BLOKKERING AV PLASSEN I YNGELROMMET.
I slutten av april kan man ha rene sommertemperaturer i store deler av landet med mellom 15 og 25 grader på gradestokken. Biene har fløyet som gale på seljeblomstringa og har kommet tilbake til kubene med store mengder pollen. Mange birøktere gnir seg kanskje i hendene og ser på kubene sine med fryd på solfylte vårdager, men medaljen har en kjedelig bakside. Vekta på sterke kuber kan øke med opptil 3kg pr. dag, og er det da 5 fine dager, er muligheten for 15kg nektar i yngelrommet absolutt en fare. (Bilde: Kubene har fått innskrenket halvkasse på toppen uten dronninggitter. Det er naturligvis stans på dryppfôring når været er gunstig og et trekk gir masse nektar og mulighet til å hente vann.)
HVA ER BLOKKERING I YNGELROMMET?
Vinteren på Østlandet 2020/2021 har vært kort, høsten var mild og resultatet er at kubene har greid seg fint gjennom vinteren med lite fôr. Hadde vi bladd gjennom noen yngelrom i begynnelsen av mars, ville vi ha funnet at få tavler med lite åpne arealer var tomme for fôr og ledig for dronningas egglegging.Dronninga og bifolket er nemlig helt avhengig av denne tomme plassen for yngelsetning – uten den ingen yngling. Blokkering i yngelrommet oppstår når arbeiderbiene trekker inn så masse pollen og nektar på kort tid at den tomme plassen i tavlene blir fylt opp og utilgjengelig for dronningas egglegging.
ARBEIDERNE TAR LITE HENSYN.
Nå er det slik i bifolket at det er arbeiderne som bestemmer – ikke dronninga. Og når naturen er gavmild på nektar og pollen, overstyrer samleriveren bifolkets og dronningas behov for yngleplass. Resultatet kan bli at hver eneste tomcelle fylles med nektar eller pollen, og da bifolket på våren har bare yngelrommet å bo i, blir det rent for mye av det gode. Dronninga går der med en svulmende bakkropp der eggene presses ut uten ei eneste celle å legge egg i – et trist syn jeg har sett noen ganger. Blokkering i yngelrommet kan også skje både på sommertrekk og på lyngtrekk om trekket er ekstremt bra og kubebe ikke har tilstrekkelig med skattekasser på. Det er med andre ord viktig at birøkteren har oversikt over tilstanden i yngelrommet under sterke trekk som gir mye honning. Blokkering skjer ofte raskt og skaper store utfordringer dersom man har mange kuber. Bildet:Fra 14.4.2021. Vi ser til venstre forseglet vinterfôr, deretter seljenektar som glinser og områder med forseglet yngel. Ingen plass til egglegging. Andre tavler var helt fylt til randen med ny nektar som blokkerte all ny yngling. Kubene mine er oksalsyrebehandlet to ganger.
SVERMETRANG.
Når yngelrommet blokkeres, kan ikke dronninga legge egg. Og når dronninga ikke legger egg, går signalet om at det er noe galt med den fordi mengden dronningferomon faller drastisk. Arbeiderne skjønner nødvendigvis ikke at det er manko på tomme celler som er årsaken til fall i egglegging og feromonkonsentrasjon. Dårlig plass og feromonfall, fører til at det anlegges dronningceller.
Kommer man for å inspisere kuber etter kraftig seljetrekk i april, hender det at biene henger på kubefrontene – det er rett og slett ikke plass til de innendørs. I tillegg er det villbygg i bitømmerbrettet som er fylt med honning med tilhørende klin og fastklistrede bier når bitømmerbrettet brytes løs.
Det er ikke så ofte blokkering av yngelrommet oppstår, men noen vil nok ha fenomenet i kubene sine i april 2021 fordi vi har hatt et kraftig seljetrekk i flere dager. Sist vi hadde det i Rakkestad i stor stil var i 1993 da slutten av april var ekstremt varm og ungene mine badet i plaskebassenget i hagen. Biene hang utenpå kubene, og vi fikk et svermeår av de sjeldne.
MOTTILTAK.
Skal man kunne opprettholde dronningas egglegging, må kubene få mer plass. Plassmangel er jo årsaken til blokkeringen, men man kan ikke gi mer plass enn hva de har mulighet til å holde varm om det skulle bli omslag i været. Å gi en kube ei helkasse full med tavler rundt 20. april, er for mye på en gang for de aller fleste kubene. Selv benytter jeg halvkasser og gir de fleste 7 rammer + pakkvegger for å avhjelpe plasskrisa. Er kuben sterk, kan den få ei halvkasse med 10 rammer. Kassene kan settes under yngelrommet eller over, alt etter hvor sterke kubene er. Svake kuber har fordel av å få plassert kassa under. NB! Denne ekstra kassa settes på uten dronninggitter fordi dronninga må få tilgang til rammene uten å bli hindret. Nå når plassen er utvidet, er den akutte plassmangelen løst, men følg med så ny blokkering ikke oppstår om trekket skulle fortsette. Har kubene masse vinterfôr i tavlene, kan forseglede tavler med fôr tas ut, settes på lageret og settes inn i kubene igjen ved innvintring. Ledig plass erstattes av utbygde tomme tavler. Følg også med på bifolkenes svermetrang, spesielt dersom de blir sittende inne etter en varm periode med blokkering i yngelrommet. Selv om blokkeringen i 1993 var rundt 20. april, var signalet til et skikkelig svermeår gitt, og mange opplevde i 1993 at svært mange kuber svermet og reduserte på den måten honningutbyttet.
OMSLAG I VÆRET.
Mine kuber ble gjennomgått etter 5-6 dager med kraftig trekk i april 2021. En del forseglede fôrtavler ble fjernet - de har jo skaffet så mye ny honning, så vintrefôrte står bare å tar opp plass. Fôrtavlene ble erstattet av utbygde tavler klar til bruk. Med så masse seljenektar i tavlene var det fint å få ut overflødige tavler med vinterfôr. Anbefaler at birøkteren selv vurderer de tiltakene som er best for den driften man har når bare plassbehovet blir løst.
April og mai kan være lunefulle. Fra + 15-25 grader falt temperaturen 21.04. i mitt område til 0 grader om natta og sterk nordavind på ett døgn. Biene holder seg klokelig inne, men i kuber som ikke er utvidet, er plassmangelen et stort problem. Blir den kalde perioden lang, er det ingen sultproblemer, men mange kan oppleve sterk stagnasjon i kubenes vårutvikling i en tid der det burde være full fart framover. Innesitting i kombinasjon med plassmangel er ofte starten på sverming som enten kan komme etter en slik innesittingsperiode eller dukker opp seinere på forsommeren. Bildet nedenfor er tatt av Håvard Amlie i hans bigård på Toten 7. mai 2019. April 2019 var varm og gav sterk vårutvikling før væromslaget. Innesittingsperioden varte nesten 3 uker og var en stor utfordring for biene.
Blir innesittingsperioden langvarig, vil ynglingen stanse fullstendig opp først og fremst på grunn av vannmangel. Fôrsaft til yngel inneholder opptil 80% vann, og uten tilførsel utenfra, intet yngelfôr. Selv om kuben er full av forseglede yngeltavler etter en heftig og varm april, kan yngelleiet være tomt for åpen yngel etter 14 dagers innesitting i mai. Slike væromslag i mai som bildet viser er heldigvis sjeldne og ekstreme, men viser at vår i Norge ikke helt er til å stole på.
REGULERING AV ANTALL YNGELTAVLER.
De fleste ønsker ikke å ha for stor plass til disposisjon for dronninga, så å sette på ei ekstra halvkasse uten gitter vil spre yngelen på flere tavler enn ønskelig. Dette må likevel gjøres noen ganger om blokkering skal unngås. Når mai kommer og temperaturen er gunstig, men med trekkpause mange steder, vil tavlene bli sortert slik at yngelleiet reduseres til normal størrelse ved å ta ut overflødig vinterfôr eller pakkvegger for å få plass nede. Ekstra tavler med honning/fôr og yngel kan flyttes over i avleggere om forsterkning trengs. Halvkassa på toppen gjøres om til skattekasse over dronninggitter.
HVA GJØR BIENE MED ALL SELJENEKTAREN OG POLLENET NÅR SELJETREKKET ER OVER OG MAI KOMMER?
Om plassen til bifolket blir utvidet og honning og nektar får stå i yngelrommet, vil det bli brukt opp etter hvert. Mai kan bli kald (se bildet fra Toten 2019) og har ofte lite trekk, og det vil ta tid før løvetanntrekket starter som vanligvis ikke gir annet enn pollen. Biene vil også forflytte nektaren ut av yngelleiet dersom tomme tavler settes inn, og den blir tørket og etter hvert forseglet. Hold gjerne styr på hva som er forseglet sukkerfôr og hva som er seljehonning slik at sukkerfôret ikke slynges. Fôrtavler kan merkes med tusj eller få en tegnestift f.eks. Er du i tvil, ta ut tvilsomme tavler og bruk de til f.eks avleggerproduksjon eller sett de i yngelrommet når bifolket trenger fôr.
Noen snakker om mulig honningforfalskning ved at biene forflytter sukkerfôr fra yngelrommet til skattekassa, men dette har ikke biene noen tradisjon for. Er ei fôrtavle forseglet og står i yngelrommet, blir den stående der til den er spist opp om ikke birøkteren skraper bort forseglingen. Forseglede fôrtavler i yngelrommet har birøktere hatt i uminnelige tider uten at de har påvirket honningen i skattekassene. Derfor er det uproblematisk å ha fôrtavler med sukkerfôr i yngelrommet med skattekasse over. Om det skulle komme nektar inn i yngelrom med fôrtavler i, er det nektaren som fraktes opp i skattekassa, ikke vinterfôr fra forseglede tavler.
BLOKKERING AV PLASSEN I YNGELROMMET.
I slutten av april kan man ha rene sommertemperaturer i store deler av landet med mellom 15 og 25 grader på gradestokken. Biene har fløyet som gale på seljeblomstringa og har kommet tilbake til kubene med store mengder pollen. Mange birøktere gnir seg kanskje i hendene og ser på kubene sine med fryd på solfylte vårdager, men medaljen har en kjedelig bakside. Vekta på sterke kuber kan øke med opptil 3kg pr. dag, og er det da 5 fine dager, er muligheten for 15kg nektar i yngelrommet absolutt en fare. (Bilde: Kubene har fått innskrenket halvkasse på toppen uten dronninggitter. Det er naturligvis stans på dryppfôring når været er gunstig og et trekk gir masse nektar og mulighet til å hente vann.)
HVA ER BLOKKERING I YNGELROMMET?
Vinteren på Østlandet 2020/2021 har vært kort, høsten var mild og resultatet er at kubene har greid seg fint gjennom vinteren med lite fôr. Hadde vi bladd gjennom noen yngelrom i begynnelsen av mars, ville vi ha funnet at få tavler med lite åpne arealer var tomme for fôr og ledig for dronningas egglegging.Dronninga og bifolket er nemlig helt avhengig av denne tomme plassen for yngelsetning – uten den ingen yngling. Blokkering i yngelrommet oppstår når arbeiderbiene trekker inn så masse pollen og nektar på kort tid at den tomme plassen i tavlene blir fylt opp og utilgjengelig for dronningas egglegging.
ARBEIDERNE TAR LITE HENSYN.
Nå er det slik i bifolket at det er arbeiderne som bestemmer – ikke dronninga. Og når naturen er gavmild på nektar og pollen, overstyrer samleriveren bifolkets og dronningas behov for yngleplass. Resultatet kan bli at hver eneste tomcelle fylles med nektar eller pollen, og da bifolket på våren har bare yngelrommet å bo i, blir det rent for mye av det gode. Dronninga går der med en svulmende bakkropp der eggene presses ut uten ei eneste celle å legge egg i – et trist syn jeg har sett noen ganger. Blokkering i yngelrommet kan også skje både på sommertrekk og på lyngtrekk om trekket er ekstremt bra og kubebe ikke har tilstrekkelig med skattekasser på. Det er med andre ord viktig at birøkteren har oversikt over tilstanden i yngelrommet under sterke trekk som gir mye honning. Blokkering skjer ofte raskt og skaper store utfordringer dersom man har mange kuber. Bildet:Fra 14.4.2021. Vi ser til venstre forseglet vinterfôr, deretter seljenektar som glinser og områder med forseglet yngel. Ingen plass til egglegging. Andre tavler var helt fylt til randen med ny nektar som blokkerte all ny yngling. Kubene mine er oksalsyrebehandlet to ganger.
SVERMETRANG.
Når yngelrommet blokkeres, kan ikke dronninga legge egg. Og når dronninga ikke legger egg, går signalet om at det er noe galt med den fordi mengden dronningferomon faller drastisk. Arbeiderne skjønner nødvendigvis ikke at det er manko på tomme celler som er årsaken til fall i egglegging og feromonkonsentrasjon. Dårlig plass og feromonfall, fører til at det anlegges dronningceller.
Kommer man for å inspisere kuber etter kraftig seljetrekk i april, hender det at biene henger på kubefrontene – det er rett og slett ikke plass til de innendørs. I tillegg er det villbygg i bitømmerbrettet som er fylt med honning med tilhørende klin og fastklistrede bier når bitømmerbrettet brytes løs.
Det er ikke så ofte blokkering av yngelrommet oppstår, men noen vil nok ha fenomenet i kubene sine i april 2021 fordi vi har hatt et kraftig seljetrekk i flere dager. Sist vi hadde det i Rakkestad i stor stil var i 1993 da slutten av april var ekstremt varm og ungene mine badet i plaskebassenget i hagen. Biene hang utenpå kubene, og vi fikk et svermeår av de sjeldne.
MOTTILTAK.
Skal man kunne opprettholde dronningas egglegging, må kubene få mer plass. Plassmangel er jo årsaken til blokkeringen, men man kan ikke gi mer plass enn hva de har mulighet til å holde varm om det skulle bli omslag i været. Å gi en kube ei helkasse full med tavler rundt 20. april, er for mye på en gang for de aller fleste kubene. Selv benytter jeg halvkasser og gir de fleste 7 rammer + pakkvegger for å avhjelpe plasskrisa. Er kuben sterk, kan den få ei halvkasse med 10 rammer. Kassene kan settes under yngelrommet eller over, alt etter hvor sterke kubene er. Svake kuber har fordel av å få plassert kassa under. NB! Denne ekstra kassa settes på uten dronninggitter fordi dronninga må få tilgang til rammene uten å bli hindret. Nå når plassen er utvidet, er den akutte plassmangelen løst, men følg med så ny blokkering ikke oppstår om trekket skulle fortsette. Har kubene masse vinterfôr i tavlene, kan forseglede tavler med fôr tas ut, settes på lageret og settes inn i kubene igjen ved innvintring. Ledig plass erstattes av utbygde tomme tavler. Følg også med på bifolkenes svermetrang, spesielt dersom de blir sittende inne etter en varm periode med blokkering i yngelrommet. Selv om blokkeringen i 1993 var rundt 20. april, var signalet til et skikkelig svermeår gitt, og mange opplevde i 1993 at svært mange kuber svermet og reduserte på den måten honningutbyttet.
OMSLAG I VÆRET.
Mine kuber ble gjennomgått etter 5-6 dager med kraftig trekk i april 2021. En del forseglede fôrtavler ble fjernet - de har jo skaffet så mye ny honning, så vintrefôrte står bare å tar opp plass. Fôrtavlene ble erstattet av utbygde tavler klar til bruk. Med så masse seljenektar i tavlene var det fint å få ut overflødige tavler med vinterfôr. Anbefaler at birøkteren selv vurderer de tiltakene som er best for den driften man har når bare plassbehovet blir løst.
April og mai kan være lunefulle. Fra + 15-25 grader falt temperaturen 21.04. i mitt område til 0 grader om natta og sterk nordavind på ett døgn. Biene holder seg klokelig inne, men i kuber som ikke er utvidet, er plassmangelen et stort problem. Blir den kalde perioden lang, er det ingen sultproblemer, men mange kan oppleve sterk stagnasjon i kubenes vårutvikling i en tid der det burde være full fart framover. Innesitting i kombinasjon med plassmangel er ofte starten på sverming som enten kan komme etter en slik innesittingsperiode eller dukker opp seinere på forsommeren. Bildet nedenfor er tatt av Håvard Amlie i hans bigård på Toten 7. mai 2019. April 2019 var varm og gav sterk vårutvikling før væromslaget. Innesittingsperioden varte nesten 3 uker og var en stor utfordring for biene.
Blir innesittingsperioden langvarig, vil ynglingen stanse fullstendig opp først og fremst på grunn av vannmangel. Fôrsaft til yngel inneholder opptil 80% vann, og uten tilførsel utenfra, intet yngelfôr. Selv om kuben er full av forseglede yngeltavler etter en heftig og varm april, kan yngelleiet være tomt for åpen yngel etter 14 dagers innesitting i mai. Slike væromslag i mai som bildet viser er heldigvis sjeldne og ekstreme, men viser at vår i Norge ikke helt er til å stole på.
REGULERING AV ANTALL YNGELTAVLER.
De fleste ønsker ikke å ha for stor plass til disposisjon for dronninga, så å sette på ei ekstra halvkasse uten gitter vil spre yngelen på flere tavler enn ønskelig. Dette må likevel gjøres noen ganger om blokkering skal unngås. Når mai kommer og temperaturen er gunstig, men med trekkpause mange steder, vil tavlene bli sortert slik at yngelleiet reduseres til normal størrelse ved å ta ut overflødig vinterfôr eller pakkvegger for å få plass nede. Ekstra tavler med honning/fôr og yngel kan flyttes over i avleggere om forsterkning trengs. Halvkassa på toppen gjøres om til skattekasse over dronninggitter.
HVA GJØR BIENE MED ALL SELJENEKTAREN OG POLLENET NÅR SELJETREKKET ER OVER OG MAI KOMMER?
Om plassen til bifolket blir utvidet og honning og nektar får stå i yngelrommet, vil det bli brukt opp etter hvert. Mai kan bli kald (se bildet fra Toten 2019) og har ofte lite trekk, og det vil ta tid før løvetanntrekket starter som vanligvis ikke gir annet enn pollen. Biene vil også forflytte nektaren ut av yngelleiet dersom tomme tavler settes inn, og den blir tørket og etter hvert forseglet. Hold gjerne styr på hva som er forseglet sukkerfôr og hva som er seljehonning slik at sukkerfôret ikke slynges. Fôrtavler kan merkes med tusj eller få en tegnestift f.eks. Er du i tvil, ta ut tvilsomme tavler og bruk de til f.eks avleggerproduksjon eller sett de i yngelrommet når bifolket trenger fôr.
Noen snakker om mulig honningforfalskning ved at biene forflytter sukkerfôr fra yngelrommet til skattekassa, men dette har ikke biene noen tradisjon for. Er ei fôrtavle forseglet og står i yngelrommet, blir den stående der til den er spist opp om ikke birøkteren skraper bort forseglingen. Forseglede fôrtavler i yngelrommet har birøktere hatt i uminnelige tider uten at de har påvirket honningen i skattekassene. Derfor er det uproblematisk å ha fôrtavler med sukkerfôr i yngelrommet med skattekasse over. Om det skulle komme nektar inn i yngelrom med fôrtavler i, er det nektaren som fraktes opp i skattekassa, ikke vinterfôr fra forseglede tavler.
