Stacks Image 166452

KAN BIER KOMMUNISERE MED LYDER? INTERESSANT FORSKNING VISER AT DE KAN!

Først litt om lyd.

Lyd som vi kan sanse ved hjelp av hørselen, er trykkvariasjoner (bølger) i luften som sprer seg i luftmolekylene. Lyd er energi som må ha et materiale (luft, metall, vann etc.) å spre seg i. Ta en stein og kast den i et stille vann og se hva som skjer: Energien i steinkastet som stammer fra armen din, treffer vannflata og det blir et plask! Energien skaper en ringbølge rundt steinen som sprer seg som ringer/bølger i vannet og beveger seg utover fra der steinen landet til bølgevirkningen forsvinner. Lyd-energi kan forklares på samme måte: Energi i form av molekylsvingninger skapes og forplanter seg i lufta som bølger i vannet og når vårt øre. Signalene går til hjernen og blir tolket. Lydbølger måles i Herz, som er antall lydsvingninger pr. sekund. Øret vårt kan oppfatte fra 20 til 20.000 svingninger pr. sekund. Over og under dette frekvensområde, kan vi mennesker ikke oppfatte lyd. Lyd må ha et materiale å spre seg i, og jo kortere avstand det er mellom molekylene i materiale, jo raskere går lydbølgene.

  • Luft: 340 meter/sekund
  • Vann: 1400 meter/sekund
  • Treverk: 3500 meter/sekund
  • Stål: 5000 meter/sekund

BIER OG BRUK AV LYD.

Lyd kan sendes gjennom luft som bølger eller som vibrasjoner eller svingninger i faste stoffer, og samlet kalles dette for vibrasjonsakustikk. Vibrasjonsakustikk spiller en viktig rolle i kommunikasjonen mellom biene i en bikube. I lang tid trodde man at biene var døve for lyd (Goodman 2003), men det har vist seg at bier kan registrere lyd og tolke signalene (Towne and Kirchner 1989). Man har greid å kartlegge bienes registrering av luftbåren lyd og hittil funnet at de oppfatter lyd i frekvensområdet 10 til 500 Herz. Bier lager lyd med frekvens godt under 10 Herz og over 1000 Herz (McNeil 2015), men hvor mye av dette de oppfatter, er man usikre på. De har et organ inne i antennene som heter Johnston organet. Dette organet er et sanseorgan som fanger opp lydbølger og omgjør signalene til nerveimpulser som sendes til hjernen.

Bier lager ikke lyd bare ved å slå med vingene, men også ved å bruke selve vingemusklene. Vingemusklene blir naturligvis brukt ved flyvning, men de kan frikobles fra vingene i framkroppen for produksjon av varme å lage lyder med, og det gjør de. Dette gir gode muligheter for lydsignaler.

Det viser seg nemlig at bidansen på tavlene ikke bare er bevegelse i 8-tallsmønster med informasjon om solvinkler og distanser, men ren kommunikasjon med lydbølger og vibrasjoner.

I 1989 undersøkte Towne and Kirchner bienes oppfattelse av lyd. De brukte en kombinasjon av lyd og svake elektriske støt. Biene lærte å unngå strømstøt ved å forlate underlaget når et lydsignal ble gitt, for etter signalet ble underlaget gjort elektrisk. Konklusjonen ble da at biene kunne høre luftbåren lyd.

Et nytt forsøk (Kirchner et al. 1991) trente biene til å svinge til høyre eller til venstre når de kom inn i en fôrautomat. Hvilken vei de skulle svinge for å få mat, ble styrt av lyd. Metoden ble brukt for å finne ut hvilket frekvensområde biene kunne høre. Forsøkene viste at bier hører luftbåren lyd opptil 500 Herz med følsomhet nok til å oppfatte lydene fra ei dansebie (Kirchner 1993). Samme treningsteknikk ble brukt til å finne ut hvilke sensoriske strukturer som biene oppfanger lydsignalene med (hår, antenner, kroppsdeler osv) (Dreller and Kirchner 1993a). Sensoriske strukturer for å fange opp lyd på kort avstand, trodde man var hår på bikroppen og antennene. Bier som hadde lært seg å reagere på lyd ble deretter manipulert ved at man fjernet en eller begge antennene eller dekket til et visst ledd i antenna eller fjernet visse hår på kroppen(Kirchner 1993). Disse forsøkene viste at biene mottar lydsignaler med et organ, Johnston-organet (Dreller and Kirchner 1993a), som ligger inni antennene.

JOHNSTON-ORGANET, BIENES ALTERNATIV TIL VÅRT MELLOMØRE? Johnston-organet inni antenna, (fig. 1a) er en samling sensorceller som er følsomme for vibrasjoner. Johnston-organet er plassert i leddområdet i antennas andre del, Pedicel, (se bildet) og registrer vibrasjoner iytterste antennedel (flagellum)(Towne 1994). Ytterste antennedel kan registrere bevegelser ned til 20nm ( 20 milliardedels meter) og er følsom for lavfrekvens lyd i området 265-350 Herz. Organet har 300 nerveceller som omformer mekanisk vibrasjon til nerveimpulser som sendes videre for tolkning i hjernen. (McNeil 2015). Johnston-organet og antennene er svært viktige under flyvningen.

«DANSEBIELYD» Lydfeltet som dannes nær dansende bier ble undersøkt med to mikrofoner plassert i forskjellige vinkler i forhold til den dansende bia (Michelsen et al. 1987). Forsøkene viste at lydene under dansingen er produsert av vingene som fungerer som to speilvendte lydgivere. I nærheten av bakkroppen (abdomen) er lydbølgene i luftrommene over og under vingeplanet helt ute av fase. Langs vingekantene, fant forskerne et sterkt felt med et fenomen man kaller akustisk kortslutning, et roterende lydfenomen der lyden vil gå rundt vingen tilbake til der den ble dannet. Et område med svært intens akustisk kortslutning er påvist tett på kanten på vingene der en trykkgradienten på ca 1Pa/mm (trykkforandring pr. distanseenhet) ble observert i 90 graders vinkel til vingeflatene. Trykkgradienten driver en luftstrøm med styrke ca 1m/sek.

Se denne videoen om selve orienteringsdansen: https://www.youtube.com/watch?v=1MX2WN-7Xzc

TOLKNING AV DANSEBUDSKAPET. Biene som tolker dansebevegelsene, sier oss mye om egenskapene på det akustiske lydfeltet rundt danseren: Følgerbier plasserer nemlig sine antenner i sonen med maksimal akustisk kortslutning der luftpartikkelbevegelsene er mest intense. Disse observasjonene kan bety 1) at følgerbier forsøker å unngå å blande budskapene som kommer med lydbølger fra andre dansebier i nærheten og 2) sier noe om hvordan følgebiene kan innhente navigasjonsinformasjon fra det akustiske feltet som danseren skaper nærmest bikroppen.

En rekke fenomener ble oppdaget på et så komplisert lydteknisk nivå at vi ikke skal komme inn på det her. Informasjonen finnes i referansene nederst.

Lite lyd ble registrert rundt danserens hode, og danserens vaggebevegelse skapte i seg selv 12-13 Herz målt med en stasjonær måler, og denne vaggelyden i seg selv er en del av hele dansebudskapet.

Som vi har sett bruker trekkbiene en vaggende dans for å informere andre trekkbier om retningen og avstanden til steder med nektar eller pollen. Lyd og strømmer av luft som dannes av danserens vinger i tillegg til vibrasjoner dannet av musklene inne i framkroppen (Thorax), er tydelige tegn som bidrar til at budskapet blir oppfattet og forstått. Hvordan biene tolker budskapet og omdanner det til handling i form av søk i terrenget, er det manglende forståelse av.

LYD OG VIBRASJONER TOLKES I HJERNEN. For å forstå hvilke nerveoverføringer som er inne i bildet ved bienes dansekommunikasjon, ble anatomien i antennene og selve Johnston-organet analysert (Tsujiuchi et al. 2007). Man så på de delene av antenna som fungerer som mottakere av signaler og deres evne til å omdanne de til nervesignaler for transport til hjernen. Bienes Johnston-organ består av 300-320 scolopia, som er sammensatte nerveceller med forbindelse til ca 48 hud-dekte «knapper» plassert rundt hele overflaten av antenneleddet Pedicel (se bildet). Hver av de 48 scolopia inneholder følsomme nerveceller. Den ytterste delen av antenna, flagellum, som biene bruker i direkte kontakt på dansebias kropp og i det nærmeste feltet rundt den, er spesielt følsom for lavfrekvens lyd og har forbindelse med Johnston-organet. Lyd i området 265-350 Herz, oppfattes ikke av flagellum. Likevel mener forskerne at biene som følger dansebia kan oppfatte både de lavfrekvense lydene på 12-15 Herz og de korte vibrerende pulsene dansebia lager med vingene der det dannes både luftstrømmer og lyd med høyere frekvens. Vingene lager en luftstrøm med styrke 1m/sek i pulser med varighet 20 millisekunder og med frekvens 200 til 300 Herz. Impulsene som fanges opp av Johnston-organet, sendes videre til hjernen for tolkning.

VIBRASJONER EN DEL AV SPRÅKET. Arbeiderbiene kommuniserer også ved hjelp av vibrasjoner i underlaget som vanligvis er voksbygg. Disse vibrasjonene oppfattes av vibrasjonsfølsomme organer i beina (fig.1B i tegningen over). Prøv å legge øret inntil kuben og knips i kubeveggen. Du lager en vibrasjon i kubens materiale som oppfanges av bienes føtter. Så hører du reaksjonen, er biene i live – de bruser. Vibrasjonene blir tolket og omdannet til nerveimpulser og overført til nervesystemet (Hunt og Richard 2013).

Når dansebia signaliserer både ved hjelp av vingene, vaggende kroppsbevegelser og kraftige muskelbevegelser i framkroppen (thorax), overføres sterke vibrasjoner fra framkroppen via beina og ned i vokstavlene. Disse vibrasjonene er sterkest når vrir framkroppen kraftig sideveis i en bue i forhold til bakkroppen (Hunt og Richard 2013). Det er påvist både loddrette og vannrette vibrasjoner i vokstavlene alt etter beinstillingen på de dansende biene (Sandeman et al., 1996, Rohrseitz og Kilpinen 1997).

Dansende bier er vanligst på vokstavler med helt utbygde celler, i forhold til avkortede eller ikke utbygde celler. Dans på utbygde tavler med åpne celler tiltrekker seg raskt trekkbier som er arbeidsløse, noe som kan tyde på at strukturen og tettheten i tavlebygget har sammenheng med signaloverføringen (Tautz 1996). Selv om vibrasjoner i vokstavlene under dansen overfører informasjon fra danseren til biene som observerer, kan ikke vibrasjonene i vokstavla gi nøyaktig informasjon om hvordan danseren beveger seg, slik som vinkler, retning eller hastighet (Nieh og Tautz 2000) og blir derfor bare et supplement til selve dansen.

Av andre dyr som kan kommunisere ved hjelp av lavfrekvent lyd i området 15 til 35Hz, er elefanten et godt eksempel. Den sender lydbølger ned i bakken i alle retninger som andre elefanter fanger opp flere kilometer unna.

ET SAMMENSATT DANSESPRÅK. Dansespråket biene bruker består da av både selve 8-tall dansen med sine karakteristiske vaggebevegelser, lavfrekvent lyd fra 12 til 15 Herz, hurtige og korte vingebevegelser som varer noen millisekunder, luftstrømmer med fart 1 meter pr. sekund, vibrasjoner i selve bikroppen, lydbølger i frekvensområdet 200 til 350 Herz og sterke vibrasjoner som overføres til vokstavlene ved hjelp av beina. Alt dette skjer på en gang. Ikke rart at biene samler seg rundt den som har noe å fortelle.

Se denne videoen og hør lydsignalene som bia avgir mens den overlater lasten av nektar til ei husbie. Selv ved lossing, kan den signalisere avstander uten å danse.

DRONNINGENE SIGNALISERER MED LYD. De mest kjente lydene for birøktere bortsett fra bier i flukt, er kanskje tutingen og kvekkingen som dronningene lager i forbindelse med sverming. Disse signalene er også sterke vibrasjonssignaler i vokstavlene i tillegg til de lydene som kan høres flere meter fra kuben. Arbeiderbiene har også et stopp-signal som er kjent (Nieh 1993). Alle disse signalene ligger i frekvensområdet 200-500Herz (Michelsen et al. 1986ab).

Video: Krøpet dronning tuter til innesperrede dronninger. Se på slutten hvordan arbeiderne signaliserer med vibrasjoner gjennom veggen inn til ei innesperret dronning:

Video: Hør arbeiderbier signalisere til hverandre:

KOMMENTAR: Internasjonale forskningsrapporter om bier oversatt til norsk, er det lite av. Kanskje kommer det av at mye at det som det forskes på er krevende stoff for oversetteren som vanligvis ikke er inne i faget.

Stykket ovenfor er hentet fra forskjellig stoff og egne kommentarer. Noe av stoffet har vært så komplisert å oversette (masse vitenskapelige faguttrykk bl.a. innen lydteknikk, biers anatomi og oppbygging av nerveceller) at forenklinger har vært nødvendig. Håper likevel artikkelen kan vise hvor fantastiske biene er. Selv om vi skriver 2018 og bier er den art på jorda det er forsket mest på bortsett fra menneske, så har vi fortsatt mye igjen før vi har full oversikt over dette insektet. Kanskje får vi aldri full oversikt, og det er trolig det beste.

Artikkelen er sakset fra Facebooksiden Norsk Hobbybirøkt . Gå inn og bli medlem!

Kilder:

https://snl.no/lyd

https://www.beeculture.com/a-closer-look-sound-generation-and-hearing/

https://en.wikipedia.org/wiki/Seismic_communicatio...

DET SPESIELLE SOMMERTREKKET I 2018

Jeg har drevet som birøkter i 35 år, men maken til denne sommeren så langt, har jeg ikke opplevd. Kubene mine sto med snø rundt kubekrakken 15.04. da alt eksploderte. Ingen av dem var spesielt sterke på grunn av sterk oppdeling året før. Både sterke og svake kuber fikk Apifôr og dryppfôring, og av disse to , har dryppfôringen betydd mest fordi jeg har hatt lite vinterfôr i yngelrommet.

SÅ BEGYNTE TREKKET: Hestehov og selje avløste hverandre og gav både pollen, og det kom mye nektar fra selja. Fordi jeg bare har halvkasser, kom den første skattekassa raskt på der nektaren ble samlet. Verre var det for yngelrommet. Etter hvert som pollenet hvelvet inn, ble det mindre og mindre plass til yngel.

Dette så det ut til at biene overhode ikke tok hensyn til. Apifôr, som skulle være proteinfôr ved innesittingen, ble ikke spist, de hadde protein nok. Sol og varme drev fram den ene plantearten etter den andre i raskt tempo, løvetann og blåbærtrekk kom 3 uker før normalen, det var knusktørt, men tross tørken, kom det fortsatt mye pollen og nektar inn. Biene jobbet iherdig, ynglingen ble kjørt på høygir, men var bistyrken stor nok til bringebærtrekket som også kom svært tidlig? Når vi rundet 20. mai, kom de første bringebærblomstene. Bakken var knusktørr og pesimismen stor for at det i år ville bli et uår. Bringebær står ofte svært utsatt til på tørkesvake fjellrabber og jord med dårlig bonitet, men likevel greide plantene å gi mye nektar. Det var bare å sette på kasser. Mangel på kasser, rammer og voks har for mange tvunget fram tidlig slynging.Leverandører av dette har ikke greid å henge med, så 2018 har blitt et problemår for utstyr vi håper ikke skal gjenta seg.

Dagtemperaturene har med få unntak vært over 20 grader i hele sesongen, og biene har ikke vært forhindret fra å holde oppe et stort trekk på grunn av været. Jeg så et dele i bringebærtrekket jeg ikke har sett tidligere. Den første bringebæra som sto tørkeutsatt til, blomstret tidlig og fort. Så kom det et lengre trekk fra busker som sto i skogstrakter, og til slutt kom et godt trekk fra bringebær i slukter og daler som vi har mye av langs Glomma. Kombinert mye snø som smeltet senere enn i åpne flater og flom i områder nær Glomma, hadde disse buskene mer tilgang til fukt fra bakken, og dette gav betydelig med honning.

Aldri har jeg slynget så tidlig som i år. Rammene var forseglet, kassene tunge og klare for slynging rundt 15.06. som er 4 uker før jeg normalt slynger. Kanskje slynget jeg for tidlig, eller kanskje startet jeg for sent? Alt tydet på at jeg kunne ha slynget mye honning tidligere fordi vannmålinger av det som var forseglet viste vannprosent helt ned i 14,0%. Honningen var så tykk som å røre i fruktgrøt.

Nyslynget honning så tykk som fruktgrøt.


Honningen var fryktelig seig og vanskelig å få gjennom sil. Det eneste som hjalp var hengesil. Smaken var fra hele vårens flora, inklusive bringebær. Og er litt urtepreget, synes jeg. Poding og krystallisering etter hurtigmetoden, gikk greit, og en ferdigkrystallisert svært lys honning anno 2018 ble tappet på 6-kantede bokser for første gang. Selv etter at jeg hadde tatt av sommerhonningen, har det kommet inn ca 15kg honning ekstra av ukjente planteslag, men nå i skrivende stund, 19.07. er det slutt på sommertrekket.

LYNGTREKKET I ØSTFOLD. For Østfoldlyngen er denne sommeren uten regn en katastrofe. Den er grønn til brun, og gjør et krampaktig forsøk på å blomstre, men å flytte biene på denne lyngen, er det samme som å utsette de for dramatisk sult. Jeg står derfor over årets lyngtrekk og vandrer ikke til Engerdal, Trysil eller Feminden der de faktisk får honning fordi det har regnet. Her er bilde av kystlyngen på Bolærne tatt 3.7.2018.

GJENNOMGANG AV KUBENE I DAG. Det er mye latskap i kubene for tiden. Biene sitter uvirksomme ute på fronten og i flyåpningen store deler av døgnet selv om det er rikelig plass inni. Eggleggingen er dramatisk redusert allerede nå 5 uker før normal oppstart av innvintring. Spesielt ser jeg det i kuber med fripara dronning der biene har Krainertegninger fordi dronningene har friparet seg med stedets krainerdroner. Mye kan tyde på at disse kubene blir så svekket før innvintring at de ikke når våren 2019. Ellers er det fortsatt mye forseglet ungel, men trist å se at partier med utkrøpen yngel ikke erstattes av ny yngling.

STORE FORSKJELLER PÅ KUBENE.

Kuber som har fått Apifôr proteinfôr, har tidligere ikke vist særlig interesse for fôret fordi pollentilgangen har vært så kraftig. Nå derimot, når pollentilgangen er sterkt redusert og reservene brukes opp, går biene på Apifôr med stor iver. Nå er også forskjellene klare: De kubene som ikke har fått Apifôr, er i alvorlig stagnasjon allerede. Slike kuber har nå bare lukket yngel. De som fikk Apifôr proteinfôr for en tid tilbake, har spist opp alt de har fått og har nå fått mer. De som ikke tidligere har fått Apifôr, får nå en solid dose i håp om at de vil starte yngling igjen.

Apifôrplatene deles til avleggere. Jeg trer noen pinner (tørre bringebærskudd) inn i snittflatene. Da holdes åpningen oppe selv om de nesten er spist tomme.

Sterke bifolk får hele plater som er 560g. Plata får to snitt i plasten med ca 5cm avstand. Fliken snittes løs, man tar et solid grep med fingeren og rykker den løs fra proteindeigens overflate med et raskt rykk. Nå er den klar til å legges på dronninggitteret med åpningen ned. Ved å la plastfliken gå på utsiden av kuben, kan du lett se hvilke kuber som har fått en hel plate på gitteret. Fortsatt er det mye honning i tavlene, men nå flyttes dronninggitteret slik at yngelen kryper ut over dronninggitteret og honningen kan tas av. Snart blir det dryppfôring i tillegg til proteinfôring fram til innvintring som enda er 5-6 uker fram i tid. Det blir lange og frustrerende uker for et aktivt bifolk.

BYTTE AV DRONNINGER. I parekassetter har jeg nå 11 ferdigparede dronninger som venter på å bli brukt. Gjennomgangen viste at kuber med Krainerarv stagnerer nå. Slike tidlig stagnerende dronninger, ønsker jeg å erstatte med nye som ikke har respekt for tørke og ettersommerproblemer. Dronningene blir tilsatt i utspisningsbur i disse sterke kubene, og da de selv ikke har egg og åpen yngel når den gamle blir fjernet, mottar de den nye uten videre problemer, håper jeg. Tilsetning av dronninger i sterke kuber er et sjansespill, men som oftest går det greit.

STIMULERINGSFÔRING: Jeg vil på det sterkeste anmode alle birøktere som ikke har vandret på gode lyngtrekk til å fôre biene sine med proteinfôr/pollenerstatning. Bruk hva du vil, men gjør noe! Kan du i tillegg gi de flytende fôr uten at det blir røving og honningforfalskning, er dette en fantastisk fin stimuli som holder ynglingen oppe i ukene framover. Vi trenger sårt unge, spreke vinterbier når vinterfôret skal lagres og klasen skal holde ut mange måneder med innesitting fram mot våren. Jeg tror at mange birøktere dessverre ikke tenker på dette nå i feriemodus og kan miste sine gode kuber i løpet av vinteren. Ta derfor en titt i kubene dine og se spesielt etter egg og åpen yngel, for det må vi ha nå. Dette er spesielt viktig for de av dere som har Krainerbier fordi de lett skrur av eggleggingen så snart trekket er slutt. Selv om denne birasen har langlivede enkeltbier, kan tiden fram til våren 2019 bli i lengste laget uten rekruttering utover høsten. Nå, 19.07. håper alle at regnet snart vil flomme ned og gi grønne bakker med gress og blomster og håp om at bringebærskuddene fra i år har tålt varmen og tørken slik at vi kan få litt sommerhonning til neste år også.

Hvordan er en bikube bygd opp?

Hvordan er egentlig en bikube bygd opp? Morten Bull forsøker å svare på spørsmålet, og lærer bort mye annet relevant i samme slengen!

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Driftsteknikk, balanse og strategi i sommersesongen

Birøkt gjennom en sesong kan sammenlignes med et travløp eller et maraton, om du vil, der målet er å gjøre det best mulig og bruke kreftene på en strategisk riktig måte for å nå målet med flest mulig kuber. Kubene står egentlig på startstreken i mars med forskjellige styrkeforhold og forutsetninger til å gjøre det bra og må ha individuelt stell for å gi topp resultat. Noen er kanskje så svake at de ikke stiller til start, men må få dilte etter så godt de kan og må forsterkes av de andres overskudd for å komme på banen. Ok, som birøkter tenker jeg slik på våren:

- Hvordan kan jeg som birøkter jobbe på lag med biene for å få de opp i maksimal bistyrke til riktig tid?
- Hvordan kan biene gi meg informasjon og hvordan kan jeg «lese» de og gjøre det som er riktigst på riktig tid?
- Når setter jeg på den første skattekassa og hvor sterke skal kubene være når de får den?
- Når må jeg bremse/ utjevne kuber for å unngå sverming, og hvilke tegn ser jeg etter før dronningceller dukker opp?
- Når skal jeg holde igjen og når skal jeg gi full gass?
- Når får de byggevoks som de bygger ut og hvor plasseres denne?
- Når har svermetrangen blitt så sterk at jeg må dele opp for å stanse den, og hva gjør jeg?
- Når kan jeg lage avleggere uten at det går ut over trekkbiene før og under trekket?
- Når nærmer jeg meg trekket/målet og hvorfor slutter jeg å kontrollere yngelrommene, slipper tømmene og lar «villdyrene» ta innspurten uten mine inngrep?

De fleste punktene begynner med «Når» som viser at vi snakker om tidspunkter der ting skal gjøres – ikke OM de blir gjort, eller ikke gjort, men til rett tid.
I et slikt «løp» har man birøktere av alle avskygninger, fra de som alle kubene svermer hos, til de som har stålkontroll uten at de får mer honning enn hos han som sliter med sverming. I mellom disse kategoriene har man de fleste gode birøktere som har jevne og gode kuber, men som kanskje kunne ha hatt 20kg høyere gjennomsnitt pr. kube dersom driften var annerledes lagt opp.

Faktisk har vi birøktere muligheter til å manipulere kuber på en slik måte, at dersom vi jobber klokt, skal vi sitte med et høyere honningutbytte enn birøktere flest uansett hvordan værforholdene blir. Det er strategien og hvordan du driver birøkten din som til syvende og sist skiller de gode resultatene fra de mindre gode, og hva som trengs av tiltak kan være forskjellige fra bigård til bigård selv i samme område.

MAT NOK I KUBENE, MEN IKKE FOR MYE!
Flere som driver stort med bier foretrekker å gi kubene 12-14kg sukker maksimalt på høsten, altså i minste laget til å holde helt fram til sommertrekket. Begrunnelsene er flere:

- Biene tømmer rammene for fôr i så stor grad at når dronninga starter eggleggingen, er det god plass til egg selv om seljetrekket skulle gi masse nektar og pollen som fosser inn. Det er med andre ord plass nok til tidlig yngling og begrenset med fôrtavler å holde varme når varmen trengs til yngelsetning.

- Lite fôr i tavlene gir mulighet til kunstig stimulering ved å bruke dryppfôrer eller hvit fôrdeig i kombinasjon med pollenerstatning.

- Mange ønsker ikke overskudd av fôrtavler i kubene på vår og sommer som tar opp plass og blir til overs og må tas bort når trekket starter. De foretrekker å bruke fôrmangelen til å stimulere fram sterkere bifolk. Ekstra fôrtavler er derimot fine når man skal lage avleggere.

Minuset med lite fôr om høsten er at sterke kuber kan sulte i hjel om man ikke har kontroll på fôrsituasjonen, ikke minst i mars /april når varmen i kubene «skrues opp». De neste innleggene vil komme til ujevne mellomrom og vil ta for seg hvordan jeg praktiserer min birøkt og hvilke inngrep jeg gjør måned for måned fram til trekket.

JANUAR/FEBRUAR
På etterjulsvinteren tar jeg en kontroll av kubene ved å ta av tak og isoporplata, kjenne at de er varme på toppen av dekkbrettet og lette på kuben med et grep i ene siden av bunnbrettet. Kjennes den tung ut, har de fôr nok. Er de lette, må de løftes opp og eventuelt åpnes og kontrolleres. Biene gjør lite av at kuben åpnes dersom det gjøres på bare noen minutter om det er kaldt. Sjekk at flyåpningen ikke er tettet med døde bier og at de har luft nok nedenfra. Bunnbrettet skal ikke gjøres rent på denne tiden.

MARS
Litt ut i mars kommer det milde finværsdager der biene flyr ut for renselsesflukt, det vil si de «flyr på do» om du vil og kvitter seg med opphopet avføring i tarmen som er samlet gjennom de 6 månedene de har måttet sitte inne og bare spise sukkerlake. Nå løses klasen opp på slike milde dager, og lufta i bigården er full av bier som orienterer seg på nytt. Mange overasker med å finne det første pollenet og kommer tilbake til kuben med store gule klumper på bakbeina. Deretter starter de selv å tømme kuben for døde bier. Tiden er da inne for å gjøre bunnbrettene rene. Vent likevel til en dag da det er kaldt og biene sitter i klase igjen så slipper du å sloss med uroede bier. Har bunnbrettene stått åpne om vinteren uten bunnplata i, er det tilstrekkelig å løsne yngelrommet fra bunnbrettet og løfte det opp på taket til nabokuben. Børst og skrap vekk alt nedfallet som sitter løst og er tørt. Om bunnbrettet har vært tettet i bunnen, er det ofte klinete og må vaskes med medbrakt såpevann på kanner og børste eller byttes med et annet før yngelrommet løftes på plass. Skyv så inn og tett bunnen mest mulig under for å stanse varmetapet nedenfra. Luft skal nå komme kun gjennom flyåpningen. Her kan ei tilskåret isoporplate gjøre jobben eller at man forsøker å tette rillene på hver side.

ETTERSYN FOR FÔR OG PLASS
I Mars er tiden kommet da biene ønsker å legge forholdene til rette for yngling, og til det må temperatruren opp. En finværsdag må kubene sjekkes:
- Har de nok fôr? Om de har for mye, tas de fra og det settes inn pakkvegger. Har de for lite, flyttes det over tavler fra andre kuber.
- La biene sitte trangt. Du kan også ta ut overflødige rammer og flytte pakkveggene inntil biene og sette fôrrammene bak pakkveggen. Slik har du en fôrreserve i kubene og samtidig er plassen innskrenket.
- Mangler kubene fôr, kan man montere dryppfôrer eller bruke hvit fôrdeig som ekstra fôr.

RISIKO FOR BITAP
Mars og første del av april kan være lumsk med lav temperatur og sur vind i ukesvis . Ofte blåser det sterkt, sola skinner og det er 8 grader. Dette er døden for biene om de blir stimulert til yngling fordi de MÅ ut for å hente vann, og ute har de ingenting å gjøre. Om ikke vann kan tilføres inni kuben og du kjører på med f.eks. pollenerstatning i kaldt vær, ender det med stort bitap og sterk tilbakegang i stedet for framgang i kubene. Biene flyr ut for henting av vann, blir tatt av vinden og kommer aldri mer tilbake. Derimot, kan biene gis 40% sukkervann inni kuben med dryppfôrer, syltetøyglass eller på annen måte, og gir man pollenerstatning, vil biene ha det de trenger for yngling uten å måtte ut i ruskeværet. Slik kan biene stimuleres til yngling selv om været er dårlig. Faktisk er det en fordel om det er så kjølig at uteturer er helt utelukket, og de har det de trenger i eget hus for da er bitapet minst.

APRIL
Noen kuber kan ha blitt dronningløse om vinteren eller dronninga har blitt dronemor. Slike kuber er det viktig å oppdage og få slått sammen med andre etter at dronninga er fjernet. Gjennomgangen passer å ta en fin dag i begynnelsen av april. Nå bør det være yngel i kubene i forskjellige stadier og seljetrekket står for døra. Ofte fører værforholdene til at selja bare gir pollen og ikke nektar, men blir det varmt, kan seljetrekket gi store utfordringer. Spørsmålet er: Har de plass nok til egg og yngel, pollen og honning om selja skulle gi masse nektar? Følg med på seljetrekket fordi kubens plass er så begrenset og mye kan skje på kort tid! Selv synes jeg dette er den vanskeligste tiden som birøkter fordi det er et ønske at biene skal sitte trang, ha passe med plass, yngle og samtidig holde varmen. De har rett og slett ikke plass til et stortrekk. Blir været varmt og pollen og nektar fosser inn, er det raskt mangel på tomme celler og tavler. Yngelleiet blir sperret av nektar og dronninga slutter å legge egg fordi det rett og slett ikke er ledig plass. Fortsetter trekket for fullt og man ikke følger med, sitter biene snart på utsiden av kubene. Er det plassmangel, blir det før eller siden sverming selv om fenomenet dukker opp så tidlig som i midten av april. Hva gjør du for å unngå blokkering om det slår til med kraftig trekk?? Ta ut fôrrammer eller pakkvegger og sett inn utbygde rammer etter behov, eller om det er varmt og mye trekk, sett ei utbygd kasse under yngelrommet eller ei halvkasse over uten dronninggitter. Slik får dronninga mer plass, biene mer lagringsplass og blokkering unngås. Ei helkasse under kjøler yngelrommet mindre enn ei helkasse over. Når trekket roer seg og vi har kommet litt ut i mai og kuben har bruk for skattekasse, kan du flytte dronninga ut av den ekstra kassa, legge dronninggitter på yngelrommet og plassere kassa over gitteret som første skattekasse.

I midten av april når våren er mild, er det ikke grunn til å holde kubene igjen lenger. Er de så sterke at de kan utnytte pollenerstatning, gi de ei halv plate hver uke i de neste 4 ukene og følg med på plassen til dronninga. Yngelen i april er grunnlaget for en sterk kube til trekket, og kraftig egglegging er basis for masse trekkbier i juni. I denne tiden ser du fordelene av unge dronninger som jobber døgnet rundt med egglegging. Slitne 3-års gamle dronninger vil henge etter og kanskje tenke mer på sverming enn på stor bistyrke. Kuber som utmerker seg med store tette yngelleier, tas fra to pene tavler som settes til svakere samfunn for forsterkning og utjevning.

MAI
Etter hvert som bistyrken øker dag for dag og nye horder av arbeidere kommer ut av cellene, kommer tidspunktet da første skattekasse må settes på. I et normalår uten kraftig seljetrekk skjer dette 1. eller 2. uka i mai. Tegnet for at de er klare for skattekasse er at de fyller tavlegatene helt til veggene med bier og at det sitter bier i dekkbrettet. Settes kassa på nå, vil den tas i bruk umiddelbart. Løvetanntrekket kommer 2. uka i mai der biene samler pollen og nektar kun til eget bruk. Sett gjerne på skattekasser med byggevoks i da de er flinke under løvetanntrekket til å bygge ut tavler. Nå kryper også de første dronene og det dukker opp tomme cellekopper som kan utvikles til dronningceller.

SPLITTING AV YNGELLEIET
Det er sagt som en leveregel at yngelleiet aldri skal splittes med tavler som settes inn, men det går faktisk fint i sterke kuber. Ta ut to forseglede tavler i yngelleiet fra en sterk kube og sett inn to utbygde tavler med ei forseglet tavle mellom disse, i slutten av april og se etter 3 dager hva som har skjedd. Tavlene er pakkfulle av egg. Det er mye som er sagt om bier og skrevet i bøker som er feil. Unngå likevel og splitte yngelleiet i svake kuber, det kommer det ikke noe godt ut av.

JUNI TIL MIDTEN AV JULI
Det finnes knapt noe som er så lovende og spennende som sterke kuber i begynnelsen av juni. De har en framdrift og er samkjørte for et felles mål som er å overleve som samfunn og høste av naturens overflod til alles fordel. Bifolkene bygger på denne tiden gjerne vokstavler og gjør det penest i skattekassene, helt uten droneceller. Siste utjevning av kubene gjøres i begynnelsen av juni. Jevne kuber er en stor fordel. En kombinasjon av noen svake og noen oversterke kuber fram mot trekket, er en risiko for at de sterke svermer. Svekkelse og utjevning av styrke er derfor beste løsningen.

Men det finnes ei blindgate som heter sverming, og dette avslører seg ofte i perioden 25. mai til 20. juni. Birøkterens oppgave er å avsløre dette og sette inn tiltak som skal føre svermesamfunnet videre mot trekket uten at det svermer.

SVERMING
De flinkeste birøkterne kan «lukte» sverming bare ved å se på biene idet man tar av dekkbrettet på svermesamfunnet. De ser det, lenge før de er i yngelrommet. Byggevokstavler bl.a. er ikke bygd på selv om biene er sterke nok til å gjøre det. Det er en egen atmosfære i kuben og de oppfører seg på en spesiell måte, sitter liksom å ruger og venter på at noe stort skal skje, nemlig at samfunnet skal dele seg opp, fly ut som svermer og danne nye bisamfunn. Sverming er en helt naturlig formeringsform for mange innen årevingefamilien. Vi ser bl.a. at svart sukkermaursamfunn svermer samme dag, på samme tid på dagen der lufta er full av surrende dronninger og små droner med vinger. Ikke vet jeg hvordan de kan vite hvilken dag de skal sverme, men gå til mauren du late, å bli vis.

Birøkteren ser igjennom yngelrommet, og der avslører bifolket planene sine, og finner du svermecellene før de er forseglet, (innen 8 dager siden man sist var i kubene), kan du ved resolutt inngrep, styre bifolket ut av svermemodus og inn i vekst og samlemodus. Selv om alle bikuber kan styres inn i sverming ved at de blir stående for trangt, er det arvelige forskjeller mellom birasene. Jo tøffere forhold birasen er utviklet under gjennom tusenvis av år, jo viktigere er det for samfunnet å sikre eksistensen ved å sverme. Carnica/krainer og brune bier er kanskje de som har måttet tilpasse seg de verste forholdene fordi de har levd i kalde og snøfulle områder – korte sommere, lang innesittingsperiode med lite mat og begrenset med trekkplanter. Deres tilbøyelighet til å sverme kan være vanskelig å styre ved å plukke dronningceller. Du kan gjøre det flere ganger, og de kommer igjen og igjen. Løsningen er å dele opp kuben så snart svermetrangen melder seg og få de ut av uvirksomheten.

SOMMERTREKK OG NØDVENDIG NEDBØR
Villbringebærblomstringen er vårt viktigste sommertrekk. Trekket kommer vanligvis rundt 20.6., men kan komme 2 uker tidligere dersom våren er ekstra tidlig. Er trekket svært tidlig, er ofte ikke bifolkene sterke nok til å utnytte trekket fullt ut, og honningutbyttet blir betydelig mindre enn man kunne ha ønsket. Er våren tidlig, er det ekstra viktig at bifolkene har vært stimulert slik at bistyrken er så stor som mulig.

Sommertrekket e avhengig av godt med regn i perioden før trekket setter inn. Slik er det fordi villbringebær har grunne røtter og er utsatt for tørke når varme og vind setter inn. Blir det 2 uker med tørke før sommertrekket, sparer plantene på vannet og prioriterer å holde seg i live. Blomstene gir da bare pollen og ofte tiltrekkes ikke biene i de i det heletatt. Typisk for dette fenomenet, er rybsåkre som må ha minimum 18 grader, godt med regn før trekket og høy luftfuktighet under blomstring dersom åkrene skal gi honning.
Det er knapt noe som er så bremsende på svermelyst som at sommertrekket starter. Det hender at bifolk med begynnende svermetrang, «gir opp svermetanken, pakker ned svermecellene» og konsentrerer seg om trekket. Har ikke bifolkene vist svermetrang før trekket, og trekket er godt, er sannsynligheten svært liten for at de skal anlegge svermeceller i sommertrekket om de har god plass. Nå har du egentlig gjort jobben og kan være «vaktmester» og bare sjekke fra tid til annen at kubene har plass nok. Selv drar jeg på ferie ca 24. juni og blir borte i 8-10 dager. Setter på godt med kasser og gir de frie tøyler. Kubene blir ikke gått gjennom før de skal høstes i midten av juli, altså kun kontroll av plassen i skattekassene. Nye kasser blir satt øverst for å spare krefter. Bare sjeldent viser det seg ved høsting at en enkelt kube har svermet og har mye mindre honning enn de andre. Her blir det byttet dronning uansett, jeg går ikke videre med svermedronninger om de er aldri så vakre.


Vis flere poster...

Stacks Image 166226
Stacks Image 166229
Stacks Image 166264
Stacks Image 166267
Stacks Image 166319
Stacks Image 166322

Utviklet av sirBull.com

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Stacks Image 187995

KAN BIER KOMMUNISERE MED LYDER? INTERESSANT FORSKNING VISER AT DE KAN!

Først litt om lyd.

Lyd som vi kan sanse ved hjelp av hørselen, er trykkvariasjoner (bølger) i luften som sprer seg i luftmolekylene. Lyd er energi som må ha et materiale (luft, metall, vann etc.) å spre seg i. Ta en stein og kast den i et stille vann og se hva som skjer: Energien i steinkastet som stammer fra armen din, treffer vannflata og det blir et plask! Energien skaper en ringbølge rundt steinen som sprer seg som ringer/bølger i vannet og beveger seg utover fra der steinen landet til bølgevirkningen forsvinner. Lyd-energi kan forklares på samme måte: Energi i form av molekylsvingninger skapes og forplanter seg i lufta som bølger i vannet og når vårt øre. Signalene går til hjernen og blir tolket. Lydbølger måles i Herz, som er antall lydsvingninger pr. sekund. Øret vårt kan oppfatte fra 20 til 20.000 svingninger pr. sekund. Over og under dette frekvensområde, kan vi mennesker ikke oppfatte lyd. Lyd må ha et materiale å spre seg i, og jo kortere avstand det er mellom molekylene i materiale, jo raskere går lydbølgene.

  • Luft: 340 meter/sekund
  • Vann: 1400 meter/sekund
  • Treverk: 3500 meter/sekund
  • Stål: 5000 meter/sekund

BIER OG BRUK AV LYD.

Lyd kan sendes gjennom luft som bølger eller som vibrasjoner eller svingninger i faste stoffer, og samlet kalles dette for vibrasjonsakustikk. Vibrasjonsakustikk spiller en viktig rolle i kommunikasjonen mellom biene i en bikube. I lang tid trodde man at biene var døve for lyd (Goodman 2003), men det har vist seg at bier kan registrere lyd og tolke signalene (Towne and Kirchner 1989). Man har greid å kartlegge bienes registrering av luftbåren lyd og hittil funnet at de oppfatter lyd i frekvensområdet 10 til 500 Herz. Bier lager lyd med frekvens godt under 10 Herz og over 1000 Herz (McNeil 2015), men hvor mye av dette de oppfatter, er man usikre på. De har et organ inne i antennene som heter Johnston organet. Dette organet er et sanseorgan som fanger opp lydbølger og omgjør signalene til nerveimpulser som sendes til hjernen.

Bier lager ikke lyd bare ved å slå med vingene, men også ved å bruke selve vingemusklene. Vingemusklene blir naturligvis brukt ved flyvning, men de kan frikobles fra vingene i framkroppen for produksjon av varme å lage lyder med, og det gjør de. Dette gir gode muligheter for lydsignaler.

Det viser seg nemlig at bidansen på tavlene ikke bare er bevegelse i 8-tallsmønster med informasjon om solvinkler og distanser, men ren kommunikasjon med lydbølger og vibrasjoner.

I 1989 undersøkte Towne and Kirchner bienes oppfattelse av lyd. De brukte en kombinasjon av lyd og svake elektriske støt. Biene lærte å unngå strømstøt ved å forlate underlaget når et lydsignal ble gitt, for etter signalet ble underlaget gjort elektrisk. Konklusjonen ble da at biene kunne høre luftbåren lyd.

Et nytt forsøk (Kirchner et al. 1991) trente biene til å svinge til høyre eller til venstre når de kom inn i en fôrautomat. Hvilken vei de skulle svinge for å få mat, ble styrt av lyd. Metoden ble brukt for å finne ut hvilket frekvensområde biene kunne høre. Forsøkene viste at bier hører luftbåren lyd opptil 500 Herz med følsomhet nok til å oppfatte lydene fra ei dansebie (Kirchner 1993). Samme treningsteknikk ble brukt til å finne ut hvilke sensoriske strukturer som biene oppfanger lydsignalene med (hår, antenner, kroppsdeler osv) (Dreller and Kirchner 1993a). Sensoriske strukturer for å fange opp lyd på kort avstand, trodde man var hår på bikroppen og antennene. Bier som hadde lært seg å reagere på lyd ble deretter manipulert ved at man fjernet en eller begge antennene eller dekket til et visst ledd i antenna eller fjernet visse hår på kroppen(Kirchner 1993). Disse forsøkene viste at biene mottar lydsignaler med et organ, Johnston-organet (Dreller and Kirchner 1993a), som ligger inni antennene.

JOHNSTON-ORGANET, BIENES ALTERNATIV TIL VÅRT MELLOMØRE? Johnston-organet inni antenna, (fig. 1a) er en samling sensorceller som er følsomme for vibrasjoner. Johnston-organet er plassert i leddområdet i antennas andre del, Pedicel, (se bildet) og registrer vibrasjoner iytterste antennedel (flagellum)(Towne 1994). Ytterste antennedel kan registrere bevegelser ned til 20nm ( 20 milliardedels meter) og er følsom for lavfrekvens lyd i området 265-350 Herz. Organet har 300 nerveceller som omformer mekanisk vibrasjon til nerveimpulser som sendes videre for tolkning i hjernen. (McNeil 2015). Johnston-organet og antennene er svært viktige under flyvningen.

«DANSEBIELYD» Lydfeltet som dannes nær dansende bier ble undersøkt med to mikrofoner plassert i forskjellige vinkler i forhold til den dansende bia (Michelsen et al. 1987). Forsøkene viste at lydene under dansingen er produsert av vingene som fungerer som to speilvendte lydgivere. I nærheten av bakkroppen (abdomen) er lydbølgene i luftrommene over og under vingeplanet helt ute av fase. Langs vingekantene, fant forskerne et sterkt felt med et fenomen man kaller akustisk kortslutning, et roterende lydfenomen der lyden vil gå rundt vingen tilbake til der den ble dannet. Et område med svært intens akustisk kortslutning er påvist tett på kanten på vingene der en trykkgradienten på ca 1Pa/mm (trykkforandring pr. distanseenhet) ble observert i 90 graders vinkel til vingeflatene. Trykkgradienten driver en luftstrøm med styrke ca 1m/sek.

Se denne videoen om selve orienteringsdansen: https://www.youtube.com/watch?v=1MX2WN-7Xzc

TOLKNING AV DANSEBUDSKAPET. Biene som tolker dansebevegelsene, sier oss mye om egenskapene på det akustiske lydfeltet rundt danseren: Følgerbier plasserer nemlig sine antenner i sonen med maksimal akustisk kortslutning der luftpartikkelbevegelsene er mest intense. Disse observasjonene kan bety 1) at følgerbier forsøker å unngå å blande budskapene som kommer med lydbølger fra andre dansebier i nærheten og 2) sier noe om hvordan følgebiene kan innhente navigasjonsinformasjon fra det akustiske feltet som danseren skaper nærmest bikroppen.

En rekke fenomener ble oppdaget på et så komplisert lydteknisk nivå at vi ikke skal komme inn på det her. Informasjonen finnes i referansene nederst.

Lite lyd ble registrert rundt danserens hode, og danserens vaggebevegelse skapte i seg selv 12-13 Herz målt med en stasjonær måler, og denne vaggelyden i seg selv er en del av hele dansebudskapet.

Som vi har sett bruker trekkbiene en vaggende dans for å informere andre trekkbier om retningen og avstanden til steder med nektar eller pollen. Lyd og strømmer av luft som dannes av danserens vinger i tillegg til vibrasjoner dannet av musklene inne i framkroppen (Thorax), er tydelige tegn som bidrar til at budskapet blir oppfattet og forstått. Hvordan biene tolker budskapet og omdanner det til handling i form av søk i terrenget, er det manglende forståelse av.

LYD OG VIBRASJONER TOLKES I HJERNEN. For å forstå hvilke nerveoverføringer som er inne i bildet ved bienes dansekommunikasjon, ble anatomien i antennene og selve Johnston-organet analysert (Tsujiuchi et al. 2007). Man så på de delene av antenna som fungerer som mottakere av signaler og deres evne til å omdanne de til nervesignaler for transport til hjernen. Bienes Johnston-organ består av 300-320 scolopia, som er sammensatte nerveceller med forbindelse til ca 48 hud-dekte «knapper» plassert rundt hele overflaten av antenneleddet Pedicel (se bildet). Hver av de 48 scolopia inneholder følsomme nerveceller. Den ytterste delen av antenna, flagellum, som biene bruker i direkte kontakt på dansebias kropp og i det nærmeste feltet rundt den, er spesielt følsom for lavfrekvens lyd og har forbindelse med Johnston-organet. Lyd i området 265-350 Herz, oppfattes ikke av flagellum. Likevel mener forskerne at biene som følger dansebia kan oppfatte både de lavfrekvense lydene på 12-15 Herz og de korte vibrerende pulsene dansebia lager med vingene der det dannes både luftstrømmer og lyd med høyere frekvens. Vingene lager en luftstrøm med styrke 1m/sek i pulser med varighet 20 millisekunder og med frekvens 200 til 300 Herz. Impulsene som fanges opp av Johnston-organet, sendes videre til hjernen for tolkning.

VIBRASJONER EN DEL AV SPRÅKET. Arbeiderbiene kommuniserer også ved hjelp av vibrasjoner i underlaget som vanligvis er voksbygg. Disse vibrasjonene oppfattes av vibrasjonsfølsomme organer i beina (fig.1B i tegningen over). Prøv å legge øret inntil kuben og knips i kubeveggen. Du lager en vibrasjon i kubens materiale som oppfanges av bienes føtter. Så hører du reaksjonen, er biene i live – de bruser. Vibrasjonene blir tolket og omdannet til nerveimpulser og overført til nervesystemet (Hunt og Richard 2013).

Når dansebia signaliserer både ved hjelp av vingene, vaggende kroppsbevegelser og kraftige muskelbevegelser i framkroppen (thorax), overføres sterke vibrasjoner fra framkroppen via beina og ned i vokstavlene. Disse vibrasjonene er sterkest når vrir framkroppen kraftig sideveis i en bue i forhold til bakkroppen (Hunt og Richard 2013). Det er påvist både loddrette og vannrette vibrasjoner i vokstavlene alt etter beinstillingen på de dansende biene (Sandeman et al., 1996, Rohrseitz og Kilpinen 1997).

Dansende bier er vanligst på vokstavler med helt utbygde celler, i forhold til avkortede eller ikke utbygde celler. Dans på utbygde tavler med åpne celler tiltrekker seg raskt trekkbier som er arbeidsløse, noe som kan tyde på at strukturen og tettheten i tavlebygget har sammenheng med signaloverføringen (Tautz 1996). Selv om vibrasjoner i vokstavlene under dansen overfører informasjon fra danseren til biene som observerer, kan ikke vibrasjonene i vokstavla gi nøyaktig informasjon om hvordan danseren beveger seg, slik som vinkler, retning eller hastighet (Nieh og Tautz 2000) og blir derfor bare et supplement til selve dansen.

Av andre dyr som kan kommunisere ved hjelp av lavfrekvent lyd i området 15 til 35Hz, er elefanten et godt eksempel. Den sender lydbølger ned i bakken i alle retninger som andre elefanter fanger opp flere kilometer unna.

ET SAMMENSATT DANSESPRÅK. Dansespråket biene bruker består da av både selve 8-tall dansen med sine karakteristiske vaggebevegelser, lavfrekvent lyd fra 12 til 15 Herz, hurtige og korte vingebevegelser som varer noen millisekunder, luftstrømmer med fart 1 meter pr. sekund, vibrasjoner i selve bikroppen, lydbølger i frekvensområdet 200 til 350 Herz og sterke vibrasjoner som overføres til vokstavlene ved hjelp av beina. Alt dette skjer på en gang. Ikke rart at biene samler seg rundt den som har noe å fortelle.

Se denne videoen og hør lydsignalene som bia avgir mens den overlater lasten av nektar til ei husbie. Selv ved lossing, kan den signalisere avstander uten å danse.

DRONNINGENE SIGNALISERER MED LYD. De mest kjente lydene for birøktere bortsett fra bier i flukt, er kanskje tutingen og kvekkingen som dronningene lager i forbindelse med sverming. Disse signalene er også sterke vibrasjonssignaler i vokstavlene i tillegg til de lydene som kan høres flere meter fra kuben. Arbeiderbiene har også et stopp-signal som er kjent (Nieh 1993). Alle disse signalene ligger i frekvensområdet 200-500Herz (Michelsen et al. 1986ab).

Video: Krøpet dronning tuter til innesperrede dronninger. Se på slutten hvordan arbeiderne signaliserer med vibrasjoner gjennom veggen inn til ei innesperret dronning:

Video: Hør arbeiderbier signalisere til hverandre:

KOMMENTAR: Internasjonale forskningsrapporter om bier oversatt til norsk, er det lite av. Kanskje kommer det av at mye at det som det forskes på er krevende stoff for oversetteren som vanligvis ikke er inne i faget.

Stykket ovenfor er hentet fra forskjellig stoff og egne kommentarer. Noe av stoffet har vært så komplisert å oversette (masse vitenskapelige faguttrykk bl.a. innen lydteknikk, biers anatomi og oppbygging av nerveceller) at forenklinger har vært nødvendig. Håper likevel artikkelen kan vise hvor fantastiske biene er. Selv om vi skriver 2018 og bier er den art på jorda det er forsket mest på bortsett fra menneske, så har vi fortsatt mye igjen før vi har full oversikt over dette insektet. Kanskje får vi aldri full oversikt, og det er trolig det beste.

Artikkelen er sakset fra Facebooksiden Norsk Hobbybirøkt . Gå inn og bli medlem!

Kilder:

https://snl.no/lyd

https://www.beeculture.com/a-closer-look-sound-generation-and-hearing/

https://en.wikipedia.org/wiki/Seismic_communicatio...

DET SPESIELLE SOMMERTREKKET I 2018

Jeg har drevet som birøkter i 35 år, men maken til denne sommeren så langt, har jeg ikke opplevd. Kubene mine sto med snø rundt kubekrakken 15.04. da alt eksploderte. Ingen av dem var spesielt sterke på grunn av sterk oppdeling året før. Både sterke og svake kuber fikk Apifôr og dryppfôring, og av disse to , har dryppfôringen betydd mest fordi jeg har hatt lite vinterfôr i yngelrommet.

SÅ BEGYNTE TREKKET: Hestehov og selje avløste hverandre og gav både pollen, og det kom mye nektar fra selja. Fordi jeg bare har halvkasser, kom den første skattekassa raskt på der nektaren ble samlet. Verre var det for yngelrommet. Etter hvert som pollenet hvelvet inn, ble det mindre og mindre plass til yngel.

Dette så det ut til at biene overhode ikke tok hensyn til. Apifôr, som skulle være proteinfôr ved innesittingen, ble ikke spist, de hadde protein nok. Sol og varme drev fram den ene plantearten etter den andre i raskt tempo, løvetann og blåbærtrekk kom 3 uker før normalen, det var knusktørt, men tross tørken, kom det fortsatt mye pollen og nektar inn. Biene jobbet iherdig, ynglingen ble kjørt på høygir, men var bistyrken stor nok til bringebærtrekket som også kom svært tidlig? Når vi rundet 20. mai, kom de første bringebærblomstene. Bakken var knusktørr og pesimismen stor for at det i år ville bli et uår. Bringebær står ofte svært utsatt til på tørkesvake fjellrabber og jord med dårlig bonitet, men likevel greide plantene å gi mye nektar. Det var bare å sette på kasser. Mangel på kasser, rammer og voks har for mange tvunget fram tidlig slynging.Leverandører av dette har ikke greid å henge med, så 2018 har blitt et problemår for utstyr vi håper ikke skal gjenta seg.

Dagtemperaturene har med få unntak vært over 20 grader i hele sesongen, og biene har ikke vært forhindret fra å holde oppe et stort trekk på grunn av været. Jeg så et dele i bringebærtrekket jeg ikke har sett tidligere. Den første bringebæra som sto tørkeutsatt til, blomstret tidlig og fort. Så kom det et lengre trekk fra busker som sto i skogstrakter, og til slutt kom et godt trekk fra bringebær i slukter og daler som vi har mye av langs Glomma. Kombinert mye snø som smeltet senere enn i åpne flater og flom i områder nær Glomma, hadde disse buskene mer tilgang til fukt fra bakken, og dette gav betydelig med honning.

Aldri har jeg slynget så tidlig som i år. Rammene var forseglet, kassene tunge og klare for slynging rundt 15.06. som er 4 uker før jeg normalt slynger. Kanskje slynget jeg for tidlig, eller kanskje startet jeg for sent? Alt tydet på at jeg kunne ha slynget mye honning tidligere fordi vannmålinger av det som var forseglet viste vannprosent helt ned i 14,0%. Honningen var så tykk som å røre i fruktgrøt.

Nyslynget honning så tykk som fruktgrøt.


Honningen var fryktelig seig og vanskelig å få gjennom sil. Det eneste som hjalp var hengesil. Smaken var fra hele vårens flora, inklusive bringebær. Og er litt urtepreget, synes jeg. Poding og krystallisering etter hurtigmetoden, gikk greit, og en ferdigkrystallisert svært lys honning anno 2018 ble tappet på 6-kantede bokser for første gang. Selv etter at jeg hadde tatt av sommerhonningen, har det kommet inn ca 15kg honning ekstra av ukjente planteslag, men nå i skrivende stund, 19.07. er det slutt på sommertrekket.

LYNGTREKKET I ØSTFOLD. For Østfoldlyngen er denne sommeren uten regn en katastrofe. Den er grønn til brun, og gjør et krampaktig forsøk på å blomstre, men å flytte biene på denne lyngen, er det samme som å utsette de for dramatisk sult. Jeg står derfor over årets lyngtrekk og vandrer ikke til Engerdal, Trysil eller Feminden der de faktisk får honning fordi det har regnet. Her er bilde av kystlyngen på Bolærne tatt 3.7.2018.

GJENNOMGANG AV KUBENE I DAG. Det er mye latskap i kubene for tiden. Biene sitter uvirksomme ute på fronten og i flyåpningen store deler av døgnet selv om det er rikelig plass inni. Eggleggingen er dramatisk redusert allerede nå 5 uker før normal oppstart av innvintring. Spesielt ser jeg det i kuber med fripara dronning der biene har Krainertegninger fordi dronningene har friparet seg med stedets krainerdroner. Mye kan tyde på at disse kubene blir så svekket før innvintring at de ikke når våren 2019. Ellers er det fortsatt mye forseglet ungel, men trist å se at partier med utkrøpen yngel ikke erstattes av ny yngling.

STORE FORSKJELLER PÅ KUBENE.

Kuber som har fått Apifôr proteinfôr, har tidligere ikke vist særlig interesse for fôret fordi pollentilgangen har vært så kraftig. Nå derimot, når pollentilgangen er sterkt redusert og reservene brukes opp, går biene på Apifôr med stor iver. Nå er også forskjellene klare: De kubene som ikke har fått Apifôr, er i alvorlig stagnasjon allerede. Slike kuber har nå bare lukket yngel. De som fikk Apifôr proteinfôr for en tid tilbake, har spist opp alt de har fått og har nå fått mer. De som ikke tidligere har fått Apifôr, får nå en solid dose i håp om at de vil starte yngling igjen.

Apifôrplatene deles til avleggere. Jeg trer noen pinner (tørre bringebærskudd) inn i snittflatene. Da holdes åpningen oppe selv om de nesten er spist tomme.

Sterke bifolk får hele plater som er 560g. Plata får to snitt i plasten med ca 5cm avstand. Fliken snittes løs, man tar et solid grep med fingeren og rykker den løs fra proteindeigens overflate med et raskt rykk. Nå er den klar til å legges på dronninggitteret med åpningen ned. Ved å la plastfliken gå på utsiden av kuben, kan du lett se hvilke kuber som har fått en hel plate på gitteret. Fortsatt er det mye honning i tavlene, men nå flyttes dronninggitteret slik at yngelen kryper ut over dronninggitteret og honningen kan tas av. Snart blir det dryppfôring i tillegg til proteinfôring fram til innvintring som enda er 5-6 uker fram i tid. Det blir lange og frustrerende uker for et aktivt bifolk.

BYTTE AV DRONNINGER. I parekassetter har jeg nå 11 ferdigparede dronninger som venter på å bli brukt. Gjennomgangen viste at kuber med Krainerarv stagnerer nå. Slike tidlig stagnerende dronninger, ønsker jeg å erstatte med nye som ikke har respekt for tørke og ettersommerproblemer. Dronningene blir tilsatt i utspisningsbur i disse sterke kubene, og da de selv ikke har egg og åpen yngel når den gamle blir fjernet, mottar de den nye uten videre problemer, håper jeg. Tilsetning av dronninger i sterke kuber er et sjansespill, men som oftest går det greit.

STIMULERINGSFÔRING: Jeg vil på det sterkeste anmode alle birøktere som ikke har vandret på gode lyngtrekk til å fôre biene sine med proteinfôr/pollenerstatning. Bruk hva du vil, men gjør noe! Kan du i tillegg gi de flytende fôr uten at det blir røving og honningforfalskning, er dette en fantastisk fin stimuli som holder ynglingen oppe i ukene framover. Vi trenger sårt unge, spreke vinterbier når vinterfôret skal lagres og klasen skal holde ut mange måneder med innesitting fram mot våren. Jeg tror at mange birøktere dessverre ikke tenker på dette nå i feriemodus og kan miste sine gode kuber i løpet av vinteren. Ta derfor en titt i kubene dine og se spesielt etter egg og åpen yngel, for det må vi ha nå. Dette er spesielt viktig for de av dere som har Krainerbier fordi de lett skrur av eggleggingen så snart trekket er slutt. Selv om denne birasen har langlivede enkeltbier, kan tiden fram til våren 2019 bli i lengste laget uten rekruttering utover høsten. Nå, 19.07. håper alle at regnet snart vil flomme ned og gi grønne bakker med gress og blomster og håp om at bringebærskuddene fra i år har tålt varmen og tørken slik at vi kan få litt sommerhonning til neste år også.

Hvordan er en bikube bygd opp?

Hvordan er egentlig en bikube bygd opp? Morten Bull forsøker å svare på spørsmålet, og lærer bort mye annet relevant i samme slengen!

Hvis du liker videoen, håper vi du trykker tommel opp og abonnerer på kanalen! Del gjerne videoen med flere!

--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/C/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook: HTTPS://WWW.FACEBOOK.COM/NORSKBIROKT

Driftsteknikk, balanse og strategi i sommersesongen

Birøkt gjennom en sesong kan sammenlignes med et travløp eller et maraton, om du vil, der målet er å gjøre det best mulig og bruke kreftene på en strategisk riktig måte for å nå målet med flest mulig kuber. Kubene står egentlig på startstreken i mars med forskjellige styrkeforhold og forutsetninger til å gjøre det bra og må ha individuelt stell for å gi topp resultat. Noen er kanskje så svake at de ikke stiller til start, men må få dilte etter så godt de kan og må forsterkes av de andres overskudd for å komme på banen. Ok, som birøkter tenker jeg slik på våren:

- Hvordan kan jeg som birøkter jobbe på lag med biene for å få de opp i maksimal bistyrke til riktig tid?
- Hvordan kan biene gi meg informasjon og hvordan kan jeg «lese» de og gjøre det som er riktigst på riktig tid?
- Når setter jeg på den første skattekassa og hvor sterke skal kubene være når de får den?
- Når må jeg bremse/ utjevne kuber for å unngå sverming, og hvilke tegn ser jeg etter før dronningceller dukker opp?
- Når skal jeg holde igjen og når skal jeg gi full gass?
- Når får de byggevoks som de bygger ut og hvor plasseres denne?
- Når har svermetrangen blitt så sterk at jeg må dele opp for å stanse den, og hva gjør jeg?
- Når kan jeg lage avleggere uten at det går ut over trekkbiene før og under trekket?
- Når nærmer jeg meg trekket/målet og hvorfor slutter jeg å kontrollere yngelrommene, slipper tømmene og lar «villdyrene» ta innspurten uten mine inngrep?

De fleste punktene begynner med «Når» som viser at vi snakker om tidspunkter der ting skal gjøres – ikke OM de blir gjort, eller ikke gjort, men til rett tid.
I et slikt «løp» har man birøktere av alle avskygninger, fra de som alle kubene svermer hos, til de som har stålkontroll uten at de får mer honning enn hos han som sliter med sverming. I mellom disse kategoriene har man de fleste gode birøktere som har jevne og gode kuber, men som kanskje kunne ha hatt 20kg høyere gjennomsnitt pr. kube dersom driften var annerledes lagt opp.

Faktisk har vi birøktere muligheter til å manipulere kuber på en slik måte, at dersom vi jobber klokt, skal vi sitte med et høyere honningutbytte enn birøktere flest uansett hvordan værforholdene blir. Det er strategien og hvordan du driver birøkten din som til syvende og sist skiller de gode resultatene fra de mindre gode, og hva som trengs av tiltak kan være forskjellige fra bigård til bigård selv i samme område.

MAT NOK I KUBENE, MEN IKKE FOR MYE!
Flere som driver stort med bier foretrekker å gi kubene 12-14kg sukker maksimalt på høsten, altså i minste laget til å holde helt fram til sommertrekket. Begrunnelsene er flere:

- Biene tømmer rammene for fôr i så stor grad at når dronninga starter eggleggingen, er det god plass til egg selv om seljetrekket skulle gi masse nektar og pollen som fosser inn. Det er med andre ord plass nok til tidlig yngling og begrenset med fôrtavler å holde varme når varmen trengs til yngelsetning.

- Lite fôr i tavlene gir mulighet til kunstig stimulering ved å bruke dryppfôrer eller hvit fôrdeig i kombinasjon med pollenerstatning.

- Mange ønsker ikke overskudd av fôrtavler i kubene på vår og sommer som tar opp plass og blir til overs og må tas bort når trekket starter. De foretrekker å bruke fôrmangelen til å stimulere fram sterkere bifolk. Ekstra fôrtavler er derimot fine når man skal lage avleggere.

Minuset med lite fôr om høsten er at sterke kuber kan sulte i hjel om man ikke har kontroll på fôrsituasjonen, ikke minst i mars /april når varmen i kubene «skrues opp». De neste innleggene vil komme til ujevne mellomrom og vil ta for seg hvordan jeg praktiserer min birøkt og hvilke inngrep jeg gjør måned for måned fram til trekket.

JANUAR/FEBRUAR
På etterjulsvinteren tar jeg en kontroll av kubene ved å ta av tak og isoporplata, kjenne at de er varme på toppen av dekkbrettet og lette på kuben med et grep i ene siden av bunnbrettet. Kjennes den tung ut, har de fôr nok. Er de lette, må de løftes opp og eventuelt åpnes og kontrolleres. Biene gjør lite av at kuben åpnes dersom det gjøres på bare noen minutter om det er kaldt. Sjekk at flyåpningen ikke er tettet med døde bier og at de har luft nok nedenfra. Bunnbrettet skal ikke gjøres rent på denne tiden.

MARS
Litt ut i mars kommer det milde finværsdager der biene flyr ut for renselsesflukt, det vil si de «flyr på do» om du vil og kvitter seg med opphopet avføring i tarmen som er samlet gjennom de 6 månedene de har måttet sitte inne og bare spise sukkerlake. Nå løses klasen opp på slike milde dager, og lufta i bigården er full av bier som orienterer seg på nytt. Mange overasker med å finne det første pollenet og kommer tilbake til kuben med store gule klumper på bakbeina. Deretter starter de selv å tømme kuben for døde bier. Tiden er da inne for å gjøre bunnbrettene rene. Vent likevel til en dag da det er kaldt og biene sitter i klase igjen så slipper du å sloss med uroede bier. Har bunnbrettene stått åpne om vinteren uten bunnplata i, er det tilstrekkelig å løsne yngelrommet fra bunnbrettet og løfte det opp på taket til nabokuben. Børst og skrap vekk alt nedfallet som sitter løst og er tørt. Om bunnbrettet har vært tettet i bunnen, er det ofte klinete og må vaskes med medbrakt såpevann på kanner og børste eller byttes med et annet før yngelrommet løftes på plass. Skyv så inn og tett bunnen mest mulig under for å stanse varmetapet nedenfra. Luft skal nå komme kun gjennom flyåpningen. Her kan ei tilskåret isoporplate gjøre jobben eller at man forsøker å tette rillene på hver side.

ETTERSYN FOR FÔR OG PLASS
I Mars er tiden kommet da biene ønsker å legge forholdene til rette for yngling, og til det må temperatruren opp. En finværsdag må kubene sjekkes:
- Har de nok fôr? Om de har for mye, tas de fra og det settes inn pakkvegger. Har de for lite, flyttes det over tavler fra andre kuber.
- La biene sitte trangt. Du kan også ta ut overflødige rammer og flytte pakkveggene inntil biene og sette fôrrammene bak pakkveggen. Slik har du en fôrreserve i kubene og samtidig er plassen innskrenket.
- Mangler kubene fôr, kan man montere dryppfôrer eller bruke hvit fôrdeig som ekstra fôr.

RISIKO FOR BITAP
Mars og første del av april kan være lumsk med lav temperatur og sur vind i ukesvis . Ofte blåser det sterkt, sola skinner og det er 8 grader. Dette er døden for biene om de blir stimulert til yngling fordi de MÅ ut for å hente vann, og ute har de ingenting å gjøre. Om ikke vann kan tilføres inni kuben og du kjører på med f.eks. pollenerstatning i kaldt vær, ender det med stort bitap og sterk tilbakegang i stedet for framgang i kubene. Biene flyr ut for henting av vann, blir tatt av vinden og kommer aldri mer tilbake. Derimot, kan biene gis 40% sukkervann inni kuben med dryppfôrer, syltetøyglass eller på annen måte, og gir man pollenerstatning, vil biene ha det de trenger for yngling uten å måtte ut i ruskeværet. Slik kan biene stimuleres til yngling selv om været er dårlig. Faktisk er det en fordel om det er så kjølig at uteturer er helt utelukket, og de har det de trenger i eget hus for da er bitapet minst.

APRIL
Noen kuber kan ha blitt dronningløse om vinteren eller dronninga har blitt dronemor. Slike kuber er det viktig å oppdage og få slått sammen med andre etter at dronninga er fjernet. Gjennomgangen passer å ta en fin dag i begynnelsen av april. Nå bør det være yngel i kubene i forskjellige stadier og seljetrekket står for døra. Ofte fører værforholdene til at selja bare gir pollen og ikke nektar, men blir det varmt, kan seljetrekket gi store utfordringer. Spørsmålet er: Har de plass nok til egg og yngel, pollen og honning om selja skulle gi masse nektar? Følg med på seljetrekket fordi kubens plass er så begrenset og mye kan skje på kort tid! Selv synes jeg dette er den vanskeligste tiden som birøkter fordi det er et ønske at biene skal sitte trang, ha passe med plass, yngle og samtidig holde varmen. De har rett og slett ikke plass til et stortrekk. Blir været varmt og pollen og nektar fosser inn, er det raskt mangel på tomme celler og tavler. Yngelleiet blir sperret av nektar og dronninga slutter å legge egg fordi det rett og slett ikke er ledig plass. Fortsetter trekket for fullt og man ikke følger med, sitter biene snart på utsiden av kubene. Er det plassmangel, blir det før eller siden sverming selv om fenomenet dukker opp så tidlig som i midten av april. Hva gjør du for å unngå blokkering om det slår til med kraftig trekk?? Ta ut fôrrammer eller pakkvegger og sett inn utbygde rammer etter behov, eller om det er varmt og mye trekk, sett ei utbygd kasse under yngelrommet eller ei halvkasse over uten dronninggitter. Slik får dronninga mer plass, biene mer lagringsplass og blokkering unngås. Ei helkasse under kjøler yngelrommet mindre enn ei helkasse over. Når trekket roer seg og vi har kommet litt ut i mai og kuben har bruk for skattekasse, kan du flytte dronninga ut av den ekstra kassa, legge dronninggitter på yngelrommet og plassere kassa over gitteret som første skattekasse.

I midten av april når våren er mild, er det ikke grunn til å holde kubene igjen lenger. Er de så sterke at de kan utnytte pollenerstatning, gi de ei halv plate hver uke i de neste 4 ukene og følg med på plassen til dronninga. Yngelen i april er grunnlaget for en sterk kube til trekket, og kraftig egglegging er basis for masse trekkbier i juni. I denne tiden ser du fordelene av unge dronninger som jobber døgnet rundt med egglegging. Slitne 3-års gamle dronninger vil henge etter og kanskje tenke mer på sverming enn på stor bistyrke. Kuber som utmerker seg med store tette yngelleier, tas fra to pene tavler som settes til svakere samfunn for forsterkning og utjevning.

MAI
Etter hvert som bistyrken øker dag for dag og nye horder av arbeidere kommer ut av cellene, kommer tidspunktet da første skattekasse må settes på. I et normalår uten kraftig seljetrekk skjer dette 1. eller 2. uka i mai. Tegnet for at de er klare for skattekasse er at de fyller tavlegatene helt til veggene med bier og at det sitter bier i dekkbrettet. Settes kassa på nå, vil den tas i bruk umiddelbart. Løvetanntrekket kommer 2. uka i mai der biene samler pollen og nektar kun til eget bruk. Sett gjerne på skattekasser med byggevoks i da de er flinke under løvetanntrekket til å bygge ut tavler. Nå kryper også de første dronene og det dukker opp tomme cellekopper som kan utvikles til dronningceller.

SPLITTING AV YNGELLEIET
Det er sagt som en leveregel at yngelleiet aldri skal splittes med tavler som settes inn, men det går faktisk fint i sterke kuber. Ta ut to forseglede tavler i yngelleiet fra en sterk kube og sett inn to utbygde tavler med ei forseglet tavle mellom disse, i slutten av april og se etter 3 dager hva som har skjedd. Tavlene er pakkfulle av egg. Det er mye som er sagt om bier og skrevet i bøker som er feil. Unngå likevel og splitte yngelleiet i svake kuber, det kommer det ikke noe godt ut av.

JUNI TIL MIDTEN AV JULI
Det finnes knapt noe som er så lovende og spennende som sterke kuber i begynnelsen av juni. De har en framdrift og er samkjørte for et felles mål som er å overleve som samfunn og høste av naturens overflod til alles fordel. Bifolkene bygger på denne tiden gjerne vokstavler og gjør det penest i skattekassene, helt uten droneceller. Siste utjevning av kubene gjøres i begynnelsen av juni. Jevne kuber er en stor fordel. En kombinasjon av noen svake og noen oversterke kuber fram mot trekket, er en risiko for at de sterke svermer. Svekkelse og utjevning av styrke er derfor beste løsningen.

Men det finnes ei blindgate som heter sverming, og dette avslører seg ofte i perioden 25. mai til 20. juni. Birøkterens oppgave er å avsløre dette og sette inn tiltak som skal føre svermesamfunnet videre mot trekket uten at det svermer.

SVERMING
De flinkeste birøkterne kan «lukte» sverming bare ved å se på biene idet man tar av dekkbrettet på svermesamfunnet. De ser det, lenge før de er i yngelrommet. Byggevokstavler bl.a. er ikke bygd på selv om biene er sterke nok til å gjøre det. Det er en egen atmosfære i kuben og de oppfører seg på en spesiell måte, sitter liksom å ruger og venter på at noe stort skal skje, nemlig at samfunnet skal dele seg opp, fly ut som svermer og danne nye bisamfunn. Sverming er en helt naturlig formeringsform for mange innen årevingefamilien. Vi ser bl.a. at svart sukkermaursamfunn svermer samme dag, på samme tid på dagen der lufta er full av surrende dronninger og små droner med vinger. Ikke vet jeg hvordan de kan vite hvilken dag de skal sverme, men gå til mauren du late, å bli vis.

Birøkteren ser igjennom yngelrommet, og der avslører bifolket planene sine, og finner du svermecellene før de er forseglet, (innen 8 dager siden man sist var i kubene), kan du ved resolutt inngrep, styre bifolket ut av svermemodus og inn i vekst og samlemodus. Selv om alle bikuber kan styres inn i sverming ved at de blir stående for trangt, er det arvelige forskjeller mellom birasene. Jo tøffere forhold birasen er utviklet under gjennom tusenvis av år, jo viktigere er det for samfunnet å sikre eksistensen ved å sverme. Carnica/krainer og brune bier er kanskje de som har måttet tilpasse seg de verste forholdene fordi de har levd i kalde og snøfulle områder – korte sommere, lang innesittingsperiode med lite mat og begrenset med trekkplanter. Deres tilbøyelighet til å sverme kan være vanskelig å styre ved å plukke dronningceller. Du kan gjøre det flere ganger, og de kommer igjen og igjen. Løsningen er å dele opp kuben så snart svermetrangen melder seg og få de ut av uvirksomheten.

SOMMERTREKK OG NØDVENDIG NEDBØR
Villbringebærblomstringen er vårt viktigste sommertrekk. Trekket kommer vanligvis rundt 20.6., men kan komme 2 uker tidligere dersom våren er ekstra tidlig. Er trekket svært tidlig, er ofte ikke bifolkene sterke nok til å utnytte trekket fullt ut, og honningutbyttet blir betydelig mindre enn man kunne ha ønsket. Er våren tidlig, er det ekstra viktig at bifolkene har vært stimulert slik at bistyrken er så stor som mulig.

Sommertrekket e avhengig av godt med regn i perioden før trekket setter inn. Slik er det fordi villbringebær har grunne røtter og er utsatt for tørke når varme og vind setter inn. Blir det 2 uker med tørke før sommertrekket, sparer plantene på vannet og prioriterer å holde seg i live. Blomstene gir da bare pollen og ofte tiltrekkes ikke biene i de i det heletatt. Typisk for dette fenomenet, er rybsåkre som må ha minimum 18 grader, godt med regn før trekket og høy luftfuktighet under blomstring dersom åkrene skal gi honning.
Det er knapt noe som er så bremsende på svermelyst som at sommertrekket starter. Det hender at bifolk med begynnende svermetrang, «gir opp svermetanken, pakker ned svermecellene» og konsentrerer seg om trekket. Har ikke bifolkene vist svermetrang før trekket, og trekket er godt, er sannsynligheten svært liten for at de skal anlegge svermeceller i sommertrekket om de har god plass. Nå har du egentlig gjort jobben og kan være «vaktmester» og bare sjekke fra tid til annen at kubene har plass nok. Selv drar jeg på ferie ca 24. juni og blir borte i 8-10 dager. Setter på godt med kasser og gir de frie tøyler. Kubene blir ikke gått gjennom før de skal høstes i midten av juli, altså kun kontroll av plassen i skattekassene. Nye kasser blir satt øverst for å spare krefter. Bare sjeldent viser det seg ved høsting at en enkelt kube har svermet og har mye mindre honning enn de andre. Her blir det byttet dronning uansett, jeg går ikke videre med svermedronninger om de er aldri så vakre.


Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 188243
Stacks Image 188246
Stacks Image 188251
Stacks Image 188254
Stacks Image 188259
Stacks Image 188262

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Utviklet av sirBull.com