Stacks Image 166452

DET SPESIELLE SOMMERTREKKET I 2018

Jeg har drevet som birøkter i 35 år, men maken til denne sommeren så langt, har jeg ikke opplevd. Kubene mine sto med snø rundt kubekrakken 15.04. da alt eksploderte. Ingen av dem var spesielt sterke på grunn av sterk oppdeling året før. Både sterke og svake kuber fikk Apifôr og dryppfôring, og av disse to , har dryppfôringen betydd mest fordi jeg har hatt lite vinterfôr i yngelrommet.

SÅ BEGYNTE TREKKET: Hestehov og selje avløste hverandre og gav både pollen, og det kom mye nektar fra selja. Fordi jeg bare har halvkasser, kom den første skattekassa raskt på der nektaren ble samlet. Verre var det for yngelrommet. Etter hvert som pollenet hvelvet inn, ble det mindre og mindre plass til yngel.

Dette så det ut til at biene overhode ikke tok hensyn til. Apifôr, som skulle være proteinfôr ved innesittingen, ble ikke spist, de hadde protein nok. Sol og varme drev fram den ene plantearten etter den andre i raskt tempo, løvetann og blåbærtrekk kom 3 uker før normalen, det var knusktørt, men tross tørken, kom det fortsatt mye pollen og nektar inn. Biene jobbet iherdig, ynglingen ble kjørt på høygir, men var bistyrken stor nok til bringebærtrekket som også kom svært tidlig? Når vi rundet 20. mai, kom de første bringebærblomstene. Bakken var knusktørr og pesimismen stor for at det i år ville bli et uår. Bringebær står ofte svært utsatt til på tørkesvake fjellrabber og jord med dårlig bonitet, men likevel greide plantene å gi mye nektar. Det var bare å sette på kasser. Mangel på kasser, rammer og voks har for mange tvunget fram tidlig slynging.Leverandører av dette har ikke greid å henge med, så 2018 har blitt et problemår for utstyr vi håper ikke skal gjenta seg.

Dagtemperaturene har med få unntak vært over 20 grader i hele sesongen, og biene har ikke vært forhindret fra å holde oppe et stort trekk på grunn av været. Jeg så et dele i bringebærtrekket jeg ikke har sett tidligere. Den første bringebæra som sto tørkeutsatt til, blomstret tidlig og fort. Så kom det et lengre trekk fra busker som sto i skogstrakter, og til slutt kom et godt trekk fra bringebær i slukter og daler som vi har mye av langs Glomma. Kombinert mye snø som smeltet senere enn i åpne flater og flom i områder nær Glomma, hadde disse buskene mer tilgang til fukt fra bakken, og dette gav betydelig med honning.

Aldri har jeg slynget så tidlig som i år. Rammene var forseglet, kassene tunge og klare for slynging rundt 15.06. som er 4 uker før jeg normalt slynger. Kanskje slynget jeg for tidlig, eller kanskje startet jeg for sent? Alt tydet på at jeg kunne ha slynget mye honning tidligere fordi vannmålinger av det som var forseglet viste vannprosent helt ned i 14,0%. Honningen var så tykk som å røre i fruktgrøt.

Nyslynget honning så tykk som fruktgrøt.


Honningen var fryktelig seig og vanskelig å få gjennom sil. Det eneste som hjalp var hengesil. Smaken var fra hele vårens flora, inklusive bringebær. Og er litt urtepreget, synes jeg. Poding og krystallisering etter hurtigmetoden, gikk greit, og en ferdigkrystallisert svært lys honning anno 2018 ble tappet på 6-kantede bokser for første gang. Selv etter at jeg hadde tatt av sommerhonningen, har det kommet inn ca 15kg honning ekstra av ukjente planteslag, men nå i skrivende stund, 19.07. er det slutt på sommertrekket.

LYNGTREKKET I ØSTFOLD. For Østfoldlyngen er denne sommeren uten regn en katastrofe. Den er grønn til brun, og gjør et krampaktig forsøk på å blomstre, men å flytte biene på denne lyngen, er det samme som å utsette de for dramatisk sult. Jeg står derfor over årets lyngtrekk og vandrer ikke til Engerdal, Trysil eller Feminden der de faktisk får honning fordi det har regnet. Her er bilde av kystlyngen på Bolærne tatt 3.7.2018.

GJENNOMGANG AV KUBENE I DAG. Det er mye latskap i kubene for tiden. Biene sitter uvirksomme ute på fronten og i flyåpningen store deler av døgnet selv om det er rikelig plass inni. Eggleggingen er dramatisk redusert allerede nå 5 uker før normal oppstart av innvintring. Spesielt ser jeg det i kuber med fripara dronning der biene har Krainertegninger fordi dronningene har friparet seg med stedets krainerdroner. Mye kan tyde på at disse kubene blir så svekket før innvintring at de ikke når våren 2019. Ellers er det fortsatt mye forseglet ungel, men trist å se at partier med utkrøpen yngel ikke erstattes av ny yngling.

STORE FORSKJELLER PÅ KUBENE.

Kuber som har fått Apifôr proteinfôr, har tidligere ikke vist særlig interesse for fôret fordi pollentilgangen har vært så kraftig. Nå derimot, når pollentilgangen er sterkt redusert og reservene brukes opp, går biene på Apifôr med stor iver. Nå er også forskjellene klare: De kubene som ikke har fått Apifôr, er i alvorlig stagnasjon allerede. Slike kuber har nå bare lukket yngel. De som fikk Apifôr proteinfôr for en tid tilbake, har spist opp alt de har fått og har nå fått mer. De som ikke tidligere har fått Apifôr, får nå en solid dose i håp om at de vil starte yngling igjen.

Apifôrplatene deles til avleggere. Jeg trer noen pinner (tørre bringebærskudd) inn i snittflatene. Da holdes åpningen oppe selv om de nesten er spist tomme.

Sterke bifolk får hele plater som er 560g. Plata får to snitt i plasten med ca 5cm avstand. Fliken snittes løs, man tar et solid grep med fingeren og rykker den løs fra proteindeigens overflate med et raskt rykk. Nå er den klar til å legges på dronninggitteret med åpningen ned. Ved å la plastfliken gå på utsiden av kuben, kan du lett se hvilke kuber som har fått en hel plate på gitteret. Fortsatt er det mye honning i tavlene, men nå flyttes dronninggitteret slik at yngelen kryper ut over dronninggitteret og honningen kan tas av. Snart blir det dryppfôring i tillegg til proteinfôring fram til innvintring som enda er 5-6 uker fram i tid. Det blir lange og frustrerende uker for et aktivt bifolk.

BYTTE AV DRONNINGER. I parekassetter har jeg nå 11 ferdigparede dronninger som venter på å bli brukt. Gjennomgangen viste at kuber med Krainerarv stagnerer nå. Slike tidlig stagnerende dronninger, ønsker jeg å erstatte med nye som ikke har respekt for tørke og ettersommerproblemer. Dronningene blir tilsatt i utspisningsbur i disse sterke kubene, og da de selv ikke har egg og åpen yngel når den gamle blir fjernet, mottar de den nye uten videre problemer, håper jeg. Tilsetning av dronninger i sterke kuber er et sjansespill, men som oftest går det greit.

STIMULERINGSFÔRING: Jeg vil på det sterkeste anmode alle birøktere som ikke har vandret på gode lyngtrekk til å fôre biene sine med proteinfôr/pollenerstatning. Bruk hva du vil, men gjør noe! Kan du i tillegg gi de flytende fôr uten at det blir røving og honningforfalskning, er dette en fantastisk fin stimuli som holder ynglingen oppe i ukene framover. Vi trenger sårt unge, spreke vinterbier når vinterfôret skal lagres og klasen skal holde ut mange måneder med innesitting fram mot våren. Jeg tror at mange birøktere dessverre ikke tenker på dette nå i feriemodus og kan miste sine gode kuber i løpet av vinteren. Ta derfor en titt i kubene dine og se spesielt etter egg og åpen yngel, for det må vi ha nå. Dette er spesielt viktig for de av dere som har Krainerbier fordi de lett skrur av eggleggingen så snart trekket er slutt. Selv om denne birasen har langlivede enkeltbier, kan tiden fram til våren 2019 bli i lengste laget uten rekruttering utover høsten. Nå, 19.07. håper alle at regnet snart vil flomme ned og gi grønne bakker med gress og blomster og håp om at bringebærskuddene fra i år har tålt varmen og tørken slik at vi kan få litt sommerhonning til neste år også.

Foredrag om dronningavl - Del 4

Se del 4 av foredraget som Morten Bull holdt om dronningavl for Vestfold fylkes birøkterlag på Gjennestad i Stokke 11.april 2018.

SE DEL 1 HER!
SE DEL 2 HER!
SE DEL 3 HER!

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Foredrag om dronningavl - Del 2

Se del 2 av foredraget som Morten Bull holdt om dronningavl for Vestfold fylkes birøkterlag på Gjennestad i Stokke 11.april 2018.

SE DEL 1 HER!
SE DEL 3 HER!

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Foredrag om dronningavl - Del 1

Se del 1 av foredraget som Morten Bull holdt om dronningavl for Vestfold fylkes birøkterlag på Gjennestad i Stokke 11.april 2018.

SE DEL 2 HER!

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Innvintring - Hva har skjedd med dronninga?

Morten Bull har fått med seg Carl F. Corneil til bigården på Heen. Her skal de starte så vidt med innvinting av kubene, men det viser seg å være noe uventet i den ene kuben...

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
http://YouTube.com/c/NorskBirøkt

Følg Norsk birøkt på facebook:
https://www.facebook.com/norskbirokt

Enkel måte å avle dronninger på!

Morten bull viser sin måte å avle dronninger på, som er så enkelt at de fleste kan få det til!

Dette ble gjort:
Flyttet bort yngelrommet på en mellomsterk kube og satte skattekassene ned på bunnbrettet. Yngelleiet fikk eget bunnbrett og etablert som en egen kube. Tok ut 2 tavler av øverste skattekasse og lot kuben stå slik i 3 timer. I skattekassene er det da ikke egg og yngeltavler, bare arbeidere. Etter 3 timer, omlarver jeg fra min beste honningsamler og setter to tavler med tilsammen 40 celler ned i øverste skattekasse der de to honningtavlene sto. Biene vet at de er dronningløse og at disse dronningcellene er deres eneste sjanse til å overleve som bifolk. Kontrollerte tilslaget dagen etter og 33 celler er antatt. Dette er alt for mange celler til at biene kan bygge ut disse til gode dronninger. Flytter derfor over i 2 andre kuber løse celler som settes inn mellom bærelistene i skattekassene slik at det blir ca 10 celler pr. kube å stelle. Dette skjer på dag 2. På dag 2 flyttes også yngelrommet direkte tilbake på opprinnelig plass uten noe forsiktighetstiltak og skattekassene settes tilbake på toppen av yngelrommet med dronninggitter mellom. Husk en ting; bier forlater eller slutter aldri å mate yngel uansett hvor den er i kuben. Dronningcellene vil derfor så langt fra dronningene bli stelt og tatt godt vare på. Etter 5-6 dager er cellene forseglet og kan bures eller flyttes ut av kubene for plassering i klekkeskap, eller settes inn i avleggere og får krype der. Blir de stående i skattekassene, kan de bygges inn med voksbygg å bli vanskelige å få løs uten skader. Celler der larven etter forsegling har spunnet og hengt seg opp i en tråd inni cella, er utrolig følsom for dunk, risting og brå bevegelser. Skal du flytte på cellene, lønner det seg å gjøre det meste rett etter forsegling fordi da tåler de mye. To dager før kryping, tåler de i tillegg nesten hva som helst og kan fint håndteres uten risiko.

Om du har behov for bare noen få dronningceller, gjør du akkurat som beskrevet her, men lar cellene stå i skattekassa der de ble satt inn. Kuben greier fint å dra ut opptil 10 celler om det er et antall som passer deg bedre. Klekking av dronninger og innsetting er et annet tema.
-----

Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!
https://goo.gl/RI722v
Abonner for å få varsel om nye videoer!

Dronningløs kube?

På våren er det ikke uvanlig at en kube kan være dronningløs. Ved gjennomgang er det noen tegn som du skal merke deg: Du finner ikke egg og normal yngel i kuben. Biene signaliserer i tillegg at de er dronningløse ved at det oppstår et sus og et brus i kuben som ikke nabokubene har. Tar du opp tavler, kan du se droneceller eller febrilske forsøk på å bygge ei dronningcelle. Hva du gjør. Gå nøye gjennom alle tavlene for å forsikre deg om at det ikke er ei dronning der. Finner du ingen, kan denne kuben enten slåes sammen med en annen med avispapirmetoden eller få en avlegger på toppen av seg forenet den også med avispapir. Fant en slik i dag som signaliserte tydelig sin frustrasjon. På bildene ser dere droneceller, trolig ubefruktede egg fra en arbeider. Brusende bier med vingebruk skal det også gå an å observere.

Stille dronningskifte

Dette er tiden for stille dronningskifte, sesongen er på hell, dronninga har produsert 200.000-300.000 egg eller mer og er kanskje medtatt av arbeidet, kanskje en fot som svikter, et følehorn knekt osv. som gjør at bifolket finner tiden inne til å bytte henne ut. Dette er ofte en klok avgjørelse, fordi er hun sliten, kan de risikere at hun dør om vinteren, og da er det slutt for bifolket, da går de til grunne. Som birøkter opplever man "Det store traumet", den merka dronninga som jeg så her for 14 dager siden, er borte! De leter febrilsk i timer, men ingen dronning å se.

Stille dronningskifte kan skje på to måter:

1: Den ene er at ei stor celle dukker opp på midten av ei yngeltavle, det kryper ei dronning som parer seg og starter å legge egg i yngelrommet sammen med den gamle dronning, altså to dronninger i samme yngelrom. Det har vi lært ikke går an, men det går fint for bifolket, fordi den unge respekterer den gamle, og da den nye er arvtakeren og ikke en konkurrent, går de der side om side å legger egg. Mor og datter i felles jobb, for felles mål, i samme hus, side om side, som om den unge var på opplæring. Etter hvert er den nye dronninga godt i gang, og den gamle rett og slett forsvinner.

Er du da klar over at dronninga i kuben synger på siste verset fordi den er gammel, og er så god birøkter at du bytter henne ut med ei nyinnkjøpt dronning i utspisningsbur som blir satt inn i en kube som har to dronninger, så kan du jo bare tenke deg hva som skjer. Kuben dreper den nye momentant de har sjansen til å gjøre det fordi de foretrekker sin egen. Mange flotte og kostbare dronninger er blitt tapt på denne måten fordi birøktere ikke har sett den nye umerkede dronninga som går på ei annen tavle, fordi de er så fokusert på å finne henne med merket på ryggen. Ved gjennomgang av kuben noen dager seinere, finner de heller ikke den nye merkede som ble tilsatt for noen dager siden, og heller ikke dronningceller, og ei ny dronning blir skaffet og satt inn som tar samme veien, uten at man har lagt merke til at det er egg og yngel i kuben fra den nye dronninga. Ok, dette er stille dronningskifte med overlapping der to dronninger går side om side, men den nye umerkede er vrien å se når man i skallen har det for seg at alle dronninger er merkede.


2: Den andre måten for stille dronningskifte er mer dramatisk for bifolket, det er at noe akutt har skjedd med dronninga, rett og slett blitt syk og avgått ved døden. Kanskje har de rukket å bygge kopper for nye dronninger og at dronninga har lagt egg (bestiftet) i disse før hun døde. Disse nødcellene, 3-4 i antall, finner du midt på tavler og ikke i utkanten som ved svermeceller. Husk det, om du finner slike nødceller midt på tavlene, ikke riv ned disse ukritisk. Ikke alt er sverming i en kube når slike celler dukker frem, og plasseringen sier alt. Leter du gjennom kuben, finner du sannsynligvis ikke dronninga, men om hun går der, vil du se ei dronning med klare fysiske tegn på alderdom, skade eller sykdom. Dette kan være fysiske feil, vanlig er det at et bein er borte, ei antenne brukket, eller at hun drar på et bakbein, eller beveger seg nesten ikke rundt. Hun kan også ha sterkt nedsatt eggleggingsevne. Slike dronninger registrerer bifolket raskt og nødceller anlegges, og da flere fordi det er akutt. Ofte finner man ikke dronninga i det heletatt, er hun allerede død og bifolket må lite på at det kommer ei velskapt dronning ut av en av nødcellene. Kun ei dronning etablerer seg i kuben, hun dreper de andre som sitter i cellene, kun den første går videre. Kommer du derfor ned i en slik kube på sommeren og finner slike nødceller, må du ha is nok i magen til å la de henge og spørre deg selv: Kan dette være stille dronningskifte? Åpne øyne, is i magen og kunnskap skal til for å gjøre det rette i en slik situasjon. Feier du de ned, har du et problem. Plasseringen er nøkkelen til å forstå hva som har skjedd siden sist du var der.

Stille dronningskifte er en helt naturlig del av bifolks liv som ikke svermer. De må jo, de også, få byttet ut slitte dronninger. I Buckfastkuber er stille dronningskifte derfor en kjent sak på denne tiden fordi de ikke har fornyet dronninga på sommeren ved sverming.

Stille dronningskifte er ofte så stille at du ikke har merket noe som helst, i allefall om du gjør som meg å ikke er nede i yngelrommet hver uke. Slike skiftedronninger er av svært god kvalitet og blir fine produksjonsdronninger, store og velutviklede da de har fått spesialbehandling og fullt fokus på yngelstadiet. Spretter du opp ei slik tom celle der det har krøpet ei erstatningsdronning, vil du finne at nesten halvparten av plassen er fylt med dronninggelè som ikke er spist opp. Så til konklusjonen: Birøkt er bruk av syn, sanser og kunnskap. Les deg opp på "Stille dronningskifte" så du er i stand til å gjenkjenne symptomene som er: Ei eller flere store dronningceller i kuben plassert på midten av tavla/tavlene. Dronninga kan gå der likevel eller er borte. Bytter du dronning og ikke får godtatt den, kan det gå ei byttedronning i kuben. Gå da gjennom yngelrommet for å finne henne eller enklest, sett inn ei tavle fra en annen kube med egg og åpen yngel. Ta denne tavla ut etter ca 20 minutter, og den nye dronninga går på denne tavla. Tredje alternativet, la denne tavla med egg og åpen yngel stå, så får du se om de bygger dronningceller eller ikke.

Lage avleggere av kuber

1) Rigg til en ny kube på et nytt sted i bigården, gjerne litt bort fra de andre kubene, eller med flyåpningen en annen vei enn de andre om kubene står tett. Består da av bunnbrett, kasse og pakkvegg som forskyvbar vegg for å kunne redusere plassen, dekkbrett/plast, isolasjon og tak.

2) Flytt over 1-2 tavler med honning så avleggeren har mat fra den kuben du skal lage avleggeren av. Har du sukkertavler fra overvintringen, er det fint å bruke.

3) Flytt over så mange tavler med forseglet yngel og bier på som du synes du har råd til fra den kuben du deler. Husk å ikke få med deg dronninga. Fyll opp med utbygde tavler i morkuben.

4) Er det lite bier i avleggeren nå, rist ned i avleggeren bier fra 1-2 tavler ekstra og heng disse tilbake til hovedkuben. Bland ikke bier fra forskjellige kuber, men du kan bruke forseglede tavler uten bier fra andre for å spe på.


5) På forsommeren kan man lage små avleggere, men på høsten må de være større for å kunne greie overvintringen. Minimum på forsommeren er 1 tavle med forseglet yngel + bier fra 2 tavler ekstra ristet på.

6) Heng inn dronninga i utspisningsbur plassert mellom rammene i midten av tavlene. Tre et strå/fyrstikk inn i hullet i buret som viler på topplistene og forhindrer at det faller ned på bunnen.

7) Legg på plastfilm oppå rammene, eller dekkbrett. Best er plastfilm for da blir det minst varmetap og heller ikke bivei over pakkveggen. Legg på isolasjon og tak.

8) Innskrenk flyåpningen på bunnbrettet til ca 1cm for å unngå røving.

9) Unngå å se i avleggeren den neste uka og unngå å åpne den når det er flukt fra de andre kubene. Fare for røving, de har jo ingentrekkbier . Dronninga vil nå bli spist ut og starte å legge egg. Følg med i fôrsituasjonen, sett inn fôrtavler, innskuddsfôrer eller dryppfôrer om det trengs.

10) Flytt pakkveggen forover og sett inn flere tavler etter hvert som avleggeren vokser.

Bildene: Åpen plass til å riste bier ned i. Ferdig avlegger med plastfilm på. Legg merke til svampen i flyåpningen for innskrenkning til ca 1cm åpning.

Det er forskjell på innføringsbur for dronninger

Studer bildet og se tre detaljer:

1) Bifolket har anlagt ei nødcelle på bunnlista, altså er de uten dronning. Men de har fått ny dronning i utspisningsburet til høyre.

2) Utspisningsburet til høyre er det buret som brukes mest i Norge, men her mister man mange dronninger. Saken er at burets fôrkammer nærmest utgangen fylles med fôrdeig og buret tilsettes ei dronning uten følgebier og settes inn i kube som er fri for dronning. I løpet av 18-24 timer har biene spist opp fôrdeigen og dronninga kommer ut til horden på utsiden. I mange tilfeller er dette for kort tid før dronninga, hun blir ballet inn og drept. Deretter bygger bifolket ut ei egen dronningcelle.

3) Buret til høyre har en intelligent tanke for tilsetning av dronninga. Arbeiderbier som kommer inn i et bur med ei dronning i, dreper ALDRI dronninga. Burets to kammer, det korte og det lange, fylles med fôrdeig (Apifonda), ei dronning tilsettes og buret settes inn i kuben. Hva skjer? Jo, biene hiver seg over fôrdeigen, og arbeiderne eter seg raskt gjennom deige i det korte kammeret og kommer inn til dronninga, mater henne og går inn og ut og sprer ferromonene hennes til de andre biene i kuben. Åpningen gjennom det korte kammeret er for smalt til et dronninga kan komme ut, men arbeidere kan gå inn og ut uten problemer.

Så etter ca 2 døgn kommer biene gjennom fôrdeigen i det lange kammeret, og først da kan dronninga komme ut i kuben. Da er hennes ferromoner spredd i mange timer, og hun vil i de aller fleste tilfeller bli godtatt.

Av 13 dronninger tilsatt, brukte jeg 10 innføringsbur av typen til venstre, og 3 av de til høyre. Alle dronningene tilsatt med bur av typen til venstre, ble godtatt, mens 2 av tre dronninger ble drept ved innføring med buret til høyre. Jeg har i mange år brukt begge typer, men da det har vært vanskelig å få tak i det til venstre, har også det til høyre vært brukt, med blandet resultat. Nå kaster jeg de burene jeg har av det til høyre der jeg mistet dronninger - det er for stor sjanse å ta.

Vis flere poster...

Stacks Image 166226
Stacks Image 166229
Stacks Image 166264
Stacks Image 166267
Stacks Image 166319
Stacks Image 166322

Utviklet av sirBull.com

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Stacks Image 187995

DET SPESIELLE SOMMERTREKKET I 2018

Jeg har drevet som birøkter i 35 år, men maken til denne sommeren så langt, har jeg ikke opplevd. Kubene mine sto med snø rundt kubekrakken 15.04. da alt eksploderte. Ingen av dem var spesielt sterke på grunn av sterk oppdeling året før. Både sterke og svake kuber fikk Apifôr og dryppfôring, og av disse to , har dryppfôringen betydd mest fordi jeg har hatt lite vinterfôr i yngelrommet.

SÅ BEGYNTE TREKKET: Hestehov og selje avløste hverandre og gav både pollen, og det kom mye nektar fra selja. Fordi jeg bare har halvkasser, kom den første skattekassa raskt på der nektaren ble samlet. Verre var det for yngelrommet. Etter hvert som pollenet hvelvet inn, ble det mindre og mindre plass til yngel.

Dette så det ut til at biene overhode ikke tok hensyn til. Apifôr, som skulle være proteinfôr ved innesittingen, ble ikke spist, de hadde protein nok. Sol og varme drev fram den ene plantearten etter den andre i raskt tempo, løvetann og blåbærtrekk kom 3 uker før normalen, det var knusktørt, men tross tørken, kom det fortsatt mye pollen og nektar inn. Biene jobbet iherdig, ynglingen ble kjørt på høygir, men var bistyrken stor nok til bringebærtrekket som også kom svært tidlig? Når vi rundet 20. mai, kom de første bringebærblomstene. Bakken var knusktørr og pesimismen stor for at det i år ville bli et uår. Bringebær står ofte svært utsatt til på tørkesvake fjellrabber og jord med dårlig bonitet, men likevel greide plantene å gi mye nektar. Det var bare å sette på kasser. Mangel på kasser, rammer og voks har for mange tvunget fram tidlig slynging.Leverandører av dette har ikke greid å henge med, så 2018 har blitt et problemår for utstyr vi håper ikke skal gjenta seg.

Dagtemperaturene har med få unntak vært over 20 grader i hele sesongen, og biene har ikke vært forhindret fra å holde oppe et stort trekk på grunn av været. Jeg så et dele i bringebærtrekket jeg ikke har sett tidligere. Den første bringebæra som sto tørkeutsatt til, blomstret tidlig og fort. Så kom det et lengre trekk fra busker som sto i skogstrakter, og til slutt kom et godt trekk fra bringebær i slukter og daler som vi har mye av langs Glomma. Kombinert mye snø som smeltet senere enn i åpne flater og flom i områder nær Glomma, hadde disse buskene mer tilgang til fukt fra bakken, og dette gav betydelig med honning.

Aldri har jeg slynget så tidlig som i år. Rammene var forseglet, kassene tunge og klare for slynging rundt 15.06. som er 4 uker før jeg normalt slynger. Kanskje slynget jeg for tidlig, eller kanskje startet jeg for sent? Alt tydet på at jeg kunne ha slynget mye honning tidligere fordi vannmålinger av det som var forseglet viste vannprosent helt ned i 14,0%. Honningen var så tykk som å røre i fruktgrøt.

Nyslynget honning så tykk som fruktgrøt.


Honningen var fryktelig seig og vanskelig å få gjennom sil. Det eneste som hjalp var hengesil. Smaken var fra hele vårens flora, inklusive bringebær. Og er litt urtepreget, synes jeg. Poding og krystallisering etter hurtigmetoden, gikk greit, og en ferdigkrystallisert svært lys honning anno 2018 ble tappet på 6-kantede bokser for første gang. Selv etter at jeg hadde tatt av sommerhonningen, har det kommet inn ca 15kg honning ekstra av ukjente planteslag, men nå i skrivende stund, 19.07. er det slutt på sommertrekket.

LYNGTREKKET I ØSTFOLD. For Østfoldlyngen er denne sommeren uten regn en katastrofe. Den er grønn til brun, og gjør et krampaktig forsøk på å blomstre, men å flytte biene på denne lyngen, er det samme som å utsette de for dramatisk sult. Jeg står derfor over årets lyngtrekk og vandrer ikke til Engerdal, Trysil eller Feminden der de faktisk får honning fordi det har regnet. Her er bilde av kystlyngen på Bolærne tatt 3.7.2018.

GJENNOMGANG AV KUBENE I DAG. Det er mye latskap i kubene for tiden. Biene sitter uvirksomme ute på fronten og i flyåpningen store deler av døgnet selv om det er rikelig plass inni. Eggleggingen er dramatisk redusert allerede nå 5 uker før normal oppstart av innvintring. Spesielt ser jeg det i kuber med fripara dronning der biene har Krainertegninger fordi dronningene har friparet seg med stedets krainerdroner. Mye kan tyde på at disse kubene blir så svekket før innvintring at de ikke når våren 2019. Ellers er det fortsatt mye forseglet ungel, men trist å se at partier med utkrøpen yngel ikke erstattes av ny yngling.

STORE FORSKJELLER PÅ KUBENE.

Kuber som har fått Apifôr proteinfôr, har tidligere ikke vist særlig interesse for fôret fordi pollentilgangen har vært så kraftig. Nå derimot, når pollentilgangen er sterkt redusert og reservene brukes opp, går biene på Apifôr med stor iver. Nå er også forskjellene klare: De kubene som ikke har fått Apifôr, er i alvorlig stagnasjon allerede. Slike kuber har nå bare lukket yngel. De som fikk Apifôr proteinfôr for en tid tilbake, har spist opp alt de har fått og har nå fått mer. De som ikke tidligere har fått Apifôr, får nå en solid dose i håp om at de vil starte yngling igjen.

Apifôrplatene deles til avleggere. Jeg trer noen pinner (tørre bringebærskudd) inn i snittflatene. Da holdes åpningen oppe selv om de nesten er spist tomme.

Sterke bifolk får hele plater som er 560g. Plata får to snitt i plasten med ca 5cm avstand. Fliken snittes løs, man tar et solid grep med fingeren og rykker den løs fra proteindeigens overflate med et raskt rykk. Nå er den klar til å legges på dronninggitteret med åpningen ned. Ved å la plastfliken gå på utsiden av kuben, kan du lett se hvilke kuber som har fått en hel plate på gitteret. Fortsatt er det mye honning i tavlene, men nå flyttes dronninggitteret slik at yngelen kryper ut over dronninggitteret og honningen kan tas av. Snart blir det dryppfôring i tillegg til proteinfôring fram til innvintring som enda er 5-6 uker fram i tid. Det blir lange og frustrerende uker for et aktivt bifolk.

BYTTE AV DRONNINGER. I parekassetter har jeg nå 11 ferdigparede dronninger som venter på å bli brukt. Gjennomgangen viste at kuber med Krainerarv stagnerer nå. Slike tidlig stagnerende dronninger, ønsker jeg å erstatte med nye som ikke har respekt for tørke og ettersommerproblemer. Dronningene blir tilsatt i utspisningsbur i disse sterke kubene, og da de selv ikke har egg og åpen yngel når den gamle blir fjernet, mottar de den nye uten videre problemer, håper jeg. Tilsetning av dronninger i sterke kuber er et sjansespill, men som oftest går det greit.

STIMULERINGSFÔRING: Jeg vil på det sterkeste anmode alle birøktere som ikke har vandret på gode lyngtrekk til å fôre biene sine med proteinfôr/pollenerstatning. Bruk hva du vil, men gjør noe! Kan du i tillegg gi de flytende fôr uten at det blir røving og honningforfalskning, er dette en fantastisk fin stimuli som holder ynglingen oppe i ukene framover. Vi trenger sårt unge, spreke vinterbier når vinterfôret skal lagres og klasen skal holde ut mange måneder med innesitting fram mot våren. Jeg tror at mange birøktere dessverre ikke tenker på dette nå i feriemodus og kan miste sine gode kuber i løpet av vinteren. Ta derfor en titt i kubene dine og se spesielt etter egg og åpen yngel, for det må vi ha nå. Dette er spesielt viktig for de av dere som har Krainerbier fordi de lett skrur av eggleggingen så snart trekket er slutt. Selv om denne birasen har langlivede enkeltbier, kan tiden fram til våren 2019 bli i lengste laget uten rekruttering utover høsten. Nå, 19.07. håper alle at regnet snart vil flomme ned og gi grønne bakker med gress og blomster og håp om at bringebærskuddene fra i år har tålt varmen og tørken slik at vi kan få litt sommerhonning til neste år også.

Foredrag om dronningavl - Del 4

Se del 4 av foredraget som Morten Bull holdt om dronningavl for Vestfold fylkes birøkterlag på Gjennestad i Stokke 11.april 2018.

SE DEL 1 HER!
SE DEL 2 HER!
SE DEL 3 HER!

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Foredrag om dronningavl - Del 2

Se del 2 av foredraget som Morten Bull holdt om dronningavl for Vestfold fylkes birøkterlag på Gjennestad i Stokke 11.april 2018.

SE DEL 1 HER!
SE DEL 3 HER!

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Foredrag om dronningavl - Del 1

Se del 1 av foredraget som Morten Bull holdt om dronningavl for Vestfold fylkes birøkterlag på Gjennestad i Stokke 11.april 2018.

SE DEL 2 HER!

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Innvintring - Hva har skjedd med dronninga?

Morten Bull har fått med seg Carl F. Corneil til bigården på Heen. Her skal de starte så vidt med innvinting av kubene, men det viser seg å være noe uventet i den ene kuben...

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
http://YouTube.com/c/NorskBirøkt

Følg Norsk birøkt på facebook:
https://www.facebook.com/norskbirokt

Enkel måte å avle dronninger på!

Morten bull viser sin måte å avle dronninger på, som er så enkelt at de fleste kan få det til!

Dette ble gjort:
Flyttet bort yngelrommet på en mellomsterk kube og satte skattekassene ned på bunnbrettet. Yngelleiet fikk eget bunnbrett og etablert som en egen kube. Tok ut 2 tavler av øverste skattekasse og lot kuben stå slik i 3 timer. I skattekassene er det da ikke egg og yngeltavler, bare arbeidere. Etter 3 timer, omlarver jeg fra min beste honningsamler og setter to tavler med tilsammen 40 celler ned i øverste skattekasse der de to honningtavlene sto. Biene vet at de er dronningløse og at disse dronningcellene er deres eneste sjanse til å overleve som bifolk. Kontrollerte tilslaget dagen etter og 33 celler er antatt. Dette er alt for mange celler til at biene kan bygge ut disse til gode dronninger. Flytter derfor over i 2 andre kuber løse celler som settes inn mellom bærelistene i skattekassene slik at det blir ca 10 celler pr. kube å stelle. Dette skjer på dag 2. På dag 2 flyttes også yngelrommet direkte tilbake på opprinnelig plass uten noe forsiktighetstiltak og skattekassene settes tilbake på toppen av yngelrommet med dronninggitter mellom. Husk en ting; bier forlater eller slutter aldri å mate yngel uansett hvor den er i kuben. Dronningcellene vil derfor så langt fra dronningene bli stelt og tatt godt vare på. Etter 5-6 dager er cellene forseglet og kan bures eller flyttes ut av kubene for plassering i klekkeskap, eller settes inn i avleggere og får krype der. Blir de stående i skattekassene, kan de bygges inn med voksbygg å bli vanskelige å få løs uten skader. Celler der larven etter forsegling har spunnet og hengt seg opp i en tråd inni cella, er utrolig følsom for dunk, risting og brå bevegelser. Skal du flytte på cellene, lønner det seg å gjøre det meste rett etter forsegling fordi da tåler de mye. To dager før kryping, tåler de i tillegg nesten hva som helst og kan fint håndteres uten risiko.

Om du har behov for bare noen få dronningceller, gjør du akkurat som beskrevet her, men lar cellene stå i skattekassa der de ble satt inn. Kuben greier fint å dra ut opptil 10 celler om det er et antall som passer deg bedre. Klekking av dronninger og innsetting er et annet tema.
-----

Se flere videoer på Norsk birøkt sin YouTube-kanal!
https://goo.gl/RI722v
Abonner for å få varsel om nye videoer!

Dronningløs kube?

På våren er det ikke uvanlig at en kube kan være dronningløs. Ved gjennomgang er det noen tegn som du skal merke deg: Du finner ikke egg og normal yngel i kuben. Biene signaliserer i tillegg at de er dronningløse ved at det oppstår et sus og et brus i kuben som ikke nabokubene har. Tar du opp tavler, kan du se droneceller eller febrilske forsøk på å bygge ei dronningcelle. Hva du gjør. Gå nøye gjennom alle tavlene for å forsikre deg om at det ikke er ei dronning der. Finner du ingen, kan denne kuben enten slåes sammen med en annen med avispapirmetoden eller få en avlegger på toppen av seg forenet den også med avispapir. Fant en slik i dag som signaliserte tydelig sin frustrasjon. På bildene ser dere droneceller, trolig ubefruktede egg fra en arbeider. Brusende bier med vingebruk skal det også gå an å observere.

Stille dronningskifte

Dette er tiden for stille dronningskifte, sesongen er på hell, dronninga har produsert 200.000-300.000 egg eller mer og er kanskje medtatt av arbeidet, kanskje en fot som svikter, et følehorn knekt osv. som gjør at bifolket finner tiden inne til å bytte henne ut. Dette er ofte en klok avgjørelse, fordi er hun sliten, kan de risikere at hun dør om vinteren, og da er det slutt for bifolket, da går de til grunne. Som birøkter opplever man "Det store traumet", den merka dronninga som jeg så her for 14 dager siden, er borte! De leter febrilsk i timer, men ingen dronning å se.

Stille dronningskifte kan skje på to måter:

1: Den ene er at ei stor celle dukker opp på midten av ei yngeltavle, det kryper ei dronning som parer seg og starter å legge egg i yngelrommet sammen med den gamle dronning, altså to dronninger i samme yngelrom. Det har vi lært ikke går an, men det går fint for bifolket, fordi den unge respekterer den gamle, og da den nye er arvtakeren og ikke en konkurrent, går de der side om side å legger egg. Mor og datter i felles jobb, for felles mål, i samme hus, side om side, som om den unge var på opplæring. Etter hvert er den nye dronninga godt i gang, og den gamle rett og slett forsvinner.

Er du da klar over at dronninga i kuben synger på siste verset fordi den er gammel, og er så god birøkter at du bytter henne ut med ei nyinnkjøpt dronning i utspisningsbur som blir satt inn i en kube som har to dronninger, så kan du jo bare tenke deg hva som skjer. Kuben dreper den nye momentant de har sjansen til å gjøre det fordi de foretrekker sin egen. Mange flotte og kostbare dronninger er blitt tapt på denne måten fordi birøktere ikke har sett den nye umerkede dronninga som går på ei annen tavle, fordi de er så fokusert på å finne henne med merket på ryggen. Ved gjennomgang av kuben noen dager seinere, finner de heller ikke den nye merkede som ble tilsatt for noen dager siden, og heller ikke dronningceller, og ei ny dronning blir skaffet og satt inn som tar samme veien, uten at man har lagt merke til at det er egg og yngel i kuben fra den nye dronninga. Ok, dette er stille dronningskifte med overlapping der to dronninger går side om side, men den nye umerkede er vrien å se når man i skallen har det for seg at alle dronninger er merkede.


2: Den andre måten for stille dronningskifte er mer dramatisk for bifolket, det er at noe akutt har skjedd med dronninga, rett og slett blitt syk og avgått ved døden. Kanskje har de rukket å bygge kopper for nye dronninger og at dronninga har lagt egg (bestiftet) i disse før hun døde. Disse nødcellene, 3-4 i antall, finner du midt på tavler og ikke i utkanten som ved svermeceller. Husk det, om du finner slike nødceller midt på tavlene, ikke riv ned disse ukritisk. Ikke alt er sverming i en kube når slike celler dukker frem, og plasseringen sier alt. Leter du gjennom kuben, finner du sannsynligvis ikke dronninga, men om hun går der, vil du se ei dronning med klare fysiske tegn på alderdom, skade eller sykdom. Dette kan være fysiske feil, vanlig er det at et bein er borte, ei antenne brukket, eller at hun drar på et bakbein, eller beveger seg nesten ikke rundt. Hun kan også ha sterkt nedsatt eggleggingsevne. Slike dronninger registrerer bifolket raskt og nødceller anlegges, og da flere fordi det er akutt. Ofte finner man ikke dronninga i det heletatt, er hun allerede død og bifolket må lite på at det kommer ei velskapt dronning ut av en av nødcellene. Kun ei dronning etablerer seg i kuben, hun dreper de andre som sitter i cellene, kun den første går videre. Kommer du derfor ned i en slik kube på sommeren og finner slike nødceller, må du ha is nok i magen til å la de henge og spørre deg selv: Kan dette være stille dronningskifte? Åpne øyne, is i magen og kunnskap skal til for å gjøre det rette i en slik situasjon. Feier du de ned, har du et problem. Plasseringen er nøkkelen til å forstå hva som har skjedd siden sist du var der.

Stille dronningskifte er en helt naturlig del av bifolks liv som ikke svermer. De må jo, de også, få byttet ut slitte dronninger. I Buckfastkuber er stille dronningskifte derfor en kjent sak på denne tiden fordi de ikke har fornyet dronninga på sommeren ved sverming.

Stille dronningskifte er ofte så stille at du ikke har merket noe som helst, i allefall om du gjør som meg å ikke er nede i yngelrommet hver uke. Slike skiftedronninger er av svært god kvalitet og blir fine produksjonsdronninger, store og velutviklede da de har fått spesialbehandling og fullt fokus på yngelstadiet. Spretter du opp ei slik tom celle der det har krøpet ei erstatningsdronning, vil du finne at nesten halvparten av plassen er fylt med dronninggelè som ikke er spist opp. Så til konklusjonen: Birøkt er bruk av syn, sanser og kunnskap. Les deg opp på "Stille dronningskifte" så du er i stand til å gjenkjenne symptomene som er: Ei eller flere store dronningceller i kuben plassert på midten av tavla/tavlene. Dronninga kan gå der likevel eller er borte. Bytter du dronning og ikke får godtatt den, kan det gå ei byttedronning i kuben. Gå da gjennom yngelrommet for å finne henne eller enklest, sett inn ei tavle fra en annen kube med egg og åpen yngel. Ta denne tavla ut etter ca 20 minutter, og den nye dronninga går på denne tavla. Tredje alternativet, la denne tavla med egg og åpen yngel stå, så får du se om de bygger dronningceller eller ikke.

Lage avleggere av kuber

1) Rigg til en ny kube på et nytt sted i bigården, gjerne litt bort fra de andre kubene, eller med flyåpningen en annen vei enn de andre om kubene står tett. Består da av bunnbrett, kasse og pakkvegg som forskyvbar vegg for å kunne redusere plassen, dekkbrett/plast, isolasjon og tak.

2) Flytt over 1-2 tavler med honning så avleggeren har mat fra den kuben du skal lage avleggeren av. Har du sukkertavler fra overvintringen, er det fint å bruke.

3) Flytt over så mange tavler med forseglet yngel og bier på som du synes du har råd til fra den kuben du deler. Husk å ikke få med deg dronninga. Fyll opp med utbygde tavler i morkuben.

4) Er det lite bier i avleggeren nå, rist ned i avleggeren bier fra 1-2 tavler ekstra og heng disse tilbake til hovedkuben. Bland ikke bier fra forskjellige kuber, men du kan bruke forseglede tavler uten bier fra andre for å spe på.


5) På forsommeren kan man lage små avleggere, men på høsten må de være større for å kunne greie overvintringen. Minimum på forsommeren er 1 tavle med forseglet yngel + bier fra 2 tavler ekstra ristet på.

6) Heng inn dronninga i utspisningsbur plassert mellom rammene i midten av tavlene. Tre et strå/fyrstikk inn i hullet i buret som viler på topplistene og forhindrer at det faller ned på bunnen.

7) Legg på plastfilm oppå rammene, eller dekkbrett. Best er plastfilm for da blir det minst varmetap og heller ikke bivei over pakkveggen. Legg på isolasjon og tak.

8) Innskrenk flyåpningen på bunnbrettet til ca 1cm for å unngå røving.

9) Unngå å se i avleggeren den neste uka og unngå å åpne den når det er flukt fra de andre kubene. Fare for røving, de har jo ingentrekkbier . Dronninga vil nå bli spist ut og starte å legge egg. Følg med i fôrsituasjonen, sett inn fôrtavler, innskuddsfôrer eller dryppfôrer om det trengs.

10) Flytt pakkveggen forover og sett inn flere tavler etter hvert som avleggeren vokser.

Bildene: Åpen plass til å riste bier ned i. Ferdig avlegger med plastfilm på. Legg merke til svampen i flyåpningen for innskrenkning til ca 1cm åpning.

Det er forskjell på innføringsbur for dronninger

Studer bildet og se tre detaljer:

1) Bifolket har anlagt ei nødcelle på bunnlista, altså er de uten dronning. Men de har fått ny dronning i utspisningsburet til høyre.

2) Utspisningsburet til høyre er det buret som brukes mest i Norge, men her mister man mange dronninger. Saken er at burets fôrkammer nærmest utgangen fylles med fôrdeig og buret tilsettes ei dronning uten følgebier og settes inn i kube som er fri for dronning. I løpet av 18-24 timer har biene spist opp fôrdeigen og dronninga kommer ut til horden på utsiden. I mange tilfeller er dette for kort tid før dronninga, hun blir ballet inn og drept. Deretter bygger bifolket ut ei egen dronningcelle.

3) Buret til høyre har en intelligent tanke for tilsetning av dronninga. Arbeiderbier som kommer inn i et bur med ei dronning i, dreper ALDRI dronninga. Burets to kammer, det korte og det lange, fylles med fôrdeig (Apifonda), ei dronning tilsettes og buret settes inn i kuben. Hva skjer? Jo, biene hiver seg over fôrdeigen, og arbeiderne eter seg raskt gjennom deige i det korte kammeret og kommer inn til dronninga, mater henne og går inn og ut og sprer ferromonene hennes til de andre biene i kuben. Åpningen gjennom det korte kammeret er for smalt til et dronninga kan komme ut, men arbeidere kan gå inn og ut uten problemer.

Så etter ca 2 døgn kommer biene gjennom fôrdeigen i det lange kammeret, og først da kan dronninga komme ut i kuben. Da er hennes ferromoner spredd i mange timer, og hun vil i de aller fleste tilfeller bli godtatt.

Av 13 dronninger tilsatt, brukte jeg 10 innføringsbur av typen til venstre, og 3 av de til høyre. Alle dronningene tilsatt med bur av typen til venstre, ble godtatt, mens 2 av tre dronninger ble drept ved innføring med buret til høyre. Jeg har i mange år brukt begge typer, men da det har vært vanskelig å få tak i det til venstre, har også det til høyre vært brukt, med blandet resultat. Nå kaster jeg de burene jeg har av det til høyre der jeg mistet dronninger - det er for stor sjanse å ta.

Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 188243
Stacks Image 188246
Stacks Image 188251
Stacks Image 188254
Stacks Image 188259
Stacks Image 188262

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Utviklet av sirBull.com