Stacks Image 166452

Foredrag om dronningavl - Del 2

Se del 2 av foredraget som Morten Bull holdt om dronningavl for Vestfold fylkes birøkterlag på Gjennestad i Stokke 11.april 2018.

SE DEL 1 HER!
SE DEL 3 HER!

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Foredrag om dronningavl - Del 1

Se del 1 av foredraget som Morten Bull holdt om dronningavl for Vestfold fylkes birøkterlag på Gjennestad i Stokke 11.april 2018.

SE DEL 2 HER!

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Eggleggende arbeider?

Morten får lov til å låne parekassettene til Steinar Engen for å pare nye dronninger. Problemet er at det viser seg å gå en eggleggende arbeider i en av kassettene...
--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: https://www.facebook.com/norskbirokt

Hvordan avle frem nye dronninger?

Morten Bull viser hvordan han deler en kube for å få biene til å føle seg dronningløse, og på denne måten starte produksjon av nye dronningceller.

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook:
HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Parekasetter og avlegger med trykkluft!

Morten Bull viser hvordan parekasettene hans fungerer, og lager en avlegger med hjelp av trykkluft!

--------
Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!
Abonner for å få varsel om nye videoer!

Enkel måte å avle dronninger på!

Morten bull viser sin måte å avle dronninger på, som er så enkelt at de fleste kan få det til!

Dette ble gjort:
Flyttet bort yngelrommet på en mellomsterk kube og satte skattekassene ned på bunnbrettet. Yngelleiet fikk eget bunnbrett og etablert som en egen kube. Tok ut 2 tavler av øverste skattekasse og lot kuben stå slik i 3 timer. I skattekassene er det da ikke egg og yngeltavler, bare arbeidere. Etter 3 timer, omlarver jeg fra min beste honningsamler og setter to tavler med tilsammen 40 celler ned i øverste skattekasse der de to honningtavlene sto. Biene vet at de er dronningløse og at disse dronningcellene er deres eneste sjanse til å overleve som bifolk. Kontrollerte tilslaget dagen etter og 33 celler er antatt. Dette er alt for mange celler til at biene kan bygge ut disse til gode dronninger. Flytter derfor over i 2 andre kuber løse celler som settes inn mellom bærelistene i skattekassene slik at det blir ca 10 celler pr. kube å stelle. Dette skjer på dag 2. På dag 2 flyttes også yngelrommet direkte tilbake på opprinnelig plass uten noe forsiktighetstiltak og skattekassene settes tilbake på toppen av yngelrommet med dronninggitter mellom. Husk en ting; bier forlater eller slutter aldri å mate yngel uansett hvor den er i kuben. Dronningcellene vil derfor så langt fra dronningene bli stelt og tatt godt vare på. Etter 5-6 dager er cellene forseglet og kan bures eller flyttes ut av kubene for plassering i klekkeskap, eller settes inn i avleggere og får krype der. Blir de stående i skattekassene, kan de bygges inn med voksbygg å bli vanskelige å få løs uten skader. Celler der larven etter forsegling har spunnet og hengt seg opp i en tråd inni cella, er utrolig følsom for dunk, risting og brå bevegelser. Skal du flytte på cellene, lønner det seg å gjøre det meste rett etter forsegling fordi da tåler de mye. To dager før kryping, tåler de i tillegg nesten hva som helst og kan fint håndteres uten risiko.

Om du har behov for bare noen få dronningceller, gjør du akkurat som beskrevet her, men lar cellene stå i skattekassa der de ble satt inn. Kuben greier fint å dra ut opptil 10 celler om det er et antall som passer deg bedre. Klekking av dronninger og innsetting er et annet tema.
-----

Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!
https://goo.gl/RI722v
Abonner for å få varsel om nye videoer!

Stille dronningskifte

Dette er tiden for stille dronningskifte, sesongen er på hell, dronninga har produsert 200.000-300.000 egg eller mer og er kanskje medtatt av arbeidet, kanskje en fot som svikter, et følehorn knekt osv. som gjør at bifolket finner tiden inne til å bytte henne ut. Dette er ofte en klok avgjørelse, fordi er hun sliten, kan de risikere at hun dør om vinteren, og da er det slutt for bifolket, da går de til grunne. Som birøkter opplever man "Det store traumet", den merka dronninga som jeg så her for 14 dager siden, er borte! De leter febrilsk i timer, men ingen dronning å se.

Stille dronningskifte kan skje på to måter:

1: Den ene er at ei stor celle dukker opp på midten av ei yngeltavle, det kryper ei dronning som parer seg og starter å legge egg i yngelrommet sammen med den gamle dronning, altså to dronninger i samme yngelrom. Det har vi lært ikke går an, men det går fint for bifolket, fordi den unge respekterer den gamle, og da den nye er arvtakeren og ikke en konkurrent, går de der side om side å legger egg. Mor og datter i felles jobb, for felles mål, i samme hus, side om side, som om den unge var på opplæring. Etter hvert er den nye dronninga godt i gang, og den gamle rett og slett forsvinner.

Er du da klar over at dronninga i kuben synger på siste verset fordi den er gammel, og er så god birøkter at du bytter henne ut med ei nyinnkjøpt dronning i utspisningsbur som blir satt inn i en kube som har to dronninger, så kan du jo bare tenke deg hva som skjer. Kuben dreper den nye momentant de har sjansen til å gjøre det fordi de foretrekker sin egen. Mange flotte og kostbare dronninger er blitt tapt på denne måten fordi birøktere ikke har sett den nye umerkede dronninga som går på ei annen tavle, fordi de er så fokusert på å finne henne med merket på ryggen. Ved gjennomgang av kuben noen dager seinere, finner de heller ikke den nye merkede som ble tilsatt for noen dager siden, og heller ikke dronningceller, og ei ny dronning blir skaffet og satt inn som tar samme veien, uten at man har lagt merke til at det er egg og yngel i kuben fra den nye dronninga. Ok, dette er stille dronningskifte med overlapping der to dronninger går side om side, men den nye umerkede er vrien å se når man i skallen har det for seg at alle dronninger er merkede.


2: Den andre måten for stille dronningskifte er mer dramatisk for bifolket, det er at noe akutt har skjedd med dronninga, rett og slett blitt syk og avgått ved døden. Kanskje har de rukket å bygge kopper for nye dronninger og at dronninga har lagt egg (bestiftet) i disse før hun døde. Disse nødcellene, 3-4 i antall, finner du midt på tavler og ikke i utkanten som ved svermeceller. Husk det, om du finner slike nødceller midt på tavlene, ikke riv ned disse ukritisk. Ikke alt er sverming i en kube når slike celler dukker frem, og plasseringen sier alt. Leter du gjennom kuben, finner du sannsynligvis ikke dronninga, men om hun går der, vil du se ei dronning med klare fysiske tegn på alderdom, skade eller sykdom. Dette kan være fysiske feil, vanlig er det at et bein er borte, ei antenne brukket, eller at hun drar på et bakbein, eller beveger seg nesten ikke rundt. Hun kan også ha sterkt nedsatt eggleggingsevne. Slike dronninger registrerer bifolket raskt og nødceller anlegges, og da flere fordi det er akutt. Ofte finner man ikke dronninga i det heletatt, er hun allerede død og bifolket må lite på at det kommer ei velskapt dronning ut av en av nødcellene. Kun ei dronning etablerer seg i kuben, hun dreper de andre som sitter i cellene, kun den første går videre. Kommer du derfor ned i en slik kube på sommeren og finner slike nødceller, må du ha is nok i magen til å la de henge og spørre deg selv: Kan dette være stille dronningskifte? Åpne øyne, is i magen og kunnskap skal til for å gjøre det rette i en slik situasjon. Feier du de ned, har du et problem. Plasseringen er nøkkelen til å forstå hva som har skjedd siden sist du var der.

Stille dronningskifte er en helt naturlig del av bifolks liv som ikke svermer. De må jo, de også, få byttet ut slitte dronninger. I Buckfastkuber er stille dronningskifte derfor en kjent sak på denne tiden fordi de ikke har fornyet dronninga på sommeren ved sverming.

Stille dronningskifte er ofte så stille at du ikke har merket noe som helst, i allefall om du gjør som meg å ikke er nede i yngelrommet hver uke. Slike skiftedronninger er av svært god kvalitet og blir fine produksjonsdronninger, store og velutviklede da de har fått spesialbehandling og fullt fokus på yngelstadiet. Spretter du opp ei slik tom celle der det har krøpet ei erstatningsdronning, vil du finne at nesten halvparten av plassen er fylt med dronninggelè som ikke er spist opp. Så til konklusjonen: Birøkt er bruk av syn, sanser og kunnskap. Les deg opp på "Stille dronningskifte" så du er i stand til å gjenkjenne symptomene som er: Ei eller flere store dronningceller i kuben plassert på midten av tavla/tavlene. Dronninga kan gå der likevel eller er borte. Bytter du dronning og ikke får godtatt den, kan det gå ei byttedronning i kuben. Gå da gjennom yngelrommet for å finne henne eller enklest, sett inn ei tavle fra en annen kube med egg og åpen yngel. Ta denne tavla ut etter ca 20 minutter, og den nye dronninga går på denne tavla. Tredje alternativet, la denne tavla med egg og åpen yngel stå, så får du se om de bygger dronningceller eller ikke.

Det er forskjell på innføringsbur for dronninger

Studer bildet og se tre detaljer:

1) Bifolket har anlagt ei nødcelle på bunnlista, altså er de uten dronning. Men de har fått ny dronning i utspisningsburet til høyre.

2) Utspisningsburet til høyre er det buret som brukes mest i Norge, men her mister man mange dronninger. Saken er at burets fôrkammer nærmest utgangen fylles med fôrdeig og buret tilsettes ei dronning uten følgebier og settes inn i kube som er fri for dronning. I løpet av 18-24 timer har biene spist opp fôrdeigen og dronninga kommer ut til horden på utsiden. I mange tilfeller er dette for kort tid før dronninga, hun blir ballet inn og drept. Deretter bygger bifolket ut ei egen dronningcelle.

3) Buret til høyre har en intelligent tanke for tilsetning av dronninga. Arbeiderbier som kommer inn i et bur med ei dronning i, dreper ALDRI dronninga. Burets to kammer, det korte og det lange, fylles med fôrdeig (Apifonda), ei dronning tilsettes og buret settes inn i kuben. Hva skjer? Jo, biene hiver seg over fôrdeigen, og arbeiderne eter seg raskt gjennom deige i det korte kammeret og kommer inn til dronninga, mater henne og går inn og ut og sprer ferromonene hennes til de andre biene i kuben. Åpningen gjennom det korte kammeret er for smalt til et dronninga kan komme ut, men arbeidere kan gå inn og ut uten problemer.

Så etter ca 2 døgn kommer biene gjennom fôrdeigen i det lange kammeret, og først da kan dronninga komme ut i kuben. Da er hennes ferromoner spredd i mange timer, og hun vil i de aller fleste tilfeller bli godtatt.

Av 13 dronninger tilsatt, brukte jeg 10 innføringsbur av typen til venstre, og 3 av de til høyre. Alle dronningene tilsatt med bur av typen til venstre, ble godtatt, mens 2 av tre dronninger ble drept ved innføring med buret til høyre. Jeg har i mange år brukt begge typer, men da det har vært vanskelig å få tak i det til venstre, har også det til høyre vært brukt, med blandet resultat. Nå kaster jeg de burene jeg har av det til høyre der jeg mistet dronninger - det er for stor sjanse å ta.

Pass på så dronninga ikke dør!

De av dere som klekker dronningene i klekkebur, enten i klekkeskap eller at dronningene får klekke i skattekassa, vær obs på en ting: Dronningene er programmert til å drepe andre dronninger rundt seg. Når de kryper ut av cella si, går de rundt i buret sitt ei stund, blir fôret av bier på utsiden, og så skjer det: Jomfrudronninga går inn i cella hun har kommet ut av kanskje på leting etter andre dronninger. Der blir hun, hun greier ikke å rygge ut igjen ved at vingene bøyer ser opp og låser for at hun kommer ut. Slik dør mange dronninger av sult og utmattelse. OK, så tar du ut avlsramma di og du ser at dronninger har krøpet, knekk løs, eller press cella flat. Jeg bruker å ta av voksbygget og fylle cellekoppen opp med honning til både dronninga og følgebiene.

Noen ganger har jeg opplevd at dronninga har gått opp i cella og dratt cellelokket etter seg. Slik ser cella ut som om dronninga ikke er krøpet enda, men så sitter hun i saksa uten at du så lett kan se hva som er skjedd. Bildet til venstre viser transporten av celler tilbake til klekkeskapet hjemme. Det skjer alltid ved at jeg holder ramma i hånda og kjører automatgiret bil med en hånd. Et minste støt på ramma kan drepe dronningene, derfor all mulig forsiktighet.


Er du klar til larvedagen?

Nå er snart tiden inne til å forberede seg til den store larvedagen. Mange fylkeslag stiller avlsmateriale gratis til rådighet, og du kan komme å larve av godt avlsmateriale for å forbedre dine kuber. Men hvordan forbereder du deg til denne dagen? Det er mange måter å gjøre bifolket klart til dronningavl, og her er en enkel metode for deg som ikke skal ha så mange dronninger. Sørg for at du har en sterk kube som det går ei merket dronning i.

DETTE GJØR DU 3 TIMER FØR AVLSMATERIALE SKAL TILSETTES:
Gå gjennom kuben, finn den tavla dronninga går på, ta dronninga og tavla ut og lag en avlegger med den + ei fôrtavle og ei tavle med lukket yngel.

I cellebyggeren: La det være plass til ei tavle med avlesmateriale i midten av yngelrommet og la to tavler med åpen yngel stå på hver side av det avlsmateriale skal stå. Press bifolket inn på bare yngelrommet ved å riste biene fra skattekassene ned i yngelrommet eller på en duk som er stiftet fast under flyåpningen, da går biene inn selv. Tavla med cellekopper for omlarving er gjort klar - den kan inneholde ca 25 cellekopper.

Reis og omlarv, helst i dronninggelè eller litt flytende honning, pakk tavla med dronningcellene godt inn i et frotèhåndkle som er vridd opp i lunkent vann. Legg den så i en bærepose og brett den tett, og legg den i baksetet. Hjemme i bigården har bifolket oppdaget etter 3-4 timer at de er dronningløse. De har fylt opp hele den åpne plassen i yngelleiet med bier som henger i klaser.

Ta avlsmateriale ut av bærepose og håndkle og før ramma sakte og forsiktig ned i plassen med alle biene i. Biene vil nå gjenkjenne at denne ramma kommer med ferdige dronningkopper og vil umiddelbart sende pleiebier for å ta seg av larvene og utvikle de til dronninger. Allerede neste dag kan du åpne cellebyggeren og ta ut tavla for å se og telle tilslagene. Det bør være ca 15-20 dronningceller som blir matet og stelt. Er det bare 2-3 som er antatt, rist biene av ramma, plukk ut larvene, ta dronninggelèen og fordel de på de andre 22-23 koppene og larv nye larver i de, og sett de inn igjen i cellebyggeren. Tilslaget blir større andre gangen. Cellene tas ut av cellebyggeren når de forsegles etter 8 dager og cellebyggeren kan brukes til en ny serie celler etter først en grundig gjennomgang av alle tavlene for å plukke bort nødceller. Videre stell og bruk av dronningceller står det om i mange birøkterbøker.


Vis flere poster...

Stacks Image 166226
Stacks Image 166229
Stacks Image 166264
Stacks Image 166267
Stacks Image 166319
Stacks Image 166322

Utviklet av sirBull.com

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Stacks Image 187995

Foredrag om dronningavl - Del 2

Se del 2 av foredraget som Morten Bull holdt om dronningavl for Vestfold fylkes birøkterlag på Gjennestad i Stokke 11.april 2018.

SE DEL 1 HER!
SE DEL 3 HER!

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Foredrag om dronningavl - Del 1

Se del 1 av foredraget som Morten Bull holdt om dronningavl for Vestfold fylkes birøkterlag på Gjennestad i Stokke 11.april 2018.

SE DEL 2 HER!

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Eggleggende arbeider?

Morten får lov til å låne parekassettene til Steinar Engen for å pare nye dronninger. Problemet er at det viser seg å gå en eggleggende arbeider i en av kassettene...
--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: https://www.facebook.com/norskbirokt

Hvordan avle frem nye dronninger?

Morten Bull viser hvordan han deler en kube for å få biene til å føle seg dronningløse, og på denne måten starte produksjon av nye dronningceller.

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook:
HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Parekasetter og avlegger med trykkluft!

Morten Bull viser hvordan parekasettene hans fungerer, og lager en avlegger med hjelp av trykkluft!

--------
Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!
Abonner for å få varsel om nye videoer!

Enkel måte å avle dronninger på!

Morten bull viser sin måte å avle dronninger på, som er så enkelt at de fleste kan få det til!

Dette ble gjort:
Flyttet bort yngelrommet på en mellomsterk kube og satte skattekassene ned på bunnbrettet. Yngelleiet fikk eget bunnbrett og etablert som en egen kube. Tok ut 2 tavler av øverste skattekasse og lot kuben stå slik i 3 timer. I skattekassene er det da ikke egg og yngeltavler, bare arbeidere. Etter 3 timer, omlarver jeg fra min beste honningsamler og setter to tavler med tilsammen 40 celler ned i øverste skattekasse der de to honningtavlene sto. Biene vet at de er dronningløse og at disse dronningcellene er deres eneste sjanse til å overleve som bifolk. Kontrollerte tilslaget dagen etter og 33 celler er antatt. Dette er alt for mange celler til at biene kan bygge ut disse til gode dronninger. Flytter derfor over i 2 andre kuber løse celler som settes inn mellom bærelistene i skattekassene slik at det blir ca 10 celler pr. kube å stelle. Dette skjer på dag 2. På dag 2 flyttes også yngelrommet direkte tilbake på opprinnelig plass uten noe forsiktighetstiltak og skattekassene settes tilbake på toppen av yngelrommet med dronninggitter mellom. Husk en ting; bier forlater eller slutter aldri å mate yngel uansett hvor den er i kuben. Dronningcellene vil derfor så langt fra dronningene bli stelt og tatt godt vare på. Etter 5-6 dager er cellene forseglet og kan bures eller flyttes ut av kubene for plassering i klekkeskap, eller settes inn i avleggere og får krype der. Blir de stående i skattekassene, kan de bygges inn med voksbygg å bli vanskelige å få løs uten skader. Celler der larven etter forsegling har spunnet og hengt seg opp i en tråd inni cella, er utrolig følsom for dunk, risting og brå bevegelser. Skal du flytte på cellene, lønner det seg å gjøre det meste rett etter forsegling fordi da tåler de mye. To dager før kryping, tåler de i tillegg nesten hva som helst og kan fint håndteres uten risiko.

Om du har behov for bare noen få dronningceller, gjør du akkurat som beskrevet her, men lar cellene stå i skattekassa der de ble satt inn. Kuben greier fint å dra ut opptil 10 celler om det er et antall som passer deg bedre. Klekking av dronninger og innsetting er et annet tema.
-----

Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!
https://goo.gl/RI722v
Abonner for å få varsel om nye videoer!

Stille dronningskifte

Dette er tiden for stille dronningskifte, sesongen er på hell, dronninga har produsert 200.000-300.000 egg eller mer og er kanskje medtatt av arbeidet, kanskje en fot som svikter, et følehorn knekt osv. som gjør at bifolket finner tiden inne til å bytte henne ut. Dette er ofte en klok avgjørelse, fordi er hun sliten, kan de risikere at hun dør om vinteren, og da er det slutt for bifolket, da går de til grunne. Som birøkter opplever man "Det store traumet", den merka dronninga som jeg så her for 14 dager siden, er borte! De leter febrilsk i timer, men ingen dronning å se.

Stille dronningskifte kan skje på to måter:

1: Den ene er at ei stor celle dukker opp på midten av ei yngeltavle, det kryper ei dronning som parer seg og starter å legge egg i yngelrommet sammen med den gamle dronning, altså to dronninger i samme yngelrom. Det har vi lært ikke går an, men det går fint for bifolket, fordi den unge respekterer den gamle, og da den nye er arvtakeren og ikke en konkurrent, går de der side om side å legger egg. Mor og datter i felles jobb, for felles mål, i samme hus, side om side, som om den unge var på opplæring. Etter hvert er den nye dronninga godt i gang, og den gamle rett og slett forsvinner.

Er du da klar over at dronninga i kuben synger på siste verset fordi den er gammel, og er så god birøkter at du bytter henne ut med ei nyinnkjøpt dronning i utspisningsbur som blir satt inn i en kube som har to dronninger, så kan du jo bare tenke deg hva som skjer. Kuben dreper den nye momentant de har sjansen til å gjøre det fordi de foretrekker sin egen. Mange flotte og kostbare dronninger er blitt tapt på denne måten fordi birøktere ikke har sett den nye umerkede dronninga som går på ei annen tavle, fordi de er så fokusert på å finne henne med merket på ryggen. Ved gjennomgang av kuben noen dager seinere, finner de heller ikke den nye merkede som ble tilsatt for noen dager siden, og heller ikke dronningceller, og ei ny dronning blir skaffet og satt inn som tar samme veien, uten at man har lagt merke til at det er egg og yngel i kuben fra den nye dronninga. Ok, dette er stille dronningskifte med overlapping der to dronninger går side om side, men den nye umerkede er vrien å se når man i skallen har det for seg at alle dronninger er merkede.


2: Den andre måten for stille dronningskifte er mer dramatisk for bifolket, det er at noe akutt har skjedd med dronninga, rett og slett blitt syk og avgått ved døden. Kanskje har de rukket å bygge kopper for nye dronninger og at dronninga har lagt egg (bestiftet) i disse før hun døde. Disse nødcellene, 3-4 i antall, finner du midt på tavler og ikke i utkanten som ved svermeceller. Husk det, om du finner slike nødceller midt på tavlene, ikke riv ned disse ukritisk. Ikke alt er sverming i en kube når slike celler dukker frem, og plasseringen sier alt. Leter du gjennom kuben, finner du sannsynligvis ikke dronninga, men om hun går der, vil du se ei dronning med klare fysiske tegn på alderdom, skade eller sykdom. Dette kan være fysiske feil, vanlig er det at et bein er borte, ei antenne brukket, eller at hun drar på et bakbein, eller beveger seg nesten ikke rundt. Hun kan også ha sterkt nedsatt eggleggingsevne. Slike dronninger registrerer bifolket raskt og nødceller anlegges, og da flere fordi det er akutt. Ofte finner man ikke dronninga i det heletatt, er hun allerede død og bifolket må lite på at det kommer ei velskapt dronning ut av en av nødcellene. Kun ei dronning etablerer seg i kuben, hun dreper de andre som sitter i cellene, kun den første går videre. Kommer du derfor ned i en slik kube på sommeren og finner slike nødceller, må du ha is nok i magen til å la de henge og spørre deg selv: Kan dette være stille dronningskifte? Åpne øyne, is i magen og kunnskap skal til for å gjøre det rette i en slik situasjon. Feier du de ned, har du et problem. Plasseringen er nøkkelen til å forstå hva som har skjedd siden sist du var der.

Stille dronningskifte er en helt naturlig del av bifolks liv som ikke svermer. De må jo, de også, få byttet ut slitte dronninger. I Buckfastkuber er stille dronningskifte derfor en kjent sak på denne tiden fordi de ikke har fornyet dronninga på sommeren ved sverming.

Stille dronningskifte er ofte så stille at du ikke har merket noe som helst, i allefall om du gjør som meg å ikke er nede i yngelrommet hver uke. Slike skiftedronninger er av svært god kvalitet og blir fine produksjonsdronninger, store og velutviklede da de har fått spesialbehandling og fullt fokus på yngelstadiet. Spretter du opp ei slik tom celle der det har krøpet ei erstatningsdronning, vil du finne at nesten halvparten av plassen er fylt med dronninggelè som ikke er spist opp. Så til konklusjonen: Birøkt er bruk av syn, sanser og kunnskap. Les deg opp på "Stille dronningskifte" så du er i stand til å gjenkjenne symptomene som er: Ei eller flere store dronningceller i kuben plassert på midten av tavla/tavlene. Dronninga kan gå der likevel eller er borte. Bytter du dronning og ikke får godtatt den, kan det gå ei byttedronning i kuben. Gå da gjennom yngelrommet for å finne henne eller enklest, sett inn ei tavle fra en annen kube med egg og åpen yngel. Ta denne tavla ut etter ca 20 minutter, og den nye dronninga går på denne tavla. Tredje alternativet, la denne tavla med egg og åpen yngel stå, så får du se om de bygger dronningceller eller ikke.

Det er forskjell på innføringsbur for dronninger

Studer bildet og se tre detaljer:

1) Bifolket har anlagt ei nødcelle på bunnlista, altså er de uten dronning. Men de har fått ny dronning i utspisningsburet til høyre.

2) Utspisningsburet til høyre er det buret som brukes mest i Norge, men her mister man mange dronninger. Saken er at burets fôrkammer nærmest utgangen fylles med fôrdeig og buret tilsettes ei dronning uten følgebier og settes inn i kube som er fri for dronning. I løpet av 18-24 timer har biene spist opp fôrdeigen og dronninga kommer ut til horden på utsiden. I mange tilfeller er dette for kort tid før dronninga, hun blir ballet inn og drept. Deretter bygger bifolket ut ei egen dronningcelle.

3) Buret til høyre har en intelligent tanke for tilsetning av dronninga. Arbeiderbier som kommer inn i et bur med ei dronning i, dreper ALDRI dronninga. Burets to kammer, det korte og det lange, fylles med fôrdeig (Apifonda), ei dronning tilsettes og buret settes inn i kuben. Hva skjer? Jo, biene hiver seg over fôrdeigen, og arbeiderne eter seg raskt gjennom deige i det korte kammeret og kommer inn til dronninga, mater henne og går inn og ut og sprer ferromonene hennes til de andre biene i kuben. Åpningen gjennom det korte kammeret er for smalt til et dronninga kan komme ut, men arbeidere kan gå inn og ut uten problemer.

Så etter ca 2 døgn kommer biene gjennom fôrdeigen i det lange kammeret, og først da kan dronninga komme ut i kuben. Da er hennes ferromoner spredd i mange timer, og hun vil i de aller fleste tilfeller bli godtatt.

Av 13 dronninger tilsatt, brukte jeg 10 innføringsbur av typen til venstre, og 3 av de til høyre. Alle dronningene tilsatt med bur av typen til venstre, ble godtatt, mens 2 av tre dronninger ble drept ved innføring med buret til høyre. Jeg har i mange år brukt begge typer, men da det har vært vanskelig å få tak i det til venstre, har også det til høyre vært brukt, med blandet resultat. Nå kaster jeg de burene jeg har av det til høyre der jeg mistet dronninger - det er for stor sjanse å ta.

Pass på så dronninga ikke dør!

De av dere som klekker dronningene i klekkebur, enten i klekkeskap eller at dronningene får klekke i skattekassa, vær obs på en ting: Dronningene er programmert til å drepe andre dronninger rundt seg. Når de kryper ut av cella si, går de rundt i buret sitt ei stund, blir fôret av bier på utsiden, og så skjer det: Jomfrudronninga går inn i cella hun har kommet ut av kanskje på leting etter andre dronninger. Der blir hun, hun greier ikke å rygge ut igjen ved at vingene bøyer ser opp og låser for at hun kommer ut. Slik dør mange dronninger av sult og utmattelse. OK, så tar du ut avlsramma di og du ser at dronninger har krøpet, knekk løs, eller press cella flat. Jeg bruker å ta av voksbygget og fylle cellekoppen opp med honning til både dronninga og følgebiene.

Noen ganger har jeg opplevd at dronninga har gått opp i cella og dratt cellelokket etter seg. Slik ser cella ut som om dronninga ikke er krøpet enda, men så sitter hun i saksa uten at du så lett kan se hva som er skjedd. Bildet til venstre viser transporten av celler tilbake til klekkeskapet hjemme. Det skjer alltid ved at jeg holder ramma i hånda og kjører automatgiret bil med en hånd. Et minste støt på ramma kan drepe dronningene, derfor all mulig forsiktighet.


Er du klar til larvedagen?

Nå er snart tiden inne til å forberede seg til den store larvedagen. Mange fylkeslag stiller avlsmateriale gratis til rådighet, og du kan komme å larve av godt avlsmateriale for å forbedre dine kuber. Men hvordan forbereder du deg til denne dagen? Det er mange måter å gjøre bifolket klart til dronningavl, og her er en enkel metode for deg som ikke skal ha så mange dronninger. Sørg for at du har en sterk kube som det går ei merket dronning i.

DETTE GJØR DU 3 TIMER FØR AVLSMATERIALE SKAL TILSETTES:
Gå gjennom kuben, finn den tavla dronninga går på, ta dronninga og tavla ut og lag en avlegger med den + ei fôrtavle og ei tavle med lukket yngel.

I cellebyggeren: La det være plass til ei tavle med avlesmateriale i midten av yngelrommet og la to tavler med åpen yngel stå på hver side av det avlsmateriale skal stå. Press bifolket inn på bare yngelrommet ved å riste biene fra skattekassene ned i yngelrommet eller på en duk som er stiftet fast under flyåpningen, da går biene inn selv. Tavla med cellekopper for omlarving er gjort klar - den kan inneholde ca 25 cellekopper.

Reis og omlarv, helst i dronninggelè eller litt flytende honning, pakk tavla med dronningcellene godt inn i et frotèhåndkle som er vridd opp i lunkent vann. Legg den så i en bærepose og brett den tett, og legg den i baksetet. Hjemme i bigården har bifolket oppdaget etter 3-4 timer at de er dronningløse. De har fylt opp hele den åpne plassen i yngelleiet med bier som henger i klaser.

Ta avlsmateriale ut av bærepose og håndkle og før ramma sakte og forsiktig ned i plassen med alle biene i. Biene vil nå gjenkjenne at denne ramma kommer med ferdige dronningkopper og vil umiddelbart sende pleiebier for å ta seg av larvene og utvikle de til dronninger. Allerede neste dag kan du åpne cellebyggeren og ta ut tavla for å se og telle tilslagene. Det bør være ca 15-20 dronningceller som blir matet og stelt. Er det bare 2-3 som er antatt, rist biene av ramma, plukk ut larvene, ta dronninggelèen og fordel de på de andre 22-23 koppene og larv nye larver i de, og sett de inn igjen i cellebyggeren. Tilslaget blir større andre gangen. Cellene tas ut av cellebyggeren når de forsegles etter 8 dager og cellebyggeren kan brukes til en ny serie celler etter først en grundig gjennomgang av alle tavlene for å plukke bort nødceller. Videre stell og bruk av dronningceller står det om i mange birøkterbøker.


Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 188243
Stacks Image 188246
Stacks Image 188251
Stacks Image 188254
Stacks Image 188259
Stacks Image 188262

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Utviklet av sirBull.com