Det er alltid moro å fortelle folk om bier, spesielt om de viser interesse og har spørsmål underveis. Det går bra helt til vi kommer til droner. Da blir blikket sløvt som en daggammel torsk i kjøledisken, de begynner å vri på seg og klø seg i håret. Da skjønner jeg at de datt av og kommer trolig ikke på igjen. Droner er nemlig det tredje individet i kuben, i tillegg til arbeiderne og dronninga og har et opphav som strider mot vanlig sunn fornuft. Som om høna Gyda skulle legge et ubefruktet egg uten hane i hønsegården, og ut av egget kommer det et stort vesen med dobbelt så store øyne som høner flest, svære vinger og stor mage og som kan fly ut og være borte opp til en time uten å lande. Slik er det nemlig med dronene, de har ingen far, bare mor, mormor, oldemor, tippoldemor osv….. Bare morsarv, eller sagt på en annen måte: Dronen er bare en transportør av sæd som er morssidens genetiske arv i generasjoner bakover, men naturligvis mest fra mora. Å føre denne genetiske koden videre er han (eller skal vi si hun?) spesialdesignet for. Dronen er nemlig bare en bærer av spermier som inneholder moras genetiske kombinasjoner, en transportør eller «tankbil», om du vil for arven som skal sørge for at den blir overført til neste generasjon.

Dronene har fra egglegging til klekking en utviklingstid som tar 24 dager, den lengste i bikuben, og fordi utviklingstiden er så lang, foretrekker varroa å formere seg i droneceller. Dronen er tyngst i kuben og veier 200mg, den har et lite «ansikt» mellom enorme ansamlinger av fasettøyne som peker både framover og bakover, ja dobbelt så mange som arbeidere og dronninga har. Dronene har store vinger og en stor honningblære som kan tankes opp med mye honning for å kunne holde seg på vingene lenge. En drone kan fly i 30 minutter på 14 milligram (14 tusenedels gram) honning. De blir den første tiden matet, men starter snart å forsyne seg av honningen i tavlene selv. Antall droner i et bifolk kan gå fra noen hundre opp til ca 1000. De har ingen kjente oppgaver så langt man vet i kubene og går rundt mellom tavlene og bare driver dank, for slik kan det se ut. Men da det er mange ting vi fortsatt ikke vet om bier, ligger det vel en doktorgrad å venter på den som kan finne ut hva de driver med ut over å late seg. Etter hvert blir de kjønnsmodne og flyr ut til dronesamleplasser der mange hundre droner flyr rundt på et område 10 til 30 meter oppe i lufta med noen hundre meter i diameter. De utskiller et ferromon som gjør at jomfrudronninger finner de og kommer inn i disse dronesamleplassene for å parre seg. Dronene ser alt i dette område som potensielle partnere, enten det er løv som kommer flagrende eller andre større insekter, så kjærlighet gjør blind uansett hvor store øyne man har. Ei jomfrudronning blir raskt søkt opp . og det blir en kamp om å få pare seg med henne. Dronen som vinner i lufta må kunne fly like fort som dronninga og greie å plassere seg på ryggen av dronninga i fart og befrukte henne med et stort antall spermer (rundt 1 million). Etter parringen, detter dronen av og faller til bakken og dør. Dronninga kan pare seg med 10-12 droner og sikrer da en stor variasjon i sædblæra i bakkroppen.

En gåte for dere grublere er at disse dronesamleplassene faktisk er på samme plass år etter år. Hvordan vet dronene at her er dronesamleplassen når alle dronene kastes ut av kubene om høsten og det ikke er noen som har fortalt de at her er det? Med andre ord, hvordan finner de ut at her samles vi? På sensommeren, i juli-august er tiden for paring av dronninger over, og arbeiderne gjør kort prosess på dronene. De blir holdt borte fra matfatet ved at flere arbeidere av gangen trekker de bort fra maten og sliter de ut. Til slutt blir de kastet ut av kuben og blir liggende døde på bakken nedenfor flyåpningen. Hvorfor er det fra biene unødvendig å la dronene overvintre? Jo, fordi neste år kan de produsere så mange droner de ønsker. De er altså ikke uerstattelige slik dronninga er, og arbeiderne, som utfører mange typer oppgaver. Droner ville bli en ekstra byrde og ta ekstra mat, noe som ville være en risiko for overlevelsen og en ekstra belastning for matforrådet. Derfor ut med de.

Om kuben av forskjellige grunner skulle bli droningløs, kan arbeidere starte å legge ubefruktede egg, ofte mange i samme celle. Vi kaller det en eggleggende arbeider. Disse eggene klekkes og blir til droner. Slike eggleggende arbeidere mister flyveevnen og kan ristes av et stykke bort fra kuben der de blir liggende mens resten av biene flyr tilbake til sin vante plass og kan få ei dronning i utspisningsbur. Masse droneceller tidlig på våren kan tyde på at kuben har ei gammel dronning som skal skiftes ut, er av svermevillig arv og planlegger sverming, eller det er noe fundamentalt galt med dronninga som ikke greier å legge befruktede egg.

Jeg er ingen genetiker, og det som kommer nå, kommer jeg ikke til å gå i dybden på. De som er spesielt interessert i arvelighet hos bier, kan finne litteratur som beskriver bienes nedarving til minste detalj, og det er komplisert nok. Dronen har bare halvparten av dronningens og arbeidernes kromosomer fordi han kommer fra et ubefruktet egg. Antall kromosomer han har fått med dette ubefruktede egget er 16. Dronninga og arbeiderne, som begge kommer fra befruktede egg, har 16 kromosomer fra egget + 16 kromosomer fra spermien, altså 32 kromosomer. Vi sier at dronen er haploid (halv kromosommengde), mens dronning og arbeidere er diploide (full kromosom mengde med to opphav). Spermiene i dronens sædblære er 100% genetisk identiske og overfører de 16 kromosomene han har fra sin mor, videre via sæden til ei jomfrudronning. Om denne dronninga da parer seg med 10 arvemessig forskjellige droner, har hun mulighet for å kombinere sine 32 gener med 10 forskjellige genkombinasjoner fra sæden. Selv om dette ser skrøpelig ut på spermiesiden med bare ti forskjellige sædkombinasjoner, har hennes egne 32 kromosomer som hun tar med seg i form av å legge ubefruktede egg, stor variasjon, for de ubefruktede eggene som blir droner, er IKKE GENETISK HELT LIKE. Dronene innenfor en kube kan derfor variere genetisk og det ser vi ved at noen f.eks. har et gult belte på bakkroppen, noen er helt mørke, eller noen har en helt gul bakkropp. Disse dronene vil da føre morsarven videre, en morsarv som er forskjellig. I følge boken "Bin ock biodling", av Åke Hansson, kan dronninga teoretisk legge 65.536 genetisk forskjellige typer ubefruktede egg som da har 16 kromosomer. Dette vil sikre at man har stor spredning i kromosomer innenfor en kube når arbeiderflokken i tillegg kanskje stammer fra 10 forskjellige droner på spermiesiden. Målrettet avl på bier er derfor komplisert , men kan ved seleksjon (utvelgelse), raskt gi store framskritt om man avler mot et fast mål og har nødvendig kunnskap.

Emner: Avl, Dronecelle, Droner, Dronninger, Parring