BEHOV FOR PLASS OG MAT ETTER HØSTING
Kubenes volum reduseres ved høsting, og det er ikke uvanlig at kubene på dette tidspunktet er kjempesterke og ikke kommer inn selv med 3 tomme kasser tilgjengelig etter at honningkassene er tatt. Det er vanlig at noe bier sitter på utsiden , men kommer inn dersom de blir røkt litt på eller får en dusj fra spraykanna. Biene kan sitte på utsiden av kuben selv om det er god plass på innsiden, spørr ikke hvorfor det er slik. Bistyrken avgjør hvor mange kasser som skal bli med hver kube til lyngtrekket, men vanligvis holder det med 1 eller 2 målt som helkasse (2 til 4 halvkasser).
Skal du på lyngtrekk med kubene dine eller skal de stå hjemme? Skal de kjøres på lyngtrekk, må sterke kuber utstyres med vandregitter på toppen som slipper ut varme nedenfra under transporten. Bier kan bli svært urolige under transport og kan få panikk når de er innestengt, temperaturen stiger og biene dør i for tett kube. På med vandregitter og ut med plata i bunnbrettet er regelen ved vandring.
Kubene som står hjemme fram til innvintring i september, har ofte svært lite trekk, og bistyrken går som oftest nå sakte tilbake. Dette kan du redusere omfanget av. Du kan gi de Fondabee/Apifonda i pose på toppen av kuben, og avleggere kan stimuleres med dryppfôring og pollenerstatning for å få opp bistyrken til vinteren kommer og hver bie teller. Har du god kontroll med tilført sukkerlakemengde og drypptakt så den ikke lagres sammen med honning, kan du også dryppfôre sterke kuber og få masse ekstra yngel og gode vinterbier. Har du ikke trekk og du dryppfôrer med høy drypptakt, lagres sukkerfôret i tavlene. Disse tavlene er verdifulle fordi det blir kubens innvintringsfôr når du innskrenker plassen, eller de kan flyttes over til avleggerne. Avleggere som heller ikke har trekk, har svært godt av å dryppfôres. Nye dronninger, dryppfôring i kombinasjon med pollenerstatning, gir mye bier i kassene. Ved dryppfôring av avleggere er det viktig at avleggerne ikke får så mye at det renner over fôringskaret. Drypper det sukkerlake på nedsiden av kuben og avleggerne står i bigård med sterke kuber, går det ikke lenge før det er røving over en lav sko. Står derimot avleggerne for seg selv i en avleggerbigård, er ikke røving vanlig om det dryppes for fort.
Maursyrebehandling
Da varroa ble påvist i mitt distrikt i 1998, var Krämerplater med maursyre (trefiberplater tettpakket i plast som man skulle lage hull i for avdamping) det eneste tillatte behandlingsmåten. Platene ble lagt på toppen av bærelistene i en egen karm for å kunne avgi maursyredamp for drap av varroa. I varme høster var effekten god, i kalde høster gikk biene å spaserte på Krämerplatene og effekten var praktisk talt null. Maursyre er ei organisk syre som er svært farlig å håndtere. Maursyre 80% som ble brukt av mange den gangen, tar huden i løpet av sekunder, svært farlig å få i øynene og farlig å ånde inn dampen. Syra fordamper lett ved 25-35 grader som det er i en bikube, men er det kjølig og biene sitter i ro med liten varmeproduksjon, er effekten liten. Når ei så sterk syre med store svingninger i fordampning skal doseres slik at den dreper midden, men ikke biene, er dette en kunst for vitenskapsfolk, mener jeg.
Jeg mistet et år 19 kuber, de levde på høsten, men var døde på våren. Årsaken var en fordamper jeg brukte som jeg mente var forsvarlig, men som drepte biene fordi avdampingen var for kraftig og skadene på bienes åndedrettsorganer var katastrofal. Biene dreit ned utstyret fullstendig, og jeg er ikke i tvil om det var maursyra som tok livet av de.
Mitt råd er: Bruk droneskjæring, bruk melkesyre i stedet for røykpuster, bruk cellestørelse 5,1mm, skjær dronetavler og oksalsyrebehandle, helst ved innvintring ved at alle yngeltavler med yngelrester tas bort og settes i avleggere som behandles senere på høsten (unngår da virustrykk fra varroa fram til all yngel har krøpet i november). Min erfaring med dette: Minimalt med midd i dronetavlene, minimalt med nedfall etter behandling i september og moderat (noen hundre) i nedfall i avleggerne som fikk yngelrestene. Jeg mener hemmeligheten med dette er at det ikke er bare ett tiltak, men flere forskjellige som virker samme vei, men er av forskjellig karakter. Cellestørelse 5,1mm gir litt kortere utviklingstid på biene, melkesyra gir ved hvert stell en dusj på biene på bærelistene som da mister varroaen sin, droneskjæringa tar bort de middene som har unngått tiltakene og oksalsyra gir 85-95% effekt på høsten. I tillegg dør av naturlige årsaker 90% av resterende midd ved selve overvintringen. Da er det ikke mange midd igjen til å formere seg på våren, og det lever både bier og røkter godt med.
Hva tåler bier av vann?
Selv om bier trekker inn i kuben når de skjønner at nå vil det starte å regne, betyr ikke dette at bier ikke tåler regn. Bier har gjennom millioner av år tilpasset seg alle deler av naturens luner, også regn, både rett inn i tilholdsstedet og på svermen der den henger. Noen påstår at bier blir våte og kalde av at man dusjer de med melkesyreoppløsning, og at det av den grunn ikke kan anbefales å bruke melkesyredusjing. Dette er ikke riktig! Bier tåler vann mye bedre enn man skulle tro og drukner ikke selv om de holdes neddykket under vann i 10-15 sekunder. Å dusje biene med noen milliliter melkesyreoppløsning, representerer ingen fukting og nedkjøling for bier som holder til i en kube med 34 grader i yngelleiet. Derimot oppnår du å redusere varroamengden i bisamfunnene dine, og det må være viktig når selv sterke kuber på sommeren dør av midd på vinteren.
Svermer tåler å henge ute i høljregn i flere dager uten å ta skade av det den såkalte "Bademetoden" viser litt av hva bier tåler av vann. Selv synes jeg denne metoden for dronningtilsetning er nummeret innpå dyreplageri, men viser i alle fall hva tilpassede insekter kan tåle av ytterligheter. Metoden er en 100% sikker metode for dronningtilsetning, i følge videoskaperen. Her blir biene i ei trekasse "druknet" to ganger under vann før dronninga tilsettes. Blir de våte og kalde? Sikkert, men de gjør lite av det.
Finnes det alternativ til røykpusteren?
Det er mye som er komplisert med birøkt, og noe av det verste er røykpusteren som i tillegg er irriterende. Jeg brukte røykpuster fra 1982 til 1998 og kjenner meg så igjen i manges problemer med denne innretningen. Brukte alt som var å oppdrive til fyring: Strisekker, porøse trefiberplater, tørt løv, huntonitt osv. men syntes gamle furukongler som hadde tørket på bakken var best. Tente med avispapir og tennvæske. Verst var det når du hadde startet å jobbe og så var det slutt på røyken og jeg måtte til å fyre opp i vinden med fyrstikker og papir og sinna bier rundt meg. Pusteren var beka igjen med tjære og bek og lokket måtte brytes opp med kubeskrapa. Nei røykpusteren savner jeg ikke.
Røyk skal brukes minst mulig! Kan du stelle biene praktisk talt uten røyk, gjør det! Ofte holder det med litt i flyåpningen, litt venting og så litt når dekkbrettet tas av. Mange bruker røyk som aktivt våpen i tilfelle biene skulle komme opp og lage krøll, det er feil! Biene vil alltid komme opp, se hva som skjer og vil ikke nødvendigvis angripe deg selv om du føler deg på gyngende grunn som nybegynner:
Røyker du så biene kommer ut av flyåpningen, kan det være to ting:
1) Du har brukt alt for mye røyk.
2) Du har ekstra nervøse bier som er ekstra følsomme og stresses spesielt mye av røyk.
Bier er som folk og reagerer forskjellig på stimulering. Noen bifolk blir så stressa av at de blir åpna at de raser ut av hele kuben enten du bruker røyk eller ikke. de henger seg opp under bunnlistene på tavlene og detter i store klaser ned på bakken. Er du heldig da, får du en slik klase ned i støvleskaftet! Det er ikke fordi jeg selger melkesyre og dusjeflasker som tåler mange års bruk at jeg anbefaler å parkere røykpusteren. Livet som birøkter blir helt annerledes, og det blir det for biene også om røykpusteren settes bort.
Bier har et utrolig "morsinstinkt" - de forlater ALDRI yngelen. Om noen kom hjem til deg og blåste store mengder røyk inn i huset, ville du få med deg ungene å komme deg ut. Dette kan ikke biene når du kommer fordi de har yngel der, og derfor blir de i kuben selv om du røyker steinhardt.
Et eksempel: Setter du skattekasser på et bitømmerbrett som tømmer kassene for bier og det er åpen yngel i ei tavle i skattekassa, kan du finne at kassene etter ei uke fortsatt har bier. Blar du gjennom tavlene, finner du tavler med masse bier på den med den åpne yngelen - de forlater ikke yngelen som vi aldri forlater et lite barn. Da varroaen kom og jeg påviste den hos meg i 1998, gjorde jeg en stor oppdagelse: Biene trakk unna når de fikk vann tilsatt en skvett melkesyre på seg, akkurat som de gjør i kontakt med røyk. Forskjellen var at de ikke ble stresset eller fløy rundt på tavlene som gale slik som med røyk. Så skulle vi jo behandle biene mot varroa med melkesyreoppløsning. Hvorfor da bruke røykpusteren?
Jammen har jeg hatt en kjempefordel av å få varroa - jeg oppdaget et alternativ til røykpusteren! Takk, varroa, jeg løste et stort problem. Det kan virke som jeg var den første som tilfeldigvis så dette, for ingen brukte melkesyrevann på dusjekanne i stedet for røykpuster før dette, etter hva jeg vet. Etter dette ble birøkten min betydelig forenklet og mye mer behagelig. Ikke får jeg nitrøse, kreftfremkallende gasser i meg (for det inneholder røyken, jeg har litt astma også, kanskje av 16 år med røykpusting?) og ikke får biene det, og ikke får honningen smak av røyk, for det finnes importhonning som smaker røyk!
For å si det slik, dusjekanna er alltid tent, den virker hver gang og melkesyreoppløsningen er ufarlig for bier, for folk og påvirker ikke honningen. Den damper også bort i løpet av noen minutter og legger ikke igjen spor når den tørker. Melkesyre finnes naturlig i honning, syrnede melkeprodukter som kefir, youghurt osv, osv og vi har det som forsvar mot bakterier naturlig på huden vår. Ta en sprut av kanna i munnen og smak på den. Den er sur, men helt ufarlig. Kjøp dusjekanner og melkesyre hvor det er å oppdrive.
Dusjekanner kjøpt på gartnerier er av god kvalitet og varer lenge, eller på jernvaren. Melkesyre får du på Apinor.no, HC, trolig også hos KTD, Finnskoghonning eller på apotek, men da til apotek-pris. En liter melkesyre holder til 10 liter melkesyreoppløsning og 10 liter er nok til hele sesongen og langt inn i 2016 for de fleste. Jeg har skrevet om melkesyrebruk i Birøkteren og benytter alle mulige og umulige anledninger til å fortelle om dette flotte og enkle hjelpemidlet som letter stellet både for birøkter og bier. Kubeskrapa mi finner jeg ikke noen ganger, men da bruker jeg det som er å finne som pinner, store spiker, kniver, et skrujern osv som erstatning for å kunne stelle, men om dusjekanna med melkesyre ikke er å finne, da åpner jeg ikke kuber og drar hjem!
Bort med røykpusteren!
Siden jeg oppdaget i 1998 at vann tilsatt 10% melkesyre med konsentrasjon 60%, virker eksakt som bruk av røykpuster, er røykpusteren min pensjonert. Fordelene er mange, ei dusjeflaske med melkesyreoppløsning "slukner" sjeldent og er alltid klar til bruk, ikke slik som røykpusteren som slukner. Selv om jeg ikke bruker melkesyra med formål å dusje biene mot varroa, får jeg denne effekten likevel. Og ikke minst: Biene blir ikke stressa av melkesyra, og mine lunger får jobbe med ren luft. Nitrøse, kreftfremkallende gasser havner ikke mellom rammene til sterk irritasjon og stress for biene. Det er trist å være med birøktere i kubene deres når de blåser på og det ikke er grenser for hvor mye røyk de stakkars biene deres må svelge unna. Livet som birøkter er blitt mye enklere med ei dusjekanne med melkesyre. Tørr påstå at selv grinete kuber i dårlig vær er dreserbare med denne teknikken. Bildene viser en nyåpnet kube med mye bier på bærelistene. Etter 4 trykk på dusjeflaska er de borte fra listene under inspeksjonen fordi mikrodråper med melkesyre/vann ligger på listene.
Varroabekjempelse med hemmelig våpen!
Siden jeg fikk varroa påvist første gang i 1998, har vi lært hvordan man skal kunne drive birøkt med varroa. Til å begynne med fikk jeg ikke engang flytte parekassetter til isolerte skogsområder av fylkeslandbrukskontoret, noe som viser hvor absurd håndteringen av varroa ble gjennomført i starten. Mange så svært mørkt på varroaplagen da den kom, og ville slutte med bier.
Selv er jeg en sterk motstander av utskjæring av dronevoks som varroabekjempelse. Metoden er sikker effektiv, men med denne metoden fjerner man den varroaen som foretrekker droneceller og beholder de som foretrekker arbeiderceller. Man sellkterer altså ubevisst på varroa som vil angripe arbeiderlarven, og får man en sterk varroastamme med formering helst i arbeidercelle, ja da har man et kjempeproblem!
Jeg har derfor ingen varroabekjempelse gjennom sommeren, ikke før i oktober da bikubene blir behandlet med oksalsyreoppløsning. Jeg ser ved innvintring svært sjelden døde larver i celler som ikke har krøpet og deformerte bier på høsten er ukjent fenomen.
Derimot har jeg et og fantastisk våpen mot varroa som nå brukes av fler og fler og som utvilsomt har sin verdi. Jeg har de siste 12 årene ikke brukt røykpuster, men bare ei dusjeflaske med vann tilsatt 15% av 60% melkesyreoppløsning. Når kubene åpnes, sprayes biene på bærelistene lett med oppløsningen og de trekker seg ned i tavlegatene. Om de under gjennomgang kommer opp, holdes de i sjakk med en spraydusj i ny og ne og dette fungerer utmerket.
Vi ble i 1998 anbefalt å bruke melkesyreoppløsning på dusjeflaske til varroabekjempning og dette er jo spesielt fint fordi man da kan sette bort røykpusteren som ofte stresser biene unødig. Mitt motto er: Har du så sinna bier at de ikke kan styres med dusjeflaske og melkesyreoppløsning, så finn deg en annen hobby. Kanskje frimerker vil være hyggeligere?
Parkere røykpusteren
Som birøkter siden 1982 har jeg gjort masse feil, kappa dronninga i to med kniv (skulle fjerne villbygg), mista hauevis av dronninger innsetting, til og med ved merking med merkepenn har jeg stått og sett på at dronninga kreperte. Men av ring jeg har gjort riktig, er å parkere røykpusteren. Dette kullosende forpestende blikkskramlet som ikke brenner når man vil, er for meg ikke brukt siden 1998, for da fikk jeg varroa. NB`s sykdomskonsulent anbefalte da noe som revolusjonerte stell av mine bier, jeg bruker dusjekanne og melkesyre oppløst i vann, og slår to fluer i en smekk:
1) Behandler mot varroa (dusjing kun på biene på topplistene)
2). Biene roer seg og trekker ned mellom rammene. Oppløsningen er som følger. Ei 1,5L Colaflaske tilsettes 1,5dl 80% melkesyre og fylles så opp med kaldt vann. Dusjeflaska Kabi650 er resistent mot denne løsningen og fylles opp for bruk. ca 5 dusjtrykk på toppen av bærelistene (ca 15ml) og biene er borte fra den åpnede kuben og kommer nødig opp så lenge du steller. Effektivt, tidsbesparende og billig.
BEHOV FOR PLASS OG MAT ETTER HØSTING
Kubenes volum reduseres ved høsting, og det er ikke uvanlig at kubene på dette tidspunktet er kjempesterke og ikke kommer inn selv med 3 tomme kasser tilgjengelig etter at honningkassene er tatt. Det er vanlig at noe bier sitter på utsiden , men kommer inn dersom de blir røkt litt på eller får en dusj fra spraykanna. Biene kan sitte på utsiden av kuben selv om det er god plass på innsiden, spørr ikke hvorfor det er slik. Bistyrken avgjør hvor mange kasser som skal bli med hver kube til lyngtrekket, men vanligvis holder det med 1 eller 2 målt som helkasse (2 til 4 halvkasser).
Skal du på lyngtrekk med kubene dine eller skal de stå hjemme? Skal de kjøres på lyngtrekk, må sterke kuber utstyres med vandregitter på toppen som slipper ut varme nedenfra under transporten. Bier kan bli svært urolige under transport og kan få panikk når de er innestengt, temperaturen stiger og biene dør i for tett kube. På med vandregitter og ut med plata i bunnbrettet er regelen ved vandring.
Kubene som står hjemme fram til innvintring i september, har ofte svært lite trekk, og bistyrken går som oftest nå sakte tilbake. Dette kan du redusere omfanget av. Du kan gi de Fondabee/Apifonda i pose på toppen av kuben, og avleggere kan stimuleres med dryppfôring og pollenerstatning for å få opp bistyrken til vinteren kommer og hver bie teller. Har du god kontroll med tilført sukkerlakemengde og drypptakt så den ikke lagres sammen med honning, kan du også dryppfôre sterke kuber og få masse ekstra yngel og gode vinterbier. Har du ikke trekk og du dryppfôrer med høy drypptakt, lagres sukkerfôret i tavlene. Disse tavlene er verdifulle fordi det blir kubens innvintringsfôr når du innskrenker plassen, eller de kan flyttes over til avleggerne. Avleggere som heller ikke har trekk, har svært godt av å dryppfôres. Nye dronninger, dryppfôring i kombinasjon med pollenerstatning, gir mye bier i kassene. Ved dryppfôring av avleggere er det viktig at avleggerne ikke får så mye at det renner over fôringskaret. Drypper det sukkerlake på nedsiden av kuben og avleggerne står i bigård med sterke kuber, går det ikke lenge før det er røving over en lav sko. Står derimot avleggerne for seg selv i en avleggerbigård, er ikke røving vanlig om det dryppes for fort.
Maursyrebehandling
Da varroa ble påvist i mitt distrikt i 1998, var Krämerplater med maursyre (trefiberplater tettpakket i plast som man skulle lage hull i for avdamping) det eneste tillatte behandlingsmåten. Platene ble lagt på toppen av bærelistene i en egen karm for å kunne avgi maursyredamp for drap av varroa. I varme høster var effekten god, i kalde høster gikk biene å spaserte på Krämerplatene og effekten var praktisk talt null. Maursyre er ei organisk syre som er svært farlig å håndtere. Maursyre 80% som ble brukt av mange den gangen, tar huden i løpet av sekunder, svært farlig å få i øynene og farlig å ånde inn dampen. Syra fordamper lett ved 25-35 grader som det er i en bikube, men er det kjølig og biene sitter i ro med liten varmeproduksjon, er effekten liten. Når ei så sterk syre med store svingninger i fordampning skal doseres slik at den dreper midden, men ikke biene, er dette en kunst for vitenskapsfolk, mener jeg.
Jeg mistet et år 19 kuber, de levde på høsten, men var døde på våren. Årsaken var en fordamper jeg brukte som jeg mente var forsvarlig, men som drepte biene fordi avdampingen var for kraftig og skadene på bienes åndedrettsorganer var katastrofal. Biene dreit ned utstyret fullstendig, og jeg er ikke i tvil om det var maursyra som tok livet av de.
Mitt råd er: Bruk droneskjæring, bruk melkesyre i stedet for røykpuster, bruk cellestørelse 5,1mm, skjær dronetavler og oksalsyrebehandle, helst ved innvintring ved at alle yngeltavler med yngelrester tas bort og settes i avleggere som behandles senere på høsten (unngår da virustrykk fra varroa fram til all yngel har krøpet i november). Min erfaring med dette: Minimalt med midd i dronetavlene, minimalt med nedfall etter behandling i september og moderat (noen hundre) i nedfall i avleggerne som fikk yngelrestene. Jeg mener hemmeligheten med dette er at det ikke er bare ett tiltak, men flere forskjellige som virker samme vei, men er av forskjellig karakter. Cellestørelse 5,1mm gir litt kortere utviklingstid på biene, melkesyra gir ved hvert stell en dusj på biene på bærelistene som da mister varroaen sin, droneskjæringa tar bort de middene som har unngått tiltakene og oksalsyra gir 85-95% effekt på høsten. I tillegg dør av naturlige årsaker 90% av resterende midd ved selve overvintringen. Da er det ikke mange midd igjen til å formere seg på våren, og det lever både bier og røkter godt med.
Hva tåler bier av vann?
Selv om bier trekker inn i kuben når de skjønner at nå vil det starte å regne, betyr ikke dette at bier ikke tåler regn. Bier har gjennom millioner av år tilpasset seg alle deler av naturens luner, også regn, både rett inn i tilholdsstedet og på svermen der den henger. Noen påstår at bier blir våte og kalde av at man dusjer de med melkesyreoppløsning, og at det av den grunn ikke kan anbefales å bruke melkesyredusjing. Dette er ikke riktig! Bier tåler vann mye bedre enn man skulle tro og drukner ikke selv om de holdes neddykket under vann i 10-15 sekunder. Å dusje biene med noen milliliter melkesyreoppløsning, representerer ingen fukting og nedkjøling for bier som holder til i en kube med 34 grader i yngelleiet. Derimot oppnår du å redusere varroamengden i bisamfunnene dine, og det må være viktig når selv sterke kuber på sommeren dør av midd på vinteren.
Svermer tåler å henge ute i høljregn i flere dager uten å ta skade av det den såkalte "Bademetoden" viser litt av hva bier tåler av vann. Selv synes jeg denne metoden for dronningtilsetning er nummeret innpå dyreplageri, men viser i alle fall hva tilpassede insekter kan tåle av ytterligheter. Metoden er en 100% sikker metode for dronningtilsetning, i følge videoskaperen. Her blir biene i ei trekasse "druknet" to ganger under vann før dronninga tilsettes. Blir de våte og kalde? Sikkert, men de gjør lite av det.
Finnes det alternativ til røykpusteren?
Det er mye som er komplisert med birøkt, og noe av det verste er røykpusteren som i tillegg er irriterende. Jeg brukte røykpuster fra 1982 til 1998 og kjenner meg så igjen i manges problemer med denne innretningen. Brukte alt som var å oppdrive til fyring: Strisekker, porøse trefiberplater, tørt løv, huntonitt osv. men syntes gamle furukongler som hadde tørket på bakken var best. Tente med avispapir og tennvæske. Verst var det når du hadde startet å jobbe og så var det slutt på røyken og jeg måtte til å fyre opp i vinden med fyrstikker og papir og sinna bier rundt meg. Pusteren var beka igjen med tjære og bek og lokket måtte brytes opp med kubeskrapa. Nei røykpusteren savner jeg ikke.
Røyk skal brukes minst mulig! Kan du stelle biene praktisk talt uten røyk, gjør det! Ofte holder det med litt i flyåpningen, litt venting og så litt når dekkbrettet tas av. Mange bruker røyk som aktivt våpen i tilfelle biene skulle komme opp og lage krøll, det er feil! Biene vil alltid komme opp, se hva som skjer og vil ikke nødvendigvis angripe deg selv om du føler deg på gyngende grunn som nybegynner:
Røyker du så biene kommer ut av flyåpningen, kan det være to ting:
1) Du har brukt alt for mye røyk.
2) Du har ekstra nervøse bier som er ekstra følsomme og stresses spesielt mye av røyk.
Bier er som folk og reagerer forskjellig på stimulering. Noen bifolk blir så stressa av at de blir åpna at de raser ut av hele kuben enten du bruker røyk eller ikke. de henger seg opp under bunnlistene på tavlene og detter i store klaser ned på bakken. Er du heldig da, får du en slik klase ned i støvleskaftet! Det er ikke fordi jeg selger melkesyre og dusjeflasker som tåler mange års bruk at jeg anbefaler å parkere røykpusteren. Livet som birøkter blir helt annerledes, og det blir det for biene også om røykpusteren settes bort.
Bier har et utrolig "morsinstinkt" - de forlater ALDRI yngelen. Om noen kom hjem til deg og blåste store mengder røyk inn i huset, ville du få med deg ungene å komme deg ut. Dette kan ikke biene når du kommer fordi de har yngel der, og derfor blir de i kuben selv om du røyker steinhardt.
Et eksempel: Setter du skattekasser på et bitømmerbrett som tømmer kassene for bier og det er åpen yngel i ei tavle i skattekassa, kan du finne at kassene etter ei uke fortsatt har bier. Blar du gjennom tavlene, finner du tavler med masse bier på den med den åpne yngelen - de forlater ikke yngelen som vi aldri forlater et lite barn. Da varroaen kom og jeg påviste den hos meg i 1998, gjorde jeg en stor oppdagelse: Biene trakk unna når de fikk vann tilsatt en skvett melkesyre på seg, akkurat som de gjør i kontakt med røyk. Forskjellen var at de ikke ble stresset eller fløy rundt på tavlene som gale slik som med røyk. Så skulle vi jo behandle biene mot varroa med melkesyreoppløsning. Hvorfor da bruke røykpusteren?
Jammen har jeg hatt en kjempefordel av å få varroa - jeg oppdaget et alternativ til røykpusteren! Takk, varroa, jeg løste et stort problem. Det kan virke som jeg var den første som tilfeldigvis så dette, for ingen brukte melkesyrevann på dusjekanne i stedet for røykpuster før dette, etter hva jeg vet. Etter dette ble birøkten min betydelig forenklet og mye mer behagelig. Ikke får jeg nitrøse, kreftfremkallende gasser i meg (for det inneholder røyken, jeg har litt astma også, kanskje av 16 år med røykpusting?) og ikke får biene det, og ikke får honningen smak av røyk, for det finnes importhonning som smaker røyk!
For å si det slik, dusjekanna er alltid tent, den virker hver gang og melkesyreoppløsningen er ufarlig for bier, for folk og påvirker ikke honningen. Den damper også bort i løpet av noen minutter og legger ikke igjen spor når den tørker. Melkesyre finnes naturlig i honning, syrnede melkeprodukter som kefir, youghurt osv, osv og vi har det som forsvar mot bakterier naturlig på huden vår. Ta en sprut av kanna i munnen og smak på den. Den er sur, men helt ufarlig. Kjøp dusjekanner og melkesyre hvor det er å oppdrive.
Dusjekanner kjøpt på gartnerier er av god kvalitet og varer lenge, eller på jernvaren. Melkesyre får du på Apinor.no, HC, trolig også hos KTD, Finnskoghonning eller på apotek, men da til apotek-pris. En liter melkesyre holder til 10 liter melkesyreoppløsning og 10 liter er nok til hele sesongen og langt inn i 2016 for de fleste. Jeg har skrevet om melkesyrebruk i Birøkteren og benytter alle mulige og umulige anledninger til å fortelle om dette flotte og enkle hjelpemidlet som letter stellet både for birøkter og bier. Kubeskrapa mi finner jeg ikke noen ganger, men da bruker jeg det som er å finne som pinner, store spiker, kniver, et skrujern osv som erstatning for å kunne stelle, men om dusjekanna med melkesyre ikke er å finne, da åpner jeg ikke kuber og drar hjem!
Bort med røykpusteren!
Siden jeg oppdaget i 1998 at vann tilsatt 10% melkesyre med konsentrasjon 60%, virker eksakt som bruk av røykpuster, er røykpusteren min pensjonert. Fordelene er mange, ei dusjeflaske med melkesyreoppløsning "slukner" sjeldent og er alltid klar til bruk, ikke slik som røykpusteren som slukner. Selv om jeg ikke bruker melkesyra med formål å dusje biene mot varroa, får jeg denne effekten likevel. Og ikke minst: Biene blir ikke stressa av melkesyra, og mine lunger får jobbe med ren luft. Nitrøse, kreftfremkallende gasser havner ikke mellom rammene til sterk irritasjon og stress for biene. Det er trist å være med birøktere i kubene deres når de blåser på og det ikke er grenser for hvor mye røyk de stakkars biene deres må svelge unna. Livet som birøkter er blitt mye enklere med ei dusjekanne med melkesyre. Tørr påstå at selv grinete kuber i dårlig vær er dreserbare med denne teknikken. Bildene viser en nyåpnet kube med mye bier på bærelistene. Etter 4 trykk på dusjeflaska er de borte fra listene under inspeksjonen fordi mikrodråper med melkesyre/vann ligger på listene.
Varroabekjempelse med hemmelig våpen!
Siden jeg fikk varroa påvist første gang i 1998, har vi lært hvordan man skal kunne drive birøkt med varroa. Til å begynne med fikk jeg ikke engang flytte parekassetter til isolerte skogsområder av fylkeslandbrukskontoret, noe som viser hvor absurd håndteringen av varroa ble gjennomført i starten. Mange så svært mørkt på varroaplagen da den kom, og ville slutte med bier.
Selv er jeg en sterk motstander av utskjæring av dronevoks som varroabekjempelse. Metoden er sikker effektiv, men med denne metoden fjerner man den varroaen som foretrekker droneceller og beholder de som foretrekker arbeiderceller. Man sellkterer altså ubevisst på varroa som vil angripe arbeiderlarven, og får man en sterk varroastamme med formering helst i arbeidercelle, ja da har man et kjempeproblem!
Jeg har derfor ingen varroabekjempelse gjennom sommeren, ikke før i oktober da bikubene blir behandlet med oksalsyreoppløsning. Jeg ser ved innvintring svært sjelden døde larver i celler som ikke har krøpet og deformerte bier på høsten er ukjent fenomen.
Derimot har jeg et og fantastisk våpen mot varroa som nå brukes av fler og fler og som utvilsomt har sin verdi. Jeg har de siste 12 årene ikke brukt røykpuster, men bare ei dusjeflaske med vann tilsatt 15% av 60% melkesyreoppløsning. Når kubene åpnes, sprayes biene på bærelistene lett med oppløsningen og de trekker seg ned i tavlegatene. Om de under gjennomgang kommer opp, holdes de i sjakk med en spraydusj i ny og ne og dette fungerer utmerket.
Vi ble i 1998 anbefalt å bruke melkesyreoppløsning på dusjeflaske til varroabekjempning og dette er jo spesielt fint fordi man da kan sette bort røykpusteren som ofte stresser biene unødig. Mitt motto er: Har du så sinna bier at de ikke kan styres med dusjeflaske og melkesyreoppløsning, så finn deg en annen hobby. Kanskje frimerker vil være hyggeligere?
Parkere røykpusteren
Som birøkter siden 1982 har jeg gjort masse feil, kappa dronninga i to med kniv (skulle fjerne villbygg), mista hauevis av dronninger innsetting, til og med ved merking med merkepenn har jeg stått og sett på at dronninga kreperte. Men av ring jeg har gjort riktig, er å parkere røykpusteren. Dette kullosende forpestende blikkskramlet som ikke brenner når man vil, er for meg ikke brukt siden 1998, for da fikk jeg varroa. NB`s sykdomskonsulent anbefalte da noe som revolusjonerte stell av mine bier, jeg bruker dusjekanne og melkesyre oppløst i vann, og slår to fluer i en smekk:
1) Behandler mot varroa (dusjing kun på biene på topplistene)
2). Biene roer seg og trekker ned mellom rammene. Oppløsningen er som følger. Ei 1,5L Colaflaske tilsettes 1,5dl 80% melkesyre og fylles så opp med kaldt vann. Dusjeflaska Kabi650 er resistent mot denne løsningen og fylles opp for bruk. ca 5 dusjtrykk på toppen av bærelistene (ca 15ml) og biene er borte fra den åpnede kuben og kommer nødig opp så lenge du steller. Effektivt, tidsbesparende og billig.
