Når året er omme
Nå har de siste innvintret kubene sine, og har du ikke det, haster det svært med å komme i gang! Sjekk bunnbrettene dine, at flyhullspinner (gamle brett) er på plass og at flyåpningen ikke overskrider 8mm fo å hindre mus å komme inn. Har du de store sorte fôrkarene på enda, er det to måter å ta de av på:
1) Vent til en varm dag da biene er ute og flyr, ta de av og bank biene ut av karene før du stabler de sammen og tar de (og bier) med deg hjem.
2) Ta av tak og isolasjon en kveld med ei kjølig natt i sikte og la kubene stå slik med karet åpent til neste dag. Blir det kjølig, trekker biene helt ut av karet og godt ned mellom tavlene og karet kan tas av uten at ei bie flyr opp. Velg selv hva du foretrekker. Det er heller ingen ting i veien for at karet kan stå på enda noen uker, men det er jo godt å kunne avslutte arbeidet før høstregn og vind tar over.
Skrap av propolis og voksrester på dekkbrettet slik at når du legger det på, blir det rimelig tett rundt kantene. Legg på isolasjon, tak og en stein eller stropp det for å unngå at vinden blåser taket av.
Har bunnbrettet nok lufttilførsel til kuben? Les gjerne stykket i siste Birøkteren om åpent bunnbrett med fluenetting i hele brettets flate. Jeg kan underskrive på at vinteren som kubene sto med åpne bunnbrett var den tøffeste siden 1990 da jeg kom til Østfold og jeg fikk utskrift av alle registreringene fra Meteorologisk Institutt som viste temperaturene og været hele vinteren.. Har du erfaring med mugg på tavlene om våren, ei suppe av døde bier på bunnbrettet og masse døde bier ved utvintring, ja da har det vært for lite luftsirkulasjon i kuben. Kanskje skal du trekke innskuddsbrettet helt ut og heller legge ei papplate under bunnbrettet oppå kubekrakken, slik jeg praktiserer det? Mine kuber er knusktørre om våren, døde bier er frysetørket og det holder bare å dunke i nettingen, så er brettene frie for vokssmuler og døde bier. Vasking og flambering er fremmedord og forteller at det har vært for rått der inne om du trenger det.
Nå i oktober er det faktisk ganske mye yngel i midten av yngelrommet. Dronninga startet egglegging når fôret ble hentet av ivrige bier. Slik er jo naturen, at når det høstes store overskudd og mye næring, da starter også formeringen. Det er derfor viktig å vente med oksalsyrebehandlingen til all yngel er krøpet og all midd er ute av cellene. Tidligst er det slik i første uka av novemver. Da har bifolket også trukket seg så kraftig sammen for å holde på varmen, at vi kan vurdere bistyrke og mengden oksalsyre som skal brukes.
Fram til da er det viktig at kubene får stå i fred og ikke åpnes i utrengsmål. Biene er nå i vintermodus og greier ikke å lette fra bakken om de faller på utsiden av kuben. Kroppstemperaturen er for lav til det.
Oksalsyrebehandling med spraykanne der dysa reguleres slik at strålen blir som en strek. Lett å treffe biene mellom tavlene og gir riktig mengde for bistyrken. Les om oksalsyrebehandling, blandingsforhold, mengde oksalsyre pr. tavlegate m.m på denne lenken. http://apinor.no/…/data…/Apinor_syrepakka_bruksanvisning.pdf
Vinteren 2010/2011 med snø i november som lå langt på våren og temperaturer i lange perioder ned mot -30 grader. Alle kubene mine sto med bare fluenetting i bunnen, pip åpne ned. De brukte mer fôr, var knusktørre på våren og kun en liten avlegger døde denne vinteren som hadde fôr, men rotet seg inn i et hjørne og kom ikke tilbake til maten fordi det var for kaldt da den sto på 1/2-kasse svært nære nettingen og ute-temperatturen. Måtte fôre litt på våren for flyenetting rett ned denne vinteren hadde ført til høyt fôrforbruk. Kubene mine står kun med nettingbunn nå også, men bunnbrettene står på ei metallplate som skjermer for vind opp i tavlegatene.
Når fôrkarene tas av etter ei kald natt. Som dere ser får jeg jobbe i fred. Biene har trukket unna karet og kommer ikke opp. Kan til og med skrape vekk villbygg uten nevneverdig interesse fra biene.
Hvordan unngå museplage?
Nå er det to steder man alltid skal gå gjennom på denne årstiden for å sikre mot mus, og det er;
1) Alle flyåpningene og dekkbrett/plast der det er brukt Glava som isolasjon.
2) Tavlelager, kassestabler og lager for byggevoks og gamle utskjærte vokstavler.
Flyåpningene må ikke være mer enn 8mm fordi da flytter musa inn i kuben, spiser bier, forstyrrer vinterklasen , gnager seg rom gjennom tavlene og driter der den er. En slik kube er et sorgens kapittel når du finner den, for hva skal du gjøre med tavler med store hull i som lukter pyton, men som det i øvre kanten på er mye forseglet yngel? Også Glava har fin plass for mus som klatrer opp sideveggen og inn under isolasjonen, Er det da plast eller et dekkbrett med bare litt strie over hullet i midten, er det fri bane ned til godsakene, og resultatet blir som beskrevet over.
Gå også igjennom tavlelageret ditt og hvor du oppbevarer alt som lukter godt. Sørg for at kassene står på plant golv uten åpning for mus nede, at det ikke er kasser som har vridd seg så mus eller møll kan komme inn midt i stabelen, og bruk tett dekkbrett/plate på toppen med noe tungt lagt på. Vil du være sikker mot møll også, stabler du kassestablene på nytt med avisark mellom hver kasse som har fått en skvett iseddik på seg før du setter på neste kasse, avisn iseddik osv. Det er nemlig svært trist og kjedelig å finne kassestablene ødelagt fordi du ikke var nøye nok.
Hvordan sikre en god overvintring på bifolkene og redusere vintertapet?
Om biene har tatt alt fôret de har fått på et tidspunkt på høsten da de kan modne/tørke det ut til godt vinterfôr, er mye gjort. Å forsøke å få bier til å ta sukkervann nå midt i oktober når de egentlig skulle sitte i klase, er vrient. Fôret blir kaldt, biene tar ikke fôret, eller greier ikke å konsentrere det, og det gjærer i tavlene. Dette blir dårlig vintermat.
Husk: Bier er steintøffe insekter som tåler ugunstig overvintring på de utroligste plasser, så selv om de står på 10 rammer og har alt for mye plass, så går det vanligvis bra.
Når det er sagt, kan vi hjelpe de til en lett overvintring, og regelen er at biene skal sitte trangt. For alle birøktere er det vanskelig å finne ut hvor sterkt bifolket er og hvor mange rammer som må erstattes med pakkvegger. En tommelfingerregel er at et sterkt bifolk gjennom sommeren, som da har gitt mye honning, greier seg med 8 tavler, altså skal to tavler tas ut og erstattes med en 2-rammers pakkvegg. Enkelte ganger har man et supersterkt bifolk som blir sittende ute i en klase foran bunnbrettet selv med 8 tavler i kassa. Da får man ta ut pakkveggen og sette inn to tavler til. Bare en gang på 31 år har jeg innvintret på to helkasser, men husker ikke om det var fordi jeg hadde slått sammen bifolk eller om bifolket var så sterkt fra naturen sin side. Sitter de fortsatt ute med 10 rammer i kuben, ta det med ro, når det blir litt kaldere i været, trekker de inn og det er plass nok.
Selv "uteliggerne" får mat innenfra og de kommer inn etter hvert. Hvor heldig du har vært med plassberegningen ser du ikke før i november/desember når biklasen er kompakt. Ta av dekkbrettet og vurder bistyrken. Ofte sitter da biene under dekkbrettet og du kan legge det på igjen uten å klemme de flate, det er en fordel med dekkbrett. Bruker du plast, ikke riv av plasten over hele kuben, men løsne den der du ser at biene ikke sitter, helt til du treffer på klasen. River du av plasten over hele toppen, kan det komme bier opp som ikke går ned igjen og du får et problem med å få plasten på igjen uten å klemme i hjel en haug. Nå kan du fiske ut rammer og erstatte de med ekstra pakkvegger. Fulle sukkertavler settes i ei kasse og lagres kaldt til våren. Bildet viser en kube med for stor plass. Her kunne med fordel tre tavler vært fjernet, men bifolket overvintret fint. Det vi ser er egentlig "toppen på isfjellet".
Hva tåler en bikube av kulde?
Hva tåler en bikube av kulde, og skal plata i nettingbunnbrettet være inne eller ute om vinteren? Vet dere, her er det flere meninger enn det erbirøktere, kanskje dobbelt så mange :-). Hvorfor er dette så omdiskutert, jo fordi det finnes så mange myter om hva bier tåler, spesielt når det kommer til hva de overlever eller ikke. Noen fakta:
1) Om du ha tett bunnbrett og døde bier tetter flyåpningen, dør de av Co2-forgiftning og får ikke nok oksygen.
2) Om du har et svakt bifolk og det er sprengkulde, kan de dø selv om det er fôr i kuben fordi de har for mye luft nedenfra eller for mye plass å varme opp (for mange rammer i forhold til bistyrken) og kulda gjør at de ikke kan flytte seg. Kommer de da inn i et hjørne, hender det at de blir værende der og dør.
3) Om du har bunnbrett med for lite utlufting og kuber med for mange tavler, blir det fukt i kuben, tavlene mugner og det blir økt bidød.
4) Om du har tett bunnbrett av typen Rasjonell med flypinne, kan flyåpningen lett tettes av døde bier eller ise igjen i kalde vintere og resultatet er død kube.
Jeg vil komme med en påstand etter 31 års forsøk med overvintringer: Et normalt sterkt bifolk får ikke for mye luft og vil tåle en hvilken som helst vinter dersom plassen er tilpasset bistyrken og de har fôr nok. Jeg innvintret for noen år siden alle mine kuber inkl. avleggere i en eller to halvkasser på nettingbunnbrett UTEN plate i bunnen uten å vite at den vinteren de gikk i møte, ble den kaldeste og lengste i de 31 år jeg har drevet med bier. Jeg mistet to svake avleggere, resten av de 20 kubene overvintret nesten uten vintertap. Konklusjon: Nok fôr, lite ekstra plass og fôr å varme opp og NOK LUFT. Kubene var alle som en, tørre innvendig, de døde biene i bunnen var tørre og bunnbrettene kunne renses nesten bare med å dunke lett på nettingen så bier og vokssmuler løsnet. Ingen vasking er nødvendig - ingenting sitter fast. Dette var en svært positiv erfaring, det negative var at noen kuber hadde brukt så mye fôr at de måtte ha sukkerlake på våren. Nå bruker jeg en middelvei, jeg har netting i hele bunnen, men da biene mine står på skipspaller (120cmx100cm), legger jeg ei aluminiumsplate under bunnbrettet slik at det blir åpning både foran og bak for luft og 3cm avstand fra aluminiumsplata til nettingen (se bildet med blå pall). Nå bruker de normalt med fôr og overvintrer tørt og sikkert. Bildet til høyre viser en liten avlegger der det er gjort to feil om den ble innvintret slik, ser dere hva som er feil, bortsett fra at tak og pakning er vekk da.
Hva gjør vi med kjøttmeis og museplagen om vinteren?
Nå er tiden inne for musa til å finne seg et lunt sted for vinteren, og hva er da bedre enn en bikube som holder 25 grader og som i tillegg inneholder mat i form av bier, voks og sukkerlake? For en birøkter er ingenting verre en mus i kubene, jo bipest er verre, og vi må gjøre det vi kan for å holde musa ute og borte. Her er noen punkter av egen høstet erfaring:
1) Ikke bruk Glava, filler eller annen porøs isolasjon under taket. Musa klatrer opp kuben, under taket og har det fint på dekkbrettet. Bruker du plast i stedet for dekkbrett, går musa ned i kuben gjennom plasten. Isopor eller styropor 5cm tykkelse er løsningen.
2) Sjekk alle flyåpningene grundig, at ikke flypinnen er borte eller at åpningen er over 8mm, for da kommer musa inn der. Dette er SVÆRT VIKTIG. Hvis ikke finner du kuben din neddrete av muselort og urin som lukter pyton, Det verste er at biene ofte har startet å yngle på rammer med musegnag og avføring på på våren, og disse tavlene er ikke så enkle å sortere bort uten å destruere yngel.
3) Om du vil unngå fullstendig mus på kubene, kan du lage mansjetter av gamle hermetikkbokser og feste de på kubebeina. Ta ei vanlig spiss husholdningssaks og klipp langs falsen for topp og bunn på hermetikkboksen slik at du får ut det tynne blikket på boksens side. Brett ut blikket så det ligger vannrett forran deg. Skråklipp den høyre kortsiden og start ca 4cm inn på langsiden mot deg og klipp opp mot høyre øverste hjørne slik at det ender i en spiss. Klipp ned lengden av mansjetten slik at den blir passe lang i forhold til omkretsen på beinet du skal kle. Starter du å brette mansjetten ved å feste venstre loddrette side med små stifter og bretter på plass mansjetten slik at spissen peker opp og er den siste som presses på plass, vil du få en mansjett og en kant som ikke musa kan utnytte for å komme opp. Kanten vil nemlig peke nedover :-) .
4) Når det blir kaldt, vil kjøttmeisen ha bier å spise. Den starter å hakke i flybrettsåpningen til biene kommer ut for å forsvare samfunnet. Lykkes den og de kommer ut, vil den plage biene hele vinteren og mye bier ender opp som meisemat eller dør av kulde i snøen. Har du bunnbrett med tett bunn, er det ingenting du kan gjøre, men har du nettingbunnbrett med mye åpning og luft under, er det håp.
Gjør slik: Har du bunnbrett med hengslet tettepinne som kan slåes opp, sving pinnen opp slik at det kun er en liten biåpning i overkant i hver kortende. Du ser hva jeg mener når du vipper den opp. Har du ikke har denne løsningen, kan dustifte ei stripe binetting forran flyåpningen, men med et lite hjørne brettet til en liten åpning. Blir ikke dette helt feil å "stenge" biene inne om vinteren? Nei, for de har ingenting ute å gjøre, og de som flyr ut, kommer sjeldent og aldri inn igjen. Om det skulle komme en mild dag med sol mellom november og mars, sitter de fleste kubene stille som har nettingbunnbrett likevel, så steng igjen. Når mars kommer, åpner du for flyåpningene og renser bunnbrettet for døde bier og nedfall. Nå er kuben ren og du har dine bier intakt for en ny sesong.
Når året er omme
Nå har de siste innvintret kubene sine, og har du ikke det, haster det svært med å komme i gang! Sjekk bunnbrettene dine, at flyhullspinner (gamle brett) er på plass og at flyåpningen ikke overskrider 8mm fo å hindre mus å komme inn. Har du de store sorte fôrkarene på enda, er det to måter å ta de av på:
1) Vent til en varm dag da biene er ute og flyr, ta de av og bank biene ut av karene før du stabler de sammen og tar de (og bier) med deg hjem.
2) Ta av tak og isolasjon en kveld med ei kjølig natt i sikte og la kubene stå slik med karet åpent til neste dag. Blir det kjølig, trekker biene helt ut av karet og godt ned mellom tavlene og karet kan tas av uten at ei bie flyr opp. Velg selv hva du foretrekker. Det er heller ingen ting i veien for at karet kan stå på enda noen uker, men det er jo godt å kunne avslutte arbeidet før høstregn og vind tar over.
Skrap av propolis og voksrester på dekkbrettet slik at når du legger det på, blir det rimelig tett rundt kantene. Legg på isolasjon, tak og en stein eller stropp det for å unngå at vinden blåser taket av.
Har bunnbrettet nok lufttilførsel til kuben? Les gjerne stykket i siste Birøkteren om åpent bunnbrett med fluenetting i hele brettets flate. Jeg kan underskrive på at vinteren som kubene sto med åpne bunnbrett var den tøffeste siden 1990 da jeg kom til Østfold og jeg fikk utskrift av alle registreringene fra Meteorologisk Institutt som viste temperaturene og været hele vinteren.. Har du erfaring med mugg på tavlene om våren, ei suppe av døde bier på bunnbrettet og masse døde bier ved utvintring, ja da har det vært for lite luftsirkulasjon i kuben. Kanskje skal du trekke innskuddsbrettet helt ut og heller legge ei papplate under bunnbrettet oppå kubekrakken, slik jeg praktiserer det? Mine kuber er knusktørre om våren, døde bier er frysetørket og det holder bare å dunke i nettingen, så er brettene frie for vokssmuler og døde bier. Vasking og flambering er fremmedord og forteller at det har vært for rått der inne om du trenger det.
Nå i oktober er det faktisk ganske mye yngel i midten av yngelrommet. Dronninga startet egglegging når fôret ble hentet av ivrige bier. Slik er jo naturen, at når det høstes store overskudd og mye næring, da starter også formeringen. Det er derfor viktig å vente med oksalsyrebehandlingen til all yngel er krøpet og all midd er ute av cellene. Tidligst er det slik i første uka av novemver. Da har bifolket også trukket seg så kraftig sammen for å holde på varmen, at vi kan vurdere bistyrke og mengden oksalsyre som skal brukes.
Fram til da er det viktig at kubene får stå i fred og ikke åpnes i utrengsmål. Biene er nå i vintermodus og greier ikke å lette fra bakken om de faller på utsiden av kuben. Kroppstemperaturen er for lav til det.
Oksalsyrebehandling med spraykanne der dysa reguleres slik at strålen blir som en strek. Lett å treffe biene mellom tavlene og gir riktig mengde for bistyrken. Les om oksalsyrebehandling, blandingsforhold, mengde oksalsyre pr. tavlegate m.m på denne lenken. http://apinor.no/…/data…/Apinor_syrepakka_bruksanvisning.pdf
Vinteren 2010/2011 med snø i november som lå langt på våren og temperaturer i lange perioder ned mot -30 grader. Alle kubene mine sto med bare fluenetting i bunnen, pip åpne ned. De brukte mer fôr, var knusktørre på våren og kun en liten avlegger døde denne vinteren som hadde fôr, men rotet seg inn i et hjørne og kom ikke tilbake til maten fordi det var for kaldt da den sto på 1/2-kasse svært nære nettingen og ute-temperatturen. Måtte fôre litt på våren for flyenetting rett ned denne vinteren hadde ført til høyt fôrforbruk. Kubene mine står kun med nettingbunn nå også, men bunnbrettene står på ei metallplate som skjermer for vind opp i tavlegatene.
Når fôrkarene tas av etter ei kald natt. Som dere ser får jeg jobbe i fred. Biene har trukket unna karet og kommer ikke opp. Kan til og med skrape vekk villbygg uten nevneverdig interesse fra biene.
Hvordan unngå museplage?
Nå er det to steder man alltid skal gå gjennom på denne årstiden for å sikre mot mus, og det er;
1) Alle flyåpningene og dekkbrett/plast der det er brukt Glava som isolasjon.
2) Tavlelager, kassestabler og lager for byggevoks og gamle utskjærte vokstavler.
Flyåpningene må ikke være mer enn 8mm fordi da flytter musa inn i kuben, spiser bier, forstyrrer vinterklasen , gnager seg rom gjennom tavlene og driter der den er. En slik kube er et sorgens kapittel når du finner den, for hva skal du gjøre med tavler med store hull i som lukter pyton, men som det i øvre kanten på er mye forseglet yngel? Også Glava har fin plass for mus som klatrer opp sideveggen og inn under isolasjonen, Er det da plast eller et dekkbrett med bare litt strie over hullet i midten, er det fri bane ned til godsakene, og resultatet blir som beskrevet over.
Gå også igjennom tavlelageret ditt og hvor du oppbevarer alt som lukter godt. Sørg for at kassene står på plant golv uten åpning for mus nede, at det ikke er kasser som har vridd seg så mus eller møll kan komme inn midt i stabelen, og bruk tett dekkbrett/plate på toppen med noe tungt lagt på. Vil du være sikker mot møll også, stabler du kassestablene på nytt med avisark mellom hver kasse som har fått en skvett iseddik på seg før du setter på neste kasse, avisn iseddik osv. Det er nemlig svært trist og kjedelig å finne kassestablene ødelagt fordi du ikke var nøye nok.
Hvordan sikre en god overvintring på bifolkene og redusere vintertapet?
Om biene har tatt alt fôret de har fått på et tidspunkt på høsten da de kan modne/tørke det ut til godt vinterfôr, er mye gjort. Å forsøke å få bier til å ta sukkervann nå midt i oktober når de egentlig skulle sitte i klase, er vrient. Fôret blir kaldt, biene tar ikke fôret, eller greier ikke å konsentrere det, og det gjærer i tavlene. Dette blir dårlig vintermat.
Husk: Bier er steintøffe insekter som tåler ugunstig overvintring på de utroligste plasser, så selv om de står på 10 rammer og har alt for mye plass, så går det vanligvis bra.
Når det er sagt, kan vi hjelpe de til en lett overvintring, og regelen er at biene skal sitte trangt. For alle birøktere er det vanskelig å finne ut hvor sterkt bifolket er og hvor mange rammer som må erstattes med pakkvegger. En tommelfingerregel er at et sterkt bifolk gjennom sommeren, som da har gitt mye honning, greier seg med 8 tavler, altså skal to tavler tas ut og erstattes med en 2-rammers pakkvegg. Enkelte ganger har man et supersterkt bifolk som blir sittende ute i en klase foran bunnbrettet selv med 8 tavler i kassa. Da får man ta ut pakkveggen og sette inn to tavler til. Bare en gang på 31 år har jeg innvintret på to helkasser, men husker ikke om det var fordi jeg hadde slått sammen bifolk eller om bifolket var så sterkt fra naturen sin side. Sitter de fortsatt ute med 10 rammer i kuben, ta det med ro, når det blir litt kaldere i været, trekker de inn og det er plass nok.
Selv "uteliggerne" får mat innenfra og de kommer inn etter hvert. Hvor heldig du har vært med plassberegningen ser du ikke før i november/desember når biklasen er kompakt. Ta av dekkbrettet og vurder bistyrken. Ofte sitter da biene under dekkbrettet og du kan legge det på igjen uten å klemme de flate, det er en fordel med dekkbrett. Bruker du plast, ikke riv av plasten over hele kuben, men løsne den der du ser at biene ikke sitter, helt til du treffer på klasen. River du av plasten over hele toppen, kan det komme bier opp som ikke går ned igjen og du får et problem med å få plasten på igjen uten å klemme i hjel en haug. Nå kan du fiske ut rammer og erstatte de med ekstra pakkvegger. Fulle sukkertavler settes i ei kasse og lagres kaldt til våren. Bildet viser en kube med for stor plass. Her kunne med fordel tre tavler vært fjernet, men bifolket overvintret fint. Det vi ser er egentlig "toppen på isfjellet".
Hva tåler en bikube av kulde?
Hva tåler en bikube av kulde, og skal plata i nettingbunnbrettet være inne eller ute om vinteren? Vet dere, her er det flere meninger enn det erbirøktere, kanskje dobbelt så mange :-). Hvorfor er dette så omdiskutert, jo fordi det finnes så mange myter om hva bier tåler, spesielt når det kommer til hva de overlever eller ikke. Noen fakta:
1) Om du ha tett bunnbrett og døde bier tetter flyåpningen, dør de av Co2-forgiftning og får ikke nok oksygen.
2) Om du har et svakt bifolk og det er sprengkulde, kan de dø selv om det er fôr i kuben fordi de har for mye luft nedenfra eller for mye plass å varme opp (for mange rammer i forhold til bistyrken) og kulda gjør at de ikke kan flytte seg. Kommer de da inn i et hjørne, hender det at de blir værende der og dør.
3) Om du har bunnbrett med for lite utlufting og kuber med for mange tavler, blir det fukt i kuben, tavlene mugner og det blir økt bidød.
4) Om du har tett bunnbrett av typen Rasjonell med flypinne, kan flyåpningen lett tettes av døde bier eller ise igjen i kalde vintere og resultatet er død kube.
Jeg vil komme med en påstand etter 31 års forsøk med overvintringer: Et normalt sterkt bifolk får ikke for mye luft og vil tåle en hvilken som helst vinter dersom plassen er tilpasset bistyrken og de har fôr nok. Jeg innvintret for noen år siden alle mine kuber inkl. avleggere i en eller to halvkasser på nettingbunnbrett UTEN plate i bunnen uten å vite at den vinteren de gikk i møte, ble den kaldeste og lengste i de 31 år jeg har drevet med bier. Jeg mistet to svake avleggere, resten av de 20 kubene overvintret nesten uten vintertap. Konklusjon: Nok fôr, lite ekstra plass og fôr å varme opp og NOK LUFT. Kubene var alle som en, tørre innvendig, de døde biene i bunnen var tørre og bunnbrettene kunne renses nesten bare med å dunke lett på nettingen så bier og vokssmuler løsnet. Ingen vasking er nødvendig - ingenting sitter fast. Dette var en svært positiv erfaring, det negative var at noen kuber hadde brukt så mye fôr at de måtte ha sukkerlake på våren. Nå bruker jeg en middelvei, jeg har netting i hele bunnen, men da biene mine står på skipspaller (120cmx100cm), legger jeg ei aluminiumsplate under bunnbrettet slik at det blir åpning både foran og bak for luft og 3cm avstand fra aluminiumsplata til nettingen (se bildet med blå pall). Nå bruker de normalt med fôr og overvintrer tørt og sikkert. Bildet til høyre viser en liten avlegger der det er gjort to feil om den ble innvintret slik, ser dere hva som er feil, bortsett fra at tak og pakning er vekk da.
Hva gjør vi med kjøttmeis og museplagen om vinteren?
Nå er tiden inne for musa til å finne seg et lunt sted for vinteren, og hva er da bedre enn en bikube som holder 25 grader og som i tillegg inneholder mat i form av bier, voks og sukkerlake? For en birøkter er ingenting verre en mus i kubene, jo bipest er verre, og vi må gjøre det vi kan for å holde musa ute og borte. Her er noen punkter av egen høstet erfaring:
1) Ikke bruk Glava, filler eller annen porøs isolasjon under taket. Musa klatrer opp kuben, under taket og har det fint på dekkbrettet. Bruker du plast i stedet for dekkbrett, går musa ned i kuben gjennom plasten. Isopor eller styropor 5cm tykkelse er løsningen.
2) Sjekk alle flyåpningene grundig, at ikke flypinnen er borte eller at åpningen er over 8mm, for da kommer musa inn der. Dette er SVÆRT VIKTIG. Hvis ikke finner du kuben din neddrete av muselort og urin som lukter pyton, Det verste er at biene ofte har startet å yngle på rammer med musegnag og avføring på på våren, og disse tavlene er ikke så enkle å sortere bort uten å destruere yngel.
3) Om du vil unngå fullstendig mus på kubene, kan du lage mansjetter av gamle hermetikkbokser og feste de på kubebeina. Ta ei vanlig spiss husholdningssaks og klipp langs falsen for topp og bunn på hermetikkboksen slik at du får ut det tynne blikket på boksens side. Brett ut blikket så det ligger vannrett forran deg. Skråklipp den høyre kortsiden og start ca 4cm inn på langsiden mot deg og klipp opp mot høyre øverste hjørne slik at det ender i en spiss. Klipp ned lengden av mansjetten slik at den blir passe lang i forhold til omkretsen på beinet du skal kle. Starter du å brette mansjetten ved å feste venstre loddrette side med små stifter og bretter på plass mansjetten slik at spissen peker opp og er den siste som presses på plass, vil du få en mansjett og en kant som ikke musa kan utnytte for å komme opp. Kanten vil nemlig peke nedover :-) .
4) Når det blir kaldt, vil kjøttmeisen ha bier å spise. Den starter å hakke i flybrettsåpningen til biene kommer ut for å forsvare samfunnet. Lykkes den og de kommer ut, vil den plage biene hele vinteren og mye bier ender opp som meisemat eller dør av kulde i snøen. Har du bunnbrett med tett bunn, er det ingenting du kan gjøre, men har du nettingbunnbrett med mye åpning og luft under, er det håp.
Gjør slik: Har du bunnbrett med hengslet tettepinne som kan slåes opp, sving pinnen opp slik at det kun er en liten biåpning i overkant i hver kortende. Du ser hva jeg mener når du vipper den opp. Har du ikke har denne løsningen, kan dustifte ei stripe binetting forran flyåpningen, men med et lite hjørne brettet til en liten åpning. Blir ikke dette helt feil å "stenge" biene inne om vinteren? Nei, for de har ingenting ute å gjøre, og de som flyr ut, kommer sjeldent og aldri inn igjen. Om det skulle komme en mild dag med sol mellom november og mars, sitter de fleste kubene stille som har nettingbunnbrett likevel, så steng igjen. Når mars kommer, åpner du for flyåpningene og renser bunnbrettet for døde bier og nedfall. Nå er kuben ren og du har dine bier intakt for en ny sesong.
