Stacks Image 166452

Hvilken vannprosent og hvordan slynge med radialkurv?

Morten Bull viser hvordan man bruker et refraktometer, og viktigheten av rett vannprosent i honningen før slynging. I tillegg viser han prosessen fra å skrelle eller stikke tavlene til hvordan man kan slynge sommerhonning med radialkurv.
--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook:
https://www.facebook.com/norskbirokt

Honningbehandling

Om du skal levere honningen din til HC eller en annen oppkjøper, er det ikke nødvendig å gjøre noe spesielt med honningen, annet enn å sørge for at vanninnholdet er så lavt at den ikke gjærer. Om du ønsker å selge honningen din for noe annet enn Kr 50, pr. kg i bøtter, er resten av dette stykket vel verd å lese. Honning selges fra birøkter for kr 100-275 pr. kg, så du har igjen for å lære deg rett honningbehandling. Honningbehandling er det skrevet bøker om, men egentlig er prosessen enkel om man gjør ting rett med en gang. Dette har jeg gjort i 25 år uten et eneste år med dårlig resultat, og jeg lærer det gjerne bort fordi metoden er 100% sikker. Litt mat-teknologi først: Honningen består av mange forskjellige sukkerarter (glukose, sukrose, maltose, maltotriose, osv.) som har forskjellige krystalliseringsegenskaper. Noen krystalliserer ikke i det heletatt, mens andre (f.eks. glukose) kan krystallisere så hardt at du kan brekke knivbladet i den. I flytende honning finnes det masse mikropartilker som honningens sukkerarter naturlig vil bygge seg opp på som små krystaller. Dette kan være pollen, støv, vokssmuler etc, og uten røring, vil disse partilkene danne store sukkerkrystaller som vil gi honning av dårlig kvalitet. Derimot, hvis man rører i nyslynga honning hver dag en periode, vil honningen krystallisere jevnt ved hjelp av disse mikropartiklene, og vil danne små krystaller og honningen blir smørevillig og glatt. Dette er normalen, men denne metoden er ikke sikker og kan gi grov honning om faktorer ikke går rett for seg. Om du så er borte ei helg og ikke får rørt, finner du kanskje at hele tanken er ferdig krystallisert og fast, og hva gjør du da? Noe kan du heller ikke styre, bl.a. har du mikropartikler nok? Her kommer tilsats av finkrystallisert honning inn i bildet. Finkrystallisert podehonning er honning du har tatt av fra i fjor, og som inneholder milliarder på milliarder av mikroskopiske små sukkerkrystaller pr. kg som er ideell å tilsette for rask krystallisering. Sagt på en annen måte, dette med krystallisering av nyslynga honning er så viktig av man overlater det ikke til tilfeldighetene. Rett krystallisering er jo tegnet på at honningens kvalitet er som den skal være. Ved å tilsette finkrystallisert podehonning, er det du som styrer prosessen - ikke honningen. Jeg gjør slik: Kuber som forsegler tavler i skattekassa tidlig i trekket blir observert, og når disse tavlene er modne, slynger jeg ut ca 20-60kg som blir tappet i bøtter og podet med 1-2kg finkrystallisert honning. Dette røres i 10 minutter og bøttene settes svalt for krystallisering, 12-14 grader - ingen mer røring i denne bøtta!!! Den er stiv i løpet av 1-3 døgn.

Når hovedmengden av honning er nyslynget, silt og står i en samletank med temperatur under 20 grader, klar til å behandles, tar jeg fram podehonningen, kjører den myk med en kraftig drill, tilsetter ei bøtte (ca 22kg) i 350kg nyslynga honning, rører i 10 minutter ca og tapper rett på boks/glass. <Ikke pod honning over 20 grader, det kan gi et dårlig resultat senere i prosessen. Honningboksene settes ved 12-14 grader og er finkrystalliserte etter 2-4 dager, ja det er flere år de har vært stive i løpet av 24 timer. Fordel med metoden: Det er du som styrer prosessen, og ikke honningen, resultatet er bra HVER GANG, og metoden er arbeidsbesparende.
Satser du på røring og ikke poding, kan det gå bra, men noen opplever at honninge ikke krystalliserer selv etter uker med røring. Dette er en risiko for honningen, fordi den tar til seg av luftfuktigheten fra rommet, og resultatet kan bli at vannprosenten er blitt så høyt at den knapt nok blir stiv og til slutt gjærer. Honning med vann% på 20-23% er en risiko. Om du likevel velger kun å røre i honningen og ikke tilsetter podehonning, skal dunken/bøtta være tildekket hele tiden for å unngå at honningen virker som en luftavfukter der den står.

Så litt om å samle honningen i en tank/beholder. Samling av honningen i tank/større beholder, er noe av hemmeligheten ved å få god kvalitet på den ferdige tappede honningen din, for all honningen får den samme behandlingen. Kontrollerer du tavlene med refraktometer, slynger du ut all honningen din og får den over i en samletank, får all honningen SAMME VANNPROSENT og du får utjevnet forskjeller i vanninnhold som kan variere fra kube til kube og fra tavle til tavle om noe ikke er forseglet. Sjansen for å komme ut med en samlet gunstig vannprosent på honningen, er mye større ved å røre sammen alt, enn å la det gå rett i bøtta. Slike bøtter med honning rett fra slynga, er det stor forskjell på vannprosenten i. Jeg vil også anbefale å bruke refraktometer og måle mange ganger før høsting, før slynging og under slynginga, i åpne som forseglede, for å lære hvordan det kan svinge, og sette deg i stand til å slynge når honningen er moden og trygg mot gjæring.
SÅ, om du ønsker honningen over i bøtter, tapper du den fra tanken, eller poder den der for tapping på glass og plastbokser.

Å selge sin honning selv, gir masse penger i kassa, er en glede å tilby som et eksklusivt produkt, er en verdifull vare og en stimuli til utvidelse av gesjeften, men da må man ha kontroll på honningkvaliteten. Lykke til, nå har du fått framgangsmåten !

Tørking av honning

Å slynge honning som ikke er moden og forseglet, det vil si har riktig vannprosent, er risikosport, Umodene honningtavler er lette å kjenne igjen fordi de er uforseglede. Men sammen med størsteparten forseglede tavler, og om honningen sammenrøres i tank før de fylles i bøtter eller glass, kan du likevel slynge disse. Selv tørker jeg ALDRI sommerhonningen, men lar den stå på kubene ca 14 dager etter at trekket er ferdig. Jeg slynger den som den er fra kubene, men jeg venter til tavlene er forseglet mest mulig. Venter du i tillegg med slyngingen til minst ei uke etter trekket, er honningen moden og kan tas.

Bare noen få uforseglede tavler blir slynget hos med, men da jeg fyller all honningen opp i en tank som tar 400kg, poder og rører og tapper med det samme, vil disse slumpene med uforseglet honning ikke påvirke majoriteten noe særlig. Derimot, tar du av for tidlig og har masse av dette, kan veien til gjæring bli kort. Om du skal tørke sommerhonningen (noe som egentlig er unødvendig) , er det viktig å bruke en luftavfukter, sette kassene på noen planker, opp fra gulvet der du slynger/lagrer, og gjerne har ei vifte som kan blåse luft inn under tavlestablene slik at lufta i kassene sirkulerer. Kassene skal naturligvis stå åpne på toppen og rommet skal være lukket når luftavfukteren går.

Jeg tørker bare lynghonningen, og da bruker jeg min fantastiske mobile aircondition som man kan kjøpe på nettet brukt for noen 100-lapper. Slike virker både som luftavfuktere og som varmeovn når varmen de produserer ikke ledes ut av rommet, men får bygge seg opp. NB! Ikke la den varme lufta fra en slik aircondition få blåse under kassene! Lufta i rommet fra denne maskina øker nemlig over tid og utgående luft kommer fort opp i over 40 grader, og da siger voksen i tavlene. Slik tørker honningen fort. Husk, selv forseglede tavler tørkes på denne måten, altså slipper det ut fukt tvers gjennom forseglingen. Setter du så forseglet og ferdig modnet honning til tørking uten å kontrollere vanninnholdet med refraktometer, kan du risikere å tørke honningen ned fra 18-19% som er riktig, til 14-16% som blir feil. Honningen blir da for tørr, kan bli vond å slynge og du taper både energi. Tenk deg deg derfor om to ganger før du tørker sommerhonningen. Det skal ikke være nødvendig om tavlene er forseglet. Kjøp deg et refraktometer, det koster ingenting i forhold til alt arbeidet og tapet det er å tørke en honning som ER i orden og klar for å slynges. Ta refraktometeret og ei fuktig fille med til bigåden og mål honning rett fra tavlene. Bruk filla til å tørke rent refraktometeret mellom hver måling og tørk det tørt på buksa di. Er den av en eller annen grunn for høy, vent noen dager og mål på nytt.

Derimot må lynghonning i de aller fleste tilfellene avfuktes, og det er fordi biene forsegler honning med for høy vannprosent slik sent på høsten. Hvorfor de gjør dette, er en gåte, for den vil jo gjære om den slynges. Kanskje er luftfuktigheten så stor i slutten av august at de ikke får den tørket ned nok, eller er det slik at lynghonningen vil tørke så mye gjennom cellelokkene utover høsten og vinteren at den likevel blir stabil for lagring om den får stå i tavlene i kuben, hvem vet? Lynghonning kan inneholde rent for mye vann, 24-25% er ikke bra å få i slynget honning, og derfor tørker vi den ned til 18-19% ved hjelp av luftavfukter. Luftavfukterne har en tank i seg som samler opp vannet som tas ut fra lufta, og da honningen er sur, smaker faktisk dette vannet også surt. Det er utrolig hvor mye vann som kan tas ut på 2-3 døgn fra slike stabler med kasser fra lyngen. Tørker du for lenge og for mye, får du lynghonning som blir umulig å slynge og der honningen blir lik Nugatti i konsistens. Jeg har sett slik honning hos en kollega som satte i gang tørking og glemte å kontrollere når honningen var tørr nok. Den ble som strikk i cellene og rammene ble ødelagt under forsøket med å slynge de. Så "moralen" må bli: Tenk deg om før du tørker sommerhonningen, og la biene gjøre jobben der honningen står. Tenk deg ikke om før du tørker lynghonning, men ikke tørk mer enn nødvendig.

Vis flere poster...

Stacks Image 166226
Stacks Image 166229
Stacks Image 166264
Stacks Image 166267
Stacks Image 166319
Stacks Image 166322

Utviklet av sirBull.com

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Stacks Image 187995

Hvilken vannprosent og hvordan slynge med radialkurv?

Morten Bull viser hvordan man bruker et refraktometer, og viktigheten av rett vannprosent i honningen før slynging. I tillegg viser han prosessen fra å skrelle eller stikke tavlene til hvordan man kan slynge sommerhonning med radialkurv.
--------

Abonner for å få varsel om nye videoer!
HTTP://YOUTUBE.COM/NORSKBIRØKT

Følg Norsk birøkt på facebook:
https://www.facebook.com/norskbirokt

Honningbehandling

Om du skal levere honningen din til HC eller en annen oppkjøper, er det ikke nødvendig å gjøre noe spesielt med honningen, annet enn å sørge for at vanninnholdet er så lavt at den ikke gjærer. Om du ønsker å selge honningen din for noe annet enn Kr 50, pr. kg i bøtter, er resten av dette stykket vel verd å lese. Honning selges fra birøkter for kr 100-275 pr. kg, så du har igjen for å lære deg rett honningbehandling. Honningbehandling er det skrevet bøker om, men egentlig er prosessen enkel om man gjør ting rett med en gang. Dette har jeg gjort i 25 år uten et eneste år med dårlig resultat, og jeg lærer det gjerne bort fordi metoden er 100% sikker. Litt mat-teknologi først: Honningen består av mange forskjellige sukkerarter (glukose, sukrose, maltose, maltotriose, osv.) som har forskjellige krystalliseringsegenskaper. Noen krystalliserer ikke i det heletatt, mens andre (f.eks. glukose) kan krystallisere så hardt at du kan brekke knivbladet i den. I flytende honning finnes det masse mikropartilker som honningens sukkerarter naturlig vil bygge seg opp på som små krystaller. Dette kan være pollen, støv, vokssmuler etc, og uten røring, vil disse partilkene danne store sukkerkrystaller som vil gi honning av dårlig kvalitet. Derimot, hvis man rører i nyslynga honning hver dag en periode, vil honningen krystallisere jevnt ved hjelp av disse mikropartiklene, og vil danne små krystaller og honningen blir smørevillig og glatt. Dette er normalen, men denne metoden er ikke sikker og kan gi grov honning om faktorer ikke går rett for seg. Om du så er borte ei helg og ikke får rørt, finner du kanskje at hele tanken er ferdig krystallisert og fast, og hva gjør du da? Noe kan du heller ikke styre, bl.a. har du mikropartikler nok? Her kommer tilsats av finkrystallisert honning inn i bildet. Finkrystallisert podehonning er honning du har tatt av fra i fjor, og som inneholder milliarder på milliarder av mikroskopiske små sukkerkrystaller pr. kg som er ideell å tilsette for rask krystallisering. Sagt på en annen måte, dette med krystallisering av nyslynga honning er så viktig av man overlater det ikke til tilfeldighetene. Rett krystallisering er jo tegnet på at honningens kvalitet er som den skal være. Ved å tilsette finkrystallisert podehonning, er det du som styrer prosessen - ikke honningen. Jeg gjør slik: Kuber som forsegler tavler i skattekassa tidlig i trekket blir observert, og når disse tavlene er modne, slynger jeg ut ca 20-60kg som blir tappet i bøtter og podet med 1-2kg finkrystallisert honning. Dette røres i 10 minutter og bøttene settes svalt for krystallisering, 12-14 grader - ingen mer røring i denne bøtta!!! Den er stiv i løpet av 1-3 døgn.

Når hovedmengden av honning er nyslynget, silt og står i en samletank med temperatur under 20 grader, klar til å behandles, tar jeg fram podehonningen, kjører den myk med en kraftig drill, tilsetter ei bøtte (ca 22kg) i 350kg nyslynga honning, rører i 10 minutter ca og tapper rett på boks/glass. <Ikke pod honning over 20 grader, det kan gi et dårlig resultat senere i prosessen. Honningboksene settes ved 12-14 grader og er finkrystalliserte etter 2-4 dager, ja det er flere år de har vært stive i løpet av 24 timer. Fordel med metoden: Det er du som styrer prosessen, og ikke honningen, resultatet er bra HVER GANG, og metoden er arbeidsbesparende.
Satser du på røring og ikke poding, kan det gå bra, men noen opplever at honninge ikke krystalliserer selv etter uker med røring. Dette er en risiko for honningen, fordi den tar til seg av luftfuktigheten fra rommet, og resultatet kan bli at vannprosenten er blitt så høyt at den knapt nok blir stiv og til slutt gjærer. Honning med vann% på 20-23% er en risiko. Om du likevel velger kun å røre i honningen og ikke tilsetter podehonning, skal dunken/bøtta være tildekket hele tiden for å unngå at honningen virker som en luftavfukter der den står.

Så litt om å samle honningen i en tank/beholder. Samling av honningen i tank/større beholder, er noe av hemmeligheten ved å få god kvalitet på den ferdige tappede honningen din, for all honningen får den samme behandlingen. Kontrollerer du tavlene med refraktometer, slynger du ut all honningen din og får den over i en samletank, får all honningen SAMME VANNPROSENT og du får utjevnet forskjeller i vanninnhold som kan variere fra kube til kube og fra tavle til tavle om noe ikke er forseglet. Sjansen for å komme ut med en samlet gunstig vannprosent på honningen, er mye større ved å røre sammen alt, enn å la det gå rett i bøtta. Slike bøtter med honning rett fra slynga, er det stor forskjell på vannprosenten i. Jeg vil også anbefale å bruke refraktometer og måle mange ganger før høsting, før slynging og under slynginga, i åpne som forseglede, for å lære hvordan det kan svinge, og sette deg i stand til å slynge når honningen er moden og trygg mot gjæring.
SÅ, om du ønsker honningen over i bøtter, tapper du den fra tanken, eller poder den der for tapping på glass og plastbokser.

Å selge sin honning selv, gir masse penger i kassa, er en glede å tilby som et eksklusivt produkt, er en verdifull vare og en stimuli til utvidelse av gesjeften, men da må man ha kontroll på honningkvaliteten. Lykke til, nå har du fått framgangsmåten !

Tørking av honning

Å slynge honning som ikke er moden og forseglet, det vil si har riktig vannprosent, er risikosport, Umodene honningtavler er lette å kjenne igjen fordi de er uforseglede. Men sammen med størsteparten forseglede tavler, og om honningen sammenrøres i tank før de fylles i bøtter eller glass, kan du likevel slynge disse. Selv tørker jeg ALDRI sommerhonningen, men lar den stå på kubene ca 14 dager etter at trekket er ferdig. Jeg slynger den som den er fra kubene, men jeg venter til tavlene er forseglet mest mulig. Venter du i tillegg med slyngingen til minst ei uke etter trekket, er honningen moden og kan tas.

Bare noen få uforseglede tavler blir slynget hos med, men da jeg fyller all honningen opp i en tank som tar 400kg, poder og rører og tapper med det samme, vil disse slumpene med uforseglet honning ikke påvirke majoriteten noe særlig. Derimot, tar du av for tidlig og har masse av dette, kan veien til gjæring bli kort. Om du skal tørke sommerhonningen (noe som egentlig er unødvendig) , er det viktig å bruke en luftavfukter, sette kassene på noen planker, opp fra gulvet der du slynger/lagrer, og gjerne har ei vifte som kan blåse luft inn under tavlestablene slik at lufta i kassene sirkulerer. Kassene skal naturligvis stå åpne på toppen og rommet skal være lukket når luftavfukteren går.

Jeg tørker bare lynghonningen, og da bruker jeg min fantastiske mobile aircondition som man kan kjøpe på nettet brukt for noen 100-lapper. Slike virker både som luftavfuktere og som varmeovn når varmen de produserer ikke ledes ut av rommet, men får bygge seg opp. NB! Ikke la den varme lufta fra en slik aircondition få blåse under kassene! Lufta i rommet fra denne maskina øker nemlig over tid og utgående luft kommer fort opp i over 40 grader, og da siger voksen i tavlene. Slik tørker honningen fort. Husk, selv forseglede tavler tørkes på denne måten, altså slipper det ut fukt tvers gjennom forseglingen. Setter du så forseglet og ferdig modnet honning til tørking uten å kontrollere vanninnholdet med refraktometer, kan du risikere å tørke honningen ned fra 18-19% som er riktig, til 14-16% som blir feil. Honningen blir da for tørr, kan bli vond å slynge og du taper både energi. Tenk deg deg derfor om to ganger før du tørker sommerhonningen. Det skal ikke være nødvendig om tavlene er forseglet. Kjøp deg et refraktometer, det koster ingenting i forhold til alt arbeidet og tapet det er å tørke en honning som ER i orden og klar for å slynges. Ta refraktometeret og ei fuktig fille med til bigåden og mål honning rett fra tavlene. Bruk filla til å tørke rent refraktometeret mellom hver måling og tørk det tørt på buksa di. Er den av en eller annen grunn for høy, vent noen dager og mål på nytt.

Derimot må lynghonning i de aller fleste tilfellene avfuktes, og det er fordi biene forsegler honning med for høy vannprosent slik sent på høsten. Hvorfor de gjør dette, er en gåte, for den vil jo gjære om den slynges. Kanskje er luftfuktigheten så stor i slutten av august at de ikke får den tørket ned nok, eller er det slik at lynghonningen vil tørke så mye gjennom cellelokkene utover høsten og vinteren at den likevel blir stabil for lagring om den får stå i tavlene i kuben, hvem vet? Lynghonning kan inneholde rent for mye vann, 24-25% er ikke bra å få i slynget honning, og derfor tørker vi den ned til 18-19% ved hjelp av luftavfukter. Luftavfukterne har en tank i seg som samler opp vannet som tas ut fra lufta, og da honningen er sur, smaker faktisk dette vannet også surt. Det er utrolig hvor mye vann som kan tas ut på 2-3 døgn fra slike stabler med kasser fra lyngen. Tørker du for lenge og for mye, får du lynghonning som blir umulig å slynge og der honningen blir lik Nugatti i konsistens. Jeg har sett slik honning hos en kollega som satte i gang tørking og glemte å kontrollere når honningen var tørr nok. Den ble som strikk i cellene og rammene ble ødelagt under forsøket med å slynge de. Så "moralen" må bli: Tenk deg om før du tørker sommerhonningen, og la biene gjøre jobben der honningen står. Tenk deg ikke om før du tørker lynghonning, men ikke tørk mer enn nødvendig.

Vis flere poster...

Kategorier:
Stacks Image 188243
Stacks Image 188246
Stacks Image 188251
Stacks Image 188254
Stacks Image 188259
Stacks Image 188262

Alle rettigheter reservert © NorskBirøkt.no

Utviklet av sirBull.com