I store deler av landet har man renavlsområder, det vil si at man har bestemt at de biene man har i området kun får tilhøre Krainer og Brune bier. Det eksisterer ikke renavlsområder for Buckfast. I disse reinavlsområdene kan kan ikke på sommersesongen flytte inn andre raser til sommertrekket fordi man da kan risikere sverming og raseblanding. Fordelen med et renavlsområde er at dronene hele tiden tilhører den rasen som er utplassert i området, og man kan trygt pare hjemme i bigården uten å få rasekrysninger. Utenfor renavlsområdene, kan man ha den birasen man selv ønsker, og dette åpner opp for kreativ avl og egne forsøk som er veldig interessante og lærerike. Man kan ofte oppnå å få sinte bier, men da har man jo muligheten til å få tak på avlsmateriale som er rolig å fripare det.

Er du nybegynner og kan bruke litt penger på å skifte dronninger, har Buckfast en fordel framfor Krainer, og det er svermetregheten. I Buckfastavlen er det et kriterium at man avler bare på det som er svermetregt, og man venter med å avle til 3 års dronninger fortsatt ikke viser svermetendenser. Gå inn og se hva som tilsier at ei Krainerdronning blir klassifisert som elitedronning og avlet på. Da jeg satt i Faglig Utvalg i Østfold for flere år tilbake, var dronninga godkjent for avl dersom den ikke viste svermetendenser etter ett års egglegging, og dette mener jeg er endret på nå. Som kjent er ferromonproduksjonen så høy på nye dronninger at de skal ikke sverme som ettåringer. Resultatet var ofte at etter at masse dronningen var produsert av denne dronninga tidlig det 2. året, kom svermetendensene fram til fulle 2. og 3. året og man hadde spredd en egenskap som ikke var ønskelig. Pareplasser for Krainer besto av mange dronebifolk med forskjellig arv, mens man på pareplassen for Buckfast, parer dronningene med droner fra en serie kuber der dronningene er helsøsken. Forskjellen blir at med Buckfastavlen, får man tilnærmet 100% kontroll både på mors- og fars siden, mens man på Krainer har full kontroll på hva man har avlet på, men ikke paret med - annet enn at det er Krainer. Slik var det i mange år, og er trolig slik fortsatt. Forskjellen ble også at Buckfastmodellen gav mulighet for å sette opp stamtavler og drive et avlsarbeid som gikk fort framover på de egenskapene man var på jakt etter, mens man på Krainer aldri vet hvilke kuber som har avgitt dronene og avler videre litt med bind for øynene. Å bli kvitt sverming som egenskap på denne måten, er praktisk talt umulig. Jeg tror derfor dette er årsaken til at Krainer ofte får svermetrang og ikke er til å stoppe når den først har bestemt seg. Man kan se svermetendenser på Buckfast også, men den er enklere å kontrollere og stagge. Buckfast er mye mer tilbøyelige til å operere med skifteceller/stille dronninggkifte enn å legge an en serie svermeceller. De som driver avl, setter ikke pris stille dronningskifte,men for de som har sverming som alternativ, er stille dronningskifte uproblematisk i forhold. Både Buckfast og Krainer tåler å fripares (F1) og krysses med en annen rase uten å bli annet enn noe mer vitale og urolige. Det er først ved annengangs krysning (F2) at egenskapene spaltes ut og man får aggressive bier.

Brune bier ble svært hardt satt tilbake ved stadig utbrudd av åpen yngelråte på sørlandet der tusenvis av brune kuber i renavlsområdet for brune, ble brent. Resultaten er at man i Norge nå har svært få brune kuber i renavlsområder som kan legge grunnlaget for rasen. Tror man kan si at brune bier er den rasen som gjennom generasjoner har hatt sverming som et av sine hovedtrekk. Brune bier i eldre tid ble bedømt som ekstra verdifulle når det svermet og man kunne fange og selge svermene. Dette gav klingende mynt i kassa, og med noe honning på brødskiva, var man fornøyd. Denne egenskapen på brune bier, sitter i sjela på denne rasen og er svært vanskelig å stagge. I tillegg kan de være svært stikkelystne i krysninger, og kanskje ikke spesielt godt egnet for nybegynnere. Birasen er svært hardfør, men utsatt for kalkyngel i enkelte år som setter kubene tilbake. Brune bier er flinke honningsamlere og samler mye honning selv på rellativt svake bifolk. Om jeg skulle anbefale birase til nybegynnere, er derfor valget greit: Dere i renavlsområder, skal ha den typen bier man har der, som enten er Krainer eller Brune bier. Om du er utenfor renablsområdet, er Krainer rellativt krevende å styre bort fra sverming og er 2. valget. Førstevalget er Buckfastbier fordi her har man godt gemytt og svermetreghet, og dette ser man også igjen i førstegangskrysningene. Om du derimot etter noen år som birøkter utenfor reiavlsområdet ønsker å bytte birase, er dette en enkel sak ved å bytte dronninger.

Emner: arv, Brune bier, Buckfast, Dronning, Ferromon, Krainer, Rase, Renavl, sverm, Yngel, Yngelråte

Nå er snart tiden inne til å forberede seg til den store larvedagen. Mange fylkeslag stiller avlsmateriale gratis til rådighet, og du kan komme å larve av godt avlsmateriale for å forbedre dine kuber. Men hvordan forbereder du deg til denne dagen? Det er mange måter å gjøre bifolket klart til dronningavl, og her er en enkel metode for deg som ikke skal ha så mange dronninger. Sørg for at du har en sterk kube som det går ei merket dronning i.

DETTE GJØR DU 3 TIMER FØR AVLSMATERIALE SKAL TILSETTES:
Gå gjennom kuben, finn den tavla dronninga går på, ta dronninga og tavla ut og lag en avlegger med den + ei fôrtavle og ei tavle med lukket yngel.

I cellebyggeren: La det være plass til ei tavle med avlesmateriale i midten av yngelrommet og la to tavler med åpen yngel stå på hver side av det avlsmateriale skal stå. Press bifolket inn på bare yngelrommet ved å riste biene fra skattekassene ned i yngelrommet eller på en duk som er stiftet fast under flyåpningen, da går biene inn selv. Tavla med cellekopper for omlarving er gjort klar - den kan inneholde ca 25 cellekopper.

Reis og omlarv, helst i dronninggelè eller litt flytende honning, pakk tavla med dronningcellene godt inn i et frotèhåndkle som er vridd opp i lunkent vann. Legg den så i en bærepose og brett den tett, og legg den i baksetet. Hjemme i bigården har bifolket oppdaget etter 3-4 timer at de er dronningløse. De har fylt opp hele den åpne plassen i yngelleiet med bier som henger i klaser.

Ta avlsmateriale ut av bærepose og håndkle og før ramma sakte og forsiktig ned i plassen med alle biene i. Biene vil nå gjenkjenne at denne ramma kommer med ferdige dronningkopper og vil umiddelbart sende pleiebier for å ta seg av larvene og utvikle de til dronninger. Allerede neste dag kan du åpne cellebyggeren og ta ut tavla for å se og telle tilslagene. Det bør være ca 15-20 dronningceller som blir matet og stelt. Er det bare 2-3 som er antatt, rist biene av ramma, plukk ut larvene, ta dronninggelèen og fordel de på de andre 22-23 koppene og larv nye larver i de, og sett de inn igjen i cellebyggeren. Tilslaget blir større andre gangen. Cellene tas ut av cellebyggeren når de forsegles etter 8 dager og cellebyggeren kan brukes til en ny serie celler etter først en grundig gjennomgang av alle tavlene for å plukke bort nødceller. Videre stell og bruk av dronningceller står det om i mange birøkterbøker.

Emner: arv, Avl, Dronning-gelé, dronningavl, Dronninger, Flyåpning, Fôrtavler, Honning, Larve, Nødcelle, Omlarvingsnål

Dronninga skal gi avkom med disse egenskapene: Rolige bier som kan stelles under alle værforhold, til alle døgnets tider. De skal være tavlefaste (sitte rolig på rammene og ikke fly opp), stor fruktbarhet, opparbeide stor bistyrke uten å sverme; være sykdomsresistente, ha stor samleiver (samle mye honning), ha avkom med lang livslengde, stor vingekraft, være hardføre, god luktesans, honningplassering langt fra yngelen, stor evne til å bygge perfekte tavler med arbeiderceller, bruke lite propolis, bygge lite villbygg (bygge på tvers av rammene eller deformiteter på voksbygget) og god orienteringsevne.

Emner: arv, Dronning, dronningavl, Propolis, sykdomsresistent

Ofte er det litt tuchy å ta fram erfaring om raser, men om ikke, lærer vi ikke så mye. Tror alle kan være enige om at vi vil ha: tavlefaste, svermetrege, sykdomsresistente, robuste bier med god overvintring som i tillegg samler mye honning. Dette er nemlig avlsmålene for bier med Buckfastarv. Om biene er store, små, gule-brune-grønne, spiller ingen rolle, bare målene nås.

Med Buckfast har avlerne alle disse målene på plass og i tillegg er det avlet på linjer som oppdager varroa i forseglede celler med død yngel og renser de ut. Målet er bier som holder kuben fri for varroa. Noe av det viktigste er svermetregheten for sverming er totalt ødeleggende for honningutbyttet. Med to halvkasser som yngelrommet, er det nok å knekke disse fra hverandre og se opp mellom rammene i den øverste. Svermeceller blir nemlig anlagt på bunnlista i øverste halvkasser som er yngelrom. To yngelrom med cellestørrelse 5,1mm tilsvarer 14 helrammer, og det må ei Buckfastdronning ha for å ha nok plass til yngel, pollen og litt honning. Buckfast tåler å stå trangt uten å sverme. Dronninga legger mye egg og skiller slik ut mye ferromon som holder sverminga i sjakk, og den yngler selv i trekkfrie perioder når andre raser stanser ynglinga.

Svermetrangenstarter oftest når biene blir sittende inne uvirksomme og de genetisk er svermevillige. Kan si med handa på hjerte og 30 kuber, sverming er praktisk talt fraværende. I skrivende stund er jeg i Italia og sist jeg så på biene var 19.6. De vil ikke bli kontrollert før høsting av sommerhonning, om det blir noe. Når trekket starter, holder det sverminga på mine bier i sjakk, om de har plass nok. Jeg har delt kuber som beskrevet et annet sted, men det er fordi mine dronninger har vært frisparket med bl.a. Krainer på dronesiden. Disse kubene blir flinke honningsamlere og greie å stelle, men mer tilbøyelige til sverming. Buckfastbiene er utrolig flinke til å bygge ut tavler. Ei 10 rammers helkasse kan bygges ut fullstendig på 48 timer under gode trekkforhold. Bier som bygger, svermer ikke. Hvorfor bygge nye rammer og så flytte fra hele greia? Bier er logiske. Stanser biene å bygge nye tavler i skattekassa og det er trekk, er det svermetrangen i kubene, da er det bare å telle timer til den kommer.

Akkurat nå har jeg 20 dronninger til paring og en ny serie i cellebyggeren, noen med arv fra gamle Buckfastlinjer og noen med Italienerarv, importert fra Danmark. Skal bli spennende å sammenligne disse etter hvert. De siste er lavet fra det beste jeg har med honningutbytte godt over gjennomsnittet. Det er et eventyr å se yngelrommet til de beste dronningene. Yngeltavlene er forseglet fra list til list, og slikt blir det mye bier og honning av.

Emner: arv, Buckfast, Italiener, svermetrang, Sverming, sykdomsresistent, tavlefast