber man er usikker på har fôr nok, er hvit fôrdeig fin, og noen mener den også virker positivt inn på ynglingen. Her er meningene forskjellige.
En kombinasjon av at biene har karbohydrat i tavlene, får pollenerstatning og tilføres sukkervann/honningvann , mener mange er optimalt når man ønsker å få biene i gang før gamlebiene dør og før de kan fly ut selv.
Å LEGGE PÅ POLLENERSTATNING OG TILFØRE VANN
Vi er så alt for redde for å forstyrre bifolket på våren. Åpner du en kube i mars eller i begynnelsen av begynnelsen av april i kaldt vær, vil de bruse litt idet du tar av dekkbrett/plast. En liten blås med røykpuster eller noen spray med melkesyreoppløsning, så er biene borte fra topplistene. Kun få tar til vingene i slikt vær. Fjern villbygg, legg på ei halv plate Kvikkpoll, sett inn eventuelt dryppôrer og lukk igjen. Skal du ha tilført vann gjennom dekkbrettet, er det viktig å legge pollenerstatningen til side for bitømmerhullet.
TILFØRTE MENGDER
Et sterkt bifolk vil i løpet av ei uke ha spist opp ei halv plate Kvikkpoll pollenerstatning, og bør få ei ny halvplate når den første er borte. Dryppfôring kan stå på med ca 5-10 dråper i minuttet, 5 dråper gir ca 300ml i døgnet og 10 dråper gir ca 600ml pr. døgn.. Se til at bifolket har plass til all yngelen, og om du dryppfôrer mer enn 10 dråper i minuttet, bør det være plass til å lagre overskuddet. Ta da ut pakkvegger og gi mer plass om det er nødvendig.
BARE POLLENERSTATNING ELLER FÔRDEIG
Om du bruker bare pollenerstatning eller fôrdeig, kan du oppleve at bistyrken går tilbake i stedet for å gå fram. Dette skyldes at vannmangel tvinger trekkbier ut selv om det er vind og under 8 grader. Slik mister man masse bier og vårstimuleringen blir i stedet vårknipa. Om du ikke ønsker å tilføre væske til biene, er det best å vente med å legge på pollenerstatning til de selv kan fly ut etter vann de fleste dager. Vi snakker da om midten av april.
RESULTATET AV GOD VÅRUTVIKLING
Forhåpentligvis har man fått sterke kuber i mai som kan deles til avleggere eller gå fram mot sommertrekket med stor bistyrke. Ta høyde for svermefaren ved tidlig vårutvikling om du har svermevillige bier. Til slutt vil jeg si, at om du er nybegynner, er det viktig å la naturen gå sin gang og lære mest mulig om biene før du starter med vårstimulering. Du kan ved å gjøre dette feil, påføre biene problemer som de og du må slite med videre. Snakk med mentoren din eller birøkterlaget og følg deres råd som kjenner til lokale klimaforhold og bienes vårutvikling der du bor.
Hvordan få kubene sterke til innvintring
Mange er nå i gang med å ta av sommerhonningen og opplever nå bikubene på sitt sterkeste. Masse bier, godt med yngel, men etter hvert som trekket gir seg, vil også ynglingen avta betraktelig. Dette er tiden mange bruker til å øke antall kuber ved å dele kubene og sette inn nye dronninger i avleggere. Utfordringen vil bli å få de sterke nok til at de greier å overleve vinteren. Selv sterke kuber nå med eldre dronninger, går drastisk tilbake i bistyrke og kan ha bistyrke 7 eller lavere ved innvintring. Ønsket er jo å ha sterke bifolk ved innvintring, også at avleggerne er sterke nok. Det er kort tid å få avleggerne sterke nok, for i slutten av august, begynnelsen av september skal sukkerfôringen starte om alt skal gå greit.
har du unge dronninger, er dette til stor hjelp. Årets dronninger yngler svært bra utover høsten, men dronninger som har 1-2 eller 3 sesonger bak seg, sakker nå etter. Dette skyldes også at trekket er over, og uten trekk, lite yngling.
For å holde bikubene i gang, kan man legge på pollenerstatning, og skal du ikke på lyngtrekk og tar all sommerhonningen nå slik at det ikke blir honningforfalskning, kan du gi biene sukkerlake jevnt og trutt i innskuddsfôrer eller via et glass på toppen av dekkbrettet. Dryppfôring nå er en slik stimulering til mer yngel. Dryppfôreren gir hele tiden en viss mengde sukkerlake som du selv kan justere opp og ned og som blir et kunstig trekk inne i kuben. Da kubene har store mengder trekk- og husbier, blir sukkerlaka fort lagret, tørket eller forbrukt av de store mengdene bier vi har i alle kubene. Muligheten er derfor til stede for at dersom du ikke skal på lyngtrekk, eller har sene trekk som gir honning (honningforfalskning), kan tidlig start på innvintring med sukkerfôring over tid, både stimulere yngling i bifolket og gi forseglede sukkertavler på et tidspunkt på året der biene vanligvis sikrer vinterforrådet og har bistyrke og arbeidere nok til at jobben ikke er en belastning.
Utbygging av nye tavler under slik langtidsfôring med så store mengder bier til rådighet, er også svært gunstig og går fint med et slikt kunstig trekk. Trolig er vi nå kommet så langt på året at utbygging av nye rammer også kan gjøres i yngelrommet uten at vi får dronebygg i tavlene. Gamle yngetavler kan da flyttes over dronninggitteret og byggevoks settes ned i yngelrommet, men da må det fôres for å få utbygging. Ikke glem fôrsituasjonen framover når du tar vekk alle skattekassene med honning slik at bienes lager av mat blir dramatisk redusert. Da er det viktig at du lar noe være tilbake slik at de ikke sulter og dør om det skulle sette inn med ei uke regnvær. Tar du alt, må du gi de sukker i en eller annen form, enten flytende eller som tørrsukker. Tørrsukkerfôring er kun nødproviant for biene. Du får ingen økt yngling ved å gi de tørrsukker, snarere tvert om, ynglingen avtar fordi det ikke er en stimulering, men du forhindrer at de dør.
BEHOV FOR PLASS OG MAT ETTER HØSTING
Kubenes volum reduseres ved høsting, og det er ikke uvanlig at kubene på dette tidspunktet er kjempesterke og ikke kommer inn selv med 3 tomme kasser tilgjengelig etter at honningkassene er tatt. Det er vanlig at noe bier sitter på utsiden , men kommer inn dersom de blir røkt litt på eller får en dusj fra spraykanna. Biene kan sitte på utsiden av kuben selv om det er god plass på innsiden, spørr ikke hvorfor det er slik. Bistyrken avgjør hvor mange kasser som skal bli med hver kube til lyngtrekket, men vanligvis holder det med 1 eller 2 målt som helkasse (2 til 4 halvkasser).
Skal du på lyngtrekk med kubene dine eller skal de stå hjemme? Skal de kjøres på lyngtrekk, må sterke kuber utstyres med vandregitter på toppen som slipper ut varme nedenfra under transporten. Bier kan bli svært urolige under transport og kan få panikk når de er innestengt, temperaturen stiger og biene dør i for tett kube. På med vandregitter og ut med plata i bunnbrettet er regelen ved vandring.
Kubene som står hjemme fram til innvintring i september, har ofte svært lite trekk, og bistyrken går som oftest nå sakte tilbake. Dette kan du redusere omfanget av. Du kan gi de Fondabee/Apifonda i pose på toppen av kuben, og avleggere kan stimuleres med dryppfôring og pollenerstatning for å få opp bistyrken til vinteren kommer og hver bie teller. Har du god kontroll med tilført sukkerlakemengde og drypptakt så den ikke lagres sammen med honning, kan du også dryppfôre sterke kuber og få masse ekstra yngel og gode vinterbier. Har du ikke trekk og du dryppfôrer med høy drypptakt, lagres sukkerfôret i tavlene. Disse tavlene er verdifulle fordi det blir kubens innvintringsfôr når du innskrenker plassen, eller de kan flyttes over til avleggerne. Avleggere som heller ikke har trekk, har svært godt av å dryppfôres. Nye dronninger, dryppfôring i kombinasjon med pollenerstatning, gir mye bier i kassene. Ved dryppfôring av avleggere er det viktig at avleggerne ikke får så mye at det renner over fôringskaret. Drypper det sukkerlake på nedsiden av kuben og avleggerne står i bigård med sterke kuber, går det ikke lenge før det er røving over en lav sko. Står derimot avleggerne for seg selv i en avleggerbigård, er ikke røving vanlig om det dryppes for fort.
UTVIDELSE AV BIGÅRDEN
ØNSKER DU Å ØKE ANTALL KUBER?
Etter høsting når bikuben står proppet med bier i yngelrom og skattekasse, er det svært enkelt å lage en god avlegger. Gjør klar et bunnbrett med tettet flyåpning uten innskuddsplate, finn fram dekkbrett, isolasjon og tak. Løft hele skattekassa av kuben og over på et bunnbrett som er tettet på forhånd. Tilsett ei para dronning i utspisningsbur mellom rammene, sett på dekkbrett, stropp sammen kuben og kjør den minst 6km bort til nytt sted hvor den må få stå minst 14 dager før den flyttes hjem til opprinnelig bigård for å unngå tap av trekkbier. På den nye plassen, tas stroppingen av, isolasjonen settes på og taket får en stein på seg og bunnbrettet åpnes for flukt. Etter ca 1 døgn er dronninga fri, kuben har jo mat med og dronninga starter umiddelbart eggleggingen. Morkuben som avleggeren kom fra, må få kasse med fôrtavler i eller innskuddsfôrer med tørrsukker, dryppfôring, Fondabee eller annen form for sikring mot sult dersom den ikke har fôr i yngelrommet.
Å lage avleggere med parede dronninger slik midtsommers går fint, men bruk av parede dronninger i egglegging er en stor fordel fordi det tar for mange uker om avleggeren skal kunne lage seg dronning selv. Resultatet av egenprodusert dronning så seint som i midten av juli, blir som oftest en avlegger som dør på vinteren fordi den er for svak. Svake avleggere kan naturligvis forsterkes med bier fra andre kuber, men yngeltavler tatt på denne tiden av året, inneholder vinterbier som kubene etter hvert selv sårt trenger. Vær derfor edruelig på hva du gjør slik at du ikke lager for mange avleggere og får alle for svake for en streng vinter.
AVLEGGERNE ER ETABLERT - HVA TRENGER DE AV STELL OG ETTERSYN FRAM TIL VINTEREN?
Alle kan dele en kube for å lage avleggere, men blir de sterke nok til å tåle overvintring? Når man deler en sterk kube i to, kan man få to enheter med omtrent lik bistyrke dersom den ene flyttes minst 6km vekk til en ny plass. Slik beholder du også trekkbiene, og tilsetter du ei para dronning i den uten dronning, vil begge bli sterke til overvintring. Fristelsen er å lage mange små avleggere, ekspandere fort, og kommer du da i tillegg seint i gang i sesongen, blir avleggerne svake og lite overvintringsdyktige. Start derfor planlegging av avleggerproduksjon tidlig slik at du har lengst mulig tid fram til innvintring slik at bifolkene kan bygge seg opp i styrke til å tåle en tøff vinter. Vinteren krever jo i tillegg ganske mange bier som dør en naturlig død, og svake avleggere på våren kan være helt verdiløse som honningsamlere samme sommer.
Det finnes mange måter å øke antall kuber på, og her kan ikke alle tenkelige måter tas opp, men noen.
DELING AV STERK KUBE I 2 ETTER 3.
Om du deler kuben i trekket på 2 eller 3 og lar alle stå i bigården, vil trekkbiene fly tilbake til morkubens plass som vil få all honningen de kan samle. Da de ikke har så mye yngel å ta vare på, vil honningmengden ikke gå til så mye intensiv fôring, men blir lagret. Du vil da på sommertrekket stort sett få all den honningen kuben kunne samle også uten at den ble delt.
Avleggerne bør enten ha ei para dronning hver eller i det minste ei krypeferdig dronningcelle for å spare så mye tid som mulig da det tar mange dager for en dronningløs avlegger å få fram ei ny dronning til egglegging.
Avleggere skal alltid ha flyåpning som skal være innskrenket til 1-2cm. De er svært utsatt for røving uansett hvor de blir plassert i et område med bier. En annen god regel er at man ikke går ned i avleggere på dager med godt flyvær og masse røverbier i lufta. Ta kontrollen om kvelden når trekkbiene er returnert til kubene sine. Ikke ta en titt i avleggerne etter at du har aset opp hele bigården i trekkfattige perioder. Det vil garantert føre til røving.
Avleggerne er altså en svak kube som det er enkelt for sterke kuber å overmanne, ta alt fôret, få med seg flyvedyktige bier tilbake der de kom fra og overlate dronninga og noen stakkars gråtasser til sin egen skjebne.
Ellers gjelder disse punktene som råd:
1) Kontroller ikke avleggere rett etter at de er laget. La det gå ei uke før kontroll. Dette for at bifolket skal bli vant til den nye situasjonen, ha ro rundt dronninga som er ny for dem og slik at dronninga skal få komme i egglegging uten stadige inngrep. Bifolk kan balle inn dronninga og skade henne om vi åpner stadig vekk for vår egen nyskjerrighets skyld. Unngå å utsette avleggerne for røving!
2) Start tidlig på året med oppdeling. Sent i mai, begynnelsen av juni er fint om du skal ha mange små avleggere og stor økning i antall kuber.
3) Se til at avleggerne har mat og plass nok. Avleggere som starter frie for trekkbier, vil måtte bruke av fôr som er gitt ved dannelsen av avleggerne til de etter en del tid får sine egne trekkbier. Pollenerstatning og fôr/honningtavler er det beste. Om du kan føle deg trygg for røving, kan flytende fôr gis i form av friksjonsfôrboks eller dryppfôring.
4) Om bistyrken på avleggere er svak med lite yngel, kan forseglede tavler uten bier på, flyttes fra sterke kuber over til avleggerne som forsterkning. Unngå å få med røverbier. Ikke utvid flyåpningen mens avleggerne er svake og gjør inngrep på tider av døgnet der du ikke risikerer røving. Best er det om avleggerne transporteres til ny avsidesliggende bigård der de ikke er under press fra andre kuber.
5) Utvid plassen i avleggerne i takt med plassbehovet. Avleggere skal stå trangt. Ikke gå for fort fram med utvidelse av plassen slik at svake avleggere må varme opp mer plass enn de har behov for. De har bruk for hver kalori med varme de kan produsere og må ikke overvurderes på evnen til å bruke mange rammer.
6) Svake avleggere har svært godt av å få flytende fôr f.eks. når de sterke kubene er flyttet til lyngtrekk og det ikke er fare for røving. Flytende sukkerfôr gis da og fører til økt yngelsetning og sterkere avleggere ved innvintring.
7) Ved innvintring gjelder samme regel som ellers. Start tidlig med innvintring av avleggerne, gjerne mens sterke kuber er på lyngtrekk – like før de flyttes hjem. Ved å gjøre ferdig fôringen før de sterke kommer, er det mindre fare for at avleggeren skal bli røvet. Det beste er også her å ha avsides bigård for å unngå røving. Venter du til det blir kaldt, greier de ikke å ta ned fôret og vil lide sultedøden. Om høsten er det viktig å vurdere styrken og kanskje plassere 2 avleggere i samme kasse adskilt av en tynn skillevegg for å spare på varmen gi sjanse for at begge skal kunne overvintre.
8) Et annet tips er å gjøre bigården klar med fôrkar og tilføre sukkerlaka sent på kvelden. Da får du ikke bier ut under fôringen som havner i fôrkaret eller legger opp til røving.
9) Kontroller fôrsituasjonen i avleggerne før vinteren. Har de nok fôr? Må du hente fôrtavler fra kuber som har overskudd? Avleggerne skal stå trangt om vinteren. Kan du ta bort tavler de ikke sitter på, er sjansen for god overvintring større enn om de må holde en svær kasse varm når de selv hadde greid seg med noen få tavler.
10) Sørg for at de har luft nok gjennom flyåpning og plata i bunnbrettet. Det er flere avleggere som dør av for lite luft og klam kube enn av kulde. Steng ALDRI flyåpningen til bikuber om vinteren! Finner de ut at de er innestengt, bryter det ut panikk og hele bifolket kan gå til grunne.
Gjennomgang av avlegger
Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT
Følg Norsk birøkt på facebook:
HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT
Innvintring
Det er alltid spennende å gi biene vinterfôret fordi her legges grunnlaget for en god overvintring, eller en dårlig. At kubene tar nok sukkerlake/ferdigfôr til å holde ut til våren kommer, er det viktigste. En sterk kube kan overvintre på 12 kg sukker, men da kan det bli lite i mai og juni å leve av, kan supplering være nødvendig.
VARIASJONER PÅ NEDTAK AV FÔRET
Kuber som er flinke til å samle honning, tar fôret i løpet av timer mens kuber med lavt honningutbytte på sommeren viser at de må ha lengre tid til å ta ned fôret. Trolig skyldes dette arvelige egenskaper slik som forskjell i størrelsen på honningblæra, svakere samlerinstinkt, innavl og andre faktorer som gjør at det er variasjoner i evnen til å samle honning, og da også evnen til å ta ned fôret.
Noen kuber går nærmest inn i en depresjon når de er presset ned i yngelrommet og fått fôrkaret på plass. De tar ikke fôret selv om sukkerlaka er centimetre fra der de sitter. Da er det nødvendig å tømme sukkerlake langs kanten på fôrkaret slik at de kan følge sølet av laka opp i karet. Man må altså lede de på vei. Så mens svake terke kuber kan ta ned et fullt fôrkar på 1-2 døgn, kan svake kuber trenge 4-5 døgn. Utbygging av 10 tavler i yngelrommet kan ta bare 1-2 døgn i sterke kuber, men fyller bifolket på med sukkerlake for fort, kan tavlene sige før de er fylt og forseglet. Styrken i tavlebygget er rett og slett ikke sterkt nok til å bære tyngden. Dette er en risiko dersom kuben får bare byggevoks og har sterk samleiver.
Det er vanskelig å beregne mengden kubene kan ta ned. Selv justerer jeg inn plassen i kuben etter bifolkets styrke og fôrer så lenge de tar ned, i forhold til de som gir 12kg enten de er sterke eller svake. Ulempen ved å gi mindre enn det er lagringsplass til, er at man risikerer at tavler ikke blir forseglet og at det er skvetter som mugner og gjærer i slike tavler.
FÔRKAR MED VARIASJONER
Det finnes flere typer massefôrkar, og alle har sine styrker og svakheter. Isoporkar med sein vinterfôring, isolerer mot varmeavgivning fra bifolket og fôret kan bli så kaldt at biene ikke tar det. Dette kan man også oppleve i svarte plastfôrkar dersom man venter til oktober med å innvintre. Fôrkarene virker fint når temperaturen er gunstig og bifolket vet at det er mat der oppe. I det hele tatt er det en god regel å komme i gang med fôringa mens det er så varmt at biene kan fly. Tar ikke biene fôret i løpet av 5-6 døgn, har det lett for å mugne fordi det blir varmet opp av å stå over yngelrommet. Dette kan også skyldes at det ligger så mange døde bier i nedgangen til fôret etter for brå påfylling slik at biene ikke kommer til fôret (se bildet). Stanser biene med å ta ned fôret etter å ha vært ivrige lenge, er det sprengfullt der nede. Ikke bryt fra hverandre tavlene på høsten for å gjennomgå kuben. Nå er tiden for inspeksjoner over. Inngriping etter innvintring fører til masse døde bier om de sitter trangt. Kjedelig er det å finne fôrkaret fullt av bier fordi det enten er feilkonstruert med glipe mellom plexiglass og svart plast, eller du har lukket for dårlig på toppen slik at bier og veps har fri tilgang. Tidligere var det små fôrkar med blikkbokser som man satte over hullet i dekkbrettet. Disse "Idealkarene" måtte fylles opp hver kveld og resulterte også i at masse bier druknet langs kanten eller at de kom ut i blikkboksene og druknet der. Det ser ut til at alle kar der biene har tilgang til flytende fôr, kan gi døde bier. Ferdigfôr i bøtter fungerer også fint dersom temperaturen ikke er for lav. Ferdigfôr er så viskøst, og det kan virke som jo senere man får satt denne foringen fra spannene i gang, jo vanskeligere er det også her å få biene til å gå opp å ta fôret. Tømmer du ferdigfôret over i vanlige fôrkar senhøstes, viser det seg at biene tar det fortere.
For de fleste går innvintringen fint, biene tar fôret i rikelig monn, modner det og forsegler cellene slik at det holder seg gjennom vinteren. Når alt er tatt ned, tas fôrkarene bort, vaskes grundig og lagres til neste høst. Kubene lukkes og står urørt fram til oksalsyrebehandlingen i november/desember.
PROBLEMER:
Tar ikke kuben fôret, kan den være dronningløs. Dette er det enklest å finne ut før de har fått fôrkar med lake i. Sjekk derfor at de har dronning før fôring og forene svake dronningløse bifolk med dronningriktige om nødvendig. Min erfaring er at et bifolk med eggleggende arbeider kan forenes med en kube der dronninga legger egg uten at dette skaper problemer. Pass på at det ikke går ei ungdronning i kuben slik at det havner 2 dronninger i den sammenslåtte - da blir det slossing og bare en tilbake, og kanskje den som du ikke vil ha. Det er ikke nødvendig å riste biene fra kuber med eggleggende arbeider ut på bakken om de skal forenes med en annen. Avispapirmetoden benyttes. Tar biene lite fôr, men er dronningriktige, er de ikke sterke nok til å ta fôret fra fôrkaret og må fôres enten med dryppfôrer eller fôrkar som henges inn i yngelrommet for å få nok vinterfôr.
Vårutvikling i bifolket
Ved innvintring i september/oktober har bifolket en bistyrke mellom 10.000 og 20.000 individer. Dronene er normalt kastet ut og de overlever som et hunnlig samfunn. Aldersfordelingen er slik at de fleste av vinterbiene er født i siste del av juli til midten av august, altså et spenn på ca 4-6 uker uker. Noen få stammer fra siste del av august til midten av september også, men da er det stort sett slutt. Innvintring på 8 tavler tar vi som et utgangspunkt. Selve innvintringen, men utbygging av byggevoks, og modning av fôret ved å blåse i tavlegatene, er en stor påkjenning for de eldste biene, men de deltar i arbeidet. I oktober når fôrkarene tas av, roer det hele seg og klasen dannes etter hvert som temperaturen synker. Eggleggingen skal nå stanse helt, eller kun noen egg blir lagt. Aldersforskjellen på biene begynner på førjulsvinteren å kreve sine første døde bier, gjerne i desember, men det store raset kommer når kuben møter vinterkulda for alvor i januar og februar når biene må bruse for å holde varmen. Gamlebiene faller da ut av klasen og ned på bunnbrettet hvor de helst skal tørke og ikke råtne. I mars, når vi rengjør brettet, er de fleste av de gamle biene med som avfall når vi tar vårrengjøringa, eller de dør de neste ukene. Dette tapet av bier fram til 1.3. er ingenting vi får gjort noe med. Juli-biene har vært innebier og trekkbier og har ikke fettreserver som gjør at de kan holde ut videre (det som skiller vinterbier og sommerbier.) Livet er over og de har bidratt gjennom storparten av vinteren med å holde varmen. De biene som fortsatt lever, har nå en kjempeoppgave, nemlig å få en helt nytt bifolk opp å gå av årets avkom. Temperaturen må opp til 34 grader og dronningas egglegging og yngelpleie blir fokuset framover.
Vi birøktere er klar over denne viktige jobben som starter i mars og øker i styrke helt fram til sommertrekket. Kurven under viser en normal død og vekst i et bifolk med angivelse av bistyrke og tid i måneder. Som diagrammet viser er det en periode på våren der man har gamle bier på vei ut og ei rød kurve med nye bier i vekst. Perioden fra 1.3. til 1.5. er det stor utbytting av bier i kubene og en skanse til å beholde gamlebiene lengst mulig.
TO METODER
Det er det to måter å se vårutviklingen på:
1) La biene utvikle seg selv, sørge for at de har fôr og la temperatur, trekkplanter, tiden og naturen styre utviklingen.
2) Se om det er mulig å få et forsprang på den naturlige utviklingen ved å utnytte de eldste biene til yngelpleie og varmeutvikling før de flyr ut og dør.
Det ser nemlig ut til at riktig utnyttelse av bistyrken med stimuli før seljetrekket setter inn, kan få ynglingen skikkelig i gang. Dette forspranget greier vanligvis ikke de kubene å ta igjen som ikke er stimulert. De har sittet rent for lenge inne uvirksomme uten å kunne fly ut for å hente pollen og vann som er helt nødvendig for vårutviklingen. Fordelen med sterke kuber på våren er at man kan utjevne bistyrken, ha overskudd av bier til avleggere eller få mer honning enn uten stimulering
PROTEIN, FETT OG KARBOHYDRAT
Biene er som andre levende skapninger der næringsstoffene protein, fett og karbohydrat er nødvendig for en normal fordøyelse og kroppsutvikling. Karbohydrater har biene på våren via den sukkerlaken vi har gitt de på høsten. Fett og protein får biene gjennom pollenet de samler. Pollen inneholder i tillegg vitaminer og mineraler som er nødvendig for at biene skal holde seg friske.
På våren, før temperaturen har økt slik at biene selv kan samle det de trenger, har de rett og slett ikke annet enn karbohydrat. Karbohydrat kan voksne bier overleve vinteren på, men yngelpleie trenger tilgang på proteiner og fett fra pollen for å komme skikkelig i gang. Derfor blir det lite av egg og yngel før biene selv i kalde vårer tar sjansen på å fly ut for å samle det som skal til.
Tilbakeslag i været innvirker dramatisk på dronningas eggleggingskapasitet når biene er helt avhengig av å samle alt selv. Ofte får vi 2-3 uker med kaldt og bløtt vær på våren som helt forhindrer at biene kommer ut. En gjennomgang av yngelrommet etter en slik periode, viser ikke egg og åpen yngel og bier som sliter med å komme videre i utviklingen av samfunnet. Spesielt ser man dette i kuber med krainerbier. Dronninga stanser fullstendig eggleggingen så snart de blir sittende inne og starter ikke opp igjen før det er utflukt og pollen og vann kommer inn. Denne start/stopp egenskapen kan også finnes igjen på andre biraser, men ikke så markant som på krainerbier.
Så er det hovedsakelig pollen som er flaskehalsen på våren i tillegg til tilgang på vann. Et bifolk i full egglegging trenger ca 2-3dl vann i døgnet som de henter på spesielle steder.
POLLENERSTATNING
For å få biene i gang tidligere enn hva naturen tilbyr de, kan vi gi kubene pollenerstatning. Pollenerstatning er ei plate, som en tykk deig laget av soyamel, eggehvittepulver, gjærekstrakt, sukker og vann. Ofte er noen mineraler og vitaminer tilsatt. Denne deigen formes til plater med tykkelse ca 1cm. Med denne tykkelsen kan platene legges under dekkbrettet oppå bærelistene. Det er viktig at platene får beholde plastinnpakningen på toppen mot brettet slik at de bare er tilgjengelige fra undersiden og fra sidene, ellers tørker de ut. Honningcentralens Kvikkpollplater er godt egnet til vårstimulering, men er avhengig av at biene kan fly jevnlig for å hente vann.
TILFØRSEL AV VANN OG SUKKER
Noen birøktere setter på et glass med vann snudd i hullet på bitømmerbrettet, noen gir biene honningvann og noen gir de fortynnet sukkerlake for å tilføre det vannet som de ikke kan få tak i på grunn av lav temperatur. Det er overraskende hvor mye rent vann som forsvinner dersom biene ikke kan hente det ute. Fortynnet sukkerlake har to funksjoner, det gir et kunstig trekk i kubene og kraftig yngling, og det tilfører nødvendig vann. Noen bruker også Apifonda eller Fondabee fôrdeig, men mange mener denne stimuleringen som bare gir karbohydrat ikke tilfører biene det de mest trenger på våren, nemlig proteiner og fett. For å redde kuber man er usikker på har fôr nok, er hvit fôrdeig fin, og noen mener den også virker positivt inn på ynglingen. Her er meningene forskjellige.
En kombinasjon av at biene har karbohydrat i tavlene, får pollenerstatning og tilføres sukkervann/honningvann , mener mange er optimalt når man ønsker å få biene i gang før gamlebiene dør og før de kan fly ut selv.
Å LEGGE PÅ POLLENERSTATNING OG TILFØRE VANN
Vi er så alt for redde for å forstyrre bifolket på våren. Åpner du en kube i mars eller i begynnelsen av begynnelsen av april i kaldt vær, vil de bruse litt idet du tar av dekkbrett/plast. En liten blås med røykpuster eller noen spray med melkesyreoppløsning, så er biene borte fra topplistene. Kun få tar til vingene i slikt vær. Fjern villbygg, legg på ei halv plate Kvikkpoll, sett inn eventuelt dryppôrer og lukk igjen. Skal du ha tilført vann gjennom dekkbrettet, er det viktig å legge pollenerstatningen til side for bitømmerhullet.
TILFØRTE MENGDER
Et sterkt bifolk vil i løpet av ei uke ha spist opp ei halv plate Kvikkpoll pollenerstatning, og bør få ei ny halvplate når den første er borte. Dryppfôring kan stå på med ca 5-10 dråper i minuttet, 5 dråper gir ca 300ml i døgnet og 10 dråper gir ca 600ml pr. døgn.. Se til at bifolket har plass til all yngelen, og om du dryppfôrer mer enn 10 dråper i minuttet, bør det være plass til å lagre overskuddet. Ta da ut pakkvegger og gi mer plass om det er nødvendig.
BARE POLLENERSTATNING ELLER FÔRDEIG
Om du bruker bare pollenerstatning eller fôrdeig, kan du oppleve at bistyrken går tilbake i stedet for å gå fram. Dette skyldes at vannmangel tvinger trekkbier ut selv om det er vind og under 8 grader. Slik mister man masse bier og vårstimuleringen blir i stedet vårknipa. Om du ikke ønsker å tilføre væske til biene, er det best å vente med å legge på pollenerstatning til de selv kan fly ut etter vann de fleste dager. Vi snakker da om midten av april.
RESULTATET AV GOD VÅRUTVIKLING
Forhåpentligvis har man fått sterke kuber i mai som kan deles til avleggere eller gå fram mot sommertrekket med stor bistyrke. Ta høyde for svermefaren ved tidlig vårutvikling om du har svermevillige bier. Til slutt vil jeg si, at om du er nybegynner, er det viktig å la naturen gå sin gang og lære mest mulig om biene før du starter med vårstimulering. Du kan ved å gjøre dette feil, påføre biene problemer som de og du må slite med videre. Snakk med mentoren din eller birøkterlaget og følg deres råd som kjenner til lokale klimaforhold og bienes vårutvikling der du bor.
Hvordan få kubene sterke til innvintring
Mange er nå i gang med å ta av sommerhonningen og opplever nå bikubene på sitt sterkeste. Masse bier, godt med yngel, men etter hvert som trekket gir seg, vil også ynglingen avta betraktelig. Dette er tiden mange bruker til å øke antall kuber ved å dele kubene og sette inn nye dronninger i avleggere. Utfordringen vil bli å få de sterke nok til at de greier å overleve vinteren. Selv sterke kuber nå med eldre dronninger, går drastisk tilbake i bistyrke og kan ha bistyrke 7 eller lavere ved innvintring. Ønsket er jo å ha sterke bifolk ved innvintring, også at avleggerne er sterke nok. Det er kort tid å få avleggerne sterke nok, for i slutten av august, begynnelsen av september skal sukkerfôringen starte om alt skal gå greit.
har du unge dronninger, er dette til stor hjelp. Årets dronninger yngler svært bra utover høsten, men dronninger som har 1-2 eller 3 sesonger bak seg, sakker nå etter. Dette skyldes også at trekket er over, og uten trekk, lite yngling.
For å holde bikubene i gang, kan man legge på pollenerstatning, og skal du ikke på lyngtrekk og tar all sommerhonningen nå slik at det ikke blir honningforfalskning, kan du gi biene sukkerlake jevnt og trutt i innskuddsfôrer eller via et glass på toppen av dekkbrettet. Dryppfôring nå er en slik stimulering til mer yngel. Dryppfôreren gir hele tiden en viss mengde sukkerlake som du selv kan justere opp og ned og som blir et kunstig trekk inne i kuben. Da kubene har store mengder trekk- og husbier, blir sukkerlaka fort lagret, tørket eller forbrukt av de store mengdene bier vi har i alle kubene. Muligheten er derfor til stede for at dersom du ikke skal på lyngtrekk, eller har sene trekk som gir honning (honningforfalskning), kan tidlig start på innvintring med sukkerfôring over tid, både stimulere yngling i bifolket og gi forseglede sukkertavler på et tidspunkt på året der biene vanligvis sikrer vinterforrådet og har bistyrke og arbeidere nok til at jobben ikke er en belastning.
Utbygging av nye tavler under slik langtidsfôring med så store mengder bier til rådighet, er også svært gunstig og går fint med et slikt kunstig trekk. Trolig er vi nå kommet så langt på året at utbygging av nye rammer også kan gjøres i yngelrommet uten at vi får dronebygg i tavlene. Gamle yngetavler kan da flyttes over dronninggitteret og byggevoks settes ned i yngelrommet, men da må det fôres for å få utbygging. Ikke glem fôrsituasjonen framover når du tar vekk alle skattekassene med honning slik at bienes lager av mat blir dramatisk redusert. Da er det viktig at du lar noe være tilbake slik at de ikke sulter og dør om det skulle sette inn med ei uke regnvær. Tar du alt, må du gi de sukker i en eller annen form, enten flytende eller som tørrsukker. Tørrsukkerfôring er kun nødproviant for biene. Du får ingen økt yngling ved å gi de tørrsukker, snarere tvert om, ynglingen avtar fordi det ikke er en stimulering, men du forhindrer at de dør.
