B417 var ei anatolsk linje Buckfastbier, det vil si de hadde arv fra de Anatoliske høyslettene i Tyrkia. Fikk 5 slike dronninger tidlig på 2000-tallet. Biene var fantastiske, brukte nesten ikke sukker på vinteren, samlet mye honning, svermet ikke, og det rareste - de fløy i regnvær og 8 grader. Ikke så rart, kanskje om du kjenner til klimaet i Anatolia, med vind, kalde vintre og tøffe somre. Arven var kjempeinteressant for Buckfastbias far, Broder Adam. Ut fra hva vi hadde fått av avlsmateriale kunne vi konstatere at dette var det nærmeste det fullkomne vi i biavl kunne komme. Ikke få dronninger ble avlet og spredd i Indre Østfold fra oss entusiastene, men reaksjonene lot ikke vente på seg: Alt avkom fra denne linja, uansett hva den hadde på farssiden, var ikke håndterbar for folk. De fløy på oss med livet som innsats. Jeg skulle lage en skikkelig hardhaus, så jeg parret disse dronningene med brune droner.

I Buckfastnytt hadde jeg et opus om B417 og dens vesen og la ikke fingrene imellom - de var jo fulle av brodder. Ja, Buckfast er en avlsretning og her er det fritt for innkrysning av forskjellige linjer, mye italiener, anatoliske, ceceropia, carnica monticola osv. Ikke all denne arven er kryssbar med våre brune eller Carnica. Førstegangskrysningen kan gå bra, men 2. gangskrysningen kan du sette på hustrappa di og dra på 3-ukers ferie, med døra på vid vegg. Ingen kommer inn, garantert.

Emner: B417, Broder Adam, Buckfast, Historie