SLANGEBRETT
En metode til er også brukt til å få biene ut av kassene, og det er slangebrettet. Man lager et brett med ca 5cm høye karmer, tilsvarende mål som et dekkbrett. I kanten, nær et hjørne, borres et 3cm hull og det settes inn en ca 10-15cm plastslange eller en rull av fluenetting formet som et rør. Slangebrettet settes på en kubekrakk helt inntil den kuben som skal høstes med slangen stikkende bort til enden av bunnbrettets flyåpning. Så løfter man alle honningkassene med bier i over på brettet og legger på dekkbrett og eventuelt tak. Kuben som skal høstes, får tomkasse med honningtavle i over dronninggitteret. Nå går biene ned gjennom kassene og ut slangen og havner i flyåpningen der de går inn. Etter 1-2 døgn er kassene tomme og kan kjøres bort. Noen bifolk finner ut at det er skjedd noe med skattekassene og finner veien inn via slangen og frakter honningen inn i kuben igjen, men det er svært sjeldent, spesielt om slangen er laget av netting.
HØSTING AV SOMMERHONNINGEN OG BEHOV FOR PLASS OG FÔR
Sommertrekket på bringebærblomster går mot slutten i siste del av juni og begynnelsen av juli, men fortsatt kan mange ha trekk som gir honning i kassene. Om du har store felt med hvitkløver eller lindetrær som blomstrer i nærheten, kan det i gode år bli en forlenging av sommertrekket med ca 2 uker. Likevel er midten til slutten av juli tidspunktet for høsting av skattekasser og slynging av honning.
SELVE HØSTINGEN.
Til nå har biene fått skattekasse etter skattekasse og tatt de i bruk både som plass til egen ekspansjon som bifolk og til samling av honning. Ofte står det nå så mange kasser på kubene at de rager over hodet til birøkteren. Slike kuber kan ha nærmere 100kg honning der de står som levende bevis for flinke bier og godt sommertrekk, og nå skal de høstes.
Uansett hvilken metode du velger, skal antall kasser reduseres og plassen innskrenkes i forhold til starten for høstingen fordi biene ikke har behov for all plassen når honningen er tatt. Det beste tidspunktet for åpning og høsting, er når biene har begynt å roe seg på ettermiddag og kveld. Slik slipper du å få oppmerksomheten fra alle trekkbiene som nå er i røvermodus.
VALG AV METODE.
Finn deg først ei helkasse full av 8 tomme, utbygde tavler og flytt 2 tavler med honning over slik at kassa får 10 tavler. Har du halvkasser over dronninggitteret, må du rigge til 2 kasser som beskrevet. Dekk til disse kassene så bigårdens bier ikke kommer til. Finn i tillegg ei tom kasse uten tavler i som du skal samle honningtavler i om du børster. Du trenger også noen ekstra dekkbrett eller til nød kan du låne nabokubenes tak.
Løft så alle skattekassene av kuben, helt ned til dronninggitteret og sett de på dekkbrettet eller nabokubens tak om det er mer praktisk.
HØSTING MED BIBØRSTE
Ei og ei tavle tas ut av skattekassene, ristes med bege hendene og børstes ren for bier. Tavla settes i ei kasse som står på tett underlag og får dekkbrett på seg hver hang ei ny tavle settes inn. Røverbier vil fort invadere kassa om ikke den blir dekket til. Dette er en enkel måte å høste på. Men har du mange kuber, blir du gåen i albuene av ristingen.
Biene liker ikke bibørsten, og det kan derfor bli en del bier i lufta og litt aggresjon. Metoden krever ei tom kasse når du starter, men når den er full, har du ei ny kasse som kan brukes. – den som sto på kuben. Slik forflytter du deg gjennom hele bigården til alt er høstet.
Husk å sette på mer plass til biene når du tar av alle honningkassene, og det må være mat igjen i kassene når du forlater kubene. Å feie biene av kassene og opp i kubene kan være vanskelig når kuben er 2 meter høy. Se opp for røving – det er vanlig ved bruk av bibørste ved høsting av svake kuber. Bilde: Honey Bee suite.
Innvintring
Det er alltid spennende å gi biene vinterfôret fordi her legges grunnlaget for en god overvintring, eller en dårlig. At kubene tar nok sukkerlake/ferdigfôr til å holde ut til våren kommer, er det viktigste. En sterk kube kan overvintre på 12 kg sukker, men da kan det bli lite i mai og juni å leve av, kan supplering være nødvendig.
VARIASJONER PÅ NEDTAK AV FÔRET
Kuber som er flinke til å samle honning, tar fôret i løpet av timer mens kuber med lavt honningutbytte på sommeren viser at de må ha lengre tid til å ta ned fôret. Trolig skyldes dette arvelige egenskaper slik som forskjell i størrelsen på honningblæra, svakere samlerinstinkt, innavl og andre faktorer som gjør at det er variasjoner i evnen til å samle honning, og da også evnen til å ta ned fôret.
Noen kuber går nærmest inn i en depresjon når de er presset ned i yngelrommet og fått fôrkaret på plass. De tar ikke fôret selv om sukkerlaka er centimetre fra der de sitter. Da er det nødvendig å tømme sukkerlake langs kanten på fôrkaret slik at de kan følge sølet av laka opp i karet. Man må altså lede de på vei. Så mens svake terke kuber kan ta ned et fullt fôrkar på 1-2 døgn, kan svake kuber trenge 4-5 døgn. Utbygging av 10 tavler i yngelrommet kan ta bare 1-2 døgn i sterke kuber, men fyller bifolket på med sukkerlake for fort, kan tavlene sige før de er fylt og forseglet. Styrken i tavlebygget er rett og slett ikke sterkt nok til å bære tyngden. Dette er en risiko dersom kuben får bare byggevoks og har sterk samleiver.
Det er vanskelig å beregne mengden kubene kan ta ned. Selv justerer jeg inn plassen i kuben etter bifolkets styrke og fôrer så lenge de tar ned, i forhold til de som gir 12kg enten de er sterke eller svake. Ulempen ved å gi mindre enn det er lagringsplass til, er at man risikerer at tavler ikke blir forseglet og at det er skvetter som mugner og gjærer i slike tavler.
FÔRKAR MED VARIASJONER
Det finnes flere typer massefôrkar, og alle har sine styrker og svakheter. Isoporkar med sein vinterfôring, isolerer mot varmeavgivning fra bifolket og fôret kan bli så kaldt at biene ikke tar det. Dette kan man også oppleve i svarte plastfôrkar dersom man venter til oktober med å innvintre. Fôrkarene virker fint når temperaturen er gunstig og bifolket vet at det er mat der oppe. I det hele tatt er det en god regel å komme i gang med fôringa mens det er så varmt at biene kan fly. Tar ikke biene fôret i løpet av 5-6 døgn, har det lett for å mugne fordi det blir varmet opp av å stå over yngelrommet. Dette kan også skyldes at det ligger så mange døde bier i nedgangen til fôret etter for brå påfylling slik at biene ikke kommer til fôret (se bildet). Stanser biene med å ta ned fôret etter å ha vært ivrige lenge, er det sprengfullt der nede. Ikke bryt fra hverandre tavlene på høsten for å gjennomgå kuben. Nå er tiden for inspeksjoner over. Inngriping etter innvintring fører til masse døde bier om de sitter trangt. Kjedelig er det å finne fôrkaret fullt av bier fordi det enten er feilkonstruert med glipe mellom plexiglass og svart plast, eller du har lukket for dårlig på toppen slik at bier og veps har fri tilgang. Tidligere var det små fôrkar med blikkbokser som man satte over hullet i dekkbrettet. Disse "Idealkarene" måtte fylles opp hver kveld og resulterte også i at masse bier druknet langs kanten eller at de kom ut i blikkboksene og druknet der. Det ser ut til at alle kar der biene har tilgang til flytende fôr, kan gi døde bier. Ferdigfôr i bøtter fungerer også fint dersom temperaturen ikke er for lav. Ferdigfôr er så viskøst, og det kan virke som jo senere man får satt denne foringen fra spannene i gang, jo vanskeligere er det også her å få biene til å gå opp å ta fôret. Tømmer du ferdigfôret over i vanlige fôrkar senhøstes, viser det seg at biene tar det fortere.
For de fleste går innvintringen fint, biene tar fôret i rikelig monn, modner det og forsegler cellene slik at det holder seg gjennom vinteren. Når alt er tatt ned, tas fôrkarene bort, vaskes grundig og lagres til neste høst. Kubene lukkes og står urørt fram til oksalsyrebehandlingen i november/desember.
PROBLEMER:
Tar ikke kuben fôret, kan den være dronningløs. Dette er det enklest å finne ut før de har fått fôrkar med lake i. Sjekk derfor at de har dronning før fôring og forene svake dronningløse bifolk med dronningriktige om nødvendig. Min erfaring er at et bifolk med eggleggende arbeider kan forenes med en kube der dronninga legger egg uten at dette skaper problemer. Pass på at det ikke går ei ungdronning i kuben slik at det havner 2 dronninger i den sammenslåtte - da blir det slossing og bare en tilbake, og kanskje den som du ikke vil ha. Det er ikke nødvendig å riste biene fra kuber med eggleggende arbeider ut på bakken om de skal forenes med en annen. Avispapirmetoden benyttes. Tar biene lite fôr, men er dronningriktige, er de ikke sterke nok til å ta fôret fra fôrkaret og må fôres enten med dryppfôrer eller fôrkar som henges inn i yngelrommet for å få nok vinterfôr.
Vårutvikling i bifolket
Ved innvintring i september/oktober har bifolket en bistyrke mellom 10.000 og 20.000 individer. Dronene er normalt kastet ut og de overlever som et hunnlig samfunn. Aldersfordelingen er slik at de fleste av vinterbiene er født i siste del av juli til midten av august, altså et spenn på ca 4-6 uker uker. Noen få stammer fra siste del av august til midten av september også, men da er det stort sett slutt. Innvintring på 8 tavler tar vi som et utgangspunkt. Selve innvintringen, men utbygging av byggevoks, og modning av fôret ved å blåse i tavlegatene, er en stor påkjenning for de eldste biene, men de deltar i arbeidet. I oktober når fôrkarene tas av, roer det hele seg og klasen dannes etter hvert som temperaturen synker. Eggleggingen skal nå stanse helt, eller kun noen egg blir lagt. Aldersforskjellen på biene begynner på førjulsvinteren å kreve sine første døde bier, gjerne i desember, men det store raset kommer når kuben møter vinterkulda for alvor i januar og februar når biene må bruse for å holde varmen. Gamlebiene faller da ut av klasen og ned på bunnbrettet hvor de helst skal tørke og ikke råtne. I mars, når vi rengjør brettet, er de fleste av de gamle biene med som avfall når vi tar vårrengjøringa, eller de dør de neste ukene. Dette tapet av bier fram til 1.3. er ingenting vi får gjort noe med. Juli-biene har vært innebier og trekkbier og har ikke fettreserver som gjør at de kan holde ut videre (det som skiller vinterbier og sommerbier.) Livet er over og de har bidratt gjennom storparten av vinteren med å holde varmen. De biene som fortsatt lever, har nå en kjempeoppgave, nemlig å få en helt nytt bifolk opp å gå av årets avkom. Temperaturen må opp til 34 grader og dronningas egglegging og yngelpleie blir fokuset framover.
Vi birøktere er klar over denne viktige jobben som starter i mars og øker i styrke helt fram til sommertrekket. Kurven under viser en normal død og vekst i et bifolk med angivelse av bistyrke og tid i måneder. Som diagrammet viser er det en periode på våren der man har gamle bier på vei ut og ei rød kurve med nye bier i vekst. Perioden fra 1.3. til 1.5. er det stor utbytting av bier i kubene og en skanse til å beholde gamlebiene lengst mulig.
TO METODER
Det er det to måter å se vårutviklingen på:
1) La biene utvikle seg selv, sørge for at de har fôr og la temperatur, trekkplanter, tiden og naturen styre utviklingen.
2) Se om det er mulig å få et forsprang på den naturlige utviklingen ved å utnytte de eldste biene til yngelpleie og varmeutvikling før de flyr ut og dør.
Det ser nemlig ut til at riktig utnyttelse av bistyrken med stimuli før seljetrekket setter inn, kan få ynglingen skikkelig i gang. Dette forspranget greier vanligvis ikke de kubene å ta igjen som ikke er stimulert. De har sittet rent for lenge inne uvirksomme uten å kunne fly ut for å hente pollen og vann som er helt nødvendig for vårutviklingen. Fordelen med sterke kuber på våren er at man kan utjevne bistyrken, ha overskudd av bier til avleggere eller få mer honning enn uten stimulering
PROTEIN, FETT OG KARBOHYDRAT
Biene er som andre levende skapninger der næringsstoffene protein, fett og karbohydrat er nødvendig for en normal fordøyelse og kroppsutvikling. Karbohydrater har biene på våren via den sukkerlaken vi har gitt de på høsten. Fett og protein får biene gjennom pollenet de samler. Pollen inneholder i tillegg vitaminer og mineraler som er nødvendig for at biene skal holde seg friske.
På våren, før temperaturen har økt slik at biene selv kan samle det de trenger, har de rett og slett ikke annet enn karbohydrat. Karbohydrat kan voksne bier overleve vinteren på, men yngelpleie trenger tilgang på proteiner og fett fra pollen for å komme skikkelig i gang. Derfor blir det lite av egg og yngel før biene selv i kalde vårer tar sjansen på å fly ut for å samle det som skal til.
Tilbakeslag i været innvirker dramatisk på dronningas eggleggingskapasitet når biene er helt avhengig av å samle alt selv. Ofte får vi 2-3 uker med kaldt og bløtt vær på våren som helt forhindrer at biene kommer ut. En gjennomgang av yngelrommet etter en slik periode, viser ikke egg og åpen yngel og bier som sliter med å komme videre i utviklingen av samfunnet. Spesielt ser man dette i kuber med krainerbier. Dronninga stanser fullstendig eggleggingen så snart de blir sittende inne og starter ikke opp igjen før det er utflukt og pollen og vann kommer inn. Denne start/stopp egenskapen kan også finnes igjen på andre biraser, men ikke så markant som på krainerbier.
Så er det hovedsakelig pollen som er flaskehalsen på våren i tillegg til tilgang på vann. Et bifolk i full egglegging trenger ca 2-3dl vann i døgnet som de henter på spesielle steder.
POLLENERSTATNING
For å få biene i gang tidligere enn hva naturen tilbyr de, kan vi gi kubene pollenerstatning. Pollenerstatning er ei plate, som en tykk deig laget av soyamel, eggehvittepulver, gjærekstrakt, sukker og vann. Ofte er noen mineraler og vitaminer tilsatt. Denne deigen formes til plater med tykkelse ca 1cm. Med denne tykkelsen kan platene legges under dekkbrettet oppå bærelistene. Det er viktig at platene får beholde plastinnpakningen på toppen mot brettet slik at de bare er tilgjengelige fra undersiden og fra sidene, ellers tørker de ut. Honningcentralens Kvikkpollplater er godt egnet til vårstimulering, men er avhengig av at biene kan fly jevnlig for å hente vann.
TILFØRSEL AV VANN OG SUKKER
Noen birøktere setter på et glass med vann snudd i hullet på bitømmerbrettet, noen gir biene honningvann og noen gir de fortynnet sukkerlake for å tilføre det vannet som de ikke kan få tak i på grunn av lav temperatur. Det er overraskende hvor mye rent vann som forsvinner dersom biene ikke kan hente det ute. Fortynnet sukkerlake har to funksjoner, det gir et kunstig trekk i kubene og kraftig yngling, og det tilfører nødvendig vann. Noen bruker også Apifonda eller Fondabee fôrdeig, men mange mener denne stimuleringen som bare gir karbohydrat ikke tilfører biene det de mest trenger på våren, nemlig proteiner og fett. For å redde kuber man er usikker på har fôr nok, er hvit fôrdeig fin, og noen mener den også virker positivt inn på ynglingen. Her er meningene forskjellige.
En kombinasjon av at biene har karbohydrat i tavlene, får pollenerstatning og tilføres sukkervann/honningvann , mener mange er optimalt når man ønsker å få biene i gang før gamlebiene dør og før de kan fly ut selv.
Å LEGGE PÅ POLLENERSTATNING OG TILFØRE VANN
Vi er så alt for redde for å forstyrre bifolket på våren. Åpner du en kube i mars eller i begynnelsen av begynnelsen av april i kaldt vær, vil de bruse litt idet du tar av dekkbrett/plast. En liten blås med røykpuster eller noen spray med melkesyreoppløsning, så er biene borte fra topplistene. Kun få tar til vingene i slikt vær. Fjern villbygg, legg på ei halv plate Kvikkpoll, sett inn eventuelt dryppôrer og lukk igjen. Skal du ha tilført vann gjennom dekkbrettet, er det viktig å legge pollenerstatningen til side for bitømmerhullet.
TILFØRTE MENGDER
Et sterkt bifolk vil i løpet av ei uke ha spist opp ei halv plate Kvikkpoll pollenerstatning, og bør få ei ny halvplate når den første er borte. Dryppfôring kan stå på med ca 5-10 dråper i minuttet, 5 dråper gir ca 300ml i døgnet og 10 dråper gir ca 600ml pr. døgn.. Se til at bifolket har plass til all yngelen, og om du dryppfôrer mer enn 10 dråper i minuttet, bør det være plass til å lagre overskuddet. Ta da ut pakkvegger og gi mer plass om det er nødvendig.
BARE POLLENERSTATNING ELLER FÔRDEIG
Om du bruker bare pollenerstatning eller fôrdeig, kan du oppleve at bistyrken går tilbake i stedet for å gå fram. Dette skyldes at vannmangel tvinger trekkbier ut selv om det er vind og under 8 grader. Slik mister man masse bier og vårstimuleringen blir i stedet vårknipa. Om du ikke ønsker å tilføre væske til biene, er det best å vente med å legge på pollenerstatning til de selv kan fly ut etter vann de fleste dager. Vi snakker da om midten av april.
RESULTATET AV GOD VÅRUTVIKLING
Forhåpentligvis har man fått sterke kuber i mai som kan deles til avleggere eller gå fram mot sommertrekket med stor bistyrke. Ta høyde for svermefaren ved tidlig vårutvikling om du har svermevillige bier. Til slutt vil jeg si, at om du er nybegynner, er det viktig å la naturen gå sin gang og lære mest mulig om biene før du starter med vårstimulering. Du kan ved å gjøre dette feil, påføre biene problemer som de og du må slite med videre. Snakk med mentoren din eller birøkterlaget og følg deres råd som kjenner til lokale klimaforhold og bienes vårutvikling der du bor.
Bruk av propolis og voksbygg
Mange opplever at biene bruker mye propolis i kubene på høsten og kitter fast tavler og dekkbrett. Andre finner mye villbygg under dekkbrett og fôrkar. Villbygg av voks kommer dersom biene har mere mat enn de har plass til. Da begynner de å bygge voksbygg der det måtte være plass, og det hender til og med at de skjøter på tavlene under, ned mot bunnbrettet. Voksbygg skrapes eller skjæres bort og kan smeltes om dersom man samler på det.
Propolis, som er en klebrig voks som biene samler fra knoppene på trærne, brukes til å tette alle sprekker , da også mellom kubens rammer og kubeveggen. Noen ganger går de i gang med å "tapetsere" veggene på kuben med et tynt lag propolis, og alle fire hjørner blir ofte klint til med. propolis Noen ganger har jeg funnet en lang gardin, ca 2cm bred, hengende fra bunnlisten på den ytterste tavla, nærmest flyåpningen. "Propolisgardina" hadde trolig i oppgave å stanse trekken inn i kuben.
Propolis er antimikrobiell og isolerer eventuelt mot smittestoffer i samfunnet. I tillegg er det jo en fordel for biene å stenge igjen alle sprekker som skadelige småkryp kan gjemme seg i.
Bruk av propolis er tildels raseavhengig. Kaukaser- og italienerbier er berømte for å kline ned kubene med propolis som setter seg på kubeskrape og hansker. Udregelige greier, men for biene er jo dette gull verd. Propolis betales godt dersom man finner rette oppkjøper. Det brukes som naturlig antibiotika bl.a. ved sår hals og forkjølelse. Kan tygges som tyggegummi og gir da en kraftig effekt i munn og hals. Bildet viser et bifolk i Italia som brukte masse propolis, se langs kanten av isoportaket. Kuben var plaget av små maur, så det var viktig å holde alle små åpninger tette.
Når året er omme
Nå har de siste innvintret kubene sine, og har du ikke det, haster det svært med å komme i gang! Sjekk bunnbrettene dine, at flyhullspinner (gamle brett) er på plass og at flyåpningen ikke overskrider 8mm fo å hindre mus å komme inn. Har du de store sorte fôrkarene på enda, er det to måter å ta de av på:
1) Vent til en varm dag da biene er ute og flyr, ta de av og bank biene ut av karene før du stabler de sammen og tar de (og bier) med deg hjem.
2) Ta av tak og isolasjon en kveld med ei kjølig natt i sikte og la kubene stå slik med karet åpent til neste dag. Blir det kjølig, trekker biene helt ut av karet og godt ned mellom tavlene og karet kan tas av uten at ei bie flyr opp. Velg selv hva du foretrekker. Det er heller ingen ting i veien for at karet kan stå på enda noen uker, men det er jo godt å kunne avslutte arbeidet før høstregn og vind tar over.
Skrap av propolis og voksrester på dekkbrettet slik at når du legger det på, blir det rimelig tett rundt kantene. Legg på isolasjon, tak og en stein eller stropp det for å unngå at vinden blåser taket av.
Har bunnbrettet nok lufttilførsel til kuben? Les gjerne stykket i siste Birøkteren om åpent bunnbrett med fluenetting i hele brettets flate. Jeg kan underskrive på at vinteren som kubene sto med åpne bunnbrett var den tøffeste siden 1990 da jeg kom til Østfold og jeg fikk utskrift av alle registreringene fra Meteorologisk Institutt som viste temperaturene og været hele vinteren.. Har du erfaring med mugg på tavlene om våren, ei suppe av døde bier på bunnbrettet og masse døde bier ved utvintring, ja da har det vært for lite luftsirkulasjon i kuben. Kanskje skal du trekke innskuddsbrettet helt ut og heller legge ei papplate under bunnbrettet oppå kubekrakken, slik jeg praktiserer det? Mine kuber er knusktørre om våren, døde bier er frysetørket og det holder bare å dunke i nettingen, så er brettene frie for vokssmuler og døde bier. Vasking og flambering er fremmedord og forteller at det har vært for rått der inne om du trenger det.
Nå i oktober er det faktisk ganske mye yngel i midten av yngelrommet. Dronninga startet egglegging når fôret ble hentet av ivrige bier. Slik er jo naturen, at når det høstes store overskudd og mye næring, da starter også formeringen. Det er derfor viktig å vente med oksalsyrebehandlingen til all yngel er krøpet og all midd er ute av cellene. Tidligst er det slik i første uka av novemver. Da har bifolket også trukket seg så kraftig sammen for å holde på varmen, at vi kan vurdere bistyrke og mengden oksalsyre som skal brukes.
Fram til da er det viktig at kubene får stå i fred og ikke åpnes i utrengsmål. Biene er nå i vintermodus og greier ikke å lette fra bakken om de faller på utsiden av kuben. Kroppstemperaturen er for lav til det.
Oksalsyrebehandling med spraykanne der dysa reguleres slik at strålen blir som en strek. Lett å treffe biene mellom tavlene og gir riktig mengde for bistyrken. Les om oksalsyrebehandling, blandingsforhold, mengde oksalsyre pr. tavlegate m.m på denne lenken. http://apinor.no/…/data…/Apinor_syrepakka_bruksanvisning.pdf
Vinteren 2010/2011 med snø i november som lå langt på våren og temperaturer i lange perioder ned mot -30 grader. Alle kubene mine sto med bare fluenetting i bunnen, pip åpne ned. De brukte mer fôr, var knusktørre på våren og kun en liten avlegger døde denne vinteren som hadde fôr, men rotet seg inn i et hjørne og kom ikke tilbake til maten fordi det var for kaldt da den sto på 1/2-kasse svært nære nettingen og ute-temperatturen. Måtte fôre litt på våren for flyenetting rett ned denne vinteren hadde ført til høyt fôrforbruk. Kubene mine står kun med nettingbunn nå også, men bunnbrettene står på ei metallplate som skjermer for vind opp i tavlegatene.
Når fôrkarene tas av etter ei kald natt. Som dere ser får jeg jobbe i fred. Biene har trukket unna karet og kommer ikke opp. Kan til og med skrape vekk villbygg uten nevneverdig interesse fra biene.
Hvordan få kubene sterke til innvintring
Mange er nå i gang med å ta av sommerhonningen og opplever nå bikubene på sitt sterkeste. Masse bier, godt med yngel, men etter hvert som trekket gir seg, vil også ynglingen avta betraktelig. Dette er tiden mange bruker til å øke antall kuber ved å dele kubene og sette inn nye dronninger i avleggere. Utfordringen vil bli å få de sterke nok til at de greier å overleve vinteren. Selv sterke kuber nå med eldre dronninger, går drastisk tilbake i bistyrke og kan ha bistyrke 7 eller lavere ved innvintring. Ønsket er jo å ha sterke bifolk ved innvintring, også at avleggerne er sterke nok. Det er kort tid å få avleggerne sterke nok, for i slutten av august, begynnelsen av september skal sukkerfôringen starte om alt skal gå greit.
har du unge dronninger, er dette til stor hjelp. Årets dronninger yngler svært bra utover høsten, men dronninger som har 1-2 eller 3 sesonger bak seg, sakker nå etter. Dette skyldes også at trekket er over, og uten trekk, lite yngling.
For å holde bikubene i gang, kan man legge på pollenerstatning, og skal du ikke på lyngtrekk og tar all sommerhonningen nå slik at det ikke blir honningforfalskning, kan du gi biene sukkerlake jevnt og trutt i innskuddsfôrer eller via et glass på toppen av dekkbrettet. Dryppfôring nå er en slik stimulering til mer yngel. Dryppfôreren gir hele tiden en viss mengde sukkerlake som du selv kan justere opp og ned og som blir et kunstig trekk inne i kuben. Da kubene har store mengder trekk- og husbier, blir sukkerlaka fort lagret, tørket eller forbrukt av de store mengdene bier vi har i alle kubene. Muligheten er derfor til stede for at dersom du ikke skal på lyngtrekk, eller har sene trekk som gir honning (honningforfalskning), kan tidlig start på innvintring med sukkerfôring over tid, både stimulere yngling i bifolket og gi forseglede sukkertavler på et tidspunkt på året der biene vanligvis sikrer vinterforrådet og har bistyrke og arbeidere nok til at jobben ikke er en belastning.
Utbygging av nye tavler under slik langtidsfôring med så store mengder bier til rådighet, er også svært gunstig og går fint med et slikt kunstig trekk. Trolig er vi nå kommet så langt på året at utbygging av nye rammer også kan gjøres i yngelrommet uten at vi får dronebygg i tavlene. Gamle yngetavler kan da flyttes over dronninggitteret og byggevoks settes ned i yngelrommet, men da må det fôres for å få utbygging. Ikke glem fôrsituasjonen framover når du tar vekk alle skattekassene med honning slik at bienes lager av mat blir dramatisk redusert. Da er det viktig at du lar noe være tilbake slik at de ikke sulter og dør om det skulle sette inn med ei uke regnvær. Tar du alt, må du gi de sukker i en eller annen form, enten flytende eller som tørrsukker. Tørrsukkerfôring er kun nødproviant for biene. Du får ingen økt yngling ved å gi de tørrsukker, snarere tvert om, ynglingen avtar fordi det ikke er en stimulering, men du forhindrer at de dør.
Høsting av honningtavlene
Måten birøktere tar fra bikubene honningtavlene, varierer mye. Her er noen teknikker som brukes. Felles for de fleste er at du som enkeltperson på denne jobben trenger å ta med deg kun 1 tomkasse til bigården uten rammer. I tillegg må du ha med det kasser med utbygde rammer som skal settes på etter kubens plassbehov. Ikke glem å sette igjen fôr slik at kuben skal kunne greie seg nå når trekket er over. Ved alle teknikker settes kuben sammen igjen etter inngrepet, så nevner jeg ikke det.
1) Med bibørste:
Kuben åpnes og ei og ei tavle tas opp, kostes med ei bibørste fri for bier og settes ned i ei ventende tomkasse med dekkbrett. Noen starter med å riste biene av tavla og deretter bruker børsten. Dette anbefales ikke for større bigårder da det røyner på muskulaturen ved albueleddet.
2) Med bitømmer:
Honningkassene løftes av, det settes på ønsket antall tomkasser, det legges en bitømmer i plast (trapes eller sirkel) på bærelistene i øverste tomkasse, et dekkbrett settes på med hullet over bitømmeren, og honningkassene på toppen. Biene vil nå føle seg dronningløse og begynner å vandre ned mellom rammene og gjennom bitømmeren. Etter 3-4 dager er kassene praktisk talt tomme for bier. Derimot, er dronninga kommet gjennom dronninggitteret, er det fortsatt masse bier i kassene fordi det er yngel der som de aldri forlater. Det finnes en liten bitømmer som settes i det ovale hullet i dekkbrettet også med små fjærer i. Denne har sine svakheter med at fjærene ikke virker som de skal. Anbefaler de to nevnte i plast.
3) Slangebrett:
Et brett med tett bunn og ca 3cm karmer rundt, settes på en krakk forran flyhullet. I karmen er det boret et hull tilpasset 3/4" hageslange. Slangens lengde er 10-15cm og berører en av endene på kubens flyåpning. Ta av honningkassene med biene i og sett de på slangebrettet med dekkbrett og tak på. Biene føler seg dronningløse, går ned mot brettet , ut av slangen, ender på kanten av flybrettet. Der finner de veien inn selv, selv om de ikke har fløyet ut og er husbier. Denne teknikken tar også 3-4 dager før kassene er tomme for bier og kan tas med til slyngerommet. Minus med metoden er at noen bikuber med ekstra kreative og kloke bier, sier fra i kuben hvor de har tilbrakt dagene de har vært borte og en horde trekkbier går inn gjennom slangen, tømmer kassene for honning og bærer den inn i kuben igjen. Da er du like langt, men det skjer ganske sjeldent.
4) Løvblåser:
Større birøktere bruker en motorisert løvblåser. Kasseneløsnes fra kuben, vippes slik at bunnlistene står loddrett og peker med bunnen ut mot forsiden av kuben. Alle biene blåses ut av kassen og flyr inn gjennom flyåpningen for egen maskin. Metoden er rask og effektiv. Husbier og ungbier finner veien inn selv om de ikke har vært på vingene før, mener brukerne av løvblåsere. Dette er en enkel og rask metode.
5) Bruk av kompressor:
Temmelig lik løvblåsermetoden, men en liten kompressor skaffer luft og får strøm fra et mobilt strømaggregat. Honningkassen settes på en kubekrakk som står oppå kledet, rett forran kuben. Til å fjerne biene brukes trykkluftslange og en blåsespiss. Biene blåses ut av tavlegatene og ned på et klede festet til flyåpningen, og biene går så opp kledet og inn i kuben. Biene kan også brukes til å lage skaksverm med. Human måte der få bier går tapt og nesten ingen skades.
6) Bittermandelolje:
Et sterkt luktende og flytende middel som lukter mandelessens. Man bløter to stk 3cm brede stoffstriper, 30cm lange med bittermandeloljen og legger de under dekkbrettet på den øverste skattekassa. Bieneskyr denne lukta og trekker ut av kassene og ned mot yngelrommet. Kassene kan så plukkes av etter 10-20 minutter og er praktisk talt frie for bier. Bittermandelolje kan sette smak på honning i ikke forseglede tavler og må luftes godt ut før slyngingen kan starte. Svært effektiv måte. Om man bruker for mye bittermandelolje, kommer biene ut av flyåpningen og blir sittende på utsiden av kuben. Jeg er i tvil om HC aksepterer høsting av honning ved hjelp av bittermandelolje. Bildene viser høsting med kompressor.
Innhenting av svermer
Da svermene henger seg opp på forskjellige steder, både høyt og lavt, kan det være vanskelig noen ganger å få tak i de. Førstesvermen som inneholder mordronninga setter seg vanligvis ganske lavt, mens ettersvermer med jomfrudronninger setter seg ofte høyere. Ok, så der sitter den hos naboen eller på egen eiendom, hva kan du gjøre raskt?
Gjør klar en kasse med dekkbrett og med 10 rammer for en sterk sverm, eller færre rammer for 2. eller 3. sverm, alt etter hvor stor svermen er. Fyll ut med pakkvegger om plassen i kassa er for stor. Sett kassa på bunnbrettet rett på bakken. Legg et gammelt laken, et glatt tøystykke eller ei papplate forran kuben med enden under bunnbrettet. Klede kan du feste til bunnen på flyåpningen slik at biene kan gå rett fra tøystykket og rett inn i kuben. Nå er alt klart for svermen. Spray gjerne biklasen med litt vann for da mister den flygeevnen og sitter ekstra rolige under den videre behandlingen. Sitter den lavt i ei tynn grein, kan du forsiktig klippe den løs med greinsaks og bære den til kassa. Fremme ved kassa kan du legge greina forsiktig ned forran kuben eller riste biene ned på kledet med et rykk, helt inntil flyåpningen. Biene vil nå kjenne lukta av rammene og tåge inn til fots til alle er inne, Er du heldig kan du stå å se at dronninga finner veien inn.
SØPPELSEKKMETODEN
Jeg har ofte reddet svermer i søppelsekk, og det går fint nesten uansett hvor svermen setter seg. Da biene utvikler mye varme, er det viktig at svermen blir i sekken bare maks 4-5 minutter, ellers dør de. Tre søppelsekken forsiktig rundt svermen - om nødvendig, fest søppelsekken med stiftemaskin eller teip så åpningen blir lett å kontrollere, gi greina et kraftig rykk, så biene deiser til bunns i mørket i sekken, lukk sekken med hendene og skynd deg tilbake til kassa som venter. Tøm biene ut forran kuben og de finner veien inn på vanlig måte.
HENTING PÅ HUSVEGG ELLER UNDER TAKSKJEGG
Stift søppelsekken fast langs veggen, hold i kanten av sekken og styr den under svermen, fei biene med bibørste ned i sekken. Biene greier ikke å fly opp av sekken så de blir der til du er ferdig.
HØYTHENGENDE SVERMER
Her må stige og halmkube fram, eller at greina kan klippes av å svermen ristes ned i søppelsekken eller halmkuben. Har du laget deg en ring av tynt armeringsjern og festet den på ei lang list, kan du teipe søppelsekken på ringen som i et søppelstativ slik at den holdes på plass og er åpne, Stå under treet, løft lista opp og tre sekken opp over svermen der den henger 4-5 meter over bakken. Med sekken rundt svermen, river du svermen løs fra greina med et par kraftige dunk OPPOVER i greina med enden av lista. Svermen deiser da ned i sekken, lista tas ned og sekken tømmes på vanlig måte. Svermer som sitter innfiltret i greiner, og er umulige å komme til, kan selv gå inn i kassen om man fjerner bunnbrettet og stropper den fast over svermen. De kjenner da lukta og går opp. Halmkube som det er fanget sverm i tidligere, lukter av sverm og biene kryper ofte opp i en slik dersom den henges over svermen.
STELL AV SVERM
En sverm har med seg nok niste til de neste 2-3 dagene og trengs ikke fôres dersom været og trekket er bra de neste dagene. Svermer er eksperter til å bygge ut rammer, så gi de gjerne godt med byggevoks, så er tavlene utbygd på 3-4 dager. Mor-dronninga kommer raskt i egglegging igjen, men er det ei jomfrudronning i svermen, går det noen dager før
den er kjønnsmoden og parret. Er svermen sterk og trekket i full gang, må den ha skattekasse og dronninggitter for det er mye trekkbier med som vil starte å samle honning etter kort tid. Noen ganger hender det at to kuber svermer på samme tid, og i kaoset setter svermene seg sammen til en kjempesverm der det kan være to dronninger. Behandlingen av svermen er lik som beskrevet over - dronningene ordner opp seg i mellom så det blir bare ei igjen til slutt. Gi de god nok plass til å huse en slik kjempesverm. Kanskje må to kasser stilles opp. Etter at biene har gått inn i kassa, kan den stenges (husk lufting) og fraktes dit den skal stå, enten den skal bæres eller biles. Det kan være gunstig å vente til kvelden med å frakte de når biene har roet seg litt. Om det setter inn med dårlig vær, må svermen fôres med innskuddsfôrer eller at det løftes over fôrtavler eller honningtavler til den så den ikke sulter, men de første dagene er den selvforsynt med egen medbragt mat fra den kuben den kom fra - damer på tur sørger alltid for for medbragt niste for minst to dager, må vite. Har aldri opplevd noe annet.
Etter noen dager, kan svermen inspiseres, og det er et syn å se hva de har utrettet på så kort tid: Flotte utbygde tavler er gjort klare for egglegging og ny ekspansjon, og ei dronning går der og legger egg som om sverming var et fremmedord.
Som svermer er ikke biene aggresive. De har forlatt kuben som de vanligvis forsvarer og viser ikke rare forsvarsevnen. Er du heldig :-), kan du få stikk, men vanligvis kan de håndteres uten å angripe. Derimot når de er etablerte i ny kube, er svermer fra sinna kuber igjen sinna.
BYTTE AV SVERMEDRONNINGER
Så sant du vil ha kontroll på sverming i bigården, må svermedronninger skiftes ut med dronninger som er svermetrege. Slike får man kjøpt fra avlere, og de stammer fra selektert avlsmateriale som har vist seg svermetregt ved normal drift. Sverming er så ødeleggende for honningutbyttet at dette bør man prioritere å bruke penger på. Er Kr 450,- mye penger for å slippe sverming de neste åra? Hvor mye tar du pr. kilo honning du selger privat og hvor mange kilo skal til for å betale ei god dronning? Du finner nok ut at dronningskifte er god butikk framfor å miste 10kg honning ved sverming.
Villsvermer med ukjent opprinnelse er det en risiko å ta inn i bigården da de kan være bærere av yngelråte og andre sykdommer. Forhør deg med birøkterlaget om karantenebigård for svermer. Til slutt, har du svermer som setter seg høyt i et tre og på samme sted hver gang, sag ned greina, eller om nødvendig hele buska for å løse problemet. Svermene lukter at her har det hengt svermer før og søker til slike steder.
SLANGEBRETT
En metode til er også brukt til å få biene ut av kassene, og det er slangebrettet. Man lager et brett med ca 5cm høye karmer, tilsvarende mål som et dekkbrett. I kanten, nær et hjørne, borres et 3cm hull og det settes inn en ca 10-15cm plastslange eller en rull av fluenetting formet som et rør. Slangebrettet settes på en kubekrakk helt inntil den kuben som skal høstes med slangen stikkende bort til enden av bunnbrettets flyåpning. Så løfter man alle honningkassene med bier i over på brettet og legger på dekkbrett og eventuelt tak. Kuben som skal høstes, får tomkasse med honningtavle i over dronninggitteret. Nå går biene ned gjennom kassene og ut slangen og havner i flyåpningen der de går inn. Etter 1-2 døgn er kassene tomme og kan kjøres bort. Noen bifolk finner ut at det er skjedd noe med skattekassene og finner veien inn via slangen og frakter honningen inn i kuben igjen, men det er svært sjeldent, spesielt om slangen er laget av netting.
HØSTING AV SOMMERHONNINGEN OG BEHOV FOR PLASS OG FÔR
Sommertrekket på bringebærblomster går mot slutten i siste del av juni og begynnelsen av juli, men fortsatt kan mange ha trekk som gir honning i kassene. Om du har store felt med hvitkløver eller lindetrær som blomstrer i nærheten, kan det i gode år bli en forlenging av sommertrekket med ca 2 uker. Likevel er midten til slutten av juli tidspunktet for høsting av skattekasser og slynging av honning.
SELVE HØSTINGEN.
Til nå har biene fått skattekasse etter skattekasse og tatt de i bruk både som plass til egen ekspansjon som bifolk og til samling av honning. Ofte står det nå så mange kasser på kubene at de rager over hodet til birøkteren. Slike kuber kan ha nærmere 100kg honning der de står som levende bevis for flinke bier og godt sommertrekk, og nå skal de høstes.
Uansett hvilken metode du velger, skal antall kasser reduseres og plassen innskrenkes i forhold til starten for høstingen fordi biene ikke har behov for all plassen når honningen er tatt. Det beste tidspunktet for åpning og høsting, er når biene har begynt å roe seg på ettermiddag og kveld. Slik slipper du å få oppmerksomheten fra alle trekkbiene som nå er i røvermodus.
VALG AV METODE.
Finn deg først ei helkasse full av 8 tomme, utbygde tavler og flytt 2 tavler med honning over slik at kassa får 10 tavler. Har du halvkasser over dronninggitteret, må du rigge til 2 kasser som beskrevet. Dekk til disse kassene så bigårdens bier ikke kommer til. Finn i tillegg ei tom kasse uten tavler i som du skal samle honningtavler i om du børster. Du trenger også noen ekstra dekkbrett eller til nød kan du låne nabokubenes tak.
Løft så alle skattekassene av kuben, helt ned til dronninggitteret og sett de på dekkbrettet eller nabokubens tak om det er mer praktisk.
HØSTING MED BIBØRSTE
Ei og ei tavle tas ut av skattekassene, ristes med bege hendene og børstes ren for bier. Tavla settes i ei kasse som står på tett underlag og får dekkbrett på seg hver hang ei ny tavle settes inn. Røverbier vil fort invadere kassa om ikke den blir dekket til. Dette er en enkel måte å høste på. Men har du mange kuber, blir du gåen i albuene av ristingen.
Biene liker ikke bibørsten, og det kan derfor bli en del bier i lufta og litt aggresjon. Metoden krever ei tom kasse når du starter, men når den er full, har du ei ny kasse som kan brukes. – den som sto på kuben. Slik forflytter du deg gjennom hele bigården til alt er høstet.
Husk å sette på mer plass til biene når du tar av alle honningkassene, og det må være mat igjen i kassene når du forlater kubene. Å feie biene av kassene og opp i kubene kan være vanskelig når kuben er 2 meter høy. Se opp for røving – det er vanlig ved bruk av bibørste ved høsting av svake kuber. Bilde: Honey Bee suite.
Innvintring
Det er alltid spennende å gi biene vinterfôret fordi her legges grunnlaget for en god overvintring, eller en dårlig. At kubene tar nok sukkerlake/ferdigfôr til å holde ut til våren kommer, er det viktigste. En sterk kube kan overvintre på 12 kg sukker, men da kan det bli lite i mai og juni å leve av, kan supplering være nødvendig.
VARIASJONER PÅ NEDTAK AV FÔRET
Kuber som er flinke til å samle honning, tar fôret i løpet av timer mens kuber med lavt honningutbytte på sommeren viser at de må ha lengre tid til å ta ned fôret. Trolig skyldes dette arvelige egenskaper slik som forskjell i størrelsen på honningblæra, svakere samlerinstinkt, innavl og andre faktorer som gjør at det er variasjoner i evnen til å samle honning, og da også evnen til å ta ned fôret.
Noen kuber går nærmest inn i en depresjon når de er presset ned i yngelrommet og fått fôrkaret på plass. De tar ikke fôret selv om sukkerlaka er centimetre fra der de sitter. Da er det nødvendig å tømme sukkerlake langs kanten på fôrkaret slik at de kan følge sølet av laka opp i karet. Man må altså lede de på vei. Så mens svake terke kuber kan ta ned et fullt fôrkar på 1-2 døgn, kan svake kuber trenge 4-5 døgn. Utbygging av 10 tavler i yngelrommet kan ta bare 1-2 døgn i sterke kuber, men fyller bifolket på med sukkerlake for fort, kan tavlene sige før de er fylt og forseglet. Styrken i tavlebygget er rett og slett ikke sterkt nok til å bære tyngden. Dette er en risiko dersom kuben får bare byggevoks og har sterk samleiver.
Det er vanskelig å beregne mengden kubene kan ta ned. Selv justerer jeg inn plassen i kuben etter bifolkets styrke og fôrer så lenge de tar ned, i forhold til de som gir 12kg enten de er sterke eller svake. Ulempen ved å gi mindre enn det er lagringsplass til, er at man risikerer at tavler ikke blir forseglet og at det er skvetter som mugner og gjærer i slike tavler.
FÔRKAR MED VARIASJONER
Det finnes flere typer massefôrkar, og alle har sine styrker og svakheter. Isoporkar med sein vinterfôring, isolerer mot varmeavgivning fra bifolket og fôret kan bli så kaldt at biene ikke tar det. Dette kan man også oppleve i svarte plastfôrkar dersom man venter til oktober med å innvintre. Fôrkarene virker fint når temperaturen er gunstig og bifolket vet at det er mat der oppe. I det hele tatt er det en god regel å komme i gang med fôringa mens det er så varmt at biene kan fly. Tar ikke biene fôret i løpet av 5-6 døgn, har det lett for å mugne fordi det blir varmet opp av å stå over yngelrommet. Dette kan også skyldes at det ligger så mange døde bier i nedgangen til fôret etter for brå påfylling slik at biene ikke kommer til fôret (se bildet). Stanser biene med å ta ned fôret etter å ha vært ivrige lenge, er det sprengfullt der nede. Ikke bryt fra hverandre tavlene på høsten for å gjennomgå kuben. Nå er tiden for inspeksjoner over. Inngriping etter innvintring fører til masse døde bier om de sitter trangt. Kjedelig er det å finne fôrkaret fullt av bier fordi det enten er feilkonstruert med glipe mellom plexiglass og svart plast, eller du har lukket for dårlig på toppen slik at bier og veps har fri tilgang. Tidligere var det små fôrkar med blikkbokser som man satte over hullet i dekkbrettet. Disse "Idealkarene" måtte fylles opp hver kveld og resulterte også i at masse bier druknet langs kanten eller at de kom ut i blikkboksene og druknet der. Det ser ut til at alle kar der biene har tilgang til flytende fôr, kan gi døde bier. Ferdigfôr i bøtter fungerer også fint dersom temperaturen ikke er for lav. Ferdigfôr er så viskøst, og det kan virke som jo senere man får satt denne foringen fra spannene i gang, jo vanskeligere er det også her å få biene til å gå opp å ta fôret. Tømmer du ferdigfôret over i vanlige fôrkar senhøstes, viser det seg at biene tar det fortere.
For de fleste går innvintringen fint, biene tar fôret i rikelig monn, modner det og forsegler cellene slik at det holder seg gjennom vinteren. Når alt er tatt ned, tas fôrkarene bort, vaskes grundig og lagres til neste høst. Kubene lukkes og står urørt fram til oksalsyrebehandlingen i november/desember.
PROBLEMER:
Tar ikke kuben fôret, kan den være dronningløs. Dette er det enklest å finne ut før de har fått fôrkar med lake i. Sjekk derfor at de har dronning før fôring og forene svake dronningløse bifolk med dronningriktige om nødvendig. Min erfaring er at et bifolk med eggleggende arbeider kan forenes med en kube der dronninga legger egg uten at dette skaper problemer. Pass på at det ikke går ei ungdronning i kuben slik at det havner 2 dronninger i den sammenslåtte - da blir det slossing og bare en tilbake, og kanskje den som du ikke vil ha. Det er ikke nødvendig å riste biene fra kuber med eggleggende arbeider ut på bakken om de skal forenes med en annen. Avispapirmetoden benyttes. Tar biene lite fôr, men er dronningriktige, er de ikke sterke nok til å ta fôret fra fôrkaret og må fôres enten med dryppfôrer eller fôrkar som henges inn i yngelrommet for å få nok vinterfôr.
Vårutvikling i bifolket
Ved innvintring i september/oktober har bifolket en bistyrke mellom 10.000 og 20.000 individer. Dronene er normalt kastet ut og de overlever som et hunnlig samfunn. Aldersfordelingen er slik at de fleste av vinterbiene er født i siste del av juli til midten av august, altså et spenn på ca 4-6 uker uker. Noen få stammer fra siste del av august til midten av september også, men da er det stort sett slutt. Innvintring på 8 tavler tar vi som et utgangspunkt. Selve innvintringen, men utbygging av byggevoks, og modning av fôret ved å blåse i tavlegatene, er en stor påkjenning for de eldste biene, men de deltar i arbeidet. I oktober når fôrkarene tas av, roer det hele seg og klasen dannes etter hvert som temperaturen synker. Eggleggingen skal nå stanse helt, eller kun noen egg blir lagt. Aldersforskjellen på biene begynner på førjulsvinteren å kreve sine første døde bier, gjerne i desember, men det store raset kommer når kuben møter vinterkulda for alvor i januar og februar når biene må bruse for å holde varmen. Gamlebiene faller da ut av klasen og ned på bunnbrettet hvor de helst skal tørke og ikke råtne. I mars, når vi rengjør brettet, er de fleste av de gamle biene med som avfall når vi tar vårrengjøringa, eller de dør de neste ukene. Dette tapet av bier fram til 1.3. er ingenting vi får gjort noe med. Juli-biene har vært innebier og trekkbier og har ikke fettreserver som gjør at de kan holde ut videre (det som skiller vinterbier og sommerbier.) Livet er over og de har bidratt gjennom storparten av vinteren med å holde varmen. De biene som fortsatt lever, har nå en kjempeoppgave, nemlig å få en helt nytt bifolk opp å gå av årets avkom. Temperaturen må opp til 34 grader og dronningas egglegging og yngelpleie blir fokuset framover.
Vi birøktere er klar over denne viktige jobben som starter i mars og øker i styrke helt fram til sommertrekket. Kurven under viser en normal død og vekst i et bifolk med angivelse av bistyrke og tid i måneder. Som diagrammet viser er det en periode på våren der man har gamle bier på vei ut og ei rød kurve med nye bier i vekst. Perioden fra 1.3. til 1.5. er det stor utbytting av bier i kubene og en skanse til å beholde gamlebiene lengst mulig.
TO METODER
Det er det to måter å se vårutviklingen på:
1) La biene utvikle seg selv, sørge for at de har fôr og la temperatur, trekkplanter, tiden og naturen styre utviklingen.
2) Se om det er mulig å få et forsprang på den naturlige utviklingen ved å utnytte de eldste biene til yngelpleie og varmeutvikling før de flyr ut og dør.
Det ser nemlig ut til at riktig utnyttelse av bistyrken med stimuli før seljetrekket setter inn, kan få ynglingen skikkelig i gang. Dette forspranget greier vanligvis ikke de kubene å ta igjen som ikke er stimulert. De har sittet rent for lenge inne uvirksomme uten å kunne fly ut for å hente pollen og vann som er helt nødvendig for vårutviklingen. Fordelen med sterke kuber på våren er at man kan utjevne bistyrken, ha overskudd av bier til avleggere eller få mer honning enn uten stimulering
PROTEIN, FETT OG KARBOHYDRAT
Biene er som andre levende skapninger der næringsstoffene protein, fett og karbohydrat er nødvendig for en normal fordøyelse og kroppsutvikling. Karbohydrater har biene på våren via den sukkerlaken vi har gitt de på høsten. Fett og protein får biene gjennom pollenet de samler. Pollen inneholder i tillegg vitaminer og mineraler som er nødvendig for at biene skal holde seg friske.
På våren, før temperaturen har økt slik at biene selv kan samle det de trenger, har de rett og slett ikke annet enn karbohydrat. Karbohydrat kan voksne bier overleve vinteren på, men yngelpleie trenger tilgang på proteiner og fett fra pollen for å komme skikkelig i gang. Derfor blir det lite av egg og yngel før biene selv i kalde vårer tar sjansen på å fly ut for å samle det som skal til.
Tilbakeslag i været innvirker dramatisk på dronningas eggleggingskapasitet når biene er helt avhengig av å samle alt selv. Ofte får vi 2-3 uker med kaldt og bløtt vær på våren som helt forhindrer at biene kommer ut. En gjennomgang av yngelrommet etter en slik periode, viser ikke egg og åpen yngel og bier som sliter med å komme videre i utviklingen av samfunnet. Spesielt ser man dette i kuber med krainerbier. Dronninga stanser fullstendig eggleggingen så snart de blir sittende inne og starter ikke opp igjen før det er utflukt og pollen og vann kommer inn. Denne start/stopp egenskapen kan også finnes igjen på andre biraser, men ikke så markant som på krainerbier.
Så er det hovedsakelig pollen som er flaskehalsen på våren i tillegg til tilgang på vann. Et bifolk i full egglegging trenger ca 2-3dl vann i døgnet som de henter på spesielle steder.
POLLENERSTATNING
For å få biene i gang tidligere enn hva naturen tilbyr de, kan vi gi kubene pollenerstatning. Pollenerstatning er ei plate, som en tykk deig laget av soyamel, eggehvittepulver, gjærekstrakt, sukker og vann. Ofte er noen mineraler og vitaminer tilsatt. Denne deigen formes til plater med tykkelse ca 1cm. Med denne tykkelsen kan platene legges under dekkbrettet oppå bærelistene. Det er viktig at platene får beholde plastinnpakningen på toppen mot brettet slik at de bare er tilgjengelige fra undersiden og fra sidene, ellers tørker de ut. Honningcentralens Kvikkpollplater er godt egnet til vårstimulering, men er avhengig av at biene kan fly jevnlig for å hente vann.
TILFØRSEL AV VANN OG SUKKER
Noen birøktere setter på et glass med vann snudd i hullet på bitømmerbrettet, noen gir biene honningvann og noen gir de fortynnet sukkerlake for å tilføre det vannet som de ikke kan få tak i på grunn av lav temperatur. Det er overraskende hvor mye rent vann som forsvinner dersom biene ikke kan hente det ute. Fortynnet sukkerlake har to funksjoner, det gir et kunstig trekk i kubene og kraftig yngling, og det tilfører nødvendig vann. Noen bruker også Apifonda eller Fondabee fôrdeig, men mange mener denne stimuleringen som bare gir karbohydrat ikke tilfører biene det de mest trenger på våren, nemlig proteiner og fett. For å redde kuber man er usikker på har fôr nok, er hvit fôrdeig fin, og noen mener den også virker positivt inn på ynglingen. Her er meningene forskjellige.
En kombinasjon av at biene har karbohydrat i tavlene, får pollenerstatning og tilføres sukkervann/honningvann , mener mange er optimalt når man ønsker å få biene i gang før gamlebiene dør og før de kan fly ut selv.
Å LEGGE PÅ POLLENERSTATNING OG TILFØRE VANN
Vi er så alt for redde for å forstyrre bifolket på våren. Åpner du en kube i mars eller i begynnelsen av begynnelsen av april i kaldt vær, vil de bruse litt idet du tar av dekkbrett/plast. En liten blås med røykpuster eller noen spray med melkesyreoppløsning, så er biene borte fra topplistene. Kun få tar til vingene i slikt vær. Fjern villbygg, legg på ei halv plate Kvikkpoll, sett inn eventuelt dryppôrer og lukk igjen. Skal du ha tilført vann gjennom dekkbrettet, er det viktig å legge pollenerstatningen til side for bitømmerhullet.
TILFØRTE MENGDER
Et sterkt bifolk vil i løpet av ei uke ha spist opp ei halv plate Kvikkpoll pollenerstatning, og bør få ei ny halvplate når den første er borte. Dryppfôring kan stå på med ca 5-10 dråper i minuttet, 5 dråper gir ca 300ml i døgnet og 10 dråper gir ca 600ml pr. døgn.. Se til at bifolket har plass til all yngelen, og om du dryppfôrer mer enn 10 dråper i minuttet, bør det være plass til å lagre overskuddet. Ta da ut pakkvegger og gi mer plass om det er nødvendig.
BARE POLLENERSTATNING ELLER FÔRDEIG
Om du bruker bare pollenerstatning eller fôrdeig, kan du oppleve at bistyrken går tilbake i stedet for å gå fram. Dette skyldes at vannmangel tvinger trekkbier ut selv om det er vind og under 8 grader. Slik mister man masse bier og vårstimuleringen blir i stedet vårknipa. Om du ikke ønsker å tilføre væske til biene, er det best å vente med å legge på pollenerstatning til de selv kan fly ut etter vann de fleste dager. Vi snakker da om midten av april.
RESULTATET AV GOD VÅRUTVIKLING
Forhåpentligvis har man fått sterke kuber i mai som kan deles til avleggere eller gå fram mot sommertrekket med stor bistyrke. Ta høyde for svermefaren ved tidlig vårutvikling om du har svermevillige bier. Til slutt vil jeg si, at om du er nybegynner, er det viktig å la naturen gå sin gang og lære mest mulig om biene før du starter med vårstimulering. Du kan ved å gjøre dette feil, påføre biene problemer som de og du må slite med videre. Snakk med mentoren din eller birøkterlaget og følg deres råd som kjenner til lokale klimaforhold og bienes vårutvikling der du bor.
Bruk av propolis og voksbygg
Mange opplever at biene bruker mye propolis i kubene på høsten og kitter fast tavler og dekkbrett. Andre finner mye villbygg under dekkbrett og fôrkar. Villbygg av voks kommer dersom biene har mere mat enn de har plass til. Da begynner de å bygge voksbygg der det måtte være plass, og det hender til og med at de skjøter på tavlene under, ned mot bunnbrettet. Voksbygg skrapes eller skjæres bort og kan smeltes om dersom man samler på det.
Propolis, som er en klebrig voks som biene samler fra knoppene på trærne, brukes til å tette alle sprekker , da også mellom kubens rammer og kubeveggen. Noen ganger går de i gang med å "tapetsere" veggene på kuben med et tynt lag propolis, og alle fire hjørner blir ofte klint til med. propolis Noen ganger har jeg funnet en lang gardin, ca 2cm bred, hengende fra bunnlisten på den ytterste tavla, nærmest flyåpningen. "Propolisgardina" hadde trolig i oppgave å stanse trekken inn i kuben.
Propolis er antimikrobiell og isolerer eventuelt mot smittestoffer i samfunnet. I tillegg er det jo en fordel for biene å stenge igjen alle sprekker som skadelige småkryp kan gjemme seg i.
Bruk av propolis er tildels raseavhengig. Kaukaser- og italienerbier er berømte for å kline ned kubene med propolis som setter seg på kubeskrape og hansker. Udregelige greier, men for biene er jo dette gull verd. Propolis betales godt dersom man finner rette oppkjøper. Det brukes som naturlig antibiotika bl.a. ved sår hals og forkjølelse. Kan tygges som tyggegummi og gir da en kraftig effekt i munn og hals. Bildet viser et bifolk i Italia som brukte masse propolis, se langs kanten av isoportaket. Kuben var plaget av små maur, så det var viktig å holde alle små åpninger tette.
Når året er omme
Nå har de siste innvintret kubene sine, og har du ikke det, haster det svært med å komme i gang! Sjekk bunnbrettene dine, at flyhullspinner (gamle brett) er på plass og at flyåpningen ikke overskrider 8mm fo å hindre mus å komme inn. Har du de store sorte fôrkarene på enda, er det to måter å ta de av på:
1) Vent til en varm dag da biene er ute og flyr, ta de av og bank biene ut av karene før du stabler de sammen og tar de (og bier) med deg hjem.
2) Ta av tak og isolasjon en kveld med ei kjølig natt i sikte og la kubene stå slik med karet åpent til neste dag. Blir det kjølig, trekker biene helt ut av karet og godt ned mellom tavlene og karet kan tas av uten at ei bie flyr opp. Velg selv hva du foretrekker. Det er heller ingen ting i veien for at karet kan stå på enda noen uker, men det er jo godt å kunne avslutte arbeidet før høstregn og vind tar over.
Skrap av propolis og voksrester på dekkbrettet slik at når du legger det på, blir det rimelig tett rundt kantene. Legg på isolasjon, tak og en stein eller stropp det for å unngå at vinden blåser taket av.
Har bunnbrettet nok lufttilførsel til kuben? Les gjerne stykket i siste Birøkteren om åpent bunnbrett med fluenetting i hele brettets flate. Jeg kan underskrive på at vinteren som kubene sto med åpne bunnbrett var den tøffeste siden 1990 da jeg kom til Østfold og jeg fikk utskrift av alle registreringene fra Meteorologisk Institutt som viste temperaturene og været hele vinteren.. Har du erfaring med mugg på tavlene om våren, ei suppe av døde bier på bunnbrettet og masse døde bier ved utvintring, ja da har det vært for lite luftsirkulasjon i kuben. Kanskje skal du trekke innskuddsbrettet helt ut og heller legge ei papplate under bunnbrettet oppå kubekrakken, slik jeg praktiserer det? Mine kuber er knusktørre om våren, døde bier er frysetørket og det holder bare å dunke i nettingen, så er brettene frie for vokssmuler og døde bier. Vasking og flambering er fremmedord og forteller at det har vært for rått der inne om du trenger det.
Nå i oktober er det faktisk ganske mye yngel i midten av yngelrommet. Dronninga startet egglegging når fôret ble hentet av ivrige bier. Slik er jo naturen, at når det høstes store overskudd og mye næring, da starter også formeringen. Det er derfor viktig å vente med oksalsyrebehandlingen til all yngel er krøpet og all midd er ute av cellene. Tidligst er det slik i første uka av novemver. Da har bifolket også trukket seg så kraftig sammen for å holde på varmen, at vi kan vurdere bistyrke og mengden oksalsyre som skal brukes.
Fram til da er det viktig at kubene får stå i fred og ikke åpnes i utrengsmål. Biene er nå i vintermodus og greier ikke å lette fra bakken om de faller på utsiden av kuben. Kroppstemperaturen er for lav til det.
Oksalsyrebehandling med spraykanne der dysa reguleres slik at strålen blir som en strek. Lett å treffe biene mellom tavlene og gir riktig mengde for bistyrken. Les om oksalsyrebehandling, blandingsforhold, mengde oksalsyre pr. tavlegate m.m på denne lenken. http://apinor.no/…/data…/Apinor_syrepakka_bruksanvisning.pdf
Vinteren 2010/2011 med snø i november som lå langt på våren og temperaturer i lange perioder ned mot -30 grader. Alle kubene mine sto med bare fluenetting i bunnen, pip åpne ned. De brukte mer fôr, var knusktørre på våren og kun en liten avlegger døde denne vinteren som hadde fôr, men rotet seg inn i et hjørne og kom ikke tilbake til maten fordi det var for kaldt da den sto på 1/2-kasse svært nære nettingen og ute-temperatturen. Måtte fôre litt på våren for flyenetting rett ned denne vinteren hadde ført til høyt fôrforbruk. Kubene mine står kun med nettingbunn nå også, men bunnbrettene står på ei metallplate som skjermer for vind opp i tavlegatene.
Når fôrkarene tas av etter ei kald natt. Som dere ser får jeg jobbe i fred. Biene har trukket unna karet og kommer ikke opp. Kan til og med skrape vekk villbygg uten nevneverdig interesse fra biene.
Hvordan få kubene sterke til innvintring
Mange er nå i gang med å ta av sommerhonningen og opplever nå bikubene på sitt sterkeste. Masse bier, godt med yngel, men etter hvert som trekket gir seg, vil også ynglingen avta betraktelig. Dette er tiden mange bruker til å øke antall kuber ved å dele kubene og sette inn nye dronninger i avleggere. Utfordringen vil bli å få de sterke nok til at de greier å overleve vinteren. Selv sterke kuber nå med eldre dronninger, går drastisk tilbake i bistyrke og kan ha bistyrke 7 eller lavere ved innvintring. Ønsket er jo å ha sterke bifolk ved innvintring, også at avleggerne er sterke nok. Det er kort tid å få avleggerne sterke nok, for i slutten av august, begynnelsen av september skal sukkerfôringen starte om alt skal gå greit.
har du unge dronninger, er dette til stor hjelp. Årets dronninger yngler svært bra utover høsten, men dronninger som har 1-2 eller 3 sesonger bak seg, sakker nå etter. Dette skyldes også at trekket er over, og uten trekk, lite yngling.
For å holde bikubene i gang, kan man legge på pollenerstatning, og skal du ikke på lyngtrekk og tar all sommerhonningen nå slik at det ikke blir honningforfalskning, kan du gi biene sukkerlake jevnt og trutt i innskuddsfôrer eller via et glass på toppen av dekkbrettet. Dryppfôring nå er en slik stimulering til mer yngel. Dryppfôreren gir hele tiden en viss mengde sukkerlake som du selv kan justere opp og ned og som blir et kunstig trekk inne i kuben. Da kubene har store mengder trekk- og husbier, blir sukkerlaka fort lagret, tørket eller forbrukt av de store mengdene bier vi har i alle kubene. Muligheten er derfor til stede for at dersom du ikke skal på lyngtrekk, eller har sene trekk som gir honning (honningforfalskning), kan tidlig start på innvintring med sukkerfôring over tid, både stimulere yngling i bifolket og gi forseglede sukkertavler på et tidspunkt på året der biene vanligvis sikrer vinterforrådet og har bistyrke og arbeidere nok til at jobben ikke er en belastning.
Utbygging av nye tavler under slik langtidsfôring med så store mengder bier til rådighet, er også svært gunstig og går fint med et slikt kunstig trekk. Trolig er vi nå kommet så langt på året at utbygging av nye rammer også kan gjøres i yngelrommet uten at vi får dronebygg i tavlene. Gamle yngetavler kan da flyttes over dronninggitteret og byggevoks settes ned i yngelrommet, men da må det fôres for å få utbygging. Ikke glem fôrsituasjonen framover når du tar vekk alle skattekassene med honning slik at bienes lager av mat blir dramatisk redusert. Da er det viktig at du lar noe være tilbake slik at de ikke sulter og dør om det skulle sette inn med ei uke regnvær. Tar du alt, må du gi de sukker i en eller annen form, enten flytende eller som tørrsukker. Tørrsukkerfôring er kun nødproviant for biene. Du får ingen økt yngling ved å gi de tørrsukker, snarere tvert om, ynglingen avtar fordi det ikke er en stimulering, men du forhindrer at de dør.
Høsting av honningtavlene
Måten birøktere tar fra bikubene honningtavlene, varierer mye. Her er noen teknikker som brukes. Felles for de fleste er at du som enkeltperson på denne jobben trenger å ta med deg kun 1 tomkasse til bigården uten rammer. I tillegg må du ha med det kasser med utbygde rammer som skal settes på etter kubens plassbehov. Ikke glem å sette igjen fôr slik at kuben skal kunne greie seg nå når trekket er over. Ved alle teknikker settes kuben sammen igjen etter inngrepet, så nevner jeg ikke det.
1) Med bibørste:
Kuben åpnes og ei og ei tavle tas opp, kostes med ei bibørste fri for bier og settes ned i ei ventende tomkasse med dekkbrett. Noen starter med å riste biene av tavla og deretter bruker børsten. Dette anbefales ikke for større bigårder da det røyner på muskulaturen ved albueleddet.
2) Med bitømmer:
Honningkassene løftes av, det settes på ønsket antall tomkasser, det legges en bitømmer i plast (trapes eller sirkel) på bærelistene i øverste tomkasse, et dekkbrett settes på med hullet over bitømmeren, og honningkassene på toppen. Biene vil nå føle seg dronningløse og begynner å vandre ned mellom rammene og gjennom bitømmeren. Etter 3-4 dager er kassene praktisk talt tomme for bier. Derimot, er dronninga kommet gjennom dronninggitteret, er det fortsatt masse bier i kassene fordi det er yngel der som de aldri forlater. Det finnes en liten bitømmer som settes i det ovale hullet i dekkbrettet også med små fjærer i. Denne har sine svakheter med at fjærene ikke virker som de skal. Anbefaler de to nevnte i plast.
3) Slangebrett:
Et brett med tett bunn og ca 3cm karmer rundt, settes på en krakk forran flyhullet. I karmen er det boret et hull tilpasset 3/4" hageslange. Slangens lengde er 10-15cm og berører en av endene på kubens flyåpning. Ta av honningkassene med biene i og sett de på slangebrettet med dekkbrett og tak på. Biene føler seg dronningløse, går ned mot brettet , ut av slangen, ender på kanten av flybrettet. Der finner de veien inn selv, selv om de ikke har fløyet ut og er husbier. Denne teknikken tar også 3-4 dager før kassene er tomme for bier og kan tas med til slyngerommet. Minus med metoden er at noen bikuber med ekstra kreative og kloke bier, sier fra i kuben hvor de har tilbrakt dagene de har vært borte og en horde trekkbier går inn gjennom slangen, tømmer kassene for honning og bærer den inn i kuben igjen. Da er du like langt, men det skjer ganske sjeldent.
4) Løvblåser:
Større birøktere bruker en motorisert løvblåser. Kasseneløsnes fra kuben, vippes slik at bunnlistene står loddrett og peker med bunnen ut mot forsiden av kuben. Alle biene blåses ut av kassen og flyr inn gjennom flyåpningen for egen maskin. Metoden er rask og effektiv. Husbier og ungbier finner veien inn selv om de ikke har vært på vingene før, mener brukerne av løvblåsere. Dette er en enkel og rask metode.
5) Bruk av kompressor:
Temmelig lik løvblåsermetoden, men en liten kompressor skaffer luft og får strøm fra et mobilt strømaggregat. Honningkassen settes på en kubekrakk som står oppå kledet, rett forran kuben. Til å fjerne biene brukes trykkluftslange og en blåsespiss. Biene blåses ut av tavlegatene og ned på et klede festet til flyåpningen, og biene går så opp kledet og inn i kuben. Biene kan også brukes til å lage skaksverm med. Human måte der få bier går tapt og nesten ingen skades.
6) Bittermandelolje:
Et sterkt luktende og flytende middel som lukter mandelessens. Man bløter to stk 3cm brede stoffstriper, 30cm lange med bittermandeloljen og legger de under dekkbrettet på den øverste skattekassa. Bieneskyr denne lukta og trekker ut av kassene og ned mot yngelrommet. Kassene kan så plukkes av etter 10-20 minutter og er praktisk talt frie for bier. Bittermandelolje kan sette smak på honning i ikke forseglede tavler og må luftes godt ut før slyngingen kan starte. Svært effektiv måte. Om man bruker for mye bittermandelolje, kommer biene ut av flyåpningen og blir sittende på utsiden av kuben. Jeg er i tvil om HC aksepterer høsting av honning ved hjelp av bittermandelolje. Bildene viser høsting med kompressor.
Innhenting av svermer
Da svermene henger seg opp på forskjellige steder, både høyt og lavt, kan det være vanskelig noen ganger å få tak i de. Førstesvermen som inneholder mordronninga setter seg vanligvis ganske lavt, mens ettersvermer med jomfrudronninger setter seg ofte høyere. Ok, så der sitter den hos naboen eller på egen eiendom, hva kan du gjøre raskt?
Gjør klar en kasse med dekkbrett og med 10 rammer for en sterk sverm, eller færre rammer for 2. eller 3. sverm, alt etter hvor stor svermen er. Fyll ut med pakkvegger om plassen i kassa er for stor. Sett kassa på bunnbrettet rett på bakken. Legg et gammelt laken, et glatt tøystykke eller ei papplate forran kuben med enden under bunnbrettet. Klede kan du feste til bunnen på flyåpningen slik at biene kan gå rett fra tøystykket og rett inn i kuben. Nå er alt klart for svermen. Spray gjerne biklasen med litt vann for da mister den flygeevnen og sitter ekstra rolige under den videre behandlingen. Sitter den lavt i ei tynn grein, kan du forsiktig klippe den løs med greinsaks og bære den til kassa. Fremme ved kassa kan du legge greina forsiktig ned forran kuben eller riste biene ned på kledet med et rykk, helt inntil flyåpningen. Biene vil nå kjenne lukta av rammene og tåge inn til fots til alle er inne, Er du heldig kan du stå å se at dronninga finner veien inn.
SØPPELSEKKMETODEN
Jeg har ofte reddet svermer i søppelsekk, og det går fint nesten uansett hvor svermen setter seg. Da biene utvikler mye varme, er det viktig at svermen blir i sekken bare maks 4-5 minutter, ellers dør de. Tre søppelsekken forsiktig rundt svermen - om nødvendig, fest søppelsekken med stiftemaskin eller teip så åpningen blir lett å kontrollere, gi greina et kraftig rykk, så biene deiser til bunns i mørket i sekken, lukk sekken med hendene og skynd deg tilbake til kassa som venter. Tøm biene ut forran kuben og de finner veien inn på vanlig måte.
HENTING PÅ HUSVEGG ELLER UNDER TAKSKJEGG
Stift søppelsekken fast langs veggen, hold i kanten av sekken og styr den under svermen, fei biene med bibørste ned i sekken. Biene greier ikke å fly opp av sekken så de blir der til du er ferdig.
HØYTHENGENDE SVERMER
Her må stige og halmkube fram, eller at greina kan klippes av å svermen ristes ned i søppelsekken eller halmkuben. Har du laget deg en ring av tynt armeringsjern og festet den på ei lang list, kan du teipe søppelsekken på ringen som i et søppelstativ slik at den holdes på plass og er åpne, Stå under treet, løft lista opp og tre sekken opp over svermen der den henger 4-5 meter over bakken. Med sekken rundt svermen, river du svermen løs fra greina med et par kraftige dunk OPPOVER i greina med enden av lista. Svermen deiser da ned i sekken, lista tas ned og sekken tømmes på vanlig måte. Svermer som sitter innfiltret i greiner, og er umulige å komme til, kan selv gå inn i kassen om man fjerner bunnbrettet og stropper den fast over svermen. De kjenner da lukta og går opp. Halmkube som det er fanget sverm i tidligere, lukter av sverm og biene kryper ofte opp i en slik dersom den henges over svermen.
STELL AV SVERM
En sverm har med seg nok niste til de neste 2-3 dagene og trengs ikke fôres dersom været og trekket er bra de neste dagene. Svermer er eksperter til å bygge ut rammer, så gi de gjerne godt med byggevoks, så er tavlene utbygd på 3-4 dager. Mor-dronninga kommer raskt i egglegging igjen, men er det ei jomfrudronning i svermen, går det noen dager før
den er kjønnsmoden og parret. Er svermen sterk og trekket i full gang, må den ha skattekasse og dronninggitter for det er mye trekkbier med som vil starte å samle honning etter kort tid. Noen ganger hender det at to kuber svermer på samme tid, og i kaoset setter svermene seg sammen til en kjempesverm der det kan være to dronninger. Behandlingen av svermen er lik som beskrevet over - dronningene ordner opp seg i mellom så det blir bare ei igjen til slutt. Gi de god nok plass til å huse en slik kjempesverm. Kanskje må to kasser stilles opp. Etter at biene har gått inn i kassa, kan den stenges (husk lufting) og fraktes dit den skal stå, enten den skal bæres eller biles. Det kan være gunstig å vente til kvelden med å frakte de når biene har roet seg litt. Om det setter inn med dårlig vær, må svermen fôres med innskuddsfôrer eller at det løftes over fôrtavler eller honningtavler til den så den ikke sulter, men de første dagene er den selvforsynt med egen medbragt mat fra den kuben den kom fra - damer på tur sørger alltid for for medbragt niste for minst to dager, må vite. Har aldri opplevd noe annet.
Etter noen dager, kan svermen inspiseres, og det er et syn å se hva de har utrettet på så kort tid: Flotte utbygde tavler er gjort klare for egglegging og ny ekspansjon, og ei dronning går der og legger egg som om sverming var et fremmedord.
Som svermer er ikke biene aggresive. De har forlatt kuben som de vanligvis forsvarer og viser ikke rare forsvarsevnen. Er du heldig :-), kan du få stikk, men vanligvis kan de håndteres uten å angripe. Derimot når de er etablerte i ny kube, er svermer fra sinna kuber igjen sinna.
BYTTE AV SVERMEDRONNINGER
Så sant du vil ha kontroll på sverming i bigården, må svermedronninger skiftes ut med dronninger som er svermetrege. Slike får man kjøpt fra avlere, og de stammer fra selektert avlsmateriale som har vist seg svermetregt ved normal drift. Sverming er så ødeleggende for honningutbyttet at dette bør man prioritere å bruke penger på. Er Kr 450,- mye penger for å slippe sverming de neste åra? Hvor mye tar du pr. kilo honning du selger privat og hvor mange kilo skal til for å betale ei god dronning? Du finner nok ut at dronningskifte er god butikk framfor å miste 10kg honning ved sverming.
Villsvermer med ukjent opprinnelse er det en risiko å ta inn i bigården da de kan være bærere av yngelråte og andre sykdommer. Forhør deg med birøkterlaget om karantenebigård for svermer. Til slutt, har du svermer som setter seg høyt i et tre og på samme sted hver gang, sag ned greina, eller om nødvendig hele buska for å løse problemet. Svermene lukter at her har det hengt svermer før og søker til slike steder.
