Kubenes volum reduseres ved høsting, og det er ikke uvanlig at kubene på dette tidspunktet er kjempesterke og ikke kommer inn selv med 3 tomme kasser tilgjengelig etter at honningkassene er tatt. Det er vanlig at noe bier sitter på utsiden , men kommer inn dersom de blir røkt litt på eller får en dusj fra spraykanna. Biene kan sitte på utsiden av kuben selv om det er god plass på innsiden, spørr ikke hvorfor det er slik. Bistyrken avgjør hvor mange kasser som skal bli med hver kube til lyngtrekket, men vanligvis holder det med 1 eller 2 målt som helkasse (2 til 4 halvkasser).

Skal du på lyngtrekk med kubene dine eller skal de stå hjemme? Skal de kjøres på lyngtrekk, må sterke kuber utstyres med vandregitter på toppen som slipper ut varme nedenfra under transporten. Bier kan bli svært urolige under transport og kan få panikk når de er innestengt, temperaturen stiger og biene dør i for tett kube. På med vandregitter og ut med plata i bunnbrettet er regelen ved vandring.

Kubene som står hjemme fram til innvintring i september, har ofte svært lite trekk, og bistyrken går som oftest nå sakte tilbake. Dette kan du redusere omfanget av. Du kan gi de Fondabee/Apifonda i pose på toppen av kuben, og avleggere kan stimuleres med dryppfôring og pollenerstatning for å få opp bistyrken til vinteren kommer og hver bie teller. Har du god kontroll med tilført sukkerlakemengde og drypptakt så den ikke lagres sammen med honning, kan du også dryppfôre sterke kuber og få masse ekstra yngel og gode vinterbier. Har du ikke trekk og du dryppfôrer med høy drypptakt, lagres sukkerfôret i tavlene. Disse tavlene er verdifulle fordi det blir kubens innvintringsfôr når du innskrenker plassen, eller de kan flyttes over til avleggerne. Avleggere som heller ikke har trekk, har svært godt av å dryppfôres. Nye dronninger, dryppfôring i kombinasjon med pollenerstatning, gir mye bier i kassene. Ved dryppfôring av avleggere er det viktig at avleggerne ikke får så mye at det renner over fôringskaret. Drypper det sukkerlake på nedsiden av kuben og avleggerne står i bigård med sterke kuber, går det ikke lenge før det er røving over en lav sko. Står derimot avleggerne for seg selv i en avleggerbigård, er ikke røving vanlig om det dryppes for fort.

Emner: Apifonda, Avlegger, Dryppfôrer, Fôr, Fôrkar, Halvkasser, Helkasser, Lyngtrekk, Melkesyre, Sukkerlake

Ved innvintring i september/oktober har bifolket en bistyrke mellom 10.000 og 20.000 individer. Dronene er normalt kastet ut og de overlever som et hunnlig samfunn. Aldersfordelingen er slik at de fleste av vinterbiene er født i siste del av juli til midten av august, altså et spenn på ca 4-6 uker uker. Noen få stammer fra siste del av august til midten av september også, men da er det stort sett slutt. Innvintring på 8 tavler tar vi som et utgangspunkt. Selve innvintringen, men utbygging av byggevoks, og modning av fôret ved å blåse i tavlegatene, er en stor påkjenning for de eldste biene, men de deltar i arbeidet. I oktober når fôrkarene tas av, roer det hele seg og klasen dannes etter hvert som temperaturen synker. Eggleggingen skal nå stanse helt, eller kun noen egg blir lagt. Aldersforskjellen på biene begynner på førjulsvinteren å kreve sine første døde bier, gjerne i desember, men det store raset kommer når kuben møter vinterkulda for alvor i januar og februar når biene må bruse for å holde varmen. Gamlebiene faller da ut av klasen og ned på bunnbrettet hvor de helst skal tørke og ikke råtne. I mars, når vi rengjør brettet, er de fleste av de gamle biene med som avfall når vi tar vårrengjøringa, eller de dør de neste ukene. Dette tapet av bier fram til 1.3. er ingenting vi får gjort noe med. Juli-biene har vært innebier og trekkbier og har ikke fettreserver som gjør at de kan holde ut videre (det som skiller vinterbier og sommerbier.) Livet er over og de har bidratt gjennom storparten av vinteren med å holde varmen. De biene som fortsatt lever, har nå en kjempeoppgave, nemlig å få en helt nytt bifolk opp å gå av årets avkom. Temperaturen må opp til 34 grader og dronningas egglegging og yngelpleie blir fokuset framover.

Vi birøktere er klar over denne viktige jobben som starter i mars og øker i styrke helt fram til sommertrekket. Kurven under viser en normal død og vekst i et bifolk med angivelse av bistyrke og tid i måneder. Som diagrammet viser er det en periode på våren der man har gamle bier på vei ut og ei rød kurve med nye bier i vekst. Perioden fra 1.3. til 1.5. er det stor utbytting av bier i kubene og en skanse til å beholde gamlebiene lengst mulig.

TO METODER
Det er det to måter å se vårutviklingen på:
1) La biene utvikle seg selv, sørge for at de har fôr og la temperatur, trekkplanter, tiden og naturen styre utviklingen.
2) Se om det er mulig å få et forsprang på den naturlige utviklingen ved å utnytte de eldste biene til yngelpleie og varmeutvikling før de flyr ut og dør.
Det ser nemlig ut til at riktig utnyttelse av bistyrken med stimuli før seljetrekket setter inn, kan få ynglingen skikkelig i gang. Dette forspranget greier vanligvis ikke de kubene å ta igjen som ikke er stimulert. De har sittet rent for lenge inne uvirksomme uten å kunne fly ut for å hente pollen og vann som er helt nødvendig for vårutviklingen. Fordelen med sterke kuber på våren er at man kan utjevne bistyrken, ha overskudd av bier til avleggere eller få mer honning enn uten stimulering

PROTEIN, FETT OG KARBOHYDRAT
Biene er som andre levende skapninger der næringsstoffene protein, fett og karbohydrat er nødvendig for en normal fordøyelse og kroppsutvikling. Karbohydrater har biene på våren via den sukkerlaken vi har gitt de på høsten. Fett og protein får biene gjennom pollenet de samler. Pollen inneholder i tillegg vitaminer og mineraler som er nødvendig for at biene skal holde seg friske.
På våren, før temperaturen har økt slik at biene selv kan samle det de trenger, har de rett og slett ikke annet enn karbohydrat. Karbohydrat kan voksne bier overleve vinteren på, men yngelpleie trenger tilgang på proteiner og fett fra pollen for å komme skikkelig i gang. Derfor blir det lite av egg og yngel før biene selv i kalde vårer tar sjansen på å fly ut for å samle det som skal til.
Tilbakeslag i været innvirker dramatisk på dronningas eggleggingskapasitet når biene er helt avhengig av å samle alt selv. Ofte får vi 2-3 uker med kaldt og bløtt vær på våren som helt forhindrer at biene kommer ut. En gjennomgang av yngelrommet etter en slik periode, viser ikke egg og åpen yngel og bier som sliter med å komme videre i utviklingen av samfunnet. Spesielt ser man dette i kuber med krainerbier. Dronninga stanser fullstendig eggleggingen så snart de blir sittende inne og starter ikke opp igjen før det er utflukt og pollen og vann kommer inn. Denne start/stopp egenskapen kan også finnes igjen på andre biraser, men ikke så markant som på krainerbier.
Så er det hovedsakelig pollen som er flaskehalsen på våren i tillegg til tilgang på vann. Et bifolk i full egglegging trenger ca 2-3dl vann i døgnet som de henter på spesielle steder.

POLLENERSTATNING
For å få biene i gang tidligere enn hva naturen tilbyr de, kan vi gi kubene pollenerstatning. Pollenerstatning er ei plate, som en tykk deig laget av soyamel, eggehvittepulver, gjærekstrakt, sukker og vann. Ofte er noen mineraler og vitaminer tilsatt. Denne deigen formes til plater med tykkelse ca 1cm. Med denne tykkelsen kan platene legges under dekkbrettet oppå bærelistene. Det er viktig at platene får beholde plastinnpakningen på toppen mot brettet slik at de bare er tilgjengelige fra undersiden og fra sidene, ellers tørker de ut. Honningcentralens Kvikkpollplater er godt egnet til vårstimulering, men er avhengig av at biene kan fly jevnlig for å hente vann.

TILFØRSEL AV VANN OG SUKKER
Noen birøktere setter på et glass med vann snudd i hullet på bitømmerbrettet, noen gir biene honningvann og noen gir de fortynnet sukkerlake for å tilføre det vannet som de ikke kan få tak i på grunn av lav temperatur. Det er overraskende hvor mye rent vann som forsvinner dersom biene ikke kan hente det ute. Fortynnet sukkerlake har to funksjoner, det gir et kunstig trekk i kubene og kraftig yngling, og det tilfører nødvendig vann. Noen bruker også Apifonda eller Fondabee fôrdeig, men mange mener denne stimuleringen som bare gir karbohydrat ikke tilfører biene det de mest trenger på våren, nemlig proteiner og fett. For å redde kuber man er usikker på har fôr nok, er hvit fôrdeig fin, og noen mener den også virker positivt inn på ynglingen. Her er meningene forskjellige.
En kombinasjon av at biene har karbohydrat i tavlene, får pollenerstatning og tilføres sukkervann/honningvann , mener mange er optimalt når man ønsker å få biene i gang før gamlebiene dør og før de kan fly ut selv.

Å LEGGE PÅ POLLENERSTATNING OG TILFØRE VANN
Vi er så alt for redde for å forstyrre bifolket på våren. Åpner du en kube i mars eller i begynnelsen av begynnelsen av april i kaldt vær, vil de bruse litt idet du tar av dekkbrett/plast. En liten blås med røykpuster eller noen spray med melkesyreoppløsning, så er biene borte fra topplistene. Kun få tar til vingene i slikt vær. Fjern villbygg, legg på ei halv plate Kvikkpoll, sett inn eventuelt dryppôrer og lukk igjen. Skal du ha tilført vann gjennom dekkbrettet, er det viktig å legge pollenerstatningen til side for bitømmerhullet.

TILFØRTE MENGDER
Et sterkt bifolk vil i løpet av ei uke ha spist opp ei halv plate Kvikkpoll pollenerstatning, og bør få ei ny halvplate når den første er borte. Dryppfôring kan stå på med ca 5-10 dråper i minuttet, 5 dråper gir ca 300ml i døgnet og 10 dråper gir ca 600ml pr. døgn.. Se til at bifolket har plass til all yngelen, og om du dryppfôrer mer enn 10 dråper i minuttet, bør det være plass til å lagre overskuddet. Ta da ut pakkvegger og gi mer plass om det er nødvendig.

BARE POLLENERSTATNING ELLER FÔRDEIG
Om du bruker bare pollenerstatning eller fôrdeig, kan du oppleve at bistyrken går tilbake i stedet for å gå fram. Dette skyldes at vannmangel tvinger trekkbier ut selv om det er vind og under 8 grader. Slik mister man masse bier og vårstimuleringen blir i stedet vårknipa. Om du ikke ønsker å tilføre væske til biene, er det best å vente med å legge på pollenerstatning til de selv kan fly ut etter vann de fleste dager. Vi snakker da om midten av april.

RESULTATET AV GOD VÅRUTVIKLING
Forhåpentligvis har man fått sterke kuber i mai som kan deles til avleggere eller gå fram mot sommertrekket med stor bistyrke. Ta høyde for svermefaren ved tidlig vårutvikling om du har svermevillige bier. Til slutt vil jeg si, at om du er nybegynner, er det viktig å la naturen gå sin gang og lære mest mulig om biene før du starter med vårstimulering. Du kan ved å gjøre dette feil, påføre biene problemer som de og du må slite med videre. Snakk med mentoren din eller birøkterlaget og følg deres råd som kjenner til lokale klimaforhold og bienes vårutvikling der du bor.

Emner: Apifonda, Bitømmer, Dekkbrett, Dronning, Dryppfôrer, Fôr, Fôrdeig, Innvintring, Kvikkpoll, Vår

Noen har innført stimulering av bikubene på våren for å få de opp i styrke til trekket, og dette kan gå begge veier om du starter for tidlig. Her er et situasjonsbilde jeg har opplevd selv flere ganger:

Er du god til å spå været? Da er det ingen sak for deg å vite om du skal starte stimulering av bikubene dine, men for oss andre kan det være stor risiko etter min mening. Legger du på pollenerstatning eller Apifonda (fondant), starter nemlig bifolket yngelsesongen for alvor. Det som skjer er at dronninga starter å legge dramatisk mye egg i forhold til det som er normalt for mars måned. Arbeiderbiene får mye å gjøre med å fôre yngelen og til dette trenger de vann. Yngelen kan nemlig ikke leve av 81% sukkerlake som er lagret i tavlene.

Biene produserer fôrsaft som mat for yngelen, og til denne må de ha vann og pollen i tillegg til karbohydrater (sukker). Ok, da gir du dem pollenerstatning så har de i alle fall protein, karbohydrater har de jo allerede, og yngling blir det. Så er det været. Det du har gjort forutsetter flyvær og henting av mineralholdig vann, men det blir tre uker med godt vær faktisk. Ynglingen i kubene eksploderer og plutselig har du et sterkt bifolk på gang med yngel på masse tavler. Så i første uke av april setter det inn med 3 uker kaldt og blåsende vær med sol, men med dagtemperaturer under 8 grader som er bienes flytemperatur. Hva skjer? Jo, dronninga slutter etter noen dager å legge egg, men trekkbiene MÅ ut for å hente vann og selv ved 8 grader blir de borte fordi de blåser bort og har ikke ved denne temperaturen krefter til å komme tilbake til kuben. Resultatet blir det motsatte av det du ønsket.

Hver trekkbie som tar til vingene blir vindens rov og kubene tappes for bier i stedet for å forsterkes. Dette har jeg opplevd flere ganger fordi jeg har vært for optimistisk og trodd på godt vær. Jeg har hatt kuber der praktisk talt alle biene blåste bort fordi de sto alt for værhardt plassert, bier som ble sittende inne i 3 uker uten å komme ut og hadde vett på å holde seg for det meste inne, men også kuber som i begynnelsen av mai kokte over av bier og hadde svermeceller første uke av mai. Ingen av disse vårutviklingene er optimale, svake og tappede kuber kommer ikke opp i tilstrekkelig bistyrke i tide til sommertrekket fordi de har sløst med kreftene uten å få noe tilbake. De som ble knallsterke endte med sverming før trekket og måtte reddes med oppdeling.

Jeg anbefaler derfor å drøye med å gi biene stimuli til naturen spiller på lag med biene, ikke biene på lag med deg. Da snakker vi om ca 1.4. dersom man har en normal vårutvikling på Østlandet. Ellers i landet kan det være 14 dager seinere, alt etter hvor du bor. Kunsten er å treffe så nøye at du får fullt trykk på kubene og at de kan trekke etter pollen og nektar i tillegg til det de har fått. Husk en annen viktig ting: Det er bare de sterkeste kubene som kan nyttiggjøre seg pollenerstatning. Svake bifolk etter overvintring har liten eller ingen nytte av drivfôringen. Drivfôring er spennende, og kan gi sterke bifolk og mye honning, men kan også gi svekkelse og «depresjon». Det er derfor det er så interessant, men også så vanskelig.

Emner: Apifonda, Fôr, Fôrsaft, Pollen, Pollenerstatning, Svermecelle, Temperatur, Trekkbie, Yngel

Mange, inklusive meg tenker at det er viktig å få fart i kubene på våren. Mye yngel i kubene betyr mye bier og mye honning, og vi sier som Ole Brum :"Begge deler, takk". En ting kan ikke sies uten understrekning: Forsøk å behold varmen i bikubene på våren og forsøk å beholde biene. Innskrenk plassen i yngelrommet, ta ut overflødige fôrtavler og sett inn pakkvegger eller tilskjærte isoporplater i plastposer om du ikke har annet og tett bunnen i bunnbrettet så kun flyåpningen gir luft. Biene skal sitte trangt på våren. Disse to parametrene er avgjørende for vårutviklingen i kubene - varme og bier.

Starter du for tidlig med drivfôring med Apifonda og Kvikkpoll, kan resultatet bli det motsatte av forsterkning. Bifolket blir stimulert og dronninga legger egg av en annen verden, det blir masse åpen yngel som skal ha mat og biene flyr ut for å skaffe vann og pollen - og kommer aldri tilbake for ute blåser det kaldt og temperaturen er for lav til å holde seg på vingene. Dette gjorde jeg i fjor i mars og flere år tidligere da det var høy temperatur og masse fart i bifolkene. Og så kom en kald periode. Jeg mistet alle trekkbiene og kom ut i april med lite bier i kubene. Naturen er lunefull og må spilles på lag med. Bier starter ikke en slik vårutvikling på egenhånd dersom de får bestemme selv. Derimot i midten av april, om været er gunstig, kan du kjøre på med ei halv plate Kvikkpoll til hver, og en ny halv plate om de er ferdig med den første. Mindre gis til svake bifolk som ofte ikke tar slike stimuli i det heletatt. Vær. tålmodig, det blir sterke kuber av en god overvintring og litt god hjelp fra røkteren. Det er som med unger, de blir voksne når tiden er inne, det hjelper lite å trekke i armer og bein.

Emner: Apifonda, Fôr, Kvikkpoll, Vår