Jonathan Wright har laget en rekke 3D-modeller som har med birøkt å gjøre. Blant annet har han modellert en varroamidd, slik at du kan studere den i 3D.

Emner: 3D, Midd, Varroa

Vanlig prosedyre er oksalsyre etter innvintring og etter at man har ventet så lenge at all yngel er krøpet. Om kubene har varroamidd, vil bifolkene stå med store mengder varroa som i tillegg formerer seg kraftig fram til oksalsyrebehandlingen gjennomføres i november/desember. Er dette den beste måten å beskytte biene mot varroaens plager?

Når tiden for innvintring av biene er kommet i september, er det mange kuber som er helt yngelfrie, både åpen og lukket yngel er borte. Disse kubene starter ynglingen igjen når de fôres og varroamidden får på nytt mulighet til å formere seg kraftig i den siste perioden på året før biene trekker i vinterklase. Det viser seg at når antall bier reduseres i kubene, øker antall midd dramatisk på høsten, ikke minst fordi antall midd i august/september ved fôringsstart, normalt er så stort. For bifolkene er det en dramatisk økning i antallet parasitter i disse månedene i kombinasjon med at antall bier går tilbake. Jeg har derfor de siste 2 sesongene oksalsyrebehandlet biene ved oppstart av vinterfôringen i stedet for å vente til senhøstes. Dette gjør jeg også fordi jeg anser sjansen for reinvasjon av varroa som liten da jeg har lang avstand til nærmeste bigård.

Det starter med at skattekassene høstes, yngelrommene gås gjennom og innskrenkes, og all forseglet yngel flyttes over til avleggere som trenger forsterkning. Deretter vurderes bistyrken, og oksalsyre gis i den anbefalte mengden ut fra angitt bistyrke. Deretter settes fôrkaret på og biene får sukkerlake.

Det viktigste er å skåne biene mest mulig mot midd og virus, for hvor mange midd ekstra får du ved all yngel som kommer ved at dronninga starter egglegging på nytt når innvintringen begynner?" Man må regne med at alle kuber har et mye større antall midd ved oksalsyrebehandling senhøstes enn hva de har ved innvintringsstart. Ved innvintring er det masse midd i kubene som ikke har celler og yngel å formere seg på. Ved oppstart av ny egglegging ved fôringsstart, vil trolig samtlige celler bli infisert av en eller flere varroa. Det tyter ut varroa i september, oktober og november, noe vi så på sykdomskonsulent Vejsnæs sine grafer og lært om på Honnemøte 2015. Grafen viste kurve for varroaantallet som i august, september oktober pekte oppover mens antall bier i kuben pekte nedover. Jeg har tidligere år sett at smittetrykket er så stort at yngelen dør i de siste rosene på tavlene uten å krype fordi biene gnager av lokkene for å fjerne yngelen etter ei stund. Å få tatt oksalsyrebehandlingen eller en kraftig melkesyrebehandling tidlig og effektivt mens biene er yngelfrie og enda har mulighet til å fly, ser jeg som en fordel.

OND SIRKEL
Det kan sees et fenomen som vil kan kalle en ond sirkel: Middetrykket kan være så stort i noen bifolk at bifolket ikke greier å roe seg å gå inn i klaseformasjon etter innvintring. Midden stresser biene, og fordi de stresses så kraftig, legger dronninga egg, det kommer yngel, varroaen får celler å formere seg i, og slik holder de på til bifolket svekkes kraftig eller rett og slett dør på vinteren. Dette har jeg opplevd på egne kuber. Kuben bruker i tillegg masse fôr. Spesielt så vi dette fenomenet vinteren 13-14 da vi i Østfold og mange andre fylker, innvintret slitne bifolk fra et lyngtrekk der de ikke fant særlig honning. Det ble innvintret nærmest et gamlehjem, og høyt middetrykk i kombinasjon med stress, og gamle bier i perioden august til desember, mener man var årsaken til at mange mistet store antall av de kubene de hadde. En birøkter i Rakkestad birøkterlag fikk innvintret kubene på vanlig måte, men mistet samtlige på vinteren og våren, i alt 19 kuber. En annen i Østfold sendte 100 bier inn til Veterinærhøyskolen fra sine bifolk og fikk påvist 54 midd på disse 100 biene før oksalsyrebehandling. Så gikk det skikkelig galt også for denne birøkteren som mistet mange kuber. En annen hadde ca 40 kuber og satt igjen med 13 stk. Faren for røving i denne perioden tror jeg er svært liten, men at det er kontakt kuber i mellom, må vi regne med. Det er sånn fred å fordragelighet i bigården når alle kubene har fôrkarene fulle med lake. Det suser i alle, og interessen for meg eller ønske om å røve andres kuber, ser jeg lite til når alle har fått sitt. Samtlige bier og snabler er i bruk for å få flyttet maten på plass. Dette er ikke en oppfordring til varroabehandling ved innvintring, men resonnement rundt varroabehandling som går på at det er viktig å ta behandlingen når kuben er yngelfri, at innvintringen gir sterk økning i varroamengden med økt fare for virus, at mye bier flyr ut i kjølig vær ved oksalsyrebehandling og ikke kommer inn igjen, og at det ved varroabehandling er fare for reinfeksjon fra ikke-behandlede kuber, skulle peke fram mot en tidlig behandling på kuber der man plukker bort lukkede yngeltavler. Å oksalsyrebehandle kuber i i september som er gjort yngelfrie, kan være det beste valget mellom to onder.

Emner: Behandling, Innvintring, Oksalsyre, Varroa

Hvor dum kan du bli som nybegynner? Jeg håper du kan være skikkelig dum egentlig, og gjøre masse feil, det lærer du av.

Vi har alle vært nybegynnere. Jeg har stengt flyåpningen i stedet for å åpne, gitt for mye plass, skåret dronninga i 2 med kniv ved slurv, snudd finerplata i Baråsbrettet feil vei så kuben ble stengt og døde, smeltet ned bikuber under vandring så de døde av for lite luft, hele bilen full av bier under vandring med parekassetter, hele slyngerommet fullt av bier - biventilen i ruta på full åpning, dronning som kravlet inn i dashbordet på bilen og forsvant, dronninger som har dødd i utspisningsbur liggende i sola, hatt stikk på nesa, 4 stikk i øyenbryn, masse stikk på anklene (festlig), på tunga (snakket dansk), jeg har fôret inn 4 kuber med kobbersulfat i fôret mot varroa - de døde desverre, fôra inn kuber med Demerarasukker - de døde, fôra med melis - det gikk fint, mista 19 kuber ved maursyrebehandling, jeg har hatt bipest i 2004 og måtte ta igjen 240 kasser og nesten 50 kuber måtte berges fra sykdommen osv, osv. Det er ikke den feilen jeg ikke har gjort, og kunne grine av det meste, og derfor har jeg lært masse om bier og vil ikke ha vært de fleste for uten, jo bipest var kjedelig, men ikke min feil. Jeg vil anbefale deg en ting: Finn deg en gruppe erfarnebirøktere og "plag de", kom på besøk, inviter deg til å delta i kubestellet, bli med de på slynging, dronningavl, gå kurs, les bøker. Ingen vil kritisere deg fordi du er lærevillig og stiller 10.000 spørsmål. Skal til Sicilia i dag. Hva tror du jeg skal gjøre der? Er så nyskjerrig på birøkten deres og har så mye å lære. Jeg har advart kona :-) Jeg skal kjøre rundt på måfå til jeg finnerbirøktere. Ikke et "ord italiensk" kan jeg, men er alltid hjertelig velkommen. "Apikultura Norwega", og så peke på meg, det holder. Jeg har slike venner i Toscana funnet på måfå og blir omfavnet når jeg kommer. Papir og blyant, tegninger og armer og bein er fine språk å bruke. Tolk blir skaffet på rekordtid som kan engelsk, ferskt brød, oliven og vin, nei dette er en morro hobby ;-)

Emner: Flyåpning, Parekassetter, Slyngerom, Sukker, Varroa

Da varroa ble påvist i mitt distrikt i 1998, var Krämerplater med maursyre (trefiberplater tettpakket i plast som man skulle lage hull i for avdamping) det eneste tillatte behandlingsmåten. Platene ble lagt på toppen av bærelistene i en egen karm for å kunne avgi maursyredamp for drap av varroa. I varme høster var effekten god, i kalde høster gikk biene å spaserte på Krämerplatene og effekten var praktisk talt null. Maursyre er ei organisk syre som er svært farlig å håndtere. Maursyre 80% som ble brukt av mange den gangen, tar huden i løpet av sekunder, svært farlig å få i øynene og farlig å ånde inn dampen. Syra fordamper lett ved 25-35 grader som det er i en bikube, men er det kjølig og biene sitter i ro med liten varmeproduksjon, er effekten liten. Når ei så sterk syre med store svingninger i fordampning skal doseres slik at den dreper midden, men ikke biene, er dette en kunst for vitenskapsfolk, mener jeg.

Jeg mistet et år 19 kuber, de levde på høsten, men var døde på våren. Årsaken var en fordamper jeg brukte som jeg mente var forsvarlig, men som drepte biene fordi avdampingen var for kraftig og skadene på bienes åndedrettsorganer var katastrofal. Biene dreit ned utstyret fullstendig, og jeg er ikke i tvil om det var maursyra som tok livet av de.

Mitt råd er: Bruk droneskjæring, bruk melkesyre i stedet for røykpuster, bruk cellestørelse 5,1mm, skjær dronetavler og oksalsyrebehandle, helst ved innvintring ved at alle yngeltavler med yngelrester tas bort og settes i avleggere som behandles senere på høsten (unngår da virustrykk fra varroa fram til all yngel har krøpet i november). Min erfaring med dette: Minimalt med midd i dronetavlene, minimalt med nedfall etter behandling i september og moderat (noen hundre) i nedfall i avleggerne som fikk yngelrestene. Jeg mener hemmeligheten med dette er at det ikke er bare ett tiltak, men flere forskjellige som virker samme vei, men er av forskjellig karakter. Cellestørelse 5,1mm gir litt kortere utviklingstid på biene, melkesyra gir ved hvert stell en dusj på biene på bærelistene som da mister varroaen sin, droneskjæringa tar bort de middene som har unngått tiltakene og oksalsyra gir 85-95% effekt på høsten. I tillegg dør av naturlige årsaker 90% av resterende midd ved selve overvintringen. Da er det ikke mange midd igjen til å formere seg på våren, og det lever både bier og røkter godt med.

Emner: Cellestørrelse, Dronetavler, Innvintring, Krämerplater, Maursyre, Melkesyre, Oksalsyre, Varroa

Bier er insekter som lever naturlig i tropiske og subtropiske strøk der subtropiske områder er Portugal, Spania, Italia, Hellas, Tyrkia m.fl. I disse nordligste landene for naturlige overvintringer, greier biene seg uten menneske praktisk talt dersom de får inn nok honning. De fleste bi-raser som har levd i lange tider i klima der det er temperaturforskjeller mellom vinter og sommer, sitter rolige i kalde perioder som kan vare fra 1 uke og oppover, men sjeldent mer enn 2 uker uten flukt.

Hos oss er det svært vanskelig for bier å overvintre på egenhånd. Honningen vår sukrer seg i rammene og innesittingen med honning som fôr, gir masse avføring som MÅ ut. Når de ikke kan fly ut på egenhånd, skjer katastrofen inne i kuben - de skiter ned tavler og fôr eller går til grunne av mangel på mat.

Som birøktere kan vi påvirke denne negative overvintringen ved å legge forholdene til rette slik at biene kan sitte lenge inne uten å måtte ut. Ren sukkerlake av rent sukker, gir lite avfallsstoffer i tarmen, og biene kan sitte inne til nærmere mai, om det skulle trengs. Når alt er gjort riktig av birøkteren, sitter biene tett med lite ekstra plass i kuben. Biene trekker seg sammen når det blir kaldt og reduserer slik overflaten på klasen for å spare varme. Inne i klasen sitter dronninga uvirksom, men klar til å legge egg dersom det blir omslag i været og det kommer pollen inn i kuben. I kuldeperioder med varmetap fra kuben, sitter biene med bakkroppene pekende ut og hele klasen er i aktivitet med å bruse med vingene for å produsere varme. Temperaturen i midten av klasen er +25 grader uansett temperaturen ute. På utsiden av klasen faller temperaturen, men når aldri utetemperatur. Celler med fôr åpnes og tømmes, og fôret fordeles fra bie til bie slik at alle har tilgang til mat. Det byttes på å sitte ytterst, og man tenker seg at biene hele tiden sakte forflytter seg ut og inn av klasen gjennom overvintringen. Fordi biene blir sittende slik inne i en påtvunget lang unntakstilstand, og ikke har tilgang til pollen og nektar utenfra, er eggleggingen minimal. Stopp i eggleggingen er viktig for å holde varroabestanden i kuben på et minimum. Oksalsyrebehandling i yngelfrie samfunn er den eneste tiden der varroaen er sårbar og ikke kan komme unna behandlingsmiddelet.

Slik sitter de helt til vårsola lokker de ut selv om det er kaldt i lufta og snø foran kubene. På en finværsdag med over 10 grader, bytter biene på å fly ut for å tømme seg, og samtidig kommer det første pollenet inn til kubene og de tidligste kubene starter så eggleggingen mens andre venter enda noen uker.

Emner: Behandling, Oksalsyre, Temperatur, Varroa, Vinter

Selv om bier trekker inn i kuben når de skjønner at nå vil det starte å regne, betyr ikke dette at bier ikke tåler regn. Bier har gjennom millioner av år tilpasset seg alle deler av naturens luner, også regn, både rett inn i tilholdsstedet og på svermen der den henger. Noen påstår at bier blir våte og kalde av at man dusjer de med melkesyreoppløsning, og at det av den grunn ikke kan anbefales å bruke melkesyredusjing. Dette er ikke riktig! Bier tåler vann mye bedre enn man skulle tro og drukner ikke selv om de holdes neddykket under vann i 10-15 sekunder. Å dusje biene med noen milliliter melkesyreoppløsning, representerer ingen fukting og nedkjøling for bier som holder til i en kube med 34 grader i yngelleiet. Derimot oppnår du å redusere varroamengden i bisamfunnene dine, og det må være viktig når selv sterke kuber på sommeren dør av midd på vinteren.

Svermer tåler å henge ute i høljregn i flere dager uten å ta skade av det den såkalte "Bademetoden" viser litt av hva bier tåler av vann. Selv synes jeg denne metoden for dronningtilsetning er nummeret innpå dyreplageri, men viser i alle fall hva tilpassede insekter kan tåle av ytterligheter. Metoden er en 100% sikker metode for dronningtilsetning, i følge videoskaperen. Her blir biene i ei trekasse "druknet" to ganger under vann før dronninga tilsettes. Blir de våte og kalde? Sikkert, men de gjør lite av det.

Se videoen som viser metoden i bruk - og ikke bruk den.

Emner: Behandling, Melkesyre, Varroa

Mange vil si at bier handler kun på instinkt, ikke på resonement, og kanskje har de rett. Men noen ganger er deres handlinger bemerkelsesverdige - som om de resonerer og handler deretter. Kommer det ei mus inn i kuben og blir liggende der, blir den "balsamert" med antibiotikaholdig propolis for å hindre smittespredning, plasseres former med Tymol i kuben mot varroa (en behandlingsmåte som kommer om noen år), organiserer de seg og bærer stoffet ut uansett hvor ille de synes jobben er.

Er de dronningløse og 100% fri for egg eller yngel, har jeg med egne øyne sett at ei stor dronningcelle har utviklet seg og ei flott dronning krøpet ut fra egg, trolig "lånt" fra nabokuben. Har de god plass over dronninggitteret til ei ekstra dronning der, har jeg opplevd at de har båret larver gjennom dronninggitteret og anlagt dronningceller i første skattekasse som er kjemisk fri fra yngel og egg fra før. Kunne ha nevnt mange andre bemerkelsesverdige hendelser som kan tyde på intelligens utover instinkt . Uansett er det fasinerende å se hvordan de reagerer på forskjellige inngrep på en måte som kan forbløff.

Emner: Dronning, Dronning-gelé, Dronninger, Dronninggitter, Propolis, Skattekasse, Varroa, Yngel

I dag gikk vi gjennom ca 2/3-deler av ei dronetavle på jakt etter varroamidd. To av oss var i gang med forstørrelsesglass, skrellegaffel, lommelykt og nærsyntbliller.
Først må sies, kuben har byggevoks med cellestørrelse 5,1mm, det brukes melkesyre som erstatning for røykpuster ved samtlige besøk - noe det har vært lite av, og oksalsyrebehandlingen ble gjennomført den 23.11.2014. Tiltakene er altså litt forskjellige.

Resultat: Kun 1 varroamidd ble funnet, behørig avbildet! Vi var like overasket begge to. Hvordan er dette mulig i et område med flere bigårder med store vintertap p.g.a. varroa? En stakkars birøkter bare noen kilometer unna, mistet 18 av 19 kuber, og tapene skyldes varroa og ikke noe annet. Å finne bare en varroamidd er oppsiktsvekkende - jeg har hatt varroa siden 1998, men kan ikke si at jeg har mistet kuber p.g.a. varroa. Nedfall etter varroabehandling har jeg hatt, men de siste årene svært begrenset i motsetning til de som driver likt, men har cellestørrelse 5,3mm.

Se også på tavla at det er noen få åpne celler som det ser ut til at biene har åpnet og fjernet død yngel. Dronninga i denne kuben er helt rå til å legge egg. Dronetavla er rimelig full med yngel, og slik er vanlige tavler med arbeideryngel også - pakkfulle fra list til list. Kuben skårer med andre ord på mer enn en egenskap. Avlet og friparet i Buckfastpopulasjon, har med hånden på hjerte 2 fulle halvkasser med honning, ca 35kg samlet i drittvær og motvind. Slike kuber vil vi ha mange av!

Emner: Behandling, Varroa, Varroabekjempelse

Det er mye som er komplisert med birøkt, og noe av det verste er røykpusteren som i tillegg er irriterende. Jeg brukte røykpuster fra 1982 til 1998 og kjenner meg så igjen i manges problemer med denne innretningen. Brukte alt som var å oppdrive til fyring: Strisekker, porøse trefiberplater, tørt løv, huntonitt osv. men syntes gamle furukongler som hadde tørket på bakken var best. Tente med avispapir og tennvæske. Verst var det når du hadde startet å jobbe og så var det slutt på røyken og jeg måtte til å fyre opp i vinden med fyrstikker og papir og sinna bier rundt meg. Pusteren var beka igjen med tjære og bek og lokket måtte brytes opp med kubeskrapa. Nei røykpusteren savner jeg ikke.

Røyk skal brukes minst mulig! Kan du stelle biene praktisk talt uten røyk, gjør det! Ofte holder det med litt i flyåpningen, litt venting og så litt når dekkbrettet tas av. Mange bruker røyk som aktivt våpen i tilfelle biene skulle komme opp og lage krøll, det er feil! Biene vil alltid komme opp, se hva som skjer og vil ikke nødvendigvis angripe deg selv om du føler deg på gyngende grunn som nybegynner:

Røyker du så biene kommer ut av flyåpningen, kan det være to ting:

1) Du har brukt alt for mye røyk.
2) Du har ekstra nervøse bier som er ekstra følsomme og stresses spesielt mye av røyk.

Bier er som folk og reagerer forskjellig på stimulering. Noen bifolk blir så stressa av at de blir åpna at de raser ut av hele kuben enten du bruker røyk eller ikke. de henger seg opp under bunnlistene på tavlene og detter i store klaser ned på bakken. Er du heldig da, får du en slik klase ned i støvleskaftet! Det er ikke fordi jeg selger melkesyre og dusjeflasker som tåler mange års bruk at jeg anbefaler å parkere røykpusteren. Livet som birøkter blir helt annerledes, og det blir det for biene også om røykpusteren settes bort.

Bier har et utrolig "morsinstinkt" - de forlater ALDRI yngelen. Om noen kom hjem til deg og blåste store mengder røyk inn i huset, ville du få med deg ungene å komme deg ut. Dette kan ikke biene når du kommer fordi de har yngel der, og derfor blir de i kuben selv om du røyker steinhardt.

Et eksempel: Setter du skattekasser på et bitømmerbrett som tømmer kassene for bier og det er åpen yngel i ei tavle i skattekassa, kan du finne at kassene etter ei uke fortsatt har bier. Blar du gjennom tavlene, finner du tavler med masse bier på den med den åpne yngelen - de forlater ikke yngelen som vi aldri forlater et lite barn. Da varroaen kom og jeg påviste den hos meg i 1998, gjorde jeg en stor oppdagelse: Biene trakk unna når de fikk vann tilsatt en skvett melkesyre på seg, akkurat som de gjør i kontakt med røyk. Forskjellen var at de ikke ble stresset eller fløy rundt på tavlene som gale slik som med røyk. Så skulle vi jo behandle biene mot varroa med melkesyreoppløsning. Hvorfor da bruke røykpusteren?

Jammen har jeg hatt en kjempefordel av å få varroa - jeg oppdaget et alternativ til røykpusteren! Takk, varroa, jeg løste et stort problem. Det kan virke som jeg var den første som tilfeldigvis så dette, for ingen brukte melkesyrevann på dusjekanne i stedet for røykpuster før dette, etter hva jeg vet. Etter dette ble birøkten min betydelig forenklet og mye mer behagelig. Ikke får jeg nitrøse, kreftfremkallende gasser i meg (for det inneholder røyken, jeg har litt astma også, kanskje av 16 år med røykpusting?) og ikke får biene det, og ikke får honningen smak av røyk, for det finnes importhonning som smaker røyk!

For å si det slik, dusjekanna er alltid tent, den virker hver gang og melkesyreoppløsningen er ufarlig for bier, for folk og påvirker ikke honningen. Den damper også bort i løpet av noen minutter og legger ikke igjen spor når den tørker. Melkesyre finnes naturlig i honning, syrnede melkeprodukter som kefir, youghurt osv, osv og vi har det som forsvar mot bakterier naturlig på huden vår. Ta en sprut av kanna i munnen og smak på den. Den er sur, men helt ufarlig. Kjøp dusjekanner og melkesyre hvor det er å oppdrive.

Dusjekanner kjøpt på gartnerier er av god kvalitet og varer lenge, eller på jernvaren. Melkesyre får du på Apinor.no, HC, trolig også hos KTD, Finnskoghonning eller på apotek, men da til apotek-pris. En liter melkesyre holder til 10 liter melkesyreoppløsning og 10 liter er nok til hele sesongen og langt inn i 2016 for de fleste. Jeg har skrevet om melkesyrebruk i Birøkteren og benytter alle mulige og umulige anledninger til å fortelle om dette flotte og enkle hjelpemidlet som letter stellet både for birøkter og bier. Kubeskrapa mi finner jeg ikke noen ganger, men da bruker jeg det som er å finne som pinner, store spiker, kniver, et skrujern osv som erstatning for å kunne stelle, men om dusjekanna med melkesyre ikke er å finne, da åpner jeg ikke kuber og drar hjem!

Emner: Dusjeflaske, Melkesyre, Røykpuster, tips, Varroa

Først vil jeg si at jeg hittil ikke har brukt droneskjæring som tiltak mot varroa rett og slett fordi det ikke har vært nødvendig og fordi det er en del ekstra arbeid med droneskjæringen. Når det er sagt, er droneskjæring en effektiv måte å holde varroatrykket nede på som sterkt anbefales å komme i gang med i tider der du selv eller nabobirøktere mister kuber om vinteren som tyder på store varroaskader på biene. Dette innlegget er derfor ikke skrevet av erfaring, men fordi jeg kjenner til biologien i kuben. Kom derfor med egne erfaringer og suppler nedenfor.

Når rammene er utbygd over dronninggitteret, er de frie for droneceller. Bygg derfor alltid rammene ut over dronninggitteret slik at droneceller ikke blir en naturlig del av tavlene i yngelrommet - da har varroaen en plass for formering som er permanent i din kube. Fjern derfor alle tavler der det er roser med droneceller! ! Når bifolket kommer opp i bistyrke, føler de at bistyrken tilsier at de ønsker droner i kuben. Droner er bifolkets bærere av arveegenskapene til dronninga og vil føre disse genene videre ved parring. Når det så ikke er dronebygg utbygd i tavlene i yngelrommet, omgjøres noe av arbeiderbygget til droneceller, vi kalles slike forlengede arbeiderceller med droner i for pukkelyngel, fordi cellene har en pukkel, kul som forsegling. Henger du så ei tavle inn i yngelrommet til et slikt "kjønnsmodent" bifolk UTEN byggevoks, vil de i de fleste tilfellene benytte denne sjansen til å bygge ei hel tavle dronebygg rett og slett fordi de mangler dronene i kuben. Dronninga registrerer da at det er droneceller der og legger tavla full av ubefruktede egg som blir droner. Dette fenomenet utnytter vi ved droneskjæringa- vi fanger varroamidden der, og ved å skjære vekk 1/2 del av tavla hver 10. dag, sitter midden inni cellene som er forseglet. Åpne droneceller er som en magnet på varroamidden, både fordi den foretrekker å formere seg i droneceller fordi den der får lengre utviklingstid enn i arbeiderceller da dronene han noen dager ekstra utviklingstid i forhold til arbeiderne. Slik kan varroa holdes i sjakk. Minuset er jo at bifolket bruker av kreftene til å produsere masse avkom som det ikke får noe glede av i form av hverken droner eller arbeidere - vi skjærer jo bort dronebygget etter hvert som det forsegles. Ekstra arbeid er det også. NB! Husk å fjerne forseglet dronebygg fra dronetavla og unngå på det sterkeste at slike tavler kryper i kuben - de produserer midd med rekordfart! Jeg har aldri skjært dronebygg, men ser at jeg er nødt til å gjøre det nå. Sto med ei tavle i hendene i går og der krøp det en arbeider med deformert bakkropp og uten vinger. Et rimelig klart tegn på at varroane har en viss styrke i bifolket allerede.

Emner: Dronecelle, Droner, Droneskjæring, Varroa